HVALER-NYTT - NR. 2/2006 25

FORSLAG III: MERKING AV GRUNNER Hvaler Hytteforening velger en komité på 3 medlemmer som gis følgende mandat: 1. Undersøke om det er praktisk og økonomisk mulig og organisere merking av grunner i områdene rundt Hvaler. 2. Komiteens arbeid utføres i samarbeid med Kystverket, forsikringsselskaper og andre aktuelle samarbeidspartnere. 3. Sluttrapport legges fram for årsmøtet 2006. STYRET VISER TIL KOMITEENS SLUTTRAPPORT OG FORESLÅR FOR ÅRSMØTET AT PROSJEKTET IKKE VIDEREFØRES. FORSLAG IV: STATUTTER FOR RETTSHJELPFONDET TIL HVALER HYTTEFORENING 1 NAVN Fondets navn er Rettshjelpfondet til Hvaler hytteforening. 2 FORMÅL Fondet opprettes av Hvaler hytteforening og etableres for å yte økonomisk bistand til rettshjelp i saker som anses for å være av vesentlig prinsipiell betydning eller interesse for Hvaler hytteforening og / eller foreningens medlemmer. Bistand skal primært ytes i tilknytning til aktuelle prosesser og konkrete saker for domstolene. 3 FONDETS KAPITAL Fondet etableres ved frivillige innbetalinger som settes inn på egen konto i fondets navn. 4 BRUK AV FONDETS MIDLER Styret vil orientere medlemmene i Hvaler hytteforening om hvilke saker som støttes og invitere til innbetalinger ved behov. 5 STYRENDE ORGANER Fondets er underlagt styret i Hvaler Hytteforening. 6 SØKNADER, TILDELING AV MIDLER Medlemmer av Hvaler Hytteforening kan til enhver tid søke styret om støtte til saker som omfattes av fondets formål. Søknader skal være skriftlige. Styret kan av eget tiltak oppfordre til søknader om støtte i saker som kan falle inn under fondets formål. Styret avgjør hvilke saker fondet skal nyttes til og utdeling av midler. Utdelinger skal skje i samsvar med fondets formål. Ved vurderingen hensyntas sakens prinsipielle betydning for Hvaler hytteforenings medlemmer og andre forhold som etter styrets skjønn er relevante for avgjørelsen. 7 REVISOR M.V. Forvaltningen av fondets midler er underlagt styret. Revisorene til Hvaler Hytteforening utøver egen kontroll med at midlene og utdeling er i henhold til statuttene. 8 AVVIKLING M.V. Med flertall som for vedtektsendringer i Hvaler hytteforening, kan årsmøtet til Hvaler hytteforening beslutte å avvikle fondet dersom; 1) fondets kapital er utilstrekkelig til å tilgodese fondets formål på en rimelig måte, eller 2) fondet åpenbart virker unyttig, uheldig eller ufornuftig. Avviklingen skal eventuelt skje på en måte og som så langt det er mulig tilpasses det opprinnelige formålet med fondet. Disponibel kapital skal brukes på en måte som er i samsvar med fondets formål eller et beslektet, allmennyttig formål. STYRET FORESLÅR FOR ÅRSMØTET AT OVENSTÅENDE STATUTTER VEDTAS. HVALER-NYTT - NR. 2/2006 25

REDSKAPSBOD På medlemsmøtet 2. juli i fjor ble det reist spørsmål om hvilke regler som gjelder for oppføring av «småbygg» eller redskapsbod. På møtet lovet styret i Hvaler Hytteforening å ta spørsmålet opp med Hvaler kommune. Nedenfor gjengis vårt brev, samt kommunens svar. SPØRSMÅL VEDRØRENDE REDSKAPSBOD På et medlemsmøte sommeren 2005 ble det reist spørsmål fra flere av våre medlemmer om mulighetene for å sette opp en redskapsbod på ca. 4 m 2 på egen tomt ved egen hytte i Hvaler kommune. Det ble presisert at det kun var snakk om en redskapsbod på ca. 4 m 2 og måtte ikke forveksles med andre former for tilbygg, boliganneks og lignende. Det viste seg at det var ingen av deltagerne på møtet som kunne gi svar på spørsmål omkring dette, men det ble hevdet med påstand om stor grad av sannhetsgehalt at Hvaler kommune var landets eneste kommune som hadde slike restriktive holdninger til slike «byggesaker». Styret i Hvaler Hytteforening påtok seg derfor arbeidet med å bringe saken inn for Hvaler kommune, og ønsker i denne forbindelse svar på noen spørsmål. 1. Er det korrekt oppfattet at det ikke er tillatt å sette opp en slik redskapsbod? 2. Hvor finnes hjemmel i lovverket for å kunne nekte å sette opp et slikt lite byggverk? Bygningsloven? 