Referat fra møte i arbeidsutvalget for NRØA 11. februar 2015 i UHRs sekretariat

Referat fra møte i arbeidsutvalget for NRØA 11. februar 2015 i UHRs sekretariat Til stede: Bjarte Ravndal (leder), Tommy Bjørnødegård, Espen Gressetvold, Trine Ellekjær, Kenneth Fjell, Theo Schewe (til kl. 12), Erik Vea og Mona Majgaard Forslag til saksliste NRØA/AU-sak 01/15 NRØA/AU-sak 02/15 NRØA/AU-sak 03/15 NRØA/AU-sak 04/15 NRØA/AU-sak 05/15 NRØA/AU-sak 06/15 NRØA/AU-sak 07/15 NRØA/AU-sak 08/15 NRØA/AU-sak 09/15 NRØA/AU-sak 10/15 NRØA/AU-sak 11/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra møtet i arbeidsutvalget 7. januar Referat fra NRØA-møtet 7. januar Rapport for NRØA 2014 Oppfølging av diskusjon på NRØA-møte om NHHs innspill til strukturmeldingen Implementering av karakterbeskrivelsene Deleksamen i bachelor i regnskap og revisjon. Orientering om status Econas rapport: Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv Endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger- Høring Orienteringer Eventuelt Saksnr 01/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Det ble meldt to ekstra orienteringssaker og en sak under eventuelt. Innkalling og saksliste ble deretter godkjent. Saksnr 02/15 Referat fra møtet i arbeidsutvalget 7. januar 2015 Forslag til referat fra NRØA/AU-møtet ble sendt til arbeidsutvalget ved mail 16.01.15 med en ukes merknadsfrist. Det var ingen merknader til referatet som dermed er godkjent. Referatet er lagt ut på UHRs hjemmeside

SAKSNR 03/15 REFERAT FRA NRØA- MØTET 7. JANUAR 2015 Forslag til referat fra NRØA-møtet ble sendt til deltakerne ved mail av 13.01.15 med en ukes merknadsfrist. Janicke L. Rasmussen, BI, sendte følgende kommentar til referatet: Konklusjonen i vedlagte referat (sak 3/15) gjengir etter min mening ikke det vi stemte ja til. NRØA stemte JA til å gjennomføre et PILOTPROSJEKT med nasjonal deleksamen, hvor designet på pilotprosjektet skulle utarbeides av prosjektgruppen. I ditt referat har du allerede beskrevet et prosjektdesign. Dette er et design undertegnede og flere med meg uttrykte skepsis til, fordi vi blant annet mente at forskningsdesignet ikke nødvendigvis var egnet til å svare på problemstillingen KD har gitt. Henstiller om at referatet endres på dette punkt. Hun har fått dette tilsvaret: Vi er enige i at det var diskusjon og nyanser på NRØA-møtet, og dersom rådet hadde mulighet så ville det kanskje blitt nedstemt. Men dette er ikke opsjonen vår. Vi er utpekt som område for nasjonal deleksamen, og dette er også blitt presisert av NOKUT i møte med dem dagen etter NRØA-møtet. Vi sa på møtet at prosjektgruppen skal bestemme design, og vi mener at dette reflekteres i referatet. Men KD har gitt er en klar bestilling til NOKUT datert 8.9.2014: «NOKUT får i oppdrag å gjennomføre en mulighetsstudie og et pilotprosjekt som fullskala gjennomføring av nasjonale deleksamener innenfor enkelte profesjonsfag.» Det innebærer at piloten vår skal være fullskala, dvs at pilotprosjektet skal inkludere alle studentene på dette emnet. Departementet påpeker videre i brev datert 26. november 2014 at piloten er avhengig av at studentene yter sitt beste best, og dette sikres ved at resultatet kommer på vitnemålet til den enkelte student. I møtet med NOKUT ble dette gjentatt som en klar premiss, og det er også med i referatet. Hvordan vi så organiserer oppgavene og sensuren, altså de resterende delene av designet, er opp til oss å ta ansvar for. Det vil selvsagt avklares med NOKUT, men det er disse beslutningene som skal håndteres av prosjektgruppen utover våren. Det er dette vi mener med design her. NOKUT presiserte også at de ikke er opptatt av sammenligning og eventuell kalibrering av sensur, de er opptatt av en felles eksamen og en felles sensur. Det er altså dette som er oppdraget og bestillingen. Janicke L. Rasmussen mener fortsatt ikke at referatet gjengir skepsisen som flere ga uttrykk for i møtet. Til dette er å si at ingen av de øvrige møtedeltakere har sendt merknader. Dette må tolkes som at de er enige i referatets gjengivelse av debatten og vedtaket, og dels er det følgende ordlyd i referatet: «Det ble i møtet uttrykt en viss skepsis til hensiktsmessigheten og verdien av nasjonale deleksamener. Omvendt ble det pekt på at prosjektet kan gi NRØA nyttig kunnskap». Referatet gjengir således at det ble gitt uttrykt for en viss skepsis mot tiltaket. 2

