Forprosjekt: Samisk reiseliv i lulesamisk område

2014 Forprosjekt: Samisk reiseliv i lulesamisk område For Árran Lulesamisk Senter HP 11.04.2014

1 Vedrørende lulesamisk område 1 Det lulesamiske området i Norge ligger i Nordland fylke, og strekker seg fra området rundt Saltenfjorden i sør til Ballangen kommune i nord. Den lulesamiske bosettingen er mest konsentrert i Nord-Salten-regionen. Tysfjord er den kommunen som har flest samiske innbyggere, og her finner vi også Árran lulesamisk senter på Drag. De fleste lulesamer er imidlertid bosatt på svensk side, og her ligger det lulesamiske bosettingsområdet mellom Pite-elv i sør og Kaitum-elv i nord. Bosettingen har sin hovedtyngde i Jokkmokk og Gällivare, og i nordre del av Arjeplog kommune. Så lenge det har vært bosetting i Tysfjord og regionen for øvrig, har det vært samisk bosetting der. Den tradisjonelle samiske bosettingen fant man stort sett i fjordarmene. Fram til 2. verdenskrig levde den lulesamiske befolkningen av kombinasjonsnæringer - i en utstrakt naturalhusholdning og ofte markert isolert fra det norske samfunn omkring. Befolkningen utnyttet de muligheter som naturgrunnlaget i fjordene og fjellene bød på: fiske, jordbruk, skogbruk og utmarksprodukter. Tønnebånd, ved og råvedstenger ble solgt under Lofot- og Finnmarksfiske. Jakt- og fangstprodukter ble byttet i varer med lokale kjøpmenn. Noen drev også med rein. 1 Kilde: Kunnskapsdepartementets Samiske utdanningsforhold - Det lulesamiske språkområdet 1

Innhold 1 Vedrørende lulesamisk område... 1 2 Bakgrunn... 4 2.1 Forstudien - Potensial for videre utredning... 4 2.2 Samisk reiseliv - et satsingsområde... 4 2.3 Prosjekt; Samisk Reiseliv i Nord-Norge (Origo Nord)... 5 2.4 Stedsutvikling Drag... 5 2.5 Forprosjekt: Duodje som næring i lulesamisk område... 6 3 Formål... 6 4 Organisering og budsjett... 6 5 Gjennomføring... 7 6 Samisk reiseliv i lulesamisk område... 7 6.1 Liddno Adventures... 7 6.2 Anna og Ingar Kuoljok... 8 6.3 Birgit Labba... 9 6.4 Julev Gåvå - Erling Urheim... 9 6.5 Kjelvik Gård Salten Museum... 9 6.6 Árran Lulesamisk Senter... 9 6.7 Tysfjord ASVO... 10 6.8 Gamle Musken Skole... 10 7 Naturlige forutsetninger... 10 7.1 Grenseleden(e)... 10 7.2 Stetind Norges nasjonalfjell... 11 8 Kulturminner og kulturmiljø (som grunnlag for reiselivsutvikling)... 12 8.2. Grenselosvirksomheten og krigsminner i Nord-Salten... 13 8.3. Kulturminneløype... 13 9 På svensk side... 14 10 Øvrig reiseliv i lulesamisk område... 14 10.1 Overnatting:... 14 10.1.1 Hamarøy Hotell... 14 10.1.2 Stetind Hotell... 14 10.1.3 Kobbelv Vertshus... 14 10.1.4 Tysfjord Turistsenter... 14 10.1.5 Overnatting i Steigen og Hamarøy... 15 10.2 Serveringstilbud... 15 10.3 Transporttilbud... 15 2

10.4 Attraksjoner... 16 10.4.1 Hamsunsenteret... 16 10.4.2 Kulturhistorie... 16 10.4.3 Havfiske... 16 10.4.4 Andre naturopplevelser... 17 10.5 Organisert reiseliv... 17 11 Viktigste utfordringer, veivalg og aktiviteter i hovedprosjekt... 18 11.1 Kjennetegn for samisk reiseliv i lulesamisk område... 19 11.2 Árran - et naturlig samlingspunkt... 19 12 Tiltaksdel... 21 12.1 Prosjektforslag... 21 12.2 Program eller prosjekt?... 22 12.3 Leveranser, resultat og gevinst... 23 12.4 Visjon og mål for hovedprosjektet... 24 12.5 Prosjektets innretning og avgrensning mot andre tiltak... 26 12.6 Aktørenes roller... 27 12.7 Organisering... 27 12.8 Faseinndeling... 29 12.9 Oppgaver i programmet/prosjektet... 31 12.9.1 Skilting av FV827/E6/Stetind... 31 12.9.2 Árran i skyen - webportal... 32 12.9.3 Nettverks- og markedsarbeid... 33 12.9.4 Innovasjon og entreprenørskap... 34 12.9.5 Produktutvikling... 34 12.9.6 Kompetanseheving og studieturer... 36 12.10 Usikkerhet... 36 13 Budsjett og finansieringsplan... 40 3

2 Bakgrunn 2.1 Forstudien - Potensial for videre utredning En forstudie, gjennomført av Warp Marketing for Reiseliv i Hamsuns Rike, Árran Lulesamisk Senter og Várdobáiki samisk senter i 2011/2012, skulle kartlegge forutsetninger for samisk reiseliv i Hamsuns Rike (lulesamisk område) og Ofoten (markesamisk / nordsamisk område). Studien ble finansiert av Partnerskap Ofoten, Havbruksnæringens kulturfond i Tysfjord og STH-fondet (Steigen, Tysfjord og Hamarøy). Studien konkluderer med at samisk reiseliv er lite utviklet, og særlig i lulesamisk område er det få samiske reiselivsvirksomheter. Potensialet for samisk reiselivsutvikling beskrives imidlertid som stort ut fra sterk samisk kultur, ressurspersoner med vilje til å satse og flotte naturområder med interessant samisk historie. Det er også mangel på synlige symboler på den samiske kulturen i lulesamisk område, og den samiske historien her er generelt sett lite kjent. 2.2 Samisk reiseliv - et satsingsområde Samisk reiseliv er primært forbundet med nordsamisk kultur i Troms og Finnmark, hvor opplevelser knyttet til reindrift er viktigste attraksjon. Reiselivet må sies å være lite utviklet, og de fleste tilbyderne er etablert i Finnmark og Troms. Som regel er virksomhetene sesongbetont, preget av småskala og drives i kombinasjon med andre (primær)næringer. Historien til andre samiske kulturer i Norge er i liten grad fortalt, men representerer et potensielt attraktivt kulturmangfold som vil kunne berike både samisk reiseliv så vel som reiselivet i hele landsdelen. Samisk kultur er av mange utpekt som et viktig potensial og satsingsområde for utvikling av Nordnorsk reiseliv: - Regjeringens reiselivsstrategi Destinasjon Norge fra april 2012 identifiserer økende etterspørsel etter opplevelsesprodukter med tilknytning til samisk levesett, som mat og duodji-produkter. Her påpekes videre at samiske reiselivsprodukter inngår i et konsept basert på kulturell og økologisk bærekraft, som gjør videre satsing på reiselivsutvikling i samiske områder særlig aktuelt. - Nordland Fylkeskommunes reiselivsstrategi 2011-2015 uttrykker en tydelig målsetting om at utviklingen av reiselivs- og opplevelsesnæringene skal bygge på Nordlands natur og kultur, hvor samisk kultur skal være et av utgangspunktene i fortellingene om Nordland. - Tysfjord Kommune er en sterk pådriver for å fremme det samiske, også innenfor reiseliv og utvikling av samiske opplevelser i lulesamisk område. Kommunen samarbeider også tett med lulesamiske interesser på svensk side i Gällevare og Jokkmokk, og har gjennomført flere Interreg-prosjekter for å utvikle muligheter dette samarbeidet byr på. Blant annet var kommunen sentral i utvikling av infrastrukturen som bidro til å tilgjengeliggjøre Grenseleden slik vi ser den i dag, med tilhørende kart og skiltmateriell. Tysfjord kommune har i stor grad bidratt til dette forprosjektet gjennom sin representasjon i Styringsgruppen, og vil være sentral pådriver / bidragsyter også i hovedprosjektet og 4

