VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER

VEILEDNING VANNFORSYNING AVLØPSHÅNDTERING OVERVANNSHÅNDTERING VED UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLANER

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GENERELLE ANBEFALINGER... 3 VANNFORSYNING... 4 ALMINNELIG VANNFORSYNING... 4 SLOKKEVANN (BRANNVANNSDEKNING)... 4 AVLØPSHÅNDTERING... 5 SANITÆRAVLØPSVANN... 5 KRAV TIL UTSLIPP AV OLJEHOLDIG AVLØPSVANN OG KRAV KNYTTET TIL PÅSLIPP TIL OFFENTLIG NETT... 6 Oljeholdig avløpsvann Forurensningsforskriftens kapittel 15... 6 Påslipp til kommunalt nett Forurensningsforskriftens 15A-4... 6 KLIMAENDRINGER OG AVLØPSANLEGG INKL. OLJE- OG FETTAVSKILLERE... 6 OVERVANNSHÅNDTERING... 7 FORHOLD TIL KLIMAENDRINGER... 8 Havnivåstigning/stormflo... 8 Nedbør... 9

3 Innledning Vann og avløp er opptatt av at utvikling av framtidige kommunale vann-, avløps- og overvannssystem skal skje gjennom helhetlige vurderinger, der større geografiske områder sees under ett. Vann-, avløps- og overvannssystem er sammenhengende systemer med ulikt omfang og utstrekning. Ved vurdering av behovet for vannforsyning og avløps- og overvannshåndtering som nødvendig forutsetning for realisering av reguleringsplanen, må forslagsstiller derfor være klar over at dette ikke bare utløser utredningsbehov innenfor det definerte planområdet, men ofte også i tilstøtende områder. Naturkatastrofer, klimaendringer og svikt i teknisk infrastruktur innvirker på samfunnets sikkerhet og sårbarhet. I NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst, ble vannforsyning og avløpshåndtering kategorisert som kritisk infrastruktur på lik linje med kraftforsyning og elektronisk kommunikasjon. Dette ble senere bekreftet gjennom St.meld. nr. 22 (2007-2008) Samfunnssikkerhet. Videre er det nedsatt et utvalg (NOU Klimatilpassing) som skal utrede samfunnets sårbarhet og behov for tilpasning til konsekvensene av klimaendringene. Konsekvensene skal utredes med særlig fokus på - Menneskers helse og sikkerhet - Fysisk infrastruktur og bygninger - Næringsliv - Naturmiljø og primærnæringer Utvalgets arbeid skal munne ut i en NOU innen 1. november 2010. For å kunne ivareta denne kritiske infrastrukturen på en god måte, har Vann og avløp utarbeidet denne veilederen som et verktøy til bruk i arbeidet med utarbeidelse av reguleringsplaner. Generelle anbefalinger - Forslagsstiller bes sette seg inn i kravene som stilles til vann-, avløps- og overvannsanlegg, jf VA-normen som kan lastes ned på http://www.tromso.kommune.no/vanorm - Forhåndskonferanse om problemstillinger knyttet til vannforsyning, avløps- og overvannshåndtering. Forslagsstiller skal opprette kontakt med Vann og avløp så tidlig som mulig i planprosessen, og gjerne i forkant av gjennomføring av første interne kommunale plankonferanse - Uavhengig av om reguleringsplanforslaget i seg selv utløser VA-behov eller ikke, er det viktig at forslagsstiller så tidlig som mulig avklarer følgende: o Er reguleringsplanforslaget i konflikt med eksisterende kommunale vann-, avløpseller overvannssystem? Forhåndskonferanse kan benyttes til en slik avklaring