Saksnr 04/15 Rapport for NRØA 2014 Det er tradisjon for at sekretariatet utarbeider en årsrapport som beskriver NRØAs og arbeidsutvalgets mandat, sammensetning, møtevirksomhet og prioriterte oppgaver. Dette gjøres bl.a. for å synliggjøre arbeidet som foregår i råd og utvalg. Vedtak: Arbeidsutvalget godkjenner Rapport for Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 2014 og legger den frem for NRØA i møte 11.-12. mai for endelig godkjenning. Saksnr 05/15 Oppfølging av diskusjon på NRØA-møte om NHHs innspill til strukturmeldingen På NRØA-møtet 7. januar presenterte Helge Thorbjørnsen, viserektor for forskning ved NHH, NHHs innspill til den kommende strukturmeldingen. Torbjørnsen pekte på at innspillene er NHHs svar på KDs bestilling. Da NHH har uttrykt at høyskolen fortsatt ønsker å være en selvstendig institusjon, har KD bedt NHH redegjøre for hvordan institusjonen kan ta et nasjonalt ansvar innenfor fagområdet. NHH har følgende forslag til tiltak: a) En permanent nasjonal forskerskole for det økonomisk-administrative fagområdet: Representanter for forskerskolen deltok i NRØA-møtet under denne sak. Torbjørnsen informerte om at NFB har finansiering ut 2016. Da KD skal utarbeide sin strukturmelding i løpet av våren, mente han at timingen er god for å komme med forslag til den fremtidige strukturen for ph.d.-utdanningen. Han understreket at NHH ikke har som intensjon å ta over all forskerutdanningen innenfor fagområdet og heller ikke ønsker at alle stipendiater skal overflyttes til NHH. Det ble i diskusjonen uttrykt en viss skepsis til om tiltaket vil medføre en uønsket sentralisering, og at det må etableres styring som sikrer imot dette. b) Nasjonal undervisningsleverandører og nasjonal kvalitetssikring: NHH viser til at tiltaket er rettet mot å øke kvalitet og effektivitet i undervisningen med fokus på større samarbeid i sektoren. NHH ser egen rolle både som pådriver i prosessen og som undervisningsleverandør. Det blir vist til at tiltaket bør bygge på NRØAs mangeårige arbeid. Torbjørnsen nevnte at forslaget er ment å vise at det kan foretas andre strukturelle grep enn fusjoner. Når det gjelder kvalitetssikring, bør NRØA og NOKUT ha en rolle, heter det i innspillet. I diskusjonen på rådsmøtet ble det nevnt at tiltaket innebærer en fare for sentralisering, og at eventuelle ressursgevinster vil kunne medføre at ressurser overføres til andre utdanninger ved institusjonene. Det ble også pekt på at alle institusjoner bør dekke basisfagene, og at det er uheldig om nøkkelfag nedbygges, men at tiltaket omvendt vil kunne medføre større tilgang på spesialkompetanse. Dagens II-stillinger, timelærere etc. hjelper institusjonene med spesiell kompetanse som ikke innehas av egen fagstab. Ny teknologi/ digitalisering bidrar til det samme. 3

NRRØA vedtok å støtte forslaget fra NHH om etablering av en permanent forskerskole i bedriftsøkonomi, at det bør etableres et programstyre som ivaretar organiseringen av forskerskolen, og at de involverte institusjoner forplikter seg til å delta i basiskursene i forskerskolen. NRØA utfordret styret for NFB til å komme med formuleringer som presiserer forslaget til en permanent forskerskole i bedriftsøkonomi. I drøfting av forslag a viste arbeidsutvalget til at NRØA har utfordret styret i Forskerskolen til å presisere forsalget om en permanent forskerskole i bedriftsøkonomi. Sekretæren ble bedt om å kontakte leder av Forskerskolen for å høre om status i saken. Når det gjelder forslag b, vil arbeidsutvalget avvente resultatene i den kommende strukturmeldingen fra Kunnskapsdepartementet. Vedtak: 1) Arbeidsutvalget retter en henvendelse til Forskerskolen i bedriftsøkonomi om status for oppfølging av NRØA-vedtaket av 7. januar 2015 der styret for NFB utfordres til å komme med formuleringer som presiserer forslaget til en permanent forskerskole i bedriftsøkonomi. Forskerskolen spørres likeledes om det er igangsatt en prosess for utforming av søknad til Norges forskningsråd på den nye utlysningen av midler til forskerskoler. 