Veiledning til fagskoletilsynsforskriften

Transkript

1 NOKUTs veiledninger Veiledning til fagskoletilsynsforskriften Med retningslinjer for utforming av søknader om godkjenning av fagskoleutdanning. Versjon 2.1, februar 2016

2 Versjonslogg Versjon Dato Endringer november 2014 Del 2 om 3-2 Læringsutbytte er oppdatert vesentlig. Det er ellers gjort en del språklige forbedringer og rettelser i hele dokumentet februar 2016 Et kapittel med begrepsavklaringer er lagt til. Tabell over faglig ansvarlig er satt inn. Tekst om læringsutbyttet er noe endret. Det er ellers gjort enkelte presiseringer. Tittel: Veiledning til fagskoletilsynsforskriften Versjon 2.1 Gyldig fra: 1. februar 2016 ISSN-nr [ISSN-nr]

3 Innhold Versjonslogg... 2 Del 1: Om NOKUTs godkjenningsordning... 1 Språk og begrepsavklaringer... 5 Del 2: Krav for godkjenning av fagskoleutdanning Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning Læringsutbytte Utdanningens innhold og oppbygning Undervisningsformer og læringsaktiviteter Fagmiljøet tilknyttet utdanningen Eksamen og sensur Infrastruktur Del 3: Søknadsprosessen Oversikt over saksgangen Når er søknaden ferdig behandlet? NOKUTs vedtak Vesentlige endringer i den godkjente utdanningen Del 4: Maler og vedlegg... 51

4

5 Del 1: Om NOKUTs godkjenningsordning Hva betyr det at en fagskoleutdanning er godkjent? Godkjenning fra NOKUT er en forutsetning for å tilby en utdanning som fagskoleutdanning. Godkjenningen er basert på en faglig vurdering av om utdanningen fyller kravene som er fastsatt av NOKUT i forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften). I tillegg må krav i fagskoleloven med forskrifter være oppfylt for at NOKUT skal godkjenne utdanningen. Alle kravene må være oppfylt for at utdanningen skal ha tilfredsstillende kvalitet og bli godkjent av NOKUT. Når en utdanning er godkjent av NOKUT, har studentene rett til lån og stipend i Lånekassen. Kun tilbydere som har fått en utdanning godkjent av NOKUT kan benytte begrepene «fagskoleutdanning» og «fagskole». Se del 3 i denne veiledningen for informasjon om hvilke rettigheter og plikter tilbydere av fagskoleutdanning har. Tilbydere som allerede har godkjente utdanninger, kan søke om fullmakt til selv å opprette utdanninger innen et avgrenset fagområde. Kravene for slik godkjenning er beskrevet i kapittel 4 i fagskoletilsynsforskriften. NOKUT vil vurdere behovet for å utarbeide en egen veiledning for tilbydere som skal søke om godkjenning av fagområde. Ta kontakt med NOKUT om dere vurderer å søke fagområdegodkjenning. Rammene for fagskoleutdanning En fagskoleutdanning: Bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse Er yrkesrettet Har et omfang på minimum 30 og maksimum 120 fagskolepoeng (30 fagskolepoeng tilsvarer et halvt års utdanning på fulltid)

6 Lovgrunnlag for godkjenning av fagskoleutdanning Før dere starter arbeidet med søknaden, må dere ha satt dere inn i følgende lover og forskrifter: Lov om fagskoleutdanning 20. juni 2003 Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 1. februar 2010 (Kunnskapsdepartementet) Forskrift om fagskoleutdanning 1. august 2013 (Kunnskapsdepartementet) Forskrift om tilsyn med kvaliteten i fagskoleutdanning (fagskoletilsynsforskriften) fastsatt 12. desember 2013 av NOKUT. Dere finner lenker til loven og forskriftene på NOKUTs nettsider. Hvordan søke NOKUT om godkjenning? Del 2 av denne veiledningen inneholder en detaljert gjennomgang av kravene for godkjenning av fagskoleutdanning og hvordan disse skal forstås. Til hvert krav finnes også en punktliste som sier hva søknaden skal inneholde av informasjon. NOKUTs krav finnes i kapittel 3 i fagskoletilsynsforskriften. I søknaden skal dere som søker beskrive og begrunne hvordan utdanningen oppfyller kravene i fagskoletilsynsforskriften. Teksten må vise at utdanningens innhold og oppbygning er grundig gjennomtenkt, og at dere har reflektert over utdanningens kvalitet. Søknaden må være godt gjennomarbeidet, da det er deres ansvar å sikre at innholdet i søknaden er slik at den umiddelbart og uten forsinkelse kan behandles av NOKUT. For å sikre at de ulike kravene blir faglig godt begrunnet, er det nødvendig at de faglig ansatte er med i utarbeidelse av søknaden. Dersom det er flere som utarbeider søknaden sammen, er det viktig at dere sjekker at informasjonen som gis i søknaden og de ulike vedleggene er konsistent og helhetlig. En komplett søknad består av: Følgebrev fra styreleder. Følgebrevet lastes opp i søknadsskjemaet. Det er viktig at det fremgår av følgebrevet hvem som er tilbyder, hvilket/hvilke studiesteder dere søker godkjenning for og hvilken utdanning søknaden gjelder. Likeledes må det fremgå at styret står bak søknaden til NOKUT. Det elektroniske søknadsskjemaet med tydelige og konsise beskrivelser og begrunnelser i tekstboksene. Søknaden skal kunne leses selvstendig uten vedlegg. Vedlegg som dokumenterer at kravene er tilfredsstillende oppfylt. En fullstendig liste over vedleggene som etterspørres i det elektroniske søknadsskjemaet, finner dere i vedlegg 1 i denne veiledningen. NOKUT har utarbeidet en sjekkliste basert på våre erfaringer fra tidligere søknadsbehandling. Denne finner dere i vedlegg 6.

7 Søknaden sendes elektronisk gjennom NOKUTs søknadssenter. Dere vil få en kvittering på at søknaden er sendt, samt en kopi av søknaden i pdf-format. Trenger dere veiledning til utfylling av søknadsskjemaet, finner dere en praktisk veiledning til bruk av det elektroniske søknadsskjemaet i søknadssenteret. NOKUT har søknadsfrist to ganger i året for godkjenning av ny fagskoleutdanning: 1. mars 1 og 15. september. Søknaden må leveres innen midnatt ved søknadsfristens utløp. Dersom søknaden ikke leveres innen fristen, vil den settes i behandling til neste søknadsfrist. Ved eventuell endring av søknadsfristen, vil NOKUT varsle minimum seks måneder i forkant av ny søknadsfrist. Prøveordning med varsling av fagskolesøknader Fra og med søknadsrunden våren 2015 gjennomfører NOKUT en prøveordning for å effektivisere søknadsbehandlingen. Varsling ønskes for søknad om godkjenning av ny fagskoleutdanning og søknad om vesentlig faglig endring av allerede godkjent utdanning, men ikke nytt studiested. Vi ønsker at søkere varsler NOKUT om hva de med stor sannsynlighet kommer til å søke om ved førstkommende søknadsfrist. Dette gjør at våre saksbehandlere tidligere kan begynne søket etter sakkyndige. Til dette trenger vi tilstrekkelig informasjon om utdanningens innhold. Informasjonen fyller dere ut i «Skjema for varsling av søknad til NOKUT», som dere finner på våre nettsider Skjemaet sendes til [email protected]. Vi ber om varsling av søknader innen 1.januar, for søknadsfristen 1. mars, og 15. juli, for søknadsfristen 15. september. Det vil være mulig å varsle opptil én uke før søknadsfristen, men vi håper varsel gis god tid i forveien. Hvem skal vurdere søknaden? Når vi mottar søknaden, vurderer NOKUTs administrasjon om de grunnleggende forutsetningene for å tilby fagskoleutdanning er tilfredsstillende oppfylt. Vi vurderer også om søknaden inneholder tilstrekkelig informasjon til at søknaden kan behandles av sakkyndige. Dersom ikke forutsetningene er oppfylt, eller søknaden har mangler, blir søknaden avvist. Er de grunnleggende forutsetningene oppfylt, og søknaden fullstendig utfylt, går søknaden videre til sakkyndig vurdering. NOKUT benytter sakkyndige til å vurdere de faglige og pedagogiske kravene for godkjenning. Dere må gjerne fremme forslag til aktuelle sakkyndige eller foreslå nasjonale/internasjonale fagmiljøer som NOKUT kan kontakte. Forslagene fremmes gjennom det elektroniske søknadsskjemaet. Det er NOKUT, ikke dere som søker, som skal kontakte sakkyndige. All kontakt mellom søker og sakkyndig skal gå gjennom NOKUT. NOKUT er ikke bundet til eventuelle forslag til sakkyndige. Ved sammensetning og oppnevning av komiteen må NOKUT forholde seg til gitte formelle krav. Disse er beskrevet i kapittel 2 i fagskoletilsynsforskriften. 1 NOKUT kunngjorde sommeren 2015 at vi ville innføre felles søknadsfrister for nye fagskoleutdanninger og høyere utdanningsstudier på første og andre syklus. Tidligere søknadsfrister var 15. februar og 15. september. 3

8 Se del 3 i denne veiledningen for beskrivelse av vår saksbehandling av søknaden. NOKUTs veiledningstilbud Vårt veiledningstilbud består av: Veiledning til fagskoletilsynsforskriften Med retningslinjer for utforming av søknader om godkjenning av fagskoleutdanning (denne veiledningen) Informasjon på våre nettsider Her vil dere finne svar på mange av de vanligste spørsmålene vi får fra søkere om fagskoleutdanning. Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning Dette er en skriftlig veiledning til NOKUTs krav til reglement, styringsordning og system for kvalitetssikring. Veiledningen finner dere på Kurs om reglement, styringsordning og system for kvalitetssikring For å bidra til kvalitetsutvikling i sektoren og for å sikre at flest mulig av våre søkere kommer gjennom NOKUTs innledende vurdering, arrangerer NOKUT egne kurs med fokus på reglement, styringsordning og system for kvalitetssikring. Kurset er primært for nye tilbydere, men vi anbefaler at også etablerte fagskoler som ønsker å revidere fagskolens sentrale dokumenter deltar. NOKUT har utarbeidet forslag til standardtekster som kan brukes i skolens reglement. På kurset vil dere få tilgang til disse. Informasjon om dato og påmelding til disse kursene legges ut på i god tid før kurset skal holdes. Søkerkurs med fokus på utdanningens innhold NOKUT tilbyr søkerkurs til alle som har planer om å søke godkjenning av en utdanning. Søkerkurset har fokus på de faglige og pedagogiske kravene for godkjenning. Vi arrangerer kursene hver høst og vår, og anbefaler alle søkere om å delta. Informasjon om søkerkurs og påmelding finner dere på Vi forutsetter at dere har satt dere inn i informasjonen i veiledningene og på våre nettsider før dere kommer på søkerkurs. Generell veiledning Vi ønsker å gi alle søkere den samme informasjonen. Derfor tilbyr vi søkerkurs for alle potensielle søkere hvor eventuelle spørsmål fra søkerne blir besvart. Vi gjør oppmerksom på at NOKUTs veiledning er generell, hvilket betyr at vi ikke kan gi spesifikke råd til hver enkelt søknad. Vedtak om godkjenning blir gitt på grunnlag av en helhetlig vurdering. Vi kan derfor ikke garantere for at deler av søknaden, som for eksempel styringsordning og reglement tilfredsstiller krav til godkjenning før vi har sett dokumentene i sammenheng med søknaden.

9 Språk og begrepsavklaringer Spesielle ord og uttrykk Ord og uttrykk Deskriptor Læringsutbytte Praksis Søknad Utkast til tilsynsrapport Tilsvarsrunde Tilsynsrapport Stedbasert Nettbasert Nettbasert med samlinger Kommentar Overordnet beskrivelse i et kvalifikasjonsrammeverk. Det kalles også kulepunkt. Se kapittel 3. Hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Se kapittel 3.3 En metode for læring der en student får prøve seg på en arbeidsplass utenfor skolen, i en arbeidslignende situasjon. NOKUT råder til å bruke ord som for eksempel «arbeidserfaring» der det er snakk om erfaring fra yrkeslivet. Med begrepet «søknad» menes alt tilbyderen har sendt inn for å få godkjent utdanningen, både søknadsskjema og vedlegg. Utkast til tilsynsrapport er rapporten som tilbyder får kommentere (med tilsvar). Denne er ikke endelig. Tilbyders mulighet til å kommentere utkastet til tilsynsrapport. Det gis anledning til å oppklare eventuelle misforståelser og gjøre mindre endringer. Se kapittel 3 tilsvarsrunde Tilsynsrapport er den endelige rapporten, inkludert vedtak. Undervisningsform der undervisningen og samhandlingen foregår på fysisk lokasjon. Undervisningsform der undervisningen og samhandlingen foregår utelukkende på Internett. Undervisningsform der undervisning og samhandling foregår vekselvist både på Internett og på fysisk lokasjon. Uttrykket benyttes uavhengig av hvorvidt undervisning og samhandling primært er «stedbasert» eller primært «nettbasert». 5

10 Del 2: Krav for godkjenning av fagskoleutdanning Her gir vi veiledning til de kravene som søknaden vurderes etter, og som gjenfinnes i kapittel 3 i fagskoletilsynsforskriften. Vi gir en redegjørelse for hvordan kravene skal forstås, hvorfor de er viktige, og hva dere må huske på når dere fyller ut søknaden. Teksten i hver overskrift er hentet fra tilsvarende bestemmelse i fagskoletilsynsforskriften. Teksten i kursiv er fra merknadene til samme forskrift. I boksene i høyre marg finner dere tekster hentet fra fagskoleloven og NOKUT-forskriften 2. Disse setter kravene i fagskoletilsynsforskriften inn i en sammenheng, og kan gi dere en dypere forståelse for NOKUTs krav. Under hvert krav er det en punktliste som angir hva dere skal beskrive og legge ved av informasjon i søknaden. For at dere skal tilfredsstille grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning i 3-1, må dere sette dere godt inn i hva NOKUT forventer av reglement og styringsordning. Dere må også kjenne kravene til system for kvalitetssikring i kapittel 5 i fagskoletilsynsforskriften godt. Mer om dette finner dere i NOKUTs «Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning». Vi anbefaler at også dere som allerede har tilfredsstillende styringsordning og reglement og et godkjent kvalitetssikringssystem, kontrollerer om dokumentene og ordningene deres fortsatt tilfredsstiller kravene. 3-1 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning (1) Krav i fagskoleloven med forskrifter skal være oppfylt. NOKUT vurderer følgende krav: Merknad: Jf. fagskoleloven 1 og 4. Tilbyder av fagskoleutdanning plikter å påse at krav i lov og forskrift til enhver tid er oppfylt. For at en søknad om godkjenning skal sendes videre til sakkyndig vurdering, må alle kravene i 3-1 være oppfylt. NOKUT kontrollerer disse forutsetningene for å sikre at studentenes rettigheter er ivaretatt, og for at studentene skal ha tilfredsstillende vilkår. Når utdanningen er godkjent, er dere pålagt å følge regler gitt i lov og forskrifter. Det er deres ansvar å holde dere oppdaterte på om alle endringer og nye regler som til enhver tid gjelder. Se del 3 om tilbyders plikter. NOKUTs vurdering av om de grunnleggende forutsetningene er oppfylt, avgjør om søknaden sendes videre til sakkyndige vurdering. Dersom kravene i 3-1(1) ikke er oppfylt, kan NOKUT avvise eller avslå søknaden. Se del 3 for mer informasjon. 2 Vi bruker «NOKUT-forskriften» om Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning.

11 a) Grunnlag for opptak. Grunnlaget for opptak skal være relevante kvalifikasjoner på nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Søkere har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for opptak til en utdanning på grunnlag av realkompetanse. Merknad: Jf. Fagskoleloven 1 og 4. Opptakskravene skal fremgå av studieplanen. Relevante kvalifikasjoner henviser til formelle kvalifikasjoner fra videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, jf. merknader til kapittel 5 i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Hva betyr det at utdanningen skal bygge på relevante kvalifikasjoner på nivå 4? Læringsutbyttebeskrivelser for de ulike nivåene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) viser hva man kan forvente at alle personer på det aktuelle kvalifikasjonsnivået skal vite, kunne og være i stand til å gjøre. Nivå 4 tilsvarer fullført videregående opplæring. Norsk videregående opplæring er klart strukturert i studieforberedende og yrkesrettede utdanningsprogram, og i NKR er det derfor separate læringsutbyttebeskrivelser for studieforberedende og yrkesrettete kvalifikasjoner. Kravet bygger på 1 og 4 i fagskoleloven. I fagskoleloven 1 defineres fagskoleutdanning slik: «Med fagskoleutdanning menes yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt studieår og maksimum to studieår.» I 4 står det: «Tilbyder skal ha forskrifter om opptak som inneholder krav til formell utdanning eller realkompetanse.» I merknaden henvises det til merknadene til 5 i NOKUT-forskriften. Den lyder: «Utdanninger i fag/fagområde som på videregående opplæringsnivå ender med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, skal på fagskolenivå bygge på fag- eller svennebrevet, yrkeskompetansen eller tilsvarende realkompetanse. Fagskoleutdanninger som ikke bygger på, eller er en videreføring av, studieretning/utdanningsprogram i videregående opplæring (utdanninger innen fagområder som ikke er i videregående opplæring) skal i sitt opplegg og gjennomføring bygge på den generelle kompetanse og modenheten disse studentene har fra videregående opplæring.» Dette betyr at dersom det finnes et utdanningsprogram i videregående opplæring som det er naturlig å bygge fagskoleutdanningen på, skal dette være det formelle opptakskravet til utdanningen. Søkere som ikke har fullført dette utdanningsprogrammet, kan tas opp på bakgrunn av realkompetanse. Dere må sette dere godt inn i hvilke utdanningsprogram som finnes i videregående opplæring, og hva læringsutbyttet for de ulike utdanningsprogrammene er. Se for mer informasjon. Realkompetansevurdering Ettersom retten til realkompetansevurdering er regulert i fagskoleloven, må dere ha regler for realkompetansevurdering i deres reglement. Formålet med en realkompetansevurdering er å ta stilling til om en søker uten formell kompetanse har tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjonene på annen måte. Det læringsutbyttet søkeren har oppnådd gjennom realkompetanse skal være likeverdig med læringsutbyttet i det utdanningsprogrammet i videregående opplæring som er det formelle opptakskravet. Bestemmelsene må si noe konkret om hva slags kvalifikasjoner dere mener er relevante for den aktuelle utdanningen. Bestemmelsene bør være så godt beskrevet at en søker forstår om han/hun har mulighet til å få opptak eller ikke. Prosessene knyttet til realkompetansevurdering må være etterprøvbare og ivareta søkerens rettigheter. Det er derfor viktig at vurderingen er basert på klart definerte kriterier. Vi anbefaler at dere utarbeider kriterier for realkompetansevurdering på bakgrunn 7

12 av læringsutbyttebeskrivelsene for det utdanningsprogrammet i videregående opplæring som er det formelle opptakskravet. Dersom dere har mange utdanninger med ulike realkompetansekrav, kan det være mer hensiktsmessig å nevne disse i utdanningenes studieplaner, enn å liste dem opp i reglementet. I så fall må reglementet tydelig vise til bestemmelsene i studieplanene. Det er tilbyders ansvar å vurdere om en søkers realkompetanse tilsvarer den kompetansen de med det formelle opptakskravet har. Til orientering har VOX laget en veileder for opptak til fagskoleutdanning på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse. Se også kapittel i NOKUTs veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning. I søknaden Beskriv opptakskravet til den utdanningen dere søker om godkjenning for. Beskrivelsen skal omfatte både hvilke utdanningsprogram i videregående opplæring som utgjør det formelle opptakskravet, og hvilke krav som stilles til søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse. Merk at det her er kun selve opptakskravene, og ikke skolens regler for opptak som skal beskrives. Last opp skolens reglement. Reglementet skal inneholde opptakskrav og regler for hvordan opptak gjennomføres. Opptakskravet skal fremgå av studieplanen.