3. Hva er begrunnelsen for ikke å gi en generell tillatelse til dette? 4. Har det blitt gitt dispensasjoner hvor tillatelse til dette likevel er blitt gitt? Eventuelt hvor mange og hvor? Vi presiserer igjen for ordens skyld at vår definisjon av en redskapsbod er et uisolert bygg på ca. 4 kvm som er helt uegnet som oppholds eller soverom (anneks). Hensikten med denne henvendelsen til Hvaler kommune er at vi ønsker å få gjennomslag for at Hvaler kommune kan endre sin praksis på dette området og innføre en lovlig hjemlet mulighet for oppsett av en enkel redskapsbod. Vårt forslag går ut på at Hvaler kommune bør kunne gi en generell tillatelse til dette, dog med en bestemmelse om at de som setter opp et slikt bygg har en pålagt varslingsplikt om dette til kommunen, slik at de kan ha en kontrollmulighet ved selvsyn å konstatere at bygget er i tråd med de gitte forutsetninger. Dersom det er ønskelig gis Hvaler et tilbud om å slippe å svare skriftlig på denne henvendelse, idet vi tør foreslå et møte med de rette personer i kommunen for å diskutere spørsmålene, da vi tror at en muntlig kommunikasjonsform vil være bedre enn en rekke brev og svarbrev i sakens anledning. Vi ber om at det tas kontakt med undertegnede så snart som mulig. I disse E-posttider tar vi oss den frihet og oversender dette brev som vedlegg til en E-post og regner med at brevet vil komme rette vedkommende i hende. M.v.h. Hvaler Hytteforening Gunnar Dahl-Johansen Leder HVALER-NYTT - NR. 2/2006 27

Her er kommunens svar: Spørsmål vedrørende regelverk rundt oppføring av redskapsboder på fritidseiendommer i Hvaler Det vises til Hvaler Hytteforenings brev til Hvaler kommune datert 19.02.06 med fire spørsmål knyttet til regelverk/bestemmelser rundt oppføring av redskapsboder med areal på ca 4 m2 på fritidseiendommer. Spørsmålene besvares i den rekkefølge de er stilt. 1. Er det korrekt oppfattet at det ikke er tillatt å sette opp en slik redskapsbod? Ja, det er korrekt oppfattet. 2. Hvor finnes hjemmel i lovverket for å kunne nekte å sette opp et slikt lite byggverk? Hjemmelen finnes i bestemmelser gitt til kommuneplanens arealdel og i noen tilfeller i selve planstatusen som følger direkte av arealdelen. Hytter som ligger i 100-metersbeltet ligger nesten utelukkende i uregulerte områder, avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde i gjeldende kommuneplan, arealdelen (unntatt er noen få hytter i regulerte områder). I områder med slik planstatus er det kun tillatt å gjennomføre tiltak som tjener landbruks-, natur- og friluftsinteressene. Et hvert byggetiltak på en fritidseiendom er her i utgangspunktet forbudt, og betinger dispensasjon fra forbudet for å kunne bli gjennomført. Det er i bestemmelsene til kommuneplanen gitt retningslinjer for dispensasjonspraksis hvor det blant annen vises til 3 som omtales i det følgende. Hytter som ligger lengre fra sjøen enn 100 m ligger også i landbruks-, natur- og friluftsområder, men her er hver hytte tildelt et sirkelformet areal med radius 18 m avsatt til byggeområde; eksisterende hyttebebyggelse. Bestemmelser gitt til kommuneplanens arealdel 3 inneholder nærmere bestemmelser og grenser for hva som kan gjennomføres av tiltak på fritidsbebyggelsen. 3 a sier: «På hver tomt kan det kun oppføres én bygning med én bruksenhet. Frittstående uthus er ikke tillatt. Eksisterende, lovlig oppført uthus kan utvides inntil 15 kvm. Dette gjelder kun ett uthus pr eiendom og ikke for anneks eller annen bygning for varig opphold.». 3. Hva er begrunnelsen for ikke å gi generell tillatelse til dette? Begrunnelsen ligger i at Hvaler kommune har et stort antall hytter i forhold til et begrenset landareal og det er av den grunn nødvendig å begrense fritidsbebyggelsens omfang/utbredelse på den enkelte eiendommen. Det er i 3 g og h innført bestemmelser som forbyr frittliggende plattinger/terrasser og svømmebasseng, badestamper og liknende. 4. Har det blitt gitt dispensasjoner hvor tillatelse til dette likevel er blitt gitt? Eventuelt hvor mange og hvor? Det blir ikke gitt dispensasjoner for oppføring av nye uthus på fritidseiendommer. I den grad det er rom for det innenfor vedtatte arealgrenser/retningslinjer for dispensasjonspraksis, anbefales det å byggemelde nødvendig bodareal som tilbygg til hytta. Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel er i sin helhet tilgjengelig på Hvaler kommunes hjemmeside, www.hvaler.kommune.no. Bernt Erik Larsen Sign. Per Otto Rød Sign HVALER-NYTT - NR. 2/2006 29

