Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 7. desember 2009, kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Trude Andresen, Utviklingsdirektør, Kommunenes sentralforbund Torunn Alveng, Klinikksjef, Nordlandssykehuset HF Lene Bakke, Prosjektleder, Høgskolen i Bergen Gunnar Bowim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Tor Carlsen, Kommuneoverlege, Drammen kommune Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Stig A. Slørdahl, Dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Marte Walstad, Spesialist i allmennmedisin, Ranheim Legesenter Lars Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Steinar Aamdal, Professor, Klinisk kreftforskning, Radiumhospitalet Hans Petter Aarseth, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Berit Mørland, Fagdirektør, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Kristin Skutle, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret John -Arne Røttingen, Direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmendes Fellesorganisasjon (FFO) Guri Ingebrigtsen, Lokalpolitiker, Vestvågøy kommune Herlof Nilssen, Administrerende direktør, Helse Vest RHF Siri Tau Ursin, Avdelingsoverlege, Stavanger universitetssykehus Innkalt av Dato Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 8. desember 2009 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 13
Sak 53/09 Sak 54/09 Godkjenning av saksliste og innkalling Det var ingen merknader til den utsendte møteinnkallingen eller sakslisten. Saksliste og innkalling godkjennes. Referat fra møtet 21. september 2009 Referat fra møte 21. september 2009 ble godkjent via e-post 7. oktober 2009. Referatet er lagt ved møteinnkallingen til informasjon. Sak 55/09 Habilitet Rådsmedlemmene ble bedt om å melde fra dersom de oppfattet seg som inhabile i forhold til noen av sakene på dagsorden. Rådsmedlem Gro Ramsten Wesenberg redegjorde for familiær tilknytning til sak 62/09. Rådets leder konkluderte med at dette ikke skapte noen vansker knyttet til habilitet for rådsmedlemmet i denne saken. Sak 56/09 Kommentarer i forholdt til habilitet protokollføres. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Rådet har tilsendt en kort orientering om status for de drøftingssaker det har behandlet tidligere. Fagdirektør og sekretariatsleder Berit Mørland redegjorde for oppfølging knyttet til saken om Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten. Hun la særlig vekt på oppdraget som var gitt sekretariatet i forhold til å arbeide frem en liste over hvilke tilstander som ikke kan/bør behandles i Norge, eventuelt bare ett sted eller 4 til 5 steder i landet (regionalt, ved universitetsklinikker). Under den påfølgende diskusjonen minnet rådsmedlem Bente Mikkelsen om at RHFene i disse dager er i ferd med å avslutte en stor gjennomgang av både eksisterende og foreslåtte lands- og flerregionale funksjoner. Sluttdokumentet, som også finnes på Helse Vests hjemmesider, vil bli oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av kort tid. Hans Petter Aarseth skisserte så kort den videre saksgangen, som også innebærer at saken vil bli forelagt Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering en gang på nyåret, og behandles i Rådets møte 15.februar Orienteringen tas til etterretning. post@kvalitetogprioritering.no 2 / 13
Sak 57/08 Vignetter: Vurdering av foreslått saker for Nasjonalt Råd Vignett 57/09-1: Kvalitet i kommunale helse- og omsorgstjenester Vignett nr 1 og 3 ble drøftet i sammenheng, da man ønsket å se de to vignettene sammen. Forslagsstiller Marte Walstad redegjorde kort om bakgrunnen for forslaget til vignetten om kvalitet i kommunale helse- og omsorgstjenester. Hun la vekt på at kommunene har store og omfattende oppgaver, og at tematikken knyttet til kvalitet i kommunenes helse- og omsorgstjenester er krevende. Det er ikke utarbeidet egne nasjonale kvalitetsindiaktorer for denne delen av helsetjenesten, heller ikke måleverktøy for kvalitet på et mer overordnet nivå. Flere av rådets medlemmer utrykte tilfredshet med at kvalitet nå var satt på dagsorden. Kvalitet i allmennhelsetjenesten bør muligens være et eget tema, kfr også orienteringssak 63/09. Kompetanse i tjenester, og muligheter