13 b) System for kvalitetssikring. Merknad: Jf. fagskoleloven 2. Se 5-1 i denne forskriften for krav til system for kvalitetssikring. Hva er hensikten med system for kvalitetssikring? Hensikten med kvalitetssikringssystemet er at dere skal kunne bedømme kvaliteten i utdanningen dere tilbyr og bruke denne informasjonen til å gjøre utdanningen bedre. Systemet skal bidra til et effektivt og kontinuerlig kvalitetsarbeid, og dokumentere kvaliteten i utdanningen og det kvalitetsarbeidet dere gjør. Den informasjonen dere får gjennom systemet og deres analyse av denne skal danne grunnlag for eventuelle endringer i studieplanen eller gjennomføringen av utdanningen. Kunnskapsdepartementet har vedtatt at alle tilbydere med godkjenning av fagskoleutdanning eller fagområde skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring, jf. fagskoleloven 2. NOKUT har fått fullmakt til å fastsette de kriterier som det interne systemet skal vurderes i forhold til, jf. NOKUTforskriften i fagskoletilsynsforskriften beskriver de krav NOKUT setter til system for kvalitetssikring. Alle kravene må være tilfredsstillende oppfylt for at system for kvalitetssikring skal godkjennes. I NOKUTs «Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning» finner dere utfyllende informasjon. NOKUTs vurdering av system for kvalitetssikring Vurderingen av systemet for kvalitetssikring er en vurdering som NOKUTs saksbehandlere gjør. Dersom dere er en ny fagskole uten tidligere godkjente utdanninger, vil NOKUT vurdere systembeskrivelsen. Om systemet for kvalitetssikring ikke blir godkjent, vil dere få avslag på søknaden. Er systembeskrivelsen tilfredsstillende, vil dere få godkjent kvalitetssikringssystemet. Tre år etter godkjenningen skal dere imidlertid sende inn dokumentasjon på at systemet er i bruk. NOKUT vil etterspørre dokumentasjonen. Når dere har et godkjent system for kvalitetssikring og ønsker å søke om godkjenning av en ny utdanning, forutsetter vi at den nye utdanningen omfattes av kvalitetssikringssystemet. Dere skal imidlertid redegjøre for eventuelle endringer i systemet som følge av større eller endret portefølje. NOKUT stiller i 5-1 (2) krav om at dere skal sette mål for kvaliteten i utdanningen og identifisere kvantitative indikatorer som viser om målene er nådd. Det skal fremgå av systembeskrivelsen hvordan målene og indikatorene fastsettes. I søknaden Dersom dere ikke har fått vurdert systemet tidligere: Last opp systembeskrivelsen. Systembeskrivelsen bør inneholde et årshjul. Last opp maler for evalueringsskjemaer fra de ulike gruppene dere skal innhente tilbakemeldinger fra. Dersom systemet er godkjent: Oppgi dato for NOKUTs godkjenning av systemet. Last opp systembeskrivelsen. Henvis til punktene/sidene i systembeskrivelsen der det fremgår hvordan kvalitetsmålene og de kvantitative indikatorene fastsettes. Last opp siste årsrapport. Redegjør for eventuelle endringer i systemet som følge av endret portefølje. 9

14 c) Organisasjon og ledelse. Det er tilbyders styre som er ansvarlig for utdanningen. Merknad: Jf. fagskoleloven 3, 4a og 10. Styrets vedtekter må eksplisitt vise hvilket ansvar styret har for fagskoleutdanningen. Tilbydere som er registrert i Enhetsregisteret, skal registrere navnet på styremedlemmene der, jf. 6 c) i lov om Enhetsregistret. En tilbyder kan ha ansvar for flere fagskoler. Styrets sammensetning I henhold til 3 i fagskoleloven er tilbyders styre det øverste ansvarlige styringsorgan. Styret skal ha minst fem medlemmer med fulle rettigheter. I tillegg skal styret ha representanter fra studenter og ansatte, som minst skal ha møte-, tale- og forslagsrett i de saker som har betydning for gjennomføringen av fagskoleutdanningen. Tilbyders styre Det er styret som er ansvarlig for søknaden til NOKUT, og som regnes som tilbyder. Styret til private tilbydere skal være registrert i Enhetsregistret, jf. enhetsregisterloven 6 c). I noen tilfeller er en tilbyder ansvarlig for flere fagskoler eller studiesteder. Det er viktig at det kommer frem av oversendelsesbrevet (følgebrevet) hvilken fagskole og hvilket/hvilke studiested/studiesteder søknaden gjelder. I søknadsskjemaet er det viktig at dere oppgir tilbyders organisasjonsnummer og det navnet som er registeret i Enhetsregisteret. I loven er det ikke angitt hvilke selskapsformer som er mulige for fagskoletilbydere. Dere må selv kontrollere hvilken selskapsform som tillater dere å registrere styremedlemmene i Enhetsregisteret. I 10 i fagskoleloven står det at tilbydere av fagskoleutdanning som ikke helt ut er eid av staten, fylkeskommune eller kommune, skal være registrert i Enhetsregistret. Styrets ansvar Styrets ansvar skal fremgå av styrevedtektene, slik at både studentene og styremedlemmene selv skal vite hvilket ansvar styret har for fagskoleutdanningen. Dette er viktig da hvert enkelt styremedlem kan bli erstatningsansvarlig for tap som er et resultat av at han eller hun ikke har oppfylt sine oppgaver etter loven. Se «Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning» for mer informasjon om styrets sammensetning og ansvar samt utforming av styrevedtekter som tilfredsstiller fagskoleloven. I søknaden Last opp organisasjonskart for virksomheten. Last opp en liste over styremedlemmer. Dette kan gjerne være en utskrift fra Enhetsregisteret. Last opp styrevedtektene.

15 d) Studentenes læringsmiljø og rettigheter. Merknad: Jf. fagskoleloven 4 og 4a. I fagskoleloven 4 står det at «tilbyder skal». Det er opp til styret å bestemme om det er styret selv som skal ha ansvar for disse oppgavene, eller om de skal delegeres til fagskolens administrasjon. Dersom oppgaver delegeres til administrasjonen, skal dette gjøres gjennom et fullmaktsdokument eller styrevedtak. Se «Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning» for mer informasjon. I søknaden Beskriv hvem som er ansvarlig for de oppgavene som listes opp. Angi funksjonen til den som har ansvar, for eksempel «rektor» eller «studieveileder». I følge 4 og 4a i fagskoleloven skal tilbyder: gi nødvendig informasjon og veiledning til søkere og studenter, herunder om skolepenger, utdanningstilbud, søknadsfrister og opptakskrav fastsette krav til lærer- og instruktørkompetanse og ledelse legge til rette for opprettelse av studentorgan for å ivareta studentenes interesser og samarbeid med ledelsen så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. e) Vitnemål. Merknad: Jf. fagskoleloven 5 og forskrift om fagskoleutdanning 2 og 3. Studentene har krav på å få dokumentert fullført utdanning gjennom vitnemål. Vitnemålet skal dokumentere: det overordnede læringsutbyttet emner og eventuell praksis NKR-nivå og kvalifikasjonen som oppnås (fagskole 1 eller fagskole 2) karaktersystemet som benyttes (A-F eller «bestått» / «ikke bestått») antall fagskolepoeng avsluttende vurdering/eksamenskarakter Diploma Supplement (vitnemålstillegg på engelsk) gjelder bare for høyere utdanning, og skal ikke legges ved søknaden. Studenter som ikke har avsluttet utdanningen, skal på anmodning gis karakterutskrift for de emner han eller hun har bestått. Nasjonalt fagskoleråd har utarbeidet en mal for vitnemål med gradsbetegnelsen Vocational Diploma som vi anbefaler at dere benytter. I søknaden Last opp mal for vitnemål til den aktuelle utdanningen. f) Reglement. Reglementet skal fastsette studentenes rettigheter og plikter, og være utformet slik at det sikrer lik og upartisk behandling. Merknad: Jf. fagskoleloven 4-7. Reglementet skal være tydelig og forståelig for studentene. NOKUT gir veiledning om reglementets innhold. 11

16 Fagskoleloven 4-7 angir forhold som skal reguleres i fagskolens reglement. Det er avgjørende at dere har et godt reglement for at studentene skal ha tilfredsstillende vilkår, jf. fagskolelovens formålsparagraf 1. I veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning finner dere mer informasjon om utforming av reglement som tilfredsstiller fagskoleloven og tilhørende forskrifter. Det er denne veiledningen det henvises til i merknaden. NOKUTs saksbehandlere vurderer om reglementet dekker de forhold som skal reguleres i fagskolens reglement. Det er viktig at ansvarsforholdene er tydelig avklart, og at reglementet for øvrig er utformet slik at det sikrer lik og upartisk behandling: Vi kontrollerer også at det ikke er forhold som strider med bestemmelsene i forvaltningsloven. Reglement som inneholder motstridende informasjon og/eller som ikke er tydelig og forståelig, er ikke tilfredsstillende. Søknaden vil da bli avslått. Vi anbefaler at dere deltar på kurs om reglement, styringsordning og system for kvalitetssikring. Se for mer informasjon. I søknaden Last opp reglementet. For søkere som allerede har fått skolens reglement godkjent av NOKUT: Dersom det er foretatt endringer i reglementet etter at NOKUT vurderte det sist, skal dere angi hvilke bestemmelser som er endret. g) Klageinstans. Styret selv fastsetter regler for klagebehandling. Minst én student skal være medlem i klageinstansen. Merknad: Jf. fagskoleloven 7 (3). Ved bruk av klagenemnd, skal styret fastsette sammensetningen til klagenemnda. Hvis styret er klageinstans, har studenten i styret stemmerett i klagesaker. Hvis det opprettes en klagenemnd, skal studentene selv oppnevne minst ett medlem med personlig vara til klagenemnda. Klageinstansen er overordnet det organet som har fattet vedtaket, jf. forvaltningsloven 28. Når styret skal ta stilling til hvem som skal være Av fagskoleloven 7 fremgår det at klager på enkeltvedtak skal behandles av styret eller en særskilt klagenemd. Det fremgår videre at en eventuell klagenemnd skal ha minst tre medlemmer. klageinstans, er det viktig å passe på at medlemmene i klageinstansen er habile, jf. kapittel II i forvaltningsloven. Eksempler på inhabilitet i klagebehandling Dersom styret fatter enkeltvedtak, for eksempel om utvisning fra skolen, kan ikke styret også være klageinstans. Dersom rektor sitter i styret, vil hun/han være inhabil til å behandle klager på enkeltvedtak som hun/han har fattet. At det skal være en studentrepresentant i klageinstansen er et nytt krav. I tilfeller hvor styret er klageinstans, og studentrepresentanten i utgangspunktet ikke har stemmerett, må det komme tydelig frem at studentens begrensede rettigheter i styret ikke gjelder når styret behandler klager. Alle vedtak som gjelder studentenes rettigheter er enkeltvedtak. Se «Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning» for mer informasjon om studentenes rett til å klage på enkeltvedtak.

17 Regler for klagebehandling skal utformes i tråd med forvaltningslovens kapittel VI, og fastsettes av styret. Med regler for klagebehandling mener vi både de bestemmelsene som står i reglementet om klagerett og klagebehandling, og rutinen for klageinstansens behandling av klagesaker. Dere må sikre at informasjonen i reglementet samstemmer med fagskolens rutine for klagebehandling. Reglene for klagebehandling bør gjøres tilgjengelig for studentene, for eksempel på skolens læringsplattform. I søknaden Angi hvem som er fagskolens klageinstans (styret eller klagenemnd). Beskriv sammensetningen av klageinstansen. Vi trenger ikke navn på medlemmene, men hvilken funksjon og/eller kompetanse medlemmene har. Dersom styret er klageinstans, ønsker vi også en beskrivelse av medlemmenes funksjon/kompetanse, for eksempel «representant fra arbeidslivet», «representant for de ansatte» og så videre. Last opp rutinen for klagebehandling (2) Tilbyder skal samarbeide med aktører i yrkesfeltet og delta i faglige nettverk som sikrer at utdanningens læringsutbytte er relevant for yrkesfeltet. Fagskoleutdanning er per definisjon yrkesrettet. Nært samarbeid med yrkesfeltet er en forutsetning for å kunne tilby fagskoleutdanning «som gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæring», jf. 1 i fagskoleloven. Tilknytningen er viktig for å sikre at det læringsutbyttet studentene har etter endt utdanning, er i tråd med det behovet yrkesfeltet har for kompetanse Dere må inngå formelle samarbeidsavtaler med aktører i yrkesfeltet før dere søker NOKUT om godkjenning av utdanningen. Det er ikke tilstrekkelig at enkeltpersoner i fagmiljøet har uformell kontakt med representanter for yrkesfeltet, da dette samarbeidet vil opphøre når disse ikke lenger er ved fagskolen. I tillegg til å samarbeide med aktører i yrkesfeltet, skal dere delta i nettverk som er faglige relevante for utdanningen. Innen enkelte fagområder, for eksempel for maritime utdanninger, er det naturlig at samarbeid og nettverk går på tvers av landegrenser. NOKUT vil vurdere om dere i tilstrekkelig grad samarbeider med aktører i yrkesfeltet, og om dere deltar i de faglige nettverk som er relevante for utdanningen. Vurderingen vil i hovedsak gjøres av de sakkyndige, men NOKUT kan avvise søknaden dersom dette kravet åpenbart ikke er tilfredsstillende oppfylt. Eksempler på samarbeid i fagskolesektoren Samarbeidet med aktører i yrkesfeltet bør foregå både i utvikling, gjennomføring og evaluering av utdanningen. Det finnes ulike måter å involvere yrkesfeltet i utviklingen av nye fagskoleutdanninger på. Noen har etablert kompetanseråd eller fagutvalg, andre sender studieplaner som de planlegger å etablere på høring i sektoren, og andre igjen involverer representanter fra yrkesfeltet i arbeidsgruppen som utvikler studieplanen. Å bruke gjestelærere, eksterne foredragsholdere og sensorer, dra på ekskursjon med studentene, eller samarbeide med yrkesfeltet om praksisplasser og eksamensoppgaver, er noen av måtene fagskoler samarbeider med yrkesfeltet på om gjennomføring av utdanningen. NOKUT krever at dere har rutiner for å innhente tilbakemeldinger om kvaliteten i utdanningen fra aktører i yrkesfeltet i kvalitetssikringssystemet, jf. 5-1 (3) d) i fagskoletilsynsforskrift. 13

18 I søknaden Beskriv hvem dere samarbeider med og hva dere samarbeider om. Beskrivelsen bør vise at dere har en bevissthet om hvordan dere best skal benytte dere av kontaktene i yrkesfeltet for å sikre at læringsutbyttet er relevant. Om det er nettverk som ikke er godt kjent i bransjen, bør dere kort beskrive nettverkets funksjon. Beskriv hva samarbeidet med aktører i yrkesfeltet eller deltakelse i faglige nettverk har resultert i. Dersom dere er en ny tilbyder uten andre godkjente tilbud innen samme fagområde, bør dere gi konkrete eksempler på hvordan samarbeidet har påvirket utviklingen av studieplanen. Last opp samarbeidsavtaler. Samarbeidsavtalene må vise hva dere samarbeider eller skal samarbeide om. Avtalene trenger ikke være økonomisk forpliktende for partene i yrkesfeltet. Last opp eventuelle vedlegg som kan vise hva samarbeidet med yrkesfeltet har resultert i dersom dere har det. Dere kan også laste opp uttalelser fra aktører i yrkesfeltet om utdanningens relevans. (3) Utdanninger som reguleres av nasjonale eller internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler skal tilfredsstille kravene i disse. Merknad: Jf. forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 5-1(4). Enkelte fagskoleutdanninger reguleres av internasjonale forpliktende standarder, konvensjoner og avtaler. I all hovedsak er det utdanninger som leder til sertifisering av studentene. Dersom deres utdanning reguleres av internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler, skal dere fylle ut informasjon om dette i søknadsskjemaet. I søknaden Oppgi hvilken standard, konvensjon eller avtale som er førende for utdanningen Angi hvilket offentlig organ som forvalter avtalen Last opp godkjenningsbrevet, dersom dette foreligger. I NOKUT-forskriften 5-1(4) står det at «NOKUT skal påse at utdanningstilbudet er i tråd med de internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler som Norge er forpliktet til å følge.» I henhold til merknadene skal den statlige godkjennende myndighet gi godkjenning i henhold til sertifikatkravene. I forskriften står det også at NOKUT kan inngå samarbeidsavtale med sertifiseringsgivende myndighet. NOKUT samarbeider per i dag med Sjøfartsdirektoratet, Luftfartstilsynet og Jernbanetilsynet. (4) For utdanninger med praksis skal det foreligge avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Merknad: Praksis er en metode for læring der en student deltar i ordinære arbeidsoppgaver i arbeidslivet for å oppnå et bestemt læringsutbytte. NOKUT gir veiledning om praksisavtalenes innhold. Hva er praksis? Med praksis menes det som foregår utenfor fagskolen. Studieturer eller studieopphold der fagskolens egne ansatte står for det faglige og administrative opplegget, regnes ikke som praksis. Praktiske øvelser i fagskolens egne laboratorier, simulatorer og lignende regnes heller ikke som praksis. Dette er undervisningsformer og læringsaktiviteter og skal beskrives under 3-4 (2). I veiledningen til denne paragrafen er det også mer informasjon om praksis. Praksisbegrepet kan defineres på mange ulike

19 måter avhengig av fagområde. Hensikten med den definisjonen vi benytter i merknaden over, er å sikre at det som foregår av læringsaktiviteter utenfor skolen kvalitetssikres. Det er ikke noe generelt krav om at fagskoleutdanning må ha praksis. De sakkyndige kan imidlertid vurdere at det er nødvendig med praksis i utdanningen for at læringsutbyttet skal oppnås. Det er viktig at det foreligger tilstrekkelig kvalitetssikring av praksis. Det er tilbyders ansvar å legge til rette for at studentene skal kunne oppnå forventet læringsutbytte. Dokumenter at praksis er gjennomførbart Dersom dere skal ha praksis i studiet, må dere legge ved dokumentasjon som synliggjør at praksis er gjennomførbart. I søknaden må dere som et minimum legge ved malen for praksisavtale, og en liste over aktuelle praksisinstitusjoner. Listen må vise hvilke institusjoner dere allerede har inngått avtale med, og hvilke dere vil kontakte. Vi anbefaler imidlertid at dere inngår konkrete praksisavtaler i god tid før utdanningen starter, og at dere legger et utvalg av inngåtte praksisavtaler eller intensjonsavtaler ved søknaden. En intensjonsavtale er en foreløpig avtale som bekrefter at partene har til hensikt å komme frem til en endelig og bindende avtale om et samarbeid. Det må fremkomme av intensjonsavtalen at praksisinstitusjonen har lest praksisavtalen, da denne viser hvilke forventninger fagskolen har til praksisinstitusjonen. Innenfor noen fagfelt er det vanlig at det inngås rammeavtaler med kommuner om praksis. Slike rammeavtaler må være signerte og legges ved søknaden. Hva skal praksisavtalen inneholde? En praksisavtale må inneholde bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet, og regulere fagskolens og praksisveileders oppfølging og veiledning av studentene. I tillegg må praksisavtalen beskrive praksisens læringsutbytte, omfang, eventuelle arbeidskrav i praksisperioden, og hvilke vurderingsformer som benyttes. Denne informasjon skal også gjenfinnes i studieplanen. Det er tilbyders ansvar å sikre at alle studenter har en tilfredsstillende praksisplass. I søknaden Last opp mal for praksisavtale. Last opp liste over aktuelle praksissteder. Listen må vise hvilke steder dere har inngått avtale med og hvilke dere vil kontakte. Last opp eventuelle inngåtte samarbeidsavtaler, praksisavtaler eller intensjonsavtaler. Av intensjonsavtaler må det fremkomme at praksisstedet har lest praksisavtalen. (Se også 3-4 (2) om hvilke spørsmål som stilles om gjennomføring og oppfølging av praksis) (5) Utdanningen skal ha et omfang av 30, 60, 90 eller 120 fagskolepoeng. Merknad: Jf. forskrift om fagskoleutdanning 3. Utdanningens omfang skal angis i fagskolepoeng i søknadsskjemaet. Det gis 60 fagskolepoeng for læringsutbyttet oppnådd på bakgrunn av ett års bestått fagskoleutdanning på heltid. Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder. Om dere tilbyr en utdanning på deltid, må dere beregne hva utdanningen tilsvarer på heltid. I merknadene til NOKUT-forskriften kapittel 5 står det at «omfanget av fagskoleutdanninger skal 15

20 beregnes i heltid, enten de tilbys som heltids- eller deltidsutdanninger, stedbaserte eller fjernundervisning (over nett eller på annen måte) eller i moduler.» En utdanning som er godkjent som heltids- eller deltidsstudium, kan tilbys på deltid eller heltid samme sted, og etter samme undervisningsmodell, forutsatt at tilbudet ellers er i samsvar med godkjenningen, jf. 5-1 (6) i NOKUT-forskriften. I tillegg til å oppgi antall fagskolepoeng i søknadsskjemaet, skal dere angi om utdanningen skal gis på heltid eller deltid. Dette ber vi om for at de sakkyndige skal få et godt bilde av hvordan utdanningen skal organiseres. Fagskolepoeng benyttes i forbindelse med rapportering til DBH Fagskolestatistikk (DBH-F). I søknaden Oppgi antall fagskolepoeng. Angi om utdanningen skal gis på heltid eller deltid eller eventuelt begge deler Dersom utdanningen gis på deltid, oppgi utdanningens varighet på deltid. (6) Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være mellom timer per år. Merknad: Kravet skal sikre at studentene har forutsigbar arbeidsbelastning. Totalt antall arbeidstimer for studentene omfatter all lærerstyrt veiledning/undervisning, praksis og beregnet egenarbeid for studentene. NOKUT gjør unntak i de tilfeller arbeidsomfanget er regulert i annen lov eller forskrift. NOKUTs styre fattet vedtak 27. januar 2011 om at ett års utdanning (60 fagskolepoeng) skal tilsvare mellom arbeidstimer. Dette er i tråd med ECTS User s Guide. Mange fagskolestudenter arbeider og har andre forpliktelser ved siden av å studere. Da er oversikt over antall arbeidstimer viktig, for at de skal få en forutsigbar og god studiesituasjon. Av 3 i forskrift om fagskoleutdanning fremgår det at hvert emne utdanningen består av skal tildeles fagskolepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbyttet innenfor utdanningen. Det må fremgå av studieplanen hvor mange fagskolepoeng hvert emne tilsvarer, hvor mange arbeidstimer dette omfatter for studentene, samt hvordan arbeidstimene fordeles mellom undervisning/veiledning og egenarbeid m.m. I merknaden står det at NOKUT kan gjøre unntak fra dette kravet. Dette gjelder kun utdanninger som er regulert av annen lov eller forskrift som er førende for innholdet i utdanningen. Dersom utdanningen dere søker om har et arbeidsomfang som går utover NOKUTs ramme, må dere angi i søknadsskjemaet hvilken lov eller forskrift som regulerer innholdet i utdanningen. I søknaden Oppgi totalt antall arbeidstimer for studentene. Sjekk at det fremgår av studieplanen hvor mange arbeidstimer studentene må beregne å bruke på utdanningen som helhet og per emne, samt hvordan arbeidstimene fordeles mellom undervisning/veiledning og egenarbeid.

