IS-1202 Tipshefte. Tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med. psykiske lidelser

IS-1202 Tipshefte Tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser

Men fremfor alt, tab ikke lysten til at gå. Hver dag går jeg meg til mitt daglige velbefindende og fra enhver sykdom. Jeg har gått meg til mine beste tanker, og kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå den av seg. Søren Kierkegaard 1813-1847

3 Forord Dette tipsheftet er laget for dere som vil sette i gang tilbud om fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser. Heftet gir en kort innføring i hvordan man kan planlegge og tilrettelegge mosjonsaktiviteter for denne gruppen. Det er i de senere årene blitt forsket mye på helsegevinstene av en aktiv livsstil. Vi kan slå fast at regelmessig fysisk aktivitet har positiv effekt både i forebygging og i behandling av en rekke av våre livsstilssykdommer. Allerede for 20 år siden mente man å kunne påvise at fysisk aktivitet var gunstig for den psykiske helsen. Siden den gang har det vært en økende interesse for verdien av fysisk aktivitet i det psykiske helsearbeidet. Dokumentasjonen viser nå at fysisk aktivitet bør ha en selvskreven plass i behandling av psykiske lidelser. De fleste av oss opplever også intuitivt at bevegelse er godt både for den fysiske og psykiske helsen vår. I behandlingen av psykiske lidelser har man bare i relativt liten grad benyttet seg av de helsebringende effektene fysisk aktivitet gir. For mange med psykiske lidelser, spesielt i institusjon må vi nok erkjenne at hverdagen kan preges av kaffe, tobakk, medikamenter, mat og mye stillesitting. Nettopp derfor er mennesker med psykiske lidelser en spesielt sårbar gruppe for å pådra seg lidelser knyttet til en usunn livsstil. Her har tjenesteapparatet en viktig forebyggende oppgave foran seg! I Opptrappingsplanen for psykisk helse Sosial- og helsedirektoratets forslag til tiltak 2003 2006 vektlegges en styrking av tiltak som tar sikte på å fremme en mer systematisk bruk av fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Vi håper dette tipsheftet kan være til hjelp og inspirasjon for dere som vil bidra i arbeidet. Tipsheftet er utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Norges idrettsforbund og Olympiske Komité. Idrettskonsulent Toril Moe, Aker Universitetssykehus, har også bidratt i arbeidet. Lykke til med tilretteleggingen! Bjørn Inge Larsen Direktør Gunn-Elin Aa Bjørneboe divisjonsdirektør

4 Innholdsliste Psykiske lidelser og fysisk aktivitet... 5 Hvem kan bidra i tilretteleggingen?... 6 Hvordan rekruttere deltakere?... 8 Tips for gjennomføringen... 9 Instruktørrollen... 10 Motivering av deltakerne... 10 Aktivitetsforslag... 11 Aktuelle prosjekter... 13 Reisemål... 14 Videreutdanning i fysisk aktivitet som integrert behandlingsform i psykiatrien... 15 Økonomi og finansiering... 15 Oversikt over brukerorganisasjoner... 16 Litteraturliste... 16 Anbefalt litteratur... 16

