Godkjent referat fra møte i Pandemikomiteen

Godkjent referat fra møte i Pandemikomiteen Torsdag 6. august 2009, kl. 10.00 13.00 Sted: Møterom 1604 i Helsedirektoratet Til stede: Bjørn Guldvog, Frode Forland, Olav Hungnes, Katja Urwitz Iversen, Andreas Radtke, Helge Garåsen, Elisabeth von der Lippe, Hans Blystad (for Hanne Nøkleby), Arne Flåøyen (for Merete Hofshagen), Sven Zander Bratland (for Merete Steen), Atle Wold (for Kristina Landsverk), Rebecca Cox, Kirsten Gravningen (på video), Christian Syvertsen, Frode Veian, Jan Magne Linnsund. Sekretær: Katrine Borgen Observatører fra Helse- og omsorgsdepartementet: Ole T Andersen og Jan Berg Observatører fra Helsedirektoratet: Ragnar Salmén, Jon Hilmar Iversen, og Bente Lund Observatører fra Landbruks- og matdepartementet: Eva Grendstad og Bente Wilhelms Observatører fra Folkehelseinstituttet: Berit Feiring, Marianne Bergsaker, Therese Øgaard, Anette Kilander, Susanne G Dudman Forfall: Anna-Sofie Chaboud, Merete Hofshagen, Merete Steen, Kristina Landsverk, Haakon Sjursen Sak 14/09 Godkjenning av innkalling og av referat fra møte 15. mai 2009 Godkjent uten merknader. Presentasjonsrunde av møtedeltakerne. Sak 15/09 Orientering om status for utbruddet Status, overvåkingen, internasjonal situasjon. Hans Blystad orienterte om situasjonen. Per 6.8.09 er det til Folkehelseinstituttet varslet om 691 bekreftede tilfeller av influensa A (H1N1). Av disse er 360 smittet i utlandet, 107 i Norge og de resterende 224 tilfellene er smittested foreløpig ukjent i påvente av skriftlig melding fra diagnostiserende lege. Vakttårnsystemet for overvåking av influensaliknende sykdom rapporterte i uke 31 at 3,6 % av konsultasjonene var for influensaliknende sykdom, mot 2,1 % i uke 30 og 0,8 % i uke 29. Det er svært få eldre som meldes med influensaliknende sykdom i vakttårnsystemet. Folkehelseinstituttet antar at det nå er mange noen få tusen tilfeller i landet, de fleste hos hjemvendte norske turister (særlig fra områder der de har truffet britiske turister) samt deres nærkontakter i Norge. Vi forventer fortsatt økende antall sporadiske tilfeller med flere klynger og deretter rask økning når skolene starter om to uker. Det mest sannsynlige scenarioet er en større epidemi på den sørlige halvkule i sommer mens vi på den nordlige halvkule vil få en forbigående noe roligere periode i sommer, eventuelt med enkelte utbrudd i lukkede settinger (institusjoner, cruiseskip, skoler), etterfulgt av en større epidemi til høsten. Vi vet ikke når epidemien tar av for alvor i Norge, men tror det kan skje i løpet av få uker. Den første bølgen vil trolig vare tre måneder, men det er usikkert hva som så skjer i vinter når den vanlige influensasesongen begynner. 1

Overvåking på referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet viser at svært få (5-10 %) av de influensaprøvene som sendes inn av vakttårnene er influensa A(H1N1). Mange laboratorier rundt om i landet tester nå kun influensa A. Undersøkelser har vist at ca 99 % av påvist influensa A er H1N1. er det nye viruset. Folkehelseinstituttet foretrekker at flest mulig laboratorier fortsatt tester for H1N1 slik at man kan plukke opp evt. nye varianter og annen influensa. Sak 16/09 Orientering om tiltak Hva som er gjort og hva som skal gjøres. Drøfting av forholdet nasjonalt lokalt. Bjørn Guldvog orienterte punktvis om Direktoratets arbeid hittil: 1. Tiltak for å hindre smitte 2. Tiltak for å begrense epidemien: folder til alle landets husstander m enkle råd, hygiene og holde seg hjemme v sykdom. Håndtering av risikogruppene: fravær fra skole, er det noen som ikke skal delta? De må uansett sikres tilgang på helsetjenester og antiviralia, samt vaksine tidlig. Møter med brukerforeninger og HOD er avholdt. 