Dimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge. Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012

Like dokumenter
Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Forsøksringen Hordaland

Hydroteknikk. Rennebu

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Turfgrass Research Group Anleggsseminar, Norges Golfforbund 25.november 2014 Drenering av golfbaner

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Drenering og jordsmonn VANNBEVEGELSE I FASTMARK. Hvordan får vi kontroll med vannet på og i jorda Are Johansen Hydroteknikkutvalget NLR

GRØFTING. Planlegging og gjennomføring av grøftetiltak. Trygve Torsteinsen Rådgiver

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

MARKDAG I STEIGEN Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober Atle Hauge. Bioforsk

Landbrukshelga i Akershus 26.januar Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Drenering. Drammen 5. april 2013

EU s vanndirektiv. Norsk Landbruksrådgivning Lofoten

Innholdsfortegnelse. Revidert

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING

Drenering. Drammen 5. april 2013 v/ Torgeir Tajet, NLR Viken

(ØKOLOGISK) LANDBRUK FORUTSETTER GOD DRENERING.

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Figur 1. Kartskisse som viser grøfter (turkis strek) og dreneringsforhold ut fra skytebanen (kilde: Asplan Viak, 2007).

Drenering og greenkonstruksjon Innledning .

Dreneringsplan for Oppegård Golfklubb

Viktige moment ved drenering:

Fagsamling Målselv. 10. Februar 2015 Are Johansen Arktisk prosjekt hydroteknikk

Stort behov for drenering. Landbrukstelling 2010

Fagdag i grøfting Atle Hauge NIBIO

Drenering og hydroteknikk

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Drenering. Åpne grøfter. Forundersøkelser Grøfting lukkede grøfter. Terrengforming Profilering Omgraving av myr Kummer Økonomi

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver

Tiltak mot utlekking i Giskås skytefelt

REGULERINGSPLAN SCHULERUDHAGEN. VURDERING AV BEKKELUKKING.

Vegteknologi 2014 Drenering og overvannshåndtering

VADMYRA BARNEHAGE DOKUMENTASJON FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD DRENERING

GRØFTING. Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

1 Innledning Eksisterende situasjon Vannmengder Spillvannsmengder Overvannsmengder... 4

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Dagseminar Agronomi og grovfôrproduksjon Nordland 2013

Grunnlag for varige anlegg

Løsninger for hydrotekniske problemer. Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering

Overvannshåndtering på terreng

Vannteknikk for landskapsingeniører THT 200 Åpne kanaler, erosjon, tiltak, dimensjonering

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Fagdag Drenering Statens hus Drammen 5. April 2013 Erland Svevad

VA-dagane på Vestlandet 2014

Grøftepukk og optimal ressursutnyttelse

God og dårlig byggegrunn

NOTAT. Funksjonsbeskrivelse - Midlertidige sikringstiltak Hegra barneskole. 1. Forberedende arbeider og generelle prinsipper for utførelse

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

Feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbaserte renseanlegg i spredt bebyggelse

Kurs i drenering Aksdal 2013

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Saksbehandler: Olaug Talleraas Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Hovedutvalg for teknikk og miljø

SANDNES ARENA AS RULLESKILØYPE MELSHEI REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 09. JUNI 2016

Prinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll

Rask reetablering etter vinterskade

Infiltrasjon av utløpsvann fra Jets Bio

Installasjon av glassfiberbasseng.

Flomvurdering Sigstadplassen

Installasjon av glassfiberbasseng.

OVERVANNSPLAN. Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg. Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør.

Vannrakett med fallskjerm. Utskyting

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

FAGSAMLING DRENERING

Filterbedanlegg. Tilsynskurs mindre avløpsrenseanlegg Guro Randem Hensel, NIBIO

20 Profil nr Deponi Lengde 21,9 7,1

Turbok for Molde og Omegn

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

R.1548 USTÅSEN GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPPORT

Kongsberg Skisenter. Vurdering av tiltak i Sellikbekken ved Kongsberg Skisenter.