21 3-2 Læringsutbytte Utdanningen skal gi ett samlet læringsutbytte som er relevant for yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår etter fullført utdanning, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Merknad til 3-2: Det er viktig at den yrkeskompetansen studentene oppnår blir synlig gjennom læringsutbyttebeskrivelsen. At utdanningen skal være relevant for yrkesfeltet innebærer at innholdet må være i tråd med det yrkesfeltet etterspør. Læringsutbyttet må oppdateres i takt med utviklingen i yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal være på nivå 5 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Tilbyder må angi om utdanningen tilhører kategorien «fagskole 1» eller «fagskole 2». Hva er et læringsutbytte? Læringsutbytter flytter fokuset fra det vi kan kalle «innsatsfaktorer» (utdanningens lengde eller type utdanningsinstitusjon) til hva en kandidat skal sitte igjen med etter fullført utdanning. Et læringsutbytte er hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Med beskrivelser som forklarer hva kandidaten kan på ulike nivå dreies oppmerksomheten fra undervisning og "input", til læringsutbytte og "output". Fokuset er altså på studentens læringsprosess, ikke på temaet eller den som underviser. Mens dere tidligere hadde mål for utdanningen, skal dere nå ha læringsutbyttebeskrivelser beskrivelser av forventet læringsutbytte etter endt utdanning. Læringsutbyttebeskrivelser i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) flytter fokus fra mål til resultat sikrer nivå på utdanningen, og progresjonen mellom nivåene gjør kvalifikasjonene mer forståelige for yrkesliv og samfunnet generelt letter godkjenning av tidligere avlagt utdanning eller utenlandsk utdanning Hva er kvalifikasjonsrammeverket? Målet med kvalifikasjonsrammeverk (både nasjonale og europeiske kvalifikasjonsrammeverk) er å gjøre utdanningssystemer mer forståelige og sammenlignbare både nasjonalt og internasjonalt, og å gjøre de ulike kvalifikasjonene mer forståelige for yrkeslivet og samfunnet generelt. De skal også legge til rette for å øke mobiliteten innenfor og mellom land. Læringsutbyttebeskrivelser skal for eksempel brukes ved vurdering av søknader om innpassing av annen norsk eller utenlandsk utdanning, og de vil kunne lette arbeidet med å gjøre slike vurderinger. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) er en systematisk beskrivelse av nivåene i det norske utdanningssystemet, og oppnådd læringsutbytte for hvert nivå. I NKR er en kvalifikasjon 3 definert som et formelt læringsutbytte på et visst nivå, godkjent av en instans og som kan dokumenteres. Det norske utdanningssystemet er her delt inn i syv nivåer, fra nivå 2 grunnskole til nivå 8 ph.d. Fagskoleutdanninger ligger på nivå 5 i NKR, og er delt i to delnivåer: «fagskole 1» og «fagskole 2». 3 Ettersom NKR beskriver utdanningssystemet, tilsvarer en kvalifikasjon her en formell kompetanse oppnådd gjennom et utdanningsløp som er regulert av en lov. 17

22 Nivåene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket henviser til nivåene i det europeiske kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (EQF). Samtidig som læringsutbyttebeskrivelsene i NKR tar utgangspunkt i nivåene i det norske utdanningssystemet slik det er i dag, er de også utformet for å kunne beskrive kvalifikasjoner som oppnås på andre måter 4. Kvalifikasjonsrammeverket skal på denne måten spille en viktig rolle i arbeidet med å fremme livslang læring. Kategoriene i kvalifikasjonsrammeverket Læringsutbyttebeskrivelsene i NKR omfatter tre viktige dimensjoner ved læring: Kunnskaper: Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikative. Generell kompetanse: Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. Læringsutbyttebeskrivelsene i NKR er overordnede og generelle, og gjelder for alle kvalifikasjoner på et visst nivå, uansett utdanning. Med andre ord: det nasjonale rammeverket definerer hva en person med fagskoleutdanning skal forventes å vite, kunne og være i stand til å gjøre uansett fagområde. Overordnede fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser Utdanningen skal ha én overordnet læringsutbyttebeskrivelse. I tillegg skal hvert emne beskrives med læringsutbytte, se 3-3 (3). Til sammen danner de et detaljert bilde av hva en student forventes å vite, kunne og være i stand til å gjøre som resultat av studiene. Den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen skal inneholde beskrivelser (markert som kulepunkt og i det følgende omtalt som «deskriptorer») innenfor alle de tre kategoriene (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse). Beskrivelsen skal dekke alle de deskriptorene i NKR som er relevante for deres utdanning. I motsetning til de generelle deskriptorene i NKR, skal læringsutbyttebeskrivelsen for hver enkelt utdanning være fagspesifikk. Det betyr at den må være utformet for utdanningen dere søker godkjenning for, og det må fremgå tydelig hvilke kvalifikasjoner studenten har etter endt utdanning. En som leser læringsutbyttebeskrivelsen må kunne få en tydelig forståelse av utdanningens faglige innhold og profil, og kunne bruke læringsutbyttebeskrivelsen til å skille mellom ulike studier. Læringsutbyttebeskrivelsen skal imidlertid ikke være så spesifikk at en hvilken som helst endring i utdanningen på emnenivå vil måtte føre til endring i det overordnede læringsutbyttet. For eksempel vil det ikke være hensiktsmessig å ramse opp ulike relevante lover og standarder når dere skal formulere en læringsutbyttebeskrivelse i tråd med deskriptoren «Kandidaten har innsikt i relevante regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet». Er beskrivelsen for omfattende, detaljert eller oppramsende, 4 Et utvalg som skal levere sin rapport til KD i desember 2015 ser på mulighetene for å innplassere kvalifikasjoner oppnådd utenfor det formelle utdanningssystemet i NKR.

23 risikerer dere å måtte endre det overordnede læringsutbyttet hver gang det kommer et nytt regelverk som studentene bør få innsikt i. Skal læringsutbyttebeskrivelsen bli fagspesifikk, må den utarbeides av fagfolk som kjenner utdanningen godt. I tillegg må dere nødvendigvis ha kunnskap om NKR. Det er viktig at flere i fagmiljøet jobber sammen om å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser, da dette arbeidet krever en høy grad av refleksjon. Dere må også kontrollere at læringsutbyttebeskrivelsen er forståelig for studenter, arbeidsliv og samfunnet generelt gjennom deres samarbeid med eksterne. Eksempel på en altfor generell beskrivelse av læringsutbytte for ferdigheter Kandidaten kan: gjøre rede for sine faglige valg og gå inn som prosjekt-/oppdragsleder for brønnservicetjenester på land eller offshore. reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en faglig problemstilling innen brønnservice. Eksempel på en god fagspesifikk beskrivelse av læringsutbytte for ferdigheter Kandidaten kan: kommunisere med, og vurdere barn og unges individuelle og sosiale behov med vekt på barn, unge og familiens medvirkning planlegge og gjennomføre leke- og læringsaktiviteter selvstendig og i samarbeid med annet fagpersonell ved hjelp av ulike pedagogiske og didaktiske metoder og arbeidsformer identifisere ressurser og problemer i barn og unges miljø, vurdere behov og iverksette helsefremmende tiltak innen fysisk aktivitet og ernæring for å forebygge problemutvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og behov for tiltak i forhold til barn med særskilte behov, herunder atferdsvansker, lærevansker, nedsatt fysisk og psykisk funksjonsevne, sosiale og emosjonelle vansker, barn med minoritetsbakgrunn og barn i risikosituasjoner Eventuelle spesialiseringer må gi det samme overordnede læringsutbyttet At utdanningen skal ha én overordnet læringsutbyttebeskrivelse innebærer at eventuelle spesialiseringer eller fordypninger må gi det samme læringsutbyttet. To spesialiseringer som leder til ulike læringsutbytter, anser vi derfor som to ulike utdanninger som dere må søke separate godkjenninger for. Dette er en endring fra tidligere praksis. Dersom flere ulike spesialiseringer fører til det samme totale læringsutbyttet, kan dere søke om godkjenning for én utdanning med ulike spesialiseringer. Det er viktig at det fremgår tydelig av studieplanen at utdanningen har flere spesialiseringer, og at studentene velger mellom de ulike spesialiseringene. Videre skal læringsutbyttet og innholdet i de ulike spesialiseringene/emnene fremgå av studieplanen. Den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen skal fremgå på vitnemålet. Selv om denne beskrivelsen skal være den samme for de ulike spesialiseringene, vil tilbyder likevel kunne synliggjøre at kandidatene har fordypet seg innenfor ulike områder i karakterutskriften, hvor navn på emner og fordypningsområder skal oppgis. 19

24 NOKUT gir godkjenning for hele utdanninger og ikke for enkelte emner. Ettersom utdanningen skal ha ett samlet læringsutbytte, kan ikke studentene sette sammen en utdanning fritt basert på ulike emner. Forslag til fremgangsmåte for å utarbeide overordnede læringsutbyttebeskrivelser 1. Les de generiske læringsutbyttebeskrivelsene i NKR-tabellen og merk dere hvilke verb som brukes på de ulike nivåene NKR har sin egen taksonomi (et system som beskriver progresjonen i et læringsløp). Når dere skal sette dere inn i NKR, bør dere foruten å trekke ut hvilke ord i NKR som er viktige legge merke til progresjonen eller nivåforskjellen mellom de ulike verbuttrykkene. For eksempel er det en nivåforskjell mellom det å ha kunnskap (overflatisk/bred eller smal/dyp) om noe, og det å kunne oppdatere denne kunnskapen, å kunne vurdere informasjon og hvor den kommer fra, og å kunne formidle kunnskap eller produsere kunnskap. Dere vil også finne i NKR at det er en nivåforskjell mellom følgende uttrykk som angår kunnskapsområdet: «å kjenne til» «ha kunnskap om» «ha innsikt i». Disse danner en stigende orden i NKR. På samme måte er det viktig å være oppmerksom på hvordan ord som «oppdatere» «anvende» «utvikle» (kunnskap) brukes i kvalifikasjonsrammeverket. Det er viktig å være presis med hensyn til begrepene i NKR som sier noe om nivået. Det fordrer et bevisst forhold til kjerneordene i NKR, verbuttrykk som «har kunnskap om», «har innsikt i», «har forståelse for». Hvis læringsutbyttebeskrivelsen inneholder begreper som «har god kjennskap til», «har grunnleggende kunnskap om» og «har grunnleggende kjennskap til», risikerer man at læringsutbyttet blir uklart. En annen fare er at nivået kan bli feil, når man ikke forholder seg til begrepene på nivå 5 i NKR. For eksempel beskriver «grunnleggende kunnskaper» kompetanse på grunnskolenivået i NKR. Upresise begreper er dessuten vanskelige å måle. Læringsutbyttebeskrivelsene skal derfor være prestasjonsnøytrale. De skal altså ikke beskrive hvor god prestasjonen er. Det er karakterene som eventuelt viser kvaliteten på studentens oppnådde læringsutbytte. Av denne grunn bør dere unngå bruk av adjektiver i læringsutbyttebeskrivelsene. Mer om dette under «Kontroller at det forventede læringsutbyttet er vurderingsbart». Rammeverket er presentert på to ulike måter i NKR, i tabeller som plasserer nivåene under hverandre eller ved siden av hverandre. Vi anbefaler i utgangspunktet at dere bruker den sistnevnte matrisen, fordi det da er lettere å sammenligne deskriptorer på nivå 5 med deskriptorer på nivå 4 og 6. Dere finner utdrag av matrisen vedlagt denne veiledningen, i vedlegg 3. Når vi i det følgende beskriver progresjon vertikalt og horisontalt i NKR, benytter vi imidlertid begrepene slik de er forklart i rammeverket (NKR: side 17), og da er det den førstnevnte matrisen vi/de viser til. 2. Legg merke til progresjonen vertikalt og horisontalt i NKR De ulike nivåene i rammeverket skal representere en progresjon som beskriver en stigende grad av kompleksitet. Dette gjelder selve kunnskapen, ferdigheten, situasjonen den skal anvendes i, og forventningene til selvstendighet, analyse, vurdering og nyskaping hos den som anvender kunnskapen og ferdighetene. Progresjonen kan leses både horisontalt og vertikalt. Horisontal progresjon handler om kategoriene, mens vertikal progresjon handler om nivåene. Horisontalt er det en progresjon mellom deskriptorer innen kategoriene kunnskap og ferdigheter på samme nivå, i dette tilfellet fagskole 1, i følgende eksempel: «kandidaten har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde» og «kandidaten kan anvende

25 faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger». For utdanningen barn med særskilte behov er det en sammenheng mellom kunnskap og ferdigheter, når det under kunnskaper er beskrevet at kandidaten har «kunnskap om pedagogisk og didaktisk teori ( ) og hvordan det kan legges til rette for læring og utvikling på ulike alderstrinn og funksjonsnivå», og det under ferdigheter fremgår at kandidaten kan «planlegge og gjennomføre leke- og læringsaktiviteter selvstendig og i samarbeid med annet fagpersonell ved hjelp av ulike pedagogiske og didaktiske metoder og arbeidsformer». Vertikalt finner vi en videre progresjon eksemplifisert ved at deskriptoren under nivå 6 høgskolekandidaten forventes å kunne «anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre rede for sine valg». Vi kan for eksempel tenke oss at et høyskolestudium innen spesialpedagogikk vil stille større krav til at kandidatene skal kunne gjøre rede for sine valg av pedagogiske og didaktiske metoder, enn en fagskolekandidat i barn med særskilte behov. Eksempelet barn med særskilte behov viser sammenhengen og til dels progresjonen mellom kategoriene. Andre eksempler på progresjon horisontalt og vertikalt finner dere i boksene nedenfor. Nivå 2 kunnskaper Progresjon horisontalt fra kategori til kategori Nivå 4 ferdigheter Kandidaten har grunnleggende kunnskap om bruk av kilder, om hvordan informasjon innhentes, dokumenteres, vurderes og anvendes Kandidaten... kan analysere og vurdere ulike typer kilder med relevans for eget arbeid / analysere og vurdere ulike typer kilder Fagskole 1 ferdigheter Progresjon vertikalt fra nivå til nivå Fagskole 2 ferdigheter Kandidaten kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Kandidaten... kan gjøre rede for sine faglige valg kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling 3. Sammenlign eventuelt progresjonen i NKR med Blooms taksonomi Hvis dere allerede kjenner til Blooms taksonomi, kan progresjonen i NKR tydeliggjøres ved å sammenligne rammeverket med Blooms eller andres taksonomier. Uavhengig av om dere velger å benytte slike taksonomier eller verblister eller ei, er det nødvendig å ha en bevissthet om progresjonen og nivåforskjellen mellom verbuttrykkene som allerede finnes i NKR. 21

26 Blooms taksonomi er inndelt i tre læringsområder: det kognitive området (som angår innlæring av faglig kunnskap), det psykomotoriske området (som angår handling og utøvelse, altså ferdigheter) og det affektive området (som gjelder følelser, holdninger, innstillinger og verdier). Foruten å være inndelt i de tre læringsområdene, er taksonomien klassifisert i målnivåer som kan ligne nivåene i NKR. Til hvert nivå er det gitt eksempler på verb som ofte brukes for å beskrive læringsutbytter på ulike områder og nivåer. For eksempel går Blooms taksonomi for kunnskapsområdet fra kjennskap til forståelse, anvendelse, analyse, syntese og vurdering. Det finnes mange omskrivninger av Blooms taksonomi med lister over norske verb som kan sees i sammenheng med de ulike nivåene i Blooms taksonomi. I boka Kvalitetslæring i høgere utdanning (2005), presenterer Roar C. Pettersen en tabell over Blooms taksonomi med de ulike områdene, nivåene og relevante verb, (Pettersen, side 215). Tabellen er vedlagt denne veiledningen, (se vedlegg 4). Målet med å benytte taksonomier og verblister er ikke at dere skal ha flere ord å variere mellom når dere utarbeider de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene. Imidlertid er det ment som en bevisstgjøring i hvordan dere muligens kan forstå de ulike verbuttrykkene brukt i NKR. Samtidig er det viktig å understreke at slike verblister har begrenset nytte med mindre de tilpasses de ulike fagdisiplinene. Nivålisten som ligger vedlagt kan altså ikke følges slavisk, men må brukes med varsomhet. Hvilke verbuttrykk som plasseres under hvilke nivå, vil være avhengig av fagområdet og konteksten uttrykket er satt i. Det er også viktig å merke seg at begrepet «generell kompetanse» slik det brukes i kvalifikasjonsrammeverket har en videre betydning enn begrepet «holdninger» som man finner hos Bloom. 4. Tenk igjennom spørsmålene under (i den gule boksen) når dere utvikler læringsutbyttebeskrivelser for utdanningen. Når dere benytter kvalifikasjonsrammeverket som grunnlag for å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser med et konkret og fagspesifikt innhold, må dere altså ha et bevisst forhold til verbuttrykkene i NKR, og tenke igjennom hva disse vil bety for den aktuelle utdanningen. De som utformer læringsutbyttebeskrivelser bør kunne gi konkrete svar på spørsmål 5 av typen vi har skissert nedenfor som angår kunnskap på nivå 5, fagskole 1. (Spørsmålene er ment som en lesestrategi for å forstå deskriptorene, og det kan være like relevant å lage egne spørsmål som man skal besvare selv). Hva betyr det i ditt eget fagområde at en kandidat på fagskole 1-nivå: har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde Hva slags spesialisert fagområde er det snakk om? Hva er den vanlige betegnelsen på dette fagområdet? Hva slags begreper, prosesser og verktøy anvendes innenfor dette området, og hvilke av disse kan man forvente at kandidaten skal ha kunnskap om? Hva er hensikten bak disse prosessene og verktøyene? Finnes det en samlebetegnelse som sier noe om hva slags prosesser, begreper og verktøy det er snakk om, (for eksempel «kartleggingsverktøy» som viser til hensikten med dem)? (På dette nivået indikerer det viten om begrepene, prosessene og verktøyene, ikke nødvendigvis krav om å kunne anvende de. Det finner vi imidlertid under ferdigheter). har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet 5 Spørsmålene er utarbeidet etter inspirasjon fra seniorrådgiver Eirik Liens veiledning til implementering av kvalifikasjonsrammeverket ved NTNU, fra februar 2013: «Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, sentral føring, felles samkjøring, lokale tilpasninger: implementering ved NTNU, Erfaringer og refleksjoner - råd, innspill og synspunkt».

