Søkerkurs 2 faglige og pedagogiske krav. 21. mai 2014

Transkript

1 Søkerkurs 2 faglige og pedagogiske krav 21. mai 2014

2 Program for dagen NOKUTs kvalitetssikring av fagskoleutdanning Læringsutbyttebeskrivelser Kaffepause og gruppearbeid Oppsummering/læringsutbyttebeskrivelser Lunsj Krav til godkjenning av fagskoleutdanning Kaffepause Krav til godkjenning av fagskoleutdanning 2

3 Formålet med fagskoleloven 1. Formål og virkeområde Lovens formål er å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjennings- ordning. Loven skal bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår. 3

4 4

5 Hva regulerer fagskoleutdanning? NOKUTs veiledning Fagskoleloven NKR/ LUB Andre lover Fagskoleforskriften Presedens NOKUTforskriften Fagskoletilsynsforskriften Skjønn 5

6 6

7 3-1 Grunnleggende forutsetninger for å tilby fagskoleutdanning Krav i fagskoleloven og forskrifter: opptak, styringsordning, reglement, system for kvalitetssikring Samarbeid med yrkesfeltet og faglige nettverk Nasjonale og internasjonale standarder og krav Praksisavtaler Omfang i fagskolepoeng Totalt antall arbeidstimer 7

8 Søknadsprosessen hos NOKUT Elektronisk søknad Vurdering av søknaden og grunnleggende forutsetninger Sakkyndigpanel Forslag til sakkyndig komité Sakkyndig komité i arbeid Brev med utkast til tilsynsrapport Tilsvar til rapporten Tilleggsvurdering av sakkyndige Vedtak 8

9 Om NOKUT og læringsutbyttebeskrivelser (LUB) ved rådgiver Kyrre Matias Goksøyr

10 Tema Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) o o Hva er læringsutbyttebeskrivelser (LUB) Kategoriene og nivåene i NKR NOKUTs krav til LUB Hvordan vurderes LUB? Hvordan utforme LUB? Tips fra sakkyndigpanelet Praktisk øvelse 10

11 Det norske utdanningssystemet Ph.d. Master Tertiært Bachelor Fagskoleutdanning Generell studiekompetanse Fag-, svennebrev og yrkeskomp. Sekundært Ungdomsskole Barne- og mellomtrinn Primært 11

12 Det norske utdanningssystemet og kvalifikasjonsrammeverket Nivå 8 Nivå 7 Nivå 6 Nivå 4 Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Nivå 5 Fagskole 1&2 12

13 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) Hva det er og hvorfor vi skal forholde oss til det

14 Formålet med NKR og læringsutbytte flytte fokus fra mål til resultat sikre nivå og progresjon mellom nivåene gjøre kvalifikasjonene mer forståelig for yrkesliv og samfunnet generelt lette godkjenning av tidligere avlagt utdanning eller utenlandsk utdanning 14

15 Bakgrunn for læringsutbytte: European Qualifications Framework (EQF) Forstå og sammenligne kvalifikasjoner på tvers av landegrenser Bidra til god informasjon om kvalifikasjoner Fremme eller redusere hindringer for mobilitet mellom land (eksempelvis for elever, studenter og arbeidstakere) Styrke mulighetene for livslang læring Bidra til økt kvalitet i nasjonale utdanningssystemer 15

16 16 Sammenligning av kvalifikasjoner

17 Bakgrunn for læringsutbytte: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk NKR viser: systematikken i det norske utdanningssystemet nivå og progresjon mellom nivåene sammenhengen til arbeids- og samfunnsliv 17

18 Bruksnytte av LUB Utdanningsinstitusjonene/ tilbyder o o o o Utviklingen av studietilbud og læreplaner Læringsutbyttebeskrivelser som utgangspunkt for pedagogisk og metodisk utviklingsarbeid Eleven og studenten i sentrum av egen læringsprosess Redskap i godkjenningsarbeid og realkompetansevurderinger Arbeidslivet o o o o o Match mellom kvalifikasjoner og stillinger Synliggjøre hva en ferdig uteksaminert kandidat forventes å kunne Synliggjøre kvalifikasjonens innhold og nivå Vurdering av kvalifikasjoner utenfor det formelle utdanningssystemet Sammenligne mellom europeiske land 18