tilhørende delprosjekter som planlegges igangsatt. - Samisk kultur utgjør, sammen med naturfenomen, kyst og kystkultur og arktisk opplevelse, de fire hovedsatsingsområdene til Nordnorsk Reiseliv, som skal styrke reiselivsnæringens felles profilering og internasjonale markedsføring. - Det samiske utgjør også, sammen med Hamsun, naturbaserte opplevelser og kulturminner de fire hovedsatsingsområdene til destinasjonsselskapet Reiseliv i Hamsuns Rike, som jobber for utvikling og promotering av reiselivet i Nord-Salten. - Stortingsmelding om Sametingets virksomhet 2006-2007 er tydelig på at samisk reiselivsutvikling har stort potensial. Samtidig anerkjennes samisk reiseliv som en næring som kommer det samiske samfunnet til gode, når formidling gjøres på en ekte og troverdig måte i samsvar med samiske interesser, normer og skikker. I pressemelding fra Sametinget fra desember 2011 er tidligere sametingsråd Marianne Balto klar på at utvikling av samisk reiseliv er et prioritert område for Sametinget. Til støtte for utvikling av slike innovative næringer har Sametinget etablert et verdiskapningsprogram. Her kan det søkes tilskudd for utvikling av reiselivstilbud og andre verdiskapende kombinasjonæringer. Sametinget har også inngått en avtale med Innovasjon Norge om samfinansiering av samiske reiselivsutviklingsprosjekter i Nordland. 2.3 Prosjekt; Samisk Reiseliv i Nord-Norge (Origo Nord) Det er igangsatt et omfattende 3-årig utviklingsprosjekt for samisk reiseliv i hele Nord-Norge, med fokus på nettverksarbeid, markedsrettet produktutvikling, kompetanseheving, kunnskapsproduksjon og FoU-aktivitet. Prosjektet ledes av Origo Nord, og er finansiert av de tre nordligste fylkeskommuner, Innovasjon Norge og Sametinget. Prosjektet har til sammen 37 medlemsbedrifter, hvorav 25 er fra Finnmark, 6 er fra Troms og 6 er fra Nordland. Lulesamisk område er representert ved 3 bedrifter i prosjektet. Av alle 37 medlemsbedriftene i prosjektet har 33 mellom 1 3 ansatte, noe som understreker at samisk reiseliv foreløpig består av små virksomheter. Prosjektet er for geografisk omfattende til at de kan basere seg på samlinger hvor alle deltar, så de har delt prosjektet inn i regioner. Forprosjekt for lulesamisk område har knyttet seg opp mot prosjektets nettverk Nordland, og vil i utstrakt grad samarbeide der det er naturlig. En sterkere utvikling av samisk reiseliv i lulesamisk område vil bidra til å gi samisk reiseliv større mangfold og geografisk bredde, og er i så måte i alles interesse. Denne utviklingen ligger imidlertid utenfor Origo-Nord sitt mandat, og må foregå i et mer avgrenset omfang, og med nær prosjektledelse. Våre to prosjekter er således gjensidig avhengig av hverandre for å oppnå optimale resultater, hvor lulesamisk område vokser frem med en tydelig kultur og særpregede opplevelser innen samisk reiseliv. 2.4 Stedsutvikling Drag Det pågår i perioden 2011 2015 et omfattende stedsutviklingsprosjekt for Drag, som har til hensikt å skape vekst og utvikle Drag til en mer attraktiv og tilrettelagt boplass. Prosjektet har allerede blant annet fått på plass ny industrikai, og jobber fortløpende med tiltak som tilrettelegger for ny vekst. Det er en uttalt målsetting at prosjektet skal bidra med et minimum 5

av 50 nye arbeidsplasser i Drag ila. prosjektperioden, og ivaretakelse av urfolksdimensjonen har en sentral plass i utviklingsarbeidet. Tiltak for reiselivet vil i stor grad også bidra både med arbeidsplasser, med turister som økt næringsgrunnlag og med attraktive tilbud som også kommer fastboende til gode og øker bolysten (servering, opplevelser, etc). Det vil således være naturlig å se mot Stedsutvikling Drag for samarbeid om relevante prosjekter, hvor vi også kan være i posisjon til å påvirke slik at fokus på reiseliv ivaretas i dette arbeidet. 2.5 Forprosjekt: Duodje som næring i lulesamisk område Et forprosjekt igangsatt av Árran og Tysfjord ASVO i samarbeid med Duodje Nordlánnda utreder næringsmuligheter basert på duodje i lulesamisk område. Forprosjektet resulterte i en søknad om utviklingsmidler hos Nordland fylkeskommune og Sametinget, som skal behandles samtidig med forprosjekt for utvikling av samisk reiseliv. Duodje er blant de sterkeste ikoner for - og formidlere av samisk kultur, som bringer stort potensial også for reiselivet. Både ift. salg av bruksgjenstander og suvenirer, og som en innføring i samisk tradisjon, håndverk og kultur vil duodje og reiseliv kunne bidra positivt til hverandres utvikling. Med Árran som eier av begge prosjektene vil det være naturlig og hensiktsmessig med et tett samarbeid og ressursutveksling i prosjektfasen og i videre drift. 3 Formål Forprosjektet skal kvalitetssikre forutsetningene fra forstudien og legge premissene for gjennomføring av hovedprosjektet. Målet for hovedprosjektet er å utviklet et tydelig og attraktivt samisk reiseliv i lulesamisk område. En sentral del av dette arbeidet er å beskrive hva samisk reiseliv i lulesamisk område faktisk kan være, og å sette opp målsetting og strategi for den videre utviklingen. Forprosjektet skal resultere i en søknad om prosjektfinansiering til et 3-årig hovedprosjekt for utvikling av samisk reiseliv i lulesamisk område. 4 Organisering og budsjett Prosjekteier: - Árran Lulesamisk Senter v/direktør Lars Magne Andreassen Prosjektledelse: - Warp Marketing v/arild Juul Styringsgruppe: - Lars Magne Andreassen, direktør Árran. - Stig Eriksen Prosjektleder Tysfjord Kommune - Bente M. Ness daglig leder Reiseliv i Hamsuns Rike - Kai Erik Breivoll Nordland Fylkeskommune (observatør) - Merete Kvamme Fabritsius Novadis (observatør) 6

