ce esell Vintersfidagruppen Nils Anders J. Guttorm 1 0 MARS s/ Nils Anders J. Guttorm Skogansarre, 9700 LAKSELV Til: Finnrnarkskommisjonen 9845 Deatnu / Tana Skoganvarre den 15.februar 2014 TILLEGGSOPPLYSNINGER I TILKNYTNING TIL VART TIDLIGERE INNSENDTE ABNMODNING OM SIKRING AV VAR VINTERSIIDAS REINBEITERETTIGHETER INNENFOR VART TRADISJONELLE HØST- OG VINTERBEITEEOMRADE INNENFOR KARASJOK KOMMUNE / FELT 4. 2014 1:0 Innledning: Det vises til vårt tidligere innsendte brev av 10.12.2011 m/ vedlagte meldingsskjema med anmodning om bistand til sikring av vår Vintersiidas reinbeiterettigheter innenfor hørt- og Vinterbeiteområde. Videre vises til kart over det aktuelle området der Finnmarkskommisjonen har registrert vårt beiteområde som melding nr. 21. I dette samme kartet har Finnmarkskommisjonen også tegnet inn beitegrenser som de andre siidagrupper har innmeldt som deres reinbeiteland i det aktuelle området. Jeg registrerer at Jåhkenjargga-siida (melding nr. 26) hevder at de også har reinbeite-rettigheter innenfor tradisjonelle høst- / vinterbeiteeområde. På denne bakgrunn finner jeg grunn til å måtte fremlegge dette skrivet og sende inn tilleggsopplysninger som bes lagt tilgrunne ved vurdering / fastsettelse våre reinbeiterettigheter i området. 2:0 Beskrivelse av den historiske bakgrunn for Njeaiddan-siida. Jeg vil her vise til et brev datert 07.februar 2004 som Njejaiddan-siida har sendt til Reindriftsforvaltningen og der siidagruppens styreleder har fremlagt et skriv med presentasjon av den historiske bakgrunnen for Njeaiddan-siidas driftsopplegg og flyttemønster mellom siidaens ulike årstidsbeiteområder. Som det fremkommer i dette skrivet, så består Njejaiddan-sfida av flere Vintersiidagrupper. Innenfor sommerbeiteområdet og delvis også innenfor høstbeiteområdet var alle av Njejaiddan-siida av flere Vintersiidagrupper samlet i en «Siida». Det har vært vanlig at i månedsskifte november/desember ble flokken skilt i flere Vintersiidagrupper, og den enkelte Vintersiidagruppe førte sin flokk inn på sitt tradisjonelle Høst- / Vinterbeiteområde. De aktuelle Vintersiidagruppene holdt sine flokker adskilt helt inntil flokken ble ført inn på sommerbeiteområdet igjen ut på våren. Selv om det aldri har vært utarbeidet noen skriftlige avtaler om hvilke siidagrupper som skal ha bruks- og beiteretten innenfor de ulike områdene, så har reindriftssamene like vel alltid visst om og respektert hverandres reinbeiterttigeheter innenfor de ulike siidagruppenes tradisjonelle reinbeiteområder. Det var svært sjelden at det forekom konflikter som følge av ulovlig reinbeiting som følge av bevisst overskridelse av beitegrenser mellom de ulike nabo- Vintersfidagruppene. Historien har vist at tidligere tiders reindriftsutøvere var svært opptatt av at man ikke skulle overskride nabo siidaens beite renser, eller på annen måte føre sine rein inn på andre siidaers tradisjonelle reinbeiteområder. 1
3:0 Vårt tradisjonelle høst- og Vinterbeiteområde Som vedlegg til dette brevet legger jeg ved kopi av registreringer av Finnmarks renbyer som Kristian Nissen foretok i 1911-1912 og som er utgitt av Norsk Folkemuseum, Oslo i 1985. 1 denne registreringen fremkommer at våre forfedere hadde sine reinbeiteområder som vi som deres etterkommere fortsatt benytter og betrakter som vårt tradisjonelle reinbeiteområde. Jfr. Vedlegg 1 Videre viser jeg vedlagte kopi av boka Finnmarksamenes Nomadisme II som er utgitt av Ørnulv Vorren i 1962. I denne boka fremkommer en meget detaljert beskrivelse av bl.a. Njeaiddan-siidas driftsopplegg og flyttemønster mellom de berørte reineiernes / Vintersiidagruppenes årstids-beiteområder. 