Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften)

Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) Fastsatt av NOKUT xxxx med hjemmel i lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven) 2, jf. forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 5-1 og 5-2. Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Generelle bestemmelser... 1 Kapittel 2 Sakkyndige... 2 Kapittel 3 Krav for godkjenning av fagskoleutdanning... 3 Kapittel 4 Krav for godkjenning av fagområde... 9 Kapittel 5 System for kvalitetssikring... 12 Kapittel 6 Tilsyn med eksisterende virksomhet... 13 Kapittel 7 Ikrafttredelse og overgangsordninger... 14 Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Virkeområde Forskriften gjelder godkjenning av og tilsyn med fagskoleutdanning og tilbydere som gir fagskoleutdanning etter lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven) 2, jf. forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 5-1 og 5-2. 1-2 Søknader om godkjenning (1) Søknader skal leveres gjennom NOKUTs elektroniske søknadssenter innen fastsatte frister. (2) Søknader skal være utfylt i tråd med NOKUTs til enhver tid gjeldende elektroniske søknadsskjema og søkerveiledning. Merknad til 1-2(1): Jf. 5-1(2) i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Søknadsfrister annonseres på NOKUTs hjemmeside. Endringer i søknadsfrister annonseres på NOKUTs hjemmeside minst seks måneder før fristen. Kommentar: NOKUT har fullmakt til å fastsette søknadsfrister, jf. 5-1(2) i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (NOKUT-forskriften), og fristen for å søke vil fremkomme i søkerveiledning og på NOKUTs hjemmesider. Bestemmelsen om søknadsfrister er tatt med i denne forskriften for å sikre at tilbyderne får informasjon om fristen i tilstrekkelig tid før eventuell endring. NOKUT har også hjemmel til å gi karantene, jf. 5-1(7) i NOKUT-forskriften. Dette vil fremkomme i søkerveiledning og på NOKUTs hjemmesider. 1

NOKUT har fullmakt til å annullere godkjenningsvedtak dersom det ikke er tatt opp studenter til utdanningen innen et visst tidsrom. NOKUT vil informere om dette i vedtakene og i søkerhåndboken. 1-3 Informasjonsplikt (1) Tilbyder skal holde NOKUT oppdatert om opplysninger om fagskolen og godkjente fagskoleutdanninger. (2) Tilbyder skal rapportere data til DBH Fagskolestatistikk (DBH-F) innen fastsatte frister. Til 1-3(1): Jf. 1-10(2) i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Tilbyder er selv ansvarlig for å kontrollere opplysningene som er registrert i databaser på NOKUTs hjemmesider. Dersom registrerte opplysninger er endret, skal tilbyder gi NOKUT melding om hva endringen består i. Til 1-3(2): Jf. 1-10 med merknader i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Kommentar: Bestemmelsen i første ledd skal sikre at informasjonen om godkjente utdanninger på NOKUTs hjemmeside til enhver tid er korrekt. NOKUT har hjemmel til å kreve nødvendige og relevante opplysninger. Rapporteringskravene til DBH-F er fremsatt på vegne av de viktigste aktørene i fagskolesektoren; SSB, Lånekassen, NOKUT, Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt fagskoleråd og fagskolene selv. Ved å legge inn en bestemmelse om rapportering av data til DBH-F i forskriften, vil NOKUT få tilgang på kontinuerlig informasjon om fagskolen, slik at tilsynsarbeidet blir forenklet. Kapittel 2 Sakkyndige 2-1 Oppnevning av sakkyndige NOKUT oppnevner sakkyndige ved godkjenning av fagskoleutdanning og fagområde. Tilbyder skal gis anledning til å kommentere NOKUTs forslag om sakkyndige før oppnevning. 2-2 Sakkyndiges habilitet Sakkyndige skal ikke ha oppgaver ved fagskolen eller ha andre tilknytninger til tilbyder som kan medføre inhabilitet. Merknad til 2-2: Jf. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 6. 2-3 Sakkyndiges kompetanse ved godkjenning og revidering av fagskoleutdanninger (1) Ved godkjenning og revidering av fagskoleutdanninger skal de sakkyndige samlet ha følgende kompetanse: a) Formell utdanning minst på nivå med toårig fagskoleutdanning innen relevant fagområde. Formell utdanning kan erstattes med lang relevant yrkeserfaring. 2

