NOKUTs veiledninger Om å skrive sakkyndig rapport

Transkript

1 NOKUTs veiledninger Om å skrive sakkyndig rapport NOKUTs veileder for sakkyndige som vurderer søknader om godkjenning av fagskoleutdanning Mars 2014

2 Tittel: Om å skrive sakkyndig rapport Gyldig fra: 28. mars 2014 Versjon 3.0

3 Innhold 1 Innledning Hvem er rapporten for? Rapportens inndeling NOKUTs kvalitetssikring av rapporter Kontakten med NOKUT Språk og begrepsavklaringer Drøfting av de enkelte kravene Oppsummering Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) Læringsutbytte ( 3-2) Utdanningens innhold og oppbygning ( 3-3) Undervisningsformer og læringsaktiviteter ( 3-4) Fagmiljøet tilknyttet utdanningen ( 3-5) Eksamen og sensur ( 3-6) Infrastruktur ( 3-7) Oppsummerende vurdering og konklusjon fra de sakkyndige Tilsvar Vedlegg 1. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring i

4 1 Innledning Om å skrive en sakkyndig rapport er en veileder for dere som vurderer søknader om godkjenning av fagskoleutdanning. Veilederen skal først og fremst være et hjelpemiddel når dere vurderer NOKUTs krav. Dette er viktig for å sikre likebehandling. Veilederen skal også være en hjelp til å utforme den sakkyndige rapporten. Etter behandling i NOKUT publiseres den sakkyndige rapporten som en «tilsynsrapport» på NOKUTs hjemmesider. NOKUTs styre fastsatte forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) 12. desember Denne veilederen er tilpasset kravene i fagskoletilsynsforskriften, og gis ut for første gang i forbindelse med behandlingen av søknadene som kom inn til fristen 15. februar Veilederen vil være i en stadig utvikling. Hvis du har forslag til forbedringer, mottas disse med takk. Send eventuell tilbakemelding til fagskole@nokut.no. 1.1 Hvem er rapporten for? Rapporten skrives primært for den som skal fatte vedtak i saken. Det vil si NOKUTs direktør. Det innebærer at dere ikke kan forutsette at den som leser rapporten kjenner saksområdet eller saken fra før. Derfor må all sentral informasjon stå i rapporten. Rapporten skrives også for tilbyderen (søkeren). Det er viktig at det kommer tydelig frem av vurderingene hvorfor et krav er eller ikke er tilfredsstillende oppfylt, og hva som eventuelt skal til for at det skal være tilfredsstillende oppfylt. Den endelige rapporten, til synsrapporten, legges ut på Internett, slik at for eksempel studenter skal kunne kontrollere hva som ligger til grunn for en godkjenning. Det er viktig at rapporten er skrevet på en slik måte at leseren ikke trenger å lese tilleggsinformasjon. 1.2 Rapportens inndeling Sluttproduktet kalles tilsynsrapport og inneholder følgende hovedkapitler: 1. Informasjon om søkeren 2. Innledende vurdering 3. Sakkyndig vurdering av utdanningen 4. Tilsvarsrunde 5. Vedtak 6. Dokumentasjon Tilsynsrapporten utformes først når NOKUT fatter vedtak i saken. Malen som dere og NOKUT skriver inn i underveis i prosessen kalles «utkast til tilsynsrapport». Informasjon om søkeren Kapittelet skrives av NOKUT. Kapittelet inneholder overordnet informasjon om tilbyderen. 2

5 Innledende vurdering Kapittelet skrives av NOKUT. Kapittelet inneholder en vurdering av om grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning er tilfredsstillende oppfylt. Er de ikke det, blir ikke søknaden vurdert av en sakkyndig komité. I de fleste tilfeller er ikke dette kapittelet skrevet når dere starter den faglige vurderingen. NOKUTs saksbehandler skriver imidlertid vurderingen før utkastet til tilsynsrapport sendes til tilbyderen for kommentarer. Hvis det har vært en positiv vurdering av de grunnleggende forutsetningene tidligere, kan NOKUTs saksbehandler sløyfe dette kapittelet. Sakkyndig vurdering av utdanningen Kapittelet skrives av den sakkyndige komiteen. Kapittelet er det mest sentrale i hele tilsynsrapporten, og er i realiteten det denne veilederen handler om. Den sakkyndige komiteen skriver et utkast til dette kapittelet, og sender utkastet til NOKUT innen en på forhånd oppgitt frist. Kapittelet er ferdig etter en kort dialog med NOKUT. Tilsvarsrunde Kapittelet skrives av tilbyder og den sakkyndige komiteen. Dersom ikke alle kravene vurderes som tilfredsstillende oppfylt i den sakkyndige vurderingen, vil tilbyderen få minimum seks uker på seg til å uttale seg om eventuelle feil, mangler eller misforståelser i den sakkyndige vurderingen (utkastet til tilsynsrapporten). Tilbyderens svar (tilsvar) limes inn i dette kapittelet og de sakkyndige skriver en vurdering av tilsvaret. Noen ganger lar tilbyderen være å komme med tilsvar, eller trekker søknaden uten å komme med tilsvar. Da faller dette kapittelet bort. Vedtak Kapittelet skrives av NOKUT og inneholder enten vedtak om godkjenning av utdanningen eller vedtak om avslag på søknad om godkjenning av utdanningen. Dokumentasjon Kapittelet skrives av NOKUT og inneholder referanser til alle dokumenter som ligger til grunn for vedtaket Inndelingen av kapittelet om sakkyndig vurdering I rapportmalen finner dere to overskrifter under hvert krav; «Vurdering» og «Konklusjon». Overskriften «Vurdering» Under «Vurdering» skal dere skrive deres forståelse av de sentrale elementene i tilbyders søknad, angjeldende det aktuelle kravet, og drøfte om kravet er, eller ikke er, oppfylt på en tilfredsstillende måte. Teksten skal være både beskrivende, vurderende og resonnerende. 3

6 Hvis dere velger å sitere fra søknaden, må det komme tydelig frem at det dreier seg om et sitat. Se også kapittel 2 nedenfor, om bruk av sitater. Hvis dere mener at det er sider ved søknaden som gjør at kravet ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte, må dere skrive hva som gjør at søknaden ikke er tilfredsstillende på det aktuelle punktet. Dette følges opp i konklusjonen med et kort punkt (må-punkt). Hvis dere mener at det er sider ved søknaden som gjør at kravet kunne vært bedre oppfylt, men at kravet likevel er oppfylt på en tilfredsstillende måte, bør dette komme frem i vurderingen. Dere bør forklare hva tilbyderen kan gjøre bedre og hvorfor. Dette følges opp i konklusjonen med et kort punkt (bør-punkt). Dersom det er flere forhold eller ordninger som vurderes under samme krav, for eksempel i 3-7 om infrastruktur, kan det være hensiktsmessig å dele inn vurderingen i underoverskrifter. Tidligere skilte vi mellom «Presentasjon», som skulle vise hva tilbyderen har av ordninger for å oppfylle de ulike kravene, og «Vurdering» som var de sakkyndiges vurdering av om disse ordningene var tilfredsstillende for å oppfylle kravet. Våre erfaringer både fra godkjenning av fagskoleutdanning og akkreditering av høyere utdanning viser at tekstene under overskriftene «Presentasjon» og «Vurdering» ofte ble en sammenblanding av presentasjon og vurdering. Vi har derfor slått dette sammen. Overskriften «Konklusjon» Overskriften «Konklusjon» står under hvert av kravene som komiteen skal vurdere. I konklusjonen skal det kun stå ett til tre av de følgende elementene: endelig konklusjon for kravoppnåelsen må-punkter (hvis påkrevet) bør-punkter (hvis påkrevet) Endelig konklusjon for kravet Den endelige konklusjonen for kravoppnåelsen kan formuleres på fire måter. Dere skal velge én av formuleringene. 1. «Nei, vesentlige mangler gjør at kravet ikke er tilfredsstillende oppfylt» Merknad: Dere skal bruke denne formuleringen hvis tilbyder må gjøre større endringer for at kravet skal være oppfylt på en tilfredsstillende måte. Dere må ha kommet frem til ett eller flere må-punkter som viser omfattende eller alvorlige mangler for oppfyllelsen av det aktuelle kravet. 2. «Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte.» Merknad: Dere skal bruke denne formuleringen hvis dere har kommet frem til ett eller flere måpunkter. 3. «Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte.» Merknad: Dere skal bruke denne formuleringen hvis dere ikke har kommet frem til noen må-punkter. Kravet kan være oppfylt på en tilfredsstillende måte selv om dere har kommet frem til ett eller flere bør-punkter. 4. «Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte.» 4

