Lokomotivførerutdanning. Revidering av fagskoleutdanning ved Norsk jernbaneskole November 2012

Transkript

1 Lokomotivførerutdanning Revidering av fagskoleutdanning ved Norsk jernbaneskole November 2012

2 Utdanningssted: Norsk jernbaneskole (NJ) Utdanningstilbud: Lokomotivførerutdanning Dato for vedtak: Utdanningslengde: Halvannetårig stedbasert tilbud fra 1. januar 2013 Sakkyndige: Stig Larsen (leder), treningssjef ved Norwegian Air Shuttle asa Rolf Grejer, utdanningsansvarlig ved TCC Transport Competence Center AB, Sverige Erik Borgersen, seniorrådgiver ved Statens jernbanetilsyn Ole Hadland, student ved Fagskolen i Kristiansand Saksnummer: 10/66

3 Forord Foreliggende rapport er revideringsrapport av «lokomotivførerutdanning» ved Norsk jernbaneskole (NJ). Revideringen er gjort med hjemmel i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 5-4 første ledd. NOKUTs administrasjon har vurdert skolens styreordning, reglement og system for kvalitetssikring (kapittel 2 og 3). En sakkyndig komité har vurdert den faglige kvaliteten i utdanningene (kapittel 4). Tilbyder har fått anledning til å uttale seg om vurderingene i rapporten og rette opp feil og mangler. Tilsvaret er blitt vurdert av NOKUTs administrasjon og den sakkyndige komiteen (kapittel 5). Revideringen ble behandlet av NOKUTs styre 12. juni Det ble konkludert med at «lokomotivførerutdanning» ved NJ ikke tilfredsstilte kravene til en godkjent fagskoleutdanning. Det var særlig studentenes vilkår som ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i forhold til de krav som settes til fagskoleutdanning. Styret gav NJ frist til 15. september 2012 for å rette opp de forhold som ikke var tilfredsstillende (kapittel 6). Tilbyder har levert dokumentasjon på utbedring av feil og mangler (kapittel 7). Dokumentasjonen er blitt vurdert og det er konkludert med at alle påpekte forhold er blitt utbedret på en tilfredsstillende måte (kapittel 8). NJ har tatt komiteens tilbakemelding til etterretning og utvidet omfanget på lokomotivførerutdanningen fra ett til ett og ett halvt år. Det er lagt inn mer undervisning, studiedager og ferie mellom semestrene. Omfanget at utdanningstilbudet er nå i samsvar med den reelle arbeidsbelastningen for studentene. Det er gjort tilfredsstillende endringer i læreplanen og det er lagt ved utfyllende opplæringsplaner for de ulike emnene. NJ har utført alle nødvendige endringer i det faglige innholdet på en tilfredsstillende måte. NJ har levert et revidert reglement hvor alle NOKUTs tilbakemeldinger er tatt til etterretning. Opptakskravene er godt beskrevet. Det er tydelig hvem som fatter ulike vedtak og hvordan klager behandles. Reglementet vurderes som tilfredsstillende. NJ har gitt en tilfredsstillende redegjørelse for hvordan det sikres gode overgangsordninger for studentene ved endringer i reglementet og når utdanningen forlenges fra ett til ett og et halvt år. NJ beholder med dette sin godkjenning for lokomotivførerutdanning, stedbasert tilbud med omfang på et og et halvt år på heltid. Oslo 1. november 2012 Terje Mørland, direktør Alle NOKUTs vurderinger er offentlige og denne samt tilsvarende tilsynsrapporter vil være elektronisk tilgjengelige på nettsidene våre: i

4 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for vedtak om revidering Informasjon om prosessen Informasjon om tilbyder og utdanningstilbudet Opptak og gjennomføring Organisasjon Konklusjon Styringsordning, reglement og system for kvalitetssikring Styringsordning og reglement Vurdering av kvalitetssikringssystemet ved Norsk jernbaneskole Konklusjon Sakkyndig vurdering av utdanningstilbudet Oppsummering Læringsmål og kvalifikasjoner Faglig innhold Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer Eksamen og vitnemål Infrastruktur Konklusjon Tilsvarsrunde Informasjon om tilbyder og utdanningen Styringsordning Reglement NOKUTs endelige konklusjon på vurdering av styringsordning og reglement System for kvalitetssikring Faglige kriterier Endelig konklusjon fra sakkyndig komité Vedtak om mangelfulle forhold ved utdanningstilbudet Tilbakemelding og dokumentasjon fra Norsk jernbaneskole ii

5 7.1 Reglement Overgangsordninger for studentene Faglige kriterier Vurdering av mottatt dokumentasjon Vurdering av endringer i reglementet Endelig konklusjon på vurdering av reglementet Vurdering og konklusjon på redegjørelse av overgangsordninger for studentene Vurdering av faglige kriterier Endelig konklusjon på vurdering av faglige kriterier Vedtak om fortsatt godkjenning Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg iii

6 1 Innledning Revidering av godkjente utdanninger er en kontroll av at utdanningskvaliteten fortsatt tilfredsstiller gjeldende bestemmelser for kvalitet i fagskoleutdanning. Revideringen skal ta utgangspunkt i gjeldende bestemmelser for hva som utgjør kvalitet i fagskoleutdanning, slik det beskrives i Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning (NOKUTs retningslinjer). Retningslinjene ble fastsatt av NOKUT med hjemmel i Kunnskapsdepartementets forskrift av om godkjenning etter fagskoleloven. Forskriften er senere erstattet med forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning av (NOKUT-forskriften), der bestemmelsene om fagskoleutdanning er likelydende. NOKUTs styre fattet vedtak om revidering av fagskoleutdanningen «lokomotivførerutdanning» ved Norsk jernbaneskole. Utdanningen ble opprinnelig godkjent etter følgende bestemmelser: Lov om fagskoleutdanning nr. 56 (fagskoleloven) Kunnskapsdepartementets forskrift om godkjenning etter lov om fagskoleutdanning av nr og NOKUTs kriterier for sakkyndig vurdering av fagskoleutdanning av Bakgrunn for vedtak om revidering NOKUTs styre fattet vedtak om revidering av «Lokomotivførerutdanning» på bakgrunn av dokumenterte mangler i styringsordning og reglement. NOKUT innledet en dialog med Norsk jernbaneskole i februar NOKUT hadde mottatt skiftelige klager fra studenter, og skolen ble bedt om å redegjøre for detaljer i eksamensreglementet. NOKUT påpekte ved flere anledninger nødvendige endringer i reglementet, og skolen fikk muntlig og skriftlig veiledning. Til tross for gjentatt veiledning hadde ikke Norsk jernbaneskole utarbeidet tilfredsstillende styringsordning og et reglement som sikret studentenes rettigheter og lik og upartisk behandling av studentene. 1.2 Informasjon om prosessen Revidering eller tilsyn med eksisterende virksomhet innebærer alltid vurdering av dokumenterte resultater. Norsk jernbaneskole fikk mal for egenrapportering, det vil si den beskrivelsen som skolen selv skal gi av kvaliteten i fagskoleutdanningen i dag. Frist for innlevering av egenrapporteringene ble satt til NOKUT foretar en administrativ vurdering av mottatt dokumentasjon på styringsordning, reglement og system for kvalitetssikring. Tilfredsstillende styringsordning, reglement og system for kvalitetssikring er en forutsetning for at utdanningstilbudet skal kunne tilfredsstille bestemmelsene for kvalitet i fagskoleutdanning. NOKUT oppnevner en sakkyndig komité, som får i oppdrag å vurdere om utdanningene er i tråd med de faglige kriteriene som stilles til fagskoleutdanninger, jamfør NOKUTs retningslinjer. Den sakkyndige komiteen har bestått av: Stig Larsen (leder), treningssjef ved Norwegian Air Shuttle asa 1

