NOKUTs veiledninger Om å skrive sakkyndig rapport

Transkript

1 NOKUTs veiledninger Om å skrive sakkyndig rapport NOKUTs veileder for sakkyndige som vurderer søknader om godkjenning av fagskoleutdanning Oktober 2017

2 Tittel: Om å skrive sakkyndig rapport Gyldig fra: 3.0: 28. mars : 25. september : 23. oktober 2017 Versjon 3.2

3 Versjonslogg Versjon Endringer 3.1 Presiseringer, samt endringer i overskrifter og layout 1.2.1, tekst om graderte konklusjoner har kommet inn 3.2.1, tekst om Kunnskapsdepartementets prøveordning for opptak er slettet. Ordningen opphørte etter søknadsfristen våren Lagt til flere begrepsavklaringer i kapittel 2 og gjort noen endringer på noen eksisterende Fjernet omtale av LUB-panel Korrigert hyperkobling

4 Innhold Versjonslogg... i 1 Innledning Hvem er rapporten for? Rapportens inndeling Inndelingen av kapittelet om sakkyndig vurdering NOKUTs kvalitetssikring av rapporter Kontakten med NOKUT Drøfting av søknaden i henhold til kravene Oppsummering Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) Opptak Samarbeid med yrkesfeltet Standarder, konvensjoner og avtaler Praksisavtaler Fagskolepoeng og arbeidsmengde Læringsutbytte ( 3-2) Utdanningens innhold og oppbygning ( 3-3) Utdanningens navn Utdanningens innhold og emner Studieplanen Undervisningsformer og læringsaktiviteter ( 3-4) Veiledning og oppfølging Undervisningsformer og læringsaktiviteter Fagmiljøet tilknyttet utdanningen ( 3-5) Undervisningspersonalets sammensetning og kompetanse Praksisveiledere Undervisningspersonalets størrelse og stabilitet Faglig ansvarlig Eksamen og sensur ( 3-6) Eksamens- og vurderingsordningene Sensorenes kompetanse ii

5 2.8 Infrastruktur ( 3-7) Oppsummerende vurdering og konklusjon fra de sakkyndige Tilsvar Vedlegg 1. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedlegg 2 Språkprofil og terminologi iii

6 1 Innledning Om å skrive en sakkyndig rapport er en veileder for dere som vurderer søknader om godkjenning av fagskoleutdanning. Veilederen skal først og fremst være et hjelpemiddel når dere vurderer om søker oppfyller kravene til fagskoleutdanning. Dette er viktig for å sikre at det ikke er urettmessig forskjellsbehandling. Veilederen skal også være en hjelp til å utforme den sakkyndige rapporten. Etter behandling i NOKUT publiseres den sakkyndige rapporten som en «tilsynsrapport» på NOKUTs hjemmesider. NOKUTs styre fastsatte forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) 12. desember Denne veilederen er tilpasset kravene i fagskoletilsynsforskriften, og ble gitt ut for første gang i forbindelse med behandlingen av søknadene som kom inn til fristen 15. februar Veilederen vil være i en stadig utvikling. Hvis du har forslag til forbedringer, mottas disse med takk. Send eventuell tilbakemelding til fagskole@nokut.no. 1.1 Hvem er rapporten for? Rapporten skrives primært for den som skal fatte vedtak i saken. Det vil si NOKUTs direktør. Det innebærer at dere ikke kan forutsette at den som leser rapporten kjenner saksområdet eller saken fra før. Derfor må all sentral informasjon stå i rapporten. Rapporten skrives også for tilbyderen (søkeren). Det er viktig at det kommer tydelig frem av vurderingene hvorfor et krav er eller ikke er tilfredsstillende oppfylt, og hva som eventuelt skal til for at det skal være tilfredsstillende oppfylt. Rapporten med vedtak i saken, tilsynsrapporten, publiseres på NOKUTs hjemmeside. 1.2 Rapportens inndeling Sluttproduktet kalles tilsynsrapport og inneholder følgende hovedkapitler: 1. Informasjon om søkeren 2. Innledende vurdering 3. Sakkyndig vurdering av utdanningen 4. Søkers svar til vurderingen, og eventuell tilleggsvurdering fra sakkyndige (tilsvarsrunde) 5. Vedtak 6. Oversikt over dokumentasjon Tilsynsrapporten utformes først når NOKUT fatter vedtak i saken. Malen som dere og NOKUT skriver inn i underveis i prosessen kalles «utkast til tilsynsrapport». Informasjon om søkeren Kapittelet skrives av NOKUTs administrasjon. Kapittelet inneholder overordnet informasjon om tilbyderen. 4

7 Innledende vurdering Kapittelet skrives av NOKUTs administrasjon. Kapittelet inneholder en vurdering av om de grunnleggende forutsetningene for å tilby fagskoleutdanning er tilfredsstillende oppfylt. NOKUTs saksbehandler skriver vurderingen før utkastet til tilsynsrapport sendes til tilbyderen for kommentarer. Hvis det har vært en positiv vurdering av de grunnleggende forutsetningene tidligere, gjennomføres vanligvis ikke en ny vurdering av grunnleggende forutsetninger. Sakkyndig vurdering av utdanningen Kapittelet skrives av den sakkyndige komiteen. Kapittelet er det mest sentrale i hele tilsynsrapporten, og er i realiteten det denne veilederen handler om. Den sakkyndige komiteen skriver et utkast til dette kapittelet, og sender utkastet til NOKUT innen en på forhånd oppgitt frist. Kapittelet er ferdig etter en dialog med NOKUT. I de fleste tilfeller vil NOKUTs saksbehandlere ha innspill til forbedringer av rapporten, slik at dere bør regne med noe epost-korrespondanse i tiden etter at dere har levert førsteutkastet. Tilsvarsrunde Kapittelet skrives av tilbyder og den sakkyndige komiteen. Hvis tilbyder har kommet med tilsvar til mangler i de grunnleggende forutsetningene, vil også NOKUTs saksbehandlere skrive inn en vurdering. Dersom ikke alle kravene vurderes som tilfredsstillende oppfylt i den sakkyndige vurderingen, vil tilbyderen få minimum seks uker på seg til å uttale seg om eventuelle feil, mangler eller misforståelser i den sakkyndige vurderingen (utkastet til tilsynsrapporten) og tilbyder kan gjøre mindre endringer. Tilbyderens svar (tilsvar) inngår i dette kapittelet og de sakkyndige skriver en vurdering av tilsvaret. Noen ganger lar tilbyderen være å komme med tilsvar, eller trekker søknaden uten å komme med tilsvar. Da faller dette kapittelet bort. Vedtak Kapittelet utarbeides av NOKUTs administrasjon og inneholder enten vedtak om godkjenning av utdanningen eller vedtak om avslag på søknad om godkjenning av utdanningen. Dokumentasjon Kapittelet utarbeides av NOKUT og inneholder referanser til dokumentene som ligger til grunn for vurderingene i rapporten Inndelingen av kapittelet om sakkyndig vurdering I rapportmalen finner dere to overskrifter under hvert krav: «Vurdering» og «Konklusjon». 5

