Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret TRØNDELAGSUTREDNINGEN - HØRINGSUTTALELESE FRA VERRAN KOMMUNE

Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/1795-3 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret TRØNDELAGSUTREDNINGEN - HØRINGSUTTALELESE FRA VERRAN KOMMUNE Vedlegg 1 Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring 2 Høringsbrev 3 Intensjonsplan for samling av Nord- og Sør-Trøndelag Fylkeskommune 4 Steinkjer som administrasjonssenter - TFOU rapport Utrykte vedlegg: 1 I Trøndelagsutredningen - invitasjon til høring Sør-Trøndelag Fylkeskommune 2 I Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan Nord-Trøndelag Fylkeskommune høring 3 S TRØNDELAGSUTREDNINGEN - HØRINGSUTTALELESE FRA VERRAN KOMMUNE 4 X Steinkjer som administrasjonssenter - TFOU rapport Rådmannens forslag til vedtak Dersom fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag vedtar å slå sammen fylkeskommunene vil Verran kommune påpeke følgende: Det er et positivt utgangspunkt for vår region og Steinkjer som "regionhovedstad" og det videre arbeidet med å sikre og videreutvikle de offentlige arbeidsplassene i Steinkjer at Trøndelagsutredningen så tydelig peker på Steinkjers rolle i et samlet Trøndelag. Fokuset på balansert og bærekraftig utvikling av Trøndelag er viktig. Å skape balanse mellom

Trondheimsområdet og distriktene, både i Nord- og Sør-Trøndelag, blir avgjørende dersom det skal være mulig å utvikle vekstkraften i hele Trøndelag. Å velge Steinkjer som administrasjonssenter er et viktig tiltak for å oppnå dette. Verran kommune er kritiske og tvilende til å dele den politiske og administrative ledelsen mellom Trondheim og Steinkjer. En slik deling vil kunne bidra til å forrykke en balanse på sikt. Primært anbefaler vi at både politisk og administrativ ledelse lokaliseres til Steinkjer. Skal det likevel gjennomføres en deling, er vi opptatt av at det i større grad enn i både Trøndelagsutredningen og intensjonsplanen må avklares flere prinsipper for hvordan administrasjonen skal organiseres, bl.a.: Fylkesrådmannen og fylkesrådmannens ledere skal ha kontorsted i Steinkjer Dersom det ikke er spesielle grunner for å legge et organisatorisk tyngdepunkt til Trondheim, så skal det ligge i Steinkjer Selv om det blir flere lokasjoner for administrasjonen må Steinkjer bli styrket av samlingen. Det er positivt at det foreslås å avholde to regionting i Trondheim og to regionting i Steinkjer i året, og at øvrige ting avholdes på ulike steder i Trøndelag. Det er også positivt at det foreslås at regionutvalgets møter ambulerer likt mellom Steinkjer og Trondheim. Vi vil påpeke at det i tillegg vil være viktig å legge til rette for kontorplasser for folkevalgte i Steinkjer, slik at de som ønsker det kan ha kontor på Steinkjer. Det må tas grep som sikrer arbeidsplassene og kompetansen knyttet til nære samarbeidsaktører av fylkeskommunen, slik som Statens vegvesen og Innovasjon Norge. Den nye regionens samarbeid med Statens vegvesen må foregå med utgangspunkt i Steinkjer. Dersom et sammenslått Trøndelag får forsøk etter Forsøksloven med å ha ansvar for Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger må tyngdepunktet for en slik oppgave være i Steinkjer. Vi foreslår at fylkestingene i forbindelse med behandling av saken om sammenslåing vedtar følgende om Innovasjon Norges kontorer: "Fylkestingene skal arbeide for at det fortsatt skal være to Innovasjon Norge-kontorer i Trøndelag, et i Trondheim og et i Steinkjer." Det er positivt at det i intensjonsplanen tydelig fremgår at det er en politisk enighet om at et felles fylkesmannsembete for Trøndelag må ha sitt hovedsete i Steinkjer. Definisjonen av "hovedsete for fylkesmannen" må bety at fylkesmannen og alle fylkesmannens ledere skal ha kontorsted i Steinkjer, og at dersom det ikke er spesielle grunner for å legge et organisatorisk tyngdepunkt i Trondheim så spesielle grunner for å legge et organisatorisk tyngdepunkt i Trondheim så skal det ligge i Steinkjer. Rådgivende folkeavstemming Kommunestyret i Verran har ved to anledninger vedtatt at innbyggerne i Verran skal få vurdere kommunestruktur, gjennom en rådgivende folkeavstemming. Dette rokker ikke ved at det til slutt er kommunestyret som skal fatte endelig vedtak. Sett i lys av kommunestyrets vurdering av å forelegge alternativene for fremtidig kommunestruktur for innbyggerne, finner rådmannen det hensiktsmessig at det samme gjøres gjeldende for en mulig fylkessammenslåing. Dette medfører at Verran henstiller til Fylkestinget om å gjennomføre en folkeavstemming mht. forslaget om å slå sammen Nord og Sør Trøndelag.