7 Merknad: Dere skal bruke denne formuleringen hvis kravet er oppfylt på en slik måte at kravoppnåelsen er et eksempel til etterfølgelse for andre søkere og tilbydere av fagskoleutdanning. Et krav er ikke nødvendigvis oppfylt på en meget tilfredsstillende måte selv om dere ikke har kommet frem til bør-punkter. For å konkludere med at kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte må a) kvaliteten på utdanningen, i lys av det aktuelle kravet, være oppfylt på en meget tilfredsstillende måte, og b) dette være dokumentert på en overbevisende måte i søknaden. Må-punkter Må-punktene skal kun være en spissformulering av de forhold komiteen ikke har funnet tilfredsstillende for det aktuelle kravet. Dette må være drøftet og påpekt i vurderingen. Hvis kravet som helhet er tilfredsstillende oppfylt, skal det ikke stå noen må-punkter. Bør-punkter Bør-punktene skal kun være en spissformulering av de forhold dere mener søkeren bør rette opp for at det aktuelle kravet skal bli oppfylt på en best mulig måte. Dette må være drøftet og påpekt i vurderingen. Hvis dere ikke har funnet slike forhold, skal det ikke stå noen bør-punkter. 1.3 NOKUTs kvalitetssikring av rapporter NOKUT skal sikre likebehandling av søknader, at alle kravene er vurdert og at vurderingene ikke gir rom for misforståelser. Når dere anser dere ferdig med utkast til tilsynsrapport skal NOKUTs saksbehandlere derfor kvalitetssikre vurderingene. Etter vår gjennomgang vil dere få rapporten tilbake med våre tilbakemeldinger til vurderingene. Våre tilbakemeldinger kan handle om: forslag til språklige forbedringer uklarheter, hvis NOKUT mener noe ikke kommer klart nok frem eller konklusjonen ikke samsvarer med teksten i vurderingen mangler, hvis NOKUT mener deler av kravene ikke er besvart bruk av skjønn, hvis NOKUT mener komiteen har vært strengere eller mindre strenge enn det andre komiteer har vært i tilsvarende saker uklarheter i vurderingen om hvorvidt eventuelle mangler er av en slik art at de ikke lar seg rette opp i et tilsvar Når vi foreslår språklige endringer, gjør vi ofte dette ved å skrive inn et nytt forslag til tekst med sporede endringer. Er dere enige i vårt forslag kan dere trykke på «Godta» på fanen «Se gjennom». Er det uklarheter eller mangler, legger vi som regel inn merknader med tilbakemeldinger i det aktuelle kravet. Vi ber dere gjøre oppklare eventuelle misforståelser og gjøre nødvendige endringer så raskt som mulig etter dere får rapporten tilbake fra saksbehandler. Det er viktig for fremdriften i søknadsbehandlingen at fristene vi setter overholdes. Komiteen er suveren i sine vurderinger. Det vil si at NOKUTs tilbakemelding til komiteen er å anse som forslag til forbedringer. NOKUT på sin side kan i sitt vedtak la være å ta hensyn til deler av den sakkyndige vurderingen, hvis NOKUT mener at vurderingen medfører en urimelig eller usaklig forskjellsbehandling. 5

8 1.4 Kontakten med NOKUT Før dere setter i gang med vurdering av søknaden bør dere kontrollere at all informasjon dere trenger for å vurdere utdanningen er lagt ved søknaden. Vi kontrollerer også dette, men går ikke veldig nøye gjennom informasjonen i alle vedlegg. Dersom dere finner at noe mangler, er det viktig at dere tar kontakt med saksbehandler tidlig i prosessen. Dersom informasjonen tilbyder har lagt ved i søknaden er mangelfullt beskrevet, vurderer dere kravene utfra den informasjonen som foreligger. På skrivekurset vil dere vanligvis treffe den som er saksbehandler for søknaden dere vurderer. Ofte vil dere få innspill fra oss på forhold vi mener dere bør se ekstra på. Ta kontakt med saksbehandler om dere har spørsmål til søknaden eller hvordan krav skal vurderes underveis i prosessen. Det er alltid to saksbehandlere hos NOKUT som leser hver søknad. Dersom du ikke får tak i saksbehandler på telefon eller epost, anbefaler vi at derfor at dere sender en epost til fagskole@nokut.no, slik at en annen saksbehandler kan svare på forespørselen. Ikke nøl med å ta kontakt om det er noe dere lurer på. Tilbyderen skal ikke ta kontakt med dere underveis i prosessen. All kontakt mellom sakkyndige og tilbyderen skal gå igjennom NOKUT. Dere kan fritt diskutere innholdet i utdanningen med andre fagpersoner, men skulle dere bli kontaktet av pressen skal dere henvise dem til NOKUT. 6