b) Formell pedagogisk utdanning eller relevant undervisningspraksis. c) Relevant kunnskap om og erfaring fra aktuelt yrkesfelt. d) For godkjenning av utdanninger hvor annen myndighet gir sertifisering eller autorisasjon, skal de sakkyndige ha kunnskap om sertifiserings-/autorisasjonskravene. (2) Ved revidering av utdanning i drift, skal det være en student i komiteen. Til 2-3(1) b): For godkjenning av nettbaserte utdanninger vil relevant kompetanse være nettpedagogikk og organisering av nettbaserte utdanninger, hvis det pedagogiske opplegget rundt den nettbaserte utdanningen ikke er vurdert allerede. Til 2-3(2): Ved revidering av utdanning som ikke er igangsatt eller som ikke har studenter, vurderer NOKUT om det er hensiktsmessig å ha en student i komiteen. 2-4 Sakkyndiges kompetanse ved godkjenning og revidering av fagområde (1) Ved godkjenning og revidering av fagområde skal de sakkyndige samlet ha følgende kompetanse: a) Praksis fra relevant yrkesfelt, og oppdatert kunnskap om utviklingstrender innen yrkesfeltet. b) Formell utdanning minst på nivå med toårig fagskoleutdanning innen relevant fagområde innen tilsvarende eller beslektet fagområde. c) Formell pedagogisk utdanning og relevant undervisningspraksis. d) Erfaring fra ledelse av utdanningsinstitusjon innen tertiærutdanning. e) Kjennskap til både videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning. (f) Én studentrepresentant med erfaring fra utdanningstilbyders styre eller andre sentrale studenttillitsverv. Kommentar: Kravene til kompetanse er de samme som NOKUTs styre godkjente 26. januar 2009, med endringene som ble vedtatt etter pilotprosjektet for fagområdegodkjenning (kjennskap til videregående opplæring, fagskole og høyere utdanning). Tilbakemeldinger fra sektoren viser at NOKUT i større grad bør sikre konsistens i vurderingene av nettbaserte tilbud. I merknaden til 2-3(1) b) fastslås det hva slags kompetanse som er relevant for sakkyndige som skal vurdere nettbaserte utdanninger. Det åpnes også for at NOKUT kan foreta en vurdering av det pedagogiske opplegget rundt en nettbasert utdanning forut for vurderingen av søknaden. NOKUT kan foreta revidering av godkjent utdanning uten bruk av sakkyndige, jf. NOKUT-forskriften 5-4(3). Bakgrunnen for forbeholdet om ikke alltid å ha en student i komiteen ved revidering, er NOKUTs erfaring med revidering av utdanninger som ikke er igangsatt eller som ikke er i drift. Studentens kompetanse er først og fremst viktig for å vurdere prosesskvalitet. Ved utdanninger hvor det ikke er studenter, er det ingen prosess å vurdere. Kapittel 3 Krav for godkjenning av fagskoleutdanning 3-1 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning (1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav: 3

a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse. b) System for kvalitetssikring. c) Styrets ansvar for fagskoleutdanningen. d) Studentenes læringsmiljø og rettigheter. e) Vitnemål. f) Reglement. Reglementet skal fastsette studentenes rettigheter og plikter, og være utformet slik at det sikrer lik og upartisk behandling. g) Klageinstans. Styret selv fastsetter regler for klagebehandling. Minst én student skal være medlem i klageinstansen. h) Organisasjon og ledelse. Det er tilbyders styre som er ansvarlig for utdanningen. (2) Tilbyder skal samarbeide med aktører i yrkesfeltet og delta i faglige nettverk som sikrer at utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. (3) Utdanninger som reguleres av internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler skal tilfredsstille kravene i disse. (4) For utdanninger med praksis skal det foreligge avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. (5) Utdanningen skal ha et omfang av 30, 60, 90 eller 120 fagskolepoeng. (6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom 1500-1800 timer per år. Til 3-1(1): Tilbyder av fagskoleutdanning plikter å påse at krav i lov og forskrift til enhver tid er oppfylt. For at en søknad om godkjenning skal sendes videre til sakkyndig vurdering, må alle kravene i 3-1 være oppfylt. Til 3-1(1) a): Jf. fagskoleloven 1 og 4. Opptakskravene skal fremgå av studieplanen. Relevante kvalifikasjoner henviser til formelle kvalifikasjoner fra videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, jf. merknader til kapittel 5 i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Til 3-1(1) b): Jf. fagskoleloven 2. Se 5-1 i denne forskriften for krav til system for kvalitetssikring. Til 3-1(1) c): Jf. fagskoleloven 3 og 4a. Styrets vedtekter må eksplisitt vise hvilket ansvar styret har for fagskoleutdanningen. Til 3-1(1) d): Jf. fagskoleloven 4 og 4a. Til 3-1(1) e): Jf. fagskoleloven 5. Til 3-1(1) f): Jf. fagskoleloven 4-7. Reglementet skal være tydelig og forståelig for studentene. NOKUT gir veiledning om reglementets innhold. 4