2) I sak om NHHs forslag til å bli en nasjonal undervisningsleverandører og nasjonal kvalitetssikring vedtok arbeidsutvalget å avvente resultatene i Kunnskapsdepartementets kommende strukturmelding. Saksnr 06/15 Implementering av karakterbeskrivelsene Kenneth Fjell hadde bedt om at denne sak ble drøftet på bakgrunn av at NHH i sitt arbeid med innføring av de nye karakterbeskrivelsene for masterstudiene i økonomi og administrasjon har drøftet følgende prinsipielle problemstillinger: Må alle delkriteriene være oppfylt for at man for eksempel skal få karakteren A, eller er det tilstrekkelig at flesteparten er oppfylt? Skal/kan man vekte kriteriene forskjellig slik UiO har gjort i sitt skjema (hver farge har forskjellig vekt)? NHH har så langt avstått fra å si noe om vekting til sensorene, men regner med at det vil bli et tema. Kenneth Fjell informerte om at NHH har tilpasset et skjem utarbeidet av Gørbitz til NRØAs karakterbeskrivelser for masterstudiene. De vil be alle sensorene utfylle og returnere det sammen med karakterene. Det var i denne sammenhengen at ovennevnte problemstillinger ble drøftet. NHH planlegger sensur slik: De vil ha en intern og en ekstern sensor og i tillegg en rådgivende person som skal ha en kontrollfunksjon. Det vurderes om denne bør være intern eller ekstern. Dekanen vil også underveis være i tett dialog med sensorene. Implementeringen av de nye karakterbeskrivelsene ved NHH vil være tidkrevende pga det store volumen. Systemet er foreløpig midlertidig. NHH vil se hvordan det fungerer før det eventuelt gjøres permanent. 4

Per Manne og Kenneth Fjell vil skrive en kronikk i NHHs studentavis om implementeringen av de nye karakterbeskrivelsene som bl.a. innebærer at færre studenter fremover vil få karakteren A. NHH vil informere studentene om at karakterfordelingsstatistikken på vitnemålene vil bli nullstilt, og at det vil bli utformet et tillegg til vitnemålet som forklarer det nye karaktersystemet. Det vil bli vist til NHHs og NRØAs hjemmeside med de nye karakterbeskrivelsene. Kandidatene vil kunne bruke disse opplysningene overfor arbeidsgivere. NRØA bør bidra til at omleggingen til nytt karaktersystem gjennomføres ved alle øk.adm.- institusjonene. NHH deler gjerne erfaringene sine med de andre institusjonene, ønsker gode ideer og andres erfaringer. I den etterfølgende debatt kom det forslag om at arbeidsutvalget kan skrive en kronikk i Dagens næringsliv og beskrive det nye karaktersystemet. Bør karakterbeskrivelsene knyttes tettere opp til læringsutbyttebeskrivelsene? Det ble diskutert om alle kriteriene må være oppfylt for f.eks. å oppnå karakteren A, eller om man som i MNT-fagene bør ha en vekting. NHH sier ikke noe om vekting, men mener implisitt at noe er naturlig å vekte mer enn annet, og at alle bskrivelsene ikke nødvendigvis skal være oppfylt til en A for å oppnå karakteren A, dvs at det utøves en del skjønn. Arbeidsutvalget vil sette saken på sakskartet i NRØAs maimøte. NHH bør her gi en presentasjon av saken, og andre institusjoner kan inviteres til å komme med innspill. Vedtak: 1. NHHs skjema for karaktersetting sendes til NRØAs arbeidsgruppe som utarbeidet karakterbeskrivelsene for masteroppgavene for eventuelle kommentarer 2. Saken tas opp i arbeidsutvalgets marsmøte 3. NHHs skjema for karaktersetting sendes dernest til NRØA med informasjon om at beskrivelsene gjerne må benyttes av andre institusjoner. 4. Saken settes på sakskartet i NRØAs maimøte. NHH vil her gi en presentasjon av saken, og andre institusjoner inviteres til å komme med innspill. 5