9 2 Språk og begrepsavklaringer NOKUTs språkprofil NOKUT har utarbeidet en språkprofil som gjelder for alle NOKUTs ansatte, styret og våre sakkyndige. Utgangspunktet for språkprofilen er retningslinjer som er gitt i Klart språk i staten og i målloven. Du finner språkprofilen på Fronter: NOKUT-mappe > Fellesmappe for fagskoler. Du kan også få språkprofilen tilsendt. Generelt legger NOKUT vekt på at språket er korrekt og forståelig. Det er ønskelig at språket er så direkte som mulig, men tenk over tonen i språket, slik at den som leser det ikke oppfatter tydelighet som arroganse. Alle setninger må være fullstendige. Spesielle ord og uttrykk Ord og uttrykk Deskriptor Frem/fram I forhold til Internett Læringsutbytte Navn på utdanninger og emner PC, PC-er og PCene Praksis Søknad Tilsynsrapport Utkast til tilsynsrapport Kommentar Overordnet beskrivelse i et kvalifikasjonsrammeverk. Det kalles også kulepunkt. Se kapittel 3. Valgfri form, men vær konsekvent. Begrepet «i forhold til» brukes oftere på en gal måte enn på en riktig måte. Begrepet er nesten synonymt med «sammenlignet med». Hvis du ikke kan erstatte «i forhold til» med «sammenlignet med», er begrepet sannsynligvis benyttet feil. Internett er et egennavn og skrives med stor «I». Sammensatt med et annet ord, for eksempel «internettside», skrives ordet med liten «i». En beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Se kapittel 3.3 Skriv navn på utdanninger og emner i kursiv, med liten forbokstav: Eksempel: «Tilbyder søker om godkjenning av utdanningen lokomotivfører». «Utdanningen består av tre moduler, miljø, helse og praksis. Se kapittel Ikke pc, pc-er, pcer, pc-ene eller pcene. En metode for læring der en student får prøve seg på en arbeidsplass utenfor skolen, i en arbeidslignende situasjon. Med begrepet «søknad» menes alt tilbyderen har sendt inn for å få godkjent utdanningen, både søknadsskjema og vedlegg. Tilsynsrapport er den endelige rapporten, inkludert vedtak. Utkast til tilsynsrapport er rapporten som tilbyder får kommentere. Denne er ikke endelig. Sitering av tekst Man bør være forsiktig med å benytte sitater i rapporten. Hvis dere benytter sitater, bør det være for å underbygge et poeng, ikke for å beskrive selve poenget. Følgende skriveregler gjelder for sitater: Sitater skrives med doble anførselstegn («) (»)før og etter. Brukes det doble anførselstegn i teksten du siterer fra, skal du gjøre dette om til enkle anførselstegn. Oppgi alltid hvor det er sitert fra. Når du siterer tekst som er på mindre enn cirka 40 ord kan sitatet skrives i den løpende teksten. Når du siterer mer enn cirka 40 ord skal du i starte sitatet i et nytt avsnitt med skriftstilen Sitat. Hvis dere fjerner deler av teksten som siteres, markeres det med «[ ]». Skriv alltid ordrett det som skal siteres, selv om det er skrivefeil i teksten. o Feil markeres med [sic], for å vise at feilen ikke skyldes feil i siteringen. 7

10 Generelle skriveregler Forkortelser Generelt øker lesbarheten hvis man ikke benytter forkortelser i løpende tekst. Skriv derfor «for eksempel», «blant annet» og «og så videre», ikke «f.eks.», «bl.a.» og «osv.». Enkelte fagskoler har svært lange og/eller kompliserte navn. Da kan det være hensiktsmessig å benytte en forkortelse. Første gang dere skriver navnet, må navnet stå fullt utskrevet, med forkortelsen i parentes. Senere kan dere benytte kun forkortelsen. Eksempler: Første gang i teksten Fagskolen i Oslo (FiO) Norges Kreative Fagskole (NKF) Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører (Vea) Videre i teksten FiO NKF Vea Tall Tall fra null til tolv, som ikke er et nummer for noe, skriver vi som regel med bokstaver. Eksempler: «Utdanningen består av fire emner.» «Første emne varer seks måneder» Innenfor samme setning velger vi enten siffer eller bokstaver. Eksempel: «Skolen har atten PC-er og fire skrivere til rådighet.» eller «Skolen har 18 PC-er og 4 skrivere til rådighet.» Personlig form Generelt øker lesbarheten hvis dere omtaler dere omtaler dere selv i førsteperson i stedet for tredjeperson, altså at dere skriver «vi» i stedet for «sakkyndig komité», «den sakkyndige komiteen» eller «komiteen». Eksempler: «Vi mener at det lærestoffet som presenteres er relevant og oppdatert.» i stedet for «Komiteen mener at det lærestoffet som presenteres er relevant og oppdatert.» «Inndelingen i emner er etter vår mening fragmentert.» i stedet for «Inndelingen i emner er etter den sakkyndige komiteens mening fragmentert.» «Det virker på oss som om tilbyder har tatt utgangspunkt i de lærekreftene de har til rådighet, ikke de lærekreftene som er nødvendige i denne utdanningen.» i stedet for «Det virker på komiteen som om tilbyder har tatt utgangspunkt i de lærekreftene de har til rådighet, ikke de lærekreftene som er nødvendige i denne utdanningen.» 8

11 3 Drøfting av de enkelte kravene Dette kapittelet tar for seg alle kravene komiteen skal vurdere, med kommentarer til hvordan oppdraget skal forstås. Kapittelnummereringen følger det som vanligvis står i rapportmalen. Teksten som står utenfor de gule boksene er lik den som står i malen. 3.0 Oppsummering Oppsummeringen må nødvendigvis skrives til slutt. Oppsummeringen skal være på maksimum en halv side og redegjøre for hovedtrekkene i komiteens vurderinger og konklusjoner. Redegjør for sterke og svake sider ved søknaden og innholdet i utdanningen det søkes godkjenning for. Det er ikke nødvendig å ramse opp må- og bør-punkter i oppsummeringen, da disse står opplistet helt til slutt i kapittelet. Dersom dere har funnet omfattende mangler ved utdanningen og ved ett eller flere tilfeller har konkludert med at kravet langt fra er oppfylt, kan dere anbefale tilbyderen å videreutvikle utdanningen i stedet for å komme med tilsvar. I tilfeller der både søknaden og innholdet i utdanningen det søkes godkjenning for er å anse som et eksempel til etterfølgelse for andre søkere og tilbydere av fagskoleutdanning, kan dere omtale søknaden som meget god. 3.1 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning ( 3-1) Opptak (1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav: a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse. Merknad: Jf. fagskoleloven 1 og 4. Opptakskravene skal fremgå av studieplanen. Relevante kvalifikasjoner henviser til formelle kvalifikasjoner fra videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, jf. merknader til kapittel 5 i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Tilbyder skal beskrive opptakskravet som står oppført både i selve søknaden, i studieplanen og eventuelt i reglementet. Reglementet skal alltid inneholde bestemmelser om opptak, men tilbyderen kan godt henvise til studieplanen eller hjemmesidene for informasjon om selve opptakskravet. Formelle opptakskrav Skriv kort hva som er det formelle opptakskravet til utdanningen, og vurder hvorfor opptakskravet til utdanningen er, eller ikke er, det det burde være. Dersom det for en fagskoleutdanning finnes et tilsvarende utdanningsprogram og/eller fagbrev/svennebrev på vgo-nivå, skal det formelle opptakskravet for fagskoleutdanningen være den aktuelle utdanningen på videregående nivå. Dette innebærer at dere må sette dere inn i hvilke utdanningsprogrammer som finnes på vgo-nivå. For en oversikt over utdanningsprogrammene på videregående opplæringsnivå, se Dere har også tilgang til alle læreplaner for videregående opplæring på Krav til realkompetanse Tilbyderen skal ha regler for realkompetansevurdering i sitt reglement. Formålet med en realkompetansevurdering er å ta stilling til om en søker uten den formelle kompetansen som kreves for opptak, har tilegnet seg nødvendige kvalifikasjoner på annen måte. Det må komme tydelig frem i reglementet at realkompetansen vurderes i forhold til det formelle opptakskravet. 9