5 Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Mange opplever å få psykiske problemer eller en psykisk lidelse i løpet av livet. Mest vanlig er depresjoner, angstlidelser og misbruk/avhengighet av rusmidler. En mindre andel sliter med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og manisk-depressiv lidelse. Det har vært gjort atskillig for å forbedre tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser. Likevel er det mye som tyder på at samfunnet vårt i liten grad har klart å legge til rette for å ivareta denne gruppas behov for fysisk aktivitet. Det er dokumentert at mennesker med psykiske lidelser er i dårligere fysisk form enn befolkningen for øvrig. Det skyldes blant annet fysisk inaktivitet. I flere undersøkelser er det dessuten påvist at fysisk inaktive har større sjanse for å utvikle depresjoner enn fysisk aktive ( Rapport nr 2/2000, SHdir). Depresjon forventes å være den største årsak til sykdomsbelastning i den vestlige verden i 2020! (WHO-rapport, 2002) Effekter av fysisk aktivitet Det er velkjent at fysisk aktivitet har mange positive helsegevinster. Bevegelse er en kilde til glede, livsutfoldelse og positive mestringsopplevleser. Fysisk aktivitet påvirker humøret, gir energi, reduserer stress og bedrer forholdet til egen kropp. Regelmessig aktivitet bedrer den fysiske formen og gjør oss mer rustet til å mestre hverdagens Alle voksne mennesker anbefales å være fysisk aktive minst 1/2 time hver dag! krav og utfordringer. Effekten av fysisk aktivitet som behand lingsmetode er vitenskapelig godt dokumentert ved milde til moderate former for depresjon. Her har fysisk aktivitet vist seg å være et like godt alternativ som de tradisjonelle behandlingsformene (Martinsen, 2000) Fysisk aktivitet et bidrag til et bedre liv Mange personer med psykiske lidelser har lett for å trekke seg tilbake og/eller har vanskelig for selv å fylle hverdagen med et meningsskapende innhold. Aktiviteter sammen med andre vil være en positiv arena for sosialt fellesskap og vil kunne styrke den enkeltes muligheter til å delta på andre arenaer. Beskjeder og instrukser krever oppmerksomhet og tilstedeværelse, og Fysisk aktivitet er et enkelt og billig tiltak som er effektivt ved forebygging og behandling av psykiske lidelser! konsentrasjon blir rettet mot selve aktiviteten. Parallelt med at det sosiale nettverket utvides, opplever mange å få styrket selvbildet gjennom fysisk aktivitet. Fysisk utfoldelse fører også til naturlig tretthet og kan redusere behovet for avslappende medikamenter.

Hvem kan bidra i tilretteleggingen? Alle med engasjement kan ta initiativ til å lage et tilpasset aktivitetstilbud for mennesker med psykiske lidelser. Tiltaket vil imidlertid stoppe fort opp dersom alt står og faller på noen få ildsjeler. Erfaringer viser at et forpliktende samarbeide med konkrete avtaler mellom flere aktører er avgjørende for å lykkes over tid (Rapport- Økt fysisk aktivitet i psykiatrien 1999-2002, 2001). Samarbeidet må bygge på felles og oppnåelige mål! Brukerne og brukerorganisasjonen For å kunne tilrettelegge et godt aktivitetstilbud bør brukerne involveres helt fra starten. Bruker organisasjonene har en god oversikt og kontakt med målgruppen og vil være nyttige for å få kunnskap om hva slags aktivitetstilbud brukerne foretrekker. Offentlige tjeneste Helsepersonell som har jevn kontakt med mennesker med psykiske lidelser, får ofte en avgjørende rolle for å motivere brukerne til aktivitet. Initiativet til å starte en aktivitet kommer gjerne fra ildsjeler i personalgruppen som er interessert i og har kunnskap om effekten av fysisk aktivitet. Mange sykehus har også egne fritidsledere/ idrettskonsulenter som har et spesielt ansvar for dette. Det er viktig med bred enighet i hele personalgruppen dersom et tiltak med fysisk aktivitet skal lykkes og bli et varig tilbud. Det forutsetter at tilbudet kan videreføres utenfor tjenesteapparatet. Kultur- og fritidsetaten har tilskuddsordninger, oversikt over alle frivillige organisasjoner og disponerer de fleste anleggene i kommunen. Kommunen kan derved sørge for at lag som organiserer aktiviteter for målgruppen, sikres tilstrekkelig anleggstid ute og inne. Enkelte kommuner har fritidskonsulenter som jobber spesielt med tilrettelegging av aktiviteter for mennesker med psykiske lidelser. Kommunens støtte kontakter bør motiveres til å støtte/oppmuntre pasienter til en aktiv