7 Rolf Grejer, utdanningsansvarlig ved TCC Transport Competence Center AB, Sverige Erik Borgersen, seniorrådgiver ved Statens jernbanetilsyn Ole Hadland, student ved Fagskolen i Kristiansand Komiteen vurderer om de faglige kriteriene for fagskoleutdanning er tilfredsstillende oppfylt. Disse kriteriene står i NOKUTs retningslinjer, kapittel 7. Det er i alt 18 kriterier. Disse er delt inn i fem områder: Læringsmål og kvalifikasjoner (kriterium 1-5) Faglig innhold (kriterium 6 og 7) Undervisning, tilrettelegging og arbeidsformer (kriterium 8-12) Eksamen og vitnemål (kriterium 13 og 14) Infrastruktur (kriterium 15-18) Kriterium 5, vedrørende nasjonale krav og internasjonale forpliktende avtaler, blir kun vurdert der dette er aktuelt. Kriterium 10, vedrørende praksis i utdanningen, blir kun vurdert der praksis er en del av utdanningen eller der de sakkyndige mener praksis må være en del av utdanningen. De sakkyndige må finne at alle kriteriene er oppfylt på en tilfredsstillende måte for at utdanningstilbudet skal kunne tilfredsstille bestemmelsene for kvalitet i fagskoleutdanning. Komiteen konkluderer under hvert kriterium om noe må eller bør endres for at kriteriet skal være oppfylt på en tilfredsstillende måte. Institusjonsbesøk Det ble avholdt institusjonsbesøk med omvisning i skolens lokaler 24. og 25. november Komiteen intervjuet ledelsen ved skolen, studenter, tillitsvalgte, lærere og representanter for styret. Vurderingene i denne rapporten er gjort på grunnlag av mottatt dokumentasjon og informasjon fra institusjonsbesøket. Tilsvarsrunde Hvis komiteen eller NOKUTs administrasjon finner at ett eller flere kriterier ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte, får tilbyderen seks uker på å uttale seg om vurderingene i rapporten (tilsvarsrunde), jamfør NOKUT-forskriften 5-4 (4). Tilbyder får tilsendt et skjema hvor eventuelle kommentarer skal føres inn. Hensikten med tilsvarsrunden er at tilbyder kan rette opp feil og mangler og oppklare eventuelle misforståelser fra de sakkyndiges side. Dersom nødvendige justeringer krever endringer i utdanningsplanen, må en oppdatert plan legges ved tilsvaret. Sakkyndig tilleggsvurdering Hvis søkeren har kommet med en tilbakemelding i tilsvarsrunden innen fristen, vurderer den sakkyndige komiteen og NOKUTs administrasjon tilbakemeldingen. Komiteen kan enten opprettholde sin vurdering av den eller de aktuelle kriteriene, eller endre sin konklusjon til fordel for tilbyderen. Komiteen gir så sin endelige tilrådning. Hvis det fortsatt er kriterier som ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte, blir utdanningen vurdert som ikke tilfredsstillende. I motsatt fall tilrår komiteen at utdanningen vurderes som tilfredsstillende. 2

8 Komiteens vurderinger og tilrådning kan ikke påklages, jamfør NOKUT-forskriften 1-9 c). Vedtak Revideringsprosessen avsluttes med at NOKUTs styre fatter vedtak i saken. Dersom styrets vedtak er negativt, vil tilbyder få en frist på inntil 6 måneder for å rette opp vesentlige mangler. NOKUT vurderer i hvert tilfelle hva som er rimelig frist for å rette opp de påpekte manglene. 2 Informasjon om tilbyder og utdanningstilbudet Norsk jernbaneskole søkte NOKUT om godkjenning av fagskoleutdanningen «lokomotivførerutdanning» Utdanningstilbudet ble godkjent av NOKUT i vedtak av (04/80-19). Utdanningstilbudet er et ettårig tilbud som gis på heltid ved Norsk jernbaneskole. Ifølge tilbyders egenrapport er utdanningen dimensjonert for 132 studenter, og det er totalt 55,1 årsverksinnsats for undervisningspersonalet knyttet til utdanningstilbudet. Forholdstallet mellom lærer og student er oppgitt å være 0,42. NOKUT har gjennomgått søkers hjemmesider, Vurdering Tilbyder gir informasjon som ikke kan føre til misforståelse om bruk av fagskolebegrepet. Informasjonen på søkers internett-sider er i samsvar med godkjenningsstatus hos NOKUT. 2.1 Opptak og gjennomføring Opptak Uteksaminerte studenter* På grunnlag På grunnlag av Ikke Normert av formell realkompetanse tid Totalt normert tid År kompetanse Frafall Totalt **** **** **** 2010** 92 24**** *** * De som skal telles er de studentene som ble tatt opp det året som står i første kolonne, slik at summen Totalt under opptak blir lik summen Totalt under uteksaminerte studenter. ** For 2010 fylles det ikke ut for studenter som ikke har fullført på normert tid eller for frafall. *** To kull fra 2010-inntaket er fortsatt studenter ved fagskolen. Noen studenter fra 2009-kullet er eksaminert i **** Opptak på grunnlag av realkompetanse inkluderer forkurskandidater. Vurdering Tallene NOKUT har fått oppgitt fra Norsk Jernbaneskole viser at frafall av studenter og studenter som ikke har gjennomført til normert tid har vært noe økende. Under institusjonsbesøket gav studentene uttrykk for at de fant det utfordrende å gjennomføre utdanningen på normert tid, og at det ikke var uvanlig å stryke til eksamen. Dette omtales nærmere i den sakkyndige vurderingen under kriterium 6. Tallene for 2010 ble ikke oppgitt i egenrapporten, da to kull fra 2010 fortsatt var studenter ved skolen på dette tidspunktet. De studentene som ble intervjuet hadde alle begynt utdanningen i Norsk jernbaneskole må legge frem tall for opptak og gjennomføring for 2010 og 2011, slik at det 3