8 Overskriften «Vurdering» Under «Vurdering» skal dere nedfelle deres forståelse av de sentrale elementene i tilbyders søknad i henhold til det aktuelle kravet, og drøfte om kravet er, eller ikke er, oppfylt på en tilfredsstillende måte. Teksten skal være både beskrivende og vurderende. Dere bør vise til hvor dere har funnet informasjonen dere beskriver og vurderer. Dere trenger ikke vise til sidetall og avsnitt, men kan bruke formuleringer som at «I studieplanen står det at» / «vi ser i tabellen for undervisningspersonale at».hvis dere velger å sitere fra søknaden, må det komme tydelig frem at det dreier seg om et sitat. Se om bruk av sitater i vedlegget om språk og terminologiske avklaringer. Dere må også oppgi hvor dere har hentet sitatet fra, for eksempel «fra studieplanen vedlagt søknaden». Hvis dere mener at det er noe ved søknaden som gjør at kravet ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte, må dere skrive hva som gjør at søknaden ikke er tilfredsstillende på det aktuelle punktet. Dette følges opp i konklusjonen med et kort punkt (må-punkt) der det også bør framkomme hva som må til for å oppfylle kravet. Hvis dere mener at det er sider ved søknaden som gjør at kravet kunne vært bedre oppfylt, men at kravet likevel er oppfylt på en tilfredsstillende måte, bør dette komme frem i vurderingen. Dere bør forklare hva tilbyderen kan gjøre bedre og hvorfor. Dette følges opp i konklusjonen med et kort punkt (bør-punkt). Dersom det er flere forhold eller ordninger som vurderes under samme krav, for eksempel i 3-7 om infrastruktur, kan det være hensiktsmessig å dele inn vurderingen i underoverskrifter. Overskriften «Konklusjon» Overskriften «Konklusjon» står under hvert av kravene som komiteen skal vurdere. I konklusjonen skal det kun stå ett til tre av de følgende elementene: endelig konklusjon for kravoppnåelsen må-punkter (hvis påkrevet) bør-punkter (hvis påkrevet) Må-punkter Må-punktene skal kun være en spissformulering av de forhold komiteen ikke har funnet tilfredsstillende for det aktuelle kravet. Dette må være drøftet og påpekt i vurderingen. Hvis kravet som helhet er tilfredsstillende oppfylt, skal det ikke stå noen må-punkter. Et må-punkt bør være formulert på en slik måte at det i etterkant er lett å kontrollere om en endring er gjort på en tilfredsstillende måte. Bør-punkter Eksempel: Et må-punkt som starter med «Tilbyder må vurdere» vil være vanskelig å vurdere i etterkant. Bør-punktene skal kun være en spissformulering av de forhold dere mener søkeren bør rette opp for at det aktuelle kravet skal bli oppfylt på en best mulig måte. Dette må være drøftet og påpekt i vurderingen. Hvis dere ikke har funnet slike forhold, skal det ikke stå noen bør-punkter. Graderte konklusjoner 6

9 NOKUT benytter graderte konklusjoner i vurderingen av flere krav og i konklusjonene etter sakkyndig vurdering i tilsynsrapportene for fagskoleutdanninger. Konklusjonene for flere av kravene (både i innledende vurdering og i sakkyndig vurdering av utdanningen) formuleres på én av fire måter: 1. «Nei, vesentlige mangler gjør at kravet ikke er tilfredsstillende oppfylt» Merknad: Konklusjonen indikerer at tilbyder må gjøre større endringer for at kravet skal være oppfylt på en tilfredsstillende måte. 2. «Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.» Merknad: Konklusjonen indikerer at ett eller flere forhold må endres for at kravet skal være oppfylt på et minimumsnivå. NOKUT benytter denne formuleringen når vi har kommet frem til ett eller flere måpunkter. 3. «Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.» Merknad: Konklusjonen indikerer at kriteriet er oppfylt på et minimumsnivå. NOKUT benytter denne formuleringen når vi ikke har kommet frem til noen må-punkter. Kravet kan være oppfylt på en tilfredsstillende måte selv om vi presenterer anbefalinger til forbedring av utdanningen (bør-punkter). 4. «Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte.» Merknad: Konklusjonen indikerer at kravet er oppfylt på en slik måte at det er et eksempel til etterfølgelse for andre søkere og tilbydere av fagskoleutdanning. For at NOKUT skal kunne konkludere med at kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte må a) kvaliteten på utdanningen, i lys av det aktuelle kravet, være oppfylt på en meget tilfredsstillende måte, og b) dette må være dokumentert på en overbevisende måte i søknaden. Et krav er ikke nødvendigvis oppfylt på en meget tilfredsstillende måte selv om NOKUT ikke presenterer noen anbefalinger til forbedring (bør-punkter). Konklusjonene etter sakkyndig vurdering formuleres på én av fire måter: 1. «Utdanningen anbefales ikke godkjent. Tilbyder må gjøre omfattende utbedringer i utdanningen.» Merknad: Konklusjonen indikerer at manglene er av en slik art at det normalt vil være vanskelig å imøtekomme dem i en tilsvarsrunde. I slike tilfeller, vil de sakkyndige gjerne ha kommet frem til ett eller flere må-punkter som viser omfattende eller alvorlige mangler for oppfyllelsen av aktuelle krav, men det kan også være tilfelle at ingen av kravene er vurdert som vesentlige mangler enkeltvis, men at manglene samlet sett blir så mange at de vanskelig lar seg rette opp innen den angitte fristen. I slike tilfeller vil NOKUT normalt anbefale at tilbyder trekker søknaden. 2. «Utdanningen anbefales ikke godkjent.» Merknad: Konklusjonen indikerer at ett eller flere forhold må endres før utdanningen kan anbefales godkjent, men at de sakkyndige antar at forholdene lar seg rette opp til et tilfredsstillende minimumsnivå i en tilsvarsrunde. 3. «Utdanningen anbefales godkjent.» Merknad: Konklusjonen indikerer at utdanningen holder tilfredsstillende kvalitet. De sakkyndige benytter denne formuleringen når utdanningen er god nok for godkjenning og de ikke har kommet frem til noen må-punkter. Utdanningen kan anbefales godkjent selv om de sakkyndige presenterer anbefalinger til forbedring av utdanningen (bør-punkter). 4. «Utdanningen anbefales godkjent. Søknaden legger grunnlag for utdanning av særlig høy kvalitet.» 7