Saksnr 07/15 Deleksamen i bachelor i regnskap og revisjon. Orientering om status NOKUT har som kjent utvalgt revisorutdanningen som et pilotprosjekt for en av de nasjonale deleksamener i høyere utdanning som de har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å gjennomføre. NRØA vedtok i januarmøtet å velge Årsregnskap i bachelor i regnskap og revisjon som emne for nasjonal deleksamen, at deleksamenen gjennomføres våren 2015, at den nasjonale deleksamen skal omfatte alle studenter ved alle institusjoner som gir dette studiet, at det gjennomføres en felles sensurering, og at prosedyrer og metoder for gjennomføringen forankres i arbeidsutvalget. Det ble oppnevntt en prosjektgruppe bestående av medlemmene av fagkomiteen for regnskaps- og revisjonsfag, Trine Ellekjær fra arbeidsutvalget og Mona Majgaard fra arbeidsutvalget/uhr. Andre interesserte ble invitert til å melde sin interesse. Ingen har gjort dette. Prosjektgruppen ved Kjell Magne Baksaas har utarbeidet et prinsippnotat med forslag til gjennomføringen av prosjekt deleksamen. NOKUT har likeledes utarbeidet et notat der roller og ansvar er presisert. Prosjektgruppen ga tilbakemelding til NOKUT om at det var behov for en del justeringer, bl.a. om plassering av det administrative ansvaret i prosjektet. De fleste punkter har NOKUT tatt til følge, unntatt formuleringer om oppnevning av sensorer. Det vil 2. mars bli holdt et møte mellom relevante deltakere i prosjektet, NRØAs prosjektgruppe og NOKUT. Arbeidsutvalget har registrert at det har vært en del diskusjon om den administrative avviklingen av deleksamenen og om de lokale bestemmelsene i eksamensforskrifter. Dette er det viktig å få avklart med NOKUT. Arbeidsutvalget ba Trine Ellekjær drøfte nevnte problemstillinger med Kjell Magne Baksaas før møtt 2. mars (Mona Majgaard har ikke anledning til å møte). Arbeidsutvalget vil i marsmøtet drøfte om det er problemområder ved eksamensavviklingen som AU bør sikre blir ivaretatt. Kunnskapsdepartementet har ved brev av 03.02.15 sendt Nasjonale deleksamener endring i forskrifter om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene., rammeplan for sykepleierutdanning og rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon på høring med høringsfrist 4. mai 2015. I Forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon foreslås en ny 5 som vil lyde: «Departementet kan bestemme at de skal avholdes nasjonale obligatoriske deleksamener, og om resultatet skal føres på vitnemålet.» Arbeidsutvalget vedtok å be Fagkomité for regnskaps- og revisjonsfag om å vurdere forslaget, og at saken tas opp i AUs marsmøte. Vedtak i henhold til ovennevnte. 6

Saksnr 08/15 Econas rapport: Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv I forbindelse med Econas 75-års jubileum utarbeidet NIFU rapporten Utdanner vi økonomer for framtidens arbeidsliv? Ved gjennomlesning av rapporten fant Mona noen alvorlige feil ved de historiske dataene for økonomisk-administrativ utdanning som NIFU bygger sine vurderinger og konklusjoner på. NIFU konkluderer således s. 14 i rapporten med at etter kvalitetsreformen i 2003 har antall læresteder som gir økonomisk-administrativ utdanning blitt fordoblet. I 2003 finner NIFU at det var 13 læresteder som ga økonomisk-administrativ utdanning, og at dette tallet var økt til 27 i 2013. NIFU baserer seg på DBH-statistikken (men har også selv antydet at den er mangelfull når det gjelder økonomisk-administrativ utdanning). I rapporten er det således oppført at følgende institusjoner ikke gir økonomisk-administrativ utdanning i 2003: Høgskolene i Finnmark, Hedmark, Molde, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Vestfold, Østfold, Ålesund, Stavanger, NMBU