10 2011 Er universell utforming av kommunale veger mulig? Turveier i et folkehelseperspektiv Helhetlig inspeksjon av veganlegg i by Biofilter for luktreduksjon Trysils nye bioturbo Nasjonal vegdatabank NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING Hovedorgan for Norsk Kommunalteknisk Forening www. kommunalteknikk.no
2 Kommunalteknikk nr. 10-2011
104. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P. b. 1905 Vika, 0124 Oslo Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: 911 58 790 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Årsabonnement kr. 550, for 10 utgaver. 10 2011 Human kapitalen Av Grethe Østby Stave, styreleder for NKF Ledelse Enhetsleder kommunalteknikk, Fet kommune LEDER Tema for Kommunalteknikk nr. 10 er Veg, trafikk og uterom. Det er svært viktige tema, på lik linje med annen infrastruktur og kommunal kapital som vi er satt til å forvalte. Den viktigste kapitalen å drifte og investere i, sett fra mitt ståsted, er imidlertid den såkalte humane kapitalen. Vi får ikke gode veier, sikre trafikkforhold og funksjonelle uterom uten kommunaltekniske medarbeidere som blir sett, hørt og gitt mulighet til utvikling. Jeg er selv kommunalteknisk leder og kjenner daglig på utfordringen det er å velge mellom drift, prosjekter osv. kontra det å planlegge en god enhetssamling. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 annonser@kommunalteknikk.no Grafisk utforming: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50 Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings - kriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x MILJØMERKET 241 501 Trykksak Forsidefoto: «Flytestien» over vannet Stitjønn, er en del av turveien/stien linnåsløypa som nettopp ble rehabilitert for kr. 1,9 mill. Løypa er på totalt 1,4 mil og består av skogsveier og opparbeide stier med utgangspunkt i kommunesenteret Tangvall. Nøkkelen for meg er å gjøre maksimalt ut av styringsstrukturen i kommunen. I Fet, som i mange andre kommuner, bruker man målstyringsprinsippet. I målekartet har vi gode, konkrete mål for hva som skal skje i forhold til medarbeiderne, og resultatet måles årlig. Jeg involverer de ansatte i utarbeidelse av handlingsplaner og handlingsplanene henges på veggen og følges opp. Målstyringsprinsippet egner seg også godt til å ansvarliggjøre og engasjere hver enkelt medarbeider gjennom de årlige medarbeidersamtalene. Alle hos meg blir utfordret på hva de kan bidra med i hverdagen for at enheten og kommunen skal nå sine mål og levere gode tjenester. Siden man lett blir spist av andre oppgaver i hverdagen, er det viktig å sette av tid i kalenderen og å lage arenaer. Jeg inviterer til månedlige enhetsmøter hvor tema som trivsel og utvikling er like naturlige som «Prosjekt nytt renseanlegg». Dette får jeg, og vi, betalt for i form av god score på brukerundersøkelsene. Til og med innen drift av kommunale veier har vi nå en positiv trend. Til de kommunaltekniske lederne der ute er altså budskapet klart: ta i bruk styringsstrukturen til å gjøre ledelse til et like viktig fag som de tekniske fagene. Lag arenaer, lag kompetanseutviklingsplan, ta de vanskelige samtalene, gå inn i konflikter og ta folk på alvor. Til de kommunaltekniske medarbeiderne der ute er budskapet like klart: etterspør ledelse, og lykke til med å lage og å drifte gode veier og uterom. NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn Vi er interessert i små og store artikler. Ta kontakt! - din trygghet Kontakt oss på telefon 22 73 67 00 www.axflow.no - from the best in the world Doseringspumper fra ProMinent Kommunalteknikk nr. 10-2011 3
NORSK KOMMUNALTEKNISK NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING NKF Kunnskapsdeling for et bedre samfunn NYTT FRA NKF Leserundersøkelsen 2011: Kommunalteknikk dekker en nisje som er meget relevant i alle kommuner Overskriften viser hvordan en av leserne bedømmer Tidsskriftet Kommunalteknikk i årets leserundersøkelse. 09 2011 10 2011 Kommunalteknikk har en stabil og fornøyd leserskare og har hatt det gjennom mange år. Den typiske leser er over 35 og er leder eller mellomleder. Bare 4,1% er under 35 år, så her har vi en utfordring! Unikt for mange Mange lesere mener tidsskriftet Kommunalteknikk er unikt, blant annet fordi det er tverrfaglig, går i dybden og at det skrives av og for medlemmer. Ringebu kommune vant Statens bymiljøpris Krisehåndtering under flom Virus i vann Vedlikeholdsplanlegging NKF Hovedorgan for Norsk Kommunalteknisk Forening www. kommunalteknikk.no FORENING KT_9-11.indd 1 12.09.11 13.49 Er universell utforming av kommunale veger mulig? Turveier i et folkehelseperspektiv Helhetlig inspeksjon av veganlegg i by Biofilter for luktreduksjon Trysils nye bioturbo Nasjonal vegdatabank NKF Hovedorgan for Norsk Kommunalteknisk Forening www. kommunalteknikk.no NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING Allsidige lesere Kommunalteknikks lesere har ofte ansvar for flere fagområder. I tillegg til administrasjon og ledelse, er fagområdene plan- og byggesak, vann og avløp og veg, trafikk og samferdsel sterkt representert. Det gjenspeiles også i ønske om mer stoff om dette. Mange jobber ellers med utemiljø og grøntanlegg, kart og geodata og bygg- og eiendomsforvaltning. Vi har færrest lesere innen avfall og gjenvinning og brann og beredskap. Leses grundig 63 prosent forteller at de har sett i alle de seks siste numrene av Kommunalteknikk. Det synes vi er veldig bra, og det er en liten økning siden 2009. Bare tre prosent sier de bare har lest en av de seks utgavene. Fagartiklene er, naturlig nok, mest populært. Hele 75% leser fagartikler ofte eller svært ofte. Bra blad! Kommunalteknikk kommer godt ut på plussiden både som interessant og relevant. Det får også høy score på språk og lay-out. Alt i alt vurderer 83,6% Kommunalteknikk som et bra blad. Likevel rom for forbedringer Til tross for svært gode tilbakemeldinger, ser vi også rom for forbedringer. Noe har vi allerede gjort noe med, nemlig på designsiden. Observante lesere har sikkert sett at Kommunalteknikk kom med nytt design og ny forside fra nr. 9 i år. Vi har dessuten fått en del tips om artikkelstoff som vi vil se nærmere på. Viktige tilbakemeldinger Målet er at Kommunalteknikk skal være det foretrukne bladet for alle som jobber innen kommunalteknisk sektor. Dette målet vil vi fortsette å jobbe mot og vi takker alle leserne som svarte på undersøkelsen. Svarene gir oss et godt grunnlag for å jobbe mot målet! 4 Kommunalteknikk nr. 10-2011
