«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!

Like dokumenter
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv!

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans)

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu

KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING. Trondheim 6. mai 2015

Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans?

Samarbeid på tvers - hvordan videreutvikle arbeidsformer og kultur?

Når valgt strategi, kultur og ledelse forsterker hverandre. Gro Herheim, administrasjonssjef Nordre Follo kommune GLF

Naturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

E L L E S F A G, Y R K E S R E T T I N G O G R E L E V A N S

Skolen som lærende kunnskapsorganisasjon Ledelse, organisasjons- og kulturutvikling

Kvalitet i møtet med brukeren

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Læringsnettverk Fall, Haugesund 25/ v/ Mette Fredheim Teamsammensetning

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse»

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Tage Båtsvik - Asplan Analyse Oppstartssamling pulje 4 Lillestrøm 13. Januar 2009

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Strategisk retning Det nye landskapet

Nettverk ungdomstrinn

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

Bygg- og anleggsteknikk Kurs i Utdanningsforbundet 1. november 2010

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

PROSJEKT LIKESTILTE KOMMUNER

Samling Fylkesmannen i Vestfold Ved kommunalsjef Helse og velferd Horten Stein Evensen

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse

Skoleleder er leder og veiviser

Strategi for FN-sambandet

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

Løpsmark skole Utviklingsplan

A Faktaopplysninger om skolen

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Hvordan yrkesrette undervisningen?

Sikkerhet i samhandlingsfasen i bygg- og anleggsprosjekter. Litteraturgjennomgang

«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

På tvers av det meste sammen med de fleste

Fagfornyelse utvikling av læreplanene

Fagfornyelsen: Overordnet del av læreplanen

1. Bruk av kvalitetsvurdering

Dekom. Hvordan kan vi lykkes med skoleutvikling sammen? Bjørn Wiik, Utdanningsforbundet 1S<# #> Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag

Prestasjonsledelse Hvordan styrke systematisk utviklingsarbeid?

Verdibasert ledelse. HMS faglig forum

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Digital skolehverdag i Bærum kommune. Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Strategi 2024 Høringsutkast

Yrkesfaglærernes kompetanse

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

ABSOLUTT-programmet. Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring Utvikling Trivsel Tilhørighet

Holdninger, etikk og ledelse

Forord. Göteborg, Oslo og Stockholm mai Stefan Tengblad, Christer Ackerman, Freddy Hällstén, Johan Velten

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune

Fagfornyelsen. Karrierenettverk Sandefjord Lise Vestby, Utdanningsavdelingen, VFK

1. Pedagogisk ledelse

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Kollektiv kompetanseutvikling

Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Sagene skole

Arbeidsgiverpolitikk mot 2020

Endringsoppgave. Reetablering av ledergruppe. Nasjonalt topplederprogram. Rachel Berg. Mosjøen,

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

Virksomhetsplan

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

En programskisse fremstilt for: Rådmannsutvalget KS Agder

Hvordan lykkes med arbeidsmiljøundersøkelser? og unngå å mislykkes.

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+

HVA KJENNETEGNER GODE TEAM?

IA-ledelse samling i Vegårshei kommune Fjellheim -24. februar 2011

PULS nåsituasjon etter PULS-samlingene våren 2016

Entreprenørskap på høygir! - En evaluering av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen i Sogn og Fjordane

Medarbeiderundersøkelse

Yrkesretting av fellesfag Hvilke behov for kunnskaper og ferdigheter har bedriftene?

Transkript:

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Den beste måten å utvikle en skole på er å gjøre det selv! Fyr som organisasjons- og kulturutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind Sæther - oyvind.sather@bi.no 1

Sannhetens øyeblikk 2

Sannhetens øyeblikk! Behovet for endring av dagens praksis («Krise bakgrunn») Hvordan står det til hos oss? Kan vi enes om et «interesseområde» som startområde og en plan for endring av dagens praksis? Og i tilfelle av ja Hva skal være viktige kjennetegn på god ny praksis? 3

Behov for endring Kommentarer hentet fra intervjuer med elever Kilde: Yrkesretting og relevans i fellesfagene en kunnskapsoversikt. Rapport 2014:1 T.F.U) Elevene er klare på at de ser behov for deler av fellesfagene Samtidig opplever elevene at de ikke lærer det de trenger gjennom undervisningen i fellesfagene. De ser delvis disse fagene som løsrevet fra resten av utdanningen Fellesfagene gir derfor for mange liten mening og kan virke demotiverende Alt for mange gir opp og slutter 4

Motivasjon 5

Organisasjonsutvikling: Fra uttalte ønsker til ny hverdag Nå situasjon Analyse Hvordan står det til? Hva kan man være fornøyd med? Hva synes å være sentrale forbedrings- og «innsatsområder»? Forankring felles oppfatning av nå - situasjonen og hva som bør være prioriterte områder for utviklingsarbeidet Hvordan? Gjennomføring Ønsket framtid Tegn på god praksis 6

Hvor er det vi vil gå Hva ønsker vi å oppnå? Hva er viktige kjennetegn på god praksis? Den som sikter på mange mål, vil som regel bomme. 7

Fra uttalte ønsker til ny hverdag Nå situasjon Analyse Gjennomføring Ønsket framtid Tegn på god praksis Hva er tegn på god praksis på de prioriterte fokusområder for utviklingsarbeidet? Hvordan utvikle vi og forankrer vi tegn på god praksis? 8

Yrkesretting: Tegn på god praksis Høy prioritet på skolens virksomhetsplan Antall lærere i den enkelte klasse og på programfagområdet må holdes så lavt som mulig Lærere må få være i ro på de samme programområder over tid (Kontinuitet) Det må gis faglig handlingsrom i forhold til lærerplan og vurderingsordning. 9