og Universitetet i Tromsø. Disse 12 institusjonene mangler i en rekke tabelloversikter over utviklingen fra 2003 til 2013 når det gjelder antall studiesteder, antall studenter m.m. Econa ble i mail gjort oppmerksom på ovennevnte. Det ble likeledes vist til en rekke tidligere, offisielle rapporter (og kartlegginger i regi av NRØA) om utviklingen av økonomiskadministrativ utdanning. F.eks. «Økonomisk-administrativ utdanning fram til siviløkonomgrad, utredning avgitt 1. november 1992, i regi av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. (Gjærumutvalget). Det heter bl.a. s. 12 i utredningen at det i 1991 var mer enn 21.000 studieplasser innen høyere økonomisk-administrativ utdanning, og at dette er 15% av alle studieplasser i høyere utdanning i Norge. 60% av studieplassene var innen privat sektor. BI hadde på dette tidspunkt 13 regionale høyskoler ved siden av hovedsetet i Sandvika. På s. 52 i rapporten heter det om studietilbudet innen økonomisk-administrativ utdanning: «I alt vil vi anslå at det minst er 60-70 ulike undervisningssteder.» Econas rapport viser til Gjærumutvalgets utredning, men NIFU har åpenbart ikke gått så dypt i teksten at de har fått ovennevnte med. Rapporten «Arbeidsdeling innenfor økonomisk/administrativ utdanning», august 1996, utarbeidet av Det norske høgskoleråd på vegne av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet inneholder detaljerte opplysninger om hvilke institusjoner som gir økonomisk-administrativ utdanning, hvilke typer utdanning, den enkelte institusjon gir m.m. Rapporten viser at 23 (av de 26 statlige høgskoler) gir økonomisk-administrativ utdanning på dette tidspunkt. «Evaluering av høgskolereformen. De økonomisk-administrative utdanningene ved høgskolene.» Norges forskningsråd, 1999 viser s. 33 til det samme som ovenfor nevnt i omtalen av opprettelsen av distriktshøyskolene. «Det økonomisk-administrative studiet ble bygget ut ved nesten alle høyskolene. Fra å være studier som kun ble tilbudt av Norges 7

Handelshøyskole og BI, ble økonomisk-administrativ utdanning på lavere nivå i løpet av et par tiår fra 1969 utbygd til å bli en masseutdanning i Norge.» I mailen til Econa ble det gitt uttrykk for at det er beklagelig at noen av hovedkonklusjonene i Econas rapport, dvs at det har skjet en kraftig vekst i antall utdanningsinstitusjoner som gir økonomisk-administrativ utdanning i perioden fra 2003 til 2013, bygger på ukorrekte faktaopplysninger. Da NIFU selv problematiserer at DBH-statistikken er mangelfull, er det uheldig at de dels ikke i større grad har hentet informasjon fra bl.a. ovennevnte tilgjengelige rapporter, og dels har så bastante konklusjoner. Det vistes avslutningsvis til at det s. 7 i Econas rapport heter at det i dag tilbys økonomiskadministrativ utdanning ved 27 universiteter og høgskoler. NRØA har 22 medlemsinstitusjoner. Legger vi til Høgskolen i Narvik og NLA med henholdsvis 25 og 50 studieplasser, får vi tallet 24. I distriktshøyskolenes barndom og ungdom var det 23 statlige institusjoner som ga økonomisk-administrativ utdanning. I tillegg kom den private BI med 14 studiesteder og en rekke andre private, mindre aktører. Altså: Antall institusjoner som tilbyr økonomisk-administrativ utdanning er redusert, og ikke økt. Econa inviterte Mona til et møte 2. februar med Jannecke Wiers-Jenssen og Per Olav Aamodt, to av de ansvarlige for rapporten. De innså og beklaget det mangelfulle datagrunnlaget som igjen ga feilaktige konklusjoner. Det ble i møtet vedtatt at nettutgaven av rapporten fjernes, og at rapporten omarbeides dels med inndragelse av opplysninger fra ovennevnte rapporter, og dels ved at tabellene med sammenstillingene av opplysningene fra 2003 og 2013 tas ut. Vedtak: Arbeidsutvalget tar saken til orientering og ber sekretæren sende informasjonen videre til NRØAs medlemmer. Saken tas opp som orienteringssak i NRØAs maimøte. Saksnr 09/15 Endringer