Til 3-1(1) g): Jf. fagskoleloven 7(3). Ved bruk av klagenemnd, skal styret fastsette sammensetningen til klagenemnda. Hvis styret er klageinstans, har studenten i styret stemmerett i klagesaker. Hvis det opprettes en klagenemnd, skal studentene selv oppnevne minst ett medlem med personlig vara til klagenemnda. Til 3-1(1) h): Jf. fagskoleloven 3 og 10. Styret som omtales i denne bestemmelsen er tilbyders styre. Tilbydere som er registrert i Enhetsregisteret, skal registrere navnet på styremedlemmene der, jf. 6 c) i lov om Enhetsregistret. En tilbyder kan ha ansvar for flere fagskoler. Til 3-1(2): Jf. 5-1(4) i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Til 3-1(3): Praksis er en metode for læring der en student deltar i ordinære arbeidsoppgaver i arbeidslivet for å oppnå et bestemt læringsutbytte. NOKUT gir veiledning om praksisavtalenes innhold. Til 3-1(5): Kravet skal sikre at studentene har forutsigbar arbeidsbelastning. Totalt antall arbeidstimer for studentene omfatter all lærerstyrt veiledning/undervisning, praksis og beregnet egenarbeid for studentene. NOKUT gjør unntak i de tilfeller arbeidsomfanget er regulert i annen lov eller forskrift. Kommentar: I 3-1(1) benyttes begrepet «fagskoleloven med forskrifter», da det foreløpig er uklart om utkastet til forskrift fra Kunnskapsdepartementet, som nå er på høring, kommer som en separat forskrift eller som tillegg til NOKUT-forskriften. Begrepet «forskrifter» tar også høyde for at det kan komme andre forskrifter som regulerer fagskoleutdanning. I 3-1(1) a) er det tatt inn at søkere har krav på å få vurdert om de er kvalifisert til opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Fagskoleloven er uklar på om tilbydere må ha bestemmelser om både opptak på grunnlag av formell kompetanse og opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. For å ivareta muligheten for livslang læring, foreslår vi at det stilles krav om at søkere skal få vurdert opptak på grunnlag av realkompetansevurdering. Bestemmelsen omfatter forutsetningene i kapittel 4 og 5 i de nåværende retningslinjene, samt krav som fremkommer i kriterium 4 (grunnlag for opptak) og 5 (utdanninger som reguleres av internasjonale krav) i kapittel 7. Kravene er i hovedsak like de som fremgår av de nåværende retningslinjene. Det foreslås imidlertid at klageinstansen skal ha minst ett studentmedlem. Likeledes foreslås det at det stilles krav til at utdanningens omfang skal være 30, 60, 90 eller 120 fagskolepoeng. Når ett års utdanning på heltid tilsvarer mellom 1500-1800 arbeidstimer, er grensene for lengden på en utdanning flytende. NOKUT har til nå godkjent utdanninger både på 2/3 år og ¾ år. Dersom en utdanning på ¾ år (45 fagskolepoeng) tar utgangspunkt i 1500 arbeidstimer får utdanningen mindre arbeidsbelastning (1125 arbeidstimer) enn en utdanning på 2/3 år (40 fagskolepoeng) som tar utgangspunkt i 1800 timer (1200 arbeidstimer). En slik oppdeling blir derfor misvisende, og NOKUT mener derfor det er et behov for en inndeling i 30, 60, 90 og 120 fagskolepoeng for hele utdanninger. NOKUT benytter begrepet fagskolepoeng, da dette begrepet benyttes i forbindelse med rapportering til DBH-F. Dersom Kunnskapsdepartementet fastsetter studiepoeng i stedet for fagskolepoeng, vil NOKUT endre 3-1 (5). Kravet om at ett års utdanning skal tilsvare mellom 1500-1800 arbeidstimer er i tråd med anbefalingene i ETCS users guide, og det vedtak NOKUTs styre fattet 27. januar 2011. NOKUT foreslår også at det stilles krav til praksisavtaler som en grunnleggende forutsetning. Dette gjøres i praksis også i dag, gjennom at mal for praksisavtale skal lastes opp i søknadsskjema. Dette blir dermed en tydeliggjøring av hvilke krav NOKUT stiller til utdanninger med praksis. NOKUT vil gi utfyllende informasjon i søkerveiledning med hensyn til utforming av styrevedtekter, reglement og praksisavtale. 5

3-2 Læringsutbytte Utdanningen skal gi ett samlet læringsutbytte som er relevant for yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår etter fullført utdanning, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Merknad til 3-2: Det er viktig at den yrkeskompetansen studentene oppnår blir synlig gjennom læringsutbyttebeskrivelsen. At utdanningen skal være relevant for yrkesfeltet innebærer at innholdet må være i tråd med det yrkesfeltet etterspør. Læringsutbyttet må oppdateres i takt med utviklingen i yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal være på riktig nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Tilbyder må angi om utdanningen tilhører kategorien «fagskole 1» eller «fagskole 2». Kommentar: Terminologien i denne paragrafen er endret i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). NOKUT vil gi utfyllende informasjon i søkerveiledning om hva som forventes av læringsutbyttebeskrivelsen og hva NOKUTs vurdering av læringsutbyttebeskrivelsen omfatter. 