Saksopplysninger Bakgrunn for denne saken er at fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag i oktober 2014 vedtok at det skulle utarbeides en felles utredning om samling av Trøndelagsfylkene og en intensjonsplan for sammenslåing. Denne utredningen har fått navnet "Trøndelagsutredningen" og er, sammen med intensjonsplanen, sendt på høring. Høringsfristen for utredningen og intensjonsplanen er 5.februar og saken skal behandles i fylkestinget 26.-28.april 2016. Mandatet for prosessen Mandatet for prosessen ble vedtatt av fylkestinget i oktober 2014, sak 47/14. det sier bl.a.: "Mål for prosessen Målet er en region med livskraft, bærekraft og konkurransekraft For å lykkes er det vesentlig å videreutvikle det folkevalgte regionale nivået, gjennom å effektivisere og styrke forvaltningen ved sammenslåing av fylkeskommunene. En slik styrking vil også gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å ta på seg nye oppgaver. Følgende tema og områder skal utredes og legges fram av styringsgruppa for behandling i politiske organ for innstilling til fylkestingene: 1. Politiske avklaringer 2. Balansert og bærekraftig utvikling 3. Organisasjon og administrative forhold 4. Administrasjonssenter 5. Statens organisering 6. Økonomiske forhold 7. Tjenesteproduksjon 8. Prosess " I saksfremlegget framgår bl.a. følgende: "2. Balansert og bærekraftig utvikling Innholdet i utsagnet må drøftes. En fylkeskommune skal ivareta sine oppgaver i alle deler av fylket. En sammenslåing kan gi geografiske utfordringer. Det vil være naturlig å drøfte utfordringer både for ytterkantene og sentrum i fylket. Utfordringer næringsmessig og følger av eventuell endret lokalisering av administrative enheter bør drøftes" "4. Administrasjonssenter Det må tas stilling til organisering av et administrasjonssenter i et sammenslått fylke. Med administrasjonssenter i tradisjonell forstand forstås «fylkeshovedstad» eller byen/stedet der fylkeskommunen ledes fra. Lokalisering av administrasjonssenteret kan ha betydning for hvor befolkningen opplever at «makten ligger», for arbeidsplasser, for hvor man oppfatter at tyngdepunktet i regionen er, eller forhold av mer symbolsk betydning. Den nye regionadministrasjonen som etableres for et samlet Trøndelag må planlegges med utgangspunkt i de fleksible løsningene som ny teknologi gir mulighet for. Organisasjonen må avspeile at det er en helt ny enhet som er dannet, og det må legges vekt på ordninger som begrenser oppfatninger av at «makta» knyttes til et bestemt geografisk sted. Administrasjonssenterets symbolske betydning bør søkes nedtonet, og det må heller fokuseres på praktiske og effektive måter for ledelse og styring. Det vil være av avgjørende betydning at lokalisering av administrasjonssenteret i tradisjonell forstand ikke blir hovedtema i prosessen, da dette fort vil overskygge alle de positive gevinster en sammenslåing kan gi. Steinkjer har i dag en betydelig sysselsettingsandel innen statlig og fylkeskommunal regional forvaltning i Nord-Trøndelag. Steinkjers rolle som framtidig lokasjon for offentlige arbeidsplasser må ivaretas."