10 Merknad: Konklusjonen indikerer at utdanningen er god nok for godkjenning, og at nivået på utdanningen er betydelig bedre enn minimumskravet. I slike tilfeller vil de sakkyndige normalt ha vurdert at minst ett av kravene er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte. NOKUT håper at en slik gradert konklusjonen kan stimulere tilbydere til å heve kvaliteten på sine utdanninger over et minimumsnivå. 1.3 NOKUTs kvalitetssikring av rapporter NOKUT skal forhindre urettmessig forskjellsbehandling av søknader, at alle kravene er vurdert og at vurderingene ikke gir rom for misforståelser. Når dere anser dere ferdig med rapportutkastet skal NOKUTs saksbehandlere derfor kvalitetssikre vurderingene. Etter vår gjennomgang vil dere få rapporten tilbake med våre tilbakemeldinger på vurderingene. Saksbehandleren kommer med innspill til språklige endringer og faglige diskusjoner eller avklaringer. Komiteen er suveren i sine vurderinger. Det vil si at NOKUTs tilbakemelding til komiteen er å anse som forslag til forbedringer. NOKUT på sin side kan i sitt vedtak la være å ta hensyn til deler av den sakkyndige vurderingen, hvis NOKUT mener at vurderingen medfører en urettmessig forskjellsbehandling. I praksis skjer det sjelden at NOKUT setter komiteens råd til side. NOKUT har utarbeidet en språkprofil som gjelder for alle NOKUTs ansatte, styret og våre sakkyndige. Utgangspunktet for språkprofilen er retningslinjer som er gitt i Klart språk i staten og i målloven. Se vedlegg om språk og terminologi. Generelt legger NOKUT vekt på at språket er hensiktsmessig, korrekt og forståelig. 1.4 Kontakten med NOKUT Før dere setter i gang med vurdering av søknaden bør dere kontrollere at all informasjon dere trenger for å vurdere utdanningen er lagt ved søknaden. Dersom dere finner at noe mangler, er det viktig at dere tar kontakt med saksbehandler tidlig i prosessen. Dersom informasjonen tilbyder har lagt ved søknaden er mangelfull, vurderer dere kravene utfra den informasjonen som foreligger. På skrivemøtet vil dere vanligvis treffe den som er saksbehandler for søknaden dere vurderer. Ofte vil dere få innspill fra oss på forhold vi mener dere bør se ekstra på. Ta kontakt med saksbehandler om dere har spørsmål til søknaden eller hvordan krav skal vurderes underveis i prosessen. Det er alltid to saksbehandlere hos NOKUT som leser hver søknad. Dersom du ikke får tak i saksbehandler på telefon eller epost, anbefaler vi at dere sender en epost til fagskole@nokut.no, slik at en annen saksbehandler kan svare på forespørselen. Ikke nøl med å ta kontakt om det er noe dere lurer på. Tilbyderen skal ikke ta kontakt med dere underveis i prosessen. All kontakt mellom sakkyndige og tilbyderen skal gå igjennom NOKUT. Dere kan fritt diskutere innholdet i utdanningen med andre fagpersoner, men skulle dere bli kontaktet av pressen skal dere henvise dem til NOKUT. 8

11 2 Drøfting av søknaden i henhold til kravene Dette kapittelet tar for seg alle kravene komiteen skal vurdere søknaden i henhold til, med kommentarer til hvordan NOKUT forstår kravet. Kapittelnummereringen følger det som vanligvis står i rapportmalen. Teksten som står utenfor de gule boksene er lik den som står i malen. 3.1 Oppsummering Kommentar fra NOKUT: Oppsummeringen må nødvendigvis skrives til slutt. Oppsummeringen skal være på maksimum en halv side og redegjøre for hovedtrekkene i komiteens vurderinger og konklusjoner. Redegjør for sterke og svake sider ved søknaden og innholdet i utdanningen det søkes godkjenning for. Det er ikke nødvendig å ramse opp må- og bør-punkter i oppsummeringen, da disse står opplistet helt til slutt i kapittelet. Dersom dere har funnet omfattende mangler ved utdanningen og ved ett eller flere tilfeller har konkludert med at kravet langt fra er oppfylt, kan dere anbefale tilbyderen å videreutvikle utdanningen i stedet for å komme med tilsvar. I tilfeller der både søknaden og innholdet i utdanningen det søkes godkjenning for er å anse som et eksempel til etterfølgelse for andre søkere og tilbydere av fagskoleutdanning, kan dere omtale søknaden som meget god. 2.2 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) Opptak Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-1 (1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav: a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse. Merknad: Jf. fagskoleloven 1 og 4. Opptakskravene skal fremgå av studieplanen. Relevante kvalifikasjoner henviser til formelle kvalifikasjoner fra videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, jf. merknader til kapittel 5 i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Kommentar fra NOKUT: Se søknad, studieplan og reglement. Tilbyder skal beskrive opptakskravet som står oppført både i selve søknaden, i studieplanen og eventuelt i reglementet. Reglementet skal alltid inneholde bestemmelser om opptak, men tilbyderen kan godt henvise til studieplanen eller hjemmesidene for informasjon om selve opptakskravet for hver enkelt utdanning. Formelle opptakskrav Skriv kort hva som er det formelle opptakskravet til utdanningen, og vurder hvorfor opptakskravet til utdanningen er, eller ikke er, det det burde være. Dersom det for en fagskoleutdanning finnes et tilsvarende utdanningsprogram og/eller fagbrev/svennebrev på videregående opplæringsnivå (vgo-nivå), skal det formelle opptakskravet for fagskoleutdanningen være den aktuelle utdanningen på videregående nivå. Dette innebærer at dere må sette dere inn i hvilke utdanningsprogrammer som finnes på vgo-nivå. For en oversikt over utdanningsprogrammene på videregående opplæringsnivå, se Dere har også tilgang til alle læreplaner for videregående opplæring på Krav til realkompetanse Tilbyderen skal ha regler for realkompetansevurdering i sitt reglement. Formålet med en realkompetansevurdering er å ta stilling til om en søker uten den formelle kompetansen som kreves for opptak, har tilegnet seg nødvendige kvalifikasjoner på annen måte. 9