4 Vannforsyning Alminnelig vannforsyning Med alminnelig forsyning menes den etterspørselen etter drikkevann som genereres av utbyggingen. Forslagsstiller må være seg bevisst følgende forhold: - Utløser reguleringsplanforslaget behov for vannforsyning? - Hvis ja på foregående spørsmål; Hva slags forbruk generer utbyggingen og hvilke variasjoner i forbruk vil forekomme (timevariasjon, døgnvariasjon, ukevariasjon)? - Dersom forslagsstiller legger til grunn at alminnelig vannforsyning skal sikres gjennom tilknytning til eksisterende kommunalt vannforsyningssystem; o Har forslagsstiller sjekket at det er tilstrekkelig restkapasitet i eksisterende vannforsyningssystem, eller vil det være behov for kapasitetsøkende tiltak? - Er forslagsstiller klar over at det kan stilles krav om tilbakeslagssikring 1 fra virksomheter for å unngå risiko for tilbakeslag av forurenset vann til drikkevannsnettet? - Utløser utbyggingen krav til drikkevannskvalitet utover drikkevannsforskriftens 2 krav til vannkvalitet? - Dersom vannforsyningen forutsettes løst gjennom privat løsning, innebærer dette: o Tilknytning til privat andelsvannverk? o Utbygging av eget privat vannforsyningssystem? o Er et evt eget privat vannforsyningssystem godkjenningspliktig i hht drikkevannsforskriftens bestemmelser, og har forslagsstiller satt seg inn hvilke krav som da utløses til utbygging og drift av privat vannforsyning? Slokkevann (brannvannsdekning) - Utløser reguleringsplanforslaget krav til slokkevann, dvs vann til manuell slokking og/eller vann til sprinkleranlegg? - Hvis ja på foregående spørsmål; o Vil framtidig utbygging utløse et manuelt slokkevannsbehov på 20 l/s eller 50 l/s? Vann og avløp gjør i den forbindelse oppmerksom på at vi vil tilstrebe levering av slokkevann på 50 l/s etter krav fra Brann og redning, men at det samtidig er behov for å vurdere innfrielse av et slikt krav opp mot hvilke konsekvenser dette får for leveringssikkerhet, mengde og drikkevannskvalitet 3 - Har forslagsstiller sjekket ut om det kommunale vannforsyningssystemet kan levere 20 l/s alternativt 50 l/s uten tilleggstiltak? - Utløser framtidig utbygging behov for sprinkleranlegg, og forventes det da at vann til sprinkleranlegget skal leveres fra vannforsyningssystemet som distribuerer vann til alminnelig forsyning? - Vann og avløp gjør oppmerksom på at det ikke er et forskriftskrav at det skal kunne leveres vann til både sprinkleranlegg og manuell slokking samtidig. I VA-miljøblad nr. 82/2008 som er en del av kommunens VA-norm framgår bl.a. følgende mht 1 NS 1717 Beskyttelse mot forurensning av drikkevann i drikkevannsinstallasjoner og generelle krav til utstyr for å hindre tilbakestrømming 2 FOR-2001-12-04-1372 Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften). Lenke til lovdata: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20011204-1372.html 3 Krav til slokkevannsmengde kan være i konflikt med levering til alminnelig vannforsyning. Oppdimensjonering av ledningsnett for å tilfredsstille krav til slokkevann, kan samtidig medføre kvalitetsforringelse som bryter med drikkevannsforskriftens kvalitetskrav pga for lave vannhastigheter ved alminnelig forbruk.