7 hverdag og gjerne være en døråpner til å ta del i ulike aktiviteter. Flere av fylkeskommunenes idrettsavdelinger organiserer fylkesarrangementer med sommer- og vinteraktiviteter særlig tilrettelagt for mennesker med spesielle behov. Helsetjenesten tar i en del kommuner ansvar for å opprette et aktivitetstilbud spesielt tilpasset mennesker med psykiske lidelser. Kommunen kan bidra med tilrettelegging for deltakelse gjennom ledsagertjeneste, transportordninger og informasjon. Sosial- og helse etaten i kommunen vil ha oversikt og kunnskap om målgruppen. Idrettslag, frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler Det lokale idrettslaget, turlaget eller andre frivillige organisasjoner og foreninger har erfaring med å organisere aktiviteter. Det er flere muligheter dersom man ønsker aktivitet gjennom en lokal forening: Enkeltpersoner eller grupper kan meldes inn i et idrettslag og delta på lik linje med de øvrige medlemmene, eventuelt sammen med støttepersoner. Det kan opprettes egne grupper for mennesker med psykiske lidelser. Det er mulig å melde seg på i bedriftsidrettsserien og trene på egen hånd. Idrettsrådet i kommunen eller idrettskretsen i fylket kan gi en oversikt over lokale idrettslag. Dersom det ikke allerede eksisterer et tilbud som passer for målgruppen, kan dere be om et samarbeide for å få i gang en aktivitet. Ofte kan idrettslaget stille med støttekontakter, fritids assistenter eller tilsvarende. Det er dessuten mulig å danne en egen idrettsforening med de rettigheter, plikter og stønadsberettigelse det medfører. En slik forening kan være åpen for alle som måtte ønske å delta på brukernes premisser. Ta kontakt med idrettskretsen for å få informasjon om hvordan dette skal gjøres. Frivillighetssentralene kan være en viktig samarbeidspartner for å lede og koordinere tilbud. De kan være behjelpelige med å drive egne grupper eller å bidra med å samordne for eksempel lokaler, ledsagerer og transport. I mange kommuner er det allerede startet opp en rekke aktiviteter der frivillige leder friluftsgrupper og salaktiviteter for mennesker med psykiske lidelser. En oversikt på frivillighetssentraler finner du på: www.frivillig.no Frivillige og humanitære organisasjoner ønsker i mange tilfeller å bidra til å organisere aktiviteter. Mange av disse driver et arbeid som inkluderer fysisk aktivitet, i noen kommuner spesielt tilrettelagt for denne brukergruppen.

8 Hvordan rekruttere deltakere? Her følger en liste på rekrutteringsmetoder som er verdt å forsøke: Benytt brukerorganisasjonene til å informere om tilbudet Ta en direkte henvendelse til brukerne gjennom institusjonen, dagsenteret, poliklinikken eller andre kanaler Lag plakater og heng dem opp på offentlige steder. Lag brosjyrer som kan legges ut på legekontorer, apotek, sosialkontor, poliklinikk og lignende. Bruk mediene. Få lokalavisen til å lage en reportasje om tilbudet og eventuelt intervjue en deltaker. Etabler et personlig kontaktnett i behandlingsapparatet og blant andre aktuelle samarbeidspartnere som kan være med på å ufarliggjøre tilbudet. Bruk «jungeltelegrafen» og «ryktebørsen». Markedsfør tilbudet gjennom kommunens internettsider.

9 Tips for gjennomføringen I den grad det er mulig inkludere deltakerne i valg av aktiviteter og programmet for aktivitetsgruppen å ha ansvaret for tilretteleggingen gjennomføringen av aktiviteter; oppvarming, uttøying med mer å være støttespillere for hverandre Legg opp til enkle, morsomme og trygge aktiviteter som krever lite utstyr. Det bør legges vekt på lavterskelaktiviteter for å engasjere de mest inaktive. Samtidig bør det være muligheter for å delta i mer krevende aktiviteter som f.eks. aerobic, jogging og ballspill. Ulike former for fysisk aktivitet viser seg å gi like gode psykologiske virkninger. Man trenger ikke å bedre kondisjonen for å få positiv effekt på den psykiske helsen. Deltakerne vil ha forskjellig aktivitetserfaring og enkelte vil nok være i dårlig fysisk form. Det bør velges aktivitetsformer som kan tilpasses den enkeltes yte- og mestringsevne, og samtidig legges opp til progresjon. Mange vil trenge tid til å bli kjent med kroppen sin og dens fysiologiske reaksjoner på trening. Det er nødvendig å påpeke at pulsøkningen som kommer under aktivitet er en helt naturlig fysiologisk reaksjon som kan forveksles med angstsymptomer. Det er viktig med ressurspersoner/forbilder som kan motivere og trekke med seg deltakere, spesielt i startfasen. Benytt personalet og andre (støttekontakter, pårørende) som støttespillere og innhent eventuelt nødvendig informasjon fra dem. Lag en brosjyre hvor nødvendig informasjon, rettigheter og krav for å delta på treningen er listet opp. Treneren og ledsagerne bør bruke treningstøy og delta aktivt i timene. Legg vekt på det sosiale. Sett gjerne av tid til sosialt samvær i etterkant av aktiviteten.

