Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009

Like dokumenter
Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Oppfølgingsplan etter NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen 2008

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

SØKNADSSKJEMA KUNNSKAPSDEPARTEMENTETS PRIS FOR FREMRAGENDE ARBEID MED UTDANNINGSKVALITET. Søknadsfrist 1. september 2015

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 AHS

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Kvalitetsrapport 2009

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

AITeL: Rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Innholdsfortegnelse 1. Innledning Kvalitetsdimensjoner Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

KS Utdanning. Kvalitetssikring av utdanning. Konkretisering. Etter- og videreutdanning. Godkjent av PEU

Årlig programrapport 2007/2008: Bachelor- og masterprogrammet Digitale medier (DIG)

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Mal for årsplan ved HiST

Når vi viser til «fagskoleforskriften» i dette dokumentet, viser til departementets høringsforslag til ny fagskoleforskrift.

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%

Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN)

Møtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38%

Strategisk plan Garnes skule

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45%

Strategisk plan I morgen begynner nå

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

PROSJEKT «HELTIDSSTUDENTEN» - HiB-AL, TILTAK

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

NOKUT og indikatorer. Prosjekt kvalitet og relevans i praksisutdanning i helse- og sosialfag, Pål Bakken, NOKUT

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Godkjent

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS Versjon av

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 53%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 26%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 85%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 49%

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40%

PROTOKOLL FRA MØTE I AVDELINGSSTYRET

Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Vest-Agder fylkeskommune

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier

Universitetet i Stavanger Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN)

HANDLINGSPLAN FAKULTET FOR DESIGN, KHIO Drøftet på kollegiemøte og vedtatt i samarbeidsutvalget

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 91%

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

Periodisk emneevaluering EST3010 Tverrestetisk prosjektarbeid vår 2018

På hvilken måte er studieprogramrådene ved deres institutt involvert i arbeidet med kvalitetssikringsprosessen for utdanning for 2009?

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 62%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 49%

KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGEN VED UNIVERSITETET I AGDER. Godkjent av NOKUTs styre og

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Kvalitetssystem for HØGSKOLEKANDIDATSTUDIET VED KRIMINALOMSORGENS HØGSKOLE OG UTDANNINGSSENTER KRUS

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 100%

Kvalitetshåndbok Del 1 Systemhåndbok Versjon 2.0

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED

Møte i studiekvalitetsutvalget AITeL

Saksliste: Mal for emneevaluering spørsmål og gjennomføring

Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.

Studieevaluering ved Program for audiografutdanning (fra studieåret 2008/2009)

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 72%

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Majorstuen skole

Seminar om kravene til studietilbud

Studieplan 2016/2017

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017

Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):

Tall til egennytte. Anne Karine Sørskår, seniorrådgiver, NOKUT. Fagskolekonferansen 27. oktober 2010

Transkript:

1 Mal for avdelingenes rapportering om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling 2009 Innledning I tråd med den utsendte malen for kvalitetsrapport 2009, vil avdelingen rapportere og vurdere både innenfor utførte kvalitetsaktiviteter i 2009, og på kvalitetssystemet som system. Hovedtyngden av rapporten er rettet inn mot studier og ikke FoU. Det er selvsagt at dette henger sammen, men FoU nevnes eksplisitt der det er særlig relevant. Avdelingen har tidligere bedt om at HiST arbeider videre for å få en revidering av kvalitetssystemet, der en målsetting bør være å få et system som kan gi være mest mulig likt ved alle avdelinger. En slik utvikling vil ikke minst være naturlig å se i sammenheng med innføring av et kvalifikasjonsrammeverk for sektoren. Sammendrag Som det framgår av rapporten, er det generelle inntrykk at det arbeides godt med kvaliteten innenfor utdanning og forskning ved ALT. Et par indikasjoner på dette er at antall publikasjonspoeng er tredoblet fra 2008 til 2009, og det er flere studenter i første studieår, men mindre frafall enn tidligere. Inntakskvaliteten har ikke forandret seg nevneverdig, og det kan derfor være grunn til å tro at det er tiltak innen undervisningskvalitet, styringskvalitet og rammekvalitet som gjør dette. Det skyldes ikke minst gode og dedikerte medarbeidere innen faglig og administrativ virksomhet. Det er like klart at det er mer å hente på en systematisk og lik evaluering av de forskjellige kvalitetsdimensjoner ved avdelingen. Så langt har det vært viktigere å sette inn ressursene på aktivitetssiden enn på systemsiden. Det blir nå viktigere å systemsette informasjonsflyten mellom faglærer og studieledere- dekan omkring evalueringer og den formelle oppfølging av disse. Studiekvalitetsutvalget må revitaliseres og få en aktiv rolle. Programmene som helhet må også vurderes som en del av kvalitetsarbeidet ved avdelingen. Disse oppgavene bør opprioriteres. Særlig med tanke på at en ny lærerutdanning skal fases inn fra høsten 2010, blir det spesielt viktig å ha et velfungerende og forutsigbart system som gjør det mulig å justere kursen og sette inn tiltak der det er nødvendig. A. Kvalitetsaktiviteter 2009 All aktivitet bør bidra til å bedre kvaliteten på de tilbud som gis og arbeid som utføres. Det være seg tiltak innen forskning, undervisning, formidling eller administrativt. Arbeidet skal i sum direkte kunne påvirke alle sju kvalitetsdimensjonene HiST har definert. ALT har i 2009 arbeidet med alle kvalitetsdimensjonene. Dette er en del av den utvikling som skjer kontinuerlig ved denne avdelingen, så vel som ved de andre avdelinger i HiST. Hver enkelt ansatt bidrar til faglig og administrativ utvikling på sine områder. I sum blir dette et stort arbeid som stadig skal bedre kvaliteten på det arbeid som utføres ved ALT. En tilleggsdimensjon for ALT i 2009, som må sies å være spesiell for denne avdelingen, har vært de endringer som er bebudet gjennom overgangen til ny lærerutdanning fra høsten 2010. Denne reformen gjør at ALT må forholde seg til nye krav innen de fleste kvalitetsdimensjonene. Selve grunnlaget for reformen kan man finne i begrepet relevanskvalitet. Det innebærer at det i hele 2009 har vært arbeidet mot å møte de nye kravene fra departementet. Samtidig skal kvaliteten ivaretas i det daglige arbeid.

2 Nedenfor er en del tiltak som er gjennomført i 2009 som bør ha direkte positiv innvirkning på kvalitetsdimensjonene, listet opp og kommentert. Noen tiltak er begrenset til 2009, mens andre løper over flere år. Fagutvalgene. Hvert fag har regelmessige møter der faglærer og studenter møtes. Her kan utfordringer tas opp fortløpende, og forbedringer kan settes i verk. Disse spiller en veldig viktig rolle i kvalitetsarbeidet ved avdelingen. Dette er en kontinuerlig kvalitetssløyfe. Studentene evaluerer systematisk på It`s learning etter hvert 30 studiepoengsemne. Undersøkelsene er tilgjengelig for studenter, faglærere og studieledere. Faglærer/emneansvarlig følger opp. Undersøkelsen er felles for hele ALU, med noen individuelle tilpasninger for hvert fag. Tegnspråk og tolkeenheten har basert sitt opplegg på samme mal, men med noen flere tilpasninger grunnet fagets egenart. Ny studieplan for BA i tolkeutdanning ble igangsatt fra høst 2008, og vil være ferdig implementert i 2011. For andre studieår har det vært særlig fokus på å skape større sammenheng og progresjon i studiet parallelt med innfasingen av ny studieplan. Det er også arbeidet med å bedre samarbeidet med praksisfeltet og kvaliteten på denne delen av opplæringen. Førsteklassesatsing. Mindre studentgrupper for undervisning i første klasser. Mer ressurser er satt inn i første klasse. Det kan være at mindre grupper er en årsak til at avdelingen har hatt mindre frafall i første klasse. Mindre grupper kan gi mer tid på hver student. Samtidig blir det lettere å veilede og følge opp de som har valgt feil. Ekstra innsats innen norskfaget i 1. klasse. Støtte for å lette overgangen til høyere utdanning. De nye studentene får et oppfriskningskurs for å lette overgangen fra videregående skole til høyskolen. Eksterne sensorer gir tilbakemeldinger i forhold til eksamen. Ny praksismodell andre studieår. Det arbeides med å forbedre praksisopplegget. Realfagforsøket. Oppstart høsten 2009, forsøk med ny modell for realfag med inndelingen mot 1-7 og 5-10. Dette gir nyttig erfaringer før første hovedopptak høsten 2010. En større del av FoU- arbeidet skal rettes inn mot praksisfeltet. Etablering av forskerteam vil gi flere ansatte muligheten til å bidra. FoU-andelen av årsverk opprettholdes på et stabilt nivå. Tildeling av FoU- tid knyttes sterkere opp mot publikasjonspoeng. Det holdes jevnlig FoU- møter på tegnspråkenheten. Formålet er å skape en arena for utvikling av forskning der alle dras med i arbeidet. Faglig forum. Det holdes et åpent faglig forum på avdelingen 2-3 ganger i semesteret, der aktuelle faglig problemstillinger kan tas opp.