12 Det må komme tydelig frem i reglementet at realkompetansen vurderes i forhold til det formelle opptakskravet, (altså læringsutbyttebeskrivelsene for det utdanningsprogrammet i videregående opplæring som er det formelle opptakskravet). Bestemmelsene i studieplanen må si noe konkret om hva slags kvalifikasjoner som anses som relevante for den aktuelle utdanningen. Bestemmelsene om opptak på bakgrunn av realkompetanse bør være så godt beskrevet at en søker forstår om han/hun har mulighet til å få opptak eller ikke. Prosesser knyttet til realkompetansevurdering må være etterprøvbare og ivareta søkerens rettigheter. Det er derfor viktig at vurderingen er basert på klart definerte kriterier. (Bestemmelsene i reglementet trenger ikke nødvendigvis si noe konkret for hver utdanning, ettersom man da vil måtte endre reglementet hver gang man får godkjent en ny utdanning.) Skriv kort hvilke krav som stilles til søkere som tas opp på grunnlag av realkompetansevurdering. Vurder om de kravene som stilles gjør at tilbyderen kan vurdere om søkerens kvalifikasjoner tilsvarer kvalifikasjonene til søkere som møter det formelle opptakskravet. Vurder også om den ordningen tilbyderen legger opp til ivaretar søkerens rettigheter og prinsippet om likebehandling mellom søkere på en god måte. Spørsmål rundt opptak er ofte gjenstand for diskusjon. Dere finner en utvidet drøfting av spørsmålet i NOKUTs Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning: ng_til_tilbydere_av_fagskoleutdanning_versjon%201.0_2013.pdf Vurdering Konklusjon Kommentar fra NOKUT: Se kapittel for en nærmere forklaring. [Stryk det som ikke passer] Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder bør [eller] Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte. [eller] Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må Tilbyder bør [eller] Nei, vesentlige mangler gjør at kravet ikke er tilfredsstillende oppfylt. Tilbyder må Tilbyder bør 10

13 2.2.2 Samarbeid med yrkesfeltet Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-1 (2) Tilbyder skal samarbeide med aktører i yrkesfeltet og delta i faglige nettverk som sikrer at utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. Kommentar fra NOKUT: Se søknad og samarbeidsavtaler. Tilbyderen skal beskrive samarbeidet med yrkesfeltet i søknaden og må legge ved formelle samarbeidsavtaler. Dette er ikke det samme som en praksisavtale, jf Praksisavtaler. NOKUT har understreket betydningen av nært samarbeid med yrkesfeltet ved at dette kravet er definert som en grunnleggende forutsetning for å drive fagskoleutdanning. Tilknytningen er viktig for å sikre at det læringsutbyttet studentene har etter endt utdanning, er i tråd med yrkesfeltets behov for kompetanse. Dette kravet henger altså sammen med 3-2 om læringsutbyttet. I tillegg til å beskrive hvem tilbyderen samarbeider med, skal de beskrive i søknaden hva det samarbeides om og hva samarbeidet har resultert i. Dersom dette er mangelfullt beskrevet i søknaden, kan dere be tilbyderen redegjøre for dette i tilsvaret. Det er imidlertid viktig at det kommer frem i vurderingen hva som skal til for at kravet skal være tilfredsstillende oppfylt. Beskriv hva slags samarbeid tilbyderen redegjør for, og vurder hvorfor dere mener at kravet er, eller ikke er, oppfylt på en tilfredsstillende måte. Dere skal vurdere om tilbyderen i tilstrekkelig grad samarbeider med aktører i yrkesfeltet, og om de deltar i de faglige nettverk som er relevante for utdanningen. Hvis tilbyderen ikke samarbeider med det dere mener er helt sentrale nettverk, og heller ikke kan vise at de samarbeider med aktører i yrkesfeltet, er det rimelig å konkludere med at kravet ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Oppfyllelsen av dette kravet avhenger av hva slags utdanning det søkes godkjenning for. Noen fagmiljøer er så små at faglig samarbeid må skje på tvers av landegrensene. Innen visse fagmiljøer, for eksempel maritime fag, er det også naturlig at samarbeid og nettverk er internasjonale Standarder, konvensjoner og avtaler Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-1 (3) Utdanninger som reguleres av nasjonale eller internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler skal tilfredsstille kravene i disse. Merknad Jf. forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 5-1(4). Kommentar fra NOKUT: Se søknad og et eventuelt godkjenningsbrev. Enkelte fagskoleutdanninger reguleres av internasjonale forpliktende standarder, konvensjoner og avtaler. I all hovedsak gjelder det utdanninger som leder til sertifisering av studentene. Dersom den utdanningen dere vurderer reguleres av internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler, skal dere kontrollere at utdanningen tilfredsstiller kravene i disse. I søknadsskjema skal tilbyderen oppgi hvilken standard, konvensjon eller avtale som er førende for utdanningen, og angi hvilket offentlig organ som forvalter avtalen. Dersom de har fått godkjenning allerede, skal de laste opp godkjenningsbrevet. Dersom det foreligger en godkjenning av det offentlige organet som forvalter avtalen, er det tilstrekkelig at dere beskriver hvilken avtale det gjelder, og at tilbyderen har lagt ved bekreftelse på at utdanningen er godkjent. Dersom det ikke foreligger en godkjenning, og dere skal vurdere om utdanningen tilfredsstiller kravene i avtalen, må dere beskrive hvilke krav dere vurderer søknaden mot, og om dere anser at de er tilfredsstillende oppfylt Praksisavtaler Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-1 (4) For utdanninger med praksis skal det foreligge avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Merknad: Praksis er en metode for læring der en student deltar i ordinære arbeidsoppgaver i arbeidslivet for å oppnå et bestemt læringsutbytte. NOKUT gir veiledning om praksisavtalenes innhold. 11