10 Instruktørrollen Det er en fordel dersom instruktøren har erfaring med igangsetting av fysisk aktivitet. Det viktigste er imidlertid at han/hun klarer å aktivisere gruppen, har gode sosiale egenskaper og kan skape et inkluderende og trygt miljø! Som instruktør blir man et forbilde både for brukerne/pasientene og de øvrige som følger opp treningen. Det forventes at man planlegger, setter opp realistiske mål med treningen, tilrettelegger, gjennomfører og evaluerer aktiviteten. Mest brukt instruksjonsmodell er vise/forklare. Også følg meg / apemodellen er relevant å benytte. Husk at dette er en gruppe hvor hver og en trenger og krever oppmerksomhet. Prøv derfor å ta hensyn til alle, ikke utsett noen for ubehagelige situasjoner og unngå å peke ut enkelt personer. Gi alltid klare beskjeder og positiv feed-back både kollektivt og individuelt uten å overdrive. Faste rammer og klare avtaler under selve aktiviteten gir trygghet og forutsigbarhet. Av den grunn kan det være en fordel å benytte samme treningsopplegg over en lengre periode. Motivering av deltakerne Erfaringsmessig vil halvparten av de som begynner på et aktivitetstilbud, slutte innen et halvt års tid. Det er derfor å forvente at en del vil falle fra, og tiltaket bør ikke anses som mislykket av den grunn. For å beholde flest mulig, bør det legges stor vekt på oppfølging og motivering. Her følger noen gode råd: Begynn motiveringsarbeidet i god tid før trening Innfør faste rutiner for oppmøte og avreise dersom det er aktuelt Godta ikke et nei uten videre, foreslå at personen kan være med og se på Legg vekt på lystbetonte aktiviteter og fokuser på bevegelsesgleden Gi mye ros og oppmuntring Snakk om treningen i etterkant, bearbeid opplevelsene, både de positive og negative Vis at du tar aktiviteten seriøst gjennom god planlegging og organisering Bruk større arrangementer og «happeninger» som motivasjon for treningen

11 Informer brukerne om at fysisk aktivitet kan være et supplement/alternativ til annen behandlingsmetode Benytt ulike former for belønning; registrer; - belønning til de med best fremmøte lodd til de fremmøtte T-skjorter, treningseffekter til de som møter frem Oppmuntre deltakerne til å registrere hva de gjør av aktiviteter, også utenom treningen Bruk av enkle tester kan være en god motivasjon og et redskap for at deltakerne selv skal registrere hva som skjer Aktivitetsforslag I tilretteleggingen av fysisk aktivitet kan det være greit å ha ulike aktivitetstilbud å tilby brukerne. Her følger noen forslag på lavterskelaktiviteter som lett kan gjennomføres og som ikke krever mye tilrettelegging og utstyr. En mer inngående beskrivelse av aktivitetsformene og tips til ulike aktiviteter vil finnes i anbefalt litteratur. Gåturer/friluftsliv Å gå tur er en ypperlig form for bevegelsestilvenning for de fleste mennesker. Aktiviteten er kjent og naturlig, og er ikke forbundet med noe prestasjonskrav. Sosial kontakt og en avslappet stemning skapes lett gjennom mosjonsformen som også gir frisk luft, avkobling og naturopplevelser. Gjennomføringen kan skje i store og små grupper eller individuelt. Det kan være motiverende å gå til et sted hvor man kan sitte ned, få noe å spise/drikke og slå av en prat! Noen kombinerer gåturer med en historievandring. For enkelte kan jogging være et alternativ til gange. Den Norske Turistforening har et stort tilbud av turer, også enkelte steder lokalt. For nærmer informasjon: http://www.turistforeningen.no. Stavgang er blitt en populær aktivitet. Norges mosjon og bedriftidrettsforbund har mye informasjon om denne treningsformen og holder også kurs. Vannaktiviteter Vann har fra gamle tider av blitt ansett som positivt for sinnets helse. Mange opplever at det å være i vannet er motiverende i seg selv, og stimulerer til aktivitet, lek og spontanitet. På grunn av oppdriften føler mange seg lettere i vann og en del bevegelser blir lettere, dette vil kunne gi en god følelse. Det at vannet skjuler kroppen kan også gjøre at man føler seg friere til å bevege seg. Øvelser i vann gir gode muligheter for sosial kontakt, og fysisk nærkontakt kan oppleves mer akseptabelt og ufarlig under vannøvelser.