Forprosjektet hadde en budsjettramme på kr. 400 000,-, som ble finansiert av: - Nordland Fylkeskommune kr. 300 000,- - Sametinget kr. 100 000,- 5 Gjennomføring Følgende møter har vært gjennomført som del av forprosjektarbeidet, utover interne prosjektmøter og styringsgruppemøter: - Nordland Fylkeskommune - Innovasjon Norge - Novadis - Origo Nord - Gällivare kommune - Tysfjord kommune - Åpent møte Novadis har søkt om finansiering av forskningsprosjekt vedr. samisk entreprenørskap, hvor følgeforskning rundt hovedprosjekt samisk reiseliv i lulesamisk område vil utgjøre en sentral del av datainnsamlingen. Det er klare intensjoner om tett samarbeid med Origo Nord sitt prosjektarbeid, hvor vår prosjektorganisasjon vil spille en koordinerende rolle for deres Nordlandsaktiviteter. I møte med Gällivare kommune ble det uttrykt felles intensjoner om å tilrettelegge for samarbeid mellom samiske destinasjoner på norsk og svensk side, og se på muligheten for å utvikle grenseoverskridende opplevelsesprodukter basert på helikoptertransport. 6 Samisk reiseliv i lulesamisk område Blant de som driver samisk reiseliv i lulesamisk området nevnes særlig: 6.1 Liddno Adventures Liddno har gjennom flere år tilbudt guidede turer i naturen med samisk historie, natur, kultur og miljø. Både dagsturer og turer med overnatting. Fjellturene har primært gått i indre Tysfjord, i området rundt Hellemobotn samt Stetind, som særlig attraktive naturopplevelser tilknyttet sterk samisk historie. Med Liddno kan har man også kunnet oppleve grotting i Råggejávrrerájgge ved Hellemofjorden. Alt krydret med det samiske, som har gitt en ekstra dimensjon til opplevelsene. Overnatting i Lavvo, og tilberedning av samisk mat på bålet har vært en viktig del av opplevelsen med Liddno Adventures. Foto Liddno Adv. 7

Gründerne bak Liddno har samtidig gjennomført høyere studier, så virksomheten har primært pågått sommerstid. De har hatt en avtale med amerikanske NOLS (National Outdoor Leadership School) som Arrangerer årlige turer i Tysfjord og Lofoten, og dette har sikret selskapet forutsigbar inntekt. For øvrig har det vært lokale kunder som vil på tur. Gjerne bedriftsturer / blåturer, hvor Stetind har vært det mest etterspurte besøksmålet. På slike turer har det samiske vært mindre viktig. Liddno har investert i en egen Rib, samt flere lavvoer og en påbegynt gamme. De har også tilgang til to lavvoer, eiet av Hellemobotn Grunneierlag. Selskapet har opplevd vekst, men er foreløpig for lite i seg selv til at gründerne kan drive fullt. Det knytter seg nå en viss usikkerhet rundt videre drift av Liddno Adventures, men selskapet har uansett skapt en viktig benchmark for videre utvikling av samisk reiseliv i området. 6.2 Anna og Ingar Kuoljok Familien driver en samisk reiselivsbedrift «Njunjes» som i dag kan tilby samisk guidede turer, samisk mat- og kulturopplevelser i storlavvo (72 personer), og borgerlig vigsel på samisk. Bedriftens verdiløfte er: «NJUNJES døråpner til samisk kultur». Bedriften inviterer kunden inn i et samisk rom der historier vil fortelles, erfaringer utveksles, og god mat og drikke inntas i fellesskap. Bedriftens unike styrke i konkurranse om kundene er dens kompetanse, historie, erfaring og nettverk i lulesamisk kultur og område. Familien har personlige historier som er sterkt knyttet til landskapet både på norsk og svensk side av nasjonalgrensen. Historiene går fra førkristen tid og helt frem til i dag. Njunjes ser stort potensial for sin virksomhet, men begrenses av manglende infrastruktur. Det mest kritiske er at de ikke har et funksjonelt kjøkken, noe som begrenser menyen. Bedriften har heller ikke fasiliteter, unntatt varme sommerdager, for å ta i mot større grupper som ønsker samisk mat- og kulturopplevelser. Njunjes jobber for å få etablert et mobilt anlegg med funksjonelt kjøkken, samisk galleri og kafé, stor serveringsgamme, og overnatting i torvgamme og tradisjonell lavvo. Anna og Ingar Kuoljok selger kebab med røkt reinkjøtt og ekte bålkaffe under Drag Aktivitetsmarknad 2011. Foto: NRK 8

6.3 Birgit Labba Reineier Birgit Labba driver butikk med utsalg av duodje i Saltdal, og hun har prøvd seg frem med å tilby opplevelser med og blant reinsdyrene sine under vinterbeite på Ytre Hamarøy. Reinsdyropplevelsene har hun tilbudt med hell til gjester hos Anna Gerds Bed & Breakfast i Svolvær, som kom på dagsbesøk med ferge. 6.4 Julev Gåvå - Erling Urheim Erling Urheim har utviklet flere opplevelsesprodukter til reiselivsformål. Disse har blitt testet i markedet med positive tilbakemeldinger, men de har p.t. ikke blitt satt i kommersielt system: - Poetiske vandringer: Opplevelser basert på samiske sanger, poesi / fortellinger og bilder vist på skjerm. - Guiding og samiske opplevelser i Tysfjord, hvor turen gjerne starter i Bodø eller Narvik og hvor guiding underveis til Drag også inngår som en del av opplevelsen. 6.5 Kjelvik Gård Salten Museum Samisk husmannsplass i Sørfold, med kjent bosetning så tidlig som 1747. Samene som har bodd på Kjelvik har livnært seg som fiskebønder, men tidvis har husholdningen vært nært knyttet til reindriften. Her har man muligheten til å oppleve et autentisk husmannsmiljø, hvor tiden har stått så og si stille etter at den siste beboer ble borte i 1967. Tilbake i dag ligger redskaper, inventar og klær slik de før ble brukt. I dag drives Kjelvik Gård av Nordlandsmuseet, i samarbeid med Sørfold Kommune. Hver sommer er det guiding og aktivitet på husmannsplassen med opptil 1000 besøkende. De gamle husene tas i bruk: det kjernes smør, det farges garn, i eldhuset bakes det lefse, og serveres rømmegrøt, og det smies i en av de få samiske smier som er bevart til vår tid. Husmannsplassen ligger rett ved E6, og besøkes av både lokale og gjennomreisende. Husmannsplassen er også arena for ulike Arrangementer, og hvert annet år Arrangeres spillet; Er det noen som synger, er det bare vinden. Kjelvik gård er et viktig og velholdt kulturminne for formidling av samisk tradisjon og kultur, og et av de få etablerte samiske reiselivstilbud i Hamsuns Rike som ikke ligger i Tysfjord. 6.6 Árran Lulesamisk Senter Árran driver primært innen forskning, dokumentasjon og formidling av samiske tema, og ser ikke primært på seg selv som en reiselivsbedrift. Formidling kan imidlertid ha stor relevans i reiselivssammenheng, og her tilbyr Árran i dag museum / omvisning, foredrag, noe samiske servering og fortellinger i Lavvo, med mer. Besøkende hos Árran er typisk grupper med lokale skoleklasser, bedrifter, pensjonister, etc. og noe besøk fra andre urfolk. Det er vanlig at grupper som besøker Árran også besøker Hamsunsenteret på samme rundtur. Árran har sentral og synlig beliggenhet, rett ved fergeleiet på Drag. Bygget har sterk samisk signalverdi, med arkitektonisk utforming som en ruvende lavvo. Dette bidrar til å gjøre Árran særlig interessant i reiselivssammenheng, i et område med lite synlige symboler rundt det samiske for øvrig. 9