27 Hvilke regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet må kandidaten ha innsikt i? Finnes det en samlebetegnelse for disse? Hvor kompleks eller omfattende er kunnskapen for at man skal kunne si at kandidaten har innsikt? Er det noen lovverk som er mer sentrale, mens andre ikke er det? I så fall er det kanskje riktig å si at kandidaten må ha innsikt i det sentrale lovverket, og kunnskap om de andre lovene? har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet Hvilken type kunnskap må kandidatene kjenne til fra yrkesfeltet? Hva må de kunne om organisering av bransjen og utfordringer de vil møte i yrkesfeltet knyttet til dette? Hva er grunnen til at kandidaten må ha bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet? Kan det tenkes at bransjen har en egenart som skiller seg fra andre bransjer, for eksempel ved at utviklingen i IT-bransjen går så fort at kandidatene som skal ut i dette yrkesfeltet må utvikle strategier for hvordan de skal kunne henge med? kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap Hva må kandidaten kunne, vite, forstå og utføre for at han/hun skal kunne holde seg faglig oppdatert etter fullført utdanning? Er bransjen regulert av lover eller rammeverk som kandidatene må holde seg oppdatert om? Hvor skal kandidatene henvende seg for å kunne oppdatere sin kunnskap? forstår egen bransjes/yrkes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv I hvilken utstrekning må kandidaten kunne sette kunnskapen inn i en sammenheng? Hvor kompleks eller omfattende er kunnskapen? Hva er tilstrekkelig omfang for at kandidaten skal kunne forstå bransjens betydning i samfunnet? For eksisterende utdanninger: Hva gjør dere i utdanningen i dag med henhold til dette? Deskriptorene må leses opp mot og sammenlignes med deskriptorer som angår lignende tema på tilgrensende nivå og områder (ettersom progresjonen i NKR må leses både horisontalt og vertikalt). Som nevnt kan det være en tematisk sammenheng mellom deskriptorer innen de ulike områdene, for eksempel innen kunnskaper og ferdigheter på samme nivå (eller også ulikt nivå). For å tydeliggjøre den horisontale progresjonen (fra nivå til nivå), har vi også tatt med deskriptorer som angår kunnskap fra nivå 5, fagskole 2, og spørsmål de som utformer læringsutbyttebeskrivelser bør kunne gi konkrete svar. Hva betyr det i ditt eget fagområde at en kandidat på fagskole 2-nivå har kunnskap om begreper, teorier, modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde Hvilke teorier og modeller anvendes innenfor det aktuelle fagområdet? (Se også spørsmål relatert til begreper, prosesser og verktøy over, tilhørende fagskole 1). På dette nivået skal kandidaten ha kunnskap om teorier og modeller (i tillegg til begreper, prosesser og verktøy som er en videreføring fra nivået under). Hvordan kan dere ivareta denne stigende kompleksiteten i valg av teorier og modeller? Gjør progresjonen her seg gjeldende først og fremst på bredde-nivå, eller også ved grad av dybde/kompleksitet/ hvor «spisset» utdanningen er? kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav Hvilket arbeid skal vurderes opp mot normer og krav? Og hvilke normer og krav er det snakk om? Deskriptoren må sees i sammenheng med deskriptoren på nivå fagskole 1. Det er tydelig progresjon fra fagskole 1-nivåets «å ha innsikt i» til å kunne «vurdere», jf. progresjonen i Blooms taksonomi. har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet 23

28 (Deskriptoren gjelder også på fagskole 1-nivå. Se underspørsmål i boksen over). kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap (Deskriptoren gjelder også på fagskole 1-nivå. Se underspørsmål i boksen over). kjenner til bransjens/yrkets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Hvilke deler av bransjens historie og tradisjoner må kandidaten kjenne til? I hvilken utstrekning må kandidaten kunne sette kunnskapen inn i sammenheng, når han/hun skal kjenne til bransjens egenart og plass i samfunnet? For eksisterende utdanninger: Hva underviser dere faktisk i nå? har innsikt i egne utviklingsmuligheter Hvilke utviklingsmuligheter har kandidater med denne utdanningen? Verbuttrykket å ha innsikt i betegner en tydelig videreføring fra videregåendenivå som sier at kandidaten skal ha forståelse for egne muligheter innen utdanning og arbeid. Hva bør kandidaten vite for at man skal kunne si at kandidaten har innsikt? Vi anbefaler at dere på tilsvarende måte bryter ned de andre deskriptorene ved å lage slike underspørsmål for henholdsvis ferdigheter og generell kompetanse på rammeverkets fagskole 1- eller fagskole 2-nivå. 5. Kontroller at det samlede forventede læringsutbyttet ligger på nivå 5.1 eller 5.2 og begrunn eventuelle avvik Læringsutbyttebeskrivelser for fagskoleutdanninger skal være på nivå 5 i NKR. I søknaden skal dere angi om utdanningens læringsutbytte er innenfor fagskole 1 eller fagskole 2. I henhold til NKR skal alle utdanninger med varighet på to år på fulltid (120 fagskolepoeng) være «fagskole 2». Utdanninger med varighet på ett år og under ( 60 fagskolepoeng) skal være «fagskole 1». Når det gjelder utdanninger på 90 fagskolepoeng, har Kunnskapsdepartementet bestemt at det er opp til NOKUT å vurdere om utdanningen tilhører «fagskole 1» eller «fagskole 2». Søker dere om en utdanning på 90 fagskolepoeng, må dere begrunne hvorfor dere mener at utdanningens læringsutbytte tilhører kategorien «fagskole 1» eller «fagskole 2». For å vise at utdanningen er på nivå 5, må dere benytte de deskriptorene som er på nivå 5, for eksempel «Kandidaten har kunnskap om», «Kandidaten kan anvende faglig kunnskap» og så videre. Som nevnt tidligere anbefaler vi at dere benytter tabellen i vedlegg 3 når dere utarbeider læringsutbyttebeskrivelsene. Når dere har deskriptorene på nivå 4-7 ved siden av hverandre er det lettere å sikre at de deskriptorene dere utarbeider ligger på riktig nivå. At enkelte deskriptorer eller enkeltemner (for eksempel et kjernebegrep fra en deskriptor) ligger på et høyere eller lavere nivå, trenger ikke bety at kvalifikasjonen som helhet skal ligge på et høyere eller lavere nivå. Det er det samlede læringsutbyttet som avgjør hvilket nivå kvalifikasjonen plasseres på. I europeisk sammenheng snakker man her om «best fit» (best mulig samsvar), det vil si at man erkjenner at det i flere tilfeller er slik at ikke alle deler av læringsutbyttet ligger på det samme nivået, men at det samlede læringsutbyttet man sitter igjen med, avgjør at kvalifikasjonen plasseres inn på det gitte nivået. Det er for eksempel mulig for en spisset utdanning på 60 fagskolepoeng, å lede frem til samme sluttnivå som for deler av en bredere utdanning på 120 fagskolepoeng. Dersom det er noen deskriptorer fra NKR som ikke er aktuelle for deres utdanning, kan de utelates, men da må dere kommentere og begrunne dette i NOKUTs søknadsskjema. Det samme gjelder dersom man benytter deskriptorer fra andre nivåer.

29 I kvalifikasjonsrammeverket beskrives det at de ulike nivåene av NKR representerer en progresjon, selv om ikke alle nivåene vil forutsette at forrige nivå er nådd. Når det gjelder fagskole 2, må dere være klar over at der det er definert en deskriptor på nivå 5.1 som ikke har en motpart på nivå 5.2, gjelder deskriptoren fra 5.1. I tabellen i vedlegg 3, har vi tatt med disse deskriptorene i kursiv. 6. Kontroller at det er en sammenheng mellom kategoriene Som nevnt er det en sammenheng og en progresjon mellom kategoriene i NKR. Når dere utarbeider læringsutbyttebeskrivelser for deres utdanning, må dere sikre at det er en sammenheng mellom kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen som studentene oppnår. Hvis det for eksempel fremkommer at kandidatene har kompetanse i ledelse under generell kompetanse, så må man også kunne se at de har fått kunnskap om ledelse under kunnskaper. 7. Kontroller at læringsutbyttebeskrivelsen er relevant og forståelig for yrkesfeltet Ettersom fagskoleutdanning per definisjon er yrkesrettet, skal yrkeskompetansen studentene oppnår være synlig i den samlede læringsutbyttebeskrivelsen for utdanningen. Betegnelsen «yrkesfeltet» referer til både næringsliv, arbeidsliv og bransje. Dersom utdanningen leder frem til en yrkesfunksjon som reguleres av særskilte bestemmelser, må læringsutbyttebeskrivelsen vise hvordan kandidaten er i stand til å forholde seg til disse bestemmelsene i utøvelsen av yrket. Som det står i merknaden, må innholdet i utdanningen være i tråd med det yrkesfeltet til enhver tid etterspør av kompetanse. Pass på at læringsutbyttebeskrivelsen er tilpasset den virkeligheten kandidatene arbeider i etter endt utdanning. For eksempel, dersom kandidaten normalt går inn i en mellomlederrolle etter endt utdanning, må læringsutbyttebeskrivelsen gjenspeile dette. 8. Kontroller at det forventede læringsutbyttet er vurderingsbart Læringsutbyttet beskriver de kvalifikasjonene som alle studentene skal ha oppnådd etter endt utdanning. Karakterer kan brukes til å vise i hvor stor grad læringsutbyttet er oppnådd. Læringsutbyttebeskrivelsen må formuleres på en slik måte at dere kan måle, observere eller vurdere om studentene har nådd det forventede læringsutbyttet. Dere bør unngå begreper som gjør det vanskelig å vurdere om studenten har oppnådd læringsutbyttet. NOKUTs erfaring er at de sakkyndige vil fraråde bruk av begreper som angår evner, eller begreper som trygghet, lojalitet og mot, fordi det er uklart hvordan disse skal kunne måles. I tillegg kan de sies å være personlige eller medfødte egenskaper, og ikke noe studenten opparbeider seg som resultat av en læringsprosess. Se også kapittel 3-6 (1) om vurdering av læringsutbytte. En av deskriptorene i NKR under generell kompetanse for nivå fagskole 1, gjelder holdninger, nemlig: «Kandidaten har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket». Om dere velger å benytte begrepet holdninger i deres fagspesifikke beskrivelser, må dere ha et bevisst forhold til hvordan dette skal kunne vurderes. Vi har sett at det er mulig å formulere målbare læringsutbyttebeskrivelser også for deskriptorene som angår etikk. Følgende beskrivelse er et eksempel på det: «Kandidaten kan vise forståelse for at egne verdier og menneskesyn har konsekvenser for yrkesutøvelse i samhandling med mennesker og følger etiske spilleregler overfor ansatte, kunder, leverandører og samfunnet». 9. Opprett eventuelt en gruppe som kvalitetssikrer at læringsutbyttebeskrivelsene for alle fagskoleutdanningene deres holder samme høye nivå Vi anbefaler at tilbydere med flere fagskoleutdanninger oppretter en gruppe som har ansvaret for å se alle studieplanene for tilbyders utdanninger under ett. Gruppen vil blant annet måtte sikre at 25

30 læringsutbyttebeskrivelsene på overordnet nivå og emnenivå er beskrevet ganske likt i planene, og at alle holder god kvalitet. Panelvurdering av overordnede læringsutbyttebeskrivelser Som en prøveordning oppnevnte NOKUT våren 2014 et sakkyndigpanel bestående av sakkyndige fra ulike fagområder med bred erfaring fra godkjenning av fagskoleutdanning. Panelet fikk i oppdrag å foreta en innledende vurdering av de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for alle utdanningene som ble søkt godkjent dette året. Panelet skulle vurdere om læringsutbyttebeskrivelsen for hver utdanning var utformet i tråd med NKR, og om den var på nivå 5 («fagskole 1» eller «fagskole 2»). Sakkyndigpanelet vurderte likeledes om læringsutbyttebeskrivelsen var fagspesifikk og om det fremgikk hvilken yrkeskompetanse utdanningen leder til. Dersom læringsutbyttebeskrivelsen ikke blir funnet tilfredsstillende av panelet, ble tilbyder informert om dette. De fleste tilbyderne valgte da å trekke søknaden. Panelet ga kun en første vurdering av læringsutbyttebeskrivelsen. De sakkyndige som oppnevnes i søknadsbehandlingen ga deretter sin vurdering av læringsutbyttebeskrivelsene. Vi anbefaler på det sterkeste at dere leser rapporten «Panelvurdering av overordnede læringsutbyttebeskrivelser» (oktober 2014), som dere finner på NOKUTs nettsider, Rapporten bidrar til å klargjøre hvilke standarder NOKUT legger til grunn i vurderingen av overordnede læringsutbyttebeskrivelser, og hvordan vi vurderer søknadene mot våre krav. Rapporten presenterer i større utstrekning enn denne veiledningen nyttige eksempler på gode og mindre gode læringsutbyttebeskrivelser. Hva skal de sakkyndige vurdere i krav 3-2? I dette kravet skal de sakkyndige vurdere både om læringsutbyttebeskrivelsen for utdanningen er tydelig og fagspesifikk (presis, vurderingsbar, verken for generell eller for omfattende), om den er på riktig nivå (om utdanningen burde ligge på dette nivået, eller om beskrivelsen er for ambisiøs, om strukturen fra NKR er gjenkjennelig og om avvik fra NKR er begrunnet), og om det fremgår hvilken yrkeskompetanse utdanningen leder til. De skal også vurdere om dette læringsutbyttet er relevant for yrkesfeltet, og om det er oppdatert med hensyn til utviklingen i yrkesfeltet. I søknaden Beskriv det samlede læringsutbyttet studentene har oppnådd etter fullført utdanning. Bruk fagspesifikke relevante deskriptorer innenfor hver av kategoriene «kunnskap», «ferdigheter» og «generell kompetanse». Dersom dere har utelatt en eller flere generelle deskriptorer fra NKR i deres læringsutbyttebeskrivelser, skal dere begrunne hvorfor disse ikke er relevante. Angi om læringsutbyttet tilhører «fagskole 1» eller «fagskole 2». Dersom dere har benyttet generelle deskriptorer fra nivå over eller under fagskole 1 / fagskole 2, skal dere begrunne hvorfor. Begrunn læringsutbyttets relevans for yrkesfeltet.

31 3-3 Utdanningens innhold og oppbygning (1) Utdanningens navn skal være dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir. Navnet på utdanningen skal kommunisere med potensielle studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Det er viktig å undersøke om navnet på utdanningen allerede er etablert i samfunnet, og om innholdet og læringsutbyttet til utdanningen i så fall passer med den etablerte forståelsen. Det er videre viktig at navnet passer til utdanningens læringsutbytte/ nivå 5 i NKR. Dette er særlig viktig i de tilfeller dere ønsker å benytte den tittelen som studentene får etter endt utdanning, i navnet på utdanningen. NOKUT tillater ikke navn som inneholder begrepet «fagskoleutdanning» eller utdanningslengde. Disse elementene er beskrivelser av utdanningen. Begrepet «fagutdanning» benyttes om videregående opplæring. I søknaden Angi utdanningens navn. Begrunn hvorfor navnet er dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir. (2) Utdanningens innhold skal være egnet for å nå læringsutbyttet. Merknad: Det faglige innholdet omfatter teoretiske og praktiske læringsaktiviteter. Eventuell praksis skal beskrives i studieplanen som ethvert annet faglig emne. Studieplanen skal beskrive det faglige innholdet i utdanningen. De sakkyndige vil vurdere om utdanningen dekker de elementer som er relevante og aktuelle for å kunne nå det forventede læringsutbyttet, eller om det er emner, temaer eller elementer som mangler, eller som er overflødige. De sakkyndige vil for eksempel gi tilbakemelding på valg av pensum/læremidler for utdanningen. De skal videre vurdere om det er sannsynlig at studentene kan nå det forventede læringsutbyttet gjennom den planen dere presenterer. Hvilke elementer studieplanen skal inneholde fremgår av 3-3 (4). I søknaden Last opp studieplanen. (3) De ulike emnene skal til sammen bidra til at studentene oppnår utdanningens totale læringsutbytte. Merknad: I studieplanen skal læringsutbyttet for hvert emne beskrives. Læringsutbyttet for alle emnene i utdanningen skal føre til at det samlede læringsutbyttet for utdanningen oppnås, jf Av forskrift om fagskoleutdanning fremgår det at dere skal utarbeide læringsutbyttebeskrivelser for hvert emne. I 1 i forskriften forklares «minste resultatbærende enhet» på følgende måte: «Med minste resultatbærende enhet menes alle enheter som gir en selvstendig karakter, og som studenten må bestå for å få godkjent et vitnemålsgivende utdanningstilbud. Enhetene kan variere i omfang og skal fremkomme på vitnemålet.» Hvilket begrep som har blitt brukt for den minste resultatbærende enheten 27

32 varierer fra fagskole til fagskole (modul, fag, emne, enhet, sertifikat). Vi anbefaler imidlertid at dere benytter begrepet emne, da det er dette begrepet dere skal benytte ved rapportering til DBH Fagskolestatistikk (DBH-F). Læringsutbyttebeskrivelsene for emnene må ikke nødvendigvis inneha alle de tre kategoriene fra NKR. Noen emner for eksempel rent teoretiske emner gir kanskje bare kunnskap, mens andre kun gir ferdigheter. Et praksisemne vil kanskje ha en hovedvekt på utbytte i ferdigheter og generell kompetanse. Den indre sammenhengen i utdanningen Det totale læringsutbyttet for utdanningen skal oppnås gjennom emnene. Dere skal vise i studieplanen hvordan emnene henger sammen. De sakkyndige vil ikke anbefale godkjenning av utdanningen hvis de ikke ser denne sammenhengen på en tydelig måte. For at dere skal kunne kontrollere den indre sammenhengen i utdanningen, anbefaler vi at dere utarbeider en tabell som viser sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og emnene i studiet. Nedenfor vises et utdrag fra en tabell over sammenhengen i utdanningen, som eksempel på hvordan man kan strukturere en slik oversikt. Kandidaten: NKR (kunnskap) forstår egen bransjes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv Overordnet LUB for utdanningen entreprenørskap i landbruket Kandidaten: forstår landbruksnæringens samfunnsansvar, blant annet etiske og miljømessige dilemmaer ved bruk av stedegne natur- og kulturressurser og bransjens og samfunnets behov for å ivareta områdets egenart og miljøverdi LUB for utdanningens ulike emner (Tallet i parentes refererer til emnenummer) Kandidaten: har kunnskap om foretakets bidrag og forpliktelser til sysselsetting og verdiskaping i samfunnet (1) har kjennskap til etiske dilemmaer knyttet til forvaltning av natur- og kulturressurser (1) har innsikt i muligheter og utfordringer innen klima- og miljøspørsmål og hvordan både tradisjonelle og nye næringer kan bidra til måloppnåelse innenfor disse områdene (1) har forståelse for sammenhengen mellom utvikling av nye næringer og samfunnets krav og forventinger til ivaretakelse av områdets natur- og kulturverdier og dets særegenheter (2) har kunnskap om vern og forvaltning av norsk natur og kultur (3) har forståelse for eldre bygningers kulturmessige verdi (3) I søknaden Beskriv og begrunn sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå og det totale læringsutbyttet for utdanningen. Last opp eventuell tabell som viser sammenhengen mellom læringsutbyttet for emnene og det totale læringsutbyttet. Begrunn kort valg av emner og redegjør for hvorfor eventuelle andre sentrale emner er utelatt.