3-3 Utdanningens innhold og oppbygning (1) Utdanningens navn skal være dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir. (2) Utdanningens innhold skal være egnet for å nå læringsutbyttet. (3) Læringsutbyttet for de ulike emnene skal bidra til at studentene oppnår det totale læringsutbyttet for utdanningen. (4) Studieplanen skal tydelig vise utdanningens innhold og oppbygning. Til 3-3(2): Det faglige innholdet omfatter teoretiske og praktiske læringsaktiviteter. Eventuell praksis skal beskrives i studieplanen som ethvert annet faglig emne. Til 3-3(3): Med «emner» menes moduler, enheter, deler, temaer, fag, semester eller sertifikater som hører sammen i en fagskoleutdanning, og som det er utviklet egne læringsutbyttebeskrivelser for. I studieplanen skal læringsutbyttet for hvert emne beskrives. Læringsutbyttet for alle emnene i utdanningen skal føre til at det samlede læringsutbyttet for utdanningen oppnås, jf. 3-2. Utdanningens ulike emner skal angis med fagskolepoeng. Til 3-3(4): Utdanningens innhold og gjennomføring skal fremgå av studieplanen, jf. 5 i fagskoleloven. Oppbygningen og strukturen av utdanningen skal bidra til at det totale læringsutbyttet oppnås. NOKUT gir veiledning om studieplanens utforming. Kommentar: For at studentene skal ha gode vilkår (som er et av fagskolelovens formål) skal den informasjonen studentene får i studieplanen kvalitetssikres, jf. 3-3(4). Denne bestemmelsen erstatter det siste kulepunktet under kriterium 6 i de nåværende retningslinjene, som lyder: «være utformet slik at studentene kan kontrollere at de får det utdanningstilbudet de er lovet». I merknaden til 3-3(3) har vi valgt den definisjon av emne som Kunnskapsdepartementet har i sitt siste høringsutkast. Denne er ikke i tråd med den definisjonen DBH-F benytter på emne. Dersom det skulle bli en endring i definisjonen av emne etter høringen, vil NOKUT endre denne merknaden slik at definisjonen samstemmer med det Kunnskapsdepartementet fastsetter. 6

3-4 Undervisningsformer og læringsaktiviteter (1) Utdanningen skal ha et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. (2) Undervisningsformer og læringsaktiviteter, herunder eventuell praksis, skal være tilpasset læringsutbyttet som skal oppnås. Merknad til 3-4: Det pedagogiske opplegget skal være tilpasset utdanningen og omfatte undervisningsformer og læringsaktiviteter, alle typer veiledning og vurdering av studentene. Praksisordningen omfattes av denne bestemmelsen. Kommentar: Ifølge tilbakemeldinger fra sektoren er veiledning av studentene særlig viktig for kvaliteten i utdanninger med praksis og i nettbaserte utdanninger. Derfor foreslår NOKUT å løfte frem veiledning (som er en læringsaktivitet) i en egen bestemmelse. I motsetning til i nåværende retningslinjer foreslår NOKUT at det ikke skal være ett kriterium som omhandler praksis. Praksisordningen blir behandlet i bestemmelsene under denne paragrafen, samt i 3-1(3) og 3-5(2). Begrepet «læringsaktiviteter» synliggjør i større grad enn begrepet «arbeidsformer» studentens aktive rolle i læring. 3-5 Fagmiljøet tilknyttet utdanningen (1) Undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse skal være tilpasset utdanningen slik den er beskrevet i studieplanen. Undervisningspersonalet må samlet ha følgende kompetanse: a) Formell utdanning minst på samme nivå som det undervises i, innen det aktuelle fagområdet eller nærliggende fagområder. For nye fagområder der det ennå ikke tilbys tertiær utdanning, kan langvarig yrkespraksis erstatte formell utdanning. b) Pedagogisk kompetanse relevant for utdanningen. Minst én person skal ha formell pedagogisk utdanning og erfaring, og et særlig ansvar for utdanningens pedagogiske opplegg. c) Digital kompetanse relevant for utdanningen. d) Relevant og oppdatert yrkeserfaring. (2) For utdanninger med praksis skal eksterne praksisveiledere ha kompetanse til å veilede og vurdere studentene i praksis. (3) Undervisningspersonalet må være stort og stabilt nok til å gjennomføre fastsatte læringsaktiviteter. (4) Utdanningen skal ha en faglig ansvarlig med formell faglig kompetanse. Faglig ansvarliges oppgave er å sikre at studentene gjennomfører utdanningen som beskrevet i planen og oppnår læringsutbyttet. Faglig ansvarlig må være tilsatt hos tilbyder i minimum 50 prosent stilling. Til 3-5(1) a): Tilbyder vurderer om langvarig yrkespraksis kan erstatte formell utdanning innen det aktuelle fagområdet. Til 3-5(1) d): Yrkeserfaringen skal være oppdatert for å sikre at utdanningen til enhver tid er relevant for utviklingen innen yrkesfeltet. 7