3 B. Oppfølging av tiltak fra året før (2008) Punktene under er hentet fra kvalitetsrapporten 2008. På området undervisning uttrykte avdelingen i kvalitetsrapporten i 2008, håp om at ressursinnsatsen i første klasse skulle gi utslag i mindre frafall. Frafallet er mindre i 2009 enn i 2008. Frafallet i første klasse var ved telletidspunkt 15. oktober på ca. 10 %. Tidligere har et frafall nærmere 20 % vært vanlig. Det ble også vist til at praksisordningen burde videreutvikles. Dette er gjennomført med praksisprosjektet for 2. klasse. Ekstra lesesaler var et viktig krav fra studentene, og disse stod klare i det tidligere kapellet ved inngangen til året. Arbeidet med internasjonalisering hadde ingen spesiell prioritet i 2009. Det forventes økt fokus på dette fra høsten 2010. Innenfor området FOU har avdelingen fulgt opp prioriteringen rettet mot samarbeidsprosjekter i team og skoleforskning som ble trukket fram som et satsingsområde i rapporten forrige år. Antall publikasjonspoeng har økt kraftig fra 2008 til 2009 (fra 16,9 til 53,3), og følger dermed opp den svake økningen avdelingen så i publikasjonspoeng fra 2007 til 2008. FoU-andelen var på 24,1% i 2009. Dette er på nivå med det som har vært vanlig ved avdelingen de siste årene. Det ble tilsatt en professor i 2009, og en stipendiat ble ferdig med sitt arbeid. Innenfor området samfunnet, er det fremdeles lav tilsattehospitering. Oppstart av Kompetanse for kvalitet har bidratt til bedring av avdelingens økonomi. C. Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet Som nevnt i det innledende sammendraget, så bør det arbeides med den totale organisering av kvalitetsarbeidet på avdelingen. Deltaking fra studenter og den enkelte tilsatte vurderes å være god, både gjennom systematiske fagutvalgsmøter og evalueringer på It`s learning. Det generelle inntrykket er at evalueringene tas på alvor av både studenter og ansatte og følges opp. Engasjementet er bra. Evalueringene er satt i system; alle 30 studiepoengsemner evalueres via It`s learning når de er ferdig. Fagutvalgsmøtene gir rom for underveismeldinger. Ansvar og roller oppleves som avklart på dette nivået. Evalueringene er tilgjengelig for studenter, lærere og studieleder knyttet til de forskjellige fagene. Synligheten for disse anses som god. Studieevalueringsarbeidet ved ALT er organisert etter følgende opplegg: Formål Studieevalueringa skal være et hjelpemiddel til å bedre studiekvaliteten og styrke dialogen mellom studentene og faglig tilsatte ved ALT. Dette søkes oppnås gjennom følgende Omfang Det skal gjennomføres studieevaluering av alle studieenheter som tilbys av ALT. Ansvarsforhold

