Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler

Like dokumenter
Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Betalaktamasepåvisning

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Resistensbestemmelse

Fastsetting av brytningspunkt. Harmonisering - Mot et samlet Europa. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling Ahus, AFA og EUCAST

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

PK/PD og artsuavhengige brytningspunkter

Fastsetting av brytningspunkt ved resistensbestemmelse Villtypepopulasjon, Mikrobiologiske, Farmakologiske og kliniske kriterier

Resistensrapport for Ahus

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs November 2013 Kjersti Wik Larssen St.

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Resistensbestemmelse av bakterier Metodebeskrivelse

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.

Bjørg Haldorsen Arnfinn Sundsfjord og Ørjan Samuelsen

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

nye definisjoner for S-I-R

Resistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI

Resistensbestemmelse av gonokokker. Martin Steinbakk Avd. for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Div. for smittevern, FHI

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1,

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res)

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

Nøyaktighet og presisjon Praktiske råd

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

Bærerskap av ESBL blant Tromsøs befolkning

Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013

Resistensutvikling og overvåking i Norge

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016

Hva betyr antibiotikaresistens for folkehelsen? Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for Infeksjonsovervåking, FHI 20 mars 2014

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015

AFAs brytningspunkter for bakteriers antibiotikafølsomhet - versjon Gjelder fra mars 2010

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Optimalisert dosering/farmakokinetikk. Truls Leegaard Avdeling for mikrobiologi og smittevern, AHUS

HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET?

Påvisning av resistens hos M. tuberculosis-komplekset

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Ørjan Samuelsen*, Bjørg C. Haldorsen, Bettina Aasnæs og Arnfinn Sundsfjord*.

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

KVALITETSKONTROLL AV RESISTENSBESTEMMELSE AV BAKTERIER

Farmakologiske brytningspunkter. Bruk av PK/PD-data for å fastsette brytningspunkter. Truls Leegaard

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Sammenligning av 3 metoder for MIC bestemmelse av Streptococcus pneumoniae

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

AGENDA ESBL A, ESBL M-C & ESBL CARBA PÅVISNING ESBL (ekstendert spektrum β-laktamase)

SCREENING AV VRE OG ESBL

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?

BD Sensi-Disc Susceptibility Test Discs

Laboratorieundersøkelser av mykobakterier. Christian Lidstedt. Bioingeniør ved avdeling for medisinsk mikrobiologi

Diagnostiske utfordringer i deteksjon av ESBL A, ESBL M og ESBL CARBA

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Antibiotikaforbruk og resistensforhold ved Rikshospitalets barneavdeling. Ragnhild Raastad Solstrandseminaret 2016

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS)

ÅRSRAPPORT for fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA

AFA-kurs November OUS-Rikshospitalet

AFA-kurs November OUS-Rikshospitalet

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

Nye nasjonale anbefalinger for rapportering av svar på resistensbestemmelse

PK/PD hva må en kunne?

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Nyere soppmidler. Echinokandiner og nyere azoler. Resistensbestemmelse. Indikasjoner. Peter Gaustad Mikrobiologisk institutt, Rikshospitalet, UiO

Betalaktamresistens hos pneumokokker, meningokokker, gonokokker og Haemophilus influenzae. Dagfinn Skaare Kurs TØ Tromsø 19.

Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing

Forslag til opplegg for kontroll av blodkultur og ID-systemer

LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St.

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ

Agenda. Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Grunnleggende om antibiotikaresistens

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare

Meldingspliktige resistente bakterier og C. difficile

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Karianne Wiger Gammelsrud, overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Spesielle problembakterier begreper, forkortelser og smittevernmessig relevans

Transkript:

Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fortynning Agar fortynning Buljong fortynning Disk diffusjon Ficks diffusjonslover

Antibiotikaresistens og resistensbestemmelse MIC Minimum inhibitory concentration MBC Minimum bactericidal concentration Agardiffusjon (hemningssone i mm) Resultatet tolkes som S, I eller R Sensitiv Midlet er aktivt ved vanlig dosering Intermediært følsom (el. usikkert resultat) Midlet er aktivt dersom det kan gis høye doser eller midlet konsentreres i infeksjonsfokus Resistent Midlet er ikke aktivt mot mikroben (i doser som tåles av vert)

Buljong fortynning 2-folds fortynning av antibiotikum MIC = 8 mg/l MBC =?? 0 0,25 0,5 1 2 4 8

Fortynningsmetoder 2-folds fortynning av antibiotikum Ab kons Vekst/Ikke vekst (mg/l) 32 Ingen vekst 8 Ingen vekst 4 Ingen vekst Mikrobedød (=MBC) 2 Ingen vekst MIC 1 Vekst 0,5 Vekst 0,25 Vekst 0 Vekstkontroll MBC definisjon: > 99,9% av mikrobene er døde

Broth microdilution using Mueller Hinton Broth medium is now ISO-standard ISO 20776-1 Ed. 1 Current stage 60.00TC 212 Clinical laboratory testing and in vitro diagnostic test systems Susceptibility testing of infectious agents and evaluation of performance of antimicrobial susceptibility test devices Part 1: Reference method for testing the in vitro activity of antimicrobial agents against rapidly growing aerobic bacteria involved in infectious diseases