3. Sikre at kommunene har kapasitet til å håndtere planscenariet. 4. Distribusjons- og betalingsordninger for Tamiflu og vaksine: forslag ligger hos HOD. 5. Samarbeid med frivilllige organisasjoner: Norsk Folkehjelp, Norsk Sanitetsforening, hjemmehjelp, etc, info til kommunene om dette. 6. Allmennfarlig smittsom sykdom: Muligheten for å tilpasse smittevernloven utredes 7. Arbeider med nettløsning for diagnostisk hjelpekalkulator jf britisk modell. 8. Samarbeid med Legeforeningen om nedprioritering av enkelte pasientgrupper for å øke kapasiteten. Forslag om 8 dagers egenmelding i alle bedrifter bør gjennomføres. FHI anbefaler 7 dager hjemme uavhengig av symptomer. 9. Respiratorbehandling: Mulig scenario med tusen pasienter samtidig er nå dekket ved innkjøp av 393 respiratorer. 10. Vaksineplanlegging i samarbeid m FHI: når skal de første vaksiner settes? Sprøyter og spisser er Hdir ansvar, viktig å sikre samlet distribusjon av vaksine, sprøyter og spisser. 11. Informasjonstelefon åpnet: Ca 200 telefoner per dag, men fortsatt kommunene som har primæransvar for å informere befolkningen. Film lages til TV- og kinokampanje. Mest krevende utfordring: hvordan håndtere risikogruppene? Anslagsvis 700 000 i astma og allergiforbundet, alle like utsatt ifølge dem. Urolig for propper i primærhelsetjenesten. - Sju dagers isolering for helsepersonell er vanskelig å gjennomføres fordi det kan føre til personellmangel på. Kan undersøkelse av helsepersonell føre til raskere retur til arbeid, for eksempel med hurtigtest? Internasjonalt er det foreløpig enighet om sjudagersregelen. - Det er viktig å drøfte hva som skal følge normale faglige og administrative kommandolinjer og hva som skal besluttes eller styres nasjonalt. For eksempel en egen telefon ved legevakta kan fungere mindre godt andre steder hvor man bemanner opp LVStelefonen til å dekke dette formålet for å utnytte ressurser og kompetanse. Dette er et eksempel på lokal tilpasning. til råd Det er derimot viktig at de store tingene av nasjonal betydning blir entydig og likt, prioriteringer mht sykehus, respirator, stegning av skoler og barnehager o.l., hygieneregler osv. Pandemikomiteen anbefaler at det arbeides videre med klarere retningslinjer for prøvetaking av helsearbeidere. 2

Sak 17/09 Orientering om planleggingsscenariet Katrine Borgen orienterte om Folkehelseinstituttets arbeid med å utarbeide et planleggingsscenario for pandemien. Det er vanskelig å anslå hvordan pandemien vil arte seg i Norge. De viktigste usikkerhetene er tidsforløpet (dvs. hvor lenge vil epidemien vare og om den vil komme i bølger) samt andelen smittete og syke. Disse grunnleggende usikkerhetene gjør at alle scenarier er usikre. Likevel har Folkehelseinstituttet laget et grunnlag for planlegging, et planscenario for helsetjenestebelastning og sykdomsbyrde. Dette må ikke tolkes som en prognose for hvordan pandemien vil arte seg. Som et verktøy for å beregne dette har Folkehelseinstituttet utarbeidet en Pandemikalkulator. Kommuner og helseforetak kan også benytte dette scenariet for sin lokale planlegging. Grunnforutsetninger og som et eksempel antall syke på landsbasis per uke er gjengitt i rapporter og på Internett. Sak 18/09 Vaksinasjon: Status og prioriteringsprosess Status for levering og distribusjon og opplegg for prioriteringsprosessen. Marianne Bergsaker fra Folkehelseinstituttet orienterte: Forhandlingene vil være sluttført om kort tid. Vaksinen leveres kommunene som ved sesonginfluensa. Når det gjelder anslag av prioriterte grupper har Folkehelseinstituttet en arbeidsgruppe som legger til grunn råd fra CDC, WHO og data fra Norge for prioriteringen. Man ønsker å drøye så lenge som mulig med anbefalingene for å ha best mulig grunnlag for beslutningen. Christian Syvertsen, Legemiddelverket orienterte om status for