Til 3-5(3): Kriteriet skal sikre at det er avsatt tilstrekkelig årsverk til å gjennomføre alle læringsaktiviteter som fremgår av studieplanen. I tillegg må fagskolen sikre at læringsaktivitetene kan gjennomføres til enhver tid, f.eks. ved uventet fravær. Fagskolen skal sikre kontinuitet blant undervisningspersonalet. Fagmiljøets størrelse og kompetanse vurderes i forhold til antall studenter. Kommentar: Det foreslås at kravene til undervisningspersonalet blir noe høyere enn i nåværende retningslinjer. Blant annet foreslår NOKUT at det stilles krav til at minst én i undervisningspersonalet skal ha formell pedagogisk kompetanse og et særlig ansvar for utdanningens pedagogiske opplegg. Dette er etter ønske fra sektoren. NOKUT foreslår også at det stilles krav om en faglig ansvarlig for utdanningen, da dette ansees å ha stor betydning for kvaliteten i studentenes gjennomføring av utdanningen. NOKUTs erfaring fra tilsyn i fagskolesektoren viser at det kan være uheldig at stillingen/stillingene tilknyttet utdanningen er fordelt på mange personer med små stillingsbrøker. Derfor foreslås det også at det settes krav til at den som er faglig ansvarlig har en fast tilknytning til tilbyder. Til 3-5(1) d): Undervisningspersonalet kan holde seg oppdatert ved f.eks. å hospitere eller arbeide deltid i aktuelt yrkesfelt, følge opp studenter i praksis eller lignende. 3-6 Eksamen og sensur (1) Eksamens- og vurderingsordningene skal være egnet til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. (2) Sensorene skal ha kompetanse til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. Til 3-6(1): Alle arbeidskrav, eksamens- og vurderingsformer i utdanningen skal komme tydelig frem av studieplanen. Til 3-6(2): Sensorenes kompetanse må vurderes i forhold til om sensuren gjelder et enkelt emne eller utdanningen som helhet. Tilbyder skal sikre at vurderingen av studentene skjer på en faglig betryggende måte, jf. 5 i fagskoleloven. For å være faglig betryggende bør tilbyder etablere ordninger for ekstern vurdering av sensuren eller benytte ekstern sensor. Dette er spesielt viktig for små fagmiljøer. Kommentar: Ettersom det fremgår av fagskolelovens 5 at studentenes kunnskaper og ferdigheter skal bli prøvd og vurdert på en faglig betryggende måte, er dette fjernet fra NOKUTs bestemmelser. Denne paragrafen skal sikre at eksamens- og vurderingsordningene og sensors kompetanse er egnet til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. 3-7 Infrastruktur Tilbyder skal ha lokaler, utstyr, informasjonstjenester, administrative og tekniske tjenester, IKTressurser og arbeidsforhold for studentene som er tilpasset utdanningen. Merknad til 3-7: Begrepet informasjonstjenester omfatter bibliotektjenester, informasjon tilgjengelig på nettet og abonnementsordninger, både elektronisk og på papir. Dette skal sikre at studenter og undervisningspersonalet har tilgang til relevant og oppdatert litteratur og informasjon. Kommentar: I denne bestemmelsen har vi slått sammen det som i nåværende retningslinjer står i kriterium 15, 16 og 17. For nettbaserte utdanninger vil læringsplattformen, den praktiske tilretteleggingen av utdanningen og de administrative og tekniske tjenester som gis, vurderes i denne bestemmelsen. 8

3-8 Vesentlige endringer Følgende endringer i utdanningen er vesentlige og skal godkjennes av NOKUT: a) Navn på utdanningen. b) Etablering på nye steder. c) Endring fra stedbasert til nettbasert utdanning eller omvendt. d) Endring i det samlede læringsutbyttet for utdanningen, jf. 3-2. Merknad til 3-8 d): En endring i det samlede læringsutbytte er en vesentlig endring. Tilbyder må da enten søke om godkjenning av ny utdanning eller vesentlig endring av den tidligere godkjente utdanningen. Endring i enkeltemner vil ikke nødvendigvis føre til en endring i det samlede læringsutbyttet studentene oppnår etter fullført utdanning. Kommentar: Endring av utdanningen basert på informasjon som kommer frem gjennom kvalitetssikringssystemet ansees i hovedsak ikke som vesentlige endringer som må godkjennes av NOKUT, så lenge den ikke fører til endring i det samlede læringsutbytte. NOKUT forventer at tilbyder oppdaterer studieplanen kontinuerlig, slik at den til enhver tid er relevant og i tråd med utviklingen i yrkesfeltet. I 5-1(1) i NOKUT-forskriften er etablering av godkjente tilbud på nye steder definert som en endring NOKUT skal godkjenne. NOKUT vil arbeide videre med å finne gode løsninger for en raskere og enklere behandling av søknader om vesentlig endring, herunder etablering på nye steder og endring fra stedbasert til nettbasert utdanning eller omvendt. Kapittel 4 Krav for godkjenning av fagområde 4-1 Forutsetninger for godkjenning av fagområde (1) Tilbyder som søker om godkjenning av fagområde må oppfylle de grunnleggende forutsetningene for å tilby fagskoleutdanning, jf. 3-1. (2) Tilbyder som søker om godkjenning av fagområde må være registrert i Enhetsregisteret. (3) For