Dale M. Licata Benjaminsveien 1 7020 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 16/2248-08.09.2016 Avgjørelse i klagesak - vedtak om bruk av CFT-legumin (rotenon) for å fjerne mort fra syv vann i Bymarka, Trondheim kommune Saken gjelder bruk av CFT-legumin (rotenon) for å fjerne mort (Rutilus rutilus) fra sju vann i Bymarka, Trondheim kommune. Departementet legger vekt på at tiltaket vil bidra til å opprettholde god vannkvalitet i drikkevannskilden for Trondheim og Malvik kommuner. Det vil også hindre videre spredning av en fremmed art i regionen og dermed bidra til å bevare naturlig forekommende fiskebestander og det biologiske mangfoldet. Departementet mener fordelene ved det omsøkte tiltaket veier tyngre enn ulempene. Klagen tas ikke til følge. Bakgrunn Trondheim kommune søkte i brev av 29. januar 2016 om tillatelse til bruk av inntil 4800 liter CFT-legumin (rotenon) for å utrydde mort i syv vann i Bymarka. Basert på tidligere erfaringer med spredning av mort til Midtidammen og Vikerauntjønna nær Jonsvatnet er kommunen bekymret for at mort skal spre seg til Jonsvatnet. Lukt og smak på vannet vil i så fall kunne påvirkes og true drikkevannskvaliteten for om lag 200 000 innbyggere i Trondheim og Malvik kommuner. Kommunen er i tillegg bekymret for at en etablering av mort i Jonsvatnet kan danne grunnlag for permanent etablering av denne arten i Midt-Norge. En mulig etablering av mort i Jonsvatnet vil kunne påvirke artsmangfoldet i denne vannforekomsten, og gjøre det svært vanskelig å fjerne arten på et senere tidspunkt. I tillegg vil en etablering øke spredningsfaren til andre innsjøer i distriktet. Postadresse Kontoradresse Telefon* Naturforvaltningsavdelingen Saksbehandler Postboks 8013 Dep Kongens gate 20 22 24 90 90 Helge Lorentzen NO-0030 Oslo Org no. 22 24 58 34 postmottak@kld.dep.no http://www.kld.dep.no/ 972 417 882
I USA har rotenon vært brukt for å fjerne uønskede fiskearter i stillestående vann siden 1930- tallet, og metoden har vært i bruk i Norge siden 1960-tallet. Ingen andre tiltak med unntak av tørrlegging har vist seg like effektive for å fjerne fiskearter fra større vannvolumer. Metoden er velutviklet og godt utprøvd, og det finnes i Norge et svært kompetent miljø for planlegging og gjennomføring av slike tiltak. Siden 2013 brukes en ny type rotenonløsning som er mer skånsom mot bunndyr. CFT-legumin er en oppløsning som i tillegg til rotenon inneholder andre ingredienser som gir løsningen den ønskede effekt. Alle tilsetningsstoffer i løsningen er godkjent etter EUs regelverk, og løsningen er merket med de aktuelle fareklasser og mulige reaksjoner hos personer og dyr som kommer i kontakt med produktet. Deklarering av fareklasser og mulige reaksjoner hos personer og dyr tar utgangspunkt i konsentrert stoff. Rotenon er i seg selv svært potent, og CFT-legumin brukes derfor i svært fortynnet form. Dette gjelder også de øvrige stoffene i blandingen. Det er følgelig svært små mengder som kommer ut i naturen. Offentlig kunngjøring Trondheim kommunes søknad har vært kunngjort med mulighet for å avgi uttalelse. Det kom inn 8 høringsuttalelser. Arnfinn Langeland mener rotenonbehandlingen vil føre til omfattende skadevirkninger for fisk, virvelløse dyr, biologisk mangfold og økosystem. Han mener utsettingene av mort på 1800-tallet var vellykket, at morten bidrar til å renske vannene og bedre vannkvaliteten, og at mort ikke utgjør noen trussel mot biologisk mangfold. Videre ser han bruk av rotenon som etisk uansvarlig og i strid med norsk lov. Norges miljøvernforbund er sterkt imot at Miljødirektoratet innvilger søknaden og mener mort må betegnes som stedegen. De mener videre at alt liv i de berørte vannene vil bli utryddet, og at grunnvannet og sedimentene vil bli varig påvirket fordi dette er delvis lukkede systemer. Hva angår drikkevannskvaliteten vises det til vann på Østlandet hvor dette