19 Hva er et læringsutbytte? En beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess 19

20 Frister for implementering LUB Fagskoleutdanning For alle eksisterende utdanninger innen 31. desember 2014 Alle søknader om nye utdanninger må ha det på plass 20

21 Kategoriene for LUB Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter er evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke. 21

22 Kunnskap Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4 til nivå 7 Fag/Yrkeskomp. Gen. studiekomp. Fagskole 1 Fagskole 2 Høgskolekandidat Bachelor Master Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten Kandidaten har kunnskap om relevante begreper, modeller, og prinsipper innenfor fagområdet har kunnskap om relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet har kunnskap om sentrale fakta, begreper, teorier, prinsipper og metoder innen ulike fag har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet har kunnskap om begreper, teorier modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav har kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område har erfaringsbasert kunnskap som kreves for å praktisere innen fagområdet har kunnskap om, og oversikt over materialer, utstyr og arbeidsmetoder og kan begrunne valgene har erfaringsbasert kunnskap som kreves for å praktisere innen ulike fag har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet? kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet 22

23 Beskrivelser for fagskole 1 og 2 Fagskole 1 ferdigheter Kandidaten: kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling Fagskole 2 ferdigheter Kandidaten: kan gjøre rede for sine faglige valg kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak 23

24 Progresjonen mellom nivåene i NKR Horisontal lesing av progresjon Nivå 2 kunnskap: grunnleggende kunnskap om bruk av kilder, om hvordan informasjon innhentes, dokumenteres, vurderes og anvendes Nivå 4 ferdigheter: analysere og vurdere ulike typer kilder med relevans for eget arbeid/ analysere og vurdere ulike typer kilder 24

25 Læringsutbyttebeskrivelser - NOKUTS krav og hvordan de vurderes - Hvordan utforme og bruke læringsutbyttebeskrivelser

26 26

27 3-2 Læringsutbytte Utdanningen skal gi ett samlet læringsutbytte som er relevant for yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår etter fullført utdanning 27

28 Fagskole 1 Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten... har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap forstår egen bransjes/yrkes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv Kandidaten... kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak Kandidaten... har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen 28

29 Fagskole 2 Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Kandidaten... har kunnskap om begreper, teorier, modeller, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav kjenner til bransjens/yrkets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet har innsikt i egne utviklingsmuligheter Kandidaten... kan gjøre rede for sine faglige valg kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling Kandidaten... kan planlegge og gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor bransjen/ yrket og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis kan bidra til organisasjonsutvikling 29

30 LUB beskrevet i tråd med NKR Er plassert på riktig nivå (5.1 eller 5.2) Bruker kjernebegrepene (kunnskap, innsikt m.m.) Har deskriptorer innen alle kategoriene (kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse) Dekker alle relevante punkter i NKR Er formulert som læringsutbytte Er overordnet og fagspesifikt 30

31 Sakkyndigpanelet/NOKUT vurderer (1) Struktur En læringsutbyttebeskrivelse skal være tydelig inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dersom læringsutbyttebeskrivelser ikke er delt inn i disse tre kategoriene, vil NOKUT gi avslag. 31

32 Sakkyndigpanelet/NOKUT vurderer (2) Nivå: Beskrivelsen av oppnådd kompetanse skal vise at utdanningen er på nivå 5.1 eller 5.2 i NKR. Læringsutbyttebeskrivelsen skal være «best fit», det vil si at læringsutbyttet samlet sett skal ligge på nivå 5.1 eller 5.2. Dersom deler av læringsutbyttet ligger på lavere eller høyere nivå, skal tilbyder ha argumentert for dette i søknaden. Dersom det samlede læringsutbyttet ligger på feil nivå, vil NOKUT gi avslag. 32

33 Sakkyndigpanelet/NOKUT vurderer (3) Utformet som kompetansebeskrivelse: Læringsutbyttebeskrivelsen er en beskrivelse av hva kandidaten skal kunne, vite og være i stand til å gjøre ved fullført utdanning. Dersom det i stedet er formulert mål for utdanningen, vil NOKUT gi avslag. 33