i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisningsog forskerstillinger- Høring Kunnskapsdepartementet har sendt utkast til forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger på høring med frist 29. april. UHR inviterer sine fagstrategiske enheter og utvalg til å komme med innspill til UHRs høringsuttalelse innen 26. mars. UHRs styre vil behandle forslag til høringsuttalelse i møte 27. april. Departementet skriver i oversendelsesbrevet at svakheten ved eksisterende ordninger er at de svekker den enkelte institusjons mulighet for å planlegge faglig utvikling og ivareta ønsket om akademisk standard for de enkelte stillingsnivåene. De har også medført at kompetansenivået for personer med samme tittel kan variere betydelig mellom institusjoner og innad på en institusjon. I dag må likeledes en institusjon gi opprykk til egne ansatte som er blitt tilkjent kompetanse ved søknad på utlyst stilling ved andre institusjoner. Dette har medført at mange søknader ikke er reelle. Dette har gitt merarbeid ved institusjonene og svekket moderinstitusjonens mulighet til å ivareta ønsket standard. Departementet har derfor, heter det, kommet til at det er nødvendig med en ordning der institusjonene selv får mulighet til å utøve faglig lederskap i rekrutterings- og karrierepolitikken, samtidig som de positive sidene ved opprykksordningen videreføres. Det legges derfor opp til at forskriften revideres slik at institusjonen får kontroll over 8

bedømmingen og gis adgang til å fastsette samme krav til nivået på stillinger ved tilsetting og ved opprykk. Arbeidsutvalget drøftet i møtet fordeler og ulemper ved departementets forslag til forskriftsendring. Det ble vedtatt at Theo Schewe utarbeider et utkast til høringsuttalelse fra NRØA som det enkelte arbeidsutvalgsmedlem bes vurdere og eventuelt kommentere, og at høringsutkastet drøftes i arbeidsutvalgets marsmøte. Vedtak i henhold til ovennevnte. Saksnr 10/15 Orienteringer UHR UHRs strategi 2015-2019 http://www.uhr.no/aktuelt_fra_uhr/strategi_for_uhr_2015_2019 Høringsuttalelse fra UHR til «Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Brev fra UHR til KD, datert 09.02.15 ble utdelt i møtet. UHRs innspill til statsbudsjett 2016. Brev fra UHR til KD, datert 06.02.15 ble utdelt i møtet Kunnskapsdepartementet Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024. Les innstillingen her: https://www.stortinget.no/no/saker-ogpublikasjoner/publikasjoner/innstillinger/stortinget/2014-2015/inns-201415-137/ Vil sikre høy utdanningskvalitet Regjeringen vil sikre gode utdanninger av høy kvalitet i hele landet. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil derfor starte arbeidet med en egen stortingsmelding om utdanningskvalitet. En egen melding om høyere utdanning vil være en viktig oppfølging av Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, forsetter Røe Isaksen. Pressemelding 03.02.2015 https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/vil-sikre-hoy-utdanningskvalitet/id2365441/ NOKUT Studentene fortsatt ikke fornøyde med oppfølgingen Norske studenter er i snitt fornøyde med eget studieprogram, men det er store variasjoner mellom ulike utdanninger og institusjoner. Gjennomgående er studentene minst fornøyde med individuell oppfølging og veiledning, mens arbeidslivsrelevans og læringsutbytte får best vurdering. Det viser resultatene fra andre runde med den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret, som ble lagt frem i dag. Pressemelding 03.02.2015 9