"5. Statens organisering En fylkessammenslåing vil også berøre fylkesmannsembetene og arbeids og velferdsforvaltningen (NAV). Øvrig regional statsforvaltning følger ikke fylkesgrensene. Statlige etater kan vurderes i sammenheng med en fylkessammenslåing selv om oppgavefordeling ikke blir berørt. Det forutsettes at en ny region vil få et nytt fylkesmannsembete og at plassering av hovedkontoret for dette må ses i sammenheng med de prinsipper somomtales i punkt 4 Administrasjonssenter." I tillegg er det verdt å merke seg følgende fra fylkesrådets vurdering i samme sak: "Fylkesrådet vil understreke at denne saken skal stadfeste et mandat for utredningsarbeidet. Det er derfor ikke naturlig å trekke konklusjoner på dette tidspunkt, men det er likevel ett forhold vi mener krever tydelige signaler allerede nå. Det er spørsmålet om administrasjonssted i et eventuelt sammenslått fylke. I studien «Steinkjer som administrasjonssenter» fra 2013 analyseres betydningen av statlig, fylkeskommunal og kommunal administrasjon for byens utvikling. I rapporten vektlegges det at administrasjonssenteret må kunne utvikles uavhengig av de endringer som kan komme mellom forvaltningsnivåene og strukturer innenfor offentlig forvaltning. I et samla Trøndelag vil det være av stor betydning at makt spres. Steinkjer må få en sentral rolle i den sammenheng i Trøndelag. Selv om det blir flere lokasjoner for administrasjonen må Steinkjer bli styrket av samlingen." Trøndelagsutredningen Selv om det overordnede arbeidet med Trøndelagsutredningen har vært ledet av en overordnet styringsgruppe, med politisk deltakelse av fylkesrådslederen i Nord-Trøndelag og fylkesordføreren i Sør- Trøndelag, er selve utredningsarbeidet ivaretatt av en administrativ prosjektgruppe. Tilrådningene i selve rapporten "Trøndelagsutredningen" er derfor administrative tilrådninger. Et samlet Trøndelag vil bli veldig stort i utstrekning med vel 41.000 km2. Det vil være Norges nest største etter Finnmark. Det vil bli det femte største i folketall (ca.450.000) etter Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. 2/3 av innbyggerne i Trøndelag vil være samlet i Trondheim og de ni omkringliggende kommunene i Trondheimsregionen. Hovedbegrunnelse med å slå sammen Trøndelag er å styrke og sikre det regionale folkevalgte nivåets fremtid. I utredningen pekes det på at fylkene i raskt tempo tømmes for innhold fordi de er for små. Derfor har de to fylkeskommunene valgt å søke om overføring av nye oppgaver til den nye fylkeskommunen allerede nå, som en prøveordning etter Forsøkslovens bestemmelser. Dette gjøres i særskilt sak, men med utgangspunkt i følgende oppgaver: 1. statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger 2. kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet 3. kjøp av regionale jernbanetjenester 4. deler av Forskningsrådets programmer 5. konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter 6. de deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene 7. miljø/klima 8. landbruk 9. prosjektskjønnsmidler I tillegg vurderes å søke om en reversering av Stortingets vedtak våren 2015 om overføring av tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til kommunene. Balansert og bærekraftig utvikling Trøndelagsutredningen drøfter innholdet i begrepet "balansert og bærekraftig". Ifølge utredningen vil fylkeskommunens/regionens politiske innsats for bærekraft først og fremst å være relatert til den myndighet og de ressurser og virkemidler de disponerer, samt de stedlige utfordringene. Balansert utvikling i en region kan forstås som en region hvor ulike samfunnsaktører kompletterer hverandre og samhandler til felles beste, og hvor fellesressursene er godt fordelt. Samtidig skal regionen utvikles så den minst opprettholder sin konkurransekraft og sitt velferdsnivå. Derfor vil gamle balanser stadig forrykkes mens nye må skapes. Befolkningsutviklingen i Trøndelag fra 2000 til 2014 viser grovt sett at det er områdene langs den nord-