9 fremkommer om det er endringer i studentgjennomstrømningen. Det må også legges frem en oversikt over eksamensresultater og årsaker til at studenter har sluttet for 2010 og I egenrapporten vises det til at opptak på grunnlag av realkompetanse ikke inkluderer forkurskandidater. Det er ikke oppgitt i reglementet eller planen for utdanningen at skolen tilbyr forkurs. Norsk jernbaneskole må avklare om det tilbys forkurs. 2.2 Organisasjon Det er lagt ved flere organisasjonskart som viser de ulike virksomhetene ved Norsk jernbaneskole. Det fremkommer ikke av organisasjonskartene at styret er øverste ansvarlige organ for fagskoleutdanningen. 2.3 Konklusjon Nei, tilbyder gir ikke tilstrekkelig informasjon om tilbyder og utdanningstilbudet. Tilbyder må: legge frem tall for opptak og gjennomføring for 2010 og 2011 legge frem en oversikt over eksamensresultater og årsaker til at studenter har sluttet for 2010 og 2011 avklare om det tilbys forkurs og eventuelt implementere dette i reglementet og planen for utdanningen oppdatere organisasjonskart slik at det kommer tydelig frem at styret er øverste ansvarlige organ for fagskoleutdanningen 3 Styringsordning, reglement og system for kvalitetssikring 3.1 Styringsordning og reglement Ved søknad om godkjenning av et utdanningstilbud som fagskoleutdanning må det foreligge dokumentasjon som viser at følgende bestemmelser er tilstrekkelig ivaretatt: Styret skal ha en sammensetning på minst fem medlemmer. Det må fremgå hvordan representantene fra studentene og ansatte velges, og hvilke rettigheter disse representantene har i styret. er ansvarlig for at studentene får det utdanningstilbudet som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, at alle vilkår for eventuelle statlige tilskudd overholdes og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler. er ansvarlig for at de opplysninger som blir gitt NOKUT og utdanningssøkende, er korrekte og fullstendige. ansetter den administrative og faglige ledelsen. 4

10 er ansvarlig for det overordnede læringsmiljø, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet som Arbeidstilsynet fører tilsyn med, og samarbeid om det med eventuelt studentorgan. har det overordnede ansvaret for at det foreligger en plan for innholdet i utdanningen og hvordan den gjennomføres. har ansvar for selv å behandle klager eller for å oppnevne særskilt klagenemnd. Det skal være fastsatt rutiner for klagebehandling. Sammensetningen av og kompetansen til en eventuell klagenemnd skal være fastsatt. Beskrivelse og vurdering NOKUT har foretatt en vurdering av styrets sammensetning og ansvar ut fra informasjon som fremgår av egenrapporten. Styrets sammensetning oppfyller lovens krav, og det fremgår tydelig hvordan representanter for studentene og ansatte velges, og hvilke rettigheter disse har. Under 4 står det at «styret består av mellom 7 medlemmer og personlige varamedlemmer». NOKUT anser at dette er en skrivefeil som bør rettes opp. I avsnittene under fremkommer det at styret består av seks medlemmer med fulle rettigheter. Styrets ansvar for fagskoleutdanningen fremgår av styrevedtektene, men vedtektene dekker ikke alle forhold styret er pålagt å ta ansvar for etter fagskoleloven og NOKUTs retningslinjer. Styrevedtektene må også være klare på at styret har det overordnede ansvaret for studentenes psykiske arbeidsmiljø Ansvarsforhold Styret eller administrativ og faglig ledelse skal ivareta følgende: formidling av nødvendig informasjon til søkere og til studenter, herunder informasjon om skolepenger, utdanningstilbud, søknadsfrister og opptakskrav. fastsettelse av krav til lærer- og instruktørkompetanse og ledelse. legge forhold til rette for opprettelse av studentorgan for å ivareta studentenes interesser. samarbeid med studentorgan (studentene) Studiesituasjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legges til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles til det enkelte utdanningstilbud. Beskrivelse og vurdering NOKUT har foretatt en vurdering av styrets og den administrative og faglige ledelses ansvar ut fra egenrapporten. Det er dokumentert på en tilfredsstillende måte hvem som har ansvar for at de ovennevnte oppgavene er ivaretatt. Konklusjon Ja, styrevedtektene dokumenterer på en tilfredsstillende måte at de ovennevnte oppgavene blir ivaretatt. 5

11 3.1.3 Reglement Det skal foreligge reglement slik at vedtak som tilbyder fatter angående studenter, følger reglene i forvaltningsloven. Det må klart komme frem i reglementet hvem som fatter vedtak (i første instans) og hvordan en klage behandles. Reglementene skal også være slik utformet at de sikrer lik og upartisk behandling, og at studentene forstår om de er rett behandlet eller ikke. Følgende forhold må være dekket: hvordan og hvem som gjennomfører opptak av studenter (opptaksreglement). Opptakskrav, eventuelle tidsfrister og regler for rangering av de kvalifiserte søkerne må fremgå. hvordan vurdering av realkompetanse for opptak gjennomføres, herunder hvem som fatter vedtak. hvordan prøving og vurdering foretas, og gjennomføres, og hvordan resultatet av prøving og vurdering dokumenteres (eksamensreglement). hvordan klager fra studenter på sensur/vurdering (kan være i eksamensreglementet) og andre vedtak behandles, herunder frister som tilfredsstiller forvaltningslovens krav. Andre forhold som må reguleres dersom tilbyder ønsker å iverksette slike tiltak: tydelige bestemmelser for eventuelle disiplinære sanksjoner, herunder vilkår for og krav til begrunnelse for bortvisning, eller andre disiplinærsanksjoner prosedyre for behandling av klage på eventuelle vedtak om disiplinære sanksjoner, hvilken støtte/hjelp en student har rett til under slike klagesaker, for eksempel å ha med seg en studenttillitsvalgt, må fremgå. muligheten til å gi fritak for deler av utdanningstilbudet, etter søknad fra en student på grunnlag av dokumentert oppnådd likeverdig utdanning fritak gis på grunnlag av realkompetanse, der både prosedyre og krav til dokumentasjon må beskrives. for alle enkeltvedtak gjelder at klagemuligheten må fremgå. Beskrivelse og vurdering NOKUT har foretatt en vurdering av søkers reglement ut fra den informasjonen som fremgår av mottatt egenrapport. Tilbyders reglement dekker ikke alle forhold NOKUT etterspør, jf. NOKUTs retningslinjer kapittel 5. Formelt opptakskrav Norsk jernbaneskole har tidligere fått tilbakemelding fra NOKUT om å skrive om opptaksreglementet. Det er gjort betydelige endringer, men opptakskravet er fortsatt ikke tydelig nok. Det formelle opptakskravet beskrives som fagbrev innen studieretning for elektrofag, teknikk og industriell produksjon eller studiespesialiserende linje med minimum 280 årstimer matematikk og 140 årstimer fysikk. Et slikt opptakskrav innebærer at studentene har svært lite av felles kunnskaper og ferdigheter fra videregående opplæring. Utdanninger i fag/fagområde som på videregående opplæringsnivå ender med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse, skal på fagskolenivå bygge på fag- eller svennebrevet, yrkeskompetansen eller tilsvarende realkompetanse. Søkere som har andre programmer fra videregående opplæring skal tas opp på grunnlag av realkompetanse. 6

