VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 14.11.2016 2016/33740 DERES DATO 08.08.2016 VÅR SAKSBEHANDLER Ingeborg Sofie Hansen tlf 459 74 409 DERES REFERANSE MCPAS MARITIME CONSTRUCTION PARTNER AS Vik 6393 TOMREFJORD Delvis samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid MCPas Maritime Construction Partner / Tomrefjord Arbeidstilsynet viser til søknad av 8. august 2016 og 10. oktober 2016 hvor det søkes om samtykke til gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid. Søknaden hadde vedlagt referat fra drøfting med representant for de ansatte. Det vises også til tilleggsopplysninger av 9. november 2016. Arbeidstilsynet forstår det slik at virksomheten søker om to forskjellige ordninger. I vedtak av 20. august 2015 (vår ref.: 2015/34875) om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, ga Arbeidstilsynet delvis samtykke til omsøkt arbeidstidsordning. Vi gjør oppmerksom på at Arbeidstilsynet vurderer alle søknader konkret, uavhengig av tidligere saksbehandling. Det vil si at vi vil kunne komme til et annet resultat, dersom det skulle vise seg at faktiske omstendigheter er endret, eller at våre tidligere vedtak er fattet på mangelfullt eller feilaktig grunnlag. Om søknaden MCPas Maritime Construction Partner (MCP), org.nr. 993 498 548 søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Søknaden gjelder ca. 50 arbeidstakere som arbeider rotasjon på verft. Arbeidet går ut på å bygge stålmoduler fra grunnen av. Søker ønsker å søke om gjennomsnittsberegning for de neste to årene. I saker om gjennomsnittsberegning gir imidlertid Arbeidstilsynet tillatelse for ett år. Arbeidstilsynet gjør oppmerksom på at vi ikke kan gi samtykke med virkning tilbake i tid. Vi ber om at søknad om forlengelse av arbeidstidsordninger sendes inn i god tid før utløp av eksisterende samtykke. Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige arbeidstid ekskludert pauser er 10 timer. Lengste ukentlig arbeidstid ekskludert pauser er 54 timer. Antall daglige pauser er to pauser á 30 minutter mandag til fredag. Arbeidstakerne har ingen pauser lørdag, da arbeidstiden er på fire timer. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker utgjør 40,5 timer. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no 73 19 97 00 974771748 7468 TRONDHEIM INTERNETT Norge www.arbeidstilsynet.no
VÅR REFERANSE 2 Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker utgjør 37,38 timer. Dette er innenfor kravet til 37,5 timer i «Forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten/VO-delen for skips- og verftsindustrien», 5. Daglig og ukentlig hviletid er overholdt, jf. aml. 10-8 første og andre ledd. Det utføres ikke nattarbeid eller søndagsarbeid. Det er opplyst at virksomheten ikke har egen tariffavtale, men alle forhold reguleres gjennom allmenngjøringen for skips- og verftsindustri. Arbeidstidsordning 1 kan illustreres på følgende måte: Uke 1-4 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid 07-18 07-18 07-18 07-18 07-15 07-11 Fri 59 timer 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer 4 timer Pauser 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0-5 timer Arbeidstid 10 10 10 10 10 4-54 timer eks. pauser Uke 5-6 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Fri Fri Fri Fri Fri Fri Fri 0 timer Arbeidstidsordning 2 kan illustreres på følgende måte: Uke 1-6 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Arbeidstid 07-18 07-18 07-18 07-18 07-15 07-11 Fri 59 timer 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer 11 timer 4 timer Pauser 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0-5 timer Arbeidstid 10 10 10 10 10 4-54 timer eks. pauser Uke 7-9 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Fri Fri Fri Fri Fri Fri Fri 0 timer Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet med at ordningen ønskes videreført av både virksomheten og de ansatte. Flere av arbeidstakerne er hjemmehørende i Polen og Romania og de benytter friperioden til å reise hjem. Noen