/sørgående aksen ut fra Trondheim som har den største befolkningsveksten. En framskriving av folketall i Trøndelag fram mot 2040 viser at selv om det ligger an til en befolkningsøkning i mange av kommunene i regionen, så er det store forskjeller i hvor stor denne økningen blir. Det er også store utfordringer knyttet til alders- og kjønnsbalanse i mange kommuner. I tillegg viser sysselsettingsutviklingen i de ulike delene av Trøndelag at det er krevende å opprettholde en god balanse. Spørsmålet i utredningen er om en sammenslåing av de to fylkene vil gjøre balansen i regionen skjevere eller mer likevektig. Svaret som gis er at en sammenslåing er det som best kan knytte Trøndelag sammen på en helhetlig, balansert måte. Det å knytte Trondheimsområdet, som er Trøndelags tettest befolkede og som har en mengde spesialiserte funksjoner, og er regionens ubestridte sentrum, samme med distriktene, hvor de fleste naturressursene finnes, vurderes som positivt. Det framheves i utredningen at lokalisering av administrasjonen i et nytt Trøndelagsfylke er av de ting som har betydning for den balanserte utviklingen. Gjennom Oppgavemeldingen, som ble behandlet i Stortinget våren 2015, gis fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler sentral plass. I tillegg til dagens rolle som regional utviklingsaktør, mener departementet at man kan styrke regionenes rolle som samfunnsutviklere gjennom å utvikle mulighetene til å koordinere ulike sektorers innsats i regionen. Forutsetningene for å innta en slik strategisk samfunnsutviklerrolle er imidlertid tett knyttet til regional struktur. Departementet mener at større regioner vil kunne styrke samhandlingen mellom stat og region og slik kunne bidra til en bedre sektorsamordning. Administrasjonssenter Med utgangspunkt i dagens to "fylkeshovedsteder" Trondheim og Steinkjer vurderer Trøndelagsutredningen tre hovedalternativer for lokalisering: samle alt i Trondheim, samle alt i Steinkjer eller tilstedeværelse i begge byene. I oppdraget til Trøndelagsutredningen (mandatsaken) sies det eksplisitt følgende om Steinkjer: "Steinkjer har i dag en betydelig sysselsettingsandel innen statlig og fylkeskommunal regional forvaltning i Nord-Trøndelag. Steinkjers rolle som framtidig lokasjon for offentlige arbeidsplasser må ivaretas". Trøndelagsutredningen konkluderer med at ut fra kriteriene om nærhet til innbyggere, tjenestebrukere og samarbeidspartnere og regional balanse mht. sysselsetting og kompetanse, vil en løsning med to administrasjonssted være nødvendig. Den sier at det beste trolig vil være om Steinkjer får formell status som administrasjonssentrum, og dermed basis for den sentrale politiske og administrative ledelsen. Men at det også er behov for administrativ tyngde i Trondheim, særlig innen området samfunnsutvikling. Ifølge utredningen vil dette innebære fortsatt betydelig virksomhet i Trondheim, selv om Steinkjer skulle bli sete for den sentrale politiske og administrative ledelse, og at deler av denne ledelsen må ha betydelig tilstedeværelse i Trondheim. Dette særlig fordi det vil innebære at Trondheim på noen fagområder vil ha hovedtyngden av de ansatte. Trøndelagsutredningen sier at ulike funksjoner kan ha ulik plassering av ledelse og organisatorisk tyngdepunkt, men at føringene i utredningsmandatet tilsier at der hvor det ikke er spesielle grunner for å legge dette tyngdepunktet i Trondheim, så skal det ligge i Steinkjer. Utredningsmandatet inneholder også en bestilling knyttet til fremtidig plassering av fylkesmannsembetet. Utredningen viser til at fylkesmannen kan ha sitt sete og mesteparten av sin administrasjon i Steinkjer og at lokaliseringen av fylkesmannsembetet kan påvirke lokalisering av andre statlige regionale organisasjoner/aktører. TFoU-rapporten "Steinkjer som administrasjonssenter" Rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling (TFoU) "Steinkjer som administrasjonssenter" ble bestilt av Trøndelagsutredningen. Den viser at det til sammen er over 1470 sysselsatte i Steinkjer i offentlige, private og ideelle/frivillige virksomheter med fylkesorganisering. Disse kan bli berørt ved en sammenslåing av fylkeskommunene pluss pågående og påtenkte strukturendringer i regional stat som kan ha konsekvenser for Steinkjer. Av dette er over 1000 kompetansearbeidsplasser (høyere utdanning). Dette er over 14 % av alle arbeidsplasser i Steinkjer, og forholdsmessig mange sysselsatte med høyere utdanning. Om alle disse ble flyttet til Trondheim ville det, inkludert ringvirkninger, redusert antall arbeidsplasser i Steinkjer med 18 % på sikt.