34 Sakkyndigpanelet/NOKUT vurderer (4) Faglig innhold/profil Læringsutbyttebeskrivelsen skal kommunisere med yrkesfeltet og andre utdanningsinstitusjoner. En som leser læringsutbyttebeskrivelsen må kunne få noe innsikt i utdanningens faglige innhold og profil, og kunne bruke læringsutbyttebeskrivelsen til å skille mellom ulike studier. Læringsutbyttebeskrivelsen skal imidlertid ikke være så spesifikk at en hvilken som helst endring i utdanningen vil måtte føre til endring i læringsutbyttet. En læringsutbyttebeskrivelse som er for generell eller for omfattende og/eller spesifikk, vil føre til at NOKUT gir avslag. 34

35 Den sakkyndige komiteen vurderer 1. Gir det overordnede læringsutbyttet mening? 2. Er det noe å samle på? Fagskoletilsynsforskriften 3-2.Læringsutbytte 3-3.Utdanningens innhold og oppbygning 3-4.Undervisningsformer og læringsaktiviteter 3-5.Fagmiljøet tilknyttet utdanningen 3-6.Eksamen og sensur 3-7.Infrastruktur 35

36 Ferdigheter NKR nivå 7 kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning Ferdigheter - eksempel kan forholde seg selvstendig, kritisk og konstruktivt til faglig virksomhet kan analysere, presentere og formidle resonnementer i muntlig og skriftlig form i alle relevante sammenhenger kan arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger kan selvstendig utvikle faglige ideer, problemstillinger og forskningsprosjekt, forfatte fagtekster og rapporter, gi råd og foreta faglige og forskningsetiske evalueringer 36

37 Ferdigheter NKR nivå 7 kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte Ferdigheter - eksempel kan analysere og stille seg kritisk til ulike filosofiske teoriar både i klassisk og samtidig filosofi, samt ulike vitskaplege tradisjonar. Ferdigheitene skal kunne brukas til kritisk analyse av filosofiske spørsmål og til å formulere sjølvstendige problemstillingar og argumenter. kan gjennomføre sjølvstendig og kritisk refleksjon og argumentasjon over ulike filosofiske problemstillingar, teoriar og metodar og praktiske etiske og politiske problemstillingar slik at det kan tene som grunnlag for vidare arbeid med filosofiske problem på ein sjølvstendig måte på eit vitskapeleg nivå. 37

38 Hvordan sikre fagligheten? Spesifiser hva studenten skal kunne, vite og være i stand til å gjøre. Sikre sammenhengen mellom kunnskapene, ferdighetene og den generelle kompetansen. Unngå floskler. Er det mulig å se hva slags utdanning det er snakk om uten å vite navnet? Skiller utdanningen seg fra andre lignende utdanninger? La utenforstående lese læringsutbyttebeskrivelsen. 38

39 Et godt eksempel Fra NKR: «Kandidaten har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde» Studenten har kunnskap om barn og unges oppvekstmiljø og kjennskap til aktuelle begreper og teorier innenfor pedagogikk, sosiologi og psykologi Studenten har kunnskap om pedagogisk og didaktisk teori, om ulike kartleggingsverktøy, og hvordan det kan legges til rette for læring og utvikling på ulike alderstrinn 39

40 Gruppearbeid: Struktur o Nivå o o Er læringsutbyttet tydelig ordnet i kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse? Er det mulig å kjenne igjen nivået? Er de fleste kulepunktene dekket? Kompetansebeskrivelse o Er det formulert som læringsutbytte? Faglig innhold/profil o Har beskrivelsene et faglig innhold, eller er de kun en kopi av punktene i NKR? 40

41 Tips fra sakkyndigpanelet Ikke bare kopier, men operasjonaliser Vær presis mht. språkbruk Bruk målbare begreper Være realistisk Dekk alle punkter, og begrunn dersom noen utelates eller er på et annet nivå Bruk fagligheten og sikre sammenhengen Navnet må henge sammen med læringsutbyttet Ikke bruk floskler 41

42 Råd ved utforming av LUB Sett deg inn i de ulike nivåene i NKR Begynn med å utarbeide den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen Sjekk at emnene i utdanningen er egnet for å nå læringsutbyttet Hvilke læringsaktiviteter og vurderingsformer er best egnet for å nå læringsutbyttet? Jobb sammen med andre fagansvarlige for å sikre helheten i utdanningen 42

43 Hva er nytt i forskriften? 43

44 3-2 Læringsutbytte Utdanningen skal gi ett samlet læringsutbytte som er relevant for yrkesfeltet. Læringsutbyttet skal beskrive kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene oppnår etter fullført utdanning 44