12 Bestemmelsene må si noe konkret om hva slags kvalifikasjoner som anses som relevante for den aktuelle utdanningen. Bestemmelsene om opptak på bakgrunn av realkompetanse bør være så godt beskrevet at en søker forstår om han/hun har mulighet til å få opptak eller ikke. Prosesser knyttet til realkompetansevurdering må være etterprøvbare og ivareta søkerens rettigheter. Det er derfor viktig at vurderingen er basert på klart definerte kriterier. Skriv kort hvilke krav som stilles til søkere som tas opp på grunnlag av realkompetansevurdering. Vurder om de kravene som stilles gjør at tilbyderen kan vurdere om søkerens kvalifikasjoner tilsvarer kvalifikasjonene til søkere som møter det formelle opptakskravet. Vurder også om den ordningen tilbyderen legger opp til ivaretar søkerens rettigheter og prinsippet om likebehandling mellom søkere på en god måte. Spørsmål rundt opptak er ofte gjenstand for diskusjon. Dere finner en utvidet drøfting av spørsmålet i NOKUTs Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning: til_tilbydere_av_fagskoleutdanning_versjon%201.0_2013.pdf Prøveordning for opptak Kunnskapsdepartementet har for tiden en prøveordning som gjelder opptak til fagskoleutdanning. Prøveordningen gjelder innenfor fagområdene: Kunst, kultur, design og håndverk Medier og kommunikasjon IKT Merkantile fag Oppvekstfag Fagskoler som søker om fagskoleutdanninger innenfor disse fagområdene, skal kunne ta opp studenter på grunnlag av fullført generell studiekompetanse. Prøveordningen gjelder kun for tilbydere som allerede har godkjente utdanninger innen fagområdene. Prøveordningen gjelder kun for søknadsfristen 15. februar Se Vurdering Konklusjon Se kapittel for en nærmere forklaring [Stryk det som ikke passer] Ja, kravet er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder bør [eller] Ja, kravet er oppfylt på en meget tilfredsstillende måte. [eller] Nei, kravet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må Tilbyder bør 10

13 [eller] Nei, vesentlige mangler gjør at kravet ikke er tilfredsstillende oppfylt. Tilbyder må Tilbyder bør Samarbeid med yrkesfeltet (2) Tilbyder skal samarbeide med aktører i yrkesfeltet og delta i faglige nettverk som sikrer at utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. Tilbyderen skal beskrive samarbeidet med yrkesfeltet i søknaden og må legge ved formelle samarbeidsavtaler. NOKUT har understreket betydningen av nært samarbeid med yrkesfeltet ved at dette kravet er definert som en grunnleggende forutsetning for å drive fagskoleutdanning. Tilknytningen er viktig for å sikre at det læringsutbyttet studentene har etter endt utdanning, er i tråd med yrkesfeltets behov for kompetanse. Dette kravet henger altså sammen med 3-2 om læringsutbyttet. I tillegg til å beskrive hvem tilbyderen samarbeider med, skal de beskrive i søknaden hva det samarbeides om og hva samarbeidet har resultert i. Dersom dette er mangelfullt beskrevet i søknaden, kan dere be tilbyderen redegjøre for dette i tilsvaret. Det er imidlertid viktig at det kommer frem i vurderingen hva som skal til for at kravet skal være tilfredsstillende oppfylt. Beskriv hva slags samarbeid tilbyderen redegjør for, og vurder hvorfor dere mener at kravet er, eller ikke er, oppfylt på en tilfredsstillende måte. Dere skal vurdere om tilbyderen i tilstrekkelig grad samarbeider med aktører i yrkesfeltet, og om de deltar i de faglige nettverk som er relevante for utdanningen. Hvis tilbyderen ikke samarbeider med det dere mener er helt sentrale nettverk, og heller ikke kan vise at de samarbeider med aktører i yrkesfeltet, er det rimelig å konkludere med at kravet ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Oppfyllelsen av dette kravet avhenger av hva slags utdanning det søkes godkjenning for. Noen fagmiljøer er så små at faglig samarbeid må skje på tvers av landegrensene. Innen visse fagmiljøer, for eksempel maritime fag, er det også naturlig at samarbeid og nettverk er internasjonale Standarder, konvensjoner og avtaler (3) Utdanninger som reguleres av nasjonale eller internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler skal tilfredsstille kravene i disse. Merknad Jf. forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 5-1(4). Enkelte fagskoleutdanninger reguleres av internasjonale forpliktende standarder, konvensjoner og avtaler. I all hovedsak gjelder det utdanninger som leder til sertifisering av studentene. Dersom den utdanningen dere vurderer reguleres av internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler, skal dere kontrollere at utdanningen tilfredsstiller kravene i disse. I søknadsskjema skal tilbyderen oppgi hvilken standard, konvensjon eller avtale som er førende for utdanningen, og angi hvilket offentlig organ som forvalter avtalen. Dersom de har fått godkjenning allerede, skal de laste opp godkjenningsbrevet. Dersom det foreligger en godkjenning av det offentlige organet som forvalter avtalen, er det tilstrekkelig at dere beskriver hvilken avtale det gjelder, og at tilbyderen har lagt ved bekreftelse på at utdanningen er godkjent. Dersom det ikke foreligger en godkjenning, og dere skal vurdere om utdanningen tilfredsstiller kravene i avtalen, må dere beskrive hvilke krav dere vurderer søknaden mot, og om dere anser at de er tilfredsstillende oppfylt. 11