INNHOLD 4 Leserundersøkelse 2011 10 6 Aktuelt 8 Høstens kurs & konferanser 10 Er universell utforming av kommunale veger mulig? 14 Norges største infiltrasjonsanlegg med plastkassetter 16 Universelt utforma snøbrøyting i Bryne 18 18 Stor satsning på turveier i et folkehelseperspektiv 23 Fiks gata mi 24 Fra fragmentarisk til helhetlig inspeksjon av veganlegg i by 28 Biofilter for luktreduksjon 24 32 Medarbeidersamtalen, et verktøy for positiv endring 34 Klimatilpasning koster 36 Universell utforming nødvendig for noen, nyttig for alle. 38 Norsk superabsorbent på markedet 42 39 Veistandard, vedlikehold og etterslep i kommunene 40 Sola kommune bygging av turvei rundt Hafrsfjord 42 Trysils nye bioturbo 46 Forebyggende lekkasjearbeid 47 Drenerende betongdekker 50 48 Nytt fra NKF 50 Nasjonal vegdatabank i norske kommuner 63 Messer & konferanser INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Trykktransmittere mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring 69 20 60 70 Kommunalteknikk nr. 10-2011 5
Aktuelt Gratis advokathjelp i strandsonen Direktoratet for naturforvaltning (DN) inviterer også i år kommuner som har vanskelige strandsonesaker, til å søke om gratis advokathjelp. Dette er det sjette året DN administrerer ordningen med gratis advokatbistand. Både kyst- og innlandskommuner kan få hjelp i vanskelige strandsonesaker. Kommuner som trenger juridisk hjelp oppfordres derfor til å ta kontakt. Tilgang til strandsonen Ordningen skal bidra til å sikre at allmennheten får tilgang til strandsonen, og ivareta andre allmenne interesser, som hensynet til natur og landskap. Det er et mål at folk skal få bedre tilgang til opplevelser, både ved sjøen og innlandsvassdragene. Miljøvernminister Erik Solheim pålegger kommunene å ta hensyn til fare for flom og ras ved arealplanlegging I ekstreme tilfeller kan det bli tale om erstatningsansvar for kommunene dersom de tillater bygging i utsatte områder, sier Erik Solheim. Han har sendt et brev til alle landets kommuner der han ber om at gamle planer om bygging i områder som kan være utsatt, vurderes på nytt. Man må gjennomgå alle planer og ta hensyn til faren for jordskred, snøskred og flom, sier Solheim. En ny stortingsmelding om klimatilpasninger vil bli lagt fram neste år, ifølge miljøvernministeren, men han mener kommunene ikke kan vente på den. ( NTB) Statens bygningstekniske etat skifter navn til Direktoratet for byggkvalitet Fra 1.1.2012 endrer Statens bygningstekniske etat (BE) navn til Direktoratet for byggkvalitet. Siden etaten ble etablert i 1985 har etaten fått flere oppgaver enn det rent bygningstekniske, og har etter hvert fått behov for et navn som rommer hele ansvarsområde og alle oppgaver, sier Morten Lie. BEs oppgaver favner i dag hele spekteret av forhold som skal skape kvalitet i det bygde miljø - både produkter, aktører og prosesser i tillegg til krav til selve byggverket. Statens bygningstekniske etat er nasjonalt fagorgan for bygningspolitikk og rådgiver for Kommunalog regionaldepartementet. Ny rettleder om inhabilitetsregler God kunnskap om og riktig bruk av habilitetsreglene er viktig for at folk skal ha tillit til kommunen sin, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Derfor vil alle norske kommunepolitikere få en rettleder om hvordan de skal forholde seg til det nye regelverket. 1. november 2011 trer nye og strengere habilitetsregler i forvaltningsloven i kraft. I den nye rettlederen gir kommunal- og regionaldepartementet rede for lovendringen. Lovendringen er en del av regjeringa si satsing på etikk i kommunesektoren. Ordførere og andre folkevalgte, rådmenn og andre ansatte i kommunene som også for eksempel er styremedlem i et offentlig eid selskap, vil nå bli inhabil når kommunen behandler ei sak der selskapet er part. Det er viktig at folkevalgte og ansatte i kommuner og fylkeskommuner er oppmerksomme på de nye reglene og hvilke konsekvenser de kan få. Gir råd om rehabilitering av borettslag SINTEF Byggforsk har i samarbeid med NBBL, Sørlandet Boligbyggelag og Bergen og omegn Boligbyggelag laget fire inspirasjonsbrosjyrer om hvordan borettslag har gjennomført omfattende rehabiliteringsprosjekter. Energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse er blant de mest virkningsfulle klimatiltakene vi har, og disse brosjyrene er ment å inspirere til handling, sier forsker Åshild Lappegard Hauge i SINTEF Byggforsk, som har vært leder for prosjektet Beslutningsprosesser i borettslag: Hva fører til bærekraftige oppgraderingsprosjekter? I tillegg til brosjyrene vil det komme en omfattende veileder i høst. 6 Kommunalteknikk nr. 10-2011
Intelligente overvannsløsninger fra Wavin Intesio - det latinske ordet for komplett KUNNSKAP PRODUKT PROSJEKTDESIGN Wavin er markedsleder på overvannsløsninger gjennom mange år. Vi møter fremtiden med våre skreddersydde og helhetsorienterte løsninger som garanterer optimal drif og langsiktig verdi gjennom vår mangeårige erfaring. Kontakt Daniel Berndtsson på tlf.nr: 407 67 322 eller e-post: dabe@wavin.no Q-Bic Hvis du ønsker å oppnå tidsmessige, øknomiske og miljømessige besparelser. Vår kunnskap - din trygghet X-stream Solutions for Essentials
Høstens kurs & Konferanser TID/STED AKTIVITET 25 26. oktober Kurs: Enøk og energiledelse i praksis Oslo Arrangeres av NKF bygg og eiendom 27 28. oktober Servicekonferansen 2011: Samarbeid for profesjonell service Trondheim Arrangeres av Forum for offentlig service i samarbeid med NKF Program og påmelding på www.offentligservice.no 28. oktober Kurs: Innføring i plan og- bygningsloven med SAK og TEK Bergen For ansvarlige foretak og kommunene. Arrangeres av NKF byggesak 2 3. november Kurs: Kostnads-, fremdrifts-, og kvalitetsstyring av byggeprosjekter Trondheim Arrangeres av NKF bygg og eiendom 7 9. november Fagkonferanse plan- og byggesak DFDS Seaways Holdes ombord på DFDS Seaways Oslo-København-Oslo Arrangeres av NKF plansak/nkf byggesak 8 9. november Kurs: Enøk og energiledelse i praksis Kristiansand Arrangeres av NKF bygg og eiendom 10. november IK-Bygg konferansen Gardermoen Arrangeres av NKF bygg og eiendom 22 23. november Kurs: Enøk og energiledelse i praksis Trondheim Arrangeres av NKF bygg og eiendom 29 30. november Kurs: Valg av gjennomføringsmodell for bygge- og anleggsprosjekter Oslo Arrangeres av NKF bygg og eiendom 2. desember Kurs: Innføring i plan og- bygningsloven med SAK og TEK Fredrikstad For ansvarlige foretak og kommunene. Arrangeres av NKF byggesak 6. 7. desember Kurs: Enøk og energiledelse i praksis Tromsø Arrangeres av NKF bygg og eiendom Følg med på www.kommunalteknikk.no Her vil det fortløpende bli lagt ut program, nærmere informasjon og påmeldingsskjema NKF nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn 8 Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Kommunalteknikk nr. 10-2011 NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING
TWM Reklamebyrå - aug2011 Weholite prefabrikerte plastrørsystemer brukt som fordrøyningsmagasin på Løkkemyra Handelspark, Kristiansund Vi leverer fordrøyningsmagsiner etter mål Rask installasjon Fleksible konstruksjoner Lang levetid God økonomi Rørdiameter opp til 3500 mm Kontakt oss på tlf. 67 15 92 90 eller post@geosyntia.no www.geosyntia.no Kommunalteknikk nr. 10-2011 9
Når snø og regn herjer: Er universell utforming av kommunale veger mulig? Av Gunnar Mosevoll leder for vannforsyning og avløp i Skien kommune Kommunale veger må avlede overvann ved særlig sterkt regn og ved snøsmelting Kommunale veger har alltid vært brukt for avledning av overvann ved særlig sterkt regn og ved snøsmelting. Det er fare for at hyppigheten av perioder med særlig sterkt regn vil øke. Samtidig er det vanskelig å tenke seg at avløpsnettet raskt kan utbygges til å ta imot økt tilrenning. Kommunale veger må derfor fortsatt kunne avlede store mengder overvann. Kommunale veger og gater er nå underlagt kravet om universell utforming. Universell utforming av gater og veger er nærmere beskrevet i: «Universell utforming av veger og For store dammer Overvannet avledes på en grei måte gater», Veiledning/håndbok nr. 278 fra Statens vegvesen, 2011. Retningslinjer for avledning av overvann er ufullstendig i denne utgaven av håndboken, men det arbeides med å forbedre boken på dette området. Denne artikkelen gir noen eksempler på utforming av kommunale veger for bedre å kunne ta i mot overvannsavrenningen fra mer intenst regn og snøsmelting. Universell utforming av kommunale veger og gater Definisjoner: En universelt utformet veg er tilgjengelig for alle aktuelle brukere: De fleste kommunale veger skal derfor være godt nok tilgjengelig for fotgjengere, syklister, bilister og for dem som bruker rullestol. God nok tilgjengelighet innebærer: Minstekrav til fysisk utforming er tilfredsstilt. Eksempel: Vannrenne som krysser fortau, skal ikke hindre rullestol vesentlig Lang nok oppetid (tid der tilgjengeligheten er god nok): Eksempel: Smeltevann som fryser til is om natten, skaper vesentlige 10 Kommunalteknikk nr. 10-2011
hindringer mindre enn xx timer per år. Nedetid er uunngåelig, f. eks. ved underkjølt regn som fryser på bakken. Økt fare for at intense regnskyll kommer hyppigere? I rapporten NOU 2010: 10 «Tilpassing til eit klima i endring» hevdes det at lufttemperaturen er i ferd med å stige. Økende lufttemperatur medfører at: Luften vil kunne inneholde mer fuktighet Fare for mer ustabil luft når kald luft treffer varm luft Begge disse forholdene øker faren for mer intenst regn. Figuren ovenfor viser en prinsipptegning av en vanlig værsituasjon på Østlandet om sommeren: Varm og fuktig luft kommer inn fra sørøst (fra Polen og Tyskland) Kald luft strømmer inn fra vest og nordvest (fra Norskehavet) På grenseflaten (kaldfronten) dannes områder med ustabil luft og intenst regn. Andre landsdeler har tilsvarende værsituasjoner. Det er ikke uvanlig at slike værsituasjoner kan gi 40 60 mm regn på 3 4 timer; derav 20 25 mm regn på 1 time. Det er sjelden kommunale avløpsnett kan ta unna alt overvannet fra så kraftig regn, og slikt regn medfører gjerne kjelleroversvømmelser og skader på veger. Avløpsveger og flomveger Når regn og snøsmelting er så sterk at avløpsvannet ikke tar unna tilrenningen, må noe overvann avledes på bakken. Avledning på bakken kan ikke overlates til tilfeldigheter, og overvannavledningen skjer på såkalte avløpsveger eller flomveger. Bilveger med lav fartsgrense (< 50 km /time) kan egne seg for avledning av overvann i korte perioder. Veger med høyere fartsgrense egner seg ikke for avledning av store mengder overvann. Vi skiller mellom lokale tiltak og mer overordnede tiltak («områdetiltak»). Eksempler på lokale tiltak: Fortauskanten må utformes slik at det er minst 10 15 cm høydeforskjell mellom rennesteinen og terskelen på fortauet. Terskelen hindrer vann og renne ned i parkeringskjelleren Vannrenner på fortauet leder bort vannet fra taknedløp. Slike vannrenner må ikke hindre rullestoler. Avledning av takvann til gater og veger reduserer den maksimale tilrenningen til avløpsnettet. Kommunalteknikk nr. 10-2011 11
Eksempel på områdetiltak: Forenklet reguleringsplan for et næringsområde. I de grønne områdene føres overvannet på bakken (åpne avløpsveger / flomveger). Avløpsvegene i de grønne områdene er knyttet sammen med overvannsledninger. Blir tilrenningen større enn kapasiteten til disse ledningene, avledes noe overvann på de kommunale vegene i området. Varigheten av det kraftige regnet er ikke lang: (Timer per år ): Svært kraftig regn: 10 30 Kraftig regn: 100 300 Nedbør: 700 1000 1 år: 8760 Avløpsnettet er vanligvis bygget for å ta hånd om overvannet det meste av året. Mindre enn 0,5 % av året avledes vesentlige deler av overvannet på bakken (f. eks. på kommunale veger). All erfaring tyder på at mange kommunale veger kan etter noe ombygging greit kan ta unna korte, men store topper i overvannsavrenningen. HJUL PÅ VIKEPLOG RADIOSTYRING VINGE FOR LENGRE UTKAST VIKEPLOG MED 35GRADERS VINKLING ER DU PROFF? NATURLIGVIS HOLMS! Holms SB Diagonalplog Vikplog PV Box 924, SE-591 29 Motala Tel: +46 141-22 41 00, Faks: +46 141-22 41 90 E-post: info@holms.com www.holms.com/no 12 Kommunalteknikk nr. 10-2011