BLI MEDLEM! Vervekampanjen 2006 Sommeren 2005 ble det gjennomført en vervekampanje for å få flere hytteeiere på Hvaler til å melde seg inn i vår forening. Ca. 200 nye medlemmer ble resultatet, men fortsatt har over halvparten av 4700 hytteeiere i Hvaler av en eller annen grunn valgt å stå utenfor vårt fellesskap. Men vi gir oss ikke så lett, og vi trår til igjen med en ny vervekampanje også denne sommeren. Denne gang velger vi å henvende oss direkte til alle hytteeiere på Hvaler, ved at dette nummer av vårt medlemsblad Hvaler-nytt blir distribuert til samtlige 4700 hytteeiere i Hvaler kommune. Dette spesielle nummer av bladet blir nå forhåpentligvis lest av hytteeiere enten man allerede er medlem av Hvaler Hytteforening eller ikke. LITT HISTORIKK Hvaler Hytteforening ble stiftet den 2. juli 1977, og det var naturlig at det i startfasen ikke var så veldig mange medlemmer. I årenes løp har imidlertid medlemstallet sakte men sikkert økt, og selv om det i en periode var nokså tynt med nye innmeldinger, så er vi i dag over 1800 medlemmer. Tatt i betraktning at det er over 4700 hytter/fritidsboliger i øykommunen vår, så er ca. 1800 medlemmer et alt for lavt tall. Vi mener nå at tiden igjen er overmoden for å gjøre et nytt forsøk på å få flere hytteeiere til å melde seg inn i vår forening. Vi har som målsetting at vi i løpet av sommeren 2006 skal være minst 2500 medlemmer. HVORFOR BLI MEDLEM? I disse tomtefeste og avgiftstider burde det være ganske enkelt å overbevise en hyt- HVALER-NYTT - NR. 2/2006 31

teeier om at det er et klokt valg å bli medlem hos oss. Vannavgiften var siste konkrete sak hvor foreningen argumenterte seg frem til en rettferdig og billigere avgift enn det Hvaler kommune opprinnelig hadde foreslått. Gjennom årene har det vært en rekke saker hvor vår forening har oppnådd meget gunstige resultater sett med en hytteeiers øyne. I årene som kommer vil nye viktige saker dukke opp, like sikkert som vårens første hestehov. Det skal blant annet snart bygges ny Kråkerøybro, og politikerne ser for seg at det er fastboende på Kråkerøy og Hvaler, samt hytteeierne, som ved bomavgift skal finasiere den nye brua. Før åpning av denne brua har Hvaler kommune tatt mål av seg til å kunne forlenge innkreving av bomavgiften ved eksisterende bom ved Stokken (Bukkholmen). Hvaler kommune vil bruke disse pengene på å utbedre veien fra Bratte bakke til Utgårdskilen. Vi har valgt å kjempe imot en bomforlengelse så godt vi kan, og viker ikke en tomme når vi krever at bommen skal fjernes den dagen Hvalertunnelen er nedbetalt (årsskiftet 2006/2007). I den senere tid har vi blitt nedringt av fortvilte tomtefestere som har fått sin festeavgift både 10 og 20-doblet.Vi hjelper til så godt vi kan, og har i den senere tid sett hvor viktig det er at vi kollektivt også er medlemmer av Tomtefesterforbundet. De siste månedene har vi engasjert oss sterkt i den nå så velkjente Kjerringholmensaken. Her er viktige prinsipper og felles interesser ute å går i en sak av meget stor betydning for hytteeiere med festet tomt, og ikke bare for Hvalers hytteeiere, men for tomtefestere i hele landet. Den nye nasjonalparken som kommer til å bli vedtatt av stortinget om et par år vil garantert komme til å berøre alle oss hytteeiere og våre familier og venner på en eller annen måte. Derfor ba vi om å få med en representant i fylkesmannens