14 3.1.4 Praksisavtaler (4) For utdanninger med praksis skal det foreligge avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Merknad: Praksis er en metode for læring der en student deltar i ordinære arbeidsoppgaver i arbeidslivet for å oppnå et bestemt læringsutbytte. NOKUT gir veiledning om praksisavtalenes innhold. Dette kravet er kun aktuelt hvis tilbyder har praksis som en del av utdanningen. Det er ikke et generelt krav fra NOKUT at alle fagskoleutdanninger skal ha praksis, men dere kan godt stille det som et krav, hvis dere mener det er nødvendig for at utdanningen skal ha høy kvalitet eller for at studentene skal oppnå læringsutbyttet for utdanningen. Hvis utdanningen ikke har praksis, og dere mener det må eller bør være praksis i utdanningen, skal dette påpekes under 3-4 (2). Hensikten med å ha dette kravet som en grunnleggende forutsetning er at tilbyderen skal sannsynliggjøre at praksis er gjennomførbart. Likeledes skal det sikre at de læringsaktivitetene som foregår utenfor fagskolen er tilstrekkelig kvalitetssikret. I søknaden skal tilbyderen legge ved mal for praksisavtale. Praksisavtalen må inneholde bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet, og regulere fagskolens og praksisveileders oppfølging og veiledning av studentene. I tillegg må praksisavtalen beskrive praksisens læringsutbytte, omfang, eventuelle arbeidskrav i praksisperioden og hvilke vurderingsformer som benyttes. Denne informasjon skal også gis i studieplanen. Tilbyderen skal også legge ved en liste over aktuelle praksissteder med en angivelse av hvem de har inngått avtale med og hvem som skal kontaktes. Likeledes kan de laste opp inngåtte praksisavtaler, samarbeidsavtaler med praksissteder eller intensjonsavtaler. Det er ikke et absolutt krav at en tilbyder skal ha avtaler om praksisplasser før utdanningen kan godkjennes. Det kan være vanskelig å få til før en NOKUTgodkjenning foreligger. Det er imidlertid mulig for sakkyndige å kreve intensjonsavtaler, dersom de mener det kan være vanskelig å få egnede praksisplasser til utdanningen. For utdanninger som gis nettbasert kan det være vanskelig å få til intensjonsavtaler, ettersom utdanningen ikke er lokalisert på et klart geografisk sted. Det er derfor viktig at dere utøver et fornuftig skjønn. Saken handler til syvende og sist om troverdighet. Det er flere krav som omhandler eller berører praksis. Vi foreslår at dere kun vurderer praksisavtalens utforming, selve praksisstedene og eventuelle avtaler i dette kravet. Den faktiske informasjonen i malen for praksisavtalen er det naturlig å omtale og vurdere under andre paragrafer. Praksisveileders kompetanse skal vurderes i 3-5 (2), veiledningen og oppfølgingen i praksis og selve praksisopplegget (inkludert læringsutbytte, arbeidskrav og omfang) i 3-4 (2), og vurderingsordningen i 3-6 (1). Dersom noen av disse kravene ikke er tilfredsstillende oppfylt, vil dette kravet sannsynligvis heller ikke være tilfredsstillende oppfylt. For eksempel kan dere vurdere at læringsutbyttet for praksis ikke er tilfredsstillende. Hvis læringsutbyttet står i malen for praksisavtalen, må praksisavtalen i så fall endres for at dette kravet skal være tilfredsstillende oppfylt. I slike tilfeller må dere henvise til den paragrafen som viser deres vurdering av det aktuelle forholdet. Under dette kravet anbefaler vi at dere beskriver hva praksisavtalen inneholder av informasjon, og vurderer om den regulerer de forholdene som er vesentlige for å sikre at studentene får praksis av god kvalitet. Beskriv videre hva tilbyderen har lagt ved av informasjon om aktuelle praksissteder, inngåtte samarbeidseller intensjonsavtaler og så videre. Vurder om dere mener praksisstedene de har oppgitt er egnede i forhold til læringsutbyttet studentene skal oppnå i praksis. Vurder også om de eventuelle avtalene tilbyder har om praksisplasser er utformet slik at det er sannsynlig at praksis kan gjennomføres som planlagt. Det er tilbyders ansvar å sikre at alle studenter har en tilfredsstillende praksisplass, og at de har mulighet til å oppnå læringsutbyttet i praksis. OBS! Det er en forskjell mellom «praksis» og «praktiske undervisningsformer». Mange fagskoler har mange praktiske elementer i sin utdanning som foregår i skolens lokaler, som for eksempel øvelser i laboratorier, simulatorer og så videre. Dette regnes ikke som praksis, men som undervisningsformer og læringsaktiviteter. Disse skal beskrives under 3-4 (2) Arbeidsmengde for studentene (6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom timer per år. Merknad: Kravet skal sikre at studentene har forutsigbar arbeidsbelastning. Totalt antall arbeidstimer for studentene omfatter all lærerstyrt veiledning/undervisning, praksis og beregnet egenarbeid for studentene. NOKUT gjør unntak i de tilfeller arbeidsomfanget er regulert i annen lov eller forskrift. NOKUT kontrollerer at utdanningens omfang er angitt til å ligge innenfor rammen av arbeidstimer per år. Dere må vurdere om det tilbyderen oppgir er realistisk. Det skal fremgå av studieplanen hvor mange 12

15 fagskolepoeng (Fap) hvert emne tilsvarer, hvor mange arbeidstimer dette omfatter for studentene, samt hvordan arbeidstimene fordeles mellom undervisning/veiledning og egenarbeid med mer. Beskriv hvordan tilbyder synliggjør omfanget på studiet som helhet og de enkelte emnene i studiet. Vurder om tilbyderen beskriver omfanget på en måte som gjør at dere kan ta stilling til kravet, og slik at studentene får en forutsigbar og god studiesituasjon. Vurder også om omfanget virker rimelig med tanke på det læringsutbyttet som skal oppnås og på utdanningens innhold og oppbygning. Eksempler på forhold som de sakkyndige må ta tak i: En skole har oppgitt at utdanningen har 60 Fap og timer. Dere klarer ikke å lese ut av søknaden hvorfor søker har havnet på dette timeantallet. En skole har oppgitt at utdanningen har 60 Fap, timer. Dere finner at utdanningen umulig kan ta mer enn timer En skole har oppgitt at utdanningen har 60 Fap, timer. Dere finner at utdanningen umulig kan ta mindre enn timer. Dere mener utdanningen er kortere enn 750 timer eller lengre enn timer. Utdanningen faller da utenfor rammene fagskoleloven gir (et halvt til to år). Dere mener utdanningen er mellom 750 timer og timer, men utenfor hva tilbyder søker godkjenning for. Dere må vurdere at kravet ikke er tilfredsstillende, men tilbyderen kan senere få godkjenning dersom utdanningens lenge endres til det omfanget den faktisk tilsvarer. For eksempel: Hvis en tilbyder søker om godkjenning av en utdanning på 120 Fap, og dere vurderer omfanget til å være timer, vil vi kunne godkjenne utdanningen som 90 Fap (mellom og timer). 3.2 Læringsutbytte ( 3-2) Utdanningen skal gi ett samlet læringsutbytte som er relevant for yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår etter fullført utdanning, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Merknad: Det er viktig at den yrkeskompetansen studentene oppnår blir godt kommunisert både til studenten og til arbeidslivet gjennom læringsutbyttebeskrivelsen. At utdanningen skal være relevant for yrkesfeltet innebærer at innholdet må være i tråd med det yrkesfeltet etterspør. Læringsutbyttet må oppdateres i takt med utviklingen i yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal være på nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Tilbyder må angi om utdanningen tilhører kategorien «fagskole 1» eller «fagskole 2». Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) er en systematisk beskrivelse av nivåene, og oppnådd kompetanse for nivåene, i det norske utdanningssystemet. Det viser også progresjon og sammenheng med arbeidsliv og samfunnsliv. Nivåene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket skal kunne henvises til nivåene i det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF). Målet med kvalifikasjonsrammeverk (både nasjonale som NKR, og det europeiske EQF) er å gjøre utdanningssystemene mer forståelige både nasjonalt og internasjonalt, og å gjøre de ulike kvalifikasjonene mer forståelige for yrkeslivet og samfunnet generelt. Videre skal kvalifikasjonsrammeverk legge til rette for å øke mobiliteten innenfor og mellom land, bidra til fleksible læringsveier og dermed styrke livslang læring. Se her for mer informasjon: 12.pdf Et sakkyndigpanel har vurdert læringsutbyttet Før dere vurderer søknaden har et sakkyndigpanel vurdert om den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen er utformet i tråd med NKR, og om den er egnet for ytterligere faglig vurdering. Det panelet har sett på er: Struktur: Om læringsutbyttebeskrivelsen er tydelig inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Nivå: Om beskrivelsen av oppnådd kompetanse viser at utdanningen er på nivå 5.1 eller 5.2 i NKR. Læringsutbyttebeskrivelsen skal være «best fit», det vil si at læringsutbyttet samlet sett skal ligge på nivå 5.1 eller 5.2. Dersom deler av læringsutbyttet ligger på lavere eller høyere nivå, skal tilbyder ha argumentert for dette i søknaden. Utformet som kompetansebeskrivelse: Om læringsutbyttebeskrivelsen er en beskrivelse av hva kandidaten skal kunne, vite og være i stand til å gjøre ved fullført utdanning. Faglig innhold/profil: Om læringsutbyttebeskrivelsen er egnet til å kommunisere med yrkesfeltet og andre utdanningsinstitusjoner. En som leser læringsutbyttebeskrivelsen må kunne få noe innsikt i utdanningens faglige innhold og profil, og kunne bruke læringsutbyttebeskrivelsen til å skille mellom ulike studier. Læringsutbyttebeskrivelsen skal imidlertid ikke være så spesifikk at en hvilken som helst 13