Det «farlige» overvannet Når smeltingen av snøen skjer på varme vårdager, er det fare for at noe smeltevann fryser på nytt om natten. Denne «nattisen» kan dekke vegen i hele sin bredde og gjøre vegen utrygg for fotgjengere uten brodder under skoene. Slik is får vi særlig på klare netter med stor varmestråling til verdensrommet Gjennom en gjennomtenkt utforming av veger og gater, samt plassering av sluk, kan dette problemet reduseres vesentlig. Vegene på figuren har et tverrfall som sørger for at smeltevannet renner i vegkanten fram til godt plasserte sluk (det er sluk ved pilspissene). På denne måten fuktes bare en liten del av vegbanen, og dermed begrenses utstrekningen av nattisen. Slukene vist på figuren har ikke tilstrekkelig kapasitet til avrenning fra kraftig regn. I slike tilfeller renner det meste av overvannet på bakken forbi slukene. God avledning av det «farlige» overvannet er nødvendig for å kunne si at en kommunal veg har universell utforming. Sterke snøfall etterfulgt av regn / snøsmelting Sterkt snøfall og etterfølgende snøsmelting kan gi dårlig framkommelighet både for billister og fotgjengere. Eksempel fra Skien i 1995: Samlet nedbør: Januar 1995: 158 mm Februar 1995: 82 mm Mars 1995: 101 mm, derav 92 mm 1. mars 17. mars Typiske værforhold: Mye snø, mye regn, mange perioder med økende snødybde, snøsmelting, frysing og tining Alvorligste periode: 18. januar: 37 mm Snø 19. januar: 13 mm Snø 20. januar: 52 mm Snø med overgang til regn 21. januar: 17 mm Regn 22. januar: 14 mm Regn Skien «stanset» fredag 20. januar 1995. Under slike forhold blir all brøyteinnsats konsentrert om hovedvegene, slik at ambulanser kan komme fram. Utallige tette sluk og mange brøytekanter leder overvann på «ville» veger. Alle bygninger må «tåle å stå ute alene». For å unngå alvorlige skader på bygninger må flomvegene fungere godt. Under slike forhold kan man ikke si at vegene har funksjonell utforming. Det vil si at noen timer hvert år er de vanlige krav til funksjonell utforming ikke oppfylt. Forslag til nye reguleringsplaner bør kontrolleres mot et uvær som beskrevet ovenfor. Regnvannsoverløp Fordrøyningsmagasin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler FluidSlot Best tilgjengelig teknologi MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby Tilbakeslagsventilen for ekstremnedbør og springflo - middels/store vannmengder www.mft.no laaby@mft.no tlf: 66 84 88 44 Kommunalteknikk nr. 10-2011 13
Norges største infiltrasjonsanlegg med plastkassetter Byggherre og konsulent har i valg av løsning, vektlagt at anlegget skal ha en bærekraftig konstruksjon med lang levetid. Dette sikres gjennom overvannskassetter som enkelt kan inspiseres og vedlikeholdes. Kassettene har hulrom som danner horisontale kanaler som benyttes til kamerainspeksjon, spyling og slamsuging. Under montasjen av anlegget ble det arrangert en teknisk befaring der interesserte kommuner og tekniske konsulenter fikk muligheten til å se hvordan anlegget bygges opp og fungerer i praksis. Ullensaker kommunes seniorrådgiver Vemund Oddløkken, kommenterer at løsningen er veldig interessant og aktuell i et klima der overvann stadig stiller ledningsnettet på prøve. På Gardermoen bygges det som skal bli et av Europas mest avanserte logistikkbygg i form av Coops nye hovedlager. I den forbindelse monteres i disse dager Norges største infiltrasjonsanlegg for overvann med plastkassetter. Anlegget består i alt av 2127 kassetter med navnet Q-bic, som leveres av Norsk Wavin. Kassetten har en lagringskapasitet på 95% av et bruttovolum på 0,432 m 3 pr.stk. Materialet er jomfruelig Polypropylen som gjør anlegget bestandig for større vektbelastninger i form av tungtransport til og fra lageret. Norsk Wavin har opplevd en enorm økning i etterspørselen etter Q-bic og øvrige overvannsrelaterte produkter i deres produktportefølje. Basert på denne høstens vær, samt fremtidige prognoser vil trolig ikke denne etterspørselen avta med det første. Typisk for industriområder av denne typen, er tette flater i form av store tak -og parkeringsarealer. Det gir få muligheter for naturlig infiltrering av regnvann i jordsmonnet samtidig som overvannsnettet ofte er underdimensjonert. Med fokus på dagens store utfordringer knyttet til klimaendringer og påfølgende store nedbørsmengder, må utfordringen med håndtering av overvannet tas seriøst. 14 Kommunalteknikk nr. 10-2011
Revidert og oppdatert opplæringspakke for folkevalgte Tidligere har NKF utgitt to temahefter knyttet til planog bygningsloven. Heftene er nå revidert og oppdatert i henhold til det nye lovverket. CDT mobile kondensavfuktere Dantherm Air Handling AS har et komplett utvalg avfuktere med både kondensasjon og adsorpsjon. Kombinert med over 30 års erfaring innen avfukting finner vi den beste løsningen. Standnr: D01-19 Avfukting hindrer fuktproblemer! Det ene heftet gir en oversikt over fagområdene «Plan- og prosess». Det andre heftet presenterer «Byggesaksbehandling». I tillegg består pakken av to CDer med PowerPointpresentasjoner. De kan for eksempel brukes til kurs og opplæring i de politiske utvalgene som behandler plan- og byggesaker. Heftene kan bestilles via vår nettside www.kommunalteknikk.no Begge heftene med begge CDer,kr 3000,- 10 hefter (5 av hvert hefte, uten CD) kr 1000,- (pakkepris) 20 hefter (10 av hver, uten CD) kr 1500,- 1 hefte (uten CD) kr 300,- 2 hefter (uten CD) ett av hvert hefte kr 500,-. Halv pris for de som kjøpte opplæringspakken i 2007. Porto kommer i tillegg AD mobile adsorpsjonsavfuktere CDF stasjonære kondensavfuktere Bruksområder: Byggtørking Kjellere Vannforsyning Vannskader Lagerrom Fjellanlegg Museer/historiske bygg Svømmebasseng Tørking av materialer, matvarer m.m. Lang erfaring - hurtig levering! Tlf: 33 35 16 00 www.dantherm-air-handling.no Samleannonse 90x265 Avfukting 1.indd 1 25-08-11 10:55:45 Kommunalteknikk nr. 10-2011 15
Brøyterode 9 Universelt utforma snø brøyting i Bryne Time kommune i Rogaland ville sist vinter bli bedre på snøbrøyting og å få vekk glattis for å øke framkommeligheten for alle brukere. Kommunen har evaluert sin egen brøyteinnsats sist vinter. Evalueringsrapporten oppsummerer erfaringer og tilbakemeldinger fra snøryddingen i sentrum av kommunesenteret Bryne. Reaksjoner Her er noen tilbakemeldinger kommunen har fått etter at den sist vinter rettet fokus mot grundigere og bedre planlagt brøyting i deler av Bryne sentrum, med tanke på universell utforming: «Det er blitt mindre isolasjon og mye større muligheter for deltakelse i sosiale sammenkomster på vinterstid. Dette har igjen gitt økt livskvalitet for mange.» «Vi har fått et helt nytt liv etter at fremkommeligheten har blitt mye bedre.» Kartet viser veier og gangveier som ble grundigere brøytet i kommunesenteret Bryne denne vinteren. (Kart: Time kommune) Brøytemannskapene i Time kan dessuten fortelle om både næringsdrivende og handlende i sentrum som er svært positive til den nye innsatsen for å få vekk snø og is. Erfaringen er at 16 Kommunalteknikk nr. 10-2011