12 Aktiviteter i sal Danseaktiviteter Dans er en aktivitet som de fleste har forsøkt i en eller annen form. Mange har opplevd hvor glad man kan bli av å danse og hvor levende man føler seg. Dans er en strukturert samværsform, der de fleste naturlig tillater mer kroppskontakt og berøring. Den uformelle kontakten som oppstår under dansen, kan gi gode opplevelser, anerkjennelse og tilhørighet. Innlæring av ulike bevegelsesmøstre til forskjellige rytmer krever dessuten konsentrasjon. En effektiv dansetime vil samtidig kunne bedre kondi sjonen og styrke muskulaturen. Ulike aktiviteter i sal gir mulighet til variert og morsom trening. Det kan være ballspill (volleyball, fotball, innebandy o.l.) eller generelle bevegelsesaktiviteter som styrketrening, stafetter og leker. I slike aktiviteter innøves koordinasjon, reaksjon og samhandling med andre. Konkurranseaspekt gir spenning og engasjement som kan være motiverende. Her deler man seier og nederlag med gruppen, og det er lett å føle seg som en del av fellesskapet. For å få aktivitetstips, ta gjerne kontakt med de enkelte særforbundene innenfor idretten. Mange av forbundene har aktivitetshefter. For nærmere informasjon: www.idrett.no/trener Arrangementer Det finnes flere arrangementer som er særlig tilrettelagt for mennesker med psykiske lidelser. Slike arrangementer kan være motiverende kortsiktige mål. Eksempler på slike arrangementer er: Gaustadløpene (Oslo), Sommerfestivalen (Tromøya), Skifestivalen (Geilo), Leva livet (Bjorli), Nordnorsk skifestivalen (Bardufoss). St Hansløpet (Dikemark og Modum).