ikke er noe problem. Sylvi Janne Bruås mener mort aldri har skadet vannene i Bymarka, og at rotenonbehandling vil skade dyrelivet i området og være i strid med Biomangfoldloven. Hun mener også de kjemiske stoffene er kreftfremkallende og kan gi Parkinson-liknende symptomer, og at en behandling derfor vil være skadelig for mennesker. Kari Østensen mener rotenon kan brukes til å bekjempe sykdommer som Gyrodactylus salaris, men ikke til å drepe fisk i Bymarka. Norsk meiteunion protesterer på det sterkeste mot søknaden, og at en utryddelse av mort fra vannene i Bymarka vil forringe en av områdets høyst skattede sportsfiskeressurser. De mener både Haukvatnet og Lianvatnet har helt unike og storvokste mortbestander. Videre at faren for spredning av mort til Jonsvatnet ikke er reell fordi de mener mort sannsynligvis finnes i dette vannet allerede. De etterlyser alternative tiltak med skilting, fiskeforbud og manuelt drikkevannsoppsyn, og betviler at morten vil gi dårligere vannkvalitet i Jonsvatnet med henvisning Side 2
til mange drikkevann på Østlandet. De stiller også spørsmål om kunnskapsgrunnlaget når det gjelder langtidseffektene av rotenon for alle levende organismer. NOAH mener problemet med spredning av arter i større grad må forebygges, at rotenonbehandling av stillestående vann er betenkelig fordi rotenon blir værende i miljøet i et lengre tidsrom, og at pattedyr som utsettes for rotenon kan utvikle alvorlige motoriske avvik i løpet av seks uker. Dale M. Licata mener bruk av rotenon bare kan betraktes som miljøkriminalitet, og hevder at bruk av rotenon har vært forbudt i EU siden 2009. Videre mener hun det ikke er gjennomført fullstendige undersøkelser, og at det omsøkte tiltaket ikke kan sammenliknes med det som ble gjennomført i Vikerauntjønna i 2014. Hun mener også det ikke er dokumentert at bruk av rotenon vil utrydde mort, og etterlyser alternative tiltak for å bedre vannkvaliteten. SABIMA støtter en aktiv forvaltning av fremmede arter, men er skeptisk til økt bruk av rotenon som verktøy for de svært mange vann og vassdrag med fremmede arter. De mener den planlagte behandlingen ikke er berettiget basert på de argumenter kommunen anfører, og mener det i stedet burde vært satset på å nå inn i de miljøene som driver med utsettinger og bruker levende agn. Miljødirektoratets vedtak I vedtak 9. juni 2016 ga Miljødirektoratet Trondheim kommune tillatelse etter forurensningsloven og dispensasjon etter lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. til å utrydde mort i syv vann (Kobberdammen, Baklidammen, Theisendammen, Kyvatnet, Lianvatnet, Haukvatnet og Sølvskakkeltjønna) i Bymarka for å hindre spredning av mort til Jonsvatnet, og for å hindre videre spredning av en fremmed art i regionen. Tillatelsen omfattet bruk av inntil 4800 liter CFT-legumin (rotenon), og ble gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 og 16 samt dispensasjon etter lov om laksefisk m.v. 37. I direktoratets vurdering ble fordelene ved å rotenonbehandle de 7 vannene i Bymarka i Trondheim kommune veid opp mot ulempene, jf. forurensningsloven 11. Det påpekes at rotenon ikke er en artsspesifikk behandlingsmetode siden all fisk dør og andre vannlevende organismer blir påvirket. De akutte effektene av denne typen kjemikalieutslipp er således ikke forenlig med kjemikaliepolitikkens mål om å minimere risiko for utslipp av kjemikalier som forårsaker miljøskade. Det skal derfor foreligge tungtveiende grunner for gjennomføring av rotenonbehandling. Direktoratet understreker imidlertid at irreversibel skade på vannkvalitet og naturlig biologiske mangfold anses som slike tungtveiende grunner. I henhold til substitusjonsplikten, jf. produktkontrolloven 3a, ble rotenonbehandling derfor vurdert som det eneste reelle alternativet for å oppnå tiltakets formål. Lakse- og innlandsfiskloven 37 forbyr i utgangspunktet bruk av "stoff med giftig, lammende eller kvelende virkning" til avlivning av fisk. Miljødirektoratet kan imidlertid dispensere fra dette forbudet i det enkelte tilfelle, jf. 37 siste ledd. Ved vurdering av dispensasjon må formålet i lakse- og innlandsfiskloven legges til grunn. Formålet er "å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre Side 3
ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere". Miljødirektoratets hensikt var å forhindre spredning av den fremmede fiskearten mort til Jonsvatnet som er drikkevannskilde for om lag 200 000 mennesker, og i tillegg bidra til å bevare naturlige fiskebestander og det biologiske mangfoldet i denne regionen. Mort er en karpefisk som har innvandret østfra, og som kan påvirke drikkevannets lukt og smak negativt. Den ble satt ut i Ilavassdraget på 1880-tallet, og har derfra blitt spredt til et fåtall mindre tjern i Bymarka. De siste 10 20 årene har det midlertid forekommet flere tilfeller av spredning til nye lokaliteter utenfor Bymarka. Det er grunn til å anta at spredning av mort til nye lokaliteter i Midt-Norge er et resultat av utsetting av fisk med opphav i bestandene i Ilavassdraget/Bymarka. Blant annet kjenner en til at mort brukes som levende agn, særlig i fiske etter gjedde. Det er også kjent at enkelte sportsfiskere setter ut fremmede arter som mort til nye lokaliteter for å få hurtig vekst og stor fisk som de senere kan fiske på. Dette er i strid med lovverket og betraktes som alvorlig miljøkriminalitet, fordi introduksjon av fremmede organismer kan ha store negative konsekvenser både for det biologiske mangfoldet i vassdrag og innsjøer og for artsmangfoldet i nær tilknytning til det limniske miljøet. Det er kjent fra tidligere at introduksjon av planktonspisende fisk fører til nedbeiting av dyreplankton, noe som gir oppblomstring av planteplankton. Dette medfører en vannkvalitet dominert av mye organisk materiale som forringer vannets egenskaper som drikkevann. Den generelle kunnskapen om karpefisk gir også grunn til å frykte at spredning av mort til Jonsvatnet og andre vann og vassdrag i Midt-Norge kan medføre betydelige negative konsekvenser for det naturlige biologiske mangfoldet, bl.a. fordi disse økosystemene har lavt artsmangfold og er særlig sårbare for introduksjon av fremmede arter. På denne bakgrunn har Miljødirektoratet vurdert faren for videre spredning av mort som stor, mens virkningene av en rotenonbehandling vil være lokale og kortvarige. Skadeomfanget av en rotenonbehandling vil dermed være begrenset, og rekolonisering av påvirkede naturlig forekommende arter kan forventes å skje relativt raskt. Miljødirektoratets tillatelse ble gitt med vilkår, jf. forurensningsloven 16. Vilkårene var bl.a. at kommunen skulle legge til rette for reetablering av det biologiske mangfoldet i området som skulle behandles så raskt som mulig, lokale fiskestammer skulle ivaretas slik at de kunne settes tilbake etter behandlingen, behandlingstidspunktet skulle optimaliseres mht. mengde, effekt og nedbryting av CFT-legumin, at den ansvarlige skulle ha nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og avgrense virkningen av akutt forurensning i tråd med forurensningsloven 40, at død fisk skulle samles opp og leveres til godkjent mottak og at det skulle settes opp varselskilt rundt vatna under rotenonbehandlingen. Klage fra Dale M. Licata Dale M. Licata har i brev av 27. juni 2016 klaget på Miljødirektoratets vedtak om tillatelse. I klagen krever hun at behandlingen av vannene stoppes og at føre-var prinsippet følges. Side 4