bedre brøytede traseer brukes av alle, ikke bare av personer med funksjonsnedsettelser. Snø, is og tele Vinteren 2008-2009 var det en lang kuldeperiode i Rogaland med lite snø og dyp tele. Da været slo om og det ble regn, slo telen opp og det ble dannet en hinne av stålis over asfalten. Vinteren 2009-2010 kom med store mengder snø i løpet av kort tid. Denne ble til en 6-8 cm tykk issåle som brøytemannskapene ikke fikk vekk. Den ble liggende fra før jul til i slutten av mars. Folk som var avhengig av rullestoler, foreldre med barnevogner, eldre og andre som av ulike årsaker var dårlige til beins, kom seg sjelden ut. Mange fikk heller ikke utført nødvendige ærend på apotek, legekontor, NAV og i butikker uten hjelp fra andre. Samarbeid med kommunens brukere Dette var utgangspunktet for at Time kommune sin vei og trafikkavdeling før vinteren 2010-2011 innledet et samarbeid med kommunens brukerog seniorråd, med sikte på å utarbeide en rute sentralt i Bryne som skulle dekke alle de viktigste funksjonene i byen. Ruten ble også vurdert med hensyn til stigning og andre forhold som er av betydning for fremkommeligheten for ulike brukergrupper. Ruten fikk navnet «Brøyterode nr 9». Denne skulle ha 1. prioritet sist vinter. I sentrum skulle det være greit å finne parkeringsplasser som er knyttet sammen med denne rode nr 9. På denne måten skulle god fremkommelighet sikres fra «start til mål». Før denne vinteren var det bestemt at så snart som mulig etter snøfall, kombinasjon av regn og frost/tele eller andre forhold som gir redusert fremkommelighet, skal roden brøytes og/eller strøs på en slik måte at svart asfalt og tilnærmet sommerføre oppnås. Hele kommunen Ideelt sett skulle hele kommunen vært brøytet etter denne standarden, slår Time kommune fast. Men satsingen på «Rode nr. 9» er en erkjennelse av at dette ikke er mulig innenfor disponible ressurser. Fokuset ble derfor konsentrert om et mindre geografisk område, på en slik måte at flest mulig av innbyggerne fikk mest mulig igjen for de midlene som ble brukt. Nå har kommunene høstet mange gode og noen mindre gode erfaringer fra denne satsingen sist vinter. Men flere hyggelige tilbakemeldinger tyder altså på at Rogaland-kommunen er på rett vei med universell utforming for å hindre snøfylte og vinterglatte veier. Zaugg Monoblock MB350 Vi gratulerer Tromsø Kommune og Vefsn Kommune med Zaugg snøfres! POSTBOKS 6159 ETTERSTAD 0602 OSLO. TLF. 23 26 78 00. FAX 23 26 78 48 www.stavemaskin.com - E-post:mail@stavemaskin.com Kommunalteknikk nr. 10-2011 17
Søgne kommune: Stor satsning på turveier i et folkehelseperspektiv Søgne kommune er en kystkommune og nabokommune i vest til Kristiansand. Innbyggertallet er over 10.000 og kommunens areal er på 148 km². Søgne ligger på den beste kyststripa, midt mellom Kristiansand og Mandal. Søgne har en praktfull skjærgård med sightseeingbåt hele året til Ny-Hellesund, gode fiskemuligheter, fine sandstrender og gode kulturopplevelser. Av Arnfinn Håverstad Prosjektleder i ingeniørvesenet, Søgne kommune Europaveg 39 deler kommunen i to, og har størst andel av bebyggelse på sydsiden av Europavegen. På nordsiden er det mye skog, noen boliggrender og flotte naturkvaliteter. Tidligere var tilkomsten til turområdene en utfordring, med gjengroing og et stinett som var enkelt, og lite anvendelig. Her har kommunen nå gjort store grep over en lang periode. Arbeidene med Løypenettet startet for 20 år siden. Gleden ved å opparbeide disse stiene og turveiene som blir svært godt mottatt av kommunens innbyggere, har vært administrasjonens største drivkraft i arbeidet. Det helhetlige helseaspektet med naturopplevelser for brukere i alle aldre har ligget i bunn. Kommunen har hatt en bevisst satsing og vært forutseende, noe befolkningen kan nyte godt av i årene som kommer. Av kommunens mange turveiprosjekter, vil en i denne artikkelen se litt nærmere på Linnåsløypa, Åros Strandsti, Føreid Elvesti og Kvernhusløypa. Ingeniørvesenet i arbeid på Linnåsløypa. I bløte partier av løypa er det lagt ned stokker på tvers av stien (trangling). Oppå stokkene er det lagt hønsenetting for å øke friksjonen. Linnåsløypa: Den 1,4 mil lange «Linnåsløypa», var starten på tursti og turveiarbeidet i Søgne. Foranledningen var at en av 18 Kommunalteknikk nr. 10-2011
hjørnesteinsbedriftene i kommunen, Repstad Karosseri fabrikk AS, gikk konkurs i 1990. Det var mange innbyggere som hadde sitt faste arbeidssted her, og kommunen ble anmodet om å finne kreative løsninger for de som mistet arbeidet. Ingeniørvesenet engasjerte en glad gjeng i jobben med opparbeidelse og vedlikehold av et forsømt turnett. Linnåsen-området er et spesielt turområde, topografien består av høye topper og dype dalsøkk med til dels tettvokst skog. Området var tilvokst og lite tilgjengelig for turgåing. Grunneiere på stedet var udelt positive til arbeidet med å ruste opp de gamle stiene. I løpet av et år kan 5-6000 mennesker ha skrevet navnet sitt i boka på toppen. Siste rehabilitering av løypa stod ferdig i 2011. Kostnaden var kr. 1,9 mill. Det ble gitt spillemidler på 700.000,-. Resterende beløp er gitt av sponsorer og kommunal egeninnsats. Åros strandsti er på en strekning bygget ut i elva på peler. Dette var et kompromiss med grunneierne. Problemet med den type konstruksjon er at isen i forbindelse med flo og fjære, «jekker» opp pålene. Ingeniørvesenet har ønske om å fylle opp arealet fra stien og inn til land for å unngå dette problemet. Foreløpig er det uklart om fylkesmannen kan godkjenne et slikt tiltak i et verna vassdrag. Åros Strandsti: Åros Strandsti ligger svært sentralt til og er kanskje det viktigste området for rekreasjon og naturopplevelser i kommunen. Stien går langs østsiden av det verna vassdraget, Søgneelva, og ender opp på Årosstranden der elva møter sjøen. Hele området var i utgangspunktet privat med fritidseiendommer som Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder -vår teknologi er basert på naturens eget miljøverktøy Vi har gjennom en årrekke arbeidet med å utvikle kvalitet i alle prosesser for å håndtere og bryte ned organisk materiale. Dette er noevi finner i både plastog adipoceregraver. Det er lagt vekt på et nært samarbeide med norske myndigheter og forskningsmiljøer for å utvikle nye metoder og ny teknologi. Rehabiliteringen av gravlunder og kirkegårder er skånsom og setter ikke nevnerdige spor etter seg. Vi har høye krav til sikkerhet, både til vårt arbeidsmiljø og for omgivelsene, samt at vi har et lavt støynivå. Dette gjør metoden fordelaktig for kommuner rundt om i landet som ønsker å gjenbruke sine kirkegårder og gravlunder. En miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess Vi muliggjør gjenbruk Kontakt oss for mer informasjon Telefon: 99 51 01 10 post@nomias.no - www.nomias.no Kommunalteknikk nr. 10-2011 19