MBC minimum bactericidal concentration Definisjon > 99,9% av bakteriene er døde (ved telling av cfu) eller < 0,1% (<1 av 1000 bakterier) overlever For et pålitelig resultat må inokulum være passe stort Vanlig volum ved mikrobuljongfortynning er 100 ul Inokulum 1.000 cfu/ml 10.000 cfu/ml 100.000 cfu/ml MBC ved (<0,1 cfu i 100 ul) (<1 cfu i 100 ul) (<10 cfu i 100 ul)

MBC Inokulum (cfu/ml) Antall bakterier Ant bakterier Ved 99,9% drap er det antall levende cfu i 100 µl per ml per 100 µl 10**3 10**4 10**5 10**6 1000 100 <0,1 10 000 1000 <1 100 000 10 000 <10 1 000 000 100 000 <100

Noen andre begreper knyttet til resistensbestemmelse MMPC Minimum Mutation Prevention Concentration MBEC minimum biofilm eradication concentration

Susceptibility testing

Agar dilution 0,5 32 mg/l concentrations

Disc diffusion slide show version 4.0

From BSAC Methods for Antimicrobial Susceptibility Testing. Jan 2006

Sammenhengen mellom mm og MIC Fick s diffusjonslov (2 viktige elementer) Diffusjonskonstanten for et middel bestemmes av midlets molekylstørrelse og mediets viskositet Temperatur Dannelse av hemningssone IC (inhibitory concentration) Kritisk tid (avhengig av inokulat og veksthastighet) Antibiotikakonsentrasjonen i agaren er omvendt proporsjonal med kvadratet av avstand fra diffusjonssentrum. For de fleste mikrober og antibiotika finnes det en IC som akkurat hemmer veksten og her vil hemningssonen dannes.

FADL s forlag Bakteriologisk eundersgelsesmetoder 1979 http://dskm.dk/publikationer-2/

Relasjon mellom antibiotikakonsentrasjon, avstand fra diffusjonssenter og tid

C0 = konsentrasjon i depot ved diffusjonsstart Cc = kritisk konsentrasjon (MIC) T = kritisk tid R = avstand fra sentrum til sted hvor Cc befinner seg til tiden T (hemninssonenes radius) r = depotets radius (lappe-radius) D = diffusjonskonstanten e = naturlige logaritmes grunntall (2,718; log e= 0,4343)

25 20 E.coli and ciprofloxacin in ECO SENS The tentative epidemiological breakpoint Canada 25 20 Sweden 15 15 10 10 5 5 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 25 20 Spain 25 20 E.coli ATCC 25933 vs Ciprofloxacin 10 µg 15 15 10 10 5 5 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70

http://www.eucast.org/fileadmin/src/media/pdfs/eucast_files/disk_test_documents/slide_show_v_5.0_eucas T_Disk_Test.pdf

http://www.eucast.org/ast_of_bacteria/warnings/ http://www.eucast.org/fileadmin/src/media/pdfs/eucast_files/disk_test_documents/warnings/summary_evaluati on_of_selected_disks_from_nine_manufacturers_update_june_2016.pdf

Fenotypisk påvisning av resistensmekanisme Påvisning av resistensmarkør Betalaktamase-tester Cefoxitin 30 ug Bruk av markørantibiotika for å påvise resistens eller fravær av resistens (noen eksempler) Penicillinfølsomhet hos pneumokokker (oxa 1) Beta-laktamresistens hos H. influenzae (Pg 1 unit, cefaclor 30 ug) Kinolon-resistens hos enterobakterier (nalidixin 30 ug) Plukker opp gyrase-endring, men ikke andre mekanismer FQ-resistens hos S. typhi Påvisning av resistensprotein meca Påvisning av resistensgen rpob, katg, inh Molekylære metoder fortsatt under utvikling og validering Ulike PCR-metoder, hel-genom sekvensering

Benzylpenicillin (penicillin G) og Fenoxymetylpenicillin (peniclllin V) Pen G Pen V

Penicillinase åpner beta-laktam-ring med sluttresultat dannelse av penicilloan-syre

Acidometrisk metode Bilde fra Yngvar Tveten

Nitrocefin test Bilde fra Yngvar Tveten

Kløverblad Bilde fra Yngvar Tveten

Stafylokokker H. influenzae M. catarrhalis N. gonorrhoeae Aktuelle bakterier Bacteroides spp. Bacillus spp. Enterokokker Stabilt derepressert Enterobacter cloacae

Forekomst betalaktamaseprod. S. aureus (70?) 80-90% (>90%?) H. influenzae 10-15% N. gonorrhoeae 20-30% (>50%?) M. catarrhalis >90% (100%?) Enterokokker Meget sjelden Bacteroides fragilis >95% Andre Bacteroides sjelden Bacillus spp. 100%?