Yrkesretting: Tegn på god praksis Teamarbeid på tvers av program/fellesfag, gjensidig innsikt i de ulike kompetansemål Skolens ledelse må tilrettelegge for å kunne løse opp timeplanen og ha felles prosjekter. Lærere i fellesfag og yrkesfag må kunne delta i hverandres timer som «støttelærere» 10

Yrkesretting: Tegn på god praksis Fellesfaglærere må kunne «følge etter elevene» ute på praksisplassen i næringslivet og besøke dem for å lære om yrket/hverdagen/lærebehovet deres Det må legges opp til faste møtearenaer og holdes felles planleggingsdager med fellesfag og programfaglærere 11

Yrkesretting: Tegn på god praksis Skolen må ha god kontakt med det lokale næringsliv. Skolen bør tilrettelegge for tverrfaglige oppgaver og elevbedrifter, fordi det er en svært god måte å knytte fellesfagkunnskap til yrkesfagkunnskap på i praksis 12

Yrkesretting: Tegn på god praksis Samtidig som fellesfaglærerne innser betydningen av å lære om yrkesfag og tilpasse undervisningen til dette, må yrkesfaglærerne formidle behovet for fellesfagene til eleven Elevene må oppleve at de lærer noe som de har/får bruk for i sin videre yrkeskarriere. 13

Et forvaltningsnivå i kontinuerlig endring Øyvind Sæther 2013 14

Fra uttalte ønsker til ny hverdag Nå situasjon Analyse Nå - situasjonen Hva kan man være fornøyd med? Hva synes å være sentrale forbedringsområder? Forankring felles oppfatning av nå - situasjonen og hva som bør være prioriterte områder for utviklingsarbeidet Hvordan? Gjennomføring Identifisering av kritiske suksessfaktorer for å lykkes i utviklingsarbeidet Plan for arbeidet hvem gjør hva med hva, hvorfor, hvordan og når? Faste avtalte evaluerings - og justeringstidspunkt. Forankring involvering Ikke glem å gjør interessentanalyse og ikke glem isfjellmodellen Ønsket framtid Tegn på god praksis Hva er tegn på god praksis på de prioriterte fokusområder for utviklingsarbeidet? Hvordan utvikle vi og forankrer vi tegn på god praksis? 15

Organisasjonsutvikling - Fra utalt ønske til ny hverdag Nå situasjonen Ståsteds - og organisasjonsanalysen Gjennomføring Bør være Ønsket framtid Hva oppnådd? Evaluering Hvordan gå videre? Overflatestrukturer Visjon struktur systemer Dypstrukturen Tenkemåte Verdier og normer Interesser Følelser Motivasjon og kompetanse 16

Oppsummerende og viktige funn! (Kilde: Yrkesretting og relevans i fellesfagene en kunnskapsoversikt. Rapport 2014:1 T.F.U) Å undervise yrkesrettet for fellesfaglærere innebærer betydelige endringer i arbeidsmåte og tenkning (f.eks. Krav til større samhandling med elever og andre lærere). Skoleleders holdning er viktig. Det er viktig å forstå og akseptere begrunnelsene for endring og gjennomføring. Yrkesretting av fellesfag, eller det å integrere fellesfag og programfag, krever : Tydelig ledelse, organisering og samarbeide mellom lærene og vilje til gjennomføring. 17

Organisasjonsutvikling Dersom vi skal drive utviklingsarbeid må vi vite litt om hva som er viktige kjennetegn og egenskaper ved den organisasjonen vi skal endre på og Hva er det ved oss «kunnskapsmedarbeidere» som gjør at vi noen ganger er lett å mobilisere og noen ganger det motsatte? 18

Tjenesteytende Kunnskapsvirksomhet Personalintensiv Kunnskapen i stor grad knyttet til personer enn innbakt i teknologi og arbeidsprosedyrer Selve arbeidet skjer oftest i direkte samhandling med klienten/ kunde/ eller i skolen med eleven. Tjenesten/kunnskapsutviklingen skjer der og da som en kombinasjon av fysisk handling og sosiale relasjoner. 19

Ledelse, organisering og utvikling av: Tjenesteytende Service - Kunnskapsvirksomheter Medarbeiderne har høy og ulik kompetanse Mindre kontroll, mindre standardisering, flatere struktur Medarbeidere må i større grad mobiliseres - dialog Koordinering i større grad gjennom verdier og kultur Organisasjonskultur som «lim» og «drivstoff» 20

Organisasjonskultur er ofte beskrevet som Måten vi gjør ting på hos oss Organisasjonens kollektive vaner og holdninger Påvirker både hvordan en fortolker det en opplever. «Spillereglene» for hvordan vi skal arbeide og forholde oss til hverandre som vokser fram over tid når vi arbeider sammen. Kollektive mentale programmer Får etter en tid karakter av «tatt-for-gitt» 21

Noen hovedtrekk ved organisasjonskulturer i velfungerende organisasjoner 1.Samspill: Vilje evne til samspill/ vinne sammen Hvem kan brukes til hva Respekt for fagkunnskap Respekt personlig grenser Kan stole på andre L H L Skole X 2.Samstemt: Forstår overordnede føringer Hvordan selv bidra Deler oppfatning arbeidsform Tillit til strategi og ledelsen 22

Hovedelementer «Velfungerende lærende organisasjonskultur» Samstemt Samspill Prestasjonskultur Ambisjoner Innovasjon Verdikonsept Involverende, Lederen som gartner 23

Ny pedagogisk praksis krever som oftest endring i organisasjonens praksis Det du gjør påvirker fellesskapet/organisasjonen og det som skjer i organisasjonen påvirker deg 24

Ledere Kom i gang!!!- men ikke «glem» medarbeiderne 25