Klagen begrunnes med: i) at Miljødirektoratets vurdering ikke tar hensyn til føre var-prinsippet når det gjelder mennesker. Hun mener CFT-legumin inneholder skadelige blandingsstoffer som kan gi hud- og øyeirritasjon, og at kommunen og Miljødirektoratet ikke har vurdert disse problemstillingene. ii) at kjemikalier fra rotenonbehandling av Vierauntjønna i 2014 kan ha gitt opphav hudirritasjon på Ranheim sommeren 2015. iii) at bystyret ikke har fått fullstendig informasjon om innholdet i CFT-leguminblandingen. iv) at Miljødirektoratet driver skremselspolitikk når de ikke vurderer sannsynligheten for fiskespredning i Midt-Norge og Trondheim opp mot risikoen i andre deler av landet. v) at Miljødirektoratets vedtak mangler oppsummering, vi) at bruk av rotenon ikke er vurdert av EU-kommisjonen, og ikke vil bli vurdert før i 2023. Miljødirektoratets vurdering Miljødirektoratet oversendte klagen til Klima- og miljødepartementet i brev av 1. august 2016. Når det gjelder hensynet til føre-var prinsippet for mennesker viser direktoratet til at CFTlegumin inneholder ingredienser som er nødvendige for å få den ønskede effekt av produktet. Alle tilsetningsstoffene er godkjent i henhold til de aktuelle direktiver og forordninger i EU. CFT-legumin er også deklarert etter de forskrifter som gjelder og merket med de aktuelle fareklasser og mulige reaksjoner hos personer og dyr som kommer i befatning med produktet. Ved deklarering av fareklasser og mulige reaksjoner tar man utgangspunkt i konsentrert stoff, og dette fører til en streng deklarasjon på HMS og produktdatablader. Tester som er gjennomført viser at CFT-legumin i ufortynnet form er moderat irriterende på hud, minimalt irriterende på øye, og kan gi allergiske reaksjoner. CFT-legumin fortynnes normalt ut til en konsentrasjon på 1 2 ppm (1 2 liter av produktet blandes med 1 million liter vann). Dette tilsier at det er svært små mengder som kommer ut i naturen. Hva angår spørsmålet om mulig hudirritasjon på Ranheim sommeren 2015 som følge av rotenonbehandling i 2014, viser Miljødirektoratet til redegjørelsen i forrige avsnitt. I tillegg vises til at CFT-legumin brytes raskt ned i naturen når det utsettes for sollys, luft og organisk stoff. Blandingen brytes også raskt ned av biologiske prosesser. Miljødirektoratet ser det derfor som svært lite sannsynlig at behandlingen av Vikerauntjønna i 2014 skal ha forårsaket hudirritasjon hos barn som badet i Vikelva ved Ranheimsfjæra sommeren 2015. Til spørsmålet om bystyret har fått ufullstendig informasjon viser Miljødirektoratet til redegjørelsen som er gitt om føre-var prinsippet (over). Spørsmålet om skremselspolitikk blir av Miljødirektoratet besvart med at spredning av mort ikke er en aktuell problemstilling andre steder enn i Bymarka. Spredning fra andre vann dermed ikke er relevant. Fra Bymarka har mort blitt satt ut i tre lokaliteter som alle har blitt Side 5
rotenonbehandlet, og spredning av mort fra Bymarka vurderes som en reel trussel. Videre spredning til Jonsvatnet kan potensielt gi alvorlige konsekvenser, noe som innebærer at selv med moderat sannsynlighet for spredning vurderes risikoen som høy. Til spørsmålet om manglende oppsummering i Miljødirektoratets vedtaksbrev vises det til den vurdering som er gitt av CFT-legumin og de enkelte komponentene i blandingen, og Miljødirektoratet anser at dette ikke har relevans for det vedtak som er fattet. Punktet om at rotenon ikke er vurdert av EU-kommisjonen blir av Miljødirektoratet besvart med at alle komponentene i CFT-legumin utenom rotenon er godkjent iht. de aktuelle direktiver og forordninger i EU. Felles for biocidprodukter som ennå ikke er godkjent er imidlertid at de kan benyttes som tidligere inntil EUs vurdering er sluttført. Det blir videre vist til at de amerikanske forurensningsmyndighetene har godkjent CFT-legumin for bruk i USA. Miljødirektoratet konkluderer med at det ikke har fremkommet opplysninger som endrer deres vurdering av saken, og at klagen oversendes Klima- og miljødepartementet for behandling. Departementets vurderinger Forurensningsloven Det omsøkte tiltaket krever tillatelse etter forurensningsloven. Etter forurensningsloven 11 kan forurensningsmyndigheten etter søknad gi tillatelse til tiltak