12 Realkompetanse Ved realkompetansevurdering må det fremkomme tydeligere hvilke formelle faglige krav fra videregående opplæring søkerens realkompetanse skal vurderes opp mot. Om fagbrev innen studieretning for elektrofag eller teknikk og industriell produksjon er det formelle opptakskravet, må studentene som tas opp på grunnlag av realkompetanse fremlegge dokumentasjon på at de har realkompetanse tilsvarende et av disse fagbrevene. Retningslinjer for realkompetansevurdering skal beskrive hvilke typer kurs, yrkeserfaring og annet, og i hvilket omfang, som er relevante for opptak på grunnlag av realkompetanse. Skolen krever at søkere med realkompetanse skal ha kvalifikasjoner som gir grunnlag for å gjennomgå teoretisk opplæring innen fagområdene i skolens læreplan, herunder lese- og skriveferdigheter. Det er imidlertid ikke utdypet hvordan denne vurderingen skal foretas og hvilke kvalifikasjoner som kreves. For søkere som realkompetansevurderes, stilles det krav om dokumentasjon på evne og erfaring med regelmessig oppmøte i skole- eller yrkessammenheng. Dette er ikke et krav for opptak på grunnlag av formell kompetanse og kan ikke kreves av søkere som søker opptak på grunnlag av realkompetanse. Tilbyder kan eventuelt velge å ha dette som et rangeringselement for alle søkere. NOKUT antar at søkere som er teknikere eller ingeniører fyller vilkårene for formelt opptak, og ikke må søke opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering. Det står at realkompetanse skal vurderes opp mot kompetansebevis fra vgs. med bestått i sentrale fag som norsk, matematikk og fysikk. Det er uklart hvorfor det henvises til kompetansebevis når realkompetanse skal vurderes opp mot det formelle opptakskravet. I tillegg må det komme tydeligere frem hvilket nivå som kreves i fagene. Om det eksempelvis kreves 280 timer årstimer matematikk og 140 årstimer fysikk, må dette fremkomme. Tilbyder må bestemme seg for om det skal henvises til fylkeskommunen eller om skolen selv skal foreta realkompetansevurdering. Søkere som har fått godkjent realkompetanse av fylkeskommunen, vil fylle det formelle opptakskravet. Poengberegning og opptak Det er uklart om alle søkere som fyller opptakskravene i 1.3 a, b og c kalles inn til arbeidspsykologisk test, eller om dette kun gjelder søkere med høyest poengsum. Det er uklart hvordan poeng beregnes. Det gis 1-2 poeng ved realkompetanse gjennom relevant arbeidserfaring og utdanning, men det kommer ikke frem når det blir gitt 1 poeng og når det blir gitt 2 poeng. Det samme gjelder poeng for karakterer i fag som norsk, matematikk og fysikk. Det er også uklart i hvilke tilfeller en søker kan oppnå totalt 11 poeng. Poengberegningen må klargjøres. I punkt 1.2 står det at styret oppnevner et fagkompetent inntaksutvalg som går gjennom søknadene. I punkt 1.6, 1.7, 1,8 og 1,10 vises det til inntaksnemnd og at inntaksnemnden skal foreta endelig opptak. Det må klargjøres om inntaksutvalg og inntaksnemnd er det samme og om inntaksnemnden fatter vedtak om opptak. Intervju Norsk jernbaneskole har tidligere praktisert intervju som en del av opptakskravene. Dette står ikke lenger som opptakskrav i reglementet. På institusjonsbesøket fremkom det at skolen ville innkalle 7

13 søkere til intervju. Det er uklart om dette gjaldt søkere som hadde fått tilbud om plass, eller om intervjuet skulle gjelde for alle aktuelle søkere. I kvalitetshåndboken står det at søkere informeres kontinuerlig om nye steg i opptaksprosessen og om søkerne er med videre. I neste trinn skal søkerne få informasjon om yrket og utdanningen i en forsamtale. Dersom skolen vil bruke intervju eller forsamtale i forbindelse med opptak, må dette komme tydelig frem i reglementet. I de tilfeller der intervju skal danne grunnlag for opptak eller rangering av søkere, må opptakskomiteen ha klare kriterier for hva som skal vurderes i intervjuet. Det skal være tydelig for studenten hva som skal vurderes, hvordan det skal vurderes og hvor mye intervju teller sammenliknet med de andre delene av opptakskriteriene. Tilbyder må sikre at det er klare kriterier for opptak, slik at søkere kan få en klar begrunnelse for et eventuelt avslag. Klage på opptak Ved klage på opptak står det at studentene på forespørsel skal gis en muntlig forklaring på hvorfor de ikke er tatt opp som student. I henhold til forvaltningsloven skal det alltid gis begrunnelse for avslag og andre typer vedtak som er uheldige for søker/student. Begrunnelsen skal gis samtidig med at vedtaket fattes. Reglement for studenter i fagskoleutdanningen for lokomotivførere I 3 står studentenes rettigheter omtalt. Det bør også stå at studentene har rett til en utdanning i samsvar med NOKUTs godkjenning. Studentene har blant annet rett til medvirkning i valg av arbeidsog vurderingsformer, men det er uklart i hvilken form dette blir gjort. Det samme gjelder studentenes rett til eksempelvis å ta opp forhold som ikke fungerer tilfredsstillende. Dersom tilbyder ønsker bestemmelser om dette i reglementet, må bestemmelsene tydeliggjøres. I 5, under ordensregler, bør tilbyder vurdere om det et hensiktsmessig at reglementet inneholder bestemmelser som omfattes av norsk lov, som eksempelvis forbud mot våpen og oppbevaring av rusmidler. I 6 står det at studentene skal møte presis med mindre det foreligger en avtale med faglærer(e) om en annen arbeidsform. For å unngå forskjellsbehandling av studentene, må det klargjøres i hvilke tilfeller studentene kan inngå avtale om annen arbeidsform. NOKUT forstår bestemmelsene slik at det i løpet av studietiden kun kan søkes om tre dagers permisjon, og at permisjon kun blir gitt i tilfeller der studenten skal skjøtte spesielle verv eller oppgaver. Studenter som har fravær utenom dette kan risikere overføring til et senere kull. Videre står det at skolen skal legge til rette for studenter som har hatt fravær på grunn av langvarig sykdom eller andre vektige sosiale grunner. Dette kan gjøres ved at studenten får tilbud om plass på et annet kull dersom det er ledig plass. Tilbyder må klargjøre hva skolen mener med langvarig fravær. Det må komme klart frem av reglementet hvor høyt fravær som kan tolereres, samt når og hvordan studenter varsles når det er fare for at fraværet blir for høyt. Videre må det komme klart frem hvilke muligheter studentene har til å ta opp igjen tapt undervisning uten at de må overføres til et senere kull. I 7 om fusk står setningen «Prøvesituasjon ansees som fusk». NOKUT anser dette som er skrivefeil som bør rettes. I 8 er det gitt eksempler på påtale fra rektor og særskilte tiltak. Det fremkommer ikke hva påtale fra rektor innebærer og om dette blir gitt muntlig eller skriftlig. Dersom tilbyder vil ha mulighet til å benytte disiplinære sanksjoner, må det også komme klart frem hvilke regelbrudd som kan føre til de 8