13 Det er vanlig at lokale idrettslag og foreninger har turmarsjer, løp og andre aktiviteter som egner seg godt for alle grupper i samfunnet. Det er derfor viktig å følge med i lokalpressen og benytte arrangementer i lokalmiljøet som er åpne for alle. Aktuelle prosjekter Det finnes flere modeller der fysisk aktivitet systematisk blir benyttet som en ressurs for å bedre den psykiske helsen. Nedenfor følger noen eksempler som viser ulike måter å organisere slike prosjekter på. Frisklivssentralen i Modum Frisklivsentralen i Modum kommune har som mål å skape interesse for og gode holdninger til fysisk aktivitet hos alle bosatt i Modum. Her fokuseres det på lavterskelaktiviteter. Spesielt har det vært jobbet med sykemeldte som har fått friskliv-resept fra fastlege til trimgruppe, med personlig oppfølging. I tillegg har bedrifter, pensjonister, psykiatriske pasienter og inaktive voksne deltatt i aktivitetstilbudet. For nærmere informasjon ta kontakt med friskleder Frøydis Lislevatn på tlf: 95 17 44 98 eller besøk hjemmesiden: www.frisklivssentralen.no Aktiv på dagtid (APD) «Aktiv på dagtid» er et lavterskeltilbud til alle mellom 18 og 65 år som er trygdet og bosatt i Oslo. Tilsvarende tilbud finnes også i andre byer. Målet er å motivere mennesker til deltakelse, skape positive holdninger til aktivitet og oppmuntre til sosialt samvær. «Aktiv på dagtid» ledes av Oslo idrettskrets og støttes av Oslo kommune. «Aktiv på dagtid» tilrettelegger vann aktiviteter, «kom i gang»-grupper, aerobic og ulike trimgrupper, turgrupper, aktiviteter i helse studio, klatring og ulike ball aktiviteter. I økende grad benytter personer med psykiske lidelser seg av tilbudet. Ledsagere/støtte kontaker kan delta sammen med deltakerne. Nærmere informasjon om prosjektet kan fås på tlf: 22 83 84 54 og 934 98 698 (Jane Hallstrøm, prosjekt leder) eller 916 86 274 (Toril Moe, medlem i styringsgruppen). Prosjektet Fysisk aktivitet- behandlingsmetode for personar med rusproblem og psykiske lidingar Førde sentralsjukehus og Sogn og Fjordane Idrettskrins samarbeider om prosjektet som har til formål å systematisk benytte fysisk aktivitet og friluftsliv i ettervern av denne pasientgruppen. En viktig del av prosjektet er utdanning av treningskontakter som er en utvidelse av støtte kontaktfunksjonen. Treningskontaktene får innføring i både psykiatri og rusfaglig forståelse samt teoretisk og praktisk kunnskap i treningsarbeid/tilrettelegging. Nærmere informasjon kan fås hos prosjektleder Atle Skrede på tlf 57 83 94 62 / 90 76 54 27.

14 Prosjektet Fysisk aktivitet som en del av behandlingen i psykiatrien Norges Idrettsforbund og Troms idrettskrets er i gang med videreføring av prosj ektet som startet opp i 2000. Målet er å samarbeide med utvalgte kommuner, institusjoner, dagsentre, idrettslag og interesseorganisasjoner for å tilrettelegge for nye tilbud med fysisk aktivitet for målgruppen. For mer informasjon om prosjektet ta kontakt med: Roald Nyborg tlf. 77 83 00 71. Aktiv psykiatri i Åmot Prosjektet vil skape et nettverk i Åmot kommune som skal kunne gjennomføre utendørsaktiviteter vinterstid på Skramstadseter Fjellstue på Rena for personer med psykiske lidelser. Nettverket vil bestå av psykiatrisk sykepleiertjeneste i Åmot kommune, driftsselskapet bak fjellstuen, og andre interesserte organisa sjoner. Aktivitetsdagene skal anses som en del av den totale behandlingspakken hos den enkelte deltaker. For nærmere informasjon ta kontakt med Susanne Frenningsmoen tlf: 95 82 10 68. Aktivitetsukene på Guriset Idrettsavdelingen i Hordaland fylkeskommune nedsatte tidlig på 90-tallet en bredt sammensatt samarbeidsgruppe som har arbeidet med å utvikle og fremme aktivitetstilbud for personer tilknyttet psykiatrien i Hordaland. Hovedmålet er økt bruk av fysisk aktivitet innen psykisk helsearbeid i Hordaland, både i behandlingsøyemed og som fritidsaktivitet/rekreasjon. Et av tiltakene har fra 1993 vært vinteraktivitetsuker på Guriset (Golsfjellet). Responsen har vært stor og man har derfor utvidet tilbudet til å gå over flere uker hver vinter, og til sommer aktivitetsuker. Kontakt idrettsavdelingen i Hordaland Fylkes kommune for nærmere informasjon. Reisemål Følgende steder har tilrettelagte aktiviteter for mennesker med psykiske lidelser: Eidene (Verdens Ende, utenfor Tønsberg) Haraldvangen, Hurdal Merket, Valdres Øverby helsesportsenter