33 (4) Studieplanen skal tydelig vise utdanningens innhold og oppbygning. Merknad: Utdanningens innhold og gjennomføring skal fremgå av studieplanen, jf. 5 i fagskoleloven. Oppbygningen og strukturen av utdanningen skal bidra til at det totale læringsutbyttet oppnås. NOKUT gir veiledning om studieplanens utforming. For at studentene skal ha gode vilkår (som er et av fagskolelovens formål) skal den informasjonen studentene får i studieplanen kvalitetssikres. Studieplanen kan sees på som en kontrakt mellom fagskolen og studentene, som gir studentene mulighet til å sjekke at de får det de er lovet. Studieplanen skal inneholde: utdanningens navn opptakskrav omfang (fagskolepoeng) og forventet arbeidsmengde (for utdanningen som helhet og for hvert emne) oppbygning/organisering av utdanningen læringsutbyttebeskrivelser og faglig innhold for utdanningen som helhet læringsutbytte og faglig innhold for hvert emne, inkludert eventuell praksis (se 3-4 (2)) beskrivelse av den indre sammenhengen i utdanningen (se 3-3 (3)) undervisningsformer og læringsaktiviteter (se 3-4) arbeidskrav og vurderingsordninger litteraturliste/læremidler Oppbygningen skal vise alle utdanningens deler og progresjonen fra semester til semester. Hvilke emner utdanningen består av per semester, samt antall fagskolepoeng per emne, kan gjerne illustreres i en tabell. Tabellen bør også vise hvor mange arbeidstimer studentene må beregne i hvert emne, og hvordan arbeidstimene fordeles mellom tilrettelagt undervisning/veiledning, selvstudier og eksamensforberedelser. Hvis utdanningens oppbygning ikke kommer klart nok frem, vil de sakkyndige ikke ha tilstrekkelig grunnlag for å vurdere studieplanen. De vil da finne at dette kravet ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte. For at studentene skal vite hvordan utdanningen gjennomføres, må det fremgå både hvilke undervisningsformer og vurderingsformer som benyttes i de ulike emnene. Dette er særlig viktig om utdanningen gis som en kombinasjon av stedbasert og nettbasert undervisning. Arbeidskrav er å forstå som faglige krav som er nødvendige for å gjennomføre utdanningen / få avsluttende vurdering. I noen tilfeller stilles det vilkår for å få avsluttende vurdering som går ut over arbeidskrav. Det kan for eksempel være krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dersom det stilles vilkår ut over arbeidskravene må det fremkomme av studieplanen. Studentene skal vite hvordan arbeidskravene vurderes, og hvordan de ulike oppgavene og innleveringene vektes. Benytt en etablert standard for litteraturhenvisninger når dere lager litteraturlisten og angi antall sider fra hver kilde. I vedlegg 5 finner dere henvisning til en nettside som presenterer ulike referansestiler. Hva skal de sakkyndige vurdere? De sakkyndige skal vurdere om oppbygningen og strukturen bidrar til at læringsutbyttet oppnås. I tillegg skal de vurdere om studieplanen er forståelig, og om den omfatter all den informasjon en student bør ha. 29

34 I søknaden Last opp studieplanen. Henvis til sidene i studieplanen som viser at den inneholder alle elementene beskrevet over. Begrunn hvordan utdanningens oppbygning og struktur bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet. Tilbys utdanningen både stedbasert og nettbasert, må dere redegjøre for og begrunne oppbygningen og strukturen for begge variantene. Beskriv hvordan planen gjøres kjent for studentene. 3-4 Undervisningsformer og læringsaktiviteter Merknad: Det pedagogiske opplegget skal være tilpasset utdanningen og omfatte undervisningsformer og læringsaktiviteter, alle typer veiledning og vurdering av studentene. Praksisordningen omfattes av denne bestemmelsen. (1) Utdanningen skal ha et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Det pedagogiske opplegget må utformes med bakgrunn i hva som skal til for at studentene oppnår læringsutbyttet for utdanningen. I dette kravet vil de sakkyndige vurdere om det pedagogiske opplegget i tilstrekkelig grad sikrer veiledning og oppfølging av studentene. NOKUT forventer at dere har en plan for det pedagogiske opplegget, slik at det ikke blir vilkårlig om studenten får veiledning, og hva slags veiledning han/hun får. Veiledning henviser til faglig veiledning, og omfatter for eksempel tilbakemelding på oppgaver, veiledning i praksis osv. Mye av den veiledningen studentene får skjer kanskje i forbindelse med vurdering. Vurderingsformer vurderes i krav 3-6 (1) som skal sikre at eksamens- og vurderingsordningene er egnet til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. Dere bør derfor se disse kravene i sammenheng. Mappevurdering er for eksempel mye brukt som vurderingsform i fagskoleutdanninger, og dette påvirker hvilket pedagogisk opplegg for veiledning fagskolene legger opp til. Dere bør tenke igjennom hva som er vurderingens hensikt, slik at dere velger et pedagogisk opplegg som sikrer at dere oppnår dette. Hvis hensikten er å forbedre studentenes kompetanse underveis i læringsprosessen, må dere gi tilbakemeldinger som kan virke læringsfremmende. Det vil for eksempel være relevant å benytte prinsipper for «Vurdering for læring», som blant annet omfatter å gi studentene tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, og gi råd om hvordan de kan forbedre seg. Sluttvurdering (eller «Vurdering av læring») er relevant når hensikten er å gi informasjon om studentens kompetanse på et gitt tidspunkt, se 3-6 (1). Oppfølging av studentene omfatter også forhold rundt utdanningen og studiesituasjonen, som for eksempel fravær, individuell tilrettelegging av studiesituasjonen, muligheter for studieveiledning og yrkesveiledning mer mer. Dersom dere gir utdanningen både stedbasert og nettbasert, må dere sikre at den veiledningen og oppfølgingen som gis bidrar til at studentene får utdanning av tilsvarende kvalitet. Nettbasert utdanning skal inneholde toveiskommunikasjon mellom lærer og student, og studenter imellom.

35 Ved søknader om godkjenning av utdanninger som vil foregå nettbasert eller nettbasert med samlinger, må tilbyder legge til rette for at de sakkyndige får tilgang til aktuelle nettressurser, som for eksempel skolens læringsplattform. Dersom tilbyder har tidligere godkjente utdanninger med de nevnte undervisningsformene, må de sakkyndige få muligheten til å se systemet i bruk ved disse utdanningene. I søknaden Beskriv hvordan dere følger opp og veileder studentene både som gruppe og individuelt. Beskrivelsen må omfatte hvor store ressurser som er avsatt til veiledning og oppfølging og hvordan kontakten mellom student og lærer foregår. For nettbasert utdanning må responstiden for lærers tilbakemelding på en forespørsel fremgå. Veiledning og oppfølging i praksis skal beskrives under 3-4 (2), ikke her. Begrunn hvordan opplegget for veiledning og oppfølging er tilstrekkelig til å sikre at studentene oppnår læringsutbyttet. (2) Undervisningsformer og læringsaktiviteter, herunder eventuell praksis, skal være tilpasset læringsutbyttet som skal oppnås. Variasjon fremmer læring Begrepet undervisning omfatter de aktiviteter der det foregår en faktisk interaksjon mellom lærer og student. Undervisningens rolle er å bidra til å utvikle de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse studenten ikke klarer å utvikle ved hjelp av selvstudium eller kollokvier. Undervisningen skal støtte studenten i hans eller hennes læringsprosess og tilby hjelp til å komme over kjente barrierer i den faglige utviklingen. I tillegg er undervisningen en samarbeidsarena som styrker studentenes generelle kompetanse. Begrepet læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen, og henviser til aktiviteter hvor studenten har en mer aktiv rolle enn for lærerstyrte aktiviteter (som for eksempel forelesninger).. Det er et samlebegrep for ulike metoder og arbeidsmåter, og omfatter slike ting som selvstendig arbeid med oppgaver, gruppearbeid, kollokvier, praksis, blogger, diskusjonsforum på nett m.m. Begrepet læringsaktiviteter kan i videste forstand også omfatte undervisningsformer, men vi har valgt å bruke både begrepet undervisningsformer og læringsaktiviteter for at dere skal synliggjøre all den aktivitet dere legger opp til og som stimulerer til læring. Hvilke læringsstrategier som er gir best oppnåelse av læringsutbyttet vil variere fra person til person. Undervisningsformene og læringsaktivitetene bør derfor være varierte. Læring skjer gjennom de aktivitetene som studentene selv engasjerer seg i 6. Undervisningsformene bør derfor involvere og ansvarliggjøre studentene. Det er viktig å legge til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen, gjennom sosial støtte, kollokviegrupper, diskusjoner og tilbakemeldinger. For å bygge opp under studentenes motivasjon, bør undervisningsformene og læringsaktivitetene stille synlige og tydelige krav og forventninger til studentene. NOKUT har ikke noen overordnede retningslinjer med hensyn til hvor stor andel undervisning eller andre læringsaktiviteter en utdanning bør ha. Dette er en vurdering de sakkyndige gjør. 6 Råheim, Arild: «Uddannelsesnyt» Nr årgang. Juni

36 Undervisningsformer og læringsaktiviteter skal være tilpasset læringsutbyttet Utdanningens læringsutbytte og studentenes behov og forutsetninger skal alltid ligge til grunn for valg av pedagogisk tilnærming og organisering av utdanningen, samt for valg av læringsaktiviteter, læringsressurser og teknologi. Digitale hjelpemidler skal være kvalitetshevende for undervisningen. Når dere velger undervisningsformer og læringsaktiviteter, må dere ta utgangspunkt i fagets egenart. Valget skal baseres på en vurdering av hvilken undervisningsform eller læringsaktivitet som er mest tjenlig i de enkelte tilfellene, og dere skal i søknaden begrunne de valgene dere har tatt. Undervisningsformene og læringsaktivitetene skal bidra til at studentene oppnår læringsutbyttet, og dere bør ha et særlig blikk på ferdighetene og den generelle kompetansen i læringsutbyttebeskrivelsen for utdanningen når dere legger opp undervisningen. Bruk av læringsplattformen Læringsplattformer blir som regel brukt for å støtte undervisningen gjennom læringsaktiviteter, og som et administrativt verktøy. Dere skal beskrive hvilken læringsplattform dere benytter og om læringsplattformen hovedsakelig brukes til å formidle enkel informasjon, digitale læremidler og administrere innleveringer, eller om den også brukes til mer avanserte og interaktive funksjoner. Ofte fungerer læringsplattformene som et lim for organisering og strukturering av læringsarbeidet og for internt samarbeid på skolene. Dersom læringsplattformen benyttes i forbindelse med veiledning og oppfølging av studentene, må dere beskrive hvordan dette foregår. Praksis Det må fremgå klart av studieplanen hvilket læringsutbytte studentene skal oppnå i praksis, og på hvilken måte praksisen skal bidra til at studentene oppnår det. Ved noen fagskoler skal studentene gjennomføre spesielle oppgaver mens de er i praksis, ved andre skal studentene skrive refleksjonsnotat og logg. Ved noen fagskoler får studentene et spesielt utviklingsprosjekt som skal gjennomføres på arbeidsplassen. Dersom en student har praksis på egen arbeidsplass, er det viktig at dere i samarbeid med arbeidsplassen og studenten definerer når han/hun er i praksis, og når han/hun er i vanlig arbeid. Ofte vil læringsutbyttet av praksis være knyttet til ferdigheter og generell kompetanse som studentene skal oppnå gjennom utdanningen. Tilstrekkelig faglig veiledning er avgjørende for at studentene skal kunne reflektere over det de erfarer i praksis. I søknaden Beskriv de ulike undervisningsformene og læringsaktivitetene dere benytter, og begrunn hvordan de bidrar til at læringsutbyttet oppnås. Angi hvilken læringsplattform dere benytter og hva dere ønsker å oppnå med bruken av denne. Beskriv hvordan dere legger til rette for og gjennomfører praksis, herunder tilgang til veiledning fra ekstern og intern praksisveileder (dersom utdanningen inneholder praksis). Beskriv når og hvordan veiledningen foregår, samt hvor mange timer som er avsatt til ekstern og intern veiledning i praksis. Begrunn hvordan deres tilrettelegging av praksis er hensiktsmessig for å nå utdanningens læringsutbytte (dersom utdanningen inneholder praksis).

37 3-5 Fagmiljøet tilknyttet utdanningen (1) Undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse skal være tilpasset utdanningen slik den er beskrevet i studieplanen. Undervisningspersonalet må samlet ha følgende kompetanse: Hver enkelt ansatt må ikke dekke alle kravene (a, b, c, og d), men undervisningspersonalets samlede kompetanse må dekke alle kravene i denne bestemmelsen. Med ansatte mener vi både fast ansatte, midlertidig ansatte og timelærere. Dere skal vise at undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse er tilpasset utdanningen. Dette skal dere gjøre ved å laste opp to dokumenter: kravspesifikasjon for undervisningspersonalets kompetanse og tabeller for undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen. Se beskrivelse under, samt vedlegg 2. Dersom dere har tiltak for kompetanseheving av undervisningspersonalet, kan dere beskrive dette i søknadsskjemaet. Mange fagskoler holder interne kurs for undervisningspersonalet for å høyne deres pedagogiske og digitale kompetanse. Noen har ordninger for hospitering i yrkesfeltet for sine ansatte m.m. Det er viktig at dere gjennom beskrivelsen viser hvordan dere sikrer at undervisningspersonalet opparbeider tilstrekkelig kompetanse dersom alle ikke allerede har det, og hvordan dere sikrer at yrkeserfaringen er oppdatert. Det er ikke noe generelt krav til kompetansehevingstiltak, men de sakkyndige kan vurdere at det er nødvendig for å heve kompetansen til undervisningspersonalet. NOKUT krever ikke at alle som skal undervise ved utdanningen er ansatt ved søknadstidspunktet. Dere må imidlertid ha noen ansatte med relevant kompetanse innenfor det aktuelle fagområdet før dere søker til NOKUT, slik at søknaden er fundamentert i et faglig miljø. Dersom ikke alle er ansatt på søknadstidspunktet, må dere legge frem en plan for ansettelse som viser at de ansatte vil være på plass i god tid før studiestart. I slike tilfeller vil dere få tilsagn om godkjenning inntil dere kan dokumentere at undervisningspersonalet er ansatt. Tilsagnet vil vare i ett år. Kravspesifikasjon for undervisningspersonalet Kravspesifikasjonen skal vise hvilke krav dere stiller til kompetanse hos de som skal undervise, veilede og sensurere eksamen i akkurat denne utdanningen. Det må tydelig fremgå hvilken utdanning den gjelder, og kravene må være spesifikke for den aktuelle utdanningen. Det betyr for eksempel at det under krav til formell utdanning må nevnes hvilke faktiske fagområder det er relevant å ha utdanning i, for undervisningspersonalet ved fagskoleutdanningen dere søker godkjent. Dersom dere har generelle krav til de som skal ansettes ved fagskolen, kan dere også beskrive disse. Dere skal i tillegg angi forholdstall mellom undervisningspersonalet og studentene i kravspesifikasjonen. Dette for å sikre at lærertettheten forblir minst like god i fremtiden, som da de sakkyndige vurderte søknaden om godkjenning. Kravspesifikasjonen for undervisningspersonalets kompetanse har to formål; at dere skal kunne sikre at alle som underviser i utdanningen (inkludert sensorer og eventuelle praksisveiledere) har den nødvendige kompetansen, og at vi kan se at kravene dere stiller er i tråd med NOKUTs krav til undervisningspersonalets kompetanse. NOKUTs krav i denne paragrafen er generelle og sier at kompetansen skal være tilpasset utdanningen. Dere må selv vurdere hva dette innebærer i praksis, både med hensyn til formell utdanning, pedagogisk kompetanse, digital kompetanse og yrkeserfaring. Kravspesifikasjonen må altså inneholde en beskrivelse av kravene dere stiller innenfor alle de fire kompetanseområdene for at kravet skal være tilfredsstillende oppfylt. NOKUT har ikke utarbeidet et eget skjema for kravspesifikasjonen, så dere må lage et eget dokument til dette formålet. 33

38 Kravspesifikasjonen kommer altså i tillegg til tabell 1 og 2 for undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen. Ved søknad om å etablere en godkjent utdanning på et nytt sted, vil NOKUT kontrollere om undervisningspersonalet på det nye studiestedet tilfredsstiller de krav til kompetanse dere har beskrevet i kravspesifikasjonen. Denne vurderingen kan normalt gjøres administrativt av NOKUTs saksbehandlere, noe som korter ned saksbehandlingstiden for søknader om vesentlige endringer. Tabeller for undervisningspersonalet Tabeller for undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen omfatter to tabeller. Tabell 1 er for undervisningspersonalets kompetanse, og tabell 2 gjelder pedagogisk ansvarlig. I tabellene skal dere beskrive den kompetansen undervisningspersonalet faktisk har. Tabellene lastes ned fra søknadsskjemaet, fylles ut og lastes opp igjen. Vedlegg 2 viser hvordan tabellen kan fylles ut. Det er viktig at dere fyller ut tabellene nøye, da mangelfullt utfylte tabeller vil føre til at de sakkyndige ikke har tilstrekkelig informasjon til å vurdere om dette kravet er tilfredsstillende oppfylt. NOKUT kan avvise søknader etter innledende vurdering dersom tabellene er mangelfullt utfylt. Dere skal ikke legge ved CV-er med søknaden, og det er heller ikke meningen at dere skal føre opp all kompetanse undervisningspersonalet har i tabellen. Det som er viktig er at dere viser at dere har ansatte som fyller de kravene dere selv har satt til undervisningspersonalet, og som fyller NOKUTs krav (se under). De sakkyndige benytter videre tabell 1 for å vurdere om undervisningspersonalet er stort og stabilt nok til å gjennomføre fastsatt undervisning og læringsaktiviteter. Derfor er det viktig at dere også fører opp planlagte stillinger. a) Formell utdanning minst på samme nivå som det undervises i, innen det aktuelle fagområdet eller nærliggende fagområder. For nye fagområder der det ennå ikke tilbys tertiær utdanning, kan langvarig yrkespraksis erstatte formell utdanning. Merknad: Tilbyder vurderer om langvarig yrkespraksis kan erstatte formell utdanning innen det aktuelle fagområdet. Tertiær utdanning er en betegnelse for all utdanning over videregående nivå, og omfatter både fagskoleutdanning og høyere utdanning. At den formelle utdanningen minst må være på samme nivå som det undervises i, innebærer at utdanningen kan være på nivå 5 eller over i NKR. Utdanninger der fagmiljøet kun har formell utdanning på nivå 5 tilhører unntakene. For de fagområder der det finnes høyere utdanning, er det naturlig at undervisningspersonalets kompetanse minst er på nivå 6, det vil si bachelorgradsutdanning. Det er tilbyder selv, som arbeidsgiver, som må vurdere om langvarig relevant yrkespraksis kan erstatte formell fagskoleutdanning innen det aktuelle fagområdet. I kravspesifikasjonen og tabellen skal dere angi både nivå og fag/fagområde for undervisningspersonalets formelle utdanning.