45 Alt henger sammen med LUB Læringsutbyttebeskrivelsen Fagmiljøet Navn Undervisningsformer og læringsaktiviteter Innhold og oppbygging Eksamen og sensur Infrastruktur 45

46 Hva skal utdanningen hete? «Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid» «Kunstfagskolen» «Markedsøkonom» 3-3 (1) Utdanningens navn skal være dekkende for innholdet og det læringsutbyttet utdanningen gir. 46

47 3-3 Utdanningens innhold og oppbygning (2) Utdanningens innhold skal være egnet for å nå læringsutbyttet. (3) De ulike emnene skal til sammen bidra til at studentene oppnår utdanningens totale læringsutbytte. (4) Studieplanen skal tydelig vise utdanningens innhold og oppbygning. 47

48 3-4 Undervisningsformer og læringsaktiviteter (1) Utdanningen skal ha et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. (2) Undervisningsformer og læringsaktiviteter, herunder eventuell praksis, skal være tilpasset læringsutbyttet som skal oppnås. 48

49 NOKUT 21. mai 2014 Noen arbeidsmåter basert på pedagogiske retninger Undervisningsformer/læringsaktiviteter Trond Inglar: Lærer og veileder

50 Formidlingspreget pedagogikk Prosessorientert pedagogikk 50 Kunnskapen (Måltaksonomi) Læringsutbyttebeskrive lser Faktakunnskaper Begreper Lovmessighet Vite om Kjenne til Utvikling av personlige kunnskaper eks. kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen feltet kreftomsorg og lindrende pleie Ferdigheter eks. kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger for å kunne delta i arbeidet med å gi pasienten smertelindring Generell kompetanse- Eks. har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av pleie og omsorg til kreftpasienter Fokus på Prosess Arbeidsmåter Det er læreren som vet Studenten er lyttende Studenten er en ressursperson Studenten er aktiv i kunnskapsutviklingen Læreren stiller spørsmål Overføring av kunnskap Søker etter informasjon Diskusjon og utvikling av kunnskaper på studentens premisser Læreren gir rammene og veileder Forelesninger Demonstrasjoner Lese bøker og tidsskrifter Samtaler, dialog Samarbeidslæring Problembasert læring Studentene arbeider i grupper/løser oppgaver/ Rollespill Casebasert Litteraturstudier Skrive artikkel Praksis/logg/ refleksjonsnotat

51 Konfluent pedagogikk Oppdage kunnskapen sjøl Personlig kunnskap Studentenes opplevelser Det kognitive, det affektive og det psykomotoriske blir en helhet Studentene opplever og oppdager Erfaringene gir kunnskaper ut fra egne forståelsesrammer Læreren gir muligheten Ekskursjoner Rollespill Fantasireiser Storyline Studentbedrift Feltstudier Praksis/logg / refleksjosnotat Kritisk pedagogikk 51 Kunnskapen blir frigjørende i forhold til autoritet og tradisjon Kunnskapen får en kulturell og subjektiv natur Videreutvikling er sentralt Generell kompetanse eks. Studenten kan etter endt læring planlegge og gjennomføre samtaler med pårørende til kreftpasienter Arbeide i prosjekter alene og som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer for å videreutvikle prosedyrer for smertelindring hos Studenten er aktør i kunnskapsutviklinge n Problemstillinger knyttes til samfunnsforhold Undrene og kritisk til det bestående Undersøkende arbeid, analyserende og problematiserende, reflekterende og kritisk Prosjektarbeid Utviklingsprosjekt Aksjonslæring

52 Veiledning i praksis 3-5 (2) Veileders kompetanse o o o o Samme utdanning som studenten skal ha etter endt utdanning eller høyere kompetanse Eventuelt tilby kurs til veileder før praksisperioden Skolens lærer har ansvaret for studenten i praksis og etablerer kontakten og følger opp halvtidsvurdering og heltidsvurdering (karakter) Læringsutbyttebeskrivelsene (NKR) for praksis må stå tydelig beskrevet i studieplan (operasjonaliseres av studenten) 52