grenser ned til elva og til sjøen. Det å regulere inn en turvei mellom fritidseiendommene og elva/sjøen, har naturlig nok vært en svært langvarig og tung prosess. Etter som området er av stor regional viktighet, har Direktoratet for Naturforvaltning (DN) vært tungt inne i prosessen i tillegg til administrasjonen og politikere i kommunen. De totale kostnadene har beløpt seg til ca. 2,4 mill som også inkluderer erstatning for grunn. DN har dekket kostnader til grunn og selve opparbeidelsen er finansiert med kr. 700.000,- i spillemidler og kommunale bevilgninger. Føreid Elvesti: Som siste tilskudd til turvegnettet i kommunen, ble det regulert og opparbeid en turvei fra Høllen og opp På en lengre strekning henger stien i bratte fjellet. For at inngrepene skulle bli minst mulige, er stien lagt på en galvanisert stålbjelke som er boltet fast i fjellet. Bjelken støttes av et justerbart skråstag. Alle delene er hengslet for å kunne tilpasses fjellets helning. langs vestsiden av Søgneelva. Det har i mange år vært stort politisk engasjement for å få på plass denne stien. Kommunen har hatt god dialog med grunneierne og reguleringsplanen for elvestien har også lagt til rette for boligbygging i området. Turveien er koblet sammen med Åros strandsti, slik at de sentrale områdene på øst- og vestsiden av Søgneelva er sammenkoblet med et turveinett hvor også Kvernhusløypa inngår (omtalt under). Strekningen som er opparbeid, er på 1 km med en kostnad på 2,5 mill. kroner, finansiert med spillemidler og kommunale bevilgninger. Denne turveien er den første og foreløpige eneste i Søgne med LEDbelysning. Føreid elvesti har sjelden flott beliggenhet med nær tilknytting til det verna vassdraget, Søgneelva. Helgøya i Ny- Hellesund: Helgøya er blant annet kjent for forsvarsanlegget fra 2. verdenskrig. Lille Gibraltar ble anlegget kalt i sin tid og det sier noe om størrelsen på anlegget. Det gamle veinettet på øya, ble i rustet opp 2010. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, staten og fylket. Veien ble opparbeid med høy standard slik at rullestolbrukere kan ta seg fram fra bryggeanlegget og helt opp til toppen av øya, til Hellevarene som er Søgnes kommunevåpenet. Helgøya er en del av skjærgårdsparken og ligger i et landskapsvernområde. Helgøya sammen med naboøya Kapelløya og Olavsundet, er et svært populært utfartssted og et viktig område i nasjonal sammenheng. 20 Kommunalteknikk nr. 10-2011
Kvernhusløypa: Kvernhusvannet er omkranset av en tursti, den mest benyttede turveien i Søgne. Den ligger svært idyllisk til i nær tilknytting til vannet og til sjøen på sydsiden. En smal tange skiller Kvernhusvannet og sjøen. Stien har en lengde på 3,3 km og ble første gang opparbeid på 1990-tallet. Siden har standarden gradvis blitt forbedret og i 2010-11 ble den siste oppgraderingen foretatt slik at den nå har rullestolstandard hele runden rundt. Turveien ligger i nær tilknytting til to barneskoler, større boligområder og et turistanlegg. Kostnader og behov for vedlikehold: Turveiene i Søgne har over en 20-årsperiode kostet i overkant av 10 mill. kroner i opparbeidelse og oppgraderinger. De første 10-15 årene ble løypene i hovedsak finansiert med eksterne midler, fra ulike statlige tilskuddsordninger, fylket, sponsorer og spillemidler. Det er først de siste årene at det også er bevilget penger til nye løyper over det kommunale budsjettet. Totalt i perioden er ca kr. 8 mill tilført eksternt og resten kommunale investerings- Veianlegget på Helgøy i Ny-Hellesund fra 2. verdenskrig er de senere år rustet opp med rullestolstandard. Kommunalteknikk nr. 10-2011 21
Kvernhusløypa på 3,3 km har etter mange års arbeid fått rullestolstandard. Løypa benyttes hver dag av flere hundre mennesker og er et virkelig blitt et folkehelseprosjekt i ordets beste betydning. Bildet er tatt ved Kvernhushytta, et kommunalt friområde som bl.a. benyttes av skoleklasser i undervisningen og som turmål. Løypa er også populær blant turgåere fra nabokommunene til Søgne. midler. I tillegg har kommunen (ingeniørvesenet) i hele perioden bidradd med betydelig egeninnsats i tillegg til å ha ansvaret for det daglige vedlikeholdet. Når det gjelder det fremtidige vedlikeholdet av løypenettet, er målet å få opprettet en pensjonistgruppe som ønsker å delta i vedlikeholdet og være et supplement til Ingeniørvesenet. Dette vil også få et helseaspekt for de pensjonistene som blir involvert. Ut på tur er godt for helsa! Dustex til bærelag og støvbinding på vei. Leveres av våre lokale forhandlere over hele landet. www.dustex.no Tlf. 62 59 11 00 post@flagstad-as.no Hellevarene på toppen av Helgøya. 22 Kommunalteknikk nr. 10-2011
