STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I BEKJEMPELSE AV ØKONOMISK KRIMINALITET 15 studiepoeng Modul 2 Godkjent i høgskolestyret 25. april 2012
1. Innledning Økonomisk kriminalitet er et samlebegrep for en rekke lovbrudd som primært er rettet mot næringslivet og offentlig sektor. Studiet omfatter profittmotiverte, lovstridige handlinger som begås i tilknytning til virksomhet som i seg selv er eller gir seg ut for å være lovlig. Et kjennetegn ved økonomisk kriminalitet er at det ofte ikke er noen personlig fornærmet i saken, og at det ikke er noe åsted i tradisjonell forstand. Myndighetenes innsats er derfor ofte avgjørende for å avdekke denne kriminaliteten. Alvorlig økonomisk kriminalitet begås gjerne av ressurssterke og profesjonelle aktører, som benytter seg av til dels kompliserte metoder som krever innsikt i ulik bransjekunnskap. Kriminaliteten kjennetegnes også av grensekryssende strukturer og transaksjonsmønstre som ofte er brukt bevisst for å gjøre det vanskelig og ressurskrevende å avdekke og etterforske sakene. Norge har gjennom internasjonale konvensjoner og avtaler forpliktet seg til å ivareta og håndheve lover og regelverk knyttet til denne type aktivitet. Økonomisk kriminalitet avdekkes ofte av kontrolletatenes tilsyn. En forutsetning for å få størst mulig effekt av den samlede innsatsen mot økonomisk kriminalitet er et godt samarbeid mellom de ulike kontrolletatene, samt mellom kontrolletatene og politiet og påtalemyndigheten. Studiet i etterforsking av økonomisk kriminalitet består av to moduler: Modul 1: Videreutdanning i finansiell etterforsking og inndragning (10 studiepoeng). Modul 2: Videreutdanning i bekjempelse av økonomisk kriminalitet (15 studiepoeng). Utdanningen fullføres med en påbyggingsmodul på 5 studiepoeng, som er felles for flere etterforskingsstudier. Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av økonomisk kriminalitet 2012 Side 1
2. Formål Formålet med utdanningen er å bidra til at politiet og påtalemyndigheten blir bedre kvalifisert til å bekjempe økonomisk kriminalitet, og etterforske økonomiske straffesaker med høy kvalitet i saksbehandlingen og innenfor tilfredsstillende saksbehandlingstid. 3. Målgruppe og opptakskrav 3.1 Målgruppe Målgruppen er ansatte i politiet og påtalemyndigheten som arbeider eller er tiltenkt å arbeide med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Det forutsettes at deltakerne er valgt ut i henhold til lokale kompetanseplaner. Tilsatte i samarbeidende kontrolletater kan også søke studiet. 3.2 Opptakskrav Søkere må ha: Politiskolen/Politihøgskolen, revisorutdanninger, Master i rettsvitenskap eller tilsvarende, eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå ansettelse i politiet og påtalemyndigheten eller samarbeidende kontrolletat bestått Videreutdanning i finansiell etterforsking og inndragning (modul 1) minimum tre års praksis etter endt grunnutdanning relevante etterforskingarbeidsoppgaver under utdanningsperioden Søkere uten økonomibakgrunn må forut for studiet ha gjennomført nettbasert utdanning i grunnleggende regnskapsforståelse hos NKI eller NKS eller tilsvarende. Det kan etter særskilt vurdering gjøres unntak fra opptakskravene om praksis og det formelle kravet om bestått Videreutdanning i finansiell etterforsking og inndragning (modul 1). Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av økonomisk kriminalitet 2012 Side 2
4. Læringsutbytte Generell kompetanse Studentene kan etter gjennomført utdanning: framstå med økt innsikt og trygghet i sin egen yrkesrolle identifisere og vurdere aktuelle etiske dilemma innenfor fagfeltet vise innsikt og forståelse for rettskildebruk og for betydningen av både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap vise et selvstendig ansvar for ulike etterforskingsoppgaver innen fagfeltet bidra til utvikling og kompetanseheving lokalt Kunnskaper Studentene har etter gjennomført utdanning utdypende kunnskap om: lovmessig forankring og regulering av de utvalgte temaene innen økonomisk kriminalitet sanksjonssystemet og rettspraksis for de utvalgte temaene innen økonomisk kriminalitet nødvendigheten av notoritet og systematisk dokumenthåndtering de negative konsekvenser økonomisk kriminalitet har for det enkelte individ, foretak og samfunnet som helhet metoder for avdekking og etterforsking av av ulike lovbrudd innen følgende hovedtema: o underslag o bedragerier o korrupsjon o økonomisk utroskap o konkurskriminalitet o regnskapsovertredelser o skatte- og avgiftskriminalitet o verdipapirkriminalitet o merkevareforfalskning mulighetene ved og rettslige rammer for, samarbeid med kontrolletatene og andre samarbeidspartnere Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av økonomisk kriminalitet 2012 Side 3
