Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar Amund Aakerholt, Nasjonal kompetansetjeneste ROP
Kortversjon I HF-ene har ansvar for at ROP-pasientene får et samordnet og integrert behandlingstilbud innen spesialisthelsetjenesten. (Unngå at pasientene blir kasteballer mellom TSB og PHV) Integrert behandling som «dagens state of art». HF skal sørge for kompetanse vedrørende kartlegging og behandling både innenfor TSB og PHV. TSB skal kunne kartlegge og behandle psykisk lidelse, PHV skal kunne kartlegge og behandle ruslidelser. Men PHV har ansvar for behandling og oppfølging av personer med alvorlig psykisk lidelse i kombinasjon med alvorlige og mindre alvorlige ruslidelser. Dette gjelder også når pasienten ruser seg eller er i LAR.
Ansvar i spesialisthelsetjenesten Psykisk lidelse Ruslidelse Skadelig bruk Avhengighet Moderat TSB Psykisk helsevern Moderat psykisk lidelse Skadelig bruk Moderat psykisk lidelse Rusavhengighet TSB Alvorlig Alvorlig psykisk lidelse Skadelig bruk Psykisk helsevern Alvorlig psykisk lidelse Rusavhengighet Psykisk helsevern
Kortversjon II Viktig å unngå brudd i etablerte behandlingsrelasjoner: Behandling for rusmiddelmisbruk må skje uten at eksisterende behandlingsrelasjoner i PHV brytes (jfr anb.54) Bruk av rusmidler under døgnopphold bør ikke føre til utskrivelse. Retningslinjene legger føringer for økt bruk av ambulant behandling for ROP-pasienter (ACT, samhandlingsteam), men med DPS og akuttposter som nødvendige, supplerende tjenester. Det innebærer at den generelle kompetansen vedrørende ROP-lidelser må styrkes i alle ledd i PHV (og i kommunene).
Roller og ansvar i spesialisthelsetjenesten Personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om lidelsen er rusutløst eller ikke For å ivareta et sammenhengende tilbud skal den instans som først kommer i kontakt med en person med ruslidelse og psykisk lidelse sikre at personen følges opp og vurdere behovet for individuell plan
Roller og ansvar i spesialisthelsetjenesten Selv om ansvaret plasseres ett sted, vil andre instanser også ha et ansvar. Det skal alltid etableres forpliktende samarbeid Uenighet om ansvarsforhold må ikke føre til at pasienten får et dårligere behandlingstilbud og blir skadelidende Helseforetaket bør samordne vurderinger og inntak for at pasienter med en ROP- lidelse får et samordnet og integrert behandlingstilbud
Anbefaling om samhandling Behandling av ROP- pasienter innenfor helseforetakene må skje i aktivt samarbeid med kommunene både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten Dette gjelder også for institusjoner uten driftsavtale med helseforetakene Det må sikres at personer får tilfredsstillende oppfølging for å ivareta kontinuitet og unngå brudd i behandlingen. Dette gjelder også ved alle utskrivelser fra døgnbehandling
Samhandling fortsatt Samarbeid mellom nivåer og innenfor nivåer bør skje gjennom samarbeidsavtaler. For den enkelte pasient er det IP som presisere samarbeidet. Det bør utformes samarbeidsavtaler mellom enheter knyttet til enkeltpersoner. Helseforetakene har ansvar for at det utvikles samarbeidsmodeller som sikrer rask intervensjon fra spesialisthelsetjenesten ved kriser, for eksempel brukerstyrte plasser. Det bør utarbeides kriseplaner i forhold til den enkelte pasient.
Samhandling fortsatt Personer med ROP-lidelser må ha rask tilgang til hjelp når de trenger det. Samarbeidsavtaler bør omfatte rutiner for utskriving, faglig og økonomisk samarbeid, samt samarbeid rundt person i kriser/akutte tilstander. Oppsøkende behandlingsteam, for eksempel et ACT-team, med ansatte fra både spesialisthelsetjeneste og kommune bør vurderes for personer med sammensatte problemer og lavt funksjonsnivå ACT- team FACT
Rop-pasientene i BrukerPlan Alvorlig psykisk lidelse omfattende, alvorlig rus rød - rød Alvorlig psykisk lidelse - mindre omfattende rus rød gul Moderat til alv. psyk lidelse omfattende, alv. Rus gul rød Felles: lav GAF/F dvs lavt funksjonsnivå over alt med noe unntak på bolig. Ca 20 % av brukerne i BrukPlan har rop-lidelse (som definert over), uansett type kommune Alle har mange tilbud/ får mye oppfølging Men: Er innholdet i oppfølgingen godt nok eller tilpasset målgruppa?
BrukerPlan Helse Stavanger Antall brukere 1946 Kun rus 27% rus /psykiske helseproblemer 73% ROP 20% 398
Hvordan håndtere de vanskeligste? 1. Hvem er de (ha sans for tall, gammelt Mao-sitat) (Antall svingdørsinnleggelser, blodrøde, antall involverte hjelpere) 2. Hvem gjør hva, hva forventes at de involverte partene skal gjøre, hva er mulig å gjøre, enighet om mål og tiltak 3. Enighet rundt IP, kriseplan og i ansvarsgruppe, forankre tiltak på ledelsesnivå og i HF 4. Eventuelt legge all oppfølging til et team med vide fullmakter
Hvem har ansvar for hva og hvilke muligheter finnes? Heller still spørsmål: Hvor autonom eller anarkistisk kan den enkelte behandler tillate seg, eller få lov til å være, i et offentlig helsevesen? Hvilke muligheter har tjenesteytere dersom ledelsen sier go!
Optimalt tilbud til ROP-pasienter Mulig døgnbehandling Bolig Oppfølging Aktivitet Arbeid Oppsøkende behandlingsteam, ACT /FACT DPS /tilsvarende TSB, ved kriser eller brukerstyrt seng
Takk for meg www.rop.no