39 b) Pedagogisk kompetanse relevant for utdanningen. Minst én person skal ha formell pedagogisk utdanning og erfaring, og et særlig ansvar for utdanningens pedagogiske opplegg. Kravet til pedagogisk kompetanse er tydeliggjort ved at vi stiller krav om at minst én i undervisningspersonalet må ha formell pedagogisk utdanning og erfaring. Denne personen skal ha et særlig ansvar for det pedagogiske opplegget. Det pedagogiske opplegget innebærer valg av pedagogisk tilnærming og metodisk og pedagogisk tilrettelegging av utdanningen. Den metodiske og pedagogiske tilretteleggingen omfatter også valg av vurderingsordninger tilpasset utdanningens læringsutbytte. I tillegg til å ha ansvaret for utviklingen av det pedagogiske opplegget, har vedkommende også ansvaret for gjennomføringen og kvalitetssikringen av det pedagogiske opplegget. Dette innebærer ikke at den pedagogisk ansvarlige selv må undervise, men at hun/han følger opp undervisningspersonalet og sikrer at de følger det pedagogiske opplegget. Den pedagogisk ansvarlige kan ha ansvar for det pedagogiske opplegget ved flere utdanninger. Ettersom det ikke er spesifisert i forskriften i hvor stor stilling vedkommende må være knyttet til utdanningen, kan kravet sies å gjelde på tilbydernivå. Det er imidlertid avgjørende at den pedagogisk ansvarlige har tilstrekkelig kapasitet til å kvalitetssikre det pedagogiske opplegget for alle utdanningene. Kompetansen til den pedagogisk ansvarlige skal beskrives i tabell 2 i tabeller for undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen. Her skal dere også beskrive hvilke oppgaver og ansvar vedkommende har for det pedagogiske opplegget. Dersom det er flere i undervisningspersonalet med formell pedagogisk kompetanse som bidrar i utviklingen av utdanningens pedagogiske opplegg, må dere beskrive hvordan ansvar og oppgaver fordeles og hvem som har det overordnede ansvaret. Foregår utviklingen av det pedagogiske opplegget i samarbeid, må dere beskrive hvordan, og det må fremgå at én person likevel har det overordnede ansvaret. Kravet til én pedagogisk ansvarlig er et nytt krav, og det er knyttet en overgangsordning til kravet. Eksisterende tilbydere av godkjente utdanninger må tilfredsstille dette kravet innen 12. desember Kravet i 3-5 (1) b) omhandler imidlertid pedagogisk kompetanse for undervisningspersonalet som helhet, og det står at kompetansen skal være relevant for utdanningen. Det er ønskelig at flest mulig har formell pedagogisk utdanning, men pedagogisk kompetanse omfatter mer enn bare formell pedagogisk utdanning. Langvarig undervisningserfaring kan erstatte formell kompetanse. Undervisningspersonalets formelle og uformelle pedagogiske kompetanse skal føres opp i tabell 1: Undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen. Hvilke krav dere stiller til undervisningspersonalets pedagogiske kompetanse skal fremgå av kravspesifikasjonen. c) Digital kompetanse relevant for utdanningen. Digital kompetanse er særlig viktig å beskrive dersom dere tilbyr utdanningen nettbasert. I så fall må dere vise gjennom tabell 1: Undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen, den kompetansen og erfaringen undervisningspersonalet har med nettpedagogikk og bruk av verktøy for gjennomføring av nettutdanning. Det er deres ansvar å sikre at de i undervisningspersonalet som ikke allerede har den kompetansen, får tilstrekkelig kompetanse til at utdanningen kan gjennomføres som planlagt. Senter 35

40 for IKT i utdanningen har laget en ressurs for kartlegging av digital kompetanse (se lenke i vedlegg 5). Denne kan benyttes både for å kartlegge og få forslag til tiltak for å utvikle kompetansen. For at kriteriet skal være tilfredsstillende oppfylt må dere imidlertid oppgi undervisningspersonalets digitale kompetanse også for stedbaserte utdanninger. Dersom gjennomføringen av utdanningen kun fordrer ferdigheter i standard programvare (som Office og Fronter) holder det at dere skriver «grunnleggende kompetanse». Hvis utdanningen krever at undervisningspersonalet har ferdigheter i spesielle programmer (for eksempel programmer for webdesign og bilderedigering) må den spesielle kompetansen fremgå av tabellen. Hvilken digital kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre den aktuelle utdanningen skal fremgå av kravspesifikasjonen. d) Relevant og oppdatert yrkeserfaring. Merknad: Yrkeserfaringen skal være oppdatert for å sikre at utdanningen til enhver tid er relevant for utviklingen innen yrkesfeltet. Mange fagskoler benytter gjestelærere som har sitt daglige virke i det aktuelle yrkesfeltet. Dette er en tilfredsstillende ordning, men det er også viktig at de fast ansatte holder seg oppdatert. Dette kan de gjøre for eksempel ved å hospitere, følge opp studenter i praksis, arbeide deltid i det aktuelle yrkesfeltet eller lignende. Det er ikke noe generelt krav om at dere skal ha interne kurs og opplæring eller at undervisningspersonalet tar etterutdanning eller hospiterer i det relevante yrkesfeltet, men de sakkyndige kan vurdere at dette er nødvendig for at kompetansen skal være tilpasset utdanningen. Dette avhenger i stor grad av hvilke krav dere selv setter til undervisningspersonalets kompetanse, og den kompetansen de som er ansatt faktisk har. Hva som regnes som oppdatert yrkeserfaring vil variere fra yrkesfelt til yrkesfelt. Innen noen yrkesfelt går utviklingen raskere enn i andre. I søknaden Last opp kravspesifikasjon for undervisningspersonalets formelle, pedagogiske og digitale kompetanse, samt krav til yrkeserfaring Last opp tabell 1 og 2 for undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen Beskriv kort eventuelle tiltak for kompetanseheving for undervisningspersonalet Last opp eventuell plan for ansettelse dersom ikke alle som skal bidra i utdanningen er ansatt på søknadstidspunktet (2) For utdanninger med praksis skal eksterne praksisveiledere ha kompetanse til å veilede og vurdere studentene i praksis. Som nevnt under 3-4 (2) er veiledning av studentene i praksisperioden viktig for at studentene skal oppnå læringsutbyttet. Etter ønske fra sektoren har NOKUT satt tydeligere krav til kompetansen til de som skal veilede studentene i praksis. Med ekstern praksisveileder menes den veilederen studenten har på arbeidsplassen der studenten har sin praksis. Kravene til eksterne praksisveilederes kompetanse skal beskrives i kravspesifikasjonen for undervisningspersonalets kompetanse.

41 For at praksisveilederne skal kunne veilede studentene slik at de oppnår læringsutbyttet, må de kjenne læringsutbyttebeskrivelsen for praksis godt. I tillegg til å veilede studentene, skal de eksterne praksisveilederne ofte vurdere studentenes innsats i praksis. Det er derfor viktig at de har kompetanse i å vurdere, at de kjenner skolens vurderingskriterier og at de har en forståelse for karakterskalaen og hva som er godt nok for å bestå praksis. Dere er ansvarlige for å sikre at de eksterne praksisveilederne har den tilstrekkelige kompetansen. Dette kan sikres for eksempel gjennom innføringskurs, eller veiledningsmateriale enten elektronisk eller på papir. Vi gjør oppmerksom på at kvalitetssikring av praksis alltid er skolens ansvar. I søknaden Beskriv kravene til eksterne praksisveilederes kompetanse i kravspesifikasjonen for undervisningspersonalets kompetanse. Sjekk at kravene til kompetanse fremgår av praksisavtalen. Beskriv hvordan dere informerer og lærer opp de eksterne praksisveilederne. (3) Undervisningspersonalet må være stort og stabilt nok til å gjennomføre fastsatte læringsaktiviteter. Merknad: Kriteriet skal sikre at det er avsatt tilstrekkelig årsverk til å gjennomføre alle læringsaktiviteter som fremgår av studieplanen. I tillegg må fagskolen sikre at læringsaktivitetene kan gjennomføres til enhver tid, f.eks. ved uventet fravær. Fagskolen skal sikre kontinuitet blant undervisningspersonalet. Fagmiljøets størrelse og kompetanse vurderes i forhold til antall studenter. NOKUT har ikke satt krav til hvor stor andel av undervisningspersonalet som må være fast ansatt, og heller ikke til hvor store stillinger undervisningspersonalet bør ha. Det er vanlig med mange deltidsansatte i fagskolesektoren, og mange ansatte har kun en liten stilling knyttet til én utdanning eller én fagskole. NOKUTs erfaring fra tilsyn i fagskolesektoren viser at det kan være uheldig at stillingene tilknyttet utdanningen er fordelt på mange personer med små stillingsbrøker. I flere tilfeller har vi fått tilbakemeldinger om at studenter har blitt skadelidende fordi fagskoler ikke klarer å skaffe vikar ved sykdom m.m. De sakkyndige kan vurdere at kravet ikke er tilfredsstillende oppfylt dersom fagmiljøets sammensetning er for fragmentert med mange små stillingsbrøker. I søknaden Angi total årsverksinnsats for undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen. Angi forholdstallet mellom faglig ansatte og studenter. Begrunn hvorfor undervisningspersonalet er stort og stabilt nok til at fastsatt undervisning og andre læringsaktiviteter, samt veiledning kan gjennomføres. Beskriv hvordan dere sikrer at studentene får den undervisningen de skal ha ved sykdom og annet fravær blant undervisningspersonalet. 37

42 (4) Utdanningen skal ha en faglig ansvarlig med formell faglig kompetanse. Faglig ansvarliges oppgave er å sikre at studentene gjennomfører utdanningen som beskrevet i planen og oppnår læringsutbyttet. Faglig ansvarlig må være tilsatt hos tilbyder i minimum 50 prosent stilling. Kravet om en faglig ansvarlig for utdanningen har kommet på bakgrunn av tilbakemeldinger fra sektoren. Å ha én person som sikrer kontinuitet ansees å ha stor betydning for kvaliteten i studentenes gjennomføring av utdanningen. Det er viktig at det kommer frem av søknaden hvilke oppgaver og ansvar faglig ansvarlig har, samt hvilken formell kompetanse vedkommende har. Oppgaver og ansvar skal beskrives i tabell 3 «Informasjon om den faglig ansvarlige for utdanningen» og legges ved søknadsskjemaet. Den formelle kompetansen vil dessuten fremgå av tabell 1 for undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen, forutsatt at dere tydelig merker hvem som er faglig ansvarlig. Det er ikke definert i denne bestemmelsen hvor stor del av stillingen som må være knyttet til den utdanningen det søkes godkjenning for, eller i hvor stor grad vedkommende selv skal undervise i utdanningen. Det er derfor mulig at en faglig ansvarlig har ansvar for flere utdanninger innenfor samme fagområde, uten å ha spisskompetanse innenfor alle fagene utdanningen dekker. For eksempel kan en med formell faglig kompetanse innen helsefag være ansvarlig for flere helsefaglige utdanninger, for eksempel rehabilitering og psykisk helsearbeid og rusarbeid, uten å ha spisskompetanse i alle fagene disse utdanningene omfatter. Det er imidlertid en forutsetning at vedkommende har tilstrekkelig kompetanse i fagene til å kunne sikre at studentene kan oppnå læringsutbyttet. De sakkyndige vil vurdere om den faglige ansvarliges oppgaver, ansvar og kompetanse er egnet og tilstrekkelig til å sikre at studentene får den utdanningen som er beskrevet i studieplanen og som bidrar til at studentene kan oppnå læringsutbyttet. For å sikre at søknaden har god faglig forankring må den faglig ansvarlige ha vært involvert i arbeidet med å utforme søknaden. Vi forutsetter derfor at tilbyder har ansatt den faglig ansvarlige innen søknadstidspunktet. Videre er det avgjørende at den faglig ansvarlige har tilstrekkelig kapasitet til å utføre oppgavene og ivareta ansvaret som følger med rollen som faglig ansvarlig. Det er derfor et krav at faglig ansvarlig er ansatt hos tilbyder i minimum 50 % stilling. Dersom den faglige ansvarlige har ansvar for flere utdanninger, må dere derfor angi hvor stor del av stillingen som er knyttet til den utdanningen dere søker godkjenning for. Den faglig ansvarlige skal ha kapasitet nok til å følge opp at utdanningen gjennomføres som planlagt, at praksisveiledere, time- og gjestelærere følges opp, og at vedkommende er tilgjengelig for spørsmål fra studentene med mer. Eksisterende tilbydere av godkjent fagskoleutdanning måtte tilfredsstille kravet om en faglig ansvarlig for hver utdanning innen 12. desember I søknaden Beskriv hvilke oppgaver og ansvar den som er faglig ansvarlig har i tabell 3 Informasjon om den faglig ansvarlige for utdanningen, og begrunn hvordan dette er tilstrekkelig til å sikre at studentene gjennomfører utdanningen som beskrevet i studieplanen og oppnår læringsutbyttet.

43 3-6 Eksamen og sensur (1) Eksamens- og vurderingsordningene skal være egnet til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. Merknad: Alle arbeidskrav, eksamens- og vurderingsformer i utdanningen skal komme tydelig frem av studieplanen. Eksamens- og vurderingsordninger omfatter blant annet skriftlig eksamen, praktiske oppgaver, presentasjoner, mappeinnleveringer. Alle vurderinger som har betydning for fremdriften i utdanningen, eller for retten til å få avsluttende vurdering/eksamen, skal beskrives. Disse vurderingene er å anse som «avsluttende vurdering», jf. fagskoleloven 7, annet ledd. Merknaden over viser til at denne informasjonen også skal fremgå av studieplanen. Det er viktig at dere i begrunnelsen for valg av eksamens- og vurderingsordninger viser at disse er de best egnede til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. Husk at læringsutbyttet beskriver de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som alle studentene skal ha oppnådd etter endt utdanning. Dere må med andre ord ha eksamens- og vurderingsordninger som kontrollerer studentenes oppnåelse av både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Følgelig må dere tenke igjennom hvordan dere kan forme vurderingsoppgavene slik at det er mulig for studentene å vise at de har denne kompetansen. Som vi skriver i veiledningen om 3-2 Læringsutbytte, kan karakterer brukes til å vise i hvor stor grad læringsutbyttet er oppnådd. Det forventede læringsutbyttet skal som nevnt formuleres prestasjonsnøytralt, uten bruk av adjektiver som graderer (for eksempel «grunnleggende innsikt» eller «god innsikt»). Undervisningspersonalet må kunne bruke læringsutbyttebeskrivelsen som grunnlag for å angi kvaliteten på læringsutbyttet i forhold til trinnene i karakterskalaen som sensor skal bruke. Gjennom beskrivelsen av de enkelte karaktertrinnene blir kvaliteten på kandidatens læringsutbytte synlig. Kravene for å oppnå de ulike karaktertrinnene bør være fastsatt på forhånd, og gjort kjent for studentene, slik at de vet hvilke kvalitetskrav dere setter. I søknaden Beskriv kort de eksamens- og vurderingsordningene dere benytter i utdanningen. Begrunn hvorfor dere mener at disse eksamens- og vurderingsordningene er de best egnede til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. (2) Sensorene skal ha kompetanse til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. Merknad: Sensorenes kompetanse må vurderes i forhold til om sensuren gjelder et enkelt emne eller utdanningen som helhet. Tilbyder skal sikre at vurderingen av studentene skjer på en faglig betryggende måte, jf. 5 i fagskoleloven. For å være faglig betryggende bør tilbyder etablere ordninger for ekstern vurdering av sensuren eller benytte ekstern sensor. Dette er spesielt viktig for små fagmiljøer. Loven krever ikke at dere skal benytte eksterne sensorer, men som merknaden sier kan dette være nødvendig for å sikre at vurderingen av studenten skjer på en faglig betryggende måte. De sakkyndige 39

44 skal vurdere om sensorenes kompetanse og den ordningen dere har for sensur sikrer at vurderingen av studentene foregår på en faglig betryggende måte. De sakkyndige kan stille krav om ekstern sensur. Kravene til sensorers kompetanse skal beskrives i kravspesifikasjonen for undervisningspersonalets kompetanse. Sensorenes kompetanse må vurderes i forhold til om sensuren gjelder et enkelt emne eller utdanningen som helhet. Det er en fordel om sensorene har pedagogisk kompetanse i tillegg til den faglige kompetanse. Dette er imidlertid ikke et absolutt krav, da det for vurdering av enkelte emner kan være mer relevant å hente inn sensorer som har oppdatert kunnskap og kompetanse fra yrkeslivet. Dersom dere i stor grad benytter sensorer fra yrkesfeltet uten pedagogisk kompetanse, må dere redegjøre for hvordan dere sikrer at sensorene har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. Dersom dere tilbyr opplæring/veiledning for sensorer, bør dere beskrive hvordan dette foregår. Sensorer dere allerede har avtale med skal føres opp i tabellen for undervisningspersonalet. I søknaden Beskriv kort hva slags ordning dere har for sensur. Begrunn hvorfor dere mener at denne ordningen sikrer at vurderingen av studentene skjer på en faglig betryggende måte. Beskriv kravene til sensorers kompetanse i kravspesifikasjonen for undervisningspersonalets kompetanse. Før opp sensorer dere allerede har avtale med i tabellen for undervisningspersonalet. 3-7 Infrastruktur Tilbyder skal ha lokaler, utstyr, informasjonstjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold som er tilpasset utdanningen, og som utgjør et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Merknad til 3-7: Begrepet informasjonstjenester omfatter bibliotektjenester, informasjon tilgjengelig på nettet og abonnementsordninger, både elektronisk og på papir. Dette skal sikre at studenter og undervisningspersonalet har tilgang til relevant og oppdatert litteratur og informasjon. Infrastruktur, støttefunksjoner og annet relevant utstyr skal gjøre det mulig for studentene å oppnå læringsutbyttet, og sikre studentene et godt læringsmiljø. NOKUT er opptatt av de forhold som har betydning for studentenes utdanningskvalitet. Vi mener at for eksempel undervisningspersonalets tilgang til aktuell informasjon vil ha betydning for studentenes utdanningskvalitet. Derfor omfatter bestemmelsen også de ansattes lærings- og arbeidsmiljø. Kravet omfatter mange ulike forhold og tjenester, og det er viktig at dere beskriver alt som har betydning for studentenes arbeidsforhold så detaljert at de sakkyndige har mulighet til å vurdere det. Studentenes læringsmiljø, herunder det psykiske og fysiske arbeidsmiljøet, er fastsatt i fagskoleloven 4a. De ansattes arbeidsmiljø er regulert i arbeidsmiljøloven. Det er Arbeidstilsynet som fører tilsyn med at kravene overholdes. I noen utdanninger må studentene for eksempel ha tilgang til laboratorier. Er det tilfelle, må dere beskrive hva slags utstyr som finnes på laboratoriet slik at de sakkyndige kan vurdere om studentene

45 kan oppnå læringsutbyttet. For andre utdanninger kreves tilgang til medieutstyr, kunstmateriell, simulator, kartbord osv. Utstyr, lokaler og IKT-ressurser må være dimensjonert i forhold til antall studenter. Også ved klasseromsundervisning er det viktig at dere beskriver det som trengs og det dere har av lokaler og utstyr. Dere skal oppgi størrelsen på rommet, utstyr som tavle, Smart Board, prosjektor og oppkoblingspunkter for studentenes PCer. Dere må beskrive i søknaden hvordan dere informerer studentene/søkerne om hva dere forventer at de har av utstyr og eventuell programvare osv. Dersom dere leier lokaler eller tjenester av andre, må leieforholdet dokumenteres i en juridisk bindende avtale. Avtalen skal være inngått og signert, men kan ha en bestemmelse om forbehold om godkjenning av utdanningen. Gjelder dette dere, kan dere laste opp avtalen sammen med beskrivelsen av lokaler, utstyr, informasjonstjenester og IKT-ressurser. Dere skal også gjøre rede for opplæring av studenter i eventuelle bibliotektjenester og IKT-ressurser, bruk av læringsplattform og verktøy, søk i kunnskapsbaser på nett og lignende. Dersom utdanningen tilbys på nett (enten alene eller i kombinasjon med stedbaserte samlinger), skal dere gjøre rede for relevante funksjoner som nettkapasitet, valgt læringsplattform, programvare, verktøy og utstyr. Videre må rutiner og organisering av teknisk støtte til studenter og lærere, samt nett- /faglæreres rutiner for oppfølging av studentene fremkomme. Responstid, støtte og oppfølging av nettstudenter er avgjørende for å sikre fremdrift og gode arbeidsforhold for nettstudentene. I søknaden Beskriv hva som kreves av lokaler, utstyr, informasjonstjenester og IKT-ressurser til denne utdanningen. Pass på at alle forhold er dekket i beskrivelsen, slik at vi kan benytte oss av den dersom dere søker om å etablere utdanningen på nye steder senere. Beskriv eventuelt hva dere krever at studentene har av utstyr, og hvordan dere informerer de om dette. Last opp en beskrivelse av det dere har av lokaler, utstyr, informasjonstjenester og IKTressurser og hva som eventuelt må anskaffes. Beskriv de administrative og tekniske tjenestene som er tilgjengelige for studentene og undervisningspersonalet. Beskrivelsen må omfatte hva slags teknisk støtte de får, og hvilke rutiner dere har for oppfølging av studentene. Begrunn hvorfor dette er tilstrekkelig til å sikre et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studentene og de ansatte. Beskriv hvilken læringsplattform dere benytter. Dersom dere ikke benytter læringsplattform skal dere begrunne hvorfor. Gir dere nettutdanning skal de sakkyndige ha mulighet for tilgang til læringsplattformen. Dersom de sakkyndige ønsker det, vil vi be dere ettersende brukernavn og passord. 41