som kan medføre forurensning. Ved vurderingen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår skal det legges vekt på "de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre". Bestemmelsen gir anvisning på en bred helhetsvurdering hvor fordelene ved det omsøkte tiltaket skal veies opp mot ulempene. De forurensningsmessige ulempene ved den omsøkte rotenonbehandlingen må derfor veies mot fordelene ved behandlingen. Behandling med rotenon har negative effekter selv om de er kortvarige, og det må derfor foreligge tungtveiende grunner for å gjennomføre rotenonbehandling. Det følger av naturmangfoldloven 7 at prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Vurderingen av prinsippene skal fremgå av beslutningen. Kunnskapsgrunnlaget Etter naturmangfoldloven 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfold så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Rotenon er et planteekstrakt som utvinnes fra visse tropiske planter i erteplantefamilien. Stoffet er ikke artsspesifikt, og virker ved å ta livet av organismer som puster med gjeller. Ren rotenon er et pulver som er lite løselig i vann, og til behandling av vann og vassdrag brukes Side 6
derfor en rotenonblanding med løsemidler og hjelpestoffer som sikrer optimal fordeling og effekt av rotenon i vannmassene. Disse stoffene er ikke toksiske for mennesker i de konsentrasjonene som benyttes. Kunnskapsgrunnlaget om miljøeffekter ved bruk av rotenon på ulike økosystemer i vann, elver og fjorder er godt undersøkt og dokumentert, både nasjonalt og internasjonalt. Effektene er undersøkt både i laboratorieforsøk og ved undersøkelser gjort etter behandling. Dette har gitt kunnskap både om ulike organismers følsomhet overfor rotenon og om hvordan økosystemer kommer tilbake til normaltilstanden. I Norge har undersøkelsene i stor grad vært knyttet til elvebehandlinger, men også i mindre innsjøområder og fjordområder ved elveutløp. Resultater fra tidligere undersøkelser i forbindelse med rotenonbehandlinger viser at både diversitet og tetthet av bunndyr gjenopprettes kort tid etter behandling. Mange bunndyrbestander har sålede stor evne til å overleve rotenonbehandlinger ved at de er motstandsdyktige mot rotenon og/eller ved at de har stor evne til rekolonisering. Rotenon har ingen direkte effekter på fugler eller pattedyr. Det er ikke påvist rotenon i grunnvann etter rotenonbehandlinger. Departementet viser til Miljødirektoratets uttalelse om at rotenon og de andre komponentene i CFT-legumin er lett nedbrytbare forbindelser som ikke vil ha lang oppholdstid i naturen etter bruk, og at overvåking i etterkant av rotenonbehandling i flere vassdrag har vist at stoffene forsvinner relativt raskt. I likhet med Miljødirektoratet vil departementet vise til at CFT-legumin er en rotenonblanding som benyttes for å utrydde uønskede fiskearter og parasitter i ferskvann. Denne blandingen inneholder også andre ingredienser som er nødvendige for å gi ønsket effekt. Blandingen er deklarert i henhold til gjeldende forskrifter og merket med aktuelle fareklasser for mulige reaksjoner hos mennesker og dyr som kommer i kontakt med produktet. Denne deklareringen av fareklasser tar utgangspunkt i konsentrert stoff. Alle ingrediensene i CFT-legumin bortsett fra rotenon er godkjent etter EUs regelverk, og det er for flere år siden sendt søknad om godkjenning av rotenonblandingen fra norsk side. Godkjenningsprosessen skulle vært ferdig i 2010, men har flere ganger blitt utsatt. Etter regelverket kan den imidlertid benyttes som tidligere inntil EUs behandling er sluttført. Tester av rotenonblandingen viser at det ufortynnede produktet er moderat irriterende på hud, minimalt irriterende på øyet, og at blandingen kan gi allergiske reaksjoner. Det er imidlertid bare personell som deltar i selve behandlingen som kommer i kontakt med ufortynnet stoff. CFT-legumin fortynnes normalt