for å vurdere denne kan måtte være et statlig ansvar. Det ble bemerket at vignetten kanskje var for bredt anlagt, og det vil være behov for å få avgrenset problemstillingen. En avgrensning som ble foreslått var å se nærmere på et tema om kvalitet på sykehjem, og vurdere muligheten for utvikling av kvalitetsindikatorer på sykehjem. Rådets leder oppsummerte med at det vil bli utarbeidet en revidert vignette med en mer presis problemstilling. Vignett 57/09-2: Innføring av protonterapi i Norge? Forslagsstiller Hans Petter Aarseth innledet med å påpeke at innføring av protonterapi allerede har vært på den helsepolitiske dagsorden en stund. Innføring av protonterapi reiser en rekke problemstilinger knyttet til prioritering og til innføring av ny teknologi. Det ble under diskusjonen fremhevet at protonterapi kan være spesielt viktig for barn, som ellers kan få store vansker etter konvensjonell strålebehandling. Flere av rådets medlemmer løftet frem spørsmål knyttet til om protonterapi skal innføres i Norge, eller om dette burde sees på i en nordisk sammenheng. Et nordisk samarbeid kan utvikles enten ved kjøp av tjenester fra våre naboland (Sverige), eller gjennom et forpliktende nordisk samarbeid. Det ble i denne sammenheng uttrykt ønske om at Rådet tar initiativ til en generell debatt om når man i Norge skal bruke internasjonale helsetjeneste tilbud, og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for dette. Disse vil kunne gjelde enten det etableres nordiske spleiselag eller man kjøper tjenester i Europa. I det videre utredningsarbeidet for protonterapi vil det også være viktig å få utredet de kostnadsmessige konsekvensene for innføringen av ny teknologi, samt en utredning av omfang av behovet for dette. Rådets leder konkluderte med at dette er en sak rådet ønsker å arbeide videre med. post@kvalitetogprioritering.no 3 / 13
Vignett 57/09-3: Er det behov for et tydeligere rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten? Vignetten ble, som allerede nevnt, drøftet sammen med vignett om kvalitet i kommunale helse- og omsorgstjenester. Rådsmedlem Bjørn Guldvog innledet med å peke på at det per i dag finnes en prioriteringsforskrift, men at virkeområdet for denne er avgrenset til å gjelde for spesialisthelsetjenesten. Forskriften angir et sett kriterier for hvordan man skal prioritere innen denne delen av helsetjenesten. Tilsvarende regelverk med tilhørende prinsipper er ikke utformet for den kommunale helse- og omsorgstjeneste. Flere av rådsmedlemmene pekte i den etterfølgende diskusjonen på at dette er en viktig problemstilling, og det er behov for å få på plass et felles rammeverk som dekker hele behandlingsforløpet - ikke bare inngangen til spesialisthelsetjenesten. Samtidig ble det understreket at det i det videre arbeidet bør ses nærmere om dagens prioriteringskriterier bør gjøres tydeligere og eventuelt suppleres med andre kriterier ved en eventuell anvendelse innenfor kommunehelsetjenesten. Rådets leder konkluderte med at dette er en sak som det er ønskelig å arbeide videre med. Vignett 57/09-4: Gegografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg- og behandling Denne vignetten ble foreslått av sekretariatet. Sekretariatets leder Berit Mørland pekte i sin introduksjon på at det den senere tiden har vært ulike oppslag i media og fagpressen som indikerer ulikt utfall av kreftbehandling ut fra hvor man bor i landet. Flere av rådsmedlemmene pekte på at dette er en viktig problemstilling, og som klart ligger innenfor rådets mandat. Samtidig ble det understreket at man ikke bare burde fokusere på geografi i den videre utredningen av saken, men også mer spesifikt på variasjon i medisinsk praksis. Det ble også pekt på at sosiale forhold også burde sees nærmere på. I tillegg var flere medlemmer opptatt av at problemstillingen ikke på noen måte bare var relevant for kreftomsorgen. Rådets leder konkluderte med at både geografiske forskjeller i behandling og ulikheter i praksis vil være viktige problemstillinger å arbeide videre med. Når det gjelder geografiske forskjeller i behandling understreket han at det i denne omgang er ønskelig å bruke kreft som case, da dette angår svært mange personer og mange områder innen helsetjenesten. Det vil arbeides videre med tema i forhold til ulikheter i praksis/behandling. Vignett 57/09-5: Rusfeltet hva er de største utfordringene? Forslagsstiller Finn Strand innledet kort om bakgrunnen for forslaget. Problemstillingene knyttet til dette feltet er store og krevende. Rusproblematikken et stort samfunnsproblem, hvor alle er enige om at noe må gjøres, men hvor det også kan være vanskelig å komme i posisjon til å hjelpe. Det ble hevdet at det kan være tabubelagt å diskutere hvem som kan / bør forsøkes å hjelpe. post@kvalitetogprioritering.no 4 / 13