Árran har et mål om å utvikle seg til å bli et større reisemål, og er også den primære initiativtaker til dette forprosjektet. 6.7 Tysfjord ASVO Tysfjord ASVO er en vekstbedrift i Drag, som tilbyr tilrettelagt arbeid for de med en eller annen form for yrkeshemming. Bedriften driver arbeidstrening, opplæring, produksjon og tjenesteytende arbeid innen ulike bransjer; renseri, vedsalg, kunsthåndverk, duodje, etc. Virksomheten involverer lokalsamfunnet, og inviterer folk til å være med på ulike kurs og aktiviteter. De kan også bidra med aktiviteter til Arrangementer utenfor huset, som en del av sin utviklende virksomhet. Tysfjord ASVO anser seg heller ikke som en reiselivsbedrift i dag, men har gode forutsetninger for å kunne kombinere sin utviklende virksomhet med tilretteleggelser for reiselivet. De er de største aktørene innenfor produksjon og formidling av duodje i lulesamisk område, og har utvist vilje til å utvikle dette videre i reiselivssammenheng. Bedriften er blant initiativtakerne og eierne av tidligere nevnte prosjekt for utvikling av næringsmuligheter basert på duodje i lulesamisk område (ref: kapittel 2.5). Tysfjord ASVO kan være aktuell som teknisk drivere av båt beregnet på havfiske for turister. 6.8 Gamle Musken Skole Musken skole ble nedlagt i 2009, og har stått ubrukt i Tysfjord kommunes eie siden da. Tross begrenset virksomhet tas skolen med i denne oversikten, da bygget har potensial som overnattings- og serveringstilbud i reiselivssammenheng og dermed en sentral del av potensiell reiselivsutvikling i Musken. Musken har nær 100% lulesamiske befolkning. Musken har en attraktiv beliggenhet i Hellemofjorden, på vei til Hellemobotn og Grenseleden og rett ved Råggejávrrerájgge, en av Europas dypeste grotter. Flotte forhold for turgåing, fiske og jakt. Musken er også blant de mest rendyrkede samiske områdene i Tysfjord, og bør dermed ha gode forutsetninger for formidling av naturopplevelser i et samisk perspektiv. Skolen har små rom, klasserom, kjøkken, gymsal, wc, dusjfasiliteter, lagerplass o.a. Musken skole anses å ha et potensiale som base for samiske natur- og kulturopplevelser i området rundt Musken og i Hellmofjorden. 7 Naturlige forutsetninger Samene er kjent for å ha et spesielt nært forhold til (og respekt for) naturen, og har gjennom generasjoner utviklet unike kunnskaper om hvordan man forholder seg i utmark. Gjennom generasjoner har også samisk kultur og ferdsel satt sitt preg på naturen i området, og samiske kulturminner forteller sine historier om bosetninger og aktiviteter fra både fortid og nåtid. Lulesamisk område er rikt på flotte naturområder med samisk historie, og et eldorado for alle som er interessert i ferdsel i utmark. To turdestinasjoner er særlig kjent allerede, og har gode forutsetninger for å fungere som fyrtårn for samisk ferdsel i utmark i området: 7.1 Grenseleden(e) Grenseleden slynger seg mellom storslagent og variert landskap fra Sørfjorden indre Tysfjord 10

til Áhkájávrre i Gällivare. Den gamle vandringsveien har blitt brukt som både næringsvei, handelsvei og under annen verdenskrig, som flyktningerute med lulesamiske grenseloser (se kapittel 8). Leden har i nyere tid vært gjenstand for omfattende oppgradering, med merking av ruta, nye rasteplasser, hvilehytter og broer. Arbeidene er finansiert av EU-midler, og har gjort at ruta nå er svært godt tilrettelagt for vandring. Det er også utviklet turkart, og egne kart med særlig fokus på formidling av den samiske historien knyttet til Grenseleden. Fantastisk natur og rikdom av samisk historie og kulturminner gjør Hellemobotn og Grenseleden mellom Tysfjord og Gällivare til en av de store samiske attraksjonene i Hamsuns Rike. Foto: Tysfjord Kommune. Både Liddno Adventures, Anna og Ingar Kuoljok og andre tilbyr også guidede turer med eller uten overnatting i Hellemobotn og Grenseleden. Den lange, unike historien knyttet til leden, sammen med den storslåtte naturen og kulturminnene man observerer underveis, gjør at Grenseleden har en helt spesiell attraksjonskraft blant vandrere og historieinteresserte. Det pågående krigsminneprosjektet, omtalt i kapittel, vil øke ledens attraksjonskraft ytterligere. Brukt riktig, utgjør dette et betydelig potensial for reiselivet generelt og det samiske reiselivet spesielt med utgangspunkt i Tysfjord. På svensk side ender Grenseleden i Stora Sjöfallet og Baddjelánnda nasjonalpark, som begge er med i verdensarvområdet Laponia. Det planlegges store investeringer i servicebygget/portalen til Laponia i Porjus. Grenseleden gir mulighet til både å benytte Nordkalottleden og Kungsleden, som er fyrtårn i Sveriges utmarksturisme om sommeren. 7.2 Stetind Norges nasjonalfjell Stetind ble for alvor kjent da det ble kåret til Norges Nasjonalfjell i 2002. Fjellet er beskrevet som en ambolt hvor guderne kan hamre (Petter Wessel Zapffe), der det stiger rett opp av Tysfjorden med sin steile og majestetiske form. Fjellet ble første gang besteget 30. juli 1910 av F. Schelderup, A. Bryn og C.W. Rubenson, som beskrev det som en 1400 meters granittind laget med fire hugg fra naturens hånd tre loddrette og ett tverrhugg. Det finnes en rekke samiske sagn og historier knyttet til Stetind, som gjør fjellet velegnet som spydspiss for samisk reiseliv i området. For de som tar av E6, og kjører FV 827 om Drag- Kjøpsvik, åpenbarer Stetind seg som et spektakulært skue som er vanskelig å passere uten å gjøre et fotostopp. Fjellet er et imponerende landemerke, som sies å være synlig fra syv prestegjeld. 11