ut til en konsentrasjon på 1 2 ppm (1 2 liter av produktet blandes med 1 million liter vann), og det er derfor lite sannsynlig at den fortynnede løsningen kan gi opphav til hudirritasjon, kløe eller lignende. Det er heller ikke rapportert om slike effekter i forbindelse med de mange andre rotenonbehandlinger som har vært gjennomført i Norge eller andre steder i verden. En manglende oppsummering i Miljødirektoratets brev av 9. juni kan etter departementets syn ikke tillegges vekt da det ikke kan sies å ha påvirket saksbehandlingen. Med den dokumentasjon som er gitt om tilsetningsstoffene i rotenonblandingen kan departementet ikke se at Trondheim bystyre eller andre har fått utilstrekkelig informasjon. På grunnlag av den foreliggende dokumentasjon om CFT-leguminblandingen ser vi det som Side 7
svært lite sannsynlig at en rotenonbehandling av Vikerauntjønna høsten 2014 skal ha gitt opphav til hudirritasjon hos barn som badet i utløpet av Vikelva ved Ranheimsfjæra sommeren 2015. Departementet kan heller ikke se at Trondheim bystyre skal ha blitt ført bak lyset i denne saken. Når det gjelder påstanden om skremselsuttalelse fra Miljødirektoratet vil departementet påpeke at bruken av rotenon for å hindre spredning av mort til Jonsvatnet skal beskytte vannkvaliteten i Trondheims og Malviks drikkevannskilde, og i tillegg hindre videre spredning til Jonsvatnet av en art som regnes som fremmed i denne regionen. Det er gjennomført flere undersøkelser av naturmangfoldet i området i tillegg til vurderinger av miljømessige konsekvenser både av kjemisk behandling og av å unnlate å gjennomføre behandling. Oppsummert gir disse undersøkelsene grunnlag for å si at en rotenonbehandling av de sju vannene i Bymarka vil ha liten negativ innvirkning på bunndyr, edelkreps og amfibier. Den negative korttidseffekten på dyreplankton må antas å bli stor, men de fleste artene forventes å være reetablert i løpet av ett år. Fjerning av mort vil også påvirke faunaen, spesielt zooplanktonet. All fisk i de behandlede områdene vil forsvinne uten mulighet til naturlig reetablering. Det må derfor iverksettes tiltak for å ta vare på lokale fiskestammer slik at de kan settes tilbake etter endt behandling. Miljødirektoratet har vurdert at kravet om tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i naturmangfoldloven 8 er oppfylt, og departementet slutter seg til dette. Avveining av fordeler og ulemper Miljødirektoratet har i sitt vedtak 9. juni 2016 vist til at spredning av karpefisk, herunder mort, i de fleste tilfeller vil føre til redusert mengde dyreplankton og økt mengde planteplankton. Resultatet av en slik endring i drikkevannskilder vil i de fleste tilfeller være at forbrukerne får redusert vannkvalitet. Departementet deler Miljødirektoratets vurdering og mener hensynet til de berørte kommunenes vannforsyning bør tillegges stor vekt i vurdering av en mulig tillatelse til rotenonbehandling etter forurensningsloven. Departementet vil videre vise til at mort er en fremmed art i Midt-Norge, og at den kan gjøre stor skade på artsmangfoldet i lokaliteter som naturlig har få arter. Vannene i Bymarka er av denne typen lokaliteter. Spredning av mort til Jonsvatnet kan derfor på sikt gi alvorlige konsekvenser for artsmangfoldet i regionen, blant annet gjennom videre spredning. Videre anser departementet at mort som finnes naturlig i deler av landet potensielt kan ha stor skadeeffekt hvis arten spres til vann og vassdrag utenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Departementet legger følgelig til grunn at ulempene som følge av det omsøkte tiltaket er små, og at fordelene veier vesentlig tyngre enn ulempene, jf. forurensningsloven 11. Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Trondheim kommune skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter, jf. naturmangfoldloven 11. Side 8