av arbeidstakerne synes friperioden på to uker blir for kort når det arbeides etter ordning 1) og ønsker derfor å arbeide etter ordning 2). Fra virksomhetens side er søknaden begrunnet med et ønske om å tilrettelegge for reduserte reisekostnader for arbeidstakerne. Nærmere om arbeidet MCP utfører tjenester innenfor plate, sveis og monteringsoppdrag. Det er opplyst at de omsøkte arbeidstakerne arbeider med å bygge stålmoduler fra grunnen av. Dette innebærer å sette sammen enkeltdeler, plater og profiler. Etter delene er sammenstilt blir de sveiset sammen. Det utføres også arbeidsoppgaver innenfor montering som blant annet utrustning på skrog som vinsjer, kraner, el-kabinett, daviter og så videre. Virksomheten opplyser at arbeidet er variert, ingen står
VÅR REFERANSE 3 stasjonær over lengre tid og arbeidsoppgaven utføres i forskjellig stillinger. De ansatte arbeider etter de opplyste ikke under tidspress og setter standarden for arbeidstempoet selv. Det utføres både alenearbeid og arbeid i grupper. Hvorvidt det arbeides alene eller i grupper tilpasses ut i fra de enkelte arbeidsoppgavene. Virksomheten beskriver at det unntaksvis hender at arbeidstakerne må arbeide inne i trange rom og lignende, og at dette i så fall skjer i et svært begrenset tidsrom. Dersom det gjelder trange områder som kan anses som risikable på noen måte, blir den som utfører arbeidet overvåket av en kollega som påser at den ansattes sikkerhet er ivaretatt. Virksomheten opplyser at de ikke kan komme på noen konkrete tilfeller hvor dette har vært en problemstilling. Virksomheten beskriver at det stort sett kun er MCP sine ansatte som arbeider på modulene, og at de ikke arbeider trangt. Når de ansatte utfører utrustning er dette i hovedsak i åpne områder/dekk. Da arbeidet utføres på verft medfører dette at det er noe aktivitet rundt arbeidstakerne. Virksomheten har risikovurdert i forhold til støy og har innført påbud om hørselsvern. Virksomheten benytter risikobegrensende tiltak som for eksempel sparkelister og rekkverk for å unngå uønskede hendelser. Dersom det utføres arbeid i høyden skjer dette på godkjent stillas bygget av verftet. Det er beskrevet at ingen får muligheten til å benytte stillas før det er godkjent av kyndig personell. Videre er det opplyst at det utarbeides sikker jobb analyse i forkant av hvert prosjekt. Eventuelle faremomenter og risikoer gjennomgås med ansatte før oppstart av arbeidet og nødvendige forhåndsregler blir gjennomgått. Det opplyst at arbeidstakerne ikke står til arbeidsgivers disposisjon i pausene. De ansatte har tilgang til kantine på alle lokasjonene og på de aller fleste er det matservering. Dersom det ikke er matservering er det tilrettelagt slik at den enkelte kan ordne seg mat selv på sitt eget kjøkken i huset hvor de bor. Arbeidstakerne er innlosjert i brakkerigger/hus rundt 0,5-2 kilometer unna lokasjonen de jobber på. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml. 10-5 tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 timer i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml. 10-4. Innenfor rammene i aml. 10-5 tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilken risiko den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 (1975-1976) s. 64. Videre følger det av aml. 10-2 første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må
VÅR REFERANSE 4 ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeidstilsynets vurdering Arbeidstidsordningen det er søkt om innebærer at arbeidstakerne arbeider aktivt inntil 10 timer for dagen, og inntil 54 timer i uken. Arbeidstidsordningen er innenfor tidsrammene for gjennomsnittsberegning i aml. 10-5 tredje ledd. Den alminnelige arbeidstiden i løpet av 26 uker kommer også i snitt under grensen på 37,5 timer som er fastsatt som alminnelig arbeidstid innenfor skips- og verftsindustrien, jf. Forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten/VO-delen for skips- og verftsindustrien, 5 første ledd. Spørsmålet er om arbeidstidsordningen er helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. 