Montering, Drift og Vedlikehold Kullfilter AK Innholdsfortegnelse

1 FORMÅL 2 BEGRENSNINGER 3 FUNKSJONSKRAV. Kommunaltekniske normer for vann- og avløpsanlegg. Revidert:

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

Vann, avløp og overvann ved detaljregulering

Fridaflommen i Nedre Eiker 6. august Øyvind B. Johnsen Fagansvarlig vann, Nedre Eiker kommune

Vi gjør det lettere å være bonde! Adresse til avsender : Espelandsveien 107, 5258 Blomsterdalen mobil: , e post:

PROSJEKTLEDER. Kjell Olav Wittersø OPPRETTET AV. Kjell Olav Wittersø. Flomoverløp i Vevelstadbekken fra Langhus Idrettsbane til Tussetjernet

PRINSIPP FOR OVERORDNET VA- PLAN FOR BENESTAD BOLIGFELT BB2 KRISTIANSAND KOMMUNE. 1 Overordnede VA-planer. Vi deler området inn i 5 soner:

VA-rammeplan, Stølsmarka, gnr/bnr 137/693 m.fl., Lindås kommune

Produktkatalog

Grøfting eller drenering. Knut Volland - landbruksrådgiver

Håndtering av overflatevann i bymiljøet Vi ser på løsninger for overflatevann

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

På vegne av Gamleveien AS er det utført en beregning av overvannsmengder for aktuelt område før og etter utbygging.

Reparasjon av nedslagsmerker på greenen

Installasjonsveiledning. Fordrøyning, lagring og infiltrasjon av overvann

INFORMASJON OM ULIKE TYPER AVLØPSRENSEANLEGG

Spredning fra forurenset jord til resipient i vann, er risikoveilederen helt sann? Betydningen av menneskeskapt infrastruktur i bakken

Infiltrasjonsanlegg for inntil 2 boligenheter i Tromsø kommune. Anders W. Yri, Asplan Viak AS

Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet

Drenering. Norsk Landbruksrådgivning Viken. (4 timer)

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Befaring av kjøretrasè til Hiåsjøen, Midtre Gauldal kommune. Befaringen ble gjennomført tirsdag 4. oktober Til stede på befaringen:

Montering- og bruksanvisning for Aquatron vanntoalett m/biomottak

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

Området er vurdert i forhold til krav i TEK10 sikkerhetsklasse S2, med en nominell årlig risiko for skred <1:1000.

Transkript:

Dimensjonering av avløpsrør på golfbaner i Norge Agnar Kvalbein ERFA-treff om drenering på Oppegård golfklubb oktober 2012

Vi kan ikke dimensjonere avløp for alle forhold alle steder. Det må gjøres et valg. Hvor viktig er det å holde overflatevannet borte fra banen alle dager? Dimensjonering for ekstremnedbør eller flom (som på Valdres GK på dette bildet) blir for dyrt. Foto: Morten Fuglehaug

Noen ekstreme nedbørsepisoder er gjengitt på de to neste bildene.

Nedbørsintensitet for noen steder i Norge 10 minutters varighet - 2 års intervall Målestasjon Målt i liter pr. sekund pr. hektar (10 mål) Arendal 150 0,9 Drammen 113 Oslo 112 Moss 121 Lillehammer 88 Stavanger 120 Bergen 109 Florø (Oppstryn) 72 Ålesund 60 Molde 71 Trondheim 70 Øvre Saltdal 50 Bardufoss 68 Kirkenes 76 mm/minutt I Camberra, Australia dimensjonerer de avløp for 50 mm/time

Data fra www.eklima.met.no 27470 TORP Periode 1972-1987 Antall sesonger: 16 mm mm/min l/s*ha Start-tidspunkt Varighet 60 min. 24,3 0,405 67,5 15.06.1985 15:37 22,57 0,3762 62,7 09.07.1980 12:42 22,02 0,367 61,1667 12.07.1984 08:09 20,22 0,337 56,1667 10.07.1973 09:06 19,25 0,3208 53,4667 31.07.1986 20:57 18,08 0,3013 50,2167 08.08.1972 08:45 17,4 0,29 48,3333 09.08.1986 16:50 14,97 0,2495 41,5833 09.09.1975 21:04 13,65 0,2275 37,9167 05.08.1972 08:57 13,43 0,2238 37,3 15.07.1985 04:43