16 endring i utdanningen vil måtte føre til endring i læringsutbyttet. Sakkyndigpanelet har en bred sammensetning, men har ikke den faglige kompetansen som er nødvendig for å vurdere enhver søknad. Det kan derfor hende at dere kommer frem til at læringsutbyttebeskrivelsen ikke er tilfredsstillende oppfylt selv om sakkyndigpanelet har vurdert den som tilfredsstillende. Hva er læringsutbytte og hvordan skal en læringsutbyttebeskrivelse være? Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttet beskriver de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse som alle studentene skal ha oppnådd etter endt utdanning. Karakterer kan brukes til å vise i hvor stor grad læringsutbyttet er oppnådd. Læringsutbyttet skal altså være målbart. Læringsutbyttebeskrivelsen skal være fagspesifikk. Det innebærer at den skal være tilpasset utdanningen tilbyder søker godkjenning for, og vise tydelig hvilke kvalifikasjoner studenten har etter endt utdanning. Dere skal kontrollere at læringsutbyttebeskrivelsen er forståelig for studenter, arbeidsliv og samfunnet generelt. Utdanningen skal ha én overordnet læringsutbyttebeskrivelse. En total læringsutbyttebeskrivelse skal inneholde deskriptorer (i NKR markert som kulepunkter) innenfor alle de tre kategoriene (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse). Beskrivelsen skal dekke alle de deskriptorene i NKR som er relevante for utdanningen. For fagskoleutdanning skal læringsutbyttebeskrivelsen være på nivå 5 i NKR. Nivå 5 er delt i «fagskole 1» og «fagskole 2». Hensikten med deskriptorene er å kunne kontrollere om utdanningen er på riktig nivå. Tilbyder bør derfor ha benyttet kjernebegreper fra deskriptorene på nivå 5 i de generelle læringsutbyttebeskrivelsene i NKR, for eksempel «ha kunnskap om» «kan kartlegge» og så videre. Om tilbyder ikke har gjort det, må dere se på om de begrepene tilbyder har benyttet i sine deskriptorer kan «oversettes» til språket i NKR. Det viktigste er at dere kontrollerer om nivået er riktig. På nivå 6 i NKR skal studentene etter endt utdanning for eksempel «ha bred kunnskap» og «kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker». Dette antyder at kunnskapen og ferdighetene er på et annet og høyre nivå enn den på nivå 5. Det er imidlertid ikke et krav at deskriptorene skal være beskrevet nøyaktig i tråd med NKR nivå 5. En utdanning kan ha elementer i seg som ligger på et lavere nivå eller på et høyere nivå. Læringsutbyttebeskrivelsen skal være «best fit», det vil si at læringsutbyttet samlet sett skal ligge på nivå 5.1 eller 5.2. Dersom det samlede læringsutbyttet ligger på feil nivå, kan dere ikke finne at læringsutbyttebeskrivelsen er beskrevet på en tilfredsstillende måte. I henhold til NKR skal alle utdanninger med varighet på to år på fulltid (120 fagskolepoeng) være «fagskole 2». Utdanninger med varighet på ett år og mindre ( 60 fagskolepoeng) skal være «fagskole 1». Når det gjelder utdanninger på 90 fagskolepoeng, skal dere vurdere om utdanningen tilhører «fagskole 1» eller «fagskole 2». Begrunn vurderingen godt. I søknaden skal tilbyder ha svart på hvorfor de mener utdanningen tilhører «fagskole 1» eller «fagskole 2». Hva skal dere vurdere? Det er ikke nødvendig å gjenta hele læringsutbyttet tilbyderen har skrevet i søknaden. Rapporten må imidlertid få frem hovedtrekkene i læringsutbyttet på en så tydelig måte at Statistisk sentralbyrå senere kan gi utdanningen korrekt utdanningskode til bruk i statistikk. I dette kravet er det flere sentrale momenter som må vurderes. Er læringsutbyttet relevant for yrkesfeltet? o Har en student den kompetansen som yrkesfeltet har behov for etter endt utdanning? o Vil studenten kunne gå ut i arbeid uten ytterligere generelle opplæringstiltak? o Er læringsutbyttet oppdatert med hensyn til utviklingen innen yrkesfeltet? Er læringsutbyttet beskrevet på en god måte? o Kommer læringsutbyttet tydelig frem i studieplanen, slik at studentene kan kontrollere at de får den utdanningen de er lovet? o Er det samsvar mellom den læringsutbyttebeskrivelsen som står i søknaden og den som står i studieplanen? o Er læringsutbyttet beskrevet som den kompetansen studenten har oppnådd og ikke som læringsmål? o Er læringsutbyttet så konkret at studentens yrkeskompetanse kommer tydelig frem? o Er læringsutbyttebeskrivelsen forståelig for studenter, arbeidsgivere og andre (dvs. fagspesifikk)? o Vil en arbeidsgiver som ser studentens vitnemål ha tilstrekkelig informasjon om hva studenten kan, vet og er i stand til å gjøre etter endt utdanning? Er læringsutbyttet realistisk? o Lover tilbyderen mer enn det som er gjennomførbart? I noen tilfeller er læringsutbyttet urealistisk høyt. o Hvis læringsutbyttet er for lite ambisiøst, det vil si at det finnes utdanninger på vgo-nivået som har mer eller mindre det samme læringsutbyttet, eller for ambisiøse, ved at de tilsvarer læringsutbyttet på bachelor-, master- eller ph.d.-nivå, må dette komme tydelig frem i vurderingen. Følger læringsutbyttet det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket? o Er deskriptorene plassert i riktig kategori (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse)? 14