14 Kommentar fra NOKUT: Se mal for praksisavtale, studieplan, liste over aktuelle praksissteder og eventuelle inngåtte praksisavtaler, samarbeidsavtaler med praksissteder eller intensjonsavtaler. Dette kravet er kun aktuelt hvis tilbyder har praksis som en del av utdanningen. Det er ikke et generelt krav fra NOKUT at alle fagskoleutdanninger skal ha praksis, men dere kan godt stille det som et krav, hvis dere mener det er nødvendig for at utdanningen skal ha høy kvalitet eller for at studentene skal oppnå læringsutbyttet for utdanningen. Hvis utdanningen ikke har praksis, og dere mener det må eller bør være praksis i utdanningen, skal dette påpekes under 3-4 (2). Hensikten med å ha dette kravet som en grunnleggende forutsetning er at tilbyderen skal sannsynliggjøre at praksis er gjennomførbart. Likeledes skal det sikre at de læringsaktivitetene som foregår utenfor fagskolen er tilstrekkelig kvalitetssikret. I søknaden skal tilbyderen legge ved mal for praksisavtale. Praksisavtalen bør: inneholde bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet regulere fagskolens og praksisveileders oppfølging og veiledning av studentene beskrive praksisens læringsutbytte, omfang, eventuelle arbeidskrav i praksisperioden og hvilke vurderingsformer som benyttes. Denne informasjon bør også gis i studieplanen. Tilbyderen skal også legge ved en liste over aktuelle praksissteder med en angivelse av hvem de har inngått avtale med og hvem som skal kontaktes. Likeledes kan de laste opp inngåtte praksisavtaler, samarbeidsavtaler med praksissteder eller intensjonsavtaler. Det er ikke et absolutt krav at en tilbyder skal ha avtaler om praksisplasser før utdanningen kan godkjennes. Det kan være vanskelig å få til før en NOKUTgodkjenning foreligger. Det er imidlertid mulig for sakkyndige å kreve intensjonsavtaler, dersom de mener det kan være vanskelig å få egnede praksisplasser til utdanningen. For utdanninger som gis nettbasert kan det være vanskelig å få til intensjonsavtaler, ettersom utdanningen ikke er lokalisert på et klart geografisk sted. Det er derfor viktig at dere utøver et fornuftig skjønn. Saken handler til syvende og sist om troverdighet. Det er flere krav som omhandler eller berører praksis. Vi foreslår at dere kun vurderer praksisavtalens utforming, selve praksisstedene og eventuelle avtaler i dette kravet. Den faktiske informasjonen i malen for praksisavtalen er det naturlig å omtale og vurdere under andre paragrafer. Praksisveileders kompetanse skal vurderes i 3-5 (2), veiledningen og oppfølgingen i praksis og selve praksisopplegget (inkludert læringsutbytte, arbeidskrav og omfang) i 3-4 (2), og vurderingsordningen i 3-6 (1). Dersom noen av disse kravene ikke er tilfredsstillende oppfylt, vil dette kravet sannsynligvis heller ikke være tilfredsstillende oppfylt. For eksempel kan dere vurdere at læringsutbyttet for praksis ikke er tilfredsstillende. Hvis læringsutbyttet står i malen for praksisavtalen, må praksisavtalen i så fall endres for at dette kravet skal være tilfredsstillende oppfylt. I slike tilfeller må dere henvise til den paragrafen som viser deres vurdering av det aktuelle forholdet. Under dette kravet anbefaler vi at dere beskriver hva praksisavtalen inneholder av informasjon, og vurderer om den regulerer de forholdene som er vesentlige for å sikre at studentene får praksis av god kvalitet. Beskriv videre hva tilbyderen har lagt ved av informasjon om aktuelle praksissteder, inngåtte samarbeidseller intensjonsavtaler og så videre. Vurder om dere mener praksisstedene de har oppgitt er egnede i forhold til læringsutbyttet studentene skal oppnå i praksis. Vurder også om de eventuelle avtalene tilbyder har om praksisplasser er utformet slik at det er sannsynlig at praksis kan gjennomføres som planlagt. Det er tilbyders ansvar å sikre at alle studenter har en tilfredsstillende praksisplass, og at de har mulighet til å oppnå læringsutbyttet i praksis. OBS! Det er en forskjell mellom «praksis» og «praktiske undervisningsformer». Mange fagskoler har mange praktiske elementer i sin utdanning som foregår i skolens lokaler, som for eksempel øvelser i laboratorier, simulatorer og så videre. Dette regnes ikke som praksis, men som undervisningsformer og læringsaktiviteter. Disse skal beskrives under 3-4 (2) Fagskolepoeng og arbeidsmengde Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-1 (5) og (6) (5) Utdanningen skal ha et omfang av 30, 60, 90 eller 120 fagskolepoeng. (6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom timer per år. Merknad: (5): 3-1 (5): Jf. forskrift for fagskoleutdanning 3. (6): Kravet skal sikre at studentene har forutsigbar arbeidsbelastning. Totalt antall arbeidstimer for studentene omfatter all lærerstyrt veiledning/undervisning, praksis og beregnet egenarbeid for studentene. NOKUT gjør unntak i de tilfeller arbeidsomfanget er regulert i annen lov eller forskrift. Kommentar fra NOKUT: Se søknaden og studieplanen. 12

15 NOKUT kontrollerer at utdanningens omfang er angitt til å ligge innenfor rammen av arbeidstimer per år. Dere må vurdere om det tilbyderen oppgir er realistisk. Det skal fremgå av studieplanen hvor mange fagskolepoeng (Fap) hvert emne tilsvarer, hvor mange arbeidstimer dette omfatter for studentene, samt hvordan arbeidstimene fordeles mellom undervisning/veiledning og egenarbeid med mer. Beskriv hvordan tilbyder synliggjør omfanget på studiet som helhet og de enkelte emnene i studiet. Vurder om tilbyderen beskriver omfanget på en måte som gjør at dere kan ta stilling til kravet, og slik at studentene får en forutsigbar og god studiesituasjon. Vurder også om omfanget virker rimelig med tanke på det læringsutbyttet som skal oppnås og på utdanningens innhold og oppbygning. Eksempler på forhold som de sakkyndige må ta tak i: En skole har oppgitt at utdanningen har 60 Fap og timer. Dere klarer ikke å lese ut av søknaden hvorfor søker har havnet på dette timeantallet. En skole har oppgitt at utdanningen har 60 Fap, timer. Dere finner at utdanningen umulig kan ta mer enn timer En skole har oppgitt at utdanningen har 60 Fap, timer. Dere finner at utdanningen umulig kan ta mindre enn timer. Dere mener utdanningen er kortere enn 750 timer eller lengre enn timer. Utdanningen faller da utenfor rammene fagskoleloven gir (et halvt til to år). Dere mener utdanningen er mellom 750 timer og timer, men utenfor hva tilbyder søker godkjenning for. Dere må vurdere at kravet ikke er tilfredsstillende, men tilbyderen kan senere få godkjenning dersom utdanningens lenge endres til det omfanget den faktisk tilsvarer. For eksempel: Hvis en tilbyder søker om godkjenning av en utdanning på 120 Fap, og dere vurderer omfanget til å være timer, vil vi kunne godkjenne utdanningen som 90 Fap (mellom og timer). 2.3 Læringsutbytte ( 3-2) Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-2 Utdanningen skal gi ett samlet læringsutbytte som er relevant for yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår etter fullført utdanning, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Merknad: Det er viktig at den yrkeskompetansen studentene oppnår blir godt kommunisert både til studenten og til arbeidslivet gjennom læringsutbyttebeskrivelsen. At utdanningen skal være relevant for yrkesfeltet innebærer at innholdet må være i tråd med det yrkesfeltet etterspør. Læringsutbyttet må oppdateres i takt med utviklingen i yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal være på nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Tilbyder må angi om utdanningen tilhører kategorien «fagskole 1» eller «fagskole 2». Kommentar fra NOKUT: Se søknad, studieplan, et eventuelt vedlegg som beskriver den indre sammenhengen i utdanningen. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) er en systematisk beskrivelse av nivåene, og oppnådd kompetanse for nivåene, i det norske utdanningssystemet. Det viser også progresjon og sammenheng med arbeidsliv og samfunnsliv. Nivåene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal kunne henvises til nivåene i det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF). Målet med kvalifikasjonsrammeverk (både nasjonale som NKR, og det europeiske EQF) er å gjøre utdanningssystemene mer forståelige både nasjonalt og internasjonalt, og å gjøre de ulike kvalifikasjonene mer forståelige for yrkeslivet og samfunnet generelt. Videre skal kvalifikasjonsrammeverk legge til rette for å øke mobiliteten innenfor og mellom land, bidra til fleksible læringsveier og dermed styrke livslang læring. Se her for mer informasjon: Lenke til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Hva er læringsutbytte og hvordan skal en læringsutbyttebeskrivelse være? Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttet beskriver de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som alle studentene skal ha oppnådd etter endt utdanning. Karakterer kan brukes til å vise i hvor stor grad læringsutbyttet er oppnådd. Læringsutbyttet skal altså være målbart. Læringsutbyttebeskrivelsen skal være fagspesifikk. Det innebærer at den skal være tilpasset utdanningen tilbyder søker godkjenning for, og vise tydelig hvilke kvalifikasjoner studenten har etter endt utdanning. Dere skal kontrollere at læringsutbyttebeskrivelsen er forståelig for studenter, arbeidsliv og samfunnet generelt. Utdanningen skal ha én overordnet læringsutbyttebeskrivelse. En total læringsutbyttebeskrivelse skal inneholde deskriptorer (i NKR markert som kulepunkter) innenfor alle de tre kategoriene (kunnskap, 13