Stetind er beskrevet som en 1400 meters granittind laget med fire hugg fra naturens hånd tre loddrette og ett tverrhugg. Fjellet ligger som en majestetisk åpenbaring på veien fra Kjøpsvik, for de som gjør en liten avstikker fra E6. Foto: Arild Juul. Liddno Adventures tilbyr guidede turer til Stetind i samisk kontekst eller uten. Med begrensede markedsbudsjetter når innsalget av disse turene primært lokalmarkedet, og da er etterspørselen mindre grad knyttet til det samiske. Det er imidlertid rimelig å anta at det Det samiske vil kunne gi Stetind en ekstra dimensjon i et nasjonalt og internasjonalt marked, og bidratt til å gjøre nasjonalfjellet enda mer eksotisk. Stetind er i dag et attraktivt reisemål for klatrere på tur. Fjellet har fått sin egen nettside, og det er utviklet et eget brand som har vært brukt både på turklær og andre artikler. Det tilbys guidede turer til Stetind, og Stetind Hotell står klar med overnatting og servering til besøkende. Det er allikevel rimelig å anta at den store attraksjonskraften som potensielt ligger i denne sagnomsuste ambolten for folk flest ikke er utnyttet optimalt i dag. I skrivende stund har også krefter tatt til orde for at Stetind bør vrakes som nasjonalfjell til fordel for Snøhetta i Dovre. Stetind beskrives her som lite tilgjengelig og at det er vanskelig for folk flest å utnytte turområdene rundt fjellet i motsetning til Snøhetta. Det vil være av stor betydning for å sikre Stetinds status som nasjonalfjell at denne nå forankres tydelig gjennom økt markering og utnyttelse av det unike fjellet og dets attraksjonskraft. 8 Kulturminner og kulturmiljø (som grunnlag for reiselivsutvikling) Området er rikt på kulturminner og kulturmiljøer, og har en lang, interessant og mangfoldig historie. Kulturminnene finnes fra fjord til fjell, langs kysten og innenfor ulike tidsperioder fra steinalderen frem til nyere tid. Vi har et godt grunnlag for å formidle en unik og spennende historie som man ikke finner andre steder. Noen kulturminner er tilrettelagt, som Dyreberget, bergkunst ved Sagelva (se kap. 10.4.2) Grenseleden som går mellom Sørfjorden i Tysfjord til Áhkájávrre i Gällivare er tilrettelagt, og det er utarbeidet et hefte og kart som omhandler ledens kulturhistorie, med kulturminner og kulturmiljø. Men det finnes enda mye som kan tilrettelegges for å gjøres til spennende turistmål og inngå i produktpakker. Árran er også et museum (et viktig turistmål i seg selv) som formidler samisk kultur og historie. Her presenteres en basisutstilling med temaer som identitet, lokalt samisk engasjement, den samiske gården og samisk kystkultur. Árran har stort potensial for å trekke 12

til seg flere turister, og med planer om utvidelse av basisutstillingen og tilrettelegging av kulturmiljø utendørs (krigsminner) kan det bli et viktig, samisk turistmål. 8.1. Samiske kulturminner og kulturmiljøer Samiske kulturminner og kulturmiljøer i lulesamisk område utgjør ulike kulturlandskap med stort potensiale for verdiskaping gjennom turisme. Samisk kultur er mangfoldig og mye mer enn reindrift, noe som synliggjøres gjennom kulturminnene. Árran har registrert en rekke kulturminner knyttet til samisk kystkultur, den samiske gården og det reindriftsamiske kulturlandskapet. De samiske kulturminnene inkluderer lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, - tro eller - tradisjon til. Árran har også gjennomført innsamling av tradisjonell kunnskap og forskningsprosjekter knyttet til det samiske kulturlandskapet. Mye av dette kan tilrettelegges for turisme. Kulturminnefeltet i Gjerdalen i Hamarøy kommune er tilrettelagt for publikum. Det er et høyfjellsområde med teltboplasser fra 1000-tallet og fremover til nyere tid, en melkeplass, sperregjerder og en heller. Det gir viktig innsyn i spor knyttet til reindrift, og forteller om den delen av samisk kulturhistorie. Árran har laget et hefte (Marte Pramli) som kan brukes i formidling / reiselivssammenheng. Dette er et anlegg som er merket med skilt ved E6 i dag. 8.2. Grenselosvirksomheten og krigsminner i Nord-Salten De samiske grenselosene fra Tysfjord under 2. verdenskrig har bidratt til å gi lulesamisk område en sterk historisk dimensjon også fra «nyere tid». Våren 2014 avdukes en minnebauta over grenselosene i Musken. Árran har nylig gjennomført et forsknings- og dokumentasjonsprosjekt rettet mot grenselostrafikken under andre verdenskrig, med spesiell vekt på Tysfjord. Prosjektet skaffet til veie et omfattende materiale om grenselosene gjennom intervjuer og arkivstudier. Prosjektet avdekket at anslagsvis 3000 flykninger ble loset fra Tysfjord til Sverige under andre verdenskrig - i stor grad av samer med inngående kjennskap til fjellområdene. Grenselosprosjektet har satt denne sterke, samiske krigshistorien på kartet, og ga grunnlag for registrering og synliggjøring av fysiske krigsminner. Sommeren 2013 igangsatte Árran lulesamisk senter et treårig prosjekt, finansiert av Riksantikvaren, Nordland fylkeskommune og Sametinget. «Krigsminner i Nord-Salten som ledd i verdiskaping på kulturminneområdet» tar særlig for seg krigsminner knyttet til flyktningetrafikken fra Hellemobotn til Sverige, men også krigsminner fra øvrige deler av Nord-Salten. Prosjektet skal blant annet registrere og restaurere krigsminner, gjennomføre skjøtselstiltak og utvikle kulturminneløype. Et spennende prosjekt som skal bidra til næringsutvikling særlig rettet mot reiseliv. 8.3. Kulturminneløype Allerede i 2014 skal kulturminneløypa langs fluktruta gjennom Norge på sitt smaleste, fra Hellemobotn til Sverige, stå klar. Gjennom blant annet tilgjengeliggjøring av de strategisk plasserte leirene vil man kunne by på en unik opplevelse av historien og en ny respekt for grenselosene som satte livet på spill for å føre andre inn i friheten. 13