Åpne avskjæringsgrøfter Disse brukes for å avskjære vann fra store skråninger. Bør legges utenfor spilleflaten i skog /høyrough + kan ta unna store vannmengder /flomvann - mye vedlikehold

Tips for åpne grøfter Sidevinkel avhengig av jordtype: ca grader Torv 60 bratt Leire 45 Sand 30 Silt 20 meget slak Bruk geotekstil innenfor steinsetting i yttersvinger ved stor vannhastighet

Dreneringsplanlegging Lukkede samleledninger Bør ligge 120 cm dypt Med jevnt fall (eller økende) Gjennom eller nær naturlige lavpunkter (sluk) og fortrinnsvis med naturlig fall i terrenget. Dimensjoneres til å bli store nok for eventuell seinere påkobling av bunkerdrenering, greendrenering og sluk (!). Det er når vi tar inn overflatevann at dimensjonee må økes veldig mye.

Viktige detaljer: 1. God avskjæring av sigevann fra høyereliggende terreng 2. God drenering rundt greenen 3. Dimensjon på samleledning for å kunne koble på seinere sluk 4. Samleledning legges med jevnt fall 5. Samlegrøft legges utenom trær

Dreneringsplanlegging Sugeledninger (kalles de dreneringsrørene som graves ned i bakken og som trekker vann ut av jorda) økonomisk: lange parallelle grøfter er mye rimeligere enn fiskebensmønster. Forsøk å legge sugeledningene på tvers av fallet i terrenget, men selvsagt med fall på røret mot samleledningen. dimensjonering: 50 mm er alltid nok, men så liten dimensjon krever nøye fall.

Viktige detaljer: 1. Bare ett utløp til bekken gir mindre vedlikehold 2. Sugegrøfter på tvers av fallet gir større kapasitet 3. Tettest drenering i de viktigste områdene 4. Spyle/stakemuligheter i bunkerdrenering

Dreneringsplanlegging Legg inn kummer og sluk der det er nødvendig Samlekum der flere rør møtes, gir mulighet for inspeksjon og spyling Slamkum der samleledninger endrer fall fra bratt til slakt (vannet renner saktere og slam bunnfelles) Mye slam i anleggsfasen Slamfare ved Inntak fra åpne grøfter Bunkerdrenering Overflatesluk Spesielle jordforhold (silt, rust, slim...)

Ikke åpning øverst i dreneringssystemet. Fare for skorsteinseffekt

Grøfter på tvers av fallet har større kapasitet først og fremst fordi overflatevann lettere går ned gjennom grøftefyllet Det frie vannet står under trykk. Trykket avhenger av h. Dette gjør at vannet kan bevege seg sidelengs i jorda, men denne bevegelsen går svært langsomt når jorda er tett (lav hydraulisk konduktivitet) Porer også fylt med luft Kapilært bundet vann (Capillary fringe) Fritt vann Dette vannet kan strømme sidelengs i jorda. h

Tips om større kum Lett geotekstilduk med pukk innenfor hindrer effektivt frostheving og at jord kommer inn i kummen. Duken festes under topplokket. Tett bunn og plassert på urørt grunn. Dårlig fundamentert kum blir fort en problemkum

Setninger rundt kummen fører til at innløpsrør knekker eller peker oppover Hvis dårlig utløpskapasitet, (kummen flommer over) forsøk å legge inn en slange som kan suge luft. Utløpet legges kant i kant med kummen. Innstikk vil redusere kapasiteten. Slam-rom

Fint lokalt produsert kumlokk fra Sola golfklubb. Se feste på neste bilde

Forslag til rimelig sluk Minumum fall i gress 1:70 eller 1,5 % (på fotballbaner og tees vil dette oppleves som flatt) Større fall bør tilstrebes på fairway for å unngå små søkk der vann blir stående. T-stykke fungerer som dykkert og bedrer lufting. Tas av ved rensing Fordeler med grunne kummer: Billigere, lettere å tømme for slam og rusk. Men det forutsetter at det ligger dyp jord-drenering like i nærheten! Plasser kummen på en pute av dreneringsgrus eller 6 mm pukk. Stødig. Lett å justere til riktig høyde. Samledrenering som også fungerer som drenering av jorda. Hindrer pudling rundt sluket. Må dimensjoneres for overflatevann!