16 ferdigheter og generell kompetanse). Beskrivelsen skal dekke alle de deskriptorene i NKR som er relevante for utdanningen. For fagskoleutdanning skal læringsutbyttebeskrivelsen være på nivå 5 i NKR. Nivå 5 er delt i «fagskole 1» og «fagskole 2». Hensikten med deskriptorene er å kunne kontrollere om utdanningen er på riktig nivå. Tilbyder bør derfor ha benyttet kjerneuttrykk fra deskriptorene på nivå 5 i de generelle læringsutbyttebeskrivelsene i NKR, for eksempel «ha kunnskap om» «kan kartlegge» og så videre. Om tilbyder ikke har gjort det, må dere se på om de uttrykkene tilbyder har benyttet i sine deskriptorer kan «oversettes» til språket i NKR. Det viktigste er at dere kontrollerer om nivået er riktig. På nivå 6 i NKR skal studentene etter endt utdanning for eksempel «ha bred kunnskap» og «kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker». Dette antyder at kunnskapen og ferdighetene er på et annet og høyre nivå enn den på nivå 5. Det er imidlertid ikke et krav at deskriptorene skal være beskrevet nøyaktig i tråd med NKR nivå 5. En utdanning kan ha elementer i seg som ligger på et lavere nivå eller på et høyere nivå. Læringsutbyttebeskrivelsen skal være «best fit», det vil si at læringsutbyttet samlet sett skal ligge på nivå 5.1 eller 5.2. Dersom det samlede læringsutbyttet ligger på feil nivå, kan dere ikke oppsummere at læringsutbyttebeskrivelsen er beskrevet på en tilfredsstillende måte. I henhold til NKR skal alle utdanninger med varighet på to år på fulltid (120 fagskolepoeng) være «fagskole 2». Utdanninger med varighet på ett år og mindre ( 60 fagskolepoeng) skal være «fagskole 1». Når det gjelder utdanninger på 90 fagskolepoeng, skal dere vurdere om utdanningen tilhører «fagskole 1» eller «fagskole 2». Begrunn vurderingen godt. I søknaden skal tilbyder ha svart på hvorfor de mener utdanningen tilhører «fagskole 1» eller «fagskole 2». Hva skal dere vurdere? Det er ikke nødvendig å gjenta hele læringsutbyttet tilbyderen har skrevet i søknaden. Rapporten må imidlertid få frem hovedtrekkene i læringsutbyttet på en tydelig måte. Dette fordi Statistisk sentralbyrå bruker rapporten for å gi utdanningen korrekt utdanningskode til bruk i statistikk. I dette kravet er det flere sentrale momenter som må vurderes. Er læringsutbyttet relevant for yrkesfeltet? o Har en student den kompetansen som yrkesfeltet har behov for etter endt utdanning? o Vil studenten kunne gå ut i arbeid uten ytterligere generelle opplæringstiltak? o Er læringsutbyttet oppdatert med hensyn til utviklingen innen yrkesfeltet? Er læringsutbyttet beskrevet på en god måte? o Kommer læringsutbyttet tydelig frem i studieplanen, slik at studentene kan kontrollere at de får den utdanningen de er lovet? o Er det samsvar mellom den læringsutbyttebeskrivelsen som står i søknaden og den som står i studieplanen? o Er læringsutbyttet beskrevet som den kompetansen studenten har oppnådd og ikke som læringsmål? o Er læringsutbyttet så konkret at studentens yrkeskompetanse kommer tydelig frem? o Er læringsutbyttebeskrivelsen forståelig for studenter, arbeidsgivere og andre (dvs. fagspesifikk)? o Vil en arbeidsgiver som ser studentens vitnemål ha tilstrekkelig informasjon om hva studenten kan, vet og er i stand til å gjøre etter endt utdanning? Er læringsutbyttet realistisk? o Lover tilbyderen mer enn det som er gjennomførbart? I noen tilfeller er læringsutbyttet urealistisk høyt. o Hvis læringsutbyttet er for lite ambisiøst, det vil si at det finnes utdanninger på vgo-nivået som har mer eller mindre det samme læringsutbyttet, eller for ambisiøse, ved at de tilsvarer læringsutbyttet på bachelor-, master- eller ph.d.-nivå, må dette komme tydelig frem i vurderingen. Følger læringsutbyttet det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket? o Er deskriptorene plassert i riktig kategori (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse)? o Dekker beskrivelsen alle de relevante deskriptorene på riktig nivå i NKR? Hvis sentrale deskriptorer mangler, må dere kommentere dette. o Er læringsutbyttet på nivå 5? Og tilhører det «fagskole 1» eller «fagskole 2»? o Har tilbyder benyttet deskriptorer (kulepunkter) som også benyttes i NKR slik at man kan kjenne igjen nivået i beskrivelsen? o Stemmer det at læringsutbyttet tilhører «fagskole 1» eller «fagskole 2»? Dersom utdanningen er på 90 fagskolepoeng, må dere vurdere om læringsutbyttet tilhører «fagskole 1» eller «fagskole 2». 2.4 Utdanningens innhold og oppbygning ( 3-3) Utdanningens navn Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-3 (1) Utdanningens navn skal være dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir. 14