Kløverbladmetoden Suspensjon av penicillin følsom stamme (indikatorstamme) Tørkes Teststammen sås ut i et kryss og en lapp med benxylpenicillin legges i midten Inkuberes over natt Ved betalaktamase prod. vil teststammen bryte ned penicillin og indikatorstammen vokser langs teststammen inn mot pc-lappen

Acidometrisk metode Vannagar tilsatt benzylpenicillin og fenolrødt (indikator) Stort inokulum Inkuberes i 1 t ved 37 0 C Penicillin omdannes til penicillinoinsyre, ph faller og indikatoren slår om fra rødt til gult

Nitrocefin-test Lapp med nitrocefin (cefinase ) (kromogent cefalosporin) legges direkte på kolonier i randen av en hemningssone, f.eks. rundt oxacillin Betalaktamase bryter ned cefalosporinet og fargen endres fra gult til rødt, vanligvis i løpet av 10 min. Kan også utføres i buljongkultur eller i bakterioppslemming i fysiologisk saltvann Falsk positiv reaksjon kan forekomme på medier som inneholder serum eller blod eller andre sure metabolske produkter

Sammenligning av ulike metoder for å påvise betalaktamase-positivitet hos S. aureus

blaz reference method

Strain collection MHG Massachussets General Hospital N= 199, CDC N= 62, Aalborg University Hospital N=87

blaz vs cefinase

blaz vs zone edge

BlaZ vs clover leaf

Konklusjon Nitrocefin (Cefinase) er suboptimal og bør utgå falskt negative resultater (sensitivitet 80-90%) Kløverbladtesten fungerer godt kan brukes til å bekrefte β-laktamaseproduksjon Sonekantens utseende og sonens størrelse kan med stor sikkerhet si om isolatet produserer β- laktamase

Sensitive screening-metoder for å påvise resistens Spesielle testsubstanser Oxacillin 1ug er en sensitiv pneumokokker Nalidixinsyre påviser flurokinolon-resistens på bakgrunn av gyrase-endring Grupperepresentative antibiotika predikerer følsomhet for andre midler i gruppen Tetracykliner Erytromycin (makrolider)

Grupperepresentative midler Grupperepresentative antibiotika predikerer følsomhet for andre midler i gruppen Tetracyklinfølsomhet predikerer følsomhet for alle tetracykliner og glycylcyklin, men ikke nødvendigvis resistens til de andre midlene Erytromycinfølsomhet predikerer følsomhet for alle makrolider (og (nesten alltid) linkosamider) men ikke nødvendigvis resistens til de andre midlene

Påvisning av protein assosiert med resistens MRSA meca (agglutinasjonstest) Tar 10-15 min (ferske kolonier (< 24 t) på blodagar) Koker suspensjon Agglutinerer (positiv (og negativ) kontroll)

Påvisning av resistensgen - Ikke fenotypi rpob-gen og andre resistensgener f.eks. hos M. tuberculosis (katg, inh) M. tuberculosis og rifampicinresistens PCR Kommersielle kit Andre blot-assays

Resistensbestemmelse Utføres på en mikrobepopulasjon Er et dynamisk system Resultatene er uttrykk for samspill mellom antibiotikum og mikrober i et definert testsystem Gjentatte oppsett gir litt varierende resultat Biologisk variabilitet i bakteriepopulasjonene samt «system»-variasjon

25 20 E.coli and ciprofloxacin in ECO SENS The tentative epidemiological breakpoint Canada 25 20 Sweden 15 15 10 10 5 5 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 25 20 Spain 25 20 E.coli ATCC 25933 vs Ciprofloxacin 10 µg 15 15 10 10 5 5 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70

Nye metoder Kombinasjon av flere metoder Tradisjonell fenotypi (sonestørrelse, MIC) Biokjemisk bestemmelse av nedbrytning av aktivt antibiotikum F. eks. kan karbapenem-aktivitet kan måles i løpet av 3 timer ved maldi-tof Måling av «vital-molekyler» hos mikroben eller levende mikrobers evne til omsetning av bestemte «spor-stoff» (f. eks vitalfarger)

Forskjell på mikrobiologisk og klinisk (farmakologisk) resistens

Mikrobiell resistens Mikrobe ødelegger antibiotikum enzymer som beta-laktamase Mikrobe endrer målorgan for antibiotkum Penicillin-bindende proteiner Mikrobe tetter igjen cellevegg endrede poriner Mikrobe pumper antibiotikum ut effluks

Mikrobiell resistens - 2 Mikrobens «miljø» Biofilm Dvale-tilstand Small colony variants Vertsfaktorer Fremmedlegeme Andre faktorer (CAPD m.m.)

Antibiotkaresistens - Seleksjon Opprinnelig bakteriepopulasjon Bakterie med mutasjon overlever Resistente bakterier er selektert Følsomme mikrober Resistent mikrobe Antibiotikabehandling

Man kan ikke alltid stole på resultat av resistensbestemmelse (jfr Expert rules) Blood cultures Klebsiella spp 2002 (n=352) S R Klebsiella har kromosomal klasse A bla og er resistente for Ampicillin M Steinbakk 2012 59