9 På svensk side Potensialet for utvikling av samisk reiselivstilbud over landegrensene ble i 2012 utredet i eget interreg-forprosjekt som fra norsk side ble ledet av Anders Urheim. Her ble det konkludert med et det forelå et interessant potensial, men at det var manglende vilje blant de samiske tilbyderne til å inngå et slikt samarbeid. Det samiske reiselivet ble også vurdert å være for lite samordnet særlig på norsk side - og det var behov for en større koordinert satsing før spørsmålet om grenseoverskridende samarbeid kunne aktualiseres. 10 Øvrig reiseliv i lulesamisk område Reiseliv er en vagt definert næring, som berører mange virksomheter som i utgangspunktet ikke engang nødvendigvis anser seg selv som reiselivsbedrifter. I et reiselivsmarked hvor det blir stadig viktigere å komme tett innpå kulturen på de steder man besøker blir dette enda mer sant. Lokale bønder, fiskere, landhandlere og kunsthåndtverkere utgjør viktige brikker i kulturen man besøker, og er således å anse som en del av det som gjør ulike plasser attraktive for tilreisende. Allikevel er det nyttig å tegne et grovt bilde av de mer typiske reiselivsnæringene, for å vurdere utgangspunktet for utvikling av et samisk reiselivstilbud i lulesamisk område: 10.1 Overnatting: Lulesamisk område berører Bodø i sør, og ligger i relativt tilgjengelig avstand også fra byer som Narvik og Harstad - men området omfatter i praksis ingen større byer. Hotellene her er i stor grad knyttet til E6, hvor gjennomreisende utgjør det største markedsgrunnlaget. Denne etterspørselen er sesongbetont, og det er stor interesse for opplevelsestilbydere som kan bidra med gjester også utenom høysesong. Av de viktigste nevnes: 10.1.1 Hamarøy Hotell Et av områdets største hotell, med 34 rom, møterom og restaurant. Hotellet er sentralt beliggende på Innhavet - ca. 20 minutter fra Drag. I de senere år har hotellet satset mye på servering av lokal mat, noe som i stor grad har bidratt til å utjevne sesongene. 10.1.2 Stetind Hotell Flott hotell i Kjøpsvik, med totalt 16 rom, møterom og restaurant. Hotellet baserer seg i mindre grad på gjennomreisende, og fokuserer mest på lokale møter / selskap i tillegg til gjester som kommer for å oppleve Stetind og andre naturopplevelser i området. 10.1.3 Kobbelv Vertshus Et populært stoppested i Sørfold for E6-reisende som trenger overnatting og / eller servering. Hotellet har 26 rom, og satser også på konferanser og Arrangementer i tillegg til gjennomreisetrafikken. De har høy fokus på lokal matservering. En påbegynt jernbanetunnel fra krigens dager fungerer som attraksjon og Arrangementshule. 10.1.4 Tysfjord Turistsenter Områdets største hotell, med 55 rom hvorav 18 motellrom for gjennomfartstrafikken. Hotellet byr på en rekke opplevelser, og ligger svært sentralt til for gjennomreisende, rett før 14

fergeleiet på Bognes. Orca spekkhoggersafari bidro til at vinteren var høysesong for Tysfjord Hotell for bare noen år tilbake. Nå er spekkhoggerne mindre forutsigbare i Tysfjord, men det viser at det finnes potensial for å utvikle trafikkskapende reiselivstilbud i området også utenom sommersesongen. 10.1.5 Overnatting i Steigen og Hamarøy Det finnes turistanlegg med helårs overnattingskapasitet både i Steigen og Hamarøy. Disse er i hovedsak knyttet opp mot andre typer opplevelser og attraksjoner i eget nærområde, men kan bidra med verdifull kapasitet også til annen etterspørsel: Overnatting Steigen Helnessund Brygger: Steigen Sjøhus: Steigen Tur: Steigen Vertshus: Nordskot Brygge: Overnatting Hamarøy Hamarøy Fiskecamping Edvardas Hus Tranøy Fyr Dorotheas Ly Ulsvåg Gjestgiveri Ness Camping Sørkil Fjordcamping Sentrumsgården motell Sommersel Marina Arctic Wilderness Exp. 22 rom og leiligheter 7 sjøhus 4 sjøhus 8 rom 4 leiligheter 14 hytter og 6 rom 11 rom og leiligheter 15 rom 36 senger 5 rom 6 rom 10 hytter og 1 nordlandshus 11 hytter og 2 rorbuer 5 rom og 1 leilighet 1 sjøhus 10 senger 3 rom 10.2 Serveringstilbud De største hotellene har også de største restauranttilbudene i lulesamisk område. I den senere tid har flere satset på lokale leverandører, med økt fokus på kortreist kvalitetsmat. Allikevel må det sies å fortsatt være god plass til flere tilbydere av matopplevelser, noe som kan være høyst aktuelt i et samisk reiselivsperspektiv. 10.3 Transporttilbud Nærmeste flyplasser til lulesamisk område er Bodø og Evenes. Med hurtigbåt fra Bodø anløpes kystdestinasjoner i Steigen og Hamarøy på vei mot Svolvær, men for å komme seg til Tysfjord eller Sørfold reiser man lettest med buss eller bil langs E6. Rutebussen har 2 avganger daglig hver retning. Med relativt spredt tilbud av overnatting og opplevelser er det også behov for et tilrettelagt transporttilbud for å utnytte mulighetene som finnes for reiselivsutvikling i lulesamisk område optimalt. Særlig dit man verken kommer til med bil eller til fots, som i samisk sammenheng er relevant ift. Musken og Hellemobotn. Her har Skyssbåtene til Br. Johansen fraktet turister i skyttel ifm. vandring i Grenseleden, men tilbudet er nå begrenset og omdiskutert grunnet kutt i kommunal støtte. 15

10.4 Attraksjoner Utover tidligere nevnte attraksjoner kan lulesamisk område også by på andre opplevelser med attraksjonskraft: 10.4.1 Hamsunsenteret Hamsunsenteret på Hamarøy kan sies å være den mest kjente og omtalte attraksjonen i lulesamisk område. Et nasjonalt senter for Knut Hamsuns verker, hvor bygget i seg selv har blitt en attraksjon med sin oppsiktsvekkende arkitektur. Hamsunsenteret er også arena for ulike kulturarrangementer gjennom året. 10.4.2 Kulturhistorie Lulesamisk område kan også by på en rekke flotte kulturhistoriske høydepunkt, som er kjære besøksmål for tilreisende. Dyreberget på Leiknes med 9000 år gamle helleristninger viser et mylder av dyrefigurer i en elegant, enkel strek og danner en sammenhengende frise på et svaberg på Korsnes i Tysfjord. Helleristningene er slipt inn i berget og skiller seg teknisk tydelig fra annen kjent bergkunst i verden. Dette gjør dem til unike kunstskatter i verdenssammenheng. På Engeløya i Steigen, går vi i jernalderhøvdingens fotspor og hvert andre år kan man oppleve Nordlands største spel Sagaspillet. Man kan også besøke Batterie Dietl - Europas største kystfestning fra 2. verdenskrig, som skulle beskytte innseilingen til Narvik. Knut Hamsuns oppvekst på Hamarøy er utgangspunktet for litteraturfestivalen Hamsundagene samt flere attraksjoner, som barndomshjemmet i Hamsund og Hamsungalleriet på Tranøy, hvor han jobbet som handelsbetjent i sin ungdom. En rekke andre velholdte bygdetun og andre kulturminner i regionen forteller også ulike historier om tider som har vært, hvor det samiske gjerne er en del av historien. Hamsunsenteret ligger på Presteid i Hamarøy og er det nasjonale senteret for forfatter og nobelprisvinner Knut Hamsun (1859-1952).På Hamsunsenteret får du opplevelser og aktiviteter som arkitekturvandringer, forelesninger, filmvisninger, debattkvelder, forfattermøter, konserter, temautstillinger og æventurer. For øvrig vises til rapporten Reisemål Hamsuns rike fra 2006, hvor det samiske er en av hovedpilarene for utvikling av reiselivet i regionen. Rapporten er utformet i samarbeid med reiselivet og har klare innspill og forslag ift potensialet og mulighetene innenfor samisk reiseliv. 10.4.3 Havfiske Kysten byr på fantastiske forhold for fiske, og flere fisketuristanlegg i Steigen, Hamarøy og Tysfjord fylles hver sommer opp med nasjonale og internasjonale gjester som kommer for å prøve fiskelykken. Dette er også interessant ift. det lulesamiske / sjøsamiske, hvor nettopp fiske var en viktig næringsvei. Tysfjords mange fjordarmer, det at det er Norges nestdypeste fjord og nærheten til Vestfjorden og dermed til Lofoten gjør at fjorden har potensiale i havfiskesammenheng. Kommunikasjonsmessig er det svenske markedet ikke langt unna, med riksveiforbindelsen over Bjørnfjell og mulig helikopterforbindelse over grensen sommertid. 16