14 ulike sanksjonene, og hvor lenge for eksempel begrenset tilgang til spesielle aktiviteter kan vare. Det må klargjøres om det er forskjell på sanksjoner, særskilte tiltak og refsingstiltak. Studenten skal videre gjennom reglementet kunne sette seg inn i hvordan han/hun skal gå frem for å få begrunnelse for den aktuelle disiplinære sanksjonen. Studentens rett til støtte og hjelp under en klagesak må fremgå. Det må fremgå på hvilket grunnlag det fattes vedtak om disiplinære sanksjoner. I 9 er det vist til at klagenemnden er instans for behandling av klager i forbindelse med eksamen og tap av skoleplass. NOKUT gjør oppmerksom på at ved klage på eksamenskarakter skal det gis ny sensur. Klagenemnden har derfor ingen funksjon ved klage på karakter. Det er oppgitt at klagenemnden består av skolesjef og to personer med fagkompetanse som lokomotivførere. På institusjonsbesøket ble det opplyst om at dersom skolesjef skulle være inhabil, vil styreleder tre inn i klagenemnden i stedet for henne. Det bør fremkomme av reglementet hvilke rutiner tilbyder har dersom et av medlemmene i klagenemnden er inhabil. Eksamensreglement for fagskoleutdanningen for lokomotivførere Overskriften om fagskolepoeng bør fjernes fra reglementet. Tilbyder har ikke innført fagskolepoeng. Overskriften har derfor ingen hensikt. Under punkt 2.2 står det at det etter fullført studium avlegges en større avsluttende eksamen. NOKUT antar at avsluttende eksamen skal avlegges før studiet er fullført. I punkt 2.3 er det uklart hvilken lov det henvises til. Punkt 2.4 omhandler individuell utdanningsplan. Det er ikke bestemmelser om individuell utdanningsplan i fagskoleloven. I opplæringsloven, som gjelder for grunnskole og videregående opplæring, er det bestemmelser om individuell opplæringsplan. Dersom tilbyder ønsker en bestemmelse om rett til individuell utdanningsplan, må det spesifiserer hva slags tilrettelegging som kan gis og i hvilke tilfeller en student kan få tilbud om dette. Det må klargjøres om dette er noe studenten kan søke på, hvem som i så fall fatter vedtak, og muligheten for å klage. Bestemmelsen fremstår dessuten som motstridene i forhold til bestemmelser om fravær og permisjon. Under 3 om studierett er det listet opp en rekke forhold hvor studenten kan miste sin studieplass. Studenten kan blant annet miste studieplassen om han har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode, men det er ikke oppgitt hvor mange forsøk studenten har. Videre kan studenten miste plassen dersom han har mer enn 20 % fravær, men dette gjelder ikke dersom studenten har gyldig fravær eller permisjon. Det er ikke oppgitt hva som regnes som gyldig fravær eller om studenten får noen form for advarsel om for høyt fravær. Det er heller ikke oppgitt om det er et alternativ å tilby studenten plass på et senere kull i stedet for å frata studenten studieplassen. Skolen har også bestemmelse om at studenter som ikke har gjennomført sine eksamener innen 30 mnd. etter at studenten ble tatt opp som student, kan miste sin studieplass. Skolen har strenge bestemmelser om fravær, og det er uklart om det er likevel er mulig å bruke inntil 30 måneder på en ettårig utdanning. Gjelder bestemmelsen studenter som har fått innvilget lengre permisjon eller studenter som har blitt flyttet til senere kull? Studentens rett til begrunnelse, rett til støtte og hjelp og rett til å klage på vedtak om tap av studieplass må komme tydelig frem. I 3 står det at dersom en student ikke fullfører innen normert studietid, og det i mellomtiden er gjort endringer i studie- eller fagplan, gjelder retten til å fullføre etter den opprinnelige studie- eller fagplanen i inntil ett år etter at endringen er gjort gjeldene. I 5. 3 står det derimot at studenter som 9