5 slokkevannsmengde på 50 l/s: Denne vassmengda gjeld primært næringsområde/- sentrumsområde. I slike område skal det kunne leverast inntil 50 l/s til sprinkleranlegg. Det er derimot ikkje krav om at det skal kunne leverast vatn til både sprinkleranlegg (50 l/s) og til vanlig sløkking samtidig. o Dersom forslagsstiller legger til grunn at hele eller deler av bygningsmassen skal sprinkles, vil reguleringsplanforslaget også ta høyde for etablering av egne separate vannmagasin for mating av sprinkleranlegget? Avløpshåndtering Sanitæravløpsvann Definisjon av sanitæravløpsvann framkommer av forurensningsforskriftens 4 11-3. Forslagsstiller må være seg bevisst følgende forhold: - Utløser reguleringsplanforslaget behov for håndtering av sanitæravløpsvann? - Hvis ja på foregående spørsmål; Hvilke mengder sanitæravløpsvann vil reguleringsplanforslaget utløse og hvilke variasjoner vil forekomme (timevariasjon, døgnvariasjon)? - Hvor mange pe 5 representerer reguleringsplanforslaget i økte utslippsmengder? - Dersom forslagsstiller legger til grunn av håndteringen av sanitæravløpsvannet innenfor reguleringsplanområdet skal skje ved tiknytning til kommunalt avløpsnett; Har forslagsstiller fått avklart om det kommunale avløpssystemet har tilstrekkelig restkapasitet til å motta sanitæravløpsvannet uten at tilleggstiltak blir utløst? - Dersom avløpshåndteringen forutsettes løst gjennom etablering av egen privat løsning, utløser dette krav om utslippstillatelse 6. Har forslagsstiller i den sammenheng avklart følgende: o Ved tilknytning til eksisterende privat avløpsanlegg, er anlegget dimensjonert for å ta i mot de økte sanitæravløpsmengdene? o Ved utbygging av eget privat avløpsanlegg, har forslagsstiller satt seg inn i hvilke krav som stilles til slike avløpsanlegg, jf forurensningsforskriftens kapittel 12 alternativt kapittel 13? o De arealmessige konsekvensene av bygging av privat avløpsbehandlingsanlegg? o De transportmessige utfordringene knyttet til slamtømming fra et privat avløpsbehandlingsanlegg? 4 FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Lenke til lovdata: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20040601-0931.html 5 Pe = personekvivalent. Definisjon framkommer av forurensningsforskriftens 11-3 6 Det er Vann og avløp som er forurensningsmyndighet og som skal behandle søknad om utslippstillatelse. Avhengig av utslippets størrelse, er det kravene i kapittel 12 alternativt kapittel 13 i forurensningsforskriften som kommer til anvendelse.

6 Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann og krav knyttet til påslipp til offentlig nett Oljeholdig avløpsvann Forurensningsforskriftens kapittel 15 Dersom forslagsstiller legger fram et reguleringsplanforslag som omfatter virksomheter som beskrevet under forurensningsforskriftens 15-1, gjør Vann og avløp oppmerksom på at dette utløser krav om søknad om tillatelse. Krav til slik søknad framkommer av forurensningsforskriftens 15-3, og det er Vann og avløp som er forurensningsmyndighet.. I arbeidet med reguleringsplanforslaget bes forslagsstiller vurdere: - Utløser reguleringsplanforslaget utslipp fra virksomheter som beskrevet i fotnote 8 side 6, og forutsettes det at avløpsvannet transporteres bort gjennom påslipp til offentlig avløpsnett eller skal det skje ved bruk av eget utslippsarrangement? - De arealmessige konsekvensene av bygging av behandlingsanlegg for oljeholdig avløpsvann - De transportmessige utfordringene knyttet til tømming av oljeholdig avløpsvann fra en slik renseinnretning Påslipp til kommunalt nett Forurensningsforskriftens 15A-4 Vann og avløp er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriftens 15A-4. Forslagsstiller blir derfor gjort oppmerksom på at Vann og avløp kan stille krav ved påslipp av avløpsvann fra virksomheter 7 til offentlig nett. I arbeidet med reguleringsplanforslaget bes forslagsstiller vurdere følgende: - Utløser reguleringsplanforslaget utslipp fra virksomheter som beskrevet i fotnote 8, og forutsettes det at avløpsvannet transporteres bort gjennom påslipp til offentlig avløpsnett? - De arealmessige konsekvenser av slikt påslipp, for eksempel behov for fordrøyningsbasseng før påslipp til offentlig nett? - De arealmessige og/eller transportmessige konsekvenser dersom behov for fettavskiller i forkant av påslipp til offentlig avløpsnett? Klimaendringer og avløpsanlegg inkl. olje- og fettavskillere I utgangspunktet kan avløpstransportsystem påvirkes av klimaendringer på to ulike måter; Kapasitetsproblemer som følge av økte nedbørsmengder og/eller økt havnivå. I beskrivelsen av klimaendringenes påvirkning av avløpssystemet, legger Vann og avløp til grunn at det er separatavløpssystem 8 som eventuelt bygges ut som en konsekvens av reguleringsplanen. 7 Med avløpsvann fra virksomhet menes alt avløpsvann fra bygninger og anlegg som benyttes i handel, industri, transport, herunder veger, og annen virksomhet unntatt avløpsvann fra husholdninger. 8 I et separat avløpssystem transporteres kun sanitæravløpsvann. Overvann og/eller industrielt avløpsvann borttransporteres i egne system.

7 Ved utbygging av et transportsystem som bare skal ivareta sanitæravløpsvannet, vil det kun være oppstuving pga havnivå som vil være en aktuell parameter ved vurdering av klimapåvirkning. Kommunestyret vedtok hovedplan avløp og vannmiljø 2009-2018 den 26. august 2009 i sak 113/09. Under beskrivelsen av klimautfordringene knyttet til avløps- og overvannshåndtering legger hovedplandokumentet til grunn følgende estimater for havnivå og stormflo i Tromsø: Tab. 1 Scenarier for havnivå og stormflo i Tromsø i 2050 og 2100 2050 2100 By Havnivåstigning (cm) Stormflo 9 (cm) Havnivåstigning (cm) Stormflo (cm) Min Maks Middel Min Maks Middel Min Maks Middel Min Maks Middel Tromsø 10 25 17 215 230 222 47 80 63 257 290 279 Vann og avløp legger til grunn estimatet for stormflonivå i 2100 ved vurdering av tiltak på sanitæravløpsnettet, dvs en stormflo på maksimalt + 2,90 med referanse til NN 1954. Videre legges det til grunn at nye overløpsterskler for nødoverløp/regnvannsoverløp i det kommunale avløpsnettet skal være kote + 3,10 med referanse til NN 1954 og krav til overhøyde til laveste sluk skal være minimum 90 cm (0,90 m). I reguleringsplansammenheng innebærer det at forslagsstiller må legge til grunn følgende: Dersom ny bebyggelse skal plasseres med sluk for sanitæravløp < kote + 4 10 med referanse til NN 1954, tillates ikke påslipp til kommunalt nett gjennom privat selvfallssystem. Påslipp til kommunalt nett skal skje ved hjelp av pumpeanlegg med tilbakeslagssikring. Eksisterende bebyggelse med laveste sluk < kote + 4 for sanitæravløp skal ved utskifting av privat stikkledningsnett sikre sitt system mot tilbakeslagsskader ved hjelp av pumpeanlegg med tilbakeslagsventil etablert og driftet i kommunal eller privat regi Ved etablering av oljeavskiller, fettavskiller og slamavskiller eller andre avløpsrenseløsninger i sjønære områder, skal det være sikring mot tilbakeslagskader, dersom overløpsterskelen ligger < kote + 3,10 med referanse til NN1954 Vann og avløp gjør oppmerksom på at det er estimater som er lagt til grunn, og at dette også medfører mulighet for at det over tid vil kunne bli gjort endringer mht hvilken kotehøyde som vil bli berørt mht havnivåstigning og stormflo. Overvannshåndtering Etablering av økte andeler tette flater som følge av fortetting eller utbygging, kan gi vesentlige økninger i avrenning av nedbør og som igjen kan føre til overskridelse av kapasiteten til nedenforliggende overvannssystem. Dette forhold sett i sammenheng med klimaendinger som varsler økte nedbørsmengder, havnivåstigning og økt stormflo medfører behov for at drøfting av løsninger for overvannshåndtering kommer inn så tidlig som mulig i reguleringsplanprosessen. 9 Stormflonivået som framkommer er oppgitt i cm over høyde normalnull 1954 (NN1954) som er nullnivået i Norges offisielle høydesystem og kote 0 for høydene i landkartene til Statens kartverk. 10 Basert på kommunalteknisk norms beskrivelse av at det normalt skal være 90 cm mellom overløpskant i pumpestasjon og laveste punkt hos abonnenter