TFoU anslår i et "worst case-scenario" for Steinkjer at til sammen 468 arbeidsplasser kan gå tapt. Dette er ved flytting av hele fylkeskommunens (184) og fylkesmannens (140) administrasjon til Trondheim, i tillegg til 71 andre statlige arbeidsplasser og 73 arbeidsplasser knyttet til interesseorganisasjoner og opplæringskontor. Dette vil på sikt kunne føre til et tap av ytterligere 192 arbeidsplasser som følge av ringvirkninger. Det vil også kunne føre til en reduksjon i folketallet med ca.1200 i Steinkjer-regionen. I tillegg vil dette også føre til andre negative virkninger slik som f.eks. rekrutteringsproblemer for spesialkompetanse. TFoU anslår også et "best case-scenario" for Steinkjer hvor dagens 400 arbeidsplasser ved fylkesmann og fylkeskommunal administrasjon i Sør-Trøndelag plasseres i Steinkjer. I tillegg til arbeidsplassene ved disse to virksomhetene kan også en del arbeidsplasser i annen statlig virksomhet, interesseorganisasjoner og opplæringskontor følge etter. Dette vil kunne gi en befolkningsøkning i Steinkjerregionen på 1200 på lengre sikt. Intensjonsplanen Det har blitt vanlig praksis for kommuner som slår seg sammen at de på forhånd utarbeider og vedtar en såkalt intensjonsplan. Dette ble forutsatt også for en sammenslåing av Trøndelagsfylkene i mandatet for Trøndelagsutredningen. Trøndelagsutredningen og intensjonsplanen henger sammen ved at den siste bygger på faktagrunnlaget og drøftingene i den første. Intensjonsplanen er utarbeidet etter forhandlinger mellom politisk ledelse i de to fylkeskommunene og er således et politisk dokument. Intensjonsplanen sier bl.a. at: Den nye regionens navn blir Trøndelag og skal benevnes Trøndelagsregionen. Trøndelag skal utgjøre en valgkrets til stortings- og fylkestingsvalg Fire av de årlige regiontingene skal avholdes i henholdsvis Trondheim og Steinkjer med to hver, øvrige ting på ulike steder i Trøndelag Regionutvalgets møter ambulerer likt mellom Steinkjer og Trondheim Administrasjonssenter med rådmannsfunksjon legges til Steinkjer Ordførerfunksjon legges til Trondheim Hensiktsmessig organisering tilsier at den nye regionen skal ha to lokaliteter, Steinkjer og Trondheim. Steinkjers andel av de administrative stillingene skal minimum være på dagens nivå Fylkestingene skal arbeide for at fylkesmannsembetet i en sammenslått region skal ha hovedsete i Steinkjer Sakvurderinger: For å ivareta Verran og Nord-Trøndelags interesser dersom fylkestingene vedtar sammenslåing av Nordog Sør-Trøndelag fylkeskommuner, mener rådmannen det er viktig å ha stort fokus på innholdet i Trøndelagsutredningen og intensjonsplanen og komme med mest mulig konkrete tilbakemeldinger. På mange områder vil Steinkjer, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag utenom Trondheimsregionen ha sammenfallende interesser. For Verran, Steinkjer-regionen og store deler av Nord-Trøndelag er dette selvfølgelig en viktig sak med tanke på at det er snakk om mange kompetansearbeidsplasser i kommunen/regionen. Disse arbeidsplassene er viktige i seg selv, men de bidrar også til å gjøre det lettere å rekruttere folk til andre arbeidsplasser, bla. i privat næringsliv og industri. Mange som kan være aktuelle for en jobb i næringslivet er som regel også avhengig av at det finnes jobb til ektefelle/samboer. I tillegg bidrar disse arbeidsplassene til at det tilsammen finnes faglige miljø innen enkelte fag. Noe som også etterspørres ved rekruttering. I administrasjonen i Nord-Trøndelag fylkeskommune er det i dag mye kompetanse blant annet knyttet til distriktsutvikling og næringsutvikling i distriktene som det vil være viktig å bygge videre på dersom et sammenslått Trøndelag skal kunne lykkes med målsettingen "balansert utvikling". Det finnes også andre sterke kompetansemiljøer i Steinkjer innen de samme områdene, slik som Kompetansesenteret for distriktsutvikling, TFoU og Høgskolen i Nord-Trøndelag (Nord Universitet fra 01.01.16). Summen av dette vil kunne være en fordel for alle deler av distrikts-trøndelag. Dette stemmer godt med fokuset i Trøndelagsutredningen på balansert og bærekraftig utvikling i et samlet Trøndelag. Å skape balanse mellom Trondheimsområdet og distriktene, både i Nord- og Sør-

Trøndelag, blir viktig dersom det skal være mulig å utvikle vekstkraften i hele Trøndelag. I en ny region vil det være viktig å videreutvikle samfunnsutviklerrollen til den nye fylkeskommunen basert både på vekstkraften i Trondheim og på distriktene og de naturressurser og kompetanse som finnes der. Derfor vil det være viktig å ha et stort fokus på å ivareta og bygge videre på den kompetansen som finnes om næringsutvikling og samfunnsutvikling i distriktene i dagens fylkeskommuner og eksisterende kompetansemiljø. Samtidig vil det også være viktig å bidra til å utvikle vekstkraft og kompetansemiljøer i Trondheim og sørge for samspillet og sammenhengen i hele Trøndelag Derfor er det viktig, og riktig, for å kunne lykkes med en balansert og bærekraftig utvikling at både Trøndelagsutredningen og intensjonsplanen peker på Steinkjer som administrasjonssenter i et samlet Trøndelag. Dette vil gjøre det mulig å ivareta og videreutvikle regionens rolle som samfunnsutvikler i et distriktsperspektiv på en god måte. Det å bidra til en enda tettere kobling mellom kompetansemiljøene i Trondheim og distriktene i hele Trøndelag må være en viktig funksjon for et sammenslått Trøndelag. Rådmannen viser til at Trøndelagsutredningen anbefaler at administrasjonssenteret med både den politiske og administrative ledelse, legges til Steinkjer. Intensjonsplanen sier at administrasjonssenteret med rådmannsfunksjon legges til Steinkjer, men at ordførerfunksjonen skal legges til Trondheim. I tillegg heter det i intensjonsplanen: " Hensiktsmessig organisering tilsier at den nye regionen skal ha to lokaliteter, Steinkjer og Trondheim. Steinkjers andel av de administrative stillingene skal minimum være på dagens nivå." Løsningen i intensjonsplanen er en politisk løsning og vil sannsynligvis være vanskelig å endre. Likevel vil rådmannen peke på at en slik delt løsning er en utfordring på sikt. Vi har ikke klart å finne eksempler på at en slik geografisk deling av administrativ og politisk ledelse er valgt andre steder. For å være sikre på at en slik løsning ikke vil føre til at funksjoner over tid vil flytte seg fra administrasjonssenteret til dit ordførerfunksjonen er, må det defineres klarere hva som ligger i begrepet "administrasjonssenter med rådmannsfunksjon" og det må også defineres klarere hvordan administrasjonen skal organiseres. Fylkesrådsleder i Nord Trøndelag Fylkeskommune opplyste i møte med formannskapet i Steinkjer kommune at det i begrepet "administrasjonssenter med rådmannsfunksjon" ligger at fylkesrådmannen og alle fylkeskommunens ledere skal ha kontorsted i Steinkjer. Dette må komme tydeligere fram i den videre behandling av denne saken i fylkestingene. Rådmannen viser også til at det i Trøndelagsutredningen legges stor vekt på at det er behov for administrativ tyngde i Trondheim, særlig innen området samfunnsutvikling. Trøndelagsutredningen sier at ulike funksjoner kan ha ulik plassering av ledelse og organisatorisk tyngdepunkt, men at føringene i utredningsmandatet tilsier at der hvor det ikke er spesielle grunner for å legge dette tyngdepunktet i Trondheim, så skal det ligge i Steinkjer. Prinsippet om at dersom det ikke er spesielle grunner for å legge et organisatorisk tyngdepunkt i Trondheim så skal det ligge i Steinkjer mener rådmannen må vedtas som et prinsipp for organiseringen av administrasjonen