å få godkjenning av fagområde må tilbyder tilfredsstille vilkårene i 5-2(3) i forskrift om kvalitetssikring og godkjenning i høyere utdanning og fagskoleutdanning. I tillegg må alle kravene i dette kapittelet være tilfredsstillende oppfylt. Merknad til 4-1: Bestemmelsen gjelder forutsetninger både for å søke om godkjenning av fagområde, jf. 4-1(1) og (2), og for å få godkjenning av fagområde, jf. 4-1(3). Kommentar: Tilbyder som søker fagområdegodkjenning må også oppfylle vilkårene i 5-2(2) i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. I 5-2(2) og (3) i NOKUT-forskriften er det etablert vilkår for å søke om godkjenning av fagområde, og for å bli godkjent som tilbyder. For ikke å gjenta bestemmelser fra NOKUT-forskriften her, er disse vilkårene satt som forutsetninger i bestemmelsen over. 4-2 Fagområdets avgrensning (1) Fagområdet skal være relatert til anerkjente yrkesfelt. (2) Fagområdet skal ha tilstrekkelig faglig bredde til å inkludere flere utdanninger. 9

Kommentar: Fagområdets avgrensning er viktig for at tilbyder, NOKUT og samfunnet for øvrig skal ha en felles forståelse av hva fullmakten omfatter. At fagområdet skal være relatert til anerkjente yrkesfelt innebærer også at avgrensningen av fagområdet følger yrkesfeltet. NOKUT vil gi utfyllende informasjon om hva som forventes av tilbyders beskrivelse og begrunnelse av avgrensningen i søkerveiledning. 4-3 Tilbyders primærvirksomhet (1) Tilbyders primærvirksomhet skal være tydelig avgrenset fra annen virksomhet. (2) Tilbyder skal ha jevnlig opptak av studenter og en tilfredsstillende gjennomstrømning. (3) Tilbyders strategi for fagskolen skal gi grunnlag for stabil virksomhet i en femårsperiode. Til 4-3(2): Jevnlig opptak av studenter og tilfredsstillende gjennomstrømning er viktig for å etablere og opprettholde et godt læringsmiljø og stabilitet i utdanningene. Til 4-3(3): Styrets planer om å bli godkjent tilbyder må gjenfinnes i styrets sentrale dokumenter. Tilbyder må kunne dokumentere at det er grunnlag for stabil virksomhet. Kommentar: At tilbyders primærvirksomhet skal være utdanning, er fastsatt i NOKUT-forskriften 5-2(2). Lovens forarbeider peker på at godkjenning av fagområde kun er ment for noen få tilbydere. Slik NOKUT forstår det, er ordningen myntet på de solide og stabile tilbyderne. Bestemmelsene i denne paragrafen skal vise at tilbyder har en solid drift og at det er grunnlag for stabil virksomhet i tiden fremover. NOKUT vil i søkerveiledningen gi informasjon om hvordan tilbyder kan dokumentere at det er grunnlag for stabil virksomhet. I søkerveiledningen vil NOKUT også utdype hva de sakkyndige vil legge vekt på i vurderingen av «tilfredsstillende gjennomstrømning». 4-4 Tilbyders organisering og infrastruktur (1) Tilbyders organisering skal være tilpasset utdanningsvirksomheten. Tilbyder skal ha: a) Velfungerende studieadministrative tjenester og god informasjon til studentene. b) Studentvelferd som er tilpasset studentene og utdanningsvirksomheten. c) Ressurser og fasiliteter i form av lokaler, utstyr og informasjonstjenester som er tilpasset utdanningsvirksomheten og som utgjør et fullt forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte. d) Tilfredsstillende rutiner for oppretting av nye utdanninger og videre utvikling av etablerte utdanninger. Studenter skal delta i dette arbeidet. e) Rutiner for å ivareta de ansattes kompetanseutvikling. f) Et fungerende studentdemokrati, og kunne vise til resultater av samarbeidet med studentene. g) Et fungerende system for kvalitetssikring som har vært i bruk i minst ett år etter NOKUTs godkjenning av systemet. Merknad til 4-4 (1) a): Tilbyders tjenester skal omfatte studieveiledning og eventuelt yrkesveiledning. Kommentar: I denne bestemmelsen foreslår NOKUT at det settes tydeligere krav til rutiner for å ivareta de ansattes kompetanseutvikling, samt til at tilbyder skal ha et fungerende studentdemokrati. Endringen er i tråd 10

med evalueringen av pilotprosjektet for fagområdegodkjenning våren 2012. I de nåværende retningslinjene stilles det krav til at studentene skal involveres mer i kvalitetssikring og utvikling av utdanningene enn bare gjennom studentevaluering og styremedlemskap. Dette er ivaretatt ved at det stilles krav om at studentene skal delta i arbeidet med oppretting av nye utdanninger og videre utvikling av etablerte utdanninger. 