46 Del 3: Søknadsprosessen Denne delen inneholder informasjon om NOKUTs saksbehandling av søknaden, og beskriver også deres klageadgang på vedtak fattet av NOKUT. Her kan dere i tillegg lese om hva som forventes av dere etter at dere har fått godkjenning av en fagskoleutdanning. NOKUT foretar i 2016 endringer i hvordan søknader vil mottas og behandles. I en begrenset tidsperiode vil følgende prosedyre gjelde for søking: 1. Søkerinstitusjonen (søker) tar kontakt med NOKUT, på [email protected], og melder ifra om hva de vil søke. 2. NOKUT oppretter et samhandlingsrom i Public og gir søker tilgang til rommet a. I samhandlingsrommet finnes søknadsskjemaet og tilhørende vedlegg som må fylles ut, og en veiledning til utfyllingen. 3. For levering av søknad, må søker sende de ferdig utfylte skjemaene til [email protected]. 4. Søkers tilgang til samhandlingsrommet stenges ved søknadsfristens utløp. Oversikt over saksgangen Innledende vurdering NOKUTs vurdering av søknaden starter etter hver søknadsfrist. For tiden er fristene 1. mars og 15. september. Hvis disse endres, varsles det på våre Internettsider senest et halvt år i forveien. Søknaden blir først gjenstand for en innledende vurdering, for å avklare om forutsetningene er tilstede for videre behandling, jf. 3-1 i fagskoletilsynsforskriften. I den innledende vurderingen går vi grundig igjennom reglement, styringsordning og system for kvalitetssikring, dersom dette ikke er vurdert tidligere. Hva NOKUT forventer av reglementet, styringsordningen og system for kvalitetssikring fremgår av Veiledning til tilbydere av fagskoleutdanning. NOKUT vurderer også innledningsvis om kravene i 3-1 (2) - (6) er oppfylt, og om søknaden er utfylt i tråd med NOKUTs elektroniske søknadsskjema og denne veiledningen. Dersom ikke kravene i 3-1 er tilfredsstillende oppfylt, eller søknaden ikke inneholder tilstrekkelig informasjon til at de sakkyndige kan vurdere kvaliteten i utdanningen, vil vi avvise eller gi avslag på søknaden. Dere kan da tidligst søke om ny godkjenning i neste søknadsrunde. NOKUTs vurdering av systemet for kvalitetssikring kan ikke påklages, jf. forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (NOKUT-forskriften) 1-9 c). Sakkyndig vurdering Hvis de grunnleggende forutsetningene for å tilby fagskoleutdanning er oppfylt, blir søknaden vurdert av en sakkyndig komité. Som nevnt i del 1 kan dere komme med forslag til sakkyndige eller miljøer der vi kan finne sakkyndige til å vurdere søknaden. Dere vil også få anledning til å uttale dere om NOKUTs forslag til sakkyndig komité før den oppnevnes. NOKUTs krav til sakkyndig kompetanse og habilitet står beskrevet i kapittel 2 i fagskoletilsynsforskriften. 7 Fra 1. januar 2016 er Public 360 NOKUTs saksbehandlingssystem.

47 Komiteen vurderer om de faglige og pedagogiske kravene for å få godkjent en fagskoleutdanning er tilfredsstillende oppfylt. Disse er beskrevet i 3-2 til 3-7. De sakkyndige vurderer også 3-1 (1) a) opptak, (2) samarbeid med yrkesfeltet, (3) nasjonale eller internasjonale avtaler, dersom det er aktuelt, (4) praksisavtaler, dersom utdanningen har praksis, og (6) arbeidstimer for studentene. De sakkyndige må finne at alle kravene er oppfylt på en tilfredsstillende måte for at utdanningen skal kunne godkjennes som fagskoleutdanning. Komiteen skriver en vurdering og konkluderer under hvert krav om noe må eller bør endres for at kravet skal bli oppfylt på en tilfredsstillende måte. Måpunktene er forhold som må endres for at dere skal kunne få godkjenning, mens bør-punktene er komiteens anbefalinger til forbedring av utdanningen. Komiteens faglige og pedagogiske vurdering av søknaden inngår som et kapittel i en tilsynsrapport. Vurderingen er råd til NOKUT om enten å godkjenne eller ikke godkjenne utdanningen. Er alle kravene oppfylt på en tilfredsstillende måte, anbefaler komiteen at søknaden godkjennes. NOKUT fatter så vedtak i saken. Se vedtak om godkjenning under. Tilsvarsrunde Dere kan kommentere de sakkyndiges vurdering Hvis komiteen finner at ett eller flere krav ikke er tilfredsstillende oppfylt, får dere tilsendt de sakkyndiges vurdering i et utkast til tilsynsrapport. Dere kan da uttale dere om de sakkyndiges vurderinger. Fristen for å sende kommentarer til vurderingene er seks uker, jf. NOKUT-forskriften 5-1 (3). Hensikten med dette, som vi kaller tilsvarsrunde, er at dere kan oppklare eventuelle misforståelser fra de sakkyndiges side. Ønsker dere å imøtekomme de sakkyndiges krav, tillater vi at dere gjør mindre justeringer i forhold til den opprinnelige søknaden. Dersom justeringene krever endringer i studieplanen eller andre dokumenter, må de oppdaterte dokumentene legges ved tilsvaret. I selvs tilsvarsbrevet skal dere beskrive kort hvilke endringer dere har gjort. Dersom dere ikke er enige i de sakkyndiges vurderinger, kan dere komme med saklige faglige begrunnelser i tilsvarsbrevet for hvorfor dere mener at forholdet/forholdene ikke bør endres. Er dere usikre på hva de sakkyndige har ment i sin vurdering av ett eller flere krav, kan dere ta kontakt med NOKUT og be om klargjøring av punktene. Det er i så fall viktig at dere gjør dette før dere sender inn tilsvar. All kontakt med sakkyndige skal gå igjennom NOKUT. Dersom de sakkyndige konkluderer med at det må gjøres store endringer i utdanningen, kan de anbefale at dere ikke sender tilsvar, men at dere i stedet sender en ny søknad. Sakkyndig tilleggsvurdering Hvis dere kommer med et tilsvar innen fristen, og dere ikke har gjort større endringer i studieplanen eller opplegget rundt, vil den sakkyndige komiteen vurdere tilbakemeldingen deres. Komiteen vurderer da om de nye opplysningene gjør at det er grunnlag for å endre konklusjonen i de kravene som ikke var tilfredsstillende oppfylt. Komiteen gir så NOKUT en endelig anbefaling om enten å godkjenne eller ikke godkjenne søknaden. Komiteens vurderinger kan ikke påklages, jf. NOKUT-forskriften 1-9 c). 43

48 Vedtak Søknadsprosessen avsluttes med at NOKUT fatter vedtak i saken. Med vedtaket følger en tilsynsrapport som viser alle vurderingene som NOKUTs saksbehandlere og de sakkyndige har gjort av søknaden. Når er søknaden ferdig behandlet? Å behandle en søknad om godkjenning av fagskoleutdanning tar normalt et halvt år (25 uker). Søker dere til søknadsfristen februar, kan det ta noe lengere tid på grunn av ferieavvikling. De aller fleste søknader er imidlertid ferdig behandlet før neste søknadsfrist (15. september). NOKUTs vedtak NOKUT avgjør alle søknader om godkjenning av fagskoleutdanning ved å fatte vedtak. Vedtaket vil ha én av tre former: Vedtak om avvisning Vedtak om godkjenning søknaden blir innvilget Vedtak om avslag Vedtak om avvisning av søknad Vedtak om avvisning gis etter en administrativ vurdering foretatt av NOKUT. Vi går ikke inn i faglige vurderinger, men kan avvise på følgende grunnlag: Søknaden er ikke levert gjennom NOKUTs elektroniske søknadssenter Søknaden er ikke utfylt i tråd med NOKUTs elektroniske søknadsskjema og søkerveiledning Søknaden kan ikke leses som et selvstendig dokument Ett eller flere krav er ikke besvart, helt eller delvis Formelle krav i lover, forskrifter og rammeplaner er ikke oppfylt Søknader som avvises, har ikke vært til sakkyndig vurdering. I vedtaksbrevet står det en begrunnelse for hvilke mangler som har ført til at NOKUT har fattet et vedtak om avvisning. I tillegg kan vedtaket inneholde anbefalinger for videre forbedring. Vedtak om avvisning kan påklages. Se mer om klage nedenfor. Vedtak om avslag NOKUT fatter vedtak om avslag når ett eller flere av alternativene nedenfor gjelder på vedtakstidspunktet. Styringsordning og reglement er ikke funnet tilfredsstillende. System for kvalitetssikring er ikke godkjent. De sakkyndige anbefaler ikke godkjenning etter en faglig vurdering av søknaden (gjelder også sakkyndigpanelets vurderinger).

49 Vedtak om avslag kan i noen tilfeller påklages. I vedtaksbrevet står det hvorfor NOKUT har fattet vedtak om avslag. Se mer om klageadgang nedenfor. Har dere fått avslag, kan dere sende inn ny søknad til neste søknadsfrist, med mindre det er gitt vedtak om karantene. Vedtak om godkjenning De sakkyndiges vurderinger er faglige anbefalinger til NOKUT. Det er NOKUT som fatter vedtak om godkjenning eller avslag. En godkjenning er gyldig fra vedtaksdato, og gjelder utdanningstilbudet slik det er beskrevet i søknaden og i den endelige tilsynsrapporten. NOKUT forventer at dere følger opp anbefalinger i den vedlagte rapporten i den videre utviklingen av utdanningen. Vedtak gis ikke tilbakevirkende kraft. NOKUT fraråder dere sterkt å ta opp studenter til utdanningen før den er godkjent. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er tillatt å markedsføre utdanningen som fagskoleutdanning før dere har fått godkjent utdanningen. NOKUT fatter også vedtak om godkjenning av system for kvalitetssikring. Vedtak om karantene NOKUT kan bestemme at en søker får en karantene på inntil to år på å sende inn en ny søknad om godkjenning av en utdanning, se NOKUT-forskriften 5-1 (7). Dere vil da ikke kunne søke om godkjenning for samme utdanning før karantenetiden har utløpt. Dere skal varsles før det fattes vedtak om karantene. Hvis dere vil unngå karantene, må dere rette opp de manglene NOKUT og de sakkyndige har påpekt, før dere sender inn en ny søknad om godkjenning av utdanningen. Når NOKUT fatter vedtak om karantene, vil dere få begrunnelse for vedtaket i vedtaksbrevet. Vedtak om karantene kan påklages. Se mer om klage under. Tilsagn om vedtak om godkjenning Dersom enkelte kriterier ikke er oppfylt, men de sakkyndige har hatt grunnlag for å vurdere at forholdet kan oppfylles innen en frist på maksimalt ett år, kan det gis tilsagn om vedtak om godkjenning. Tilsagn om vedtak om godkjenning er forbeholdt særlige tilfeller, og gis ikke dersom det er flere krav som ikke er oppfylt i søknaden. Det benyttes normalt i de tilfeller hvor ikke alle som skal undervise i utdanningen er ansatt, eller der tilbyderen mangler nødvendig infrastruktur for å gjennomføre utdanningen. Tilsagn om vedtak er ikke et vedtak om godkjenning. For at NOKUT skal fatte vedtak om godkjenning må dere oppfylle og dokumentere det manglende kravet innen ett år («tilsagnsfrist»). Hvis kravet fortsatt ikke er oppfylt ved utløpet av tilsagnsfristen, fatter NOKUT vedtak om avslag. Det er ikke mulig å klage på tilsagn om vedtak om godkjenning siden dette ikke er et enkeltvedtak. 45

50 Klage på vedtak Dere kan klage på vedtak fattet av NOKUT og på eventuelle saksbehandlingsfeil etter reglene i forvaltningsloven (fvl.) 28. Dere kan imidlertid ikke klage på de vurderingene NOKUT og de sakkyndige har gjort av det faglige innholdet i utdanningen, se NOKUT-forskriften 1-9. Bare den vedtaket direkte gjelder, har klagerett. Klagefristen er tre uker fra dere har mottatt vedtaket, jf. forvaltningsloven 29. Klagen sendes til NOKUT, jf. forvaltningsloven 32. Dersom NOKUT ikke finner grunnlag for å omgjøre vedtaket, blir saken sendt til Klagenemda for vedtak fattet av NOKUT. Nemnda er en uavhengig klagenemnd oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, og fatter endelig vedtak i klagesakene. Rettigheter og plikter som tilbyder av fagskoleutdanning Å tilby fagskoleutdanning gir noen goder som kan virke forlokkende for tilbydere av kurs og utdanninger. En NOKUT-godkjenning gir forventninger om at utdanningen holder høy kvalitet, og en slik godkjenning er også en forutsetning for at studentene skal kunne søke støtte fra Lånekassen. Det følger imidlertid også en del plikter og dermed merarbeid å tilby fagskoleutdanning. Dere må derfor gjøre en grundig vurdering av om dere vil ha mer igjen å hente ved å få deres utdanning NOKUT-godkjent, enn det det medfører av administrativt ekstraarbeid. Tilbydere av fagskoleutdanninger må være robuste for å kunne administrere utdanningen(e) på en god måte. Arbeidet med kvalitetssikring av utdanningen krever kontinuerlig oppfølging, og erfaringsvis ser vi at små institusjoner med få ressurser til administrasjonen, kan få vanskeligheter med å følge opp arbeidet på en god måte. I tillegg til en robust administrasjon, kreves et styre som er sitt ansvar bevisst, som har kapasitet og kompetanse til å utføre styrejobben. I fagskoletilsynsforskriften stilles det også strengere krav til ansettelser, for eksempel om at alle fagskoleutdanninger skal ha en faglig ansvarlig som er tilsatt hos tilbyder i minimum 50 prosent stilling ( 3-5 (4)). For en del tilbydere vil det derfor være mer økonomisk lønnsomt å tilby «kurs» eller «utdanninger», istedenfor fagskoleutdanninger. Betegnelsen «utdanning» er ikke beskyttet, i motsetning til betegnelsen «fagskoleutdanning». Nedenfor følger en beskrivelse av rettigheter og plikter som følger med en godkjenning av fagskoleutdanning. Dere kan velge om dere vil tilby utdanningen på heltid eller deltid Dersom utdanningen er godkjent som heltidsutdanning, kan dere også tilby den som deltidsutdanning ved samme studiested uten å søke NOKUT. På samme måte kan dere tilby en godkjent deltidsutdanning som heltidsutdanning ved samme studiested. Begge disse endringene forutsetter at dere følger samme undervisningsmodell, og at utdanningen ellers er i samsvar med godkjenningen. Vær oppmerksom på at Lånekassen har bestemmelser om hvor lenge en utdanning kan vare (når den tas på deltid) for at en student skal kunne få støtte. Dere må sette dere inn i disse reglene og eventuelt informere studentene dersom utdanningen er organisert på en måte som ikke gir grunnlag for støtte fra Lånekassen.

51 Dere må starte opp utdanningen innen to år etter godkjenning Når NOKUT fatter vedtak om godkjenning, setter vi vilkår om at utdanningen må startes opp innen to år etter at vedtaket ble fattet. Hensikten med dette er å sikre at utdanningene som tilbys til enhver tid er yrkesrettet og oppdatert i forhold til utviklingen i yrkesfeltet. Dersom dere ikke har startet opp utdanningen i løpet av to år etter godkjenning, vil dere miste godkjenningen. Går det over tre år mellom hver gang utdanningen tilbys, vil dere også miste godkjenningen. Regelen om å starte opp utdanninger innen to år etter godkjenning gjelder ikke vesentlige endringer, med unntak av vesentlige endringer fra stedbasert til nettbasert undervisning. Nettbaserte utdanninger må startes opp inn to år etter godkjenning av vesentlig endring for å sikre at utdanningen fortsatt er oppdatert med tanke på utvikling av nettbaserte løsninger og programmer. Dere må rapportere til Statistisk sentralbyrå og DBH Fagskolestatistikk Statistisk sentralbyrå (SSB) vil tildele den godkjente utdanningen en NUS-kode 8. Dere skal bruke koden i all rapportering til SSB og til DBH Fagskolestatistikk. NOKUT vil ettersende koden når vi får den fra SSB. Informasjonsplikt Dere skal holde NOKUT oppdatert om opplysninger om fagskolen og godkjente fagskoleutdanninger, jf. fagskoletilsynsforskriften 1-3 (1). Når en utdanning er godkjent, vil vi publisere tilsynsrapporten på våre hjemmesider, og legge inn informasjon om utdanningen i databasen over godkjente fagskoleutdanninger. Dere er selv ansvarlig for å kontrollere opplysningene som er registrert på NOKUTs hjemmesider. Dersom registrerte opplysninger er endret, skal dere gi NOKUT melding om hva endringen består i, jf. merknaden til 1-3 (1). NOKUT har hjemmel til å kreve nødvendige og relevante opplysninger, jf. NOKUT-forskriften 1-10 med merknader. Dette innebærer at dersom NOKUT etterspør opplysninger, plikter dere å gi oss det vi ber om. Hold dere oppdatert Har dere fått en utdanning godkjent av NOKUT, plikter dere å følge regler gitt i loven og tilhørende forskrifter. Det er deres ansvar å holde dere oppdatert om eventuelle endringer og nye regler, og dere må til enhver tid sikre at utdanningen dere tilbyr tilfredsstiller NOKUTs gjeldende bestemmelser. Dette gjelder også de grunnleggende forutsetningene for å tilby fagskoleutdanning. NOKUT kan trekke tilbake godkjenning av utdanninger på grunnlag av revidering uten bruk av sakkyndige hvis én eller flere av de grunnleggende forutsetningene for å tilby fagskoleutdanning ikke er oppfylt. 8 Norsk standard for utdanningsgruppering (forkortet NUS) er Statistisk sentralbyrås kategorisystem for ulike utdanningstyper. 47

52 NOKUT sender jevnlig ut nyhetsbrev. Ved å abonnere på dette kan dere holde dere informert om kurs og konferanser, og eventuelle endringer i NOKUTs bestemmelser med mer. Tilsyn med eksisterende utdanninger Cirka tre år etter at dere har fått godkjenning av en utdanning, vil vi be dere redegjøre for status og avvik i forhold til grunnlaget for godkjenningsvedtaket. NOKUT vurderer informasjonen fra dere, herunder om det er grunnlag for videre tilsyn. Vi vil særlig vurdere årsrapporten og de vurderingene dere selv gjør av utdanningskvaliteten. Vi oppfordrer dere til å holde oversikt over de endringer dere gjør i de godkjente utdanningene, slik at dere enkelt kan redegjøre for endringene når NOKUT ber om det. NOKUT kan på fritt grunnlag iverksette tilsyn eller revidering av godkjente utdanninger. Les mer om tilsyn med eksisterende utdanninger på Vesentlige endringer i den godkjente utdanningen Hvilke endringer er vesentlige? NOKUT forventer at tilbyder oppdaterer studieplanen kontinuerlig, slik at den til enhver tid er relevant og i tråd med utviklingen i yrkesfeltet. Endring av utdanningen basert på informasjon som kommer frem gjennom kvalitetssikringssystemet ansees i hovedsak ikke som vesentlige endringer som må godkjennes av NOKUT, så lenge den ikke fører til endring i det samlede læringsutbytte. Dersom dere foretar endringer som gjør at læringsutbyttet for utdanningen avviker fra det som er godkjent, må dere søke NOKUT om å få godkjent disse endringene. I 3-8 i fagskoletilsynsforskriften er følgende endringer i utdanningen definert som vesentlige: a) Navn på utdanningen Endring av navn følger som regel av endringer i det samlede læringsutbyttet for utdanningen. Det er viktig at dere beskriver hva som eventuelt er endret i læringsutbyttet for utdanningen og i studieplanen, og at dere begrunner endring av navn, slik at sakkyndige kan forta en vurdering av om kravet i 3-3 (1) er tilfredsstillende oppfylt. NOKUT vil vurdere hvilke andre krav som blir berørt av endringen, og som skal vurderes. NOKUT vil normalt benytte én av de som var sakkyndige i den opprinnelige søknaden til å vurdere navneendringen. b) Etablering på nye steder Ved etablering av en utdanning på nye steder, må dere vise at forholdene ligger til rette for å tilby utdanningen slik den er godkjent. Vi vil vurdere om undervisningspersonalet, lokaler og utstyr er tilpasset utdanningen og læringsutbyttet. Dersom utdanningen inneholder praksis, må dere legge ved liste over aktuelle praksissteder og eventuelle inngåtte praksisavtaler/intensjonsavtaler. Søknad om etablering på nye steder vil normalt vurderes av administrasjonen i NOKUT, og vi vil vurdere søknaden opp mot det som tidligere er godkjent. Kravspesifikasjon for undervisningspersonalet, praksisveiledere og sensorer, samt beskrivelse av hva som trengs av lokaler og utstyr er viktige dokumenter i vår vurdering av det nye studiestedet.