godkjenning: Vaksinen heter Pandemrix, godkjent etter særskilt ordning i Europa for beredskapsprinsipp og krise, med adjuvans, to doser gis med minst tre ukers intervall. Skal kun brukes når WHO offisielt erklærer pandemi. Mock up vaksinen var laget og siden juni har de produsert vaksine med A(H1N1)v stammen. Medio september kan vaksinen tas i bruk i Norge, etter godkjenning av EMEA (4-5 dager) og Legemiddelverket (2 dager). Det legges opp til månedlig rapportering av bivirkninger. Vaksinen er testet på 5000 pers med A(H5N1)- stammen. - Ulike praktiske løsninger for registrering av vaksinasjon og bivirkninger ble diskutert, herunder utskriving og bruk av valgkort som vaksinasjonskort. Likeledes spørsmål rundt betaling, erstatninger, vaksinesikkerhet, samkjøring med sesonginfluensavaksinasjon osv. - Indikasjoner og kontraindikasjoner ble tatt opp, deriblant om de som trolig har hatt ny influensa bør vaksineres. Til dette svarte Bergsaker at ut fra vanlig praksis skulle det ikke være noe i veien for å vaksinere seg selv om man har gjennomgått infeksjon. Denne vaksinen gir mer lokal irritasjon og mer generell sykdomsfølelse. På spørsmål om aldersgrupper under tre år, så Syvertsen at det foreløpig ikke fantes kliniske data for denne aldersgruppen. Mulige problemer rundt det å vaksinere mens utbruddet pågår, ble også tatt opp. Det kan da være fare for å forveksle bivirkninger med virkelig influensa. - Hvilken beskyttelse har 1 dose av vaksinen? - Syvertsen sa på forespørsel at det ikke var tatt endelig standpunkt til om det var nødvendig med to doser vaksine. Komiteen ba om at det så snart som mulig måtte komme en avklaring om vaksinasjon for sesonginfluensa vil bli aktuelt i høst. 3

Sak 19/09 Beskyttelse av helsepersonell i sykehus Hans Blystad orienterte. Dagens råd om basale smittevernrutiner + dråpesmitteregime + åndedrettsvern ved aerosolgenererende prosedyrer anses som tiltrekkelig og er på linje med andre lands anbefalinger, med unntak av USA hvor man også anbefaler øyebeskyttelse ved prosedyrer som kan danne aerosoler og åndedrettsvern i kontakt med influensapasienter. Folkehelseinstituttet arbeider nå med et notat om langvarig bruk av profylakse til helsepersonell. Det er ikke kjent at andre land har innført dette. Det forelå til møtet et notat fra Oslo universitetssykehus, Ullevål datert 30.7.09 hvor Pandemikomiteen ble bedt om å vurdere bruk av åndedrettsvern for personell som arbeider direkte med pasienter med mistenkt influensa A (H1N1). Et komitémedlem framholdt at en hostende og nysende pasient danner aerosoler på lik linje med andre former av aerosoldannelse, bronkoskopi og intubering. Helsepersonell som oppholder seg i samme rom som hostende og nysende pasienter bør derfor bruke åndedrettsvern for å beskytte sine luftveier. Dette gjelder spesielt personer i risikogrupper f.eks. gravide. I diskusjonen etter innlegget ble det også tatt opp at det var mangler på enkelte typer utstyr til prøvetaking. Fra Helsedirektoratet ble det uttrykt at det ikke var realistisk eller hensiktsmessig å benytte åndedrettsvern ved vanlig kontakt med pasienter med mistent eller bekreftet influensa, men kun ved prosedyrer som kan danne aerosoler. Komiteen sluttet seg til Helsedirektoratets holdning om at åndedrettsvern fortsatt bør brukes ved prosedyrer som kan danne aerosoler (som for eksempel intubering, bronkoskopering, suging og liknende) og at kirurgisk munnbind gir, basert på dagens kunnskap og internasjonal praksis, tilstrekkelig beskyttelse ved annen kontakt med pasienter med mistenkt eller bekreftede tilfeller av influensa. Sak 20/09 Beskyttelse av risikogrupper for komplikasjoner Hans Blystad orienterte om de råd som gis til grupper som har økt risiko for komplikasjoner fra ny influensa A(H1N1). Gruppene