Lakse- og innlandsfiskloven Ettersom den omsøkte behandlingen blant annet har som formål å bevare det naturlige biologiske mangfoldet, samt at rekolonisering av naturlig forekommende arter kan forventes å skje relativt raskt, mener departementet at behandlingen er i tråd med lakse- og innlandsfisklovens formål. Departementet viser for øvrig til vurderingen etter forurensningsloven og naturmangfoldlovens prinsipper over, og finner at det kan gis tillatelse til det omsøkte tiltaket etter lakse- og innlandsfiskloven 37 siste ledd. Etter lakse- og innlandsfiskloven 34 første ledd annet punktum kan departementet treffe enkeltvedtak om høsting og annet uttak av "andre ferskvannsorganismer" enn fisk og kreps. Ettersom den omsøkte behandlingen vil føre til at også andre ferskvannsorganismer enn fisk og som puster med gjeller dør, er behandlingen å anse som "annet uttak" av slike organismer. Departementet mener at også uttaket av andre ferskvannsorganismer enn fisk vil være i samsvar med lakse- og innlandsfisklovens formål i 1, ettersom formålet med behandlingen blant annet er å bevare det naturlige biologiske mangfoldet og at rekolonisering av naturlig forekommende arter kan forventes å skje relativt raskt. Departementet viser for øvrig til vurderingen etter forurensningsloven og naturmangfoldloven over, og finner at det kan gis tillatelse til det omsøkte tiltaket etter lakse- og innlandsfiskloven 34. Naturmangfoldloven 18 Etter naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav a kan det gis tillatelse til annet uttak enn høsting av lakse- og innlandsfisk "for å beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer". Det kan bare gis tillatelse dersom uttaket "ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte", jf. annet ledd. Formålet med det omsøkte tiltaket er å beskytte det naturlige biologiske mangfoldet på lang sikt, og rekolonisering av naturlig forekommende arter kan forventes å skje relativt raskt. Departementet viser til redegjørelsen over, hvor det fremgår at formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Etter 18 første ledd bokstav g kan det gis tillatelse til uttak av lakseog innlandsfisk som er "fremmede organismer". Departementet viser til at mort en fremmed organisme i Midt-Norge, jf. definisjonen av fremmede organismer i naturmangfoldloven 3 bokstav e. Det vises for øvrig til vurderingen etter naturmangfoldlovens generelle bestemmelser i vurderingen etter forurensningsloven over. Vannforskriften Ny aktivitet eller nye inngrep som medfører at målene i vannforskriften 4 6 ikke nås kan kun gjennomføres dersom vilkårene i vannforskriften 12 er oppfylt. Departementet legger til grunn at tiltaket ikke er i strid med vannforskriften 4 jf. 12, fordi tiltaket kun medfører en kortvarig forringelse av den økologiske og kjemiske tilstanden i de sju vannene i Bymarka, og at utslipp av rotenon fra vannene vil være minimal. Konklusjon Klima og miljødepartementet finner etter en samlet vurdering av saken at klagen ikke tas til følge. Departementet finner at fordelene ved det omsøkte tiltaket oppveier ulempene, og at tiltaket dermed tillates etter forurensningslovene 11. Side 9
Departementet finner også at tiltaket tillates etter lakse- og innlandsfiskloven 34 og 37, og etter naturmangfoldloven 18. Departementet tillater bruk av kjemisk behandling i Bymarka i Trondheim slik behandlingen er beskrevet i Trondheim kommunes søknad med vedlegg. Miljødirektoratets vedtak av 9. juni 2016 med hjemmel i forurensningsloven 11 og 16, samt dispensasjon etter lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. 37 opprettholdes. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Med hilsen Lindis Nerbø (e.f.) avdelingsdirektør Helge Lorentzen seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Kopi til: Miljødirektoratet, Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Trondheim kommune, Postboks 2300, Sluppen, 7004 Trondheim Side 10