10-5 tredje ledd, jf. 10-2 første ledd. Arbeidstidsordningen gir de ansatte velferdsmessige goder i form av lengre sammenhengende friperioder. Velferdsmessige goder kan ha stor betydning for enkelte arbeidstakeren, og er forhold som kan tillegges betydning i Arbeidstilsynets vurdering. Velferdsmessige goder er umiddelbare konsekvenser av en arbeidstidsordning. Det er imidlertid ikke bare de umiddelbare virkninger av en tillatelse som skal tillegges vekt, men også langsiktige virkninger. En arbeidstidsordnings betydning for arbeidstakernes helse kan gi seg utslag over tid. Velferdsmessige hensyn må således veies mot hensyn til at ordningen skal være helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, og Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering komme til at en arbeidstidsordning ikke er forsvarlig selv om den gir velferdsmessige gevinster og eventuelt er ønsket av de ansatte. Nyere studier viser at risikoen for innsovningsvansker og for lite søvn er fordoblet ved en arbeidstid på mer enn 55 timer per uke versus 35 40 timer per uke, og risikoen øker ved gjentatte lange skift. Dette må ses i sammenheng med at arbeidsmedisinsk forskning viser at risikoen for feilhandlinger øker med lengden av skiftet. Risikoen øker mye raskere enn skiftlengden, og dette er antakelig en trøtthetseffekt. Arbeidstid over åtte timer gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 %, og over 12 timer på rundt 100 %, med en kumulativ effekt utover i arbeidstiden (Kilde: Stami-rapport: Arbeidstid og helse, 2014). Videre tyder forskning på at lange arbeidsøkter og skift- og nattarbeid også øker risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes. Som et generelt utgangspunkt gir Arbeidstilsynet, på bakgrunn av ovennevnte forhold, normalt ikke samtykke til vakter på over 10-10,5 timer alminnelig arbeidstid ekskludert pauser i løpet av 24 timer eller ca. 60 timer i løpet av sju dager. Dette gjelder spesielt bransjer der risikoen for skader og ulykker, herunder risiko for alvorlige ulykker, generelt er høyere enn i andre bransjer. Mot denne bakgrunn er Arbeidstilsynet generelt tilbakeholdne med å samtykke til arbeidstidsordninger som innebærer lange arbeidsdager og arbeidsuker over lengre perioder i strekk, fordi slike som nevnt ovenfor øker risikoen for ulykker og helsebelastninger.
VÅR REFERANSE 5 Arbeidstidsordning 1) og arbeidstidsordning 2) er begge innenfor lovens ytterrammer. I Arbeidstidsordning 2) er det satt opp seks arbeidsuker på rad, før tre friuker. I klagesak fra 2011 (saksnr. 2009/13741) ble det ovenfor en annen virksomhet innenfor verftsindustrien konkludert med at en tilsvarende arbeidsplan som arbeidstidsordning 2) ikke kunne samtykkes til. Dette ble begrunnet med «(...) at de lange arbeidsdagane med fysisk hardt arbeid seks veker i strekk inneber ein fare for ulykker og arbeidsbelastningar at det etter ei heilskapsvurdering ikkje kan gis samtykke til arbeidstidsordninga. Tryggleiken for arbeidstakarane må gå føre deira velferd». Klagesaken har store likhetstrekk med denne saken. På bakgrunn av høyt antall arbeidsuker før friperiode, avslår Arbeidstilsynet den delen av søknaden som gjelder arbeidstidsordning 2). Arbeidstidsordning 1) innebærer fire ukers arbeid, før arbeidstakerne har to uker fri. Arbeidet er etter det opplyste «godt innenfor det akseptable hva gjelder fysisk og psykisk belastning». På bakgrunn av de konkrete beskrivelsene av arbeidet legger Arbeidstilsynet til grunn at arbeidet er normalt belastende for denne typen arbeid. Arbeidet er til dels fysisk og psykisk krevende, og av en slik karakter at det innebærer en viss risiko for ulykker og uheldige belastninger. Arbeidet stiller krav til årvåkenhet hos arbeidstakerne under utførelsen av arbeidet. Arbeidstakerne har lang reisevei før og etter arbeidsperioden. Kombinert med at arbeidstidsordningen innebærer forlengede arbeidsperioder med inntil 10 timer per dag og 54 timer per