Hvordan oppnå en systematisk kobling av utdanning, forskning og innovasjon i internasjonale partnerskap?

Like dokumenter
Samspillet mellom forskning og utdanning i internasjonaliseringen

Internasjonalisering. August 2013

INTPART. INTPART-Conference Survey 2018, Key Results. Torill Iversen Wanvik

NTNU O-sak 16/10 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/NES Arkiv: N O T A T

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016

EUROPEAN UNIVERSITIES

Internasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april

Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU. Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU

Workshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Hvordan fikk vi det til? En dekans bekjennelser

Erasmus+ Lucrezia Gorini, Hamar, rådgiver internasjonalisering, HA

Nordic Master Programme

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Inspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar John A. Andersen NHH

Innovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong

Samarbeid med næringslivet i Horizon 2020?

Fakultetenes forslag til endringer innenfor studieprogramporteføljen til studieåret 2013/2014 Runde 1 V-2012:

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T

Hvordan skape ett senter og felleskaps- og senterfølelse for alle. Unni Olsbye

Grunnlag for strategiarbeidet

Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018

Hovedprioritet 1: Deltakelse i det globale kunnskapssamfunnet

Workshop om prosjektsøknader. SIU Stavanger 8. mars 2016

Innspill fra NTNU. Arne Bredesen Leder TSO Energi, NTNU. Renergis Dialogmøte NTNU, 27. september 2011

SIU. Erfaringer og utfordringer i arbeidet med fellesgrader Internasjonaliseringskonferansen Seniorrådgiver Frank Moe

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet

Sak NRT-NFmR 2/14 Kunnskapsministerens 7 punkter for høyere kvalitet, og tildelingsbrevets kandidatmåltall:

Ragnhild Solvi Berg, 18. oktober 2018

Internasjonal seksjon, NTNU

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

NHHs internasjonale virksomhet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet /BKR Foreløpig protokoll Blir godkjent av Styret P R O T O K O L L

Seminar for prosjektledere i Tokyo

1 Atle Harby, CEDREN

SIU Studentmobilitet med Brasil Science Without Borders og andre muligheter Internasjonaliseringskonferansen 2013 Jon Gunnar Mølstre Simonsen

Haugesundkonferansen Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor er internasjonalisering

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

UHRs posisjonsnotat om EUs forskningsinnsats

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

FU sak 54/2012 UTENLANDSOPPHOLD FOR PH.D.STUDENTER

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Kunnskap for en bedre verden 1

SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

EØS-midlene muligheter i utdanningssamarbeid. Frank Moe, Seniorrådgiver, SIU Tromsø

Erasmus+ EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU

Forskerutdanning 2.0?

Marie Curie Actions og næringslivet

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

Muligheter i Horisont 2020

Forskningsmeldingen 2013

Europakonferansen 2015

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU

Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Midler til innovativ utdanning

Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab

1. Deltakelse i det globale kunnskapssamfunnet

RETNINGSLINJER FOR SØKERE

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

Marie Curie Actions: European Industrial Doctorate. Per Magnus Kommandantvold, Internasjonal avd. 9/12-11

Fagseminar: Sirkulær Økonomi og Framtidens produksjon. Campus Helgeland, 21. januar 2016

Statusbilde norsk deltagelse i Erasmus+ Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU Kristiansand

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

NTNU. Kunnskap for en bedre verden

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Internasjonal handlingsplan

MIMT handlingsplan

Utdannings- og forskningssamarbeid med Kina et risikoforetak? Førstelektor Åsta Birkeland

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit

Endring og kompetanseutvikling. Owe Hagesæther, CEO GCE Subsea

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

Internasjonalt forskningssamarbeid. Julie Christiansen Seniorrådgiver Divisjon for energi, ressurser og miljø

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

På vei mot Horizon Spesialrådgiver Øystein Rønning, 15. mai 2013

SIU. Virkemidler for akademisk samarbeid med Brasil Gro Tjore Avdelingsdirektør

Internasjonal seksjon Utdanningsutvalget HIST desember 2015

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Strategi for økt høyere utdanningssamarbeid med Nord-Amerika

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

PROTOKOLL. Styrets møte torsdag 22. oktober, kl Møtested: Rådssalen, rom 220, Hovedbygningen

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Internasjonalisering av forskning Norge som global samarbeidspartner

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Transkript:

1 Å implementere strategien fra teori til praksis Hvordan oppnå en systematisk kobling av utdanning, forskning og innovasjon i internasjonale partnerskap? Berit Kjeldstad Prorektor for utdanning, NTNU Workshop Forskningsrådet/SIU, 09.11.2010, Koblingen forskning og utdanning i internasjonaliseringsarbeidet

2 Internasjonalisering Integrert del av all faglig virksomhet Forskningen ER i seg selv internasjonal Utdanningsmarkedet ER internasjonalt

3 International partnering degree of partnership Preferred Partner Research 1 2 Single actions 3 Single Faculties n eg: Program partnerships via DRI or EU consortia Peer-Peer-contact A differentiated model for cooperation! time

4 Internasjonalisering Utfordrer dette gjennom virkemidlene Forskning Utdanning Forskningsbasert utdanning

5 Kobling av strategier Forskning - Utdanning Nasjonalt: Forskningsmelding - utdanning er inkludert Virkemiddelapparat: NFR SIU Horisont 2020 Erasmus for all Institusjoner Forskningsstrategi utdanningsstrategi Forskningsledelse utdanningsledelse Forskningsadm. utdanningsadm.