Fiks gata mi FiksGataMi er en nettbasert landsdekkende tjeneste for å melde feil og problemer i det offentlige rom til lokale myndigheter i hele landet. Av Aslaug Koksvik Norsk Kommunalteknisk forening Redaktør Kommunalteknikk Via nettstedet fiksgatami.no kan innbyggere rapportere problemer i sitt lokalmiljø. FiksGataMi dekker alle landets kommuner og brukerne av nettstedet kan rapportere og diskutere problemer de har funnet i sitt nærområde. Flere titalls kommuner liker løsningen så godt at de har lenke til FiksGataMi fra sine egne nettsider. FiksGataMi ble lansert i Norge etter modell av FixMyStreet i England. Lanseringen av denne tjenesten reiser en del interessante problemstillinger om sosiale medier, elektroniske tjenester og dialog med innbyggere og brukere. Det er ulike meninger om hvor unik denne tjenesten er. Noen mener at løsningen allerede finnes. Oslo kommune har allerede en meldingstjeneste som har vært på plass i flere år. Her kommer Fiks gata mi som et tillegg til en allerede etablert tjeneste. Utfordringen blir da en del unødvendig NUUG er en ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-liknende systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen ble dannet i juni 1984, da med formål å stimulere til økt interesse og bruk av UNIX, samt å skape gode vilkår for utveksling av informasjon og erfaring mellom brukere. dobbeltarbeid for etaten som igjen kan medfører lengre behandlingstid. En annen utfordring kan være at meldinger som videresendes fra Fiks- GataMi i dag kommer til feil mottaker, noe som bidrar til forsinket behandling og problemløsning for den som har meldt inn. Det er i tillegg ønskelig med flere prosesser i en slik løsning dersom den fullt ut skal kunne fungere som en offentlig elektronisk tjeneste. Oslo by sitt meldingssystem ruter blant annet meldingene direkte til de entreprenørene som har fått ansvaret for å løse oppgavene. På denne måten effektiviseres også saksbehandlingen og korter ned behandlingstiden overfor brukerne. For øvrig så sender nå Fiksgata mi veisaker også til vegvesenet slik at kommuner ikke trenger sende saker videre. For videre utvikling av FiksgataMi kan det se ut for at det er behov for en tettere dialog mellom utviklere og de som allerede sitter på lignende løsninger i kommunenorge. Dette vil nok gi en enda bedre tjeneste. Foreningen Norwegian Unix User Group (NUUG) står bak og driver Fiks- GataMi. Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare og Departementenes Servicesenter bidrar med finansiering av prosjektet. Vi testet tjenesten Onsdag 21. september gikk jeg inn på fiksgatami.no for å orientere meg om hvordan tjenesten fungerte. Førsteinntrykket var at siden er litt «hjemmelaget», ellers så virker siden utrolig intuitiv og det fristet å prøve seg på en registrering. Etter å ha tastet inn et postnummer fikk vi opp et kart over området for deretter å merke av på kartet og beskrive problemet. Å melde inn en sak var befriende enkelt, og best av alt at en slipper å bruke tid på å lete etter riktig mottaker. Det tok meg 4-5 minutter så var problemet registrert og sendt. Mandag 26. september på vei hjem fra jobb ser jeg til litt forundring at hullet i veien jeg meldte om var fiksa. Det gikk kun 2 hele arbeidsdager fra jeg meldte problemet til det var løst. Dette virker genialt enkelt og brukervennlig, og som innbygger sitter jeg igjen med et inntrykk av at dette absolutt er et nyttig verktøy. Ikke minst er jeg er imponert over de som fiksa gata mi (Bærum kommune) i rekordfart. Red. Kommunalteknikk nr. 10-2011 23
Eksempel på uhensiktmessig atferd og samhandling som bør påpekes og løses i den helhetlige inspeksjonen; bil som kjører mot kjøreretningen. Foto: Michael W. J. Sørensen. Fra fragmentarisk til helhetlig inspeksjon av veganlegg i by Nåværende veginspeksjonssystemer er ikke velegnet til å undersøke hvordan transportanlegg i by samlet sett fungerer for alle trafikantgrupper. TØI anbefaler derfor at disse tilnærmingene suppleres med mer helhetlige inspeksjoner. Av Michael W. J. Sørensen Forsker Transportøkonomisk institutt (TØI) Inspeksjon kan beskrives som en systematisk granskning av et eksisterende veganlegg med tanke på å identifisere problematiske forhold og foreslå løsninger på de identifiserte problemene. I løpet av de siste 10 årene har Statens vegvesen utgitt en rekke håndbøker som omhandler ulike former for inspeksjon, eksempelvis trafikksikkerhets- og sykkelveginspeksjon. Kjennetegnet for disse inspeksjoner er at de fokuserer på en bestemt trafikantgruppe eller problemtype. Flere trafikanter og mulige problemer er dermed ikke inkludert i inspeksjonssystemet, se figur s. 26. Samtidige er inspeksjonene ikke egnet til å undersøke hvordan et mer eller mindre komplekst transportanlegg samlet sett fungerer for flere brukergrupper. Statens vegvesen har derfor bedt Transportøkonomisk institutt om å vurdere om det vil være hensiktsmessig å supplere det nåværende inspeksjonssystemet med helhetlige inspeksjoner. Formålet har også vært å komme med innspill til utviklingen av en slik inspeksjonsmetode gjeldende for vegtransportanlegg i by. 24 Kommunalteknikk nr. 10-2011
Eksempel på uhensiktmessig atferd og samhandling som bør påpekes og løses i den helhetlige inspeksjonen; drosje og varebil som stanser/parkerer på fortau. Foto: Michael W. J. Sørensen. Helhetlig fremfor mange inspeksjoner Vi vurderer at det vil være en fordel å supplere de eksisterende inspeksjonssystemer med et helhetlig inspeksjonssystem for transportanlegg i by fremfor å supplere med selvstendige inspeksjonssystemer for alle problemtyper og trafikantgrupper. For det første er det mer rasjonelt og mindre ressurskrevende å foreta en helhetlig inspeksjon fremfor mange selvstendige inspeksjoner. Det er faktisk helt urealistisk at en vegmyndighet vil prioritere de ofte begrensede ressurser på å få foretatt mange inspeksjoner av det samme stedet. Mange selvstendige inspeksjoner vil også bety at vegmyndigheten etterfølgende blir nødt til å skulle prioritere mellom mange motstridende anbefalinger. For det andre kan alle enkeltelementene som inngår i de selvstendige inspeksjoner godt være riktige uten at anlegget av den grunn nødvendigvis fungerer optimalt for alle. Dette vil bare komme frem i den helhetlige inspeksjonen som ser på anleggets samlede funksjonalitet. Vår gjennomgang viser imidlertid også at det kan være hensiktmessig å supplere med en eller to ekstra separate inspeksjonssystemer for å få økt fokus på utvalgte temaer. Det er lokalmiljø og kollektivtrafikken. Eksempel på uhensiktmessig atferd og samhandling som bør påpekes og løses i den helhetlige inspeksjonen; biler som sperrer gangfelt. Foto: Michael W. J. Sørensen. Atferd fremfor fysikk Den helhetlige inspeksjonen bør tar utgangspunkt i observasjon av faktisk trafikantatferd og samhandling mellom de ulike trafikantgruppene fremfor å være en detaljert gjennomgang av feil og mangler ved den fysiske vegutformingen og reguleringen samt Kommunalteknikk nr. 10-2011 25