10.4.4 Andre naturopplevelser Den kanskje viktigste inndrageren til lulesamisk område er naturopplevelser. Her finnes flere nasjonalparker og verdensberømte vandringsleder på svensk side og flotte forhold for blant annet vandring, toppturer, klatring, grotting, sykling, padling og dykking i spektakulære omgivelser på norsk side. Enkelte turer er godt besøkt, men området er generelt sett lite kjent ift mulighetene som finnes. Lars Monsen sitt program Uten Grenser sendt på primetime på NRK gjorde området litt bedre kjent for det store publikum. 10.5 Organisert reiseliv Destinasjonsselskapet Reiselivs i Hamsuns Rike (RHR) er en medlemsorganisasjon som har som hovedoppgave å markedsføre og utvikle reiselivet i Nord-Salten. Gjennom medlemskap her får reiselivsbedriftene tilgang til de markedstiltakene som gjøres av Visit Norway /Innovasjon Norge og Nordnorsk Reiseliv. Gjennom destinasjonens nettside www.hamsuns-rike.no er medlemsbedriftene synlige på www.nordnorge.com og www.visitnorway.com. I tillegg gjennomføres det felles markedsaktiviteter, kurs og seminarer. RHR har 1 ansatt, og driften finansieres av kommunale bidrag og medlemskontingenter i tillegg til prosjektfinansiering. I Regjeringens reiselivsstrategi fra april 2012 var det en uttrykt målsetting om færre og større destinasjonsselskaper. I regi av NFD (Nærings- og Fiskeridepartementet) pågår nå i 2014 en prosess hvor målet er å spare 150-200 mill. kr., redusere antall destinasjonsselskaper og samtidig sikre en grunnfinansiering av destinasjonene. All aktivitet skal fremdeles finansieres lokalt. Med bakgrunn i den nasjonale prosessen har Salten Regionråd tatt initiativ til å sette i gang et nasjonalt pilotprosjekt hvor formålet er å gjennomføre en prosess for å bidra til en framtidig felles organisering av reiselivet i Salten. Dette skal bidra til økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen i Salten. Tysfjord kommune inviteres til å delta i prosessen da de har et samarbeide med de øvrige kommunene i Reiseliv i Hamsuns Rike. 17

11 Viktigste utfordringer, veivalg og aktiviteter i hovedprosjekt Samiske opplevelser i reiselivssammenheng bør ha et stort potensial, i følge trendene som trekkes frem i Innovasjon Norges «Trender og utviklingstrekk som påvirker reiselivet». Autentiske opplevelser og bærekraftig, samvittighetsrent reiseliv erstatter i økende grad topp service og komfort, privatliv og eksklusive omgivelser som etterspurt luksus. «Slow travel» vokser frem som motvekt til det høye tempoet i en stadig mer urbanisert og befolket verden, hvor nærkontakt med lokal kultur og befolkning i rolig tempo er attraktive opplevelser. Dette blir særlig interessant når det også er kartlagt at turister som søker kultur og autentiske opplevelser også er de som er villig til å bruke mest penger på sine ferier. Dette er internasjonale trender som også nordmenn kjenner seg igjen i, og nettopp nordmenn utgjør også det største markedet for nord-norsk reiseliv med en andel på ca. 70 % av turistene. Her er også potensialet for helårsturisme størst, med en lettere tilgjengelighet til kortere reiser enn de fleste utenlandsmarkedene. Samisk reiseliv i lulesamisk område har et unikt grunnlag for utvikling av autentiske samiske natur- og kulturopplevelser og historiske reiser. Foreløpig er det imidlertid bare et fåtall mindre aktører som lukter på dette potensialet, og det vil kreve et betydelig, samordnet løft for å få satt dette på kartet. Árran synes å være velegnet til å stå i spissen for et slikt løft, med sin posisjon både i samiske miljøer og i fylket / landet for øvrig. Titusenvis av norske og utenlandske bilturister kjører tvers gjennom lulesamisk område hvert år uten å være klar over det, på vei til sine reisemål til Lofoten og lengre nord. Lofoten besøkes av et betydelig antall turister hver sommer som kjører gjennom Tysfjord til fergesambandet Bognes - Lødingen. Markedet er altså innenfor rekkevidde, så den store utfordringen ser ut til å være å synliggjøre og tilgjengeliggjøre attraksjonene som allerede finnes. En SWOT-analyse av disse rammebetingelsene peker på noen viktige utfordringer som vil være førende for prioriteringene i prosjektet: Strengths - Naturattraksjoner i verdensklasse - Árran som etablert samisk senter og merkevare - Sterk samisk bosetting / kultur - Nærhet til og tette relasjoner til svensk side - Gryende gründermiljø - Tilgjengelig kultur- og krigshistorie - Opportunities - I samsvar med trender / satsing i reiselivet - Bred offentlig vilje til utvikling - Høy gjennomfartstrafikk - Origo Nord: Samisk reiseliv i Nord- Norge - Høy etterspørsel når kjent Weaknesses - Få og små aktører - Vanskelig tilgjengelig ift kommunikasjon - Lite markedsført - Lite synlig samisk kultur uklar profil - Begrenset reiselivskompetanse - Lav overnattingskapasitet - Mangler lokomotiv/motor - Lite samarbeid mellom aktørene - Threats - Samisk synliggjøring er uvant og til dels sensitivt (kulturelle konflikter) - Lav lønnsomhetspotensial bremser etablering - Diskusjon om Stetinds nasjonalfjellstatus 18