6 NTNU Internasjonal utdanningsstrategi Doktorgradsprogram Mastergradprogram (ca.400) Utreisende studenter (utveksling) Innreisende studenter (utveksling) God balanse (ca 1000) Utveksling av lærerpersonell Utveksling av administrativt personell Stort potensiale

7 Institusjonelle strategier som har fungert ved NTNU 1. Peer peer kontakt på forskning utvikler seg til utdanningssamarbeid (Erasmus mundus) 2. Institusjonelle forskningsstrategiske områder trekker med utdanning (Kina) 3. Institusjonelle allianser som fokuserer på utdanning med elementer av forskning (Nordic five Tech) 4. Innovasjon fordrer kobling til industri/næringsliv..framtidig endringsagenter (Brasil)

8 Choreomundus success step by step Goal: To fill a gap in the established educational fields of Dance Studies and Heritage Studies by pooling resources from leading dance programmes in Europe Pre-Erasmus Periode: Well established partnership within the International Council of Traditional music (Study Group on Ethnochoreology -1964): NTNU Université Blaise Pascal Clermont 2 University of Roehampton University of Szeged

9 All partners have established Master programmes within the field before the Mundus process starts (NTNU Nordic Master programme) Use of different Erasmus tools: Step 1: Teacher Mobility (yearly exchange of teachers between all partners) Step 2: Intensieve Programme (IP): 2005 the first generation of IP called IPEDAK Step 3: Preparation of Erasmus Mundus application Three application rounds are leading to the final success in 2011 Many spinoffs in reseach: conference papers, joint book publications etc.

10 2.Institusjonell forskningsstrategi

11 NTNUs tematiske satsingsområder som agenter for internasjonalisering Spesialansvar for utvikling av internasjonalt forskningssamarbeid Meget aktive på den europeiske arena Samarbeidsrelasjoner til USA, Japan og Kina bl a Krav om etablering av internasjonale masterprogrammer Satsingsområdene: Energy and Petroleum Medical Technology Materials Technology Marine/Maritime Technology ICT Globalization Areas where NTNU has strong research groups corresponding with societal challenges Cross-disciplinarily areas with contributions from several research fields Close cooperation with industry and society Corresponds with national and European priorities

12 Eksempel geografisk satsing: Joint Research Centers som modell for samarbeid med Kina Langvarig nettverksbygging forsker til forsker med Kina Formalisering og institusjonalisering av samarbeidet viktig etter en lang kontaktetableringsfase Joint Research Centres etablert 2010 som formaliserer, institusjonaliserer, finansierer og organiserer samarbeidet Strategiplaner og årlige handlingsplaner for sentrene integrerer forsknings- og utdanningskomponenter Virkemidler er felles forskningsprosjekter, felles publisering, konferanser, workshops og seminarer, ph.d.-utdanning, felles masterprogrammer, mobilitet for forskere og studenter Sentrene: Joint Research Centre on Light Metals and New Energy Materials with Shanghai Jiao Tong University Joint Research Centre on Light Metals with Congqing University Joint Research Centre on Sustainable Energy with Shanghai Jiao Tong University Joint Research Centre on Energy with Tsinghua University

13 Signering av avtale om Joint Research Centre med Shanghai Jiao Tong University 25. mai 2010, Rektor Torbjørn Digernes og President Zhang Jie, Professor Arne Bredesen og Professor Rushu Wang

14 3. Institusjonelt samarbeid utdanning

15 Nordic five tech Institusjonsallianse (KTH; Chalmers, DTU, NTNU, Aalto) Innovative Sustainable Energy Engineering Maritime Engineering Environmental Engineering Sustainable Urban Transition Applied and Engineering Mathematics

16 4. Næringsliv, innovasjon som endringsagent

17 NTNU SINTEF Industri i BRASIL Institusjonell samarbeidsavtale i Brasil (olje, gass, marin) Kobling til lokal forskningsinstitutt Kobling til lokalt universitet Kobling til lokalt industri

18 Konklusjon Robuste internasjonale relasjoner oppnås gjennom samspill mellom forskning og utdanning Tradisjonelt er koblingen forskning og utdanning i det internasjonale arbeidet svak Taktskifte i internasjonalt samarbeid gjør kobling nødvendig Internasjonalt forskningssamarbeid og utdanningssamarbeid krever ulik grad av institusjonalisering Det institusjonelle perspektivet er blitt enda viktigere, også for forskningssamarbeidet NTNU legger en sterk kobling til grunn i konkrete samarbeidsrelasjoner og i det strategiske planverket Samtidig må det gjøres en tydeligere nasjonal kobling i programmer og virkemidler Vi lykkes der det fins en langsiktig strategi og der forskning og utdanning tenkes sammen