1 det aktuelle tidsrommet hadde mine besteforeldre / foreldre sitt vinterbeiteområde innenfor Karasjok vinterbeiteområde lokalisert like sørvrest for 1 koras Jfr. Vorrens beskrivelse og kartmaterialet som viser beiteområdet for W8. Jfr, Vedlegg Som det videre fremkommer i Vorrens beskrivelse av vårt sommerbeiteområde, så har Njeaiddan-området (som i dag ligger innenfor Porsanger kommune) alltid vært vårt sommerbeiteområde. Vorren har også gitt en beskrivelse av reineiere som tilhørte Njeaiddan-siida, og han har gitt en grundig presentasjon og beskrevet driftsoppleggetl flyttemønsteret til følgende Vintersiidagrupper som tilhørte Njeaiddan-siida: - Bier-Juhvu-siida ( W.8a ) - Johvu-Biera siida (W.8.b) - Biera -Biera siida ( W.9.b) - Bier-Anti-siida / Dåvvid-Pier nieiddaid-saiida (W 10) Jeg vil her gjøre oppmerksom på at Vorren har i sin bok 1962 gjennomgående stavet feil de ovenfor nevnte reineieres navn, men han har gjengitt en korrekt beskrivelse av deres driftsopplegg og flyttemønster mellom deres årstidsbeiteområdene. Jeg vil her legge til at innholdet / teksten i Vorrens bok er gjengitt riktig, men jeg vil gjøre oppmerksom på at navnet på personen er skrevet feil. De rette navn skal være: - Pier-juvvin-siida ( W.8a ) - Jovnin-Pier-siida (VV.8.b) - Pieraå-Pier siida W.9.b) Pier-Anti I aivvid-pier nieiddaid-saiida (W10) Ørnulv Vorren har gitt følgende presentasjon / beskrivelse av de ovennevnte siidagruppene (Jfr. Side 204 ): Vedr. Pier - Jovvin (W.8.a) Vedkommende siidagruppe flyttet langs samme vei som Jovnin-Piera fram sommerbeiteområdet og fram til Sandaroaivve. men går på nordsiden av dette fjellet, og dreier sørover til nordenden av Mailejavri. Her har en leir inntil begynnelsen av desember. Sa gar en videre sørover langs Mailevann og Geaimmevatn. Sør for Ruossavarri kommer en inn på samme vei som Nilut siida (W7.) følger og hjorden føres over Karasjokka, opp på Bahkilvåtrn til Gussajavri. Her har en vintervikterleir og hvor de har flokken på vinterbeite. 2
Vedr. Jovnin-Piera (W8.b) Denne siidagruppen gjennomførte høsfilytting med sin hjord over Gieddeoaivvi, går sørom Fahttevårri, rett over Sandaroaiviie og Måillevadda, forbi Lemmavn., nordom Abbortjeldet (Vuoskkovarre) og til Leibbejr. Der har denne gruppa en vintervokterleir på sørenden av vatnet. Hjorden er her framme på sitt vinterbeite som brukes i felleskap med hjorden til W10, Bier-Anti-siida. Vedr. ( W.9.b) startet sin høstflytting fra sommerleieren ved Rivoelva i slutten av august eller begynnelsen av september Flokken ble ført på østsiden av Duoddar-Rævovatn, over earru til Éearrovuolejokkas kilder, der man oppholdt seg i kortere eller lengre tid. Derfra ble flokken ført videre over Bævkangielas, passerer Stihpanvarri og går over Guoccaoaivi, og videre over Orrpooaivi og Råvdogielas til Coååasjohka. Her oppholdt man seg til slutten av november Deretter ble flokken ført videre til Savnjavatn og vinterbeiteområdet der omkring. I dette området ble hjorden drevet omkring alt etter hvor man fant de beste beiteforholdene Vedr.Fler-Anti / Dawid-Pier nieiddaid-saiida (W10) Vedkommende siidagruppen flyttet fra sin sommerboplass ved Stipanelva i begynnelsen av septembe, og hjonien ble fort gjennom Silesorda, og derfra dred rett mot sør over Fähttevårres østende til Fåtteluoppal, der man oppholdt seg til slutten av september. Da flyttet man videre østover til Suolovatn, sør for Cågejavri. I dette området oppholdt man seg til slutten av november da man førte flokken videre sørover og forbi Lemmavatn og Abbortjell (Vuoskkovårn) og til sitt vinterbeiteområde sørøst for Læibbejavrj I vinterhalvåret hadde man dyra i flokk sammen med rein tilhørende Jovnin-Piera (W8.b. Jeg vil her presisere at Vorren har i sin ( som ble utgitt i 1962) gitt en beskrivelse av de overnevnte Vintersiidagruppenes beiteområder var gjeldende i 1950-tallet. bok i 1962). Med hensyn til Vorrens nærmere beskrivelse / angivelse av deres årstidsbeiteområdene, så legger jeg ved kopi av Vorrens bok og der det på side 192 gis en beskrivelse av deres sommerbeite-område, som stort sett er det samme området som deres etterkommere bruker den dag i dag. Vårflytting Kalvingsområde: Sommerbeiteområde: H østflytting Vinterbeiteeområde Jfr. Vedlegg I Kopi av Vorrens bok side 183 184 Jfr. Vedlegg 1 Kopi av Vorrens bok side 187 Jfr. Vedlegg