Ferdigheter Studentene kan etter gjennomført utdanning identifisere ulike former for økonomisk kriminalitet foreta begrunnede valg av etterforskingsmetoder iverksette nødvendige etterforskingsskritt identifisere potensielle bevis og vurdere bruken av disse anvende reglene på et konkret faktum 5. Organisering og arbeidskrav Studiet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og nettbasert undervisning. Utdanningen er estimert til ca. 420 timer og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av ett år. I dette ligger deltakelse i undervisning, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid og litteraturstudier. Samlingene er obligatoriske og utgjør til sammen inntil 105 timer. En nettbasert læringsplattform benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og særlig belyse sammenhengen mellom teori og praksis. Det legges vekt på varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Studentene forventes å ta ansvar for egenlæring. Det er en forutsetning at de er aktive og tar et medansvar forfelles læringsutbytte. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være oppfylt og godkjent før studentene får avlegge eksamen: En individuell oppgave med utgangspunkt i et sentralt tema i studiet. Tema og problemstilling skal godkjennes av fagsvarlige (inntil 1500 ord). Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av økonomisk kriminalitet 2012 Side 4
En individuell oppgave som tar utgangspunkt i et emne eller case gitt av fagansvarlig (inntil 5000 ord). 6. Vurdering Studiet avsluttes med en individuell åtte timers hjemmeeksamen. Det gis graderte karakterer fra A til F, hvor F er ikke bestått. 7. Litteratur 7.1 Obligatorisk pensum (870 sider) 1 Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: 8 10, 21 39, 41 42, 49 og 75 (234 sider). Andenæs, J. & Andorsen, K. V. (2008). Spesiell strafferett og formuesforbrytelser. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: 27 31, 41, 47 og 53-57 (129 sider). Bergo, K. (2014). Børs- og verdipapirrett [4. utg.]. Oslo: Cappelen Damm. Kap.: 2, 3, 10.2, 10.4 og 10.5 (83 sider). Matningsdal, M. (2010). Norsk spesiell strafferett. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.: 31, 32, 43 53 (99 sider). Stordrange, B. (2014). Forbrytelser mot vårt økonomiske system (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (172 sider). Følgende obligatorisk pensum distribueres elektronisk Alalehto, T., Larsson, P. & Korsell, L. (2014). Ekonomisk brottslighet. En nordisk reader. Studentlitteratur. Artikkel 8: 163 176 (14 sider). Gundersen, Aa. & Stenvik, A. (Red.). (2008). Aktuell imaterialrett. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 5.1 (2 sider). 1 Pensum endret 12. januar 2015 Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av økonomisk kriminalitet 2012 Side 5
Harboe, E., Leikvang, T. & Lystad, R. S. (2005). Ligningsloven: Kommentarutgave. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: 12 (8 sider). Holmboe, M. & Jahre, H. P. (2011). Dobbeltstraff er ikke enkelt: Gjentatt straffeforfølgning etter Den europeiske menneskerettskonvensjons protokoll 7 artikkel 4: En oppdatering. Lov og rett, 50(4), 191-212. (21 sider). Lassesen, B. S & Stenvik, A. (2011). Kjennetegnsrett (3. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: 1.I og 15.I 15.II. (13 sider). Stub, M. (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet: Undersøkelse og beslag i feltet mellom forvaltningsprosess og straffeprosess. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: 2.2.1 2.2.4 og 9 (40 sider). Øyen, Ø. (2010). Vernet mot selvinkriminering i straffeprosessen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.: 3.1.3 3.6 og 9.1 (55 sider). 7.2 Forutsettes kjent Andenæs, J., Matningsdal, M. & Rieber-Mohn, G. F. (2010). Alminnelig strafferett (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: 47 (21 sider). Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap.: 40 og 43 (10 sider). Dyrnes, A.-M.(2004). Inndragning: Hva må gjøres?. Oslo: Ciceron. Kap.: 10 14 (119 sider). Høgberg, A. P. & Stridbeck, U. (Red.). (2008). Hvitvasking. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: 2 10 (251 sider). Matningsdal, M. (2010). Norsk spesiell strafferett. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.: 37-39 (37 sider). NOU 1996:21. (1996). Mer effektiv inndragning av vinning. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Kap.: 5, 7, 10, 13 og 14 (48 sider). NOU 2009:15. (2009). Skjult informasjon: Åpen kontroll. Oslo: Departementenes servicesenter. Kap.: 15.9 og 19 (19 sider). St.meld. nr 18. (1999-2000). (1999). Om Norges deltakelse i internasjonalt politisamarbeid. Oslo: Justis- og politidepartement. Kap.: 1 5 (50 sider). Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av økonomisk kriminalitet 2012 Side 6
Sunde, I. M. (2011). Automatisert rettshåndhevelse på nettet. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvitenskap, 98(3), 245 266 (22 sider). Riksadvokaten (2007). Selvvasking: Retningslinjer og praktiseringen av straffeloven 317 annet ledd (Rundskriv, Ra 07/225). Oslo: Riksadvokaten. (11 sider). 7.3 Støttelitteratur Gjems-Onstad, O. (2013). Valg av selskapsform (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap.: 5-10 (132 sider). Stub, M. (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet: Undersøkelse og beslag i feltet mellom forvaltningsprosess og straffeprosess. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.: 2.2.3 2.2.4 og 9 (37 sider). Øyen, Ø. (2010). Vernet mot selvinkriminering i straffeprosessen. Bergen: Fagbokforlaget. Studieplan for videreutdanning i bekjempelse av økonomisk kriminalitet 2012 Side 7