4-5 Fagmiljøet (1) Fagmiljøet må være stort og stabilt nok til å dekke undervisnings-, kvalitetssikrings- og utviklingsoppgavene innen fagområdet. Fagmiljøets kompetanse må være bred nok til å dekke de viktigste delene av fagområdet. (2) Tilbyder må ha ansatte i hovedstilling i fagmiljøet med formell utdanning på nivå over fagskoleutdanning i tilsvarende eller beslektet fagområde. Minst 50 prosent av de ansatte må være fast ansatt hos tilbyder. (3) Fagmiljøets faste ansatte må ha formell pedagogisk kompetanse i et omfang som gjør det mulig å utvikle pedagogiske metoder og verktøy. (4) Fagmiljøet må ha relevant yrkeserfaring. Til 4-5: Når vi bruker begrepet «fagmiljøet» viser det til alle ansatte som gir regelmessig og direkte bidrag til utvikling, organisering og gjennomføring av utdanningene innenfor det aktuelle fagområdet. Til 4-5(1): Jf. 5-2(3) b) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Til 4-5(3): Dersom søknaden omfatter godkjenning av nettbaserte utdanninger, må tilbyder dokumentere at de ansatte har tilstrekkelig nettpedagogisk kompetanse (kompetanse i planlegging, utvikling, gjennomføring og evaluering av læring via nett). Til 4-5(4): For at yrkeserfaringen skal være relevant må de ansatte være oppdatert om utviklingen innenfor det aktuelle yrkesfeltet. Kommentar: Bestemmelsene i denne paragrafen er en videreføring av kriteriene under standard 2 i de nåværende retningslinjene. NOKUT foreslår å tydeliggjøre i merknadene til 4-5(3) hvilke krav som gjelder når søknaden om godkjenning av fagområde omfatter nettbaserte utdanninger. Dette er etter erfaringer fra pilotprosjektet for fagområdegodkjenning. 4-6 Samarbeid med yrkesfeltet (1) Tilbyder må ha et formelt samarbeid med relevante aktører i yrkesfeltet om utvikling og gjennomføring av utdanninger innen fagområdet. (2) Fagmiljøet må vise til tilfredsstillende resultater fra deltagelse i regionale, nasjonale og eventuelt internasjonale samarbeid og delta i faglige nettverk relevante for fagområdet. Merknad til 4-6(2): Deltakelsen skal bidra til at fagmiljøet er oppdatert faglig og med hensyn til utviklingen i yrkesfeltet. Tilbyder må delta i aktuelle fagråd/referansegrupper innen yrkesfeltet dersom disse er åpne for utdanningsinstitusjoner. 11

Kommentar: I tråd med evalueringen av pilotprosjektet for fagområdegodkjenning foreslår NOKUT at det stilles krav til at samarbeidet med relevante aktører i yrkesfeltet er basert på formelle avtaler. Bestemmelsen som omhandler deltakelse i samarbeid og faglige nettverk er slått sammen med bestemmelsen om fagråd og referansegrupper innen yrkesfeltet, da dette ikke ansees som vesentlig forskjellig. Likeledes foreslår NOKUT at det stilles krav om at det er fagmiljøet som skal delta (ikke tilbyder), da dette i større grad vil sikre det som er intensjonen med bestemmelsen, at fagmiljøet er oppdatert faglig og med hensyn til utviklingen i yrkesfeltet. Kapittel 5 System for kvalitetssikring 5-1 Krav til system for kvalitetssikring (1) Tilbyder skal ha en systembeskrivelse som består av de ulike elementene i kvalitetssikringssystemet og viser sammenhengen mellom disse. Beskrivelsen skal omfatte ansvarsforhold og rapporteringslinjer, og det skal fremgå hvordan informasjonen systemet fremskaffer blir brukt til å utvikle og forbedre utdanningene. (2) Tilbyder skal sette mål for kvaliteten i utdanningene. Kvantitativ informasjon skal indikere om målene er nådd. (3) Tilbyder skal innhente tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningene fra: a) Studenter. b) Undervisningspersonalet. c) Sensorer. d) Aktører i yrkesfeltet. (4) For hver utdanning skal tilbyder årlig gjennomgå utdanningskvaliteten basert på den informasjonen som fremkommer gjennom kvalitetssikringssystemet. Tilbyder skal også vurdere om utdanningene fyller kravene for godkjenning av fagskoleutdanning i lov og forskrifter. (5) Ledelsen skal årlig utarbeide en rapport til styret med en overordnet vurdering av utdanningskvaliteten i utdanningene. (6) For tilbydere som søker godkjenning av fagområde, må systembeskrivelsen inneholde rutine for etablering av nye utdanninger, jf. 4-4 d). (7) Tilbyder som søker godkjenning av fagområde må kunne dokumentere jevnlige dialoger med samarbeidspartnere, jf. 4-6, og vise hvordan informasjonen brukes i den årlige gjennomgangen av utdanningskvaliteten, jf. 5-1(4). Til 5-1(2): Målene for kvalitet i utdanningene og de kvantitative indikatorene som skal vise om målene er nådd, kan fastsettes i systembeskrivelsen eller i andre strategiske dokumenter. Det må fremgå av systembeskrivelsen hvordan målene og indikatorene fastsettes. Til 5-1(3): Systemet skal inneholde rutiner for å innhente tilbakemeldinger fra de ulike gruppene. Til 5-1(4): Hvem som er ansvarlig for gjennomgang og oppfølging skal fremgå av systembeskrivelsen, jf. 5-1(1). Gjennomgangen danner grunnlag for eventuell justering av studieplaner og andre tiltak for å bedre utdanningskvaliteten. 12