15 må studere med et senere startet studiekull, må følge dette kullets studieplan. Motstridene informasjon må ikke forekomme i de ulike bestemmelsene i reglementet. Bestemmelser om fravær og permisjon er omtalt i Reglement for studenter i fagskoleutdanningen for lokomotivførere og flere steder i Eksamensreglement for fagskoleutdanningen for lokomotivførere. Det må utarbeides tydelige bestemmelser om fravær og permisjon. Samme forhold bør ikke omtales flere steder i reglementet. Slik det fremstår nå, må det letes i flere ulike bestemmelser for å finne frem til hva som eksempelvis kan defineres som gyldig fravær. Det er misvisende at fritak blandes sammen med permisjon jf. 4. Det er uklart hva som menes med at planlagt fravær skal forhåndsgodkjennes av skolen. Tilbyder har også en bestemmelse om at fravær fra praktisk øvelseskjøring uten forhåndsgodkjenning alltid vil være grunnlag for tap av studieplass. NOKUT finner bestemmelsen urimelig, da en student som blir syk ikke kan søke om forhåndsgodkjent fravær. Det er også uklart i hvilke tilfeller skolen kan kreve at en student skal flyttes til et senere kull og hvorvidt studenten da må ta allerede beståtte eksamener på nytt. Bestemmelser om fusk er omtalt flere steder i reglementet og må samles på ett sted. Det må komme tydelig frem hvem som fatter vedtak, studentens rett til begrunnelse, hjelp og støtte samt hvordan studenten går frem for å klage. Bestemmelsen i 1,1 som fastslår at ved ny sensur som følge av klage eller bytte av sensor regnes sensurfristen fra det tidspunkt ny sensor er oppnevnt, er uklar. NOKUT forstår ikke hensikten med at det åpnes for bytte av sensor før studenten har fått sensur eller klagd på karakter. Det er også uklart hva som menes med at styret kan fastsette lengre sensurfrist når det ikke er mulig å skaffe kvalifisert sensor for å avvikle sensuren. Frist for ny sensur er ifølge 11 fem virkedager, mens i 12 er fristen tre uker. Det må ikke forekomme motstridende bestemmelser innad i reglementet. Ifølge 12 løper klagefristen fra studenten har mottatt begrunnelse eller avgjørelse på klagen over formelle feil. Det bør også vises til eksempler på hva som kan regnes som formelle feil. Videre står det at ved karakteren «ikke bestått» kan studenten gjennomføre ny eksamen to ganger. Det er uklart om studenten kan gå opp til samme eksamen i alt to eller tre ganger. Jf. 5.3 kan studenten fremstille seg til eksamen i samme fag tre ganger. «Klage over vurdering» bør erstattes med «klage på karakter ved skriftlig eksamen», da det i slike tilfeller skal benyttes nye sensorer. Annullering, bortvisning og utestenging omtales igjen i 16. Dette er omtalt flere steder i reglementet og må samles på ett sted. Som tidligere påpekt må det fremkomme hvilke brudd på reglementet som fører til ulike sanksjoner, samt studentens rett til begrunnelse, rett til hjelp og støtte, hvem som fatter vedtak og hvordan studenten kan klage på vedtaket. Bestemmelser som at «studenten gjøres klar over sine rettigheter når studenten er blitt gjort kjent med vedtaket», er ikke tilfredsstillende. 17 omhandler retningslinjer for eksamenskandidater. Bestemmelsen om at «sensorer avgjør hvor stor vekt det skal legges på kladdebesvarelsen» bør tydeliggjøres, slik at alle studenter blir likt behandlet. Det må presiseres hva som menes med «gyldig forfall». Det må klargjøres hvilke «alvorlige ordensbrudd» som kan føre til bortvisning fra eksamen og hvem som fatter vedtak om bortvisningen. Norsk jernbaneskole har ikke anledning til å kreve at en student som ikke oppnår sertifisering i et godkjent jernbaneforetak som lokomotivfører innen 6 måneder etter tildelt vitnemål, må gjennomføre ny praktisk og teoretisk eksamen ved skolen for så å kunne søke sertifisering. Utdanningen ved Norsk jernbaneskole er avsluttet etter at studenten har fullført utdanningen og fått utlevert vitnemål. 10

16 Generelt om reglementet Det er vanskelig å orientere seg i reglementet, da samme forhold omtales i flere ulike bestemmelser. Formålet til reglementet er å gjøre skolens regler så forståelige at ansatte, studenter og andre med sikkerhet vet hvilke rettigheter og plikter de skal forholde seg til. Tilbyder oppfordres til å utarbeide et klart og oversiktlig reglement, som ivaretar de krav som fagskoleloven, NOKUTs retningslinjer og NOKUTs søknadsskjema stiller. 3.2 Vurdering av kvalitetssikringssystemet ved Norsk jernbaneskole Norsk jernbaneskole - Fagskoleutdanning for lokomotivfører har 132 studenter. Studiet er ettårig på heltid. Tidspunkt for styrets godkjenning av kvalitetssikringssystemet fremgår ikke av dokumentasjonen Dokumentasjon Kvalitetshåndboka, versjon juni 2011 Årsmelding Fagskoleutdanning for lokomotivførere 2010 Kvalitetsrapport Fagskoleutdanning for lokomotivførere Eksempler på tilbakemeldinger fra undervisningspersonell (faglærere og instruktør) Eksempel på sensorrapport Tilbakemelding fra ekstern interessent (flytoget) Oppsummering av studentevalueringene Systemets strukturelle oppbygging 1. Systembeskrivelse Norsk jernbaneskole har en kvalitetshåndbok som beskriver alle sidene ved kvalitetsarbeidet og kvalitetsstyring. Del 1 er den overordnede delen, mens del 2 beskriver de ulike arbeidsprosessene som inngår. Det er egne prosesser for studentenes evaluering av utdanningen, sensor, instruktør og faglærers vurdering, eksterne interessenter og revisjon og forbedring av fagskoletilbud. Kvalitetsrapport inngår som del i sistnevnte prosess. I vurderingen av systemet for kvalitetssikring har vi bare vurdert de prosessbeskrivelsene som er relevante for NOKUTs krav, men de sakkyndige har under institusjonsbesøket spurt om andre prosesser er i bruk. Det fremkom da at mange av de prosessene NOKUT ikke vurderer ikke har vært i bruk. For hver prosess er det angitt hvem som er ansvarlig, og prosessene er plassert i et årshjul. Rapporteringslinjene er noe uklare, men alle rapporter skal være forelagt rektor innen 15. desember, Rektor bruker rapportene i sin utarbeidelse av utkast til kvalitetsrapport, som skal foreligge i februar. Læreplangruppa skal behandle alle rapportene og skal gi innspill til ledelsen og til avdelingene, men det fremgår ikke hvordan læreplangruppas vurderinger inngår i årshjulet. Det fremgår av prosessdokumentet studieprogramforbedring/revisjon at rektor setter ned grupper og gir mandat for studieplanrevisjoner og at læreplangruppa her har en rådgivende rolle. 11