17 Kommentar fra NOKUT: Se søknad og studieplan. Oppgi navnet på utdanningen og beskriv kort hvordan tilbyderen selv begrunner at navnet er dekkende og relevant for innholdet i utdanningen. Vurder om navnet er dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir. Det kan være lurt å gjøre en vurdering av utdanningens navn etter at dere har vurdert de øvrige kravene. På den måten vil dere ha bedre oversikt over utdanningen og dermed bedre forutsetninger for å vurdere om navnet er dekkende og relevant. Til orientering tillater ikke NOKUT navn som inneholder begrepet «fagskoleutdanning» eller som indikerer utdanningslengde. Disse elementene er beskrivelser av utdanningen. Tilbyderen kan bruke fagskoleutdanning i sin markedsføring, men det skal ikke være en del av utdanningens navn. Hvordan kan dere begrunne vurderingen av utdanningens navn? Hvis dere mener navnet er tilfredsstillende fordi navnet allerede er etablert i sektoren, holder det med at dere kort uttrykker det. Hvis dere mener navnet er tilfredsstillende av andre årsaker, må dere skrive hvorfor. Hvis dere mener navnet ikke er tilfredsstillende må dere skrive hvorfor. Vanlige årsaker er at o navnet er allerede etablert, men med en annen forståelse o navnet lover mer enn det det kan holde o navnet lover mindre enn det utdanningen går ut på o begrepet «fagskole» og/eller utdanningslengden er en del av navnet o navnet kalles «fagutdanning», som er et begrep som benyttes i videregående opplæring Hvis navnet ikke er tilfredsstillende, er det fornuftig å gi et eksempel på hva som ville vært tilfredsstillende Utdanningens innhold og emner Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-3 (2) og(3) (2) Utdanningens innhold skal være egnet for å nå læringsutbyttet. (3) De ulike emnene skal til sammen bidra til at studentene oppnår utdanningens totale læringsutbytte. Merknad: (2): Det faglige innholdet omfatter teoretiske og praktiske læringsaktiviteter. Eventuell praksis skal beskrives i studieplanen som ethvert annet faglig emne. (3): 3-3 (3): I studieplanen skal læringsutbyttet for hvert emne beskrives. Læringsutbyttet for alle emnene i utdanningen skal føre til at det samlede læringsutbyttet for utdanningen oppnås, jf Kommentar fra NOKUT på «Utdanningens innhold»: Se søknad og studieplan. Studieplanen skal beskrive innholdet i utdanningen. Hvordan innholdet i utdanningen skal presenteres i studieplanen fremgår av 3-4 (4) og skal vurderes der. Beskriv kort innholdet i utdanningen, og vurder om utdanningen dekker de relevante elementene, eller om det er emner eller elementer som mangler eller som er overflødige. Dere skal vurdere om det er sannsynlig at studentene kan nå læringsutbytte gjennom den planen tilbyderen presenterer. Det er naturlig at dere også vurderer litteraturen i denne paragrafen. Dette kravet henger også sammen med 3-3 (4) og 3-4 (2). Det kan være hensiktsmessig å vurdere 3-3 (3) før dette kravet. Kommentar fra NOKUT på «Utdanningens emner»: Se søknad, studieplan og et eventuelt vedlegg som beskriver den indre sammenhengen i utdanningen. Det totale læringsutbyttet for utdanningen skal oppnås gjennom emnene. Læringsutbyttebeskrivelsene for emner trenger ikke inneha deskriptorer fra alle de tre kategoriene. Noen emner kan for eksempel gi bare kunnskap, mens andre gir ferdigheter og generell kompetanse. Tilbyderen skal vise i studieplanen hvordan emnene henger sammen, og skal beskrive og begrunne sammenhengen i søknaden. Skriv kort hvordan tilbyderen beskriver sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet og læringsutbyttet for hvert emne. Vurder om sammenhengen er tydelig og om studentene vil oppnå læringsutbyttet for utdanningen ved hjelp av de oppgitte emnene. Vurder om det er emner eller temaer som mangler eller som er overflødige. I søknaden skal tilbyderen også kort begrunne valg av emner og redegjøre for hvorfor eventuelle andre sentrale emner er utelatt. Vi har også anbefalt tilbyderne å utarbeide en tabell som viser sammenhengen 15