Ved inntak av større vannmengder fra overflaten, er det viktig at rørene dimensjoneres riktig.

Her var det for små rør under veien.

Dimensjonering av avløpsrør kan gjøres ved hjelp av en nomogram. Se eksempler på neste bilder. Du må ta utgangpunkt i hvor mange liter vann du skal lede vekk pr sekund. De mest ekstreme nedbørshendelser som er målt offisielt i Norge pr time, er omtrent 50 liter per hektar pr sekund. Ingen golfbaner har råd til å dimensjonere for dette, og de vil kunne tåle at banen blir stengt en dag ved ekstreme forhold. Jeg mener at dimensjoner for 30 liter pr sekund /ha er mer enn rikelig for alle spilleflatene på golfbaner. Bekkeløp som kan true bygninger og kostbare anlegg (broer etc. ) må dimensjoneres av fagfolk (hydrologer). Avløp som bare skal lede bort vann fra sugeledninger, inkludert bunkere og greener kan dimensjoneres for 2 liter pr sekund pr hektar (1 hektar =10 mål = 10.000 m2)

http://www.pif.no/dnp/presentasjon/dokumenter/4_4_hydraulisk_kapasitet_i_pe_pvc_selvfallsledninger.pdf

Eksempel på dimensjonering av lukket samleledning: Lengde kum - Utløp: 100 meter Areal: 130 x 40 meter = 5200 m 2 Fall: 50 cm på 100 meter: 0,5 % Jordvann: Norm 2 l/sek/hektar Vannmengde: (2/10000) * 5200 = 1,04 L pr sekund Tilstrekkelig dimensjon iflg. diagram: (utenfor diagrammet) 48 mm er tilstrekkelig!

http://www.pif.no/dnp/presentasjon/dokumenter/4_4_hydraulisk_kapasitet_i_pe_pvc_selvfallsledninger.pdf

Eksempel på dimensjonering av lukket samleledning fra kummer: Lengde kum - Utløp: 100 meter Areal: 130 x 40 meter = 5200 m 2 Fall: 50 cm på 100 meter: 0,5 % Overflatevann fra 5 dekar som skal bort i løpet av en time. Ekstremnedbør fra Torp en time: 63 l/sek/hektar Vår avrenning fra ca halve arealet: 30 liter pr sekund. Det vil kreve en samleledning på: 250 mm å ta unna vannet under en ekstremsituasjon.

http://www.pif.no/dnp/presentasjon/dokumenter/4_4_hydraulisk_kapasitet_i_pe_pvc_selvfallsledninger.pdf

Sikring av utløp til bekker Særlig ravinelandskap (leirjordsområder med bratte skråninger ned til bekken) er utsatt for skader Prøv å unngå å legge utløp til yttersving av bekken der det normalt graver mest. Stivt rør siste lengde mot bekken Sprengstein (helst) til sikring av utløpet

Slam i rør Finstoffer, silt og finsand kan lett avleires i rør. Viktig med et godt filtermateriale. Best: sagflis (som du får når stokker sages på langs) Godt: dreneringsgrus 1-4 mm uten finstoffer Ubrukelig: glassvatt, fiberduker, halm, lecakuler eller grov grus. 10 cm overdekking, ca 30 liter pr løpemeter eller mer.

Stort problem noen steder. Jernholdig vann som kommer i kontakt med luft feller ut jernhydroksyd, rust. Dette kan tette rørene fullstendig. Bildet viser rør som bare har ligget ca et halvt år. Tiltak: Planlegg for enkel spyling. Alle rør direkte til bekk. Alle utløp tette rør og under vann / vannlås. Dette hindrer oksygen og rustdannelse Rustutfellinger

Slimdannelse i rør Årsak: Celluloserikt materiale i jorda Nedgravde stubber / røtter? Halm som filter materiale? Slimet dannes av bakterier som lever av cellulose /sukker fra cellulosen Tiltak: Spyling av grøftene.

På noen baner er regelmessig spyling av grøfter rutine. Her fra Arendal og omegn golfklubb