53 Veiledning i praksis 3-5 (2) o o o Studentene skal vurderes i praksis vurderingsarbeid er viktig, student, veileder/e og lærer deltar (nett/skype osv.) Studentens egne læringsutbyttebeskrivelser, logg, refleksjonsnotat er aktuelle skriftlige arbeider å bruke som grunnlag for refleksjoner og vurdering Evaluering av praksis er praksisplassen egnet? har studenten nådd læringsutbyttet på denne praksisplassen? er samarbeidet med praksisplassen godt nok? Kort sagt: Er dette et egnet sted å være for studenter? 53

54 Praksis på egen arbeidsplass Første bud Forankring Arrangere møte(r) med ledere, veiledere, student(er) og lærer Finne fram i samarbeid, til hva kan studenten(e) jobbe med, utvikle, felles interesse må være overordnet noe som er praksisnært På alle arbeidsplasser er det noe som har forbedringspotensiale. Lærer går veien sammen med student, veileder og leder(e) aksjonslæring 54

55 Praksisavtaler 3-1 (4) Formelle arbeidsavtaler med aktører i praksisfeltet må ligge ved søknaden Listen må vise hvilke institusjoner det er inngått avtale med og hvilke som er aktuelle å kontakte Beskrive deltagelsen i nettverk som er relevante for utdanningen er organisert Praksisavtalens innhold praksisens læringsutbytte, omfang, eventuelle arbeidskrav i praksisperioden og hvilke vurderingsformer som benyttes se og studieplanen 55

56 3-5 Fagmiljøet tilknyttet utdanningen (1) Undervisningspersonalets sammensetning og samlede kompetanse skal være tilpasset utdanningen slik den er beskrevet i studieplanen. (2) Eksterne praksisveiledere skal ha kompetanse til å veilede og vurdere studentene i praksis. (3) Undervisningspersonalet må være stort og stabilt nok til å gjennomføre fastsatte læringsaktiviteter. (4) Faglig ansvarliges oppgave er å sikre at studentene gjennomfører utdanningen som beskrevet i planen og oppnår læringsutbyttet. 56

57 Eksempler på kravspesifikasjoner 57 Formål med sjekklisten Spesifisere formelle kvalifikasjonskrav til undervisningspersonell for å ivareta faglig nivå og kunnskap til å undervise. Krav til utdanning: Minimum 2 år relevant høyere utdanning. Praktisk pedagogisk utdanning. Krav til fagspesifikk praksis: Minimum to års dokumentert realkompetanse / praksis fra det fagspesifikke arbeidsfeltet. Kravspesifikasjon for Kunstfotografi Formell utdanning som kvalifiserer som relevant for Kunstfotografi er: høyere utdanning i kunstfag med bachelor eller master grad (eks. Kunstakademier, Kunsthøgskoler) med fokus på fotomediet. Realkompetanse i forhold til dette punktet er flere års erfaring som profesjonell utøver av det faget en skal undervise i. Pedagogiske kvalifikasjoner for Kunstfotografi er: formell utdanning fra høgskole og universitet i pedagogikk eller realkompetanse fra undervisning, eller pedagogikk-kurs og seminarer. Skolen vil gjennomføre pedagogisk kurs som er obligatorisk for alle som skal undervise i faget i en stilling på 10 % eller mer.

58 Fortsettelse kravspesifikasjon for kunstfotografi Digital kompetanse for Kunstfotografi er: Profesjonell og nylig yrkeserfaring med de verktøyene/programvarene en skal undervise i. Yrkeserfaring som er relatert til Kunstfotografi: Profesjonell kunstner (kvalifiserer til medlemskap i kunstnerorganisasjonene), Yrkesfotograf, Filmarbeider, Kunstviter (kunsthistoriker, kunstkritiker, kunstteoretiker) 58

59 3-6 Eksamen og sensur (1) Eksamens- og vurderingsordningene skal være egnet til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. (2) Sensorene skal ha kompetanse til å vurdere om læringsutbyttet er oppnådd. 59

60 3-7 Infrastruktur Tilbyder skal ha lokaler, utstyr, informasjonstjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold som er tilpasset utdanningen, og som utgjør et forsvarlig lærings- og arbeidsmiljø for studenter og ansatte. 60

61 Vesentlige endringer Navn på utdanningen Etablering på nye steder Endring fra stedbasert til nettbasert utdanning Endring i det samlede læringsutbytte for utdanningen 61