http://www.nokut.no/no/nyheter/nyheter-2014/studentene-fortsatt-ikke-fornoyde-medoppfolgingen/#.vnc6e0rkyuk Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill. Nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. 7.januar.2015. Forslag fra ekspertgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet 8. april 2014 https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/rapport-om-finansiering-av-universiteteroghoyskoler1/id2357839/ Prosessen har vært/er: Drøfting på kontaktkonferansen 20.januar Drøfting i UHRs ekstraordinære styremøte 21. januar Høringskonferanse 2. februar Behandling i UHRs styremøte 3. februar for å ferdigstille høringsuttalelse Høringsfrist 9.2 (UHRs administrasjonsutvalg har hatt en arbeidsgruppe til å utrede konsekvenser og avgi forslag til høringsuttalelse= Andre Isaksen varsler stor personalreform på universiteter og høyskoler Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) varsler en personalpolitisk reform ved landets universiteter og høyskoler. Forskerforbundet er sterkt kritisk. I forbindelse med Kontaktkonferansen 2015, kunnskapsministerens årlige treffpunkt for HUsektoren (høyskoler og universiteter), varslet Isaksen at han ønsker å gjennomføre en personalpolitisk reform ved landets høyskoler og universiteter. Reformen er første skritt mot en prestasjonskultur. Vi vil både ansvarliggjøre dere og gi dere myndighet til å føre en personalpolitikk som tiltrekker de flinkeste folkene, sa Isaksen i sin tale til sektoren. Kunnskapsministeren vil blant annet avgrense fortrinnsretten til faste stillinger for ansatte som jobber med eksternt finansierte prosjekter, han vil endre reglene for opprykk og han vil innføre en prøveordning der unge forskere ansettes på åremål og deretter får fast jobb hvis de oppfyller gitte kriterier når åremålet går ut, såkalte innstegsstillinger. http://www.dn.no/nyheter/politikksamfunn/2015/01/20/1500/isaksen-varsler-storpersonalreform-p-universiteter-og-hyskoler Slik kan vi gjøre studiene mer relevante Engasjerte deltagere fra universitet, høgskoler, organisasjoner og næringsliv kom med innspill for å bedre samarbeidet mellom arbeidsliv og høyere utdanning. Torsdag 22. januar arrangerte NHO frokostmøte om hvordan vi kan bedre arbeidslivsrelevansen i studiene gjennom eksisterende og nye virkemidler. Innlederne under frokostmøtet representerte politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet, NHO, LO og universitet/høgskolene. https://www.nho.no/politikk-og-analyse/kompetanse-og-utdanning/slik-kan-vi-bedrearbeidslivsrelevansen-i-studiene/ Middels forskning, middels lønn Innlegg: Utfordringen for NHH er at høyskolen ikke har råd til å ansette de forskerne man ønsker og trenger, skriver professor og viserektor for forskning, Helge Thorbjørnsen. http://paraplyen.nhh.no/paraplyen/arkiv/2015/januar/middels-forskni/ 10

Norsk-krav. Sykepleieutdanningen vil sette et minimumskrav på 3 i norsk for å komme inn på studiet. I en søknad til Kunnskapsdepartementet søker Høgskolen i Oslo og Akershus om en forsøksordning med karakterkrav 3 i norsk for opptak til bachelorutdanningen i sykepleie. Det skjer etter at departementet inviterte til å søke om forsøksordninger med spesielle opptakskrav. Vi ser dette som en gylden anledning til å se om vi kan få en enklere vei gjennom studiet for de av våre studenter som ikke har norsk som morsmål, sier instituttleder Dag Karterud ved Institutt for sykepleie. http://khrono.no/2015/01/vil-ha-karakterkrav-i-norsk Saksnr 11/15 Eventuelt Leder viste til at Universitetet i Agder har utlyst opptak til masterstudier i regnskap og revisjon fra høsten 2016, og der informert om at studiet gir sidetittel siviløkonom. Universitetet tolker MØA-planen slik at studiet oppfyller kravene i denne planen. Leder viste til tidligere saker om Internasjonal markedsføring ved HiÅ og Facility Management ved HiOA der det var NRØAs oppfattelse at disse studiene ikke tilfredsstilte breddekravene i MØA-planen. NRØAs plan for MØA har også et eksplisitt krav om minimum to hovedprofiler. Vedtak: Universitetet i Agder tilskrives om at det planlagte masterstudiet i regnskap og revisjon ikke tilfredsstiller breddekravene til siviløkonomtittelen. I brevet refereres til at praksisen ved de store institusjonene for bruk av siviløkonomtittelen er i samsvar med denne forståelsen. 11