Planteparasittære Nematoder Levevis og skadelighet 16.01.2013 Christer Magnusson Bioforsk
Gammel, enkel og funksjonell Munn Svelg Tarm NH 4 + Kjønnskjertel Nervring Ekskresjonspor Vulva Endetarm Nykommer
Små dyr av mange arter..
Levevis Røtter Stengler og skudd
Mikrohabitat Jordens porsystem Egg i cyster
Anatomi rotsårnematode Hunn Hann
Hvordan skader nematodene planter? Næringsopptak (vekstmasse) er ubetydelig, men effekten på planten er stor (10-800 x). Inntrengning og migrasjon gir vevskader. Fysiologiske effekter: Nematodespytt (signaler som dirigerer planten). Cellcyklusen (delingsforløp) Celltilvekst (hypertrofi). Celldelning i vekstvevet (hyperplasi). Styring av fordelingen til karbon og næring. Dreping av apikale meristem. Redusert vann- og næringsopptak. Redusert fotosyntes. Åpner for angrep av sopp og bakterier. Overføring av plantevirus.
Livssyklus rotsårnematode Rotsårnematodens (Pratylenchus spp.) livscyklus. J1-J4 = ungstadier; m1-m4 = hudskiften. Modifisert fra Agrios (1978) Plant Pathology, Academic Press.
Livssyklus rotgallnematode Rotgallnematoden (Meloidogyne spp.) livscyklus. J1-J4 = ungstadier; m1-m4 = hudskiften Modifisert fra Agrios (1978) Plant Pathology, Academic Press.
Skadeterskel Avlingsnivået er avhengig nematodepopulasjonens størrelse ved planting.her den relative avlingen i jordbær beroende av antall nålnematoder (Longidorus elongatus) ved planting. Bioforsk
Nematoder som skadegjørere NEMATODE SKADER POTENSIEL SKADE Tylenchorhynchus sensu lato? Vanlig i grønnsaker Stengel nematode (Ditylenchus dipsaci) Potetråtenematode (D. destructor) Rotsårnematode (Pratylenchus penetrans) Spiralnematoder (Helicotylenchus og Rotylenchus) Paratylenchus bukowinensis Kepaløk,Purre Gulrot Gulrot, Salat m.fl.? Økende forekomst Rotpersille, Gulrot, Kålvekster Gulrotcystnematode (Heterodera carotae) Kålcystenematode (H. cruciferae) Gulrot Rosenkål, Broccoli, Kina Kål m. fl. Rotgallnematode (Meloidogyne hapla) Gulrot, Kepaløk Kan forårsake totalt avlingstap Stubbrotnematoder (Tricho- og Paratrichodorus) Nålnematode (Longidorus elongatus) Gulrot Gulrot, Kepaløk, Purre, Knollsetteri og Rødbete Vanlig på jordbær og rødkløver
Skader på kepaløk og purre Stengelnematode, Ditylenchus dipsaci, på kepalök. Skader på løker och misdannede blad. Frisk løk tv. Gurian 1983 Nématodes les ennemis invisibles. Stengelnematode, D. dipsaci, på purre med misdannede blad. Gurian 1983. Nématodes les ennemis invisibles. Nålnematoder (Longidorus elongatus och/eller stubbrotnematoder (Trichodorus og Paratrichodorus spp.) på kepaløk. Foto: Anita Banck, SLU Alnarp, Sverige
Skadebilder gulrot Potetråtenematode Rotsårnematode Paratylenchus bukowinensis Tricho- og Paratrichodorus Gulrotcystenematode Rotgallnematode (Meloidogyne hapla) Foto: Bonsak Hammeraas
Økologisk produksjon en utfordring Belgevekster har en viktig rolle som nitrogenfikserere. Kløver er en god vertsplanter for rotsårnematoder, stubbrotnematoder, nålnematoder og rotgallnematoder. Disse nematodene er også meget skadelige på en rekke grønnsaker. Felt med sandjord er særlig utsatt for nematoder. Nematodeproblem kan vise seg etter 5 års produksjon. Potensielle problem kan imidlertid oppdages tidligere ved regelmessig prøveuttak for nematodeanalyser. Nematodenes skadelighet øker med økende temperaturer. Norge vil være særlig utsatt pga. mildt vinterklima, og begrenset tilgang på gode arealer.
Forekomst av nematoder Tyskland
Meloidogyne feltskader øker i omfang M. hapla M. naasi Since 1970 field damage on carrot, onion, summer wheat, rose and clematis. Distribution along the coast Sola Grimstad Arendal Tønsberg Tjøme M. hapla er et økende trussel både i konvensjonell og økologisk grønnsaksproduksjon.