11.1 Kjennetegn for samisk reiseliv i lulesamisk område I området er det en sammensatt samisk kultur, dog med overvekt av det lulesamiske. Her finnes grunnlag for opplevelsesproduksjon tuftet på kjente samiske attraksjoner som bl.a. reinsdyr, duodje, samisk matkultur, kulturbærere som språk, joik og drakter, opplevelser med lavvo, bål og historiefortelling og en stor base tradisjonell kunnskap. Det som imidlertid særpreger områdets tilbud som unikt ift. øvrig samisk reiseliv knytter seg til den samiske fortolkningen naturattraksjonene Stetind og Grenseleden. Dette er allerede kjente reisemål, tilknyttet samiske sagn og historier som gjør dem ytterligere eksotiske og attraktive. Fellesnevneren for Stetind og Grenseleden er at de handler om ferdsel i naturen, og det er et område hvor det samiske har høy relevans og troverdighet. Samene har ferdes i- og utnyttet muligheter i naturen i uminnelige tider. Gjennom generasjoner har de opparbeidet stor respekt for- og kunnskap om ferdsel og liv i naturen, og overtro, myter og metoder har utviklet seg. Dette gir grobunn for spennende og variert opplevelsesproduksjon basert på samisk kultur og naturforståelse. Med Stetind og Grenseleden som kjente og signifikante kommunikasjonsfyrtårn kan et bredere formidlings- og opplevelsestilbud basert på samisk kultur og naturforståelse utvikles over tid. Her er det også interessant å se over landegrensene for mulige produkt- /markedssamarbeid. Områdets representasjon av lulesamer (sjøsamer) skaper også et troverdig utgangspunkt for utvikling av unike opplevelser basert på deres fiskeritradisjoner. 11.2 Árran - et naturlig samlingspunkt Árran er etablert som senter for samiske interesser i lulesamisk område, og et naturlig utgangspunkt for en samlet utvikling av områdets samiske reiseliv. Her finnes høy kompetanse om lokal samisk kulturhistorie og en rekke andre relevante tema, som til sammen utgjør selve kjernen i det samiske reiselivspotensialet. Árran har også sterk interesse for å utvikle seg selv til et tydeligere reisemål, og dermed en sterkere generator for samisk reiseliv innen sitt område. Árran-bygget er også ideelt til å være et senter for samisk reiseliv. Ikonisk utformet som en stor lavvo er bygget kanskje det sterkeste samiske symbolet i hele området. Lett synlig og tilgjengelig fra fergeleiet i Drag har bygget også god beliggenhet for nå et stort marked av «forbipasserende» med smakebiter og synliggjøring av samiske opplevelser i området. Toppetasjen i Árran-bygget er et ideelt lokale for et slikt besøkssenter, med lavvo-lignende innredning rundt peisen i midten. Her er også flott, luftig utsikt over Tysfjorden, Hellemofjorden og fjellheimen, med Stetind i spissen. Her kan samiske opplevelser presenteres gjerne i kombinasjon med servering av samisk mat, og evt. andre samiske tema. I bygget finnes også lokaler, plenumssal og intern kompetanse som kan benyttes til kurs, foredrag og andre Arrangementer. For å utvikle et besøkssenter i Árran sine lokaler kreves imidlertid en del bygningsmessige oppgraderinger, da bygget ikke er planlagt for dette formålet. Bygningsmessige investeringer vil bli behandlet i eget delprosjekt, med vårt prosjekt som viktig premissgiver for bruk. Árran er en etablert samisk merkevare, som allerede assosieres med det samiske i lulesamiske 19

området. Navnets betydning «arne» eller «ildsted», er relevant ift bredden av samisk kultur som er representert i området, og gir også positive assosiasjoner til samiske opplevelser. Pga Árrans posisjon som kjent samisk besøksmål i Nordland, kan derfor Árran inntil videre brukes som samlende merkevare for samiske opplevelser i lulesamisk område, og skape en identitet som etablerer en tydelig posisjon ift øvrig samisk reiseliv. Árran er også betegnelsen på det samiske besøkssenteret på Árran, hvor mangfoldet av tilbud skal presenteres og formidles. Árran vil derfor også utgjøre rammen for markedsføring av det samiske opplevelsestilbudet gjennom destinasjonsselskapet og i egne kanaler. Det vil være en klar målsetting i prosjektet at alle samiske reiselivstilbydere i lulesamisk område slutter seg til prosjektet. Videre er det en klar målsetting at Árran også skal tolkes som en kvalitetsgarantist for at tilbyderne leverer gode, autentiske samiske opplevelser. Árran skal ikke være et destinasjonsselskap, men et nettverk som koordinerer sin deltakelse inn mot destinasjonsselskap og eventuelt andre større prosjekter og sammenhenger. Dette vil gi Árrans tilbydere en tydeligere posisjon og røst enn de kan oppnå alene. Det er også en måte å sikre at samiske reiselivsaktører blir engasjert i destinasjonsselskapets arbeid, og dermed bidrar til destinasjonens bredde og attraktivitet. 20

12 Tiltaksdel 12.1 Prosjektforslag Det foreslås at det gjennomføres et 2 ½-årig hovedprosjekt i perioden 3Q 2014 til 4Q 2016. Prosjektets første aktivitet blir å engasjere en prosjektleder/reiselivskoordinator som skal lede det videre arbeidet. Reiselivskoordinatoren skal lede den videre utvikling av det samiske reiselivet, både som nettverksbygger, initiativtaker og mentor og som kontaktpunkt og markedsfører mot potensielle tilbydere og etterspørrere. Prosjektet skal ha sin adresse i Árran sine lokaler på Drag, hvor etablerte ressurser og infrastruktur vil være innenfor rekkevidde. Primær fokus skal vies mot følgende aktiviteter (beskrives nærmere under de påfølgende hovedaktiviteter): 1. Prosjektleder: Lede det videre prosjektarbeidet for utvikling av samisk reiseliv, herunder initiere og planlegge identifiserte to delprosjekter for større tiltak som ikke faller inn under prosjektets budsjettrammer. 2. Nettverksbygger og forretningsutvikler: Rekruttere samiske innovatører som ønsker å satse på samisk reiseliv, etablere møteplasser og kommunikasjonsplattformer og initiere aktiviteter og tiltak for å stimulere positiv utvikling. Skaffe og utnytte stordriftsfordeler og være kontaktpunkt overfor marked, tilbydere, destinasjonsselskaper, virkemiddelapparatet og andre relasjoner. Igangsette kompetansebyggende tiltak innen entreprenørskap, opplevelsesproduksjon, pakketering, markedsføring, etc. Reiselivskoordinatoren vil ha en avgjørende rolle, så det er viktig at denne stillingen bekles av rette person: - «Senior» med relevant faglig og sosial kompetanse og naturlig autoritet: - Kunnskap om, og gjerne erfaring fra reiseliv. - Fortrinnsvis samisk bakgrunn, og med god kjennskap til lulesamisk område. - Prosjektledererfaring Samisk reiseliv er lite utbredt i lulesamisk område, i den forstand at kun et fåtall driver innen samisk reiselivsvirksomhet og ingen har dette som sitt primære levebrød i dag. Første skritt på veien mot et samisk reiselivstilbud er således å finne aktører som er villige til å satse og stimulere disse. Det er behov for et utvalg pilotbedrifter som kan sette samisk reiseliv i lulesamisk område på kartet, som må gis forutsetninger for å levere attraktive produkter av riktig kvalitet fra første dag For å utvikle virksomheter og produkter som egner seg som piloter i denne sammenheng, kreves en satsing som gjør det lite sannsynlig at man vil oppnå lønnsom drift de første årene. Markedet må bearbeides over tid før tilstrekkelig etterspørsel kan forventes men virksomhetene må være tilstede med et regelmessig og tilgjengelig tilbud fra første dag. Driften skal tas fra hobby til profesjonell, og aktørene må i større grad forsake annet inntektsgivende arbeid. En slik satsing innebærer en betydelig risiko, som man ikke kan forvente at samiske reiselivs-entreprenører kan eller vil ta alene. Skal en lykkes med å utvikle et sterkt samisk reiselivstilbud, er det nødvendig å bidra med nødvendige ressurser - særlig i oppstartsfasen. 21