53 c) Endring fra stedbasert til nettbasert utdanning eller omvendt Ved endring fra stedbasert til nettbasert utdanning vil vi særlig vurdere om de nye undervisningsformene og læringsaktivitetene er tilpasset læringsutbyttet som skal oppnås. Likeledes vil infrastruktur og fagmiljøets digitale og pedagogiske kompetanse være sentrale krav som må være tilfredsstillende oppfylt. NOKUT benytter sakkyndige til vurdering av slike søknader. d) Endring i det samlede læringsutbyttet for utdanningen, jf. 3-2 Merknad: En endring i det samlede læringsutbytte er en vesentlig endring. Tilbyder må da enten søke om godkjenning av ny utdanning eller vesentlig endring av den tidligere godkjente utdanningen. Endring i enkeltemner vil ikke nødvendigvis føre til en endring i det samlede læringsutbyttet studentene oppnår etter fullført utdanning. Dersom dere søker om godkjenning av faglige endringer, vil den tidligere godkjenningen falle bort, og dere kan ikke lenger tilby utdanningen slik den opprinnelig ble godkjent. Ved søknad om vesentlig endring er det lurt å merke av i studieplanen (enten ved hjelp av sporede endringer, eller med skrift i annen farge) hva som er endret. Dette vil lette sakkyndiges vurdering av endringene. Hvordan søke om vesentlig endring? Dere skal søke om endringene angitt i 3-8 b), c) og d). Dere søker ved å fylle ut og sende Søknadsskjema fagskoleutdanning 9 til [email protected]. Hvilke krav som må besvares varierer avhengig av hva søknaden gjelder. Vi viser til Veiledning til søknadsskjemaet 10, kapittel 3, for oversikt over gjeldende krav. Dere vil få spørsmål om forhold vi antar at vil ha betydning for vurderingen av søknaden. Dersom dere kun vil endre navn på utdanningen, jf. 3-8 a), kan dere sende søknad om dette på e-post til [email protected]. Søknaden må inneholde oversendelsesbrev fra styreleder, begrunnelse for navneendring, og den godkjente studieplanen. Dersom dere foretar større endringer i studieplanen samtidig med navnendringen, skal dere benytte Søknadsskjema fagskoleutdanning. Søknad om opprettelse av nytt studiested, samt andre endringer som omhandler forhold hos tilbyder, kan sendes utenom søknadsfristene. Det gjelder også søknader om endring av navn, i de tilfeller der endringen ikke fører til at innholdet i læringsutbyttet eller studieplanen må endres. Hvis endringene er mer omfattende, slik at søknaden krever sakkyndig vurdering, må dere søke til søknadsfristene (1. mars og 15. september). Det samme gjelder søknad om endring fra stedbasert til nettbasert utdanning, og endring i det overordnede læringsutbyttet. Saksbehandlingstid for søknad om vesentlig endring vil normalt være tre måneder. Dere er selv ansvarlige for å redegjøre for og begrunne - endringene på en slik måte at NOKUT og/eller sakkyndige kan vurdere om utdanningen fortsatt tilfredsstiller alle NOKUTs krav. Av erfaring vet vi at det er mange ulike forhold som kan kalles vesentlige endringer, og det er store variasjoner mellom de søknadene vi mottar med hensyn til hva slags endringer som er gjort og hvilke konsekvenser det får for NOKUTs vurdering av søknaden. Det kan derfor hende at dere må redegjøre for flere forhold enn de som etterspørres i søknadsskjemaet for at vi skal kunne vurdere søknaden. 9 Dette skjemaet, og andre relevante vedlegg, ligger tilgjengelig i tilbyders samhandlingsrom i Public Denne veiledningen ligger tilgjengelig i tilbyders samhandlingsrom i Public

54 Dere må tenke godt igjennom hvilke av NOKUTs krav i kapittel 3 i fagskoletilsynsforskriften som blir berørt av endringene, og redegjøre for hvordan disse er oppfylt.

55 Del 4: Maler og vedlegg Vedlegg 1: Liste over vedlegg I søknadsskjemaet skal dere laste opp diverse vedlegg. Noen er obligatoriske for alle søkere, noen gjelder dersom dere for eksempel har praksis i utdanningen, og noen er frivillige. Obligatoriske vedlegg: Reglement Systembeskrivelse for system for kvalitetssikring Maler for evalueringsskjemaer fra de ulike gruppene dere skal innhente tilbakemeldinger fra (gjelder for nye tilbydere uten godkjent kvalitetssikringssystem) Eventuelt årsrapport (gjelder for tilbydere med godkjent kvalitetssikringssystem) Styrets vedtekter Mal for vitnemål for den aktuelle utdanningen Rutine for klagebehandling Organisasjonskart for virksomheten Liste over styremedlemmer Samarbeidsavtaler Studieplanen Kravspesifikasjon for undervisningspersonalet, sensorers og eventuelle eksterne praksisveilederes kompetanse Tabeller for undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen Beskrivelse av lokaler, utstyr, informasjonstjenester og IKT-ressurser Vedlegg som gjelder enkelte utdanninger: Godkjenningsbrev (dersom utdanningen reguleres av nasjonale eller internasjonale standarder, konvensjoner og avtaler) Mal for praksisavtale Liste over aktuelle praksissteder Eventuell plan for ansettelse av undervisningspersonalet (dersom ikke alle er ansatt ved søknadstidspunktet) Frivillige vedlegg: Dokumentasjon på hva samarbeidet med yrkesfeltet har resultert i Inngåtte praksisavtaler eller intensjonsavtaler Tabell som viser sammenhengen mellom læringsutbyttet for emnene og det totale læringsutbyttet 51

56 Vedlegg 2: Undervisningspersonalet Tabell 1: Undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen Undervisningspersonalet tilknyttet utdanningen: Navn Stillingsbetegnelse Ansett.- forhold Stillings-prosent hos tilbyder Stillingsprosent i utdanningen Emne Formell utdanning Pedagogisk kompetanse Digital kompetanse Relevant yrkeserfaring U & V Sensor Hva Antall år Årstall

57

58 Hvordan fylle ut tabell 1? Navn: Oppgi navn på alle ansatte som skal bidra med undervisning, veiledning eller som sensor i utdanningen. Dersom ikke alle ansatte som skal bidra i utdanningen er ansatt på søknadstidspunktet, skal planlagte stillinger føres opp. Fyll ut alle feltene i tabellen også for den/de planlagte stillingene slik at det fremgår hva vedkommende skal undervise i, hvilken kompetanse og yrkeserfaring som er ønsket, og hvor stor stilling vedkommende skal ha. Stillingsbetegnelse: Oppgi de ansattes stillingsbetegnelse, for eksempel lærer, avdelingsleder osv. Angi hvem som er faglig ansvarlig for utdanningen ved å skrive «faglig ansvarlig» i tillegg til stillingsbetegnelsen til vedkommende. Ansettelsesforhold: Angi om de ansatte har hovedstilling ved fagskolen eller ikke, og om ansettelsesforholdet er fast, midlertidig eller som timelærer (for eksempel H/Fast, H/Midl, Ikke H/Time). Hovedstilling betyr at fagskolen er hovedarbeidsgiver for den ansatte. Stillingsprosent hos tilbyder: Oppgi hvor stor stilling hver enkelt har ved fagskolen. Stillingsprosent i utdanningen: Oppgi hvor stor del av stillingen som er knyttet til undervisning og veiledning (U & V) i denne utdanningen. Dersom de ansatte også er sensorer, skal dere oppgi hvor mange prosent av stillingen som benyttes til vurdering og sensur i kolonnen sensor. Dersom dere har navngitte eksterne sensorer uten andre oppgaver ved utdanningen, kan dere føre opp disse med navn og krysse av i kolonnen for sensor. Emne: Med emne menes den/de faglige enhetene i studieplanensom den ansatte har oppgaver i tilknytning til. Formell utdanning: Angi både nivå og fag/fagområde for den formelle utdanningen, for eksempel Bachelor i markedsøkonomi, sykepleier med videreutdanning i eldreomsorg osv. Det er den formelle utdanningen som er relevant for den aktuelle utdanningen som skal føres opp. Pedagogisk kompetanse: Angi de ansattes formelle og uformelle pedagogiske kompetanse, for eksempel PPU, interne kurs i didaktikk, 12 års undervisningserfaring osv. Kompetansen og oppgavene til den som har et særlig pedagogisk ansvar for utdanningen, skal beskrives ytterligere i tabell 2. Digital kompetanse: Angi både eventuell formell og uformell digital kompetanse for de ansatte, for eksempel «ett års utdanning i IT», «grunnleggende kompetanse i standard programvare» og så videre. Krever utdanningen kompetanse i spesiell programvare, må undervisningspersonalets kompetanse i disse fremgå. Er utdanningen nettbasert må undervisningspersonalets kompetanse og erfaring med nettpedagogikk og bruk av verktøy for gjennomføring av nettutdanning fremgå. Relevant yrkeserfaring: Hva: Oppgi ekstern yrkespraksis som er relevant for denne utdanningen. Antall år: Antall år med relevant ekstern praksis. Årstall: Årstall for siste relevante praksis.

59 Tabell 2: Informasjon om den pedagogisk ansvarlige for utdanningen: Beskriv kompetansen, ansvaret og oppgavene til den i undervisningspersonalet som har et særlig ansvar for det pedagogiske opplegget. Dersom det er flere i undervisningspersonalet med formell pedagogisk kompetanse som bidrar i utviklingen av utdanningens pedagogiske opplegg, beskriver dere kompetansen i tabell 1 og hvordan ansvar og oppgaver fordeles her. Foregår utviklingen av det pedagogiske opplegget i samarbeid, må dere beskrive hvordan. Navn Formell kompetanse Pedagogisk kompetanse Pedagogisk erfaring Ansvar og oppgaver 11 Utvikles det pedagogiske opplegget i samarbeid? Hvis ja, hvem deltar i utviklingen? 12 Ja/Nei Hvordan foregår utviklingen av det pedagogiske opplegget? 11 Angi oppgaver og ansvar knyttet til det pedagogiske opplegget 12 Oppgi navnet på de ansatte (som også er oppgitt i tabellen over)

60 Tabell 3: Informasjon om den faglig ansvarlige for utdanningen: Beskriv kompetansen, ansvaret og oppgavene til den i undervisningspersonalet som har et særlig ansvar for det faglige innholdet. Navn Formell kompetanse Stillingsprosent hos tilbyder Hvor stor del av stillingen er knyttet til utdanningen dere søker godkjenning for? Underviser den faglig ansvarlige i utdanningen? Har den faglig ansvarlige ansvar for det faglige innholdet i flere utdanninger? Ja/Nei Ja/Nei Hvis ja, hvilke: Beskriv hvilke oppgaver og ansvar den faglig ansvarlige har knyttet til det faglige innholdet Begrunn hvorfor oppgavene er tilstrekkelige for å sikre at studentene gjennomfører utdanningen som beskrevet i studieplanen og oppnår læringsutbyttet. Begrunn hvorfor dere mener den faglige ansvarlige har kapasitet til å ivareta oppgavene på en god måte.

61

62 Vedlegg 3: NKR-matrise Fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4 til nivå 7 Kunnskap Fag/Yrkeskomp. Gen. studiekomp. Fagskole 1 Fagskole 2 Høgskolekandidat Bachelor Master Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten har kunnskap om relevante begreper, modeller, og prinsipper innenfor fagområdet har kunnskap om sentrale fakta, begreper, teorier, prinsipper og metoder innen ulike har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert har kunnskap om begreper, teorier modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy fag fagområde et spesialisert og metoder innenfor og metoder innenfor fagområde fagområdet fagområdet har kunnskap om relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område har erfaringsbasert kunnskap som kreves for å praktisere innen fagområdet har kunnskap om, og oversikt over materialer, utstyr og arbeidsmetoder og kan begrunne valgene har erfaringsbasert kunnskap som kreves for å praktisere innen ulike fag har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder

63 har innsikt i fagets/yrkets betydning og historiske utvikling i et samfunnsperspektiv har innsikt i sammenhenger mellom faglige problemstillinger og forhold i samfunnet kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap forstår egen bransjes/yrkes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap kjenner til bransjens/yrkets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet kjenner til fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. har kunnskap om ulike læringsstrategier og kan anvende dem i egen læring har kunnskap om ulike læringsstrategier og kan anvende dem i egen læring har forståelse for egne muligheter innen utdanning og arbeid har forståelse for egne muligheter innen utdanning og arbeid har innsikt i egne utviklingsmuligheter

64 Ferdigheter Fag/Yrkeskomp. Gen. studiekomp. Fagskole 1 Fagskole 2 Høgskolekandidat Bachelor Master Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten kan systematisere, presentere og rapportere om planlagt og utført arbeid kan uttrykke seg muntlig og skriftlig i varierte faglige sammenhenger kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger kan gjøre rede for sine faglige valg kan foreta faglige beregninger og vurdere konsekvenser kan lese, regne og bruke digitale verktøy og medier til å løse faglige utfordringer på en kritisk og kreativ måte, alene og i samspill med andre kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre rede for sine valg kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan bruke relevante begreper, prinsipper, materialer og utstyr i arbeidet kan utføre arbeidet i tråd med gjeldende regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet kan anvende faglig terminologi i kommunikasjon og samarbeid kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte kan kommunisere på minst ett fremmedspråk kan kommunisere på minst to fremmedspråk kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og knytte dette til en problemstilling kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer

65 kan vurdere og velge arbeidsmetoder for å løse fagspesifikke oppgaver kan løse faglige utfordringer på en kritisk og kreativ måte, alene og i samspill med andre kan anvende relevante metoder, prinsipper og strategier for å løse fagspesifikke oppgaver kan utforske, analysere, utforme og drøfte ulike problemstillinger kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak kan anvende relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer kan vise kreativitet i planlegging og utførelse av arbeidet kan analysere og vurdere ulike typer kilder med relevans for eget arbeid kan analysere og vurdere ulike typer kilder

66 Generell kompetanse Fag/Yrkeskomp. Gen. studiekomp. Fagskole 1 Fagskole 2 Høgskolekandidat Bachelor Master Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten kan anvende egen fagkompetanse i nye og sammensatte kontekster kan anvende egen fagkompetanse i nye og sammensatte kontekster har kunnskap om relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan arbeide selvstendig og ta ansvar for at arbeidet utføres faglig forsvarlig i hht lov- og regelverk og etablert yrkesetikk kan planlegge og organisere arbeid selvstendig og i samarbeid med andre har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket kan planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter kan samarbeide og kommunisere med kolleger, kunder og/eller brukere i utførelse av arbeid kan bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i felles kunnskapsbygging med andre kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan presentere sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan veilede andre i arbeidet kan veilede andre i avgrensede faglige situasjoner kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen/ yrket og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten

67 kan dokumentere og vurdere eget og andres arbeid i forbindelse med planlegging, organisering, utførelse og resultat kan vurdere kvaliteten av og ta ansvar for resultatene av eget og felles arbeid kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen kan bidra til organisasjonsutvikling kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser kan reflektere over egen faglig kompetanse som grunnlag for videre valg kan ta initiativ til arbeidsoppgaver og aktiviteter som fremmer egen læring og utvikling kan reflektere over egen faglig kompetanse som grunnlag for videre valg

68

69 Vedlegg 4: Nyttige ressurser De følgende nettsidene kan være nyttige når dere skal utarbeide en ny utdanning og god søknad. Vi gjør oppmerksom på at denne listen ikke er uttømmende. NOKUT: Fagskoleloven: NOKUT-forskriften: wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/kd/kd html&emne=forskrift*%20%2b%20om*%20%2b%20kvalitetssikring*%20%2b%20og*%20%2 b%20kvalitetsutvikling*&& Forskrift om fagskoleutdanning: Forvaltningsloven: Prøveordning for fagskoler: Rundskriv F-02-13: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR): meverk pdf NOKUTs ressurssider om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Kunnskapsbase/Det-norske-utdanningssystemet/Nasjonalt-kvalifikasjonsrammeverk/ Nasjonalt fagskoleråd. Har mal for vitnemål og retningslinjer for realkompetansevurdering på sine nettsider Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF): Forbrukerombudet: Forbrukerombudets standardkontrakt: Forbrukerombudets veiledning for privatskolers kontraktsvilkår: Fleksibel utdanning Norge: medlemsorganisasjon for utdanningstilbydere av fleksibel utdanning. Har blant annet gode kvalitetsnormer for nettbasert utdanning. Norgesuniversitet (om fleksibel utdanning, nettutdanning) NUFHO: Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse og oppvekstfag:

70 NUTF: Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning. Forum for fagskoler: Sammenslutning for private fagskoletilbydere. Norske fag og friskolers landsforbund. Sammenslutning for blant annet kunstskoler. Søk og skriv (om referansestiler): Lærermentor for digital kompetanse:

71 Vedlegg 5: Sjekkliste Gjør dere kjent med det elektroniske søknadsskjemaet tidlig i prosessen Involver flere i å skrive og kvalitetssikre søknaden. Både det interne og eksterne fagmiljøet bør bidra i utformingen av studieplanen og søknaden. Sjekk at styrevedtekter, reglement og system for kvalitetssikring tilfredsstiller NOKUTs krav. La studenter lese reglementet og studieplanen. Skjønner ikke de det, er det ikke klart nok. Sjekk at eventuell praksisavtale inneholder informasjon om: o praksisveilederes kompetanse og kapasitet o tiltak for intern og ekstern oppfølging og veiledning o læringsutbyttet for praksis o omfang, arbeidskrav og vurderingsformer i praksis Les spørsmålene i søknadsskjemaet grundig, og svar på det vi spør om. For mye (irrelevant) informasjon gjør at det som er viktig forsvinner. Sjekk at beskrivelsene og begrunnelsene deres er tilstrekkelige til å vurdere om søknaden tilfredsstiller kravene i fagskoletilsynsforskriften. Tenk at dere skal overbevise NOKUT og de sakkyndige om at utdanningen har tilfredsstillende kvalitet, og vise at dere har tenkt godt igjennom hva som skal til for at studentene oppnår læringsutbyttet. Alle kravene har en hensikt og hvert svar har betydning for helhetsbehandlingen av søknaden. Svar ordentlig på alle spørsmålene, og sjekk at dere ikke gir informasjon ett sted i søknaden som er forskjellig fra det dere gir et annet sted. Søknaden og studieplanen skal kunne leses selvstendig uten andre vedlegg. Det betyr at all nødvendig informasjon skal finnes i disse to dokumentene. Vedleggene vi etterspør skal underbygge og dokumentere besvarelsene i hoveddokumentet. Fyll ut tabellene for undervisningspersonalet og den pedagogisk ansvarlige som angitt i veiledningen. Alle felter skal fylles ut. Kom gjerne med tips til sakkyndige eller fagmiljøer der vi kan finne sakkyndige. Sjekk at kravspesifikasjonen for undervisningspersonalets kompetanse er: o spesifikk for denne utdanningen o inneholder informasjon om forholdstall mellom undervisningspersonalet og studenter o inneholder krav til kompetanse for sensorer o inneholder krav til kompetanse for eventuelle eksterne praksisveiledere o inneholder krav til både formell faglig, pedagogisk, og digital kompetanse, samt krav til yrkeserfaring Kontroller om den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen er forståelige for studenter, representanter for yrkesfeltet og andre, og kontroller at den er i tråd med NKR. I tillegg til denne veiledningen, kan dere finne forklaringer i hjelpetekstene i det elektroniske søknadsskjemaet. Vi anbefaler at dere deltar på søkerkurs før dere sender inn søknad om godkjenning av nye utdanninger. NOKUT kan kontaktes på [email protected] eller på telefon Lykke til!