er foreløpig de samme som for sesonginfluensa med tillegg av personer med nedsatt mekanisk ventilasjonskapasitet pga. ekstrem overvekt eller kronisk, alvorlig nevrologisk sykdom. Det er foreløpig dårlig kunnskapsgrunnlag om hvor utsatt de ulike gruppene er og det foreligger få studier fra andre land. Listen over risikogrupper kan derfor bli revidert. Folkehelseinstituttet vil i nær framtid levere et notat til Helsedirektoratet om hvordan man bør stille seg til barn og unge tilhørende risikogrupper i forbindelse med skolestart og når flere barnehager vil åpne i august. Alternativer er: 1. holde risikoutsatte barn og unge hjemme til de er vaksinert 2. la barnet gå som vanlig med økt oppmerksomhet, lav terskel for å starte antiviral behandling 3. hvis det kommer utbrudd på den enkelte skole, bør det vurderes om barn med stor risiko bør tas ut. Dette vil kreve monitorering av skolene i kommunene Ulemper ved utestenging er blant annet stigmatisering av barna, dramatisering av situasjonen, mangelfull skolegang. Det ble bedt om innspill fra Pandemikomiteen. Det ble fra komitémedlemmer reist innvendinger og spørsmål om antallet av risikogrupper og usikkerheten knyttet til effekt og bivirkninger ved behandling med Tamiflu. 4

I diskusjonen etter innlegget var ellers noen av kommentarene: - Benytt samme tankegang som i en familiesituasjon. - Å holde barn borte fra skoler og barnehager vil få store samfunnskonsekvenser. Man må være konsekvent hvis man går til slike tiltak. Stor motstand mot vaksine i befolkningen vil gjøre det vanskeligere å beskytte barna som trenger det. Antiviral behandling og profylakse bør vurderes. Alle skal gå på skolen, barnhagen, universitet som normalt, men hvis risikopersoner blir syke skal de raskt kontakte helsevesenet og få behandling. Sak 21/09 Beredskap for intensivbehandling Orientering om samarbeidet med landets intensivmiljøer om forbedret beredskap. Det forelå til møtet et brev fra Oslo universitetssykehus, Ullevål datert 4.8.09 hvor Pandemikomiteen ble bedt om å vurdere aldersforedeling blant intensivpasienter samt en skriftlig veiledning mht. innleggelse, behandling og prioritering av pandemipasienter som tenger intensivbehandling. Arne Lindstad, Helsedirektoratet orienterte. Innen 20. august skal spesialisthelsetjenesten (RHFene) ha en rapport klar om sin kapasitet og beredskap. 5. august var det et møte på Gardermoen, 60-70 intensivavdelingsansvarlige var til stede. Regionale nettverk er under utvikling knyttet opp mot fagdirektørene i RHFene. De spørsmål som er reist i brevet fra Oslo universitetssykehus, Ullevål vil bli diskutert videre i disse nettverkene og den fortløpende kontakten med intensivavdelingene. - RHFene har angitt at det vil være mulig å øke kapasiteten for opplæring av personell som kan drive respiratorene, opp til det nødvendige. - Utdannet intensivpersonell blir mangefull, bruk av cpap og bi pap bør vurderes. Det er foreløpig nok utstyr å få tak i. - Britiske data bør ses nærmere på, for eksempel aldersfordeling av respiratorpasienter. En stor gruppe av de som trenger respiratorbehandling er i alder 5-30 år. Sak 22/09 Ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom Orientering om drøftingene om sykdommen bør defineres som allmennfarlig smittsom sykdom i henhold til smittevernloven. Bente Lund, Helsedirektoratet orienterte. Det er dekning i smittevernloven 4.11 tiltaksbestemmelsen, den kan tolkes og benyttes i forebyggende 7.12: gir rom for å unnta plikt til å oppsøke lege. Er dette hensiktsmessig? Vil det bli behov for å stenge noe? Har man planer om dette? Prosessen (med behandling i kongelig resolusjon) kan ta tid og det kan være en fordel å være føre var. Sak 23/09 Eventuelt Ingen saker under eventuelt. Det innkalles til nytt møte ved behov. 5