15 Videreutdanning i fysisk aktivitet som integrert behandlingsform innen psykisk helsevern Aker universitetssykehus HF, Klinikk for psykiatri, og høgskolen i Hedmark er i gang med en videreutdanning for trenere/helsepersonell som tilrettelegger fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser. Utdanningen er et deltids studium over ett år som gir 30 studiepoeng. For mer informasjon, ta kontakt med Toril Moe, tlf 22 92 37 89 eller 916 86 274. Økonomi og finansiering Fordi målgruppen har større behov for tilrettelegging, er det viktig å avsette nok ressurser både i form av økonomi og kompetanse. Det er flere muligheter for å få økonomiske midler til å igangsette aktivitetstilbud. Mange kommuner yter tilskudd gjennom kulturetaten til idrettslag som tar ansvar for fysisk aktivitet for særskilte grupper. Øremerkede tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene kan brukes til dette formålet (Rundskriv IS-1/2004). Fylkeskommunene mottar overføringer som kan tildeles idrettslag som gir tilbud til særskilte grupper. Det er store forskjeller når det gjelder praksis for slik tildeling. Fylkesmannen ved helseavdelingen, kan tildele midler knyttet til fysisk aktivitet for denne gruppen. Helse og rehabilitering er en stiftelse som tildeler midler til humanitære og frivillige organisasjoner for konkrete prosjekter. For nærmere informasjon: Stiftelsen Helse og rehabilitering, www.helseogrehab.no, tlf. 22 40 53 70. Helseforetakene har mulighet til å prioritere øremerkede midler til dette formålet. Idrettsrådene deler hvert år ut aktivitetsmidler til alle idrettslag. Grupper med spesielle behov er prioriterte mottakere. For nærmere informasjon kontakt idrettsrådet i kommunen. Det er også mulig å søke om støtte fra ulike legater.

16 Oversikt over brukerorganisasjoner Ta kontakt med et lokallag av en brukerorganisasjon innen psykisk helse. Dersom det ikke er slike organisasjoner lokalt, kan man søk råd hos en eller flere av organisasjonene sentralt. ADHD-foreningen: 67 12 85 85 Angstringen Norge: 22 22 35 30 Aurora: 22 19 22 00 Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS): 22 22 42 22 Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP): 23 29 19 68 Mental Helse Norge (MHN): 25 58 77 00 Organisasjonen Voksne for barn: tlf 23 10 06 10 We Shall Overcome (WSO): 90 06 05 08 Litteraturliste Martinsen E. Fysisk aktivitet og mental helse. Kirke- og kulturdepartementet, Ungdoms- og idrettsavdelingen, 1990. Martinsen E. Fysisk aktivitet for sinnets helse. Tidsskr. Nor Lægeforen 2000; 3054-6. Moe T, Retterstøl N, Sørensen M (red). Fysisk aktivitet en ressurs i psykiatrisk behandling. Universitetsforlaget AS 1998. Norges idrettsforbund og Norges olympiske komite. Sluttrapport fra prosjektet Økt fysisk aktivitet i psykiatrien 1999-2002, mai 2001. Sosial- og helsedirektoratet. Fysisk aktivitet og helse- anbefalinger. Rapport nr. 2/2000. World Health Organization. The World Health Report 2002. Reducing Risks, promoting Healthy Life. WHO 2002 Anbefalt litteratur Martinsen E. Fysisk aktivitet - en nøkkel til sinnsro. Helsenytt - for alle 1/2001. Haldorsen JH. Psykiatri og fysisk aktivitet 1. Universitetsforlaget 1986. Haldorsen JH. Psykiatri og fysisk aktivitet 2. Universitetsforlaget 1988. Djupvik, Jakob; Folkehelsearbeid - kommunal ressurskopling med vekt på bruk av fysisk aktivitet Kommuneforlaget 2000 Danmarks Idræts-Forbund. Idræt også for sindslidende, 2001. Gymnastikk og turnforbundet TURBO aktivitetshefte Håndballforbundet aktivitetshefter for balløvelser og leker Fotballforbundet aktivitetshefter for balløvelser og leker Skiforbundet aktivitetshefte for variert gymsalaktivitet Friluftsrådenes landforbund m.fl. Læring i friluft

Sosial - og helsedirektoratet Postboks 7000, St. Olavsplass 0130 Oslo Tlf.: 24 16 30 00 Faks: 24 16 30 01 www.shdir.no Design & produksjon: www.kursiv.no 09/2004 1000