Forslag til fremtidig inspeksjonssystem. Nåværende inspeksjoner er angitt med grønn og håndboksnummer. Stiplet linje angir at håndbok bare indirekte omhandler inspeksjon. Blå angir gruppe eller parameter som det kanskje også bør foretas separat inspeksjon for. Rød angir området for helhetlig inspeksjon. drift og vedlikehold. Vi ligger dermed opp til at helhetlig inspeksjon får en noe annerledes karakter enn vanlig inspeksjon som fokuserer på gatenes fysikk og teknikk, se bilder. Forklaringen på denne annerledes tilnærmingen er at anleggets samlede funksjonalitet best vurderes ved å se på atferd og samhandling og ikke ved å se på den fysiske utformingen. Samtidig unngår man omfattende og ikke minst uhåndterbare tekniske sjekklister i den helhetlige inspeksjonen. Sjekklister som omhandler atferd vil bli mindre omfattende og dermed mer håndterbare enn de tekniske sjekklistene. Det vil gi et godt samlet inspeksjonssystem som både dekker bredden og dybden. Dels vil det være noen selvstendige inspeksjoner som for prioriterte temaer og grupper som trafikksikkerhet, tilgjengelighet, syklister og fotgjengere går i dybden i form av en granskning av den detaljerte tekniske utformingen. Dels vil det være et helhetlig system som dekker bredden, slik at alle elementer i enten større eller mindre grad blir behandlet, se figur. Trafikantatferd kan omfatte mange ulike punkter som eksempelvis fart, ventetid, rute, manøvre, parkering, regeletterlevelse, visning av hensikter og aggressivitet. Dette bør observeres for alle de ulike trafikantgruppene: Individuelle motorkjøretøy, kollektivtrafikken, godstransport og varelevering, syklister og fotgjengere. Samhandling omhandler hvordan de ulike trafikanter samhandler med hverandre både med andre av samme Kun en original Rotomaster Rekkverksrigg for Gravemaskin, lastebil og beltemontert Lian Scandinavia AS, Postboks 497, 1411 Kolbotn Tlf.: 64 97 69 00 - E-post: harry@lian-scandinavia.no www.lian-scandinavia.no Se også Lian Scandinavia på Facebook 26 Kommunalteknikk nr. 10-2011
trafikantgruppe og andre trafikantgrupper. Samhandling omfatter punkter som konflikter, avstand mellom trafikanter samt hensyn og oppmerksomhet til hverandre. Fokus på atferd og samhandling betyr ikke at man ikke bør gjøre noen registreringer av den fysiske utformingen og reguleringen. For å kunne forklare og ikke minst foreslå tiltak til løsning av problematisk atferd og samhandling vil det være nødvendig å foreta registreringer av den fysiske utformingen som har betydning for denne observerte atferden. Hvem og hvordan Den ansvarlige inspektøren må være uavhengig og faglig kvalifisert. Den faglige kvalifikasjon betyr at inspektøren bør ha en relevant faglig utdanning og minimum 5 års erfaring. Samtidig bør det opprettes et kurs om helhetlig inspeksjon som vedkommende må ha bestått. Helhetlig inspeksjon omfatter mange fagområdet. Det er usannsynlig at én person alene kan dekke alle disse områdene. Inspeksjonen bør derfor foretas av et team med flere personer med ulike kompetanse og lokalkjennskap. Teamet bør omfatte mellom to og fire personer. For på best mulig måte å kunne observere atferd og samhandling anbefaler vi at inspeksjonen foretas til fots. Observasjonen bør foretas fra ulike steder som gir et godt overblikk over stedet. Den konkrete tidsbruken til inspeksjonen vil avhenge av anleggets størrelse og kompleksitet og av inspeksjonsteamets erfaring, kompetanse og lokalkjennskap. Tidsbruken for selve inspeksjonen bør begrenses til omkring en arbeidsdag. Tidsbruken kan med fordel inndeles i tre-fire befaringer, så man foretar observasjon i rushtrafikken om morgenen, om ettermiddagen, utenfor rushtiden på dagtid og om kvelden når det er mørkt. GEMINI KRISTIANSAND Mer effektiv varsling om snørydding via SMS. Mer fornøyde kristiansandere. Sømløs kommunikasjon mellom kommunale tjenester, etater og innbyggere. Videreutvikling av metode Denne artikkelen beskriver et første innspill til en metode til helhetlig inspeksjon. Det er behov for en videreutvikling av denne metoden. Følgende punkter bør behandles i dette arbeidet: Konkretisering av utpekningsmetode, sjekklister, rapportmal og formell prosedyre Utprøving og vurdering av metode Utvikling og gjennomføring av kurs i helhetlig inspeksjon Forslag til håndbok, høring og godkjenning Vi anbefaler at Statens vegvesen gjerne med innspill fra kommunale vegingeniører eller trafikkplanleggere fortsetter metodeutviklingen slik at metoden på sikt kan bli en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie som inngår i det samlede inspeksjonssystem. Referanse Sørensen, Michael W. J. og Hanssen Jan U. (2011). Helhetlig inspeksjon av transportanlegg i by - Utvikling og vurdering av metode, TØI-rapport 1163, Transportøkonomisk institutt. Powel AS, Klæbuveien 194, 7037 Trondheim Tlf: 73 80 45 00, Fax: 73 80 45 01, Epost: Gemini@powel.no, www.powel.no Kommunalteknikk nr. 10-2011 27
Biofilter på Vestlandet. Foto: CLAIRS Hvordan fungerer et biofilter? Biofilter for luktreduksjon Her får du kunnskap om hvordan et biofilter fungerer. Til hjelp ved anskaffelse og drift av biofiltre for luktreduksjon. Av Jon B. Stiansen sivilingeniør prosesskjemi i CLAIRS, en avdeling av Lindum AS. Han har jobbet med lukt og luktreduksjon siden 2000, og har erfaring fra ulike typer luktreduksjonsmetoder. Biofiltre har i stor grad blitt ansett for å være en «grønn» tilnærming til luktreduksjon. Naturlig prosess uten tilsetting av kjemiske stoffer. Med fokus på energigjenvinning har også biofiltre fått et lite negativt stempel med hensyn på miljø. Mikroorganismer Den biologiske aktiviteten i et biofilter ligner på aktiviteten til mikroorganismene i avløpsrensing med aktivert slam. Nøkkelen til et effektivt biofilter er å få til et riktig miljø for mikroorganismene. De viktigste faktorene er fuktighet og ph. Vannet eller fuktigheten er også viktig for å få luktkomponentene over fra gassfase til vannfase. Biofilter blir også kalt kompostfilter og barkefilter. Noen mener at metoden er enkel. Det er den kanskje, når alt fungerer. Optimalt ønsker mikroorganismene nøytralt eller svakt sure omgivelser. Ofte er det hydrogensulfid som lukter, i alle fall når vi snakker om rensing av luft fra avløpsrenseanlegg. Mange typer mikroorganismer kan oksidere hydrogensulfid og danne svovelsyre. Noen få typer bakterier av typen Thiobacillus kan oksidere hydrogensulfid ned mot ph på 1. 28 Kommunalteknikk nr. 10-2011