NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Bamble kommune Del: Kartlegging naturmiljø Dato: 31.08.2012 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Kjell Sverre Rogn (Bamble kommune) Oppdrag nr: 527 475 1. BAKGRUNN I forbindelse med planlegging av skytebane ved Stillinga nordøst for gården Skauen i Bamble kommune er det gjort en kartlegging av naturmiljø/biologisk mangfold som grunnlag for videre planlegging. Figur 1. Planområde. 2. METODE OG DATAGRUNNLAG Kartlegging og verdisetting av naturmiljø/biologisk mangfold i undersøkelsesområdet er basert på nasjonal metodikk for kartlegging av naturtypelokaliteter, dvs. spesielt viktige områder for biologisk mangfold (Direktoratet for Naturforvaltning 1996; Direktoratet for naturforvaltning 2007). Se www.naturbase.no hvor eksisterende lokaliteter er beskrevet. For rødlistekategorier (truede arter) henvises det til Kålås m. fl. (2010) www.artsdatabanken.no. Det foreligger ingen naturdokumentasjon fra planområder i Artskart og Naturbasen. Planområdet ligger på Opplysningsvesenets fond sine eiendom (Prestegårdsskogene) og eventuelt kartlagte naturtypelokaliteter ville ha ligget i Naturbasen. Feltarbeid ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 14.08.2012. Asplan Viak AS Side 1
3. BESKRIVELSE AV DAGENS SITUASJON - NATURGRUNNLAG 3.1 Undersøkelsesområdets naturforhold Undersøkelsesområdet (fra nå omtalt som området) er utelukkende skogdekt og småkollete med en rekke mindre småknauser og koller. Området er svært trivielt naturmessig. Eiendommen er hardt hogd, og innenfor undersøkelsesområdet er høye boniteter grøftet og tilplantet med gran. Til dels store granplantefelt dominerer dermed de lett tilgjengelige og lavereliggende delene. Flere av disse granplantefeltene var tidligere trolig enten åpne beiter eller svartorsumpskoger. Forekomst av tuer med slakkstarr samt skogsivaks i de store grøftene vitner om tidligere rikere sumpskogstyper. Åpne plantefelt har forekomst av arter som skogburkne, fugletelg, sau-/geittelg, skogsnelle, gjøksyre og lusegras med flere. Figur 2. Tidligere rike sumpskoger er grøftet og tilplantet med gran. Knausene og kollene består enten av åpne fattige berg eller fattige lyngdominerte skoger dominert av død ved fattige furuskog med innslag av eik, bjørk, osp, selje og hassel. Disse partiene er dominert av arter som røsslyng, smyle, einstape og einer samt arter som tepperot og bergrørkvein. Asplan Viak AS Side 2
Figur 3. Ordinært og typisk skogsmiljø for planområdet. Fattige knauser og ung og fattig blandingsskog. Figur 4. Nord i undersøkelsesområdet er det eldre røsslyngdominert furuskog. Asplan Viak AS Side 3
Flekkvis opptrer noe rikere partier med svak lågurtskog, trolig tidligere påvirket av husdyrbeite. Arter som skogfiol, legeveronika, markjordbær, nattfiol og stor blåfjær opptrer i disse lågurtpregede partiene. Figur 5. Partier med lågurtskog (skog rikere på urter) forekommer i området. Små partier med fattigmyr opptrer. Arter som blåtopp, kornstarr, torvmyrull, stjernestarr og blokkebær ble registrert her. 3.2 Fugl og vilt Hekkefuglfaunaen er trolig ganske ordinært med vidt utbredte arter. Relativt kravstore fuglearter som hekker i Bambles kystnære skoger (som dvergspett, grønnspett, stjertmeis m.fl.) og som er knyttet til eldre skog rikere på død ved og mer variert treslagssammensetning hekker trolig ikke i området. Tretåspett (tidligere rødlistet), og sjelden hekkefugl i Bamble, ble registrert på næringssøk i en svartor/gransumpskog rett utenfor planområdet. Vanlig pattedyrarter i området opptrer, inklusive selvfølgelig elg og hjort. Asplan Viak AS Side 4
4. KONSEKVENSUTREDNING Konsekvensgrad Botanisk Vilt inklusive fugl Ubetydelig Liten Ordinære naturtyper med vidt utbredte arter berøres og de botaniske konsekvensene er således ubetydelige. Tiltaket vil føre til fragmentering av et ordinært skogslandskap. Sammen med ny E18, som vil bli bygd i området, vil naturinngrepene i dette området bli ganske stort. På den andre samles her tekniske inngrep, og ingen spesielle naturkvaliteter berøres innenfor arealene til den planlagte skytebanen. Vilt inklusive fugl vil forstyrres både av anleggsaktivitet og framtidig aktivitet på en eventuell skytebane. Fugle og dyrelivet vil påvirkes negativt av støy fra skytebanen fra noen 10-talls meter utenfor skytebanen til flere 100 meter utenfor skytebanen. Det er ikke kjent forekomster av spesielt sårbare og/ eller rødlistede vilt eller fuglearter i planområdet eller planens influensområde (500-1000 meter utenfor planområdets grense). Skautjønna ligger i influensområdet. Fuglelivet der er av helt lokal verdi, og vil ikke forstyrres nevneverdig. Det er ikke kjent hekkeforekomster eller viktige leveområder i influensområdet av arter som er vurdert som særlig sårbare for forstyrrelser som storfugl og orrfugl (hekker ikke lenger så kystnært), hønsehauk, fiskeørn, musvåk, ugler med flere. Flere av disse artene kan dog hekke ganske tett inntil forstyrrelseskilder dersom kilden til forstyrrelser kommer fra faste punkter, og forstyrrelseskilden dermed er forutsigbar. Mange studier viser at arter kan tilpasse seg forstyrrelser, men det er også mange eksempler på at slik tilpasning uteblir (Naturvårdsverket 2004). Da det ikke er kjent, og videre lite trolig, med hekkeforekomster av sårbare og/eller rødlistede fugl eller pattedyr i plan og influensområdet er konsekvensgraden for vilt inklusive fugl vurdert som liten. Asplan Viak AS Side 5
Figur 6. Skautjønna ligger utenfor planområdet i sørøst. Fuglelivet her er av helt lokal karakter, og forstyrres ikke nevneverdig. 5. KILDER Skriftlige kilder Direktoratet for Naturforvaltning, 1996. Viltkartlegging. - DN-håndbok 11, 112 s. Direktoratet for naturforvaltning, 2007. Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2007. Kålås, J. A., Viken, Å. & Bakken, T. (red.). 2010. Norsk rødliste 2010 2010. Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Naturvårdsverket. 2004. Effekter av störningar på fåglar - en kunskapssammanställning för bedömning av inverkan på Natura 2000-objekt och andra områden. Rapport 5351. Statens vegvesen, 2006. Håndbok 140. Veiledning konsekvensanalyser. Statens Vegvesen, 267 s. Digitale kilder Artsdatabankens database DNs naturbase: www.artsdatabanken.no www.naturbase.no Asplan Viak AS Side 6