rådgivende utvalg, men oppnådde kun å bli en av flere høringsinstanser. Men vi skal sørge for både å bli hørt og sett i tiden som kommer, enten det er av fylkesmannen eller andre offentlige etater. ET NYTTIG VALG For kun kr. 200,- i året vil du som medlem av Hvaler Hytteforening kunne få bistand, råd og veiledning i både små og store saker. Du vil gjennom et medlemsskap bli holdt orientert om hva som skjer i din feriekommune ved at du får tilsendt vårt medlemsblad, Hvaler-nytt, fire ganger i året, og i disse dager presenteres også vår nye hjemmeside på Internett. Våre vedtekter kan du lese ved å gå inn på vår hjemmeside www.hvalerhytteforening.no På hjemmesiden kan du også melde deg inn direkte, eller du kan velge å benytte deg av den innbetalingsgiro som følger vedlagt i dette nummer av bladet. Vi håper at mange av dere som til nå har valgt å stå utenfor vårt fellesskap ser fordelene ved et medlemsskap i Hvaler Hytteforening. Vår forening er partipolitisk nøytral, men i denne sammenheng er solidaritet og samhold viktige elementer når det er felles interesser det skal vernes om. SAMMEN ER VI STERKE! Gunnar Dahl-Johansen Leder HVALER-NYTT - NR. 2/2006 33

Lars Erik Johansens minne Det er fremdeles noen som ikke har betalt kontingenten for inneværende år. Er du en av disse, har du muligheten til å rett på dette det nå. Som du ser så følger det med en bankgiroblankett med forhåndstrykket navn og adresse. Bruker du denne sparer du kassereren for ekstra arbeid. Hvis du betaler via nettbank så ikke glem å oppgi navn. Rett etter påske fikk vi den triste melding om at Lars Erik var gått bort. Selv om vi visste at han hadde helsemessige problemer, kom det likevel som et sjokk på oss i Hvaler Hytteforening. Foreningen hadde gleden av å ha ham som aktiv i styret gjennom mange år. Han tok tidlig ansvar, og engasjerte seg aktivt i foreningens styre allerede fra 1992, da han ble valgt inn i styret for første gang. Helt opp til i år har han fungert i en eller annen rolle i styret, det siste vervet han hadde var som medlem av foreningens valgkomité. Selv om Lars Erik hadde problemer med helsen gjennom mange år, stoppet ikke det hans aktive rolle. Det var utallige årsmøter hvor Lars Erik var en selvskreven «grillmester». De fleste av oss husker vel det flotte arrangementet ved foreningens 25-års jubileum, hvor han sto for traktementet. Vi som hadde nær kontakt med Lars Erik vil alltid huske ham for hans omtanke for andre, og hans evne til å rette blikket mot de viktige ting. Vi vil også huske hans rolige vesen, og hans evne til å sette saker i sitt rette perspektiv. Hans kjærlighet til Hvaler var stor og ekte. Hans kjærlighet til familien og omtanken for barna lyste som en rød tråd gjennom alt han foretok seg. Vi i Hvaler Hytteforening har mistet en god og omtenksom venn, men våre tanker går til familien som har lidd det største tapet. Vi lyser fred over Lars Erik Johansens minne. Hvaler Hytteforening Styret HVALER-NYTT - NR. 2/2006 35

Hver dag: Olaf og Åse Brinchmann-Hansen tar turen til Hvaler Golfklubb hver dag, når de er på hytta på Ed på Skjærhallen. Nyttig fritidsaktivitet - HEKTA PÅ GOLF Åse og Olaf Brinchmann-Hansen benytter hytta på Ed på Skjærhallen så ofte de kan. Etter at Hvaler Golfbane åpnet for tre år side har de enda en grunn til å dra ut til ferieøya. TRINE DAHL-JOHANSEN (tekst og foto) - Ferieoppholdene på Hvaler har fått enda høyere verdi og innhold etter at vi begynte å spille golf, forteller ekteparet til Hvaler Nytt. Når de er på hytta besøker de golfbanen hver dag. - Det har blitt litt mindre sjø og mindre omgang med naboene enn tidligere, men vi får mosjon som vi ikke var like flinke til før. I tillegg får vi naturopplevelser og det sosiale. Dette er en usedvanlig hyggelig klubb, forteller Åse. - Og vi som er ferske går så mye lenger enn de som har spilt enn del, for vi slår ikke ballen midt på banen, men havner ofte i bushen. Men vi får mer for pengene, for vi får slått mer enn dem, ler Olaf. I løpet av en helg benytter de ca 6- HVALER-NYTT - NR. 2/2006 37

7 timer på golfbanen. Lørdag spiller de gjerne 18 hull, så de går banen to ganger. Søndag blir det bare tid til en runde, før de reiser hjem til boligen på Jar i Bærum. - Vi lurer egentlig litt på hva vi gjorde før vi begynte å spille golf for tre år siden, ler Åse. Konglecup Resten av familien er også bitt av golfbasillen. Begge døtrene og svigersønnene tar seg gjerne en runde med køllene i de naturskjønne omgivelsene. - Også har vi fem små i familien som nå har begynt å benytte lekekøller for å slå på kongler ved hytta. Derfor arrangerer vi «Hvalercup» i konglespilll, forteller de ivrig. En gang i året arrangerer de også «Hvaler Invitation» for noen vennepar - Vi tok et bevisst valg om å begynne å spille golf sammen. Da følger vi hverandres utvikling, sier Åse Brinchmann-Hansen, som råder andre ektepar til å gjøre det samme. som også er opptatt av sporten og synes det er flott å kunne ta de med på sin lokale golfbane. - Da vi startet å spille var vi engstelige for snobbemiljøet som ofte assosieres med golf. Derfor ble vi positivt overrasket da vi begynte i klubben her. Her ser man ikke snobbethet, men mennesker som stråler og liker spillet! Klubben er inkluderende, uformell og det er en god tone. Dette er også en bane for familier. De har stor toleranse for nybegynnere og det er lagt til rette for juniorer Olaf Brinchmann-Hansen synes ikke det gjør noe at golfballen havner i bushen. - Vi nybegynnere får gå lenger og får lov til å slå flere slag, ler han. Åpen for alle Brinchmann-Hansens er to av 600 medlemmer i Hvaler Golfklubb. Fra juni til august i fjor var det i tillegg 3.500 besøkende som benyttet seg av fritidstilbudet. HVALER-NYTT - NR. 2/2006 39

Klubben er åpen for alle hele døgnet. Man må ha grønt kort for å spille de ni hullene, slik at man vet litt om sikkerhet og hvordan man skal oppføre seg på en golfbane. Det er også mulig å få med seg en fadder rundt for å prøve banen. Det finnes en korthullsbane, hvor det ikke stilles noen krav til opplæring. Der kan man spille så mye man vil. Krevende - Da vi startet med golf tok vi et bevisst valg om å gjøre dette sammen. Sporten er så tidkrevende, og vi har krevende jobber begge to, så det er viktig at vi følger hverandre i utviklingen. De er veldig begeistret for banen, selv om den bare har ni hull. - Den er naturskjønn, smal og relativt vanskelig enkelte steder, innrømmer Olaf. Hans favoritthull er nummer 4. Åse liker seg best ved hull 6. - Vi liker jo de hullene der vi treffer mest, humrer han. Hullet midt i mellom er ingen av dem så gode på ennå. - Det er alltid det hullet man gruer seg til. Det er vann på begge sider og en bunker foran greenen. I tillegg må man slå litt i vinkel, forklarer Åse. For det golfglade ekteparet betyr det mye å ha en slik bane i nærheten av feriestedet sitt. - Det gir oss overskudd og energi og vi er i mye bedre form. Før besto ferien stort sett av soling, en øl og reker på bryggen. Nå bruker vi kroppen først og synes vi fortjener den kosen mye mer når vi kommer hjem. Hvalers nyere historie er nå tenkt å komme mellom to permer! Hvaler har så langt utgitt både gårdshistorie og «Havet var leveveien - Hvaler bygdebok 1800-1940». Ulf Hjardar skrev om krigsårene - nå står den nære fortid for tur. Det planlegges en ny bygdebok for perioden 1945-2000. Et relativt kort tidsrom - men hvor utrolig mye har skjedd... Hvaler kommune har igangsatt et forprosjekt for å berede grunnen for en slik bygdebok - men videre arbeid og utgivelse krever aksept i politiske organer etterfulgt av penger. For å kunne utgi en interessant bygdebok vil vi gjerne ha hjelp og innspill fra deg som fremtidig leser. Derfor spør vi følgende spørsmål som vi ber der sende inn et kort svar på. Hvilke hendelser mener DU har preget/endret/vært skjellsettende for Hvalersamfunnet etter andre verdenskrig? En ny bygdebok som omhandler perioden 1945-2000 er på trappene. Hvilke tema ville DU ønske å lese om her? Send dine svar i stikkordsform til Hvaler kommune v/ Torkel Varfjell, Hvaler kommune, 1680 Skjærhallen. Eller på mail til: tvar@hvaler.kommune.no HVALER-NYTT - NR. 2/2006 41

En egen hjemmeside på Internett for Hvaler Hytteforening har lenge stått høyt oppe på styrets ønskeliste. At ønskedrømmen nå har blitt til virkelighet tror vi flere enn styret vil glede seg over i tiden fremover. Det er faktisk med litt stolthet vi nå kan tilby våre medlemmer og andre en hjemmeside som etter vår mening tilfredsstiller de krav og forventninger man må ha lov til å ha til et slikt produkt WWW.HVALERHYTTEFORENING.NO Under planlegging og selve arbeidet med å konstruere vår hjemmeside ble det foretatt flere helt konkrete og bevisste valg. Styret ønsket å prioritere informasjon og kommunikasjon som det viktigste ved vår hjemmeside. Bruk av flotte fargebilder og lignende er bevisst valgt bort til fordel for oversiktlighet og lesbarhet. En hjemmeside på Internett åpner for utrolig mange nye muligheter til å kunne nå ut til våre medlemmer. Frem til nå har det nesten kun vært en enveis kontakt, ved at vi har sendt vårt medlemsblad Hvaler-nytt til dere tre ganger i året, og møtt drøye 100 av våre medlemmer på årsmøtet i julimåned. Da sier det seg selv at det er vanskelig å få til fortløpende og dagsaktuell informasjon. Med en hjemmeside har en ny verden åpnet seg, og gitt oss muligheten til å ta vare på mulighetene. Nå er det opp til oss å benytte dette hjelpemiddel for alt det er verdt. Æres den som æres bør sier ordtaket, og herved oversendes en stor takk og ros til vårt medlem, Jan Søgaard, med hytte på Kjerringholmen, som uegennyttig og ved en tilfeldighet valgte å tilby sine kunnskaper og tjenester til Hvaler Hytteforening i arbeidet med å lansere en hjemmeside for sine medlemmer. Foreningens leder er ansvarlig for hva som presenteres og formidles av stoff og nyheter, mens Jan Søgaard i egenskap av Web-redaktør har påtatt seg det EDB-tekniske i å formidle innholdet til våre lesere. Hvis det skulle skje at vår hjemmeside skulle forbli uendret over lengre tid uten innslag av nye nyheter eller annen informasjon så er det styrets leder som må stå til ansvar for dette. Vi tror imidlertid at nyhetene er så mange og viktige, ut i fra den erfaring vi har med Hvaler-samfunnet, at brukerne av vår hjemmeside ganske ofte vil se at det har blitt tilført ny informasjon. En hjemmeside er for øvrig et toveis kommunikasjonsmiddel. Det er derfor vårt ønske og håp at våre medlemmer benytter hjemmesiden til å kontakte oss med ønsker og råd, og gjerne en gladnyhet eller et bilde som man synes er verdt å dele med andre. Da gjenstår det bare å ønske hverandre lykke til med et produkt som er skapt for fremtiden og for oss selv. Hjemmesidens egen væremelding er alene verdt et museklikk eller to, dog uten at vi dermed kan gi garantier for at sommerferien i år kun vil bestå av varme solfylte dager. Dere ønskes alle en riktig god «hjemmesidesommer»! Gunnar Dahl-Johansen Leder HVALER-NYTT - NR. 2/2006 43

HOVEDOPPGAVE OM TOMTEFESTE To studenter som går i siste semester på eiendomsmeglerstudiet ved Handelshøyskolen BI, skriver en hovedoppgave om tomtefeste. Studentene har laget noen få spørsmål vedrørende dagens festesituasjon, og med tanke på eventuelle endringer som kan komme. De har sendt spørsmålene til Hvaler Hytteforening og bedt om vi kan svare på spørsmålene. Nedenfor gjengir vi først spørsmålene, og deretter folger svarene utarbeidet av foreningens leder, Gunnar Dahl-Johansen. 1. Hva er Deres synspunkt på om tomtefeste bør avskaffes eller ikke? 2. Synes Dere dagens tomtefestelov ivaretar både festere og grunneiere på en god måte, eller føler dere at en av partene blir mer tilgodesett enn den andre? 3. Synes Dere dagens lov er uklar, spesielt med tanke på innløsning og regulering av festeavgift? 4. Opplever Dere generelt mye tvister mellom fester og grunneier blant deres medlemmer i forhold til antall festeforhold? I så fall, er det noen type tvister som går igjen? 5. Hva er Deres syn på hovedregelen i loven om at innløsningssum på festetomt enten skal være på 30 ganger årlig festeavgift, eventuelt 40% av tomtens markedsverdi? 6. På hvilket grunnlag synes Dere det er riktig at festeren skal betale langt mindre enn markedsverdi ved innløsning? 7. Hva er Deres synspunkt på regjeringens forslag om endringer i tomtefesteloven etter Soria Moria-erklæringen, med tanke på innløsningsrett annethvert år, og senking av «10 % regelen» i landbruksunntaket? Hei! Her følger svar på de 7 spørsmål. Svarene blir korte p.g.a. tidsnød, men svarene burde vært mer omfattende enn det jeg har tid til i dag. Her kommer svarene: Spørsmål 1: Tomtefeste burde vært avskaffet for lenge siden. En festekontrakt er å sammenligne med en leilendingekontrakt og tomtefesterne i Norge er å betrakte som leilendinger. Norge er alene om en slik gammeldags ordning, og ordningen har overlevd seg selv og passer ikke inn i dagens samfunn. Spørsmål 2: Dagens tomtefesterlov er til for grunneierne og ble etter en lovendring ca. 01.01.2004 enda mer grunneiervennlig. Når det gjelder festekontrakter er det viktig å være klar over at det finnes mange forskjellige ordlyder i kontraktene som blant annet regulerer den årlige festeavgiften. Kontrakter hvor det står at festeavgiften skal reguleres ut i fra konsumprisindeksen er til «å leve med» for en tomtefester. Står det derimot at festeavgiften skal fastsettes ut i fra tomteverdi, så er det i dag fritt frem for en grunneier å kreve inntil kr. 9000,- pr. dekar. (pr. mål). Vi får nå i disse tomtefestertider daglige henvendelser fra hytteeiere som f.eks. har en tomt på 3 mål og har betalt ca. kr. 1200,- pr år i festeavgift, og som når blir presentert en regning på kr. 27.000,- pr. år. Her kan det vel ikke være i tvil om hvem som blir mest tilgodesett ved en slik festekontrakt? Vi har også festekontrakter hvor det ikke står noe om konsumprisindeks eller om tomteverdi, men kun at festeavgiften skal fastsettes etter avtale, og hvis man ikke kommer til enighet, så skal det avsies et skjønn. I disse dager blir en rekke slike skjønnssaker behandlet i vårt rettsystem Spørsmål 3: Under henvisning til noe av svaret under spørsmål 2, så er ikke loven bare uklar. Slik den i dag femstår er den et makkverk av en lov og bærer preg av at den er vedtatt om natta kl. 0330 i Stortinget (Det er faktisk tilfelle). Selv gode advokater har problemer med lovteksten, og særlig skaper ordet «tvillaust» store problemer, og vi ser nå i en rekke saker i Tingrettene at forskjellige dommere og domsmenn har helt forskjellig oppfatning blant annet når det gjelder uttrykket «tvillaust avtalt». Også når det gjelder spørsmålet om innløsning så er det store problemer med å forstå hva lovgiver har ment. Her opererer man med såkalt lensmannsskjønn og med takstmenn (en taksmann fra grunneier og en takstmann fra tomtefester) Lensmannen skal deretter utvise sitt skjønn og fastsette prisen. En slik lensmann vil måtte få problemer da vi i dag har eksmpler på at grunneiers takstmann kommer med en pris på kr. 4000.000,- for tomta, mens hytteeierens taks- HVALER-NYTT - NR. 2/2006 45

mann kommer med en pris på kr. 40.000,-. Da kan det ikke være lett å avsi et fornuftig skjønn, og man er jo heller ikke enige om taksten skal settes ut i fra råtomt, eller med bebygget tomt. Den fjellknausen som hytta står på er jo i utgangspunktet av liten verdi. Spørsmål 4: JAAAAA! Som leder av Hvaler Hytteforening har jeg det siste året hatt minst 2-3 henvendelser ang. tomtefeste i uka. Flere festere har til og med valgt å selge hytta for en«billig penge», da hytta med en ny stor festeavgift har blitt vanskelig å selge på det åpne markedet. De tvistene som går igjen er den formidable økningen tomtefesterne får når grunneier legger til grunn kr. 9000,- pr. dekar (mål), og ofte er det uenighet om grunneier har anledning til å benytte seg av tomteverdi selv om dette ikke står nevnt som beregningsgrunnlag i kontrakten. Ofte står det som nevnt ingen ting om hva som skal legges til grunn ved beregningen. Vi har nå flere saker i rettssystemet hvor f.eks. tingretten fastslår at konsumprisindeks skal legges til grunn, mens en anke til lagmannsretten ga stikk motsatt resultat, ved at lagmannsretten valgte å legge tomteverdien til grunn. ( Her er det en sak som vi benevner som «Kjerringholmensaken», og som nå er anket til Høyesterett). Om saken kommer opp for Høyesterett vites ikke pr. dato, da saken først må passere gjennom Høyesteretts kjæremålsutvalg. Spørsmål 5: Begge deler er like dumt. 40 % av markedsverdi. Takstmann kr. 400.000,- eller takstmann kr. 40.000,-? Hva er markedsverdi???? Råtomten eller med bebyggelse? 30 ganger festeavgift er og blir for lite. Det vil være et bra kjøp å få kjøpt en 3 mål stor strandeiendom med festeavgift på kr. 900,- pr. år til en salgssum på 30 x kr. 900,- = kr. 27.000,- Det burde f.eks. vært slik at salgssummen er kr. 100.000,- pr. mål. Punktum! Men med rett for tomtefester å gi tilbake til grunneier f.eks. 2 mål av av en festetomt på 3 mål. Vi vil da få en salgssum på kr. 1000.000,- og grunneier får tilbake 2 mål som han kan forsøke å selge til noen andre. Det blir selvfølgelig ikke lett å få til på Hvaler for her har Hvaler kommune innført såkalt dele og byggeforbud for mange år siden. Dele og byggeforbudet gjelder for øvrig ikke dersom man avstår fra deler av egen tomt. Spørsmål 6: Henviser her til besvarelsen i spørsmål 5. Grunneieren bør få en fornuftig pris for tomta, men han kan ikke forvente å få full markedsverdi for salget, da tomta det gjelder har et hefte ved seg at den er bortfestet, og grunneier har ingen muligheter til å selge tomta som han eier. Det blir som å selge et hus hvor en leieboer har livsvarig beboelsesrett. Først når denne personen dør kan huset selges til full markedsverdi. Det blir enda verre med en festetomt, for de fleste festekontrakter har i seg en ordlyd om rett til fornyelse. Noen få festekontrakter har ikke en slik ordlyd, og hva skjer hvis grunneier da nekter å fornye festekontraken? Skal hytteeier ta med seg hytta på ryggen å gå fra stedet? Vi har hatt en slik sak i Fredrikstad det siste året. (Det er faktisk en morsom sak, som dere lett vil kunne finne på www.f-b.no). Spørsmål 7: Soria Moria-erklæringen er et skoleeksempel på brutte valgløfter fra Arbeiderpartiet. De er helt og fullt «i lomma» på Senterpartiet, og hadde ingen muligheter til å innfri sine valgløfter. Det brevet som jeg har lagt med som vedlegg, har jeg fått svar på fra justisministeren. Det var et såkalt «god dag mann økseskaft-svar».(har ikke brevet elektronisk tilgjengelig, men har tatt foto av brevet. Tror det er lesbart). Arbeiderpartiet vant valget i 2005 p.g.a. sine løfter vedr. tomtefesteloven. Husk at det er mer enn 350.000 tomtefestere her i landet. Selv personer som er medlem av fremskrittspartiet stemte på Arbeiderpartiet i 2005. Jeg har aldri stemt på Arbeiderpartiet noen gang før valget 2005, men stemte på AP for første gang i 2005. ALDRI MER, med mindre de igjen kommer på banen å holder sine løfter. Innløsningsrett hvert annet år burde være en selvfølge, og at de gikk ned fra 10 % til 5 % er jo bare helt tåpelig, og sier noe om Senterpartiets rolle og posisjon i den rød/grønne regjering. Nå har jeg ikke tid til mer. Jeg kan for øvrig anbefale dere om å gå inn på vår hjemmeside. www.hvalerhytteforening.no Her kan dere lese blant annet de sikste nummerne av vårt medlemsblad Hvaler-nytt. Jeg understreker at mine svar dreier seg om hytter med festekontrakt. Når det gjelder faste boliger har AP fått gjort mye bra, men det hjelper ikke hytteeierne! Se vedlegg, og gi tilbakemelding hvis vedleggene ikke dukker opp. HVALER-NYTT - NR. 2/2006 47