17 o Dekker beskrivelsen alle de relevante deskriptorene på riktig nivå i NKR? Hvis sentrale deskriptorer mangler, må dere kommentere dette. o Er læringsutbyttet på nivå 5? Og tilhører det «fagskole 1» eller «fagskole 2»? o Har tilbyder benyttet deskriptorer (kulepunkter) som også benyttes i NKR slik at man kan kjenne igjen nivået i beskrivelsen? o Stemmer det at læringsutbyttet tilhører «fagskole 1» eller «fagskole 2»? Dersom utdanningen er på 90 fagskolepoeng, må dere vurdere om læringsutbyttet tilhører «fagskole 1» eller «fagskole 2». 3.3 Utdanningens innhold og oppbygning ( 3-3) Utdanningens navn (1) Utdanningens navn skal være dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir. Oppgi navnet på utdanningen og beskriv kort hvordan tilbyderen selv begrunner at navnet er dekkende og relevant for innholdet i utdanningen. Vurder om navnet er dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir. Til orientering tillater ikke NOKUT navn som inneholder begrepet «fagskoleutdanning» eller som indikerer utdanningslengde. Disse elementene er beskrivelser av utdanningen. Tilbyderen kan bruke fagskoleutdanning i sin markedsføring, men det skal ikke være en del av utdanningens navn. Hvordan kan dere begrunne vurderingen av utdanningens navn? Hvis dere mener navnet er tilfredsstillende fordi navnet allerede er etablert i sektoren, holder det med at dere kort uttrykker det. Hvis dere mener navnet er tilfredsstillende av andre årsaker, må dere skrive hvorfor. Hvis dere mener navnet ikke er tilfredsstillende må dere skrive hvorfor. Vanlige årsaker er at o navnet er allerede etablert, men med en annen forståelse o navnet lover mer enn det det kan holde o navnet lover mindre enn det utdanningen går ut på o begrepet «fagskole» og/eller utdanningslengden er en del av navnet o navnet kalles «fagutdanning», som er et begrep som benyttes i videregående opplæring Hvis navnet ikke er tilfredsstillende, er det fornuftig å gi et eksempel på hva som ville vært tilfredsstillende Utdanningens innhold (2) Utdanningens innhold skal være egnet for å nå læringsutbyttet. Merknad: Det faglige innholdet omfatter teoretiske og praktiske læringsaktiviteter. Eventuell praksis skal beskrives i studieplanen som ethvert annet faglig emne. Studieplanen skal beskrive innholdet i utdanningen. Hvordan innholdet i utdanningen skal presenteres i studieplanen fremgår av 3-4 (4) og skal vurderes der. Beskriv kort innholdet i utdanningen, og vurder om utdanningen dekker de relevante elementene, eller om det er emner eller elementer som mangler eller som er overflødige. Dere skal vurdere om det er sannsynlig at studentene kan nå læringsutbytte gjennom den planen tilbyderen presenterer. Det er naturlig at dere også vurderer litteraturen i denne paragrafen. Dette kravet henger sammen med 3-3 (3), 3-3 (4) og 3-4 (2). Det kan være hensiktsmessig å vurdere 3-3 (3) før dette kravet. 15

18 3.3.3 Utdanningens emner (3) De ulike emnene skal til sammen bidra til at studentene oppnår utdanningens totale læringsutbytte. Merknad: I studieplanen skal læringsutbyttet for hvert emne beskrives. Læringsutbyttet for alle emnene i utdanningen skal føre til at det samlede læringsutbyttet for utdanningen oppnås, jf Det totale læringsutbyttet for utdanningen skal oppnås gjennom emnene. Læringsutbyttebeskrivelsene for emner trenger ikke inneha deskriptorer fra alle de tre kategoriene. Noen emner kan for eksempel gi bare kunnskap, mens andre gir ferdigheter og generell kompetanse. Tilbyderen skal vise i studieplanen hvordan emnene henger sammen, og skal beskrive og begrunne sammenhengen i søknaden. Skriv kort hvordan tilbyderen beskriver sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet og læringsutbyttet for hvert emne. Vurder om sammenhengen er tydelig og om studentene vil oppnå læringsutbyttet for utdanningen ved hjelp av de oppgitte emnene. Vurder om det er emner eller temaer som mangler eller som er overflødige. I søknaden skal tilbyderen også kort begrunne valg av emner og redegjøre for hvorfor eventuelle andre sentrale emner er utelatt. Vi har også anbefalt tilbyderne å utarbeide en tabell som viser sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og emnene i studiet for å kontrollere den indre sammenhengen i utdanningen. Dette er imidlertid ikke et absolutt krav fra NOKUT Studieplanen (4) Studieplanen skal tydelig vise utdanningens innhold og oppbygning. Merknad: Utdanningens innhold og gjennomføring skal fremgå av studieplanen, jf. 5 i fagskoleloven. Oppbygningen og strukturen av utdanningen skal bidra til at det totale læringsutbyttet oppnås. NOKUT gir veiledning om studieplanens utforming. For at studentene skal ha gode vilkår (som er et av fagskolelovens formål) skal den informasjonen studentene får i studieplanen kvalitetssikres. Studieplanen skal inneholde: utdanningens navn opptakskrav omfang (fagskolepoeng) og forventet arbeidsmengde (for utdanningen som helhet og for hvert emne) oppbygning/organisering av utdanningen læringsutbyttebeskrivelser og faglig innhold for utdanningen som helhet læringsutbytte og faglig innhold for hvert emne, inkludert eventuell praksis (se 3-4(2)) beskrivelse av den indre sammenhengen i utdanningen (se 3-3 (3)) undervisningsformer og læringsaktiviteter (se 3-4) arbeidskrav og vurderingsordninger litteraturliste/læremidler I søknaden skal tilbyderen henvise til sidene i studieplanen som viser at den inneholder alle elementene beskrevet over. De skal også begrunne hvordan utdanningens oppbygning og struktur bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet. Oppbygningen skal vise hvilke emner utdanningen består av og progresjonen fra semester til semester. For at studentene skal vite hvordan utdanningen gjennomføres, må det fremgå både hvilke undervisningsformer og hvilke vurderingsformer som benyttes i de ulike emnene. Dette er særlig viktig dersom utdanningen gis som en kombinasjon av stedbasert og nettbasert undervisning. Arbeidskrav er det som skal til for å oppnå de faglige kravene for utdanningen. Alle arbeidskrav må være bestått for å gjennomføre utdanningen/få avsluttende vurdering. I noen tilfeller stiller tilbyder vilkår for å få avsluttende vurdering som går ut over arbeidskrav. Det kan for eksempel være krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dersom det stilles vilkår ut over arbeidskravene må det fremkomme av studieplanen. Studentene skal vite hvordan arbeidskravene vurderes, og hvordan de ulike oppgavene og innleveringene vektes. Tilbyderen bør benytte en etablert standard for litteraturhenvisninger og angi antall sider fra hver kilde. Beskriv kort hvordan studieplanen er bygget opp og om den inneholder alle elementene som er beskrevet i kulepunktene over. Vurdere om oppbygningen og strukturen bidrar til at læringsutbyttet oppnås. I tillegg skal dere vurdere om studieplanen er forståelig, om den gjøres kjent for studentene på en hensiktsmessig måte og om den omfatter all den informasjonen studentene bør ha. 16