4 Studieevaluering er obligatorisk for både studenter og faglig tilsatte Dekan gis fullmakt til å konkretisere rutinene nærmere. Beskrivelse Studieevalueringa skal være basert på ulike kilder som gjenspeiler både fortløpende evaluering og sluttevaluering. Eksempler på evalueringsformer kan være logg og referat fra drøftinger i fagutvalg og klasseråd og spørreskjema som er utarbeidet i samarbeid mellom faglærer(e) og fagutvalg. Ved bruk av spørreskjema skal resultatene diskuteres i klassen som en del av evalueringen. Dette skal gjøres innen en måned etter spørreundersøkelsen. Studieevalueringa skal belyse organiseringa og gjennomføringa av studiet og ha fokus på: samhandling mellom faglærer og student arbeids- og læringsformer faglig innhold og relevans, litteraturutvalg det sosiale miljø forholdet fagstudier/praksisopplæring progresjon og relevans i forhold til læringsmål D. En helhetlig vurdering a) En kort helhetlig vurdering av: 1) Selve kvalitetsarbeidet Det bør arbeides mer med å få på plass en overbygning der studiekvalitetsutvalget tar en større rolle i å foreta en koordinering og holde et overblikk på program- og avdelingsnivå. Dette er varslet i tidligere kvalitetsrapporter fra avdelingen, men har så langt ikke blitt fulgt opp. Ved å løfte studiekvalitetsrapporteringen inn i utvalget, vil også synlighet og tilgjengelighet øke, også for andre enn de som er direkte omfattet av evalueringene. I forbindelse med overgang til 1-7 og 5-10 løp i lærerutdanningen, økes kravet om progresjon i utdanningen. En evaluering bør derfor også omfatte disse programnivåene fra og med 2010. På enhet for tegnspråk og tolk er man allerede i ferd med å evaluere programkvalitet i takt med innføringen av ny studieplan for bachelorstudiet i tegnspråk og tolking. 2) Studiekvalitet og læringsmiljø Det tas forbehold om at evalueringene kun foreligger på emnenivå. En indikator som tyder på at studiekvalitet og læringsmiljø er bra og i bedring, er den før nevnte frafallsprosenten i første klasse for ALU. Det vektlegges å bygge opp forskerteam, der flere blir tatt med i forskningsarbeidet. Det bør gi bedre kår for å tilby god forskningsbasert undervisning i alle fag. Evalueringene fra tegnspråk og tolkeenheten kan trekkes fram. Den viser studenter som er fornøyde med den totale kvaliteten på studiet (sitat fra TT360 08/09): Studieevalueringa fra 3 klasse i tolkeutdanningen viser at også de totalt sett er godt fornøyd med undervisninga i skoleåret 2008/2009. De peker på god sammenheng mellom teori og praksis, at tema er relevante og nyttige, og at de har fått bedre innsikt i det å forstå tolket kommunikasjon og økt praktiske ferdigheter. Lærerne er kompetente og er godt forbredt til undervisning. Klassemiljøet beskrives også

5 som bra. Studentene gir likevel uttrykk for at de ikke er så aktive i faglige diskusjoner i klassen. b) En selektiv tiltaksliste for forbedringer av: 1) Tiltak som foreslås for selve kvalitetsarbeidet - Velge nye medlemmer til studiekvalitetsutvalget - Aktivt benytte studiekvalitetsutvalget i relevante saker (f.eks. evalueringer, kvalitetsrapport, systemutvikling) - Videreføre evalueringer også til å gjelde på programnivå - Følge opp systemets intensjoner om bredere involvering i oppfølging (studieleder, fagpersoner, evt. tillitsvalgte studenter) 2) Tiltak for studiekvalitet og læringsmiljø: - Opprettholde satsingen på klassedeling det første året - Gradvis bedret økonomi vil gi bedre rammer. - Sørge for god planlegging og implementering av ny lærerutdanning - Ny strategi for ALT er under arbeid og ferdigstilles høsten 2010 - En gruppe arbeider med en gjennomgang av organisasjon og ledelse. Arbeidet ferdigstilles høsten 2010 ******************************************************************