8 Forslagsstiller må derfor være seg bevisst følgende forhold: - Utløser reguleringsplanforslaget behov for håndtering av overvann? - Hvis ja på foregående spørsmål; Hvilke metoder skal benyttes for beregning av de overvannsmengdene som utløses av reguleringsplanforslaget? - Utløser reguleringsplanforslaget endringer i avrenningsforholdene innenfor regulert område, og eventuelt på hvilken måte? o Vann og avløp legger til grunn at hovedregelen skal være at overvannet i størst mulig grad skal tas hånd om ved kilden slik at vannbalansen opprettholdes tilnærmet lik naturtilstanden. Andelen av tette flater søkes minimalisert. - Legger forslagsstiller til grunn at endringer i avrenningsforhold i sin helhet skal ivaretas av eventuelt eksisterende nedstrøms overvannssystem? - Dersom forslagsstiller legger til grunn av håndteringen av overvannet innenfor reguleringsplanområdet skal skje ved tiknytning til kommunalt overvanns- eller felles 11 system; Har forslagsstiller kontrollert at dette overvanns- eller fellessystemet har tilstrekkelig restkapasitet uten at avbøtende tiltak blir utløst? o Fortettings- og utbyggingsområder i strandsonen forutsettes realisert med egne overvannssystem uten tilknytning til kommunalt fellessystem eller separat overvannssystem. - Dersom det kommunale overvanns- eller fellessystemet har mangelfull restkapasitet legges det til grunn at nedbør fortrinnsvis skal skje gjennom infiltrasjon i grunnen og i åpne vannveier. Det er derfor nødvendig at reguleringsplanprosessen i tilstrekkelig grad identifiserer og sikrer tilstrekkelige areal til overvannshåndtering. Forhold til klimaendringer Når det gjelder overvannshåndtering og klimaendringer gjør Vann og avløp oppmerksom på at det må tas hensyn til både endring i havnivå (inklusiv stormflo) og nedbør. Havnivåstigning/stormflo Mht havnivåstigning/stormflo gjør Vann og avløp oppmerksom på at det er havnivåstigning/stormflo pr 2100 slik det framkommer i tabell 1 ovenfor, som skal benyttes. Vann og avløp legger imidlertid til grunn at utbyggingstiltak i sjønære områder vil utløse behov for etablering av private overvannsløsninger uten tilknytning til kommunalt overvannssystem. På den bakgrunn vil det være utbyggingstiltak med overvannssluk under kote + 3,10 m med referanse til NN1954 som må gis følgende oppmerksomhet i reguleringsplanprosessen: Nye overvannssystem som etableres i privat eller kommunal regi bør ha høyvannslukke dersom tilknyttet(e) eiendom(mer) har laveste overvannssluk i bygning under kote + 3,10 m med referanse til NN1954. Dersom berørt(e) eiendom(mer) vurderer tilknytning av taknedløp eller utvendige sluker > kote + 3,10 til dette overvannsystemet, må det i tillegg avklares om det er behov for etablering fordrøyningsvolum, slik at oppstuving av overvann ikke medfører skade når høyvannslukken trer i funksjon 12. 11 Fellessystem transporterer både sanitært avløpsvann og overvann 12 Det er stor sannsynlighet for samtidighet mellom nedbør og stormflo. Når høyvannslukken trer i funksjon, vil det derfor samtidig kunne være overvann som ikke kan borttransporteres dersom f.eks taknedløp fra bygninger også er tilknyttet.

9 Vann og avløp gjør oppmerksom på at det er estimater som er lagt til grunn, og at dette også medfører mulighet for at det over tid vil kunne bli gjort endringer mht hvilken kotehøyde som vil bli berørt mht havnivåstigning og stormflo. Nedbør Beregning av dimensjonerende overvannsmengder som følge av nedbør må skje i forståelse med Vann og avløp, og er et forhold som er viktig å avklare i en egen forhåndskonferanse.