17 2. Kvantitativ informasjon I innledningen til kvalitetshåndboka fremgår det at det samles inn informasjon om studentenes nivå og bakgrunn i skjema for registrering av opptak og i opptaksrapport. Studentenes eksamensresultater og tall for gjennomstrømming registreres i skjema for statistikk for eksamensresultat og frafall. Evalueringsskjema fra undervisning og praksis sammenfattes i rapporter med fokus på innsatsfaktorer i undervisning og infrastruktur De dokumenter systemet frembringer. Tilbakemeldinger fra studenter, undervisningspersonell, sensorer og eksterne interessenter 1. Studentevalueringer Det foreligger to prosessdokumenter, et for studentenes evaluering av utdanningen og et for kursevaluering. Det første omhandler de ulike evalueringer som studenten skal gjennomføre i løpet av studiet og etter fullført studium. Midtveisevaluering og evaluering etter avsluttet utdanning skjer via It s Learning, og tidligere studenter får tilsendt en kandidatundersøkelse. Den enkelte lærer eller instruktør har ansvar for å gjennomføre kursevalueringer og for å skrive rapport om resultatet. Det er lagt ved oppsummering av resultatene fra midtveisevalueringen for et kull. Denne viser gjennomsnittscore på en skala fra 1 til 6 og standardavvik. Studentene har svart på spørsmål omkring læringsmiljø, brukermedvirkning, faglig utbytte, undervisning og praksisperiode, og er gitt anledning til åpne kommentarer. I den skriftlige oppsummeringen presenteres funn og forslag til tiltak. I årshjulet for studentevaluering fremkommer det at resultat av evalueringer og tiltak blir diskutert med studentene, men dette er ikke beskrevet i prosessdokumentet. 2. Undervisningspersonalets vurderinger Prosessdokument 3.2 omhandler faglærers vurdering av undervisningen. Etter at eksamen er avlagt, besvarer faglærer en undersøkelse der det spørres om innhold, planlegging, gjennomføring, samarbeid, eksamen og fagets del av hele utdanningen. Prosessdokument 3.3 angir det samme for instruktører. Koordinator skal utarbeide en rapport basert på innsamlede skjema. Eksempler på utfylt faglærerrapport viser at faglærer har svart på spørsmål blant annet om innhold, rammer, egen kompetanse og åpent spørsmål om forslag til forbedringer. Instruktørene gir en vurdering av ulike forhold på en skala fra 1 til 6, og gis anledning til å utdypende kommentarer til svarene og komme med forslag til forbedringer. 3. Sensorers vurdering av utdanningen Prosessdokument 3.1 omhandler sensors vurdering av utdanningen. Det fremgår at sensor etter eksamen skal besvare et skjema der det spørres om relevante spørsmål knyttet til sensur. Koordinator utarbeider en rapport basert på sensorers tilbakemeldinger. Eksempel på utfylt skjema viser at sensor svarer på forhold omkring eksamen, samt vurderer studentenes faglige nivå på en skala fra 1 til 6. Det gis mulighet til å kommentere kvaliteten/innhold i modulen og komme med forslag til forhold skolen bør forbedre seg på. 12

18 4. Eksterne interessenter Prosessdokument 4.1 gir en beskrivelse av periodiske bransjeundersøkelser der jernbaneforetakene og aktuelle organisasjoner responderer. Koordinator sender hvert år ut en undersøkelse til aktuelle organisasjoner og togselskap. Av årshjulet fremgår det at dette skjer i mai. Eksempel på utfylt skjema fra flytoget viser at bransjen gir tilbakemelding om kandidatenes kompetanse og om utdanningens yrkesrelevans. I eksemplet blir det blant annet påpekt at studenter med fagbrev som utgangspunkt skiller seg positivt ut Om tilbyders vurdering av utdanningskvaliteten Prosessdokument 6.3 beskriver kvalitetsrapport. Rektor har ansvar for å få inn den informasjon rapporten skal bygge på innen 15. desember. Det skal for hver kvalitetsprosess, også prosessen Bruk av kunnskap til forbedring av kvaliteten, gjøres rede for gjennomføring av undersøkelser, positive funn og avvik og tiltaksliste. I følge prosessbeskrivelsen skal denne rapporten omhandle ulike sider ved utdanningen, også en analyse av kvantitativ informasjonen. Det skal gjøres en analyse av måloppnåelse og presenteres ulike tiltak for å bedre denne. Rapporten for 2010 har for øvrig lite dokumentasjon å bygge på. Det presenteres noen tall for gjennomstrømning, og rapporteres om hva studenter og lærere muntlig har meldt tilbake. Systematiske undersøkelser (for studentene på It s learning) meldes som et tiltak for Det er ikke gjort rede for årsaker til at studentene ikke fullfører utdanningen, men det står at det skal gjøres en analyse av sammenhengen mellom inntakskvalitet og frafall NOKUTs vurdering I kvalitetshåndboken blir det gjort rede for hvordan systemet for kvalitetssikring er oppbygd og hvordan det dekker NOKUTs krav. Kvalitetshåndbokens andre del består av prosessdokumenter for kvalitetsstyring av virksomheten. I vurderingen av systemet for kvalitetssikring har vi bare vurdert de prosessbeskrivelsene som er relevante for NOKUTs krav. NOKUT har derfor ikke vurdert og godkjent de øvrige prosessdokumentene. Kvalitetshåndboken gir ikke en tilfredsstillende fremstilling av rapporteringslinjer, og de ulike prosessbeskrivelsene er heller ikke helt i samsvar med de aktiviteter som dokumenteres. NOKUT forutsetter at systemet legges frem for fagskolens styre. Ettersom det var tydelig under institusjonsbesøket at de prosessbeskrivelser NOKUT i utgangspunktet ikke vurderer, er papirbeskrivelser, indikerer det at kvalitetshåndboken som helhet ikke gir en tilfredsstillende fremstilling. Det samles inn kvantitativ informasjon som synes å være relevant i ledelsens analyse av utdanningskvaliteten. Det kommer ikke tydelig frem i årsrapporten hvordan denne informasjonen skal fungere som indikator på kvalitet. Ikke all denne informasjonen fungerer som kvalitetsindikatorer, slik at den kan brukes for å vurdere måloppnåelse for utdanningen. Eksempelvis er informasjon om studentenes inntakskvalitet relevant for å analysere ulike resultater, men det er ingen indikator på 13