dersom det blir sammenslåing av fylkeskommunene. Rådmannen er også opptatt av hvordan innholdet i formuleringen "Steinkjers andel av de administrative stillingene skal minimum være på dagens nivå" skal tolkes. I ytterste konsekvens kan det bety at antall administrative stillinger i en sammenslått region lokalisert i Steinkjer blir færre enn i dag. Dette fordi det er naturlig å tenke seg at et samlet Trøndelag vil ha behov for noe færre administrative stillinger enn dagens to fylkeskommuner. Derfor finner rådmannen det naturlig å vise til hvordan fylkesrådet i Nord-Trøndelag vurderte dette i forbindelse med fylkestingssaken om mandatet for Trøndelagsutredningen: "Selv om det blir flere lokasjoner for administrasjonen må Steinkjer bli styrket av samlingen." Selv om det er foreslått i intensjonsplanen at ordførerfunksjonen skal legges til Trondheim, så foreslås det også at fire av de årlige regiontingene skal avholdes i henholdsvis Trondheim og Steinkjer med to hver, øvrige ting på ulike steder i Trøndelag. Og det foreslås at regionutvalgets møter ambulerer likt mellom Steinkjer og Trondheim. Det tolker rådmannen som et bidrag til at den politiske organiseringen og praktiseringen skal bidra til en balansert utvikling. I denne sammenheng vil rådmannen påpeke at det vil være viktig å legge til rette for kontorplasser for folkevalgte også i Steinkjer, slik at de som ønsker det av regionens politikere kan ha kontor her. To av statsetatene som er lokaliserte i Steinkjer har en ekstra tett tilknytning til fylkeskommunen. Dette er Statens vegvesen og Innovasjon Norge. Rådmannen ser det som viktig at det i oppbyggingen av en ny

regional administrasjon for et samlet Trøndelag tas grep som sikrer disse kompetansemiljøene i Steinkjer. Statens vegvesen har til sammen ca.200 ansatte i Steinkjer. Av disse er 78 tilknyttet Trafikant- og kjøretøytjenester som er en nasjonal funksjon lagt til Steinkjer. Den største oppgaven tilknyttet vegkontoret er forvaltningen av fylkesvegene og utøvelsen av oppgaven som vegadministrasjon også for fylkeskommunen. For å sikre kompetansen og arbeidsplassene tilknyttet vegkontoret i Nord- Trøndelag vil det være viktig at den nye regionens samarbeid med Statens vegvesen foregår med utgangspunkt i Steinkjer. Skulle et sammenslått Trøndelag få en forsøksordning etter Forsøksloven med å ha ansvar for Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger vil det være naturlig at tyngdepunktet for en slik oppgave er i Steinkjer. Når det gjelder Innovasjon Norges kontor i Nord-Trøndelag vil rådmannen framheve at de 14 ansatte har god kompetanse på landbruksområdet og på næringsutvikling i distriktene. Dette vil være kompetanse et samlet Trøndelag vil ha stor nytte av. Derfor må det legges til rette for å bevare dette kompetansemiljøet. Innovasjon Norge er et særlovsselskap hvor fylkeskommunene eier 49 prosent og staten eier 51 prosent. Det er foreløpig er uavklart om et forslag fra regjeringen om å ta fra fylkeskommunene eierskapet i selskapet og også fjerne bestemmelsen om at det skal være egen styrer i alle fylker får flertall. Rådmannen vil foreslå at fylkestingene vedtar en viljeserklæring om at det fortsatt skal være to Innovasjon Norge-kontorer i Trøndelag, et i Trondheim og et i Steinkjer, på samme måte som fylkesmannsembetet omtales i intensjonsplanen. Når det gjelder fylkesmannsembetene så viser rådmannen til at det foregår en prosess knyttet til disse. I Agder-fylkene er det allerede gjennomført en sammenslåing. Organiseringa i resten av landet er med i en prosess hvor målsettingen er at regjeringa skal ha dette til beslutning om et år. Det er mye som tyder på at det vil bli sammenslåing av fylkesmannsembetene i Nord- og Sør-Trøndelag uavhengig av om de to fylkeskommunene slår seg sammen. Likevel