19 3.4 Undervisningsformer og læringsaktiviteter ( 3-4) Det pedagogiske opplegget (1) Utdanningen skal ha et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Merknad: Det pedagogiske opplegget skal være tilpasset utdanningen og omfatte undervisningsformer og læringsaktiviteter, alle typer veiledning og vurdering av studentene. Praksisordningen omfattes av denne bestemmelsen. Det pedagogiske opplegget skal utformes med bakgrunn i hva som skal til for at studentene oppnår læringsutbyttet for utdanningen. I søknaden skal tilbyderen beskrive hvordan de følger opp og veileder studentene både som gruppe og individuelt. Beskrivelsen skal omfatte hvor store ressurser som er avsatt til veiledning og oppfølging og hvordan kontakten mellom student og lærer foregår. For nettbasert utdanning skal tilbyder gi informasjon om responstiden for lærers tilbakemelding på en forespørsel. Veiledning og oppfølging i praksis skal ikke vurderes her, men under 3-4(2). Dersom veiledningen i praksis ikke er god nok, viser dere til vurderingen i 3-4 (2) og konkluderer også her med at kravet ikke er tilfredsstillende oppfylt. Veiledning henviser til faglig veiledning, og omfatter for eksempel tilbakemelding på oppgaver og så videre. Oppfølging av studentene omfatter også forhold rundt utdanningen og studiesituasjonen, som for eksempel fravær, individuell tilrettelegging av studiesituasjonen, muligheter for studieveiledning og yrkesveiledning med mer. Nettbasert utdanning skal inneholde toveiskommunikasjon både mellom lærer og student, og studenter imellom. Beskriv kort det pedagogiske opplegget og vurder om det i tilstrekkelig grad sikrer veiledning og oppfølging av studentene. Skriv hvorfor dere mener veiledningen og oppfølgingen av studentene er god nok eller ikke. Tenk etter hva som er rimelig. Dersom utdanningen gis både stedbasert og nettbasert, må dere kontrollere at den veiledningen og oppfølgingen som gis bidrar til at studentene får utdanning av tilsvarende kvalitet Undervisningsformer og læringsaktiviteter (2) Undervisningsformer og læringsaktiviteter, herunder eventuell praksis, skal være tilpasset læringsutbyttet som skal oppnås. Merknad: Det pedagogiske opplegget skal være tilpasset utdanningen og omfatte undervisningsformer og læringsaktiviteter, alle typer veiledning og vurdering av studentene. Praksisordningen omfattes av denne bestemmelsen. Undervisningsformer og læringsaktiviteter Begrepet undervisning omfatter de aktiviteter der det foregår en faktisk interaksjon mellom lærer og student. Begrepet læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen, og henviser til aktiviteter som stimulerer til læring. Læringsaktiviteter er et samlebegrep for ulike metoder og arbeidsmåter, og omfatter slike ting som selvstendig arbeid med oppgaver, gruppearbeid, kollokvier, praksis, blogger, diskusjonsforum på nett med mer. Begrepet læringsaktiviteter kan i videste forstand også omfatte undervisningsformer, men vi har valgt å bruke både begrepet undervisningsformer og læringsaktiviteter for at tilbyderen skal synliggjøre all den aktiviteten de legger opp til og som stimulerer til læring. I NOKUTs søkerveiledning skriver vi at undervisningsformene og læringsaktivitetene bør være varierte og involvere og ansvarliggjøre studentene. Vi skriver videre at tilbyderen bør legge til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen. NOKUT har ikke noen overordnede retningslinjer for hvor stor andel undervisning eller andre læringsaktiviteter en utdanning bør ha. Dette er en vurdering dere gjør. Dersom tilbyderen bruker læringsplattformen til mer enn å formidle informasjon og administrere innleveringer, skal dere også vurdere om de læringsaktivitetene som foregår på læringsplattformen er tilpasset læringsutbyttet. Dette er særlig viktig dersom læringsplattformen benyttes i forbindelse med veiledning og oppfølging av studentene. Beskriv kort hvilke undervisningsformer og læringsaktiviteter tilbyderen legger opp til i utdanningen. Vurder om de undervisningsformer og læringsaktiviteter som er valgt er de mest tjenlige for at studentene skal oppnå forventet læringsutbytte. Burde tilbyderen ha vektlagt de ulike læringsaktivitetene annerledes eller valgt andre 17

20 læringsaktiviteter for å oppnå høy kvalitet? Dere bør ha et særlig blikk for om undervisningsformene og læringsaktivitetene er tilpasset de ferdighetene og den generelle kompetansen studentene skal ha etter endt utdanning. Praksis Dersom utdanningen har praksis skal denne vurderes under dette punktet. Det skal gå klart frem av studieplanen hvilket læringsutbytte studentene skal oppnå i praksis, og på hvilken måte praksisen skal bidra til at studentene oppnår det. Dersom læringsutbyttet for praksis ikke er tilfredsstillende, skal dette kommenteres også under 3-3 (3) som omhandler de ulike emnene. Ved noen fagskoler gjennomfører studentene spesielle oppgaver mens de er i praksis, og ved andre skriver studentene refleksjonsnotat og logg. Ved noen fagskoler får studentene et spesielt utviklingsprosjekt som skal gjennomføres på arbeidsplassen. Det må fremgå hvilke arbeidskrav som stilles til studentene i praksisperioden og hvordan praksis vurderes. Dersom en student har praksis på egen arbeidsplass, er det viktig at tilbyderen i samarbeid med arbeidsplassen og studenten definerer når han/hun er i praksis, og når han/hun er i vanlig arbeid. Tilstrekkelig faglig veiledning er avgjørende for at studentene skal kunne reflektere over det de erfarer i praksis. Eksterne praksisveilederes kompetanse skal vurderes i 3-5 (2). Veiledningen i praksis kan dere vurdere her. Dersom denne ikke er tilfredsstillende, bør imidlertid heller ikke 3-4 (1) være tilfredsstillende oppfylt. Beskriv kort hvordan praksis er lagt opp, og vurder om praksisopplegget er tilfredsstillende eller ikke. Sentrale elementer i vurderingen er: om læringsutbyttet av praksis er tydelig definert og om det er hensiktsmessig om lengden, tidspunktet(ene) og periodiseringen er hensiktsmessig om studentene får god nok oppfølging av godt nok kvalifisert personell om vurderingen av studentene er tilfredsstillende Hvis utdanningen ikke har praksis, og dere mener det må eller bør være det, må dere forklare hvorfor i denne vurderingen. NOKUT utga i august 2012 rapporten «Praksis i fagskoleutdanningene» som belyser ulike forhold ved praksis i fagskoleutdanning. Se for mer informasjon. 3.5 Fagmiljøet tilknyttet utdanningen ( 3-5) Undervisningspersonalets sammensetning og kompetanse (1) Undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse skal være tilpasset utdanningen slik den er beskrevet i studieplanen. Undervisningspersonalet må samlet ha følgende kompetanse: a) Formell utdanning minst på samme nivå som det undervises i, innen det aktuelle fagområdet eller nærliggende fagområder. For nye fagområder der det ennå ikke tilbys tertiær utdanning, kan langvarig yrkespraksis erstatte formell utdanning. b) Pedagogisk kompetanse relevant for utdanningen. Minst én person skal ha formell pedagogisk utdanning og erfaring, og et særlig ansvar for utdanningens pedagogiske opplegg. c) Digital kompetanse relevant for utdanningen. d) Relevant og oppdatert yrkeserfaring. Merknad: a) Tilbyder vurderer om langvarig yrkespraksis kan erstatte formell utdanning innen det aktuelle fagområdet. d) Yrkeserfaringen skal være oppdatert for å sikre at utdanningen til enhver tid er relevant for utviklingen innen yrkesfeltet. Kravspesifikasjon Tilbyderen skal ha lagt ved en kravspesifikasjon over hvilke kvalifikasjoner undervisningspersonalet skal ha. Kravspesifikasjonen er forpliktende når tilbyder skal ansette undervisningspersonell, og viser at de kravene tilbyderen stiller er i tråd med NOKUTs krav til undervisningspersonalets kompetanse. For at kravspesifikasjonen skal være tilfredsstillende, må den: inneholde en beskrivelse av kravene tilbyderen stiller innenfor alle de fire kompetanseområdene (a, b, c, og d) være fagspesifikk og tilpasset den utdanningen de søker godkjenning for inneholde forholdstall mellom undervisningspersonalet og studenter Fagmiljøets kompetanse Tilbyderen skal ha lagt ved en tabell for undervisningspersonell tilknyttet utdanningen (tabell 1), og en tabell 18