kopi av Vorrens bok side 192 Jfr. Vedlegg / Kopi av Vorrens bok side 204 Jfr. Vedlegg I Kopi av Vorrens bok side 208 Ørnulv Vorren har i tilknytning til overnevnte bok også utgitt boka Finnmarksamenes Nomadisme 1 der han har fremlagt kart / tegning i kart som viser flytteveiene som de ulike siidagruppene benyttet ved flytting og føring av sine reinhjorder mellom deres tradisjonelle årstidsbeite-områder. Som vedlegg til dette skrivet legger vi ved kopi av kartet der Vorren har tegnet inn flytteleien flytteveien som mine forfedre har benyttet i sin tid, og som også vi den dag i dag benytter ved flytting og føring av flokken vår mellom våre årsfldsbeiteområdene. Jfr. Vedlegg 3 3 3
3:0: Vedr. situasjon for Njeaiddan-siidas vinterbeiteområde innenfor distrikt 17: I 1979 ble det vedtatt en ny reindriftslov, og i denne forbindelse ble det vedtatt at Karasjok høst- og vinterbeiteområde skal defineres som fellesbeiteområder der Vinterbeiteområdet ble betegnet som RbD 16 og Høstbeiteområdet ble betgnet som RbD 17. Innføringen av den nye reindriftsloven på det som ble betegnet som fellesbeiteområde skapte en meget kaotisk situasjon for hele reindriftsnæringen i Karasjok reinbeiteområde. Faktum er at begrepet "fellesbeiteområdre" førte til en vollsom "kamp" om å beslaglegge størst mulig arealer innenfor "fellesbeiteområdet", og dette førte bl.a. til at de andre Siidagruppene lot sine rein beite innenfor vårt tradisjonelle vinterbeiteområde lenge før vi selv kom frem til området. Dette førte til at stort sett hele vårt tradisjonelle vinterbeiteland ble nedbeitet og nedtråkket i løpet av høsten, og således ble hele området nedbeitet lenge før vi kommer fram til området og føre flokken vår inn på vårt tradisjonelle vinterbeiteområde. Det er denne situasjonen som gjør at flokken vår blir gående og beite i gamle fieski - områder i store deler av hele vinteren, Jfr. Beskrivelsen som fremkommer i Reindriftssjefens rapport på side 50. 3:2 Vedr. situasjon for Njeaiddan-siidas vinterbeiteområde innenfor distrikt 18: Jfr. Vedlegg Kopi av Vorrens bok og kartmateriale som beskriver driftsopplegget for våre forfedre W 8a og W 8b. Siidagruppen Pier-Jovvin (W.8.) og hans etterkommere, har både i fortid og i nyere tid hatt sine rein på beite innenfor dagens distrikt 18. Men i de siste årene har de ikke kunnet benytte sin rett til å ha rein på beite innenfor Karasjok vinterbeiteområde sør for Karasjokka. ( fidligere distrikt 18) Den aktuelle siidagruppen har i midlertid ved flere anledninger i nyere tid vurdert muligheten til føring av flokken i distrikt 18 i vinterhalvåret. I denne sammenheng vil vi opplyse at i 1985 hadde siidagruppen Ravna P. Guttorm, som er etterkommer til Pieraå-Piera-siida ( W.9.b) ) tenkt å føre flokken sin inn på sine forfedres hevdvunnen vinterbeiteområde i distrikt 18 på sørsiden av karasjokka. Men de ble stoppet av daværende leder i styret for distrikt 17/18, og de ble nektet å flytte eller føre flokken sin inn i distrikt 18. De fikk opplyst at det ikke var plass til den aktuelle siidagruppa innenfor distrikt 18. Denne saken ble tatt opp i Siidamøtet i Njeaiddan-siida, og Siidamøtet uttalte at det vil ikke under noen omstendigheter kunne akseptere at reineiere fra Njeaiddan-siida med makt blir frarøvet sitt tradisjonelle vinterbeiteområde som de har arvet etter sine forfedre. Siidamøtet fant det nødvendig å understreke at selv om den aktuelle siidagruppen er blitt nektet å flytte inn i distrikt 18, og de godtok dette uten noen større motstand, så innebærer ikke dette at man har gitt fra seg sin sedvanerett til sine beiteområder innenfor Karasjok vinterbeiteområde sørfor karasjokka ( tidligere distrikt 18 ). Siidamøtet presiserte at det vil ikke under noen omstendigheter akseptere at reineiere fra Njeaiddan-siida blir nektet å flytte inn i distrikt 18 dersom de selv bestemmer seg for å gjøre dette på et frivillig 4:0 KARTLEGGING AV BEITEBRUKEN INNENFOR KARASJOK VINTERBEITEOMRADE I slutten av 1980-tallet fant Styret for fellesbeitedistriktet det som påkrevd å foreta kartlegging av beitebruken innenfor Fellesbeiteomrtådet. I denne forbindelse ble selskapet AL Bajos, Kautokeino engasjert til å foreta kartlegging av beitebruken i området. AL Bajos foretok intervju av reineiere i alle siidagruppene som hadde sine rein på beite innenfor karasjok Reinbeiteeområde i det aktuelle tidsrommet. 4 4
Etter fullført arbeid utga AL Bajos rapport om sitt arbeide, og der de har på grunnlag av de berørte reineieres egen beskrivelse av sitt vinterbeiteområde har beskrevet den enkelte Vintersiidagruppes vinterbeiteområde. Som det fremgår i Bajus-rapporten, så har de berørte siidagruppene fra Njeaiddan-siida, både i fortiden og nyere tid hatt sine tradisjonelle vinterbeiteområder innenfor det området som i alle tider har vært karasjok høstbeiteområde ( tidligere distrikt 17 og som etter 1980-tallet ble betegnmet som felles høstbeiteområde). Som vedlegg til dette skrivet legger jeg ved kopi av sidene i Bajos rapporten som omhandler og beskriver vår Vintersiidagruppens vinterbeiteområde. I tillegg legger jeg ved kopi av kartet over Karasjok fellesbeiteområde som AL Bajos har utarbeidet på grunnlag av intervjue av de berørte reineiere i den enkelte Vintersiidagruppe, og som således viser det området som de berørte reineiere selv anser o betrakter som SITT vinterbeiteområde. AL Bajos har beskrevet vårt vinterbeiteområde på grunnlag av den beitebruken som vi hadde i det aktuelle tidsrommet da Bajos foretok intervjue og kartlegging av de enkelte Vintersiidagruppenes beite-bruk innenfor Karasjok reinbeiteområde. På dette grunnlaget vil jeg hevde at det er ingen tvil om at det er vår Vintersiidagruppe som innehar reinbeiterettighetene innenfor det området som vi har beskrevet som vårt tradisjonelle vinterbeiteområde, og som vi benytter den dag i dag. Her må jeg presisere at kartet som Bajos har laget viser det området som dagens reineiere betrakter som sitt tradisjonelle Vinterbeiteområde. I denne forbindelse må jeg enda legge til at dersom man skal oppnå ro og orden i beitebruken innenfor Karasjok Vinterbeiteområde, så må og vil det være mest naturlig at Finnmarkskommisjonen legge til grunne Bajos rapporten og kart ved vurdering og fastsettelse av den enkelte Vintersiidagruppes vinterbeiteland innenfor Karasjok reinbeiteområde. Dette vil være det mest natudige for dette kartet viser jo det området som det området som dagens reineiere selv har beskrevet som det området som de selv betrakter som sitt tradisjonelle og rettmessige vinterbeiteområde i slutten av 1980-tallet. De berørte reineiere har selv bistått Bajos med utarbeidelse av beitebrukskartet for deres vinterbeiteområde, og dette ble gjort for 30 år siden. Etter min vurdering er det derfor mest naturlig at dette kartet legges til grunne ved beskriver beitebruken og fastsettelse av beitegrenser for den enkelte Vintersiidagruppes rettmessige vinterbeiteområde innenfor Karasjok rein-beiteområde. Det er gjennom egen deltakelse at man vil kunne oppå «eier-følelsen» til sitt reinbeiteornråde, og derfor bør Bajos kartet legges til grunne ved fastsettelsen av beitegrensene innenfor Karasjok reinbeiteområde. Avslutningsvis vil jeg vise til arbeidsnotatet som John Henrik Eira har utarbeidet som sitt innspill til møte i Beiterettsutvalget for Øst-Finnmark som ble avholdt 19. 21.februar 2007 og der han har laget oversikt over hvor de ulike siidagruppene har hatt sine beiteområder innenfor karasjok reinbeiteområde opp igjennom tiden. Bruken av reineiernes ((eget karb) til fastsettelse av beitegrensene i området anses å være det enste rette for at man kunne løse beiteproblematikken innenfor Karasjok reinbeiteområde og eller innenfor reinbeiteråder andre steder i Finnmark og landet for øvrig. Dersom det er spørsmål, så bes De ta kontakt med meg på telefon 406 00 483 (Nils Anders J. Guttorm) eller tel. +47 480 6101(per Inge Johansen. C 1,14-'1AL-V) Med hilsen: rk'i'lders-j1 'ilttorm Per Inge Johansen Vedlegg