mener rådmannen at det er positivt at det i intensjonsplanen tydelig fremgår at det er en politisk enighet på fylkesnivået om at et felles fylkesmannsembete for Trøndelag må ha sitt hovedsete i Steinkjer. Rådmannen mener at definisjonen på "hovedsete for fylkesmannen" må samsvare med definisjonen av "administrasjonssenter med rådmannsfunksjon". Det vil si at fylkesmannen og alle fylkesmannens ledere skal ha kontorsted i Steinkjer, og at prinsippet om at dersom det ikke er spesielle grunner for å legge et organisatorisk tyngdepunkt i Trondheim så skal det ligge i Steinkjer. Rådmannen viser til TFoU-rapporten "Steinkjer som administrasjonssenter" som viser at alle statlige regionale etater/organisasjoner som ikke allerede er organisert i større regionale enheter, enten er i gang med eller har planlagt prosesser hvor målet er større geografiske enheter. I denne sammenheng er det også viktig hvor både fylkeskommunen og fylkesmannen har sitt hovedsete. Det er antakelig viktigere i denne sammenheng med fylkesmannsembetet. Derfor må det tolkes som et positivt utgangspunkt for Steinkjer og det videre arbeidet med å sikre og videreutvikle de offentlige arbeidsplassene i kommunen at Trøndelagsutredningen så tydelig peker på Steinkjers rolle i et samlet Trøndelag. Beslutningsprosessen Utredningens kapittel 3 redegjør for formelle rammer og forslag til beslutningsprosess. Lov av 15.06.2011 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser Inndelingsloven har bestemmelser som regulerer sammenslåing. Det er Stortinget som fatter vedtak om sammenslåing av fylker etter at de berørte fylkestingene har søkt om dette. Bestemmelsene i inndelingsloven om innbyggerhøring gjelder for kommunesammenslåing og formelt ikke for fylkessammenslåing. Det anbefales imidlertid at reglene følges på samme måte. Utredningen skisserer to alternativ for innbyggerhøring: 1. Folkeavstemning, hvor innbyggerne bes om å svare ja eller nei til sammenslåing. En slik avstemning må gjennomføres på samme måte som et valg. 2. Innbyggerundersøkelse, hvor et utvalg av innbyggerne bes om å gi sine synspunkt på en rekke spørsmål som er relevante i sammenslåingspørsmålet. Spørsmål som kan oppfattes som en folkeavstemning (ja eller nei) bør ikke tas med i en innbyggerundersøkelse.

Norsk rett har ingen regler som åpner for lokale folkeavstemninger som er rettslig bindende. Kommuneloven bygger på representativt demokrati, hvor ansvaret tilligger de øverste folkevalgte organer, og hvor disse ikke kan vedta at en sak skal bli bindende avgjort i en folkeavstemning uten at det har hjemmel i lov. Slik hjemmel foreligger ikke. Det vises her til det prinsipielle skillet mellom direkte og representativt demokrati. Både historiske og praktiske hensyn har gjort at det representative demokratiet dominerer der hvor demokratisk styreform benyttes og at man bare unntaksvis benytter direkte demokrati.det er fra flere reist spørsmål om en rådgivende folkeavstemming i Nord-Trøndelag (ikke i Sør-Trøndelag). I utredningen vises det til enkelte innvendinger mot folkeavstemminger, særlig deres representativitet ved lav valgdeltagelse. Det foreslås i utredningen en innbyggerunderundersøkelse i tillegg til offentlig høring. Kommunestyret i Verran har ved to anledninger vedtatt at innbyggerne i Verran skal få vurdere kommunestruktur, gjennom en rådgivende folkeavstemming. Dette rokker ikke ved at det til slutt er kommunestyret som skal fatte endelig vedtak. Sett i lys av kommunestyrets vurdering av å forelegge alternativene for fremtidig kommunestruktur for innbyggerne, finner rådmannen det hensiktsmessig at det samme gjøres gjeldende for en mulig fylkessammenslåing. Dette medfører at Verran anbefaler en folkeavstemming om forslaget om å slå sammen Nord og Sør Trøndelag.