18 mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og emnene i studiet for å kontrollere den indre sammenhengen i utdanningen. Dette er imidlertid ikke et absolutt krav fra NOKUT Studieplanen Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-3 (4) Studieplanen skal tydelig vise utdanningens innhold og oppbygning. Merknad: Utdanningens innhold og gjennomføring skal fremgå av studieplanen, jf. 5 i fagskoleloven. Oppbygningen og strukturen av utdanningen skal bidra til at det totale læringsutbyttet oppnås. NOKUT gir veiledning om studieplanens utforming. Kommentar fra NOKUT: Se søknad, studieplan og et eventuelt vedlegg som beskriver den indre sammenhengen i utdanningen. For at studentene skal ha gode vilkår (som er et av fagskolelovens formål) skal den informasjonen studentene får i studieplanen kvalitetssikres. Studieplanen bør inneholde: utdanningens navn opptakskrav omfang (fagskolepoeng) og forventet arbeidsmengde (for utdanningen som helhet og for hvert emne) oppbygning/organisering av utdanningen læringsutbyttebeskrivelser og faglig innhold for utdanningen som helhet læringsutbytte og faglig innhold for hvert emne, inkludert eventuell praksis (se 3-4(2)) beskrivelse av den indre sammenhengen i utdanningen (se 3-3 (3)) undervisningsformer og læringsaktiviteter (se 3-4) arbeidskrav og vurderingsordninger litteraturliste/læremidler I søknaden skal tilbyderen henvise til sidene i studieplanen som viser at den inneholder alle elementene beskrevet over. Søkeren skal også begrunne hvordan utdanningens oppbygning og struktur bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet. Oppbygningen skal vise hvilke emner utdanningen består av og progresjonen fra semester til semester. For at studentene skal vite hvordan utdanningen gjennomføres, må det fremgå både hvilke undervisningsformer og hvilke vurderingsformer som benyttes i de ulike emnene. Dette er særlig viktig dersom utdanningen gis som en kombinasjon av stedbasert og nettbasert undervisning. Arbeidskrav er det som skal til for å oppnå de faglige kravene for utdanningen. Alle arbeidskrav må være bestått for å gjennomføre utdanningen/få avsluttende vurdering. I noen tilfeller stiller tilbyder vilkår for å få avsluttende vurdering som går ut over arbeidskrav. Det kan for eksempel være krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dersom det stilles vilkår ut over arbeidskravene må det fremkomme av studieplanen. Studentene skal vite hvordan arbeidskravene vurderes, og hvordan de ulike oppgavene og innleveringene vektes. I oversikten over pensum bør søkeren benytte en etablert standard for litteraturhenvisninger, og angi antall sider fra hver kilde. Beskriv kort hvordan studieplanen er bygget opp og om den inneholder alle elementene som er beskrevet i kulepunktene over. Vurdere om oppbygningen og strukturen bidrar til at læringsutbyttet oppnås. I tillegg skal dere vurdere om studieplanen er forståelig, om den gjøres kjent for studentene på en hensiktsmessig måte og om den omfatter all den informasjonen studentene bør ha. 2.5 Undervisningsformer og læringsaktiviteter ( 3-4) Veiledning og oppfølging Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-4 (1) Utdanningen skal ha et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Merknad: Det pedagogiske opplegget skal være tilpasset utdanningen og omfatte undervisningsformer og læringsaktiviteter, alle typer veiledning og vurdering av studentene. Praksisordningen omfattes av denne bestemmelsen. Kommentar fra NOKUT: 16

19 Se søknad, studieplan og mal for praksisavtale. Det pedagogiske opplegget skal utformes med bakgrunn i hva som skal til for at studentene oppnår læringsutbyttet for utdanningen. I søknaden skal tilbyderen beskrive hvordan de følger opp og veileder studentene både som gruppe og individuelt. Beskrivelsen skal omfatte hvor store ressurser som er avsatt til veiledning og oppfølging og hvordan kontakten mellom student og lærer foregår. For nettbasert utdanning skal tilbyder gi informasjon om responstiden for lærers tilbakemelding på en forespørsel. Veiledning og oppfølging i praksis skal ikke vurderes her, men under 3-4(2). Dersom veiledningen i praksis ikke er god nok, viser dere til vurderingen i 3-4 (2) og konkluderer også her med at kravet ikke er tilfredsstillende oppfylt. Veiledning henviser til faglig veiledning, og omfatter for eksempel tilbakemelding på oppgaver og så videre. Oppfølging av studentene omfatter også forhold rundt utdanningen og studiesituasjonen, som for eksempel fravær, individuell tilrettelegging av studiesituasjonen, muligheter for studieveiledning og yrkesveiledning med mer. Nettbasert utdanning skal inneholde toveiskommunikasjon både mellom lærer og student, og studenter imellom. Beskriv kort det pedagogiske opplegget og vurder om det i tilstrekkelig grad sikrer veiledning og oppfølging av studentene. Skriv hvorfor dere mener veiledningen og oppfølgingen av studentene er god nok eller ikke. Tenk etter hva som er rimelig. Dersom utdanningen gis både stedbasert og nettbasert, må dere kontrollere at den veiledningen og oppfølgingen som gis bidrar til at studentene får utdanning av tilsvarende kvalitet Undervisningsformer og læringsaktiviteter Krav i fagskoletilsynsforskriftens 3-4 (2) Undervisningsformer og læringsaktiviteter, herunder eventuell praksis, skal være tilpasset læringsutbyttet som skal oppnås. Merknad: Det pedagogiske opplegget skal være tilpasset utdanningen og omfatte undervisningsformer og læringsaktiviteter, alle typer veiledning og vurdering av studentene. Praksisordningen omfattes av denne bestemmelsen. Kommentar fra NOKUT: Se søknad og studieplan. Undervisningsformer og læringsaktiviteter Undervisning omfatter i denne sammenhengen de aktiviteter der det foregår en faktisk interaksjon mellom lærer og student. I uttrykket læringsaktiviteter settes det fokus på studentens rolle i læringsprosessen, og det henviser til aktiviteter som stimulerer til læring. Læringsaktiviteter er en samlebetegnelse for ulike metoder og arbeidsmåter, og omfatter selvstendig arbeid med oppgaver, gruppearbeid, kollokvier, praksis, blogger, diskusjonsforum på nett med mer. Uttrykket læringsaktiviteter kan i videste forstand også omfatte undervisningsformer, men vi har valgt å bruke både «undervisningsformer» og «læringsaktiviteter» for at tilbyderen skal synliggjøre all den aktiviteten de legger opp til og som stimulerer til læring. I NOKUTs søkerveiledning skriver vi at undervisningsformene og læringsaktivitetene bør være varierte og involvere og ansvarliggjøre studentene. Vi skriver videre at tilbyderen bør legge til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen. NOKUT har ikke noen overordnede retningslinjer for hvor stor andel undervisning eller andre læringsaktiviteter en utdanning bør ha. Dette er en vurdering dere gjør. Dersom tilbyderen bruker læringsplattformen til mer enn å formidle informasjon og administrere innleveringer, skal dere også vurdere om de læringsaktivitetene som foregår på læringsplattformen er tilpasset læringsutbyttet. Dette er særlig viktig dersom læringsplattformen benyttes i forbindelse med veiledning og oppfølging av studentene. Beskriv kort hvilke undervisningsformer og læringsaktiviteter tilbyderen legger opp til i utdanningen. Vurder om de undervisningsformer og læringsaktiviteter som er valgt er de mest tjenlige for at studentene skal oppnå forventet læringsutbytte. Burde tilbyderen ha vektlagt de ulike læringsaktivitetene annerledes eller valgt andre læringsaktiviteter for å oppnå høy kvalitet? Dere bør ha et særlig blikk for om undervisningsformene og læringsaktivitetene er tilpasset de ferdighetene og den generelle kompetansen studentene skal ha etter endt utdanning. Praksis Dersom utdanningen har praksis skal denne vurderes under dette punktet. Det skal gå klart frem av studieplanen hvilket læringsutbytte studentene skal oppnå i praksis, og på hvilken måte praksisen skal bidra til at studentene oppnår det. Dersom læringsutbyttet for praksis ikke er tilfredsstillende, skal dette kommenteres også under 3-3 (3) som omhandler de ulike emnene. 17