Til 5-1(5): Styret er øverste ansvarlig for kvaliteten i utdanningene, jf. 3 i fagskoleloven. Rapporten bør inneholde eksempler på godt kvalitetsarbeid ved fagskolen, en analyse av de kvantitative indikatorene, en oppsummering av det som har kommet frem gjennom evalueringer og andre tilbakemeldinger, og en vurdering av hvilke tiltak som bør gjøres for å sikre og heve kvaliteten. Det skal videre fremgå hvilke tiltak som er gjort, og eventuelle tiltak styret skal ta stilling til. Kommentar: Kravene i denne bestemmelsen er ikke vesentlig forskjellig fra kravene i de nåværende retningslinjene. NOKUT foreslår imidlertid at det står eksplisitt at tilbyder skal ha en systembeskrivelse, og hva denne skal inneholde av informasjon. NOKUT har erfaring med at mange tilbydere har vanskeligheter med å forstå hva som er hensikten med kravet om kvantitativ informasjon. NOKUT mener at når det stilles krav om at tilbyder skal sette kvalitetsmål, og kontrollere om disse er oppnådd ved hjelp av kvantitativ informasjon, vil hensikten med denne bestemmelsen bli tydeligere. Punkt 5 i kapittel 6 i de nåværende retningslinjene er delt for å tydeliggjøre hvordan informasjonen fra kvalitetssikringssystemet skal brukes, og for å gjøre det tydeligere hvilket ansvar styret har for kvalitetssikring av utdanningene. 5-2 NOKUTs vurdering av system for kvalitetssikring (1) For tilbyder uten tidligere godkjent fagskoleutdanning, skal NOKUT vurdere kvalitetssikringssystemets strukturelle oppbygning. Tre år etter at system for kvalitetssikring er godkjent, skal NOKUT vurdere de dokumenter systemet frembringer og de vurderinger av utdanningskvaliteten som tilbyder selv gjør. (2) For tilbyder som søker om godkjenning av fagområde skal NOKUT kontrollere tilbyders bruk av kvalitetssikringssystemet. Merknad til 5-2(1): NOKUT vurderer kvalitetssikringssystemet i henhold til kravene i 5-1(1) og (2) ved søknad om godkjenning. Tre år etter godkjenning vurderer NOKUT bruken av kvalitetssikringssystemet i henhold til kravene i 5-1(3), (4) og (5), jf. 5-3 (2) i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Kommentar: I henhold til 1-10 i NOKUT-forskriften kan NOKUT kreve nødvendige og relevante opplysninger og foreta undersøkelser for å gjennomføre tilsynsoppgaver som følger av lov og forskrift. Dette innebærer at NOKUT kan vurdere bruken av kvalitetssikringssystemet for de som til nå har fått godkjenning av kvalitetssikringssystemet kun basert på systembeskrivelsen. Ved institusjonsbesøk i forbindelse med søknad om godkjenning av fagområde, vil NOKUT og den sakkyndige komiteen spørre de ulike gruppene nevnt i 5-1(3) om fagskolens kvalitetssikringsrutiner. Dette er for å kontrollere om systemet er i bruk. Kapittel 6 Tilsyn med eksisterende virksomhet 6-1 Konsekvenser av NOKUTs tilsyn NOKUT kan trekke tilbake godkjenning av utdanninger på grunnlag av revidering uten bruk av sakkyndige hvis én eller flere av de grunnleggende forutsetningene for å tilby fagskoleutdanning ikke er oppfylt. Det samme gjelder hvis en revidering avdekker klar kvalitetssvikt i én utdanning, og NOKUT finner at kvalitetssvikten gjelder for andre utdanninger hos samme tilbyder. Kommentar: Denne bestemmelsen viser til NOKUTs hjemmel til å foreta revidering uten bruk av sakkyndige, og for bare noen spesielle forhold, jf. 5-4(3) med merknader i NOKUT-forskriften. Dersom forutsetningene 13

for å tilby fagskoleutdanning ikke er tilfredsstillende oppfylt, har det betydning for utdanningene som gis ved fagskolen. Dermed kan NOKUT trekke tilbake godkjenning for flere utdanninger selv om kun én utdanning er revidert. Den siste del av bestemmelsen er en videreføring av bestemmelsen i de nåværende retningslinjene. 6-2 Karantene Når en tilbyder har mistet godkjenningen for én eller flere utdanninger, kan NOKUT bestemme at ny søknad om godkjenning først kan fremmes etter inntil to år. Merknad til 6-2: Begrunnelsen for denne bestemmelsen er å unngå at den videre utviklingen av utdanningen blir preget av hastverk og manglende kvalitetssikring. Kommentar: Bestemmelsen er en tydeliggjøring av at NOKUT kan gi karantene ved revidering av én eller flere utdanninger. Ved revidering av fagområde er dette eksplisitt formulert i NOKUT-forskriften. Kapittel 7 Ikrafttredelse og overgangsordninger Forskriften trer i kraft xxxx og erstatter Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning fastsatt av NOKUTs styre 26. januar 2009. Søknader som har kommet inn til søknadsfrister før denne forskrift trer i kraft og revideringer som er påbegynt i NOKUT før denne forskrift trer i kraft, behandles etter Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning fastsatt av NOKUTs styre 26. januar 2009. 14