Sak 58/09 De regionale helseforetakene arbeider med en strategi for psykisk helsevern og rus. Denne strategien vil være et viktig element i forberedelsesarbeidet til rådet. Rusomsorgen er også et utfordrende og krevende område for kommunene, samtidig som problematikken stiller særlige krav til samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. I det videre arbeidet med denne saken vil det være viktig å løfte opp spørsmål knyttet til forebygging, samt problemstillingen knyttet til at antall pasienter/brukere med rusavhengighet i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse er høyt. Rådet ønsket saken velkommen, og konkluderte med at dette er et tema som det ønsker å arbeide videre med. Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer? Saken har vært til behandling i Rådet ved to tidligere møter, henholdsvis 23. februar 2009 og 21. september 2009. Rådsmedlem Steinar Aamdal innledet til saken med en kort orientering. Presentasjonen er tilgjengelig på rådets hjemmeside (www.kvalitetogprioritering.no). Rådets leder innledet debatten med å presisere at vi gjennom forslag til vedtak skal forbedre pasientens muligheter til informasjon, men at det ikke er ønskelig å utvide pasientrettighetene. Man ønsker ikke helt å følge det danske systemet som gir rett til ny vurdering, da retten til ny vurdering er ivaretatt gjennom pasientrettighetsloven i sin nåværende form. Flere av rådsmedlemmene pekte på at vedtaksforslagets andre punkt om pasienters mulighet til, i helsetjenestens regi, å få gjennomgått og vurdert informasjon man selv har funnet frem til, anses som et meget viktig tilbud. Rådets medlemmer sluttet seg også til at det vil være viktig at etableringen av et informasjonssystem som kan være til støtte for behandlingssystemet. Flere pekte også på at det kan være aktuelt med et internasjonalt samarbeid knyttet til etablering av de nødvendige databasene. Rådets leder oppsummerte diskusjonen med å si at han opplevde at det var en allmenn tilslutning til de tankene som var formulert i vedtaksforslaget. Han la også vekt på at flere rådsmedlemmer hadde tatt til orde for at de ønsket å få tilbake en sak med et mer konkret forslag til utforming av ordningen. Sekretariatet ble derfor bedt, i samarbeid med forslagstiller, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og Kreftforeningen om å utarbeide et forslag, og å legge dette frem for Nasjonalt råd på et senere møte. post@kvalitetogprioritering.no 5 / 13
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten anbefaler at pasienter bør gis tilgang til informasjon om klinisk utprøvende behandlingsprosjekter det norske helsevesenet har kjennskap til. Det anbefales derfor at det etableres en nasjonal kvalitetssikret oversikt over pågående og planlagte kliniske utprøvende behandlingsprosjekter. Rådet anbefaler at det i tilknytning til den nasjonale oversikten over klinisk utprøvende behandlingsprosjekter også etableres et tilbud i regi av helsetjenesten hvor pasienter kan få gjennomgått og vurdert informasjon de selv har funnet frem til. Rådet mener det bør diskuteres videre en ordning for hvordan norske pasienter kan bli vurdert for deltagelse i klinisk utprøving av nye legemidler, nytt medisinskteknisk utstyr eller nye prosedyrer. Sak 59/09 Rådet ber Helsedirektoratet om å følge opp anbefalningene videre, og ønsker å bli rådspurt i forbindelse med utarbeidelsen av ordninger for informasjon om og eventuell vurdering for inkludering i klinisk utprøvende behandling. Orienteringssak: Revisjon av forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. 3 (individuell refusjon) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet i sitt møte 28. januar 2008 et forslag til en sak om individuell refusjon av legemidler utenfor institusjon. Helse- og omsorgsdepartementet ga i etterkant av dette møtet NAV (fra 1. januar 2009 Helsedirektoratet) og Legemiddelverket i samarbeid, i oppdrag å utarbeide et forslag til nytt system for refusjon av utgifter til legemidler etter individuell søknad innenfor Blåreseptordningen. Helsedirektoratet sendte i begynnelsen av juli 2009 en rapport til departementet hvor det ble foreslått et nytt system for refusjon av legemidler etter individuell søknad. Hovedmålsettingen er å gjøre kriterier for denne ordningen mer på linje med prioriteringskriteriene for helsetjenesten, og dermed refusjonskriteriene i Blåresept ordningen. Det er også viktig å se dette i forhold til rapporten om system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten. Prosjektleder Anne Kjersti Røise orienterte om arbeidet med og innholdet i forslaget til endring av forskriften. Presentasjonen er tilgjengelig på rådets hjemmeside (www.kvalitetogprioritering.no). Dagens ordning oppleves som komplisert og lite tilgjengelig, og regelverket er ikke i tråd med refusjonspolitiske føringer. Enkelte pasientgrupper faller også utilsiktet utenfor dagens regelverk, og den fører til unødvendig bruk av spesialisthelsetjenesten. post@kvalitetogprioritering.no 6 / 13
Sak 60/09 Orienteringen tas til etterretning Drøftingssak: Utfasing av metoder i helsevesenet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet vignetten med samme tittel i møtet 8/6-2009. Det ble innledningsvis gitt en orientering ved fagdirektør og sekretariatsleder Berit Mørland. Presentasjonen er tilgjengelig på rådets hjemmeside (www.kvalitetogprioritering.no). Mørland la i sin presentasjon vekt på at det er faglige begrunnelser som skal og bør legges til grunn for utfasing av metoder. Hun understreket samtidig at målsettingen for dette arbeidet primært bør være en omfordeling av ressurser til en mer effektiv tjeneste (ikke en samlet innsparing). Utfasing av metoder er aktuelt innen diagnostikk, forebygging, behandling, pleie og rehabilitering. Det vil også være like aktuelt innenfor både primær- og spesialisthelsetjenesten. Internasjonalt arbeides for tiden aktivt med å etablere generelle systemer eller modeller, som automatisk kan tre i kraft når noe nytt introduseres, eller som kan benyttes til en rutinemessig generell gjennomgang av eksisterende teknologi. Under den påfølgende debatten ble det påpekt nødvendigheten av en bevisstgjøring omkring utfasing av metoder/teknologi. Utfasing må være kunnskapsbasert fundert og utviklingen må være styrt. Det bør videre iverksettes et systematisk arbeid og utvikles planer for hvordan dette arbeidet skal gjøres. For spesialisthelsetjenesten bør det først og fremst knyttes til standardisering av behandlingsprosedyrer - hva skal beholdes, hva skal ut. Det vil være veldig viktig at dette arbeidet også knyttes opp mot primærhelsetjenesten, hvor man kunne ønske en egen utredning om hvilke diagnostiske prosedyrer som er viktige, hvilke ikke. Det ble videre understreket betydningen av at man gjennom utdanning av helsepersonell også løfter frem disse problemstillingene, og det må arbeides aktivt for å lære opp både studenter og helsepersonell i å stille kritiske spørsmål. Flere var også opptatt av at det ofte er lettere å legge til en metode enn å fjerne dem. Derfor er det nyttig å ha klare kriterier for denne type aktiviteter. Enkelte rådsmedlemmer vektla ytterligere betydningen av å utvikle standardiserte prosedyrer, og hvor det videre bør utarbeides rutiner for å gjennomgå, vurdere og evaluere prosedyrene/metodene. Ved revisjon og utvikling av retningslinjer bør det også vurderes hva som bør utfases og ikke lenger være en del av helsetjenesten. Rådets leder konkluderte med å understreke at Norge bør kunne lære mye fra post@kvalitetogprioritering.no 7 / 13
de internasjonale perspektiver og enkeltinitiativ her, og utfordret Kunnskapssenteret via sine kontakter, å holde Nasjonalt råd godt orientert. Rådet viser til den store økning i utvikling av ny teknologi som kan gi ny diagnostikk- og behandlingsmetoder i helsevesenet, og erkjenner at en systematisk fjerning av ineffektive eller mindre kostnadseffektive metoder vil kunne frigi ressurser til nye tiltak. Rådet foreslår at det utarbeides et sett med kriterier og rammeverk, inkludert incentiver for helsepersonell, for å fjerne mindre effektive metoder. Rådet ser at RHFene allerede i noen grad etterspør hva som kan fases ut. Rådet anbefaler at man i et nytt system for innføring av ny og kostbar teknologi, foretar en systematisk vurdering av mulig utfasing av eksisterende teknologi, og at dette legges inn i forutsetningene ved innføring av ny teknologier av en viss kostnad. Rådet støtter arbeidet med standardiserte prosedyrer for hele pasientforløpet, og ber om at man der aktivt vurderer hva som skal videreføres, og hva som kan fases ut. Rådet oppfordrer alle som utarbeider og systematisk reviderer retningslinjer at det eksplisitt vurderes hva som ikke lenger skal være en del av tjenesten. Sak 61/09 Rådet ønsker fortsatt å diskutere mulige enkeltteknologier som bør fases ut, og ber om å bli holdt fortløpende orientert om den internasjonale utviklingen. Drøftingssak: Samhandlingsreformen Nasjonalt råds rolle Ekspedisjonssjef Nils Fredrik Wisløff, Helse og omsorgsdepartementet, ble ønsket velkommen til møtet og holdt en orientering om arbeidet med reformen så langt. Han kunne blant annet opplyse om at Stortingsmeldingen skal behandles i Stortinget i april 2010. I tillegg pekte han på at det fra departementets side legges opp til det løpet av 2010 foreligge en ny lov om samhandling, som etter planen vil tre i kraft 1. januar 2012. Et annet sentralt dokument for det videre arbeidet med samhandlingsreformen vil være Nasjonal helseplan for perioden 2011-2015 hvor bl a prioriteringsproblematikken vil bli ytterligere utdypet. I tillegg pekte han på at viktige føringer vil bli lagt både i statsbudsjettet for 2012 og kommuneøkonomiproposisjonen for 2012 (som begge vil bli lagt frem og behandlet av Stortinget i løpet av 2011). post@kvalitetogprioritering.no 8 / 13
På innholdssiden la han særlig vekt på at det vil bli stilt nye krav til kommunene, og mye av det som i dag skjer på sykehusene vil om 5-10 år gjøres i kommunene. Det er ikke bare kommunene som vil få en ny rolle i samhandlingsreformen, reformen vil også få implikasjoner for spesialisthelsetjenesten. I forhold til Nasjonalt råds rolle understreket Wisløff at rådets sammensetning tilsier at dette vil være et viktig organ i forhold til utformingen av den fremtidige helsetjeneste. Rådet er en viktig arena for prosess og samhandling som gir rike muligheter til en bred drøfting av faglige og organisasjonsmessige utfordringer i helsetjenesten. Flere av rådsmedlemmene ga uttrykk for støtte til og oppslutning om en samhandlingsreform. Under rådets diskusjon ble blant annet kommunenes endrede oppgaver/utvidede oppgaver kommentert. Det vil være av stor betydning at kommunene gjøres i stand til å ta imot de nye oppgavene og pasientene som kommer, og at kunnskap og kompetanse tilflyter kommunene. Det vil videre være viktig at det nå utmeisles noe konkret, slik at man allerede nå kan starte dette arbeidet. Videre ble det av flere fremholdt som viktig å bruke brukerorganisasjonenes kunnskap og kompetanse aktivt i utviklingen av nye og bedre helsetjenester. Flere av rådsmedlemmene uttrykte ønske om at spørsmål og problemstillinger knyttet til Samhandlingsreformen ble et fast punkt på agendaen til rådsmøtene fremover. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ønsker å være en aktiv deltaker i den videre debatten om Samhandlingsreformen. Sak 62/09 Rådet ber derfor sekretariatet om at reformen blir et fast punkt på agendaen i rådsmøtene fremover. Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) Forskningsleder i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Inger Natvig Norderhaug innledet om saken. Hennes presentasjon er også tilgjengelig på rådets hjemmeside (www.kvalitetogprioritering.no). Norderhaug innledet med å beskrive dagens situasjon. Deretter ga hun en beskrivelse av hvordan Kunnskapssenteret hadde arbeidet med å estimere behovet for PET i perioden fra 2009 til 2020 ved å utnytte eksisterende dokumentasjon, kunnskap fra relevante fagmiljøer innen kreft, samt befolkningsstatistikk og kreftprognoser, og var kommet frem til 5 ulike post@kvalitetogprioritering.no 9 / 13
scenerier frem mot 2020 Til tross for usikkerheten som knytter seg til estimatene, tyder alle på at behovet for PET i år 2020 vil være større enn dagens kapasitet. Kunnskapssenterets utredning har tatt utgangspunkt i PETs anvendelse i kreftdiagnostikk, Rådets diskusjon var derfor også preget av dette. Kreftdiagnostikken omfatter per d.d. ca 85 % av bruken, men det er også aktuelt å bruke PET innenfor neurologi (epilepsi) og kardiologi. Ved utvikling av nye tracere kan denne aktiviteten øke, noe som også antydes i sceneriene fra Kunnskapssenteret. Rådet utrykte tilfredshet med det grundige arbeidet som Kunnskapssenteret har gjort i forkant av dette møtet. Rådet var i den påfølgende diskusjonen blant annet opptatt av usikkerheten knyttet til hvor konkrete i forhold til anskaffelser man skal være i sine anbefalinger. Det ble samtidig understreket hvor viktig det er at man i den videre utrullingen av PET teknologien, ikke bidrar til økte forskjeller i pasienters tilgang å bli diagnostisert med denne teknologien. Private gaver har allerede spilt en rolle for etablering av PET i Norge. Rådet ønsket derfor velkommen en offentlig plan, både ut fra kliniske og geografiske behov, som kan benyttes som føring overfor eventuelle tilbud fra private finansieringskilder. Hvordan driften av PET maskiner skal finansieres er en annen problemstilling som man må ta stilling til, og det vil være viktig at finansieringsordningen ikke legger opp til et kunstig overforbruk av teknologien. En større satsning på PET vil kreve store ressurser på personellsiden som det i dag er mangel på. Det vil således være av stor betydning at det også satses på utdanning og systematisk rekruttering av personell. Flere rådsmedlemmer ønsket en ytterligere konkretisering av dette. Det ble også tatt til orde for at Rådet generelt diskuterte hvordan erkjente kompetansebehov i helsetjenesten tas videre i systemet. Rådet takker for Kunnskapssenterets rapport som har gitt et viktig grunnlag for rådets diskusjon om det fremtidige behov for PET teknologien i Norge. Rådet anbefaler at man i Norge tar sikte på en oppbygging av PET slik at man har de syklotroner med det antall scannere som betraktes nødvendig lokalt/ regionalt. De faglige retningslinjene for kreftutredning og behandling som beskrives i handlingsprogrammene for kreftomsorgen vil gi føringen for det antallet undersøkelser per år som helseforetakene skal legge til grunn. post@kvalitetogprioritering.no 10 / 13
Rådet forutsetter at handlingsprogrammene beskriver en bruk av PET på områder der teknologien har dokumentert og god nytte, og at nytten står i et rimelig forhold til kostnadene. Dersom en videre utbredelse av teknologien skal foregå på en kontrollert måte, er rammebetingelsene i forhold til kompetansebehov like viktige som det tekniske utstyret. Rådet ber RHFene utarbeide en beskrivelse av hva dette vil kreve av personell opp mot 2020. Finansieringsordningene for bruk av PET bør innrettes slik at de legger til rette for den anvendelsen som angis i krefthandlingsplanene. Man bør unngå en finansiering som kan gi et overforbruk av teknologien. Rådet forventer at de regionale helseforetakene i samarbeid med universitetene styrer den fremtidige utviklingen i antall syklotroner og PETscannere i tråd med vedtaket. Sak 63/09 Rådet ber RHFene bidra til at nytten ved bruken av denne teknologien kan evalueres på en god måte. Orienteringssak: Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Direktør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, John-Arne Røttingen, innledet med å presentere resultatene fra undersøkelsen, som er gjort blant allmennleger i 11 land. Presentasjonen ligger tilgjengelig på rådets hjemmeside (www.kvalitetogprioritering.no). Røttingen viste i sin presentasjon blant annet til at det i år var første gang Norge deltok i Commonwealth Funds internasjonale undersøkelse av ulike lands helsesystem. Målet med undersøkelsen er å danne grunnlag for nytenkning om helsepolitikk og å gi beslutningstakere nødvendig informasjon for å fatte informerte og ansvarlige beslutninger om helsetjenestesystemet i sitt land. Med hensyn til resultatene i undersøkelsen viste Røttingen at Norge skårer lavere enn gjennomsnittet på flere hovedindekser, som f. eks. kvalitetsmåling og kvalitetsvurdering av egen praksis, generering av lister etter diagnose, og aktiv oppfølging av pasientene. Det ble hevdet at flere indekser var mindre relevante for norsk allmennlegepraksis, i og med at de spurte om tjenester man ikke hadde fått som oppgave. Fra rådets medlemmer ble det pekt på at de norske resultatene representerer noe av et paradoks. Samtidig som Norge skårer svakere enn gjennomsnittet på post@kvalitetogprioritering.no 11 / 13
flere hovedområder landene blir målt på, viser undersøkelsen at norske fastleger i hovedsak er mer fornøyd med helsetjeneste og egen arbeidssituasjon enn kollegene i de andre landene. I den videre debatten fremkom det fra flere av rådsmedlemmene et ønske om at det nå bør settes i gang et arbeid med å utarbeide kvalitetsindikatorer også for allmennlegetjenesten. I forbindelse med dette ble det pekt på at Legeforeningen har arbeidet med dette noe tid, og at det nå pågår et mindre pilotprosjekt på området. Arbeidet fremover med utvikling av kvalitetssystemer for legetjenesten vil det være av stor betydning at det utarbeides systemer som er åpne og tilgjengelige for allmennheten. Kunnskapssenteret er i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet i forhold til hvordan rapporten skal følges opp videre. Sak 64/09 Orienteringen tas til etterretning. Orienteringssak: Evaluering av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ble opprettet med bakgrunn i nåværende nasjonale helseplan (2007-2010). Rådets medlemmer er oppnevnt for perioden 1. april 2007 31. desember 2010. Det fremgår av helseplanen at rådet skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden. Rådets leder og sekretariatsleder har vært innkalt til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for å diskutere mulige former for evaluering. I den forbindelse ble det utarbeidet et notat som også finnes i de utsendte møtepapirene. Representanter fra HOD sluttet seg til notatets målsetting, og foreslo at man benyttet en undersøkelse blant alle relevante brukere av rådet, i tillegg til rådsmedlemmer og deres organisasjoner. Resultatet av undersøkelsen vil bli tatt inn i neste Nasjonale helseplan (2011-2015) sammen med en omtale av rådets videre mandat og sammensetning. Sak 65/09 Orienteringen tas til etterretning. Orienteringssak: Konferansen "Helse i Utvikling 09" Rådets leder besluttet i samråd med sekretariatet å utsette konferansen Helse i Utvikling på grunn av høstens varslede pandemi. Konferansen avholdes 27. og 28. januar 2010. Per 8. desember 2009 var det ca. 250 påmeldte. post@kvalitetogprioritering.no 12 / 13
Det ble under det forrige møtet bestemt at det i løpet av 2010 skal arrangeres ytterligere en konferanse i Rådets regi. I samråd med rådets leder har Sekretariatet diskutert og kommet frem til at denne konferansen bør gå over en dag, og at den bør ta opp en mer spesifikk tematikk. Dato for møtet er satt til 28. oktober 2010. Helse- og omsorgsdepartementet har fremmet et forslag om at nasjonale kreftscreeningprogrammer vil kunne være et mulig tema for neste konferanse. Rådets leder informerte om tidspunkt for Nasjonal helsekonferanse 10. og 11. mai 2010. Temaet er Fra nasjonal til global samhandling. Orienteringen om Helse i Utvikling 10 tas til etterretning. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering slutter seg til de fremlagte planene for ytterligere en konferanse i 2010. Denne konferansen vil bli avholdt 28. oktober 2010. Sak 66/09 Eventuelt Nyhetsbrev Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Sekretariatet foreslår at det å utarbeide et nyhetsbrev med informasjon fra det arbeidet som gjøres i Rådet. Hensikten med dette er å spre kunnskap og bevissthet omkring det arbeidet og de saker som har vært til behandling i rådets møter. Nyhetsbrevet planlegges utarbeidet i etterkant av rådsmøtene, og vil bli sendt ut fem ganger i året. Orienteringen tas til etterretning post@kvalitetogprioritering.no 13 / 13