19 kvaliteten i utdanningstilbudet. Ved å sette mål eller kritiske verdier for strykprosent og gjennomstrømming vil disse tallene kunne fungere som indikator på kvalitet i utdanningen. Oppleggene for studentevalueringer er tilfredsstillende, men ordningen med at resultater og tiltak blir diskutert med studentene i etterkant av evalueringene bør beskrives i prosessdokumentet. Opplegget for undervisningspersonellets skriftlige vurderinger av utdanningen og sensorer er også tilfredsstillende, men i kvalitetshåndboken legges det opp til at sensor kun skal gi tilbakemelding om sensur og eksamensavvikling. Sensor skal også gis anledning til å gi sine vurderinger av utdanningstilbudet som sådan, noe som er ivaretatt i det skjemaet som brukes. Opplegget for tilbakemelding fra eksterne interessenter er tilfredsstillende. Årsrapporten for 2010 har alle de elementer som bør inn i en årsrapport, men grunnlaget for rapporten er tynt. Først i 2011 har Norsk jernbaneskole dokumentert at det er gjort systematisk innhenting av informasjon fra ulike kilder. Ettersom strukturen i rapporten for 2010 er tilfredsstillende og det er dokumentert at rapporten for 2011 kan bygge på systematisk innhenting av tilbakemeldinger fra studenter, undervisningspersonell og eksterne interessenter, anses også opplegget for årsrapport og bruk av kunnskapen til å forbedre utdanningen å være tilfredsstillende. System for kvalitetssikring skulle ha vært i bruk fra og med 2010, og det er lite tilfredsstillende at systemet først i løpet av 2011 er tatt i bruk. Det er dokumentert at skolen nå har på plass de elementer som må til for å ha et tilfredsstillende system, men det er ikke tydelig nok hvordan disse elementene henger sammen i et system. 3.3 Konklusjon Nei, styringsordning, reglement og system for kvalitetssikring er ikke funnet tilfredsstillende jamfør NOKUTs «Retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning etter lov om fagskoleutdanning» (NOKUTs retningslinjer), kapittel 4. Styret Styrevedtektene må være klare på at styret har det overordnede ansvaret for studentenes psykiske arbeidsmiljø. Tilbyder bør avklare hvor mange medlemmer styret skal ha og rette opp skrivefeil Reglement Tilbyder må: endre bestemmelser om opptak tydeliggjøre bestemmelser om realkompetansevurdering klargjøre bestemmelser om poengberegning avklare om intervju skal være en del av opptaksgrunnlaget sørge for at det alltid fremkommer hvilke vedtak som kan påklages, hvem som fatter vedtak, hvor klagen sendes, hvem som behandler klage, rett til begrunnelse for vedtaket og klagefrister klargjøre bestemmelser om disiplinære forhold og samle disse på samme sted tydeliggjøre studentens rett til hjelp og støtte ved disiplinære sanksjoner 14

20 lage tydelige bestemmelser om fravær og samle disse på samme sted avklare i hvilke tilfeller studentene må rykke ned et kull gjøre bestemmelsene om tilrettelegging tydeligere klargjøre bestemmelser om sensur gjøre nødvendige endringer i bestemmelser om retningslinjer for eksamenskandidater fjerne bestemmelse om må gjennomføre ny praktisk og teoretisk eksamen dersom de ikke har fått sertifisering inne seks måneder etter endt utdanning Tilbyder bør: vurdere om alle ordensbestemmelsene er nødvendige tydeliggjøre hvorfor klageinstansen er habil rette skrivefeil i 7 om fusk fjerne bestemmelse om fagskolepoeng rydde i reglementet slik at samme forhold ikke omtales flere steder System for kvalitetssikring Tilbyder må: oppdatere prosessdokumentene i tråd med de eksempler som nevnes over, og beskrive rapporteringslinjen tydeligere definere noen kvalitetsindikatorer i den kvantitative informasjonen Tilbyder bør vurdere å ta ut av kvalitetshåndboken de prosessdokumenter som ikke er i bruk 4 Sakkyndig vurdering av utdanningstilbudet Kriteriene i dette kapittelet, 1-18, er likeverdige. Det vil si at de sakkyndige må finne at alle kriteriene er tilfredsstillende oppfylt for at utdanningstilbudet skal kunne godkjennes som fagskoleutdanning. Kriteriene står skrevet i NOKUTs retningslinjer kapittel Oppsummering Komiteen har vurdert at 12 av i alt 18 faglige kriterier ikke er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Dette gjelder utdanningstilbudets navn (kriterium 1), læringsmål (kriterium 2), opptakskrav (kriterium 4), spesielle krav (kriterium 5) plan for utdanningstilbudet (kriterium 6), utdanningstilbudets innhold (kriterium 7), undervisningsformer og arbeidsmetoder (kriterium 8), det pedagogiske opplegget (kriterium 9), praksis (kriterium 10), undervisningspersonalets størrelse (kriterium 11), undervisningspersonalets kompetanse (kriterium 12) og eksamens og vurderingsordningene (kriterium 13). Nasjonalt krav for utdanningen er FOR nr. 1414, Forskrift om sertifisering av førere av trekkraftkjøretøy på det nasjonale jernbanenettet (førerforskriften). Utdanningen er ikke i 15

21 overenstemmelse med kravene i «førerforskriften», og dette har blant annet ført til at flere av de faglige kriteriene ikke er blitt vurdert som tilfredsstillende. Tilbudet anbefales ikke godkjent. 4.2 Læringsmål og kvalifikasjoner Utdanningstilbudets navn (kriterium 1) «Utdanningstilbudets navn skal være dekkende for innholdet og den yrkeskompetansen utdanningstilbudet gir.» Presentasjon I egenrapporten står det at utdanningstilbudet ved Norsk jernbaneskole (NJ) heter Fagskoleutdanningen for lokomotivførere, og at når studentene er ferdige med utdanningen kan de bli ansatt som lokomotivførere i et jernbaneforetak og gå rett inn i autoriseringsprogrammet jernbaneforetakene har, uten ytterligere utdanning eller kursing. I all innsendt dokumentasjon står det at navn på utdanningstilbudet er Fagskoleutdanning for Lokomotivførere. I etterkant av innsendt materiale vedrørende egenrapportering, oppstod det en epostveksling mellom studieadministrasjonen ved NJ og NOKUT. I utdrag fra denne står det «Kan du bekrefte at vi står registrert som Lokomotivførerutdanningen? Vi har i våre papir brukt Fagskoleutdanningen for lokomotivførere, men ønsker å stå med Lokomotivførerutdanningen dersom det er det som er registrert i NOKUT sine papir.» Det ble bekreftet at i NOKUTs vedtak er utdanningstilbudets navn Lokomotivførerutdanning. Vurdering Navnet lokomotivførerutdanning anses for å være dekkende for innholdet og den yrkeskompetansen utdanningstilbudet gir. Komiteen forstår e-postutvekslingen mellom skolens administrasjon og NOKUT slik at tilbyder skal bruke dette navnet på utdanningstilbudet. Tilbyder må sørge for at det blir brukt rett navn på utdanningstilbudet i alle styrende dokumenter slik som reglement, styringsordning og system for kvalitetssikring. Konklusjon Nei, kriteriet er ikke oppfylt på en tilfredsstillende måte. Tilbyder må sørge for at det blir brukt rett navn på utdanningstilbudet, og rendyrke dette i intern- så vel som ekstern kommunikasjon Læringsmål (kriterium 2) «Læringsmål skal gjelde for hele utdanningstilbudet og beskrive forventet oppnådde kvalifikasjoner, spesifisert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kvalifikasjonene må være på tertiært nivå, det vil si på nivået over det som oppnås i videregående opplæring.» 16