uke er dette forhold som taler for at omsøkt ordning vil være belastende for arbeidstakeren. Denne ordningen innebære likevel en mer begrenset arbeidsbelastning enn ordning 2). På en annen side er det opplyst at arbeidstakerne kan bestemme arbeidstempoet selv og har varierte arbeidsoppgaver. Dette kan blant annet føre til at de ansatte unngår ensidig arbeidsbelastning. Arbeidsplanen legger opp til en relativt kort arbeidsdag om lørdagene og arbeidstakerne har fri om søndagene. Arbeidsplanen inneholder også en lengre sammenhengende friperiode. Dette vil bidra til å redusere belastningen ved arbeidstidsordningen. Særlig friperioden mellom arbeidsperiodene vil gi god mulighet for restitusjon og hvile. Det er også opplyst at de ansatte har innkvarterings- og pausemuligheter i tilknytning til arbeidsstedet. Også dette er tiltak bidrar til å redusere belastningen ved ordningen. Arbeidstilsynet finner for ordens skyld grunn til å påpeke at det er av betydning at virksomheten er bevisst på den trøtthetseffekt med tilhørende økt ulykkesrisiko som inntreffer ved lang daglig arbeidstid omtalt ovenfor, og forutsetter at virksomheten sørger for å ta hensyn til dette fortløpende mens arbeidet utføres. Eksempelvis kan dette være at dersom det må utføres arbeidsoppgaver som innebærer særlig risiko, utføres disse så tidlig som mulig på dagen for å redusere den ulykkesrisiko grunnet nedsatt oppmerksomhetsnivå og trøtthet som kan oppstå mot slutten av lange arbeidsdager. Etter en konkret helhetsvurdering har Arbeidstilsynet kommet til at vi kan samtykke til arbeidstidsordning 1). I vår vurdering har vi særlig lagt vekt på at arbeidstakeren har relativt kort arbeidstid lørdagene i tillegg til fri søndagene, og at arbeidstakerne har en lengre sammenhengende friperiode før arbeidet starter opp igjen. Det er også vektlagt at arbeidsoppgavene er varierte og at de ansatte kan bestemme arbeidstempoet selv. Avslutningsvis er det vektlagt at det er tilrettelagt med innkvarterings- og pausefasiliteter i tilknytning til
VÅR REFERANSE 6 arbeidsstedet. Vi har også lagt en viss vekt på at ordningen medfører velferdsmessige goder i form av lengre sammenhengende friperiode. På denne bakgrunn finner Arbeidstilsynet at arbeidstidsordning 1) er helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den oppfyller arbeidsmiljølovens krav i 10-5 tredje ledd, jf. 10-2 første ledd. Arbeidstilsynet samtykker til arbeidstidsordning 1). Arbeidstilsynet gjør oppmerksom på at våre vedtak gjelder fra vedtakstidspunktet. Vi anmoder derfor om at en eventuell fremtidig søknad blir sendt inn i god tid før ordningen skal starte opp. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet avslår søknad om samtykke til arbeidstidsordning 2). Arbeidstilsynet gir samtykke til arbeidstidsordning 1). Arbeidstilsynet kan med hjemmel i aml. 18-6 sjette ledd stille vilkår for samtykket dersom dette anses nødvendig for gjennomføringen av bestemmelsene i loven. Tilsynet setter følgende vilkår: Arbeidstakerne kan ikke arbeide overtid i perioden det benyttes gjennomsnittsberegning, verken ved å arbeide lengre dager eller ved å arbeide på dager de skal ha fri. Arbeidsoppgaver som innebærer særlig risiko skal utføres så tidlig som mulig på dagen. Samtykket gjelder ansatte i MCP som utfører arbeid innenfor plate, sveising og montering. Samtykket gjelder fra vedtaksdato til og med 14. november 2017. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se www.arbeidstilsynet.no/klage. Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. Arbeidsmiljøloven 18-6 åttende ledd. Vi har sendt en egen kopi av dette brevet til tillitsvalgte. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på www.arbeidstilsynet.no, eller dere kan kontakte oss på telefon 73 19 97 00. Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/33740 ved eventuell henvendelse.
VÅR REFERANSE 7 Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ingeborg Sofie Hansen rådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur.