Husholdning Kraft/varme ENERGI STASJONÆRT Varme industri NATURGASS ENERGI TRANSPORT LNG/CNG PRODUKTER Hydrogen Metanol Ammoniakk Proteiner Plastråstoffer figur basert på LO/DNA juli 2001 Hvor mye naturgass og naturgassprodukter? Bruk av gass og gassprodukter i Norge (tørrgass, LNG, etan, LPG) Område Mtonn/år Milliarder Sm 3 /år Industri i Grenland (petrokjemi 70%, ammoniakk 30%) 1.1-1.2 1.50 Tjeldbergodden (metanol, LNG, bioprotein) 0.54 0.70 Karmøy (Gasnor, rørbasert gassdistribusjon) 0.03 0.04 Kollsnes (Naturgass Vest, CNG til busser og oppvarming i Bergen) 0.008 0.01 Sum 1.7 2.2 3.5% Eksportert tørrgass: 63 Mrd. Sm 3 /år i 2002 (71 milliarder kroner) Produksjon gass og gassprodukter i Norge: 7 Mtonn 9 Mrd. Sm 3 /år (LPG 78%, Metanol 12%, Etan 10%, LNG 0.2%) Naturgass i gassturbiner offshore: 3.7 Mrd. Sm 3 /år i 2000 Naturgassekv. Hva er Sm 3 Sm 3 = Standardkubikkmeter 1 Sm 3 naturgass 10 kwh varme 5.5 kwh el fra gasskraft
Landbasert bruk av naturgass - papirtigeren St.meld. nr. 44 (1994-95): Norge som gassnasjon Bruk av naturgass i Norge St.meld. nr. 46 (1997-98): Olje- og gassvirksomheten + tilleggsmelding nr. 37 St.meld. nr. 39 (1999-2000): Olje- og gassvirksomheten St.meld. nr. 3 (2002-2003): Om innenlands bruk av naturgass mv. Andre meldinger; Gass i transportsektoren, LO/DNA, Gassteknologiutvalget Naturkraft: 500 millioner kroner siden 1994 Industrikraft Midt-Norge 6-7 anbudsrunder på store landbaserte kraftverk Rørledning til Østlandet, Trondheimsfjorden, Grenland, Sverige, Finland Utredninger etc. bruk av gass i kommuner; ordførerkraftverk og ny industri basert på gass Utredning-/planleggingskostnader 1-2 milliarder kroner siste 10 år mill. tonn CO2-ekvivalenter/år tusen tonn NOX per år 70 60 50 40 30 20 10 0 250 200 150 100 50 0 Klimagasser Miljøutfordringen utslipp til luft 1999 Estimat 2008 Totalt Norge Petroleumssektoren Gøteborg-prot. Kyotomål 2012 Kyoto-mål Estimat 2008 Andre mobile kilder Kysttrafikk og fiske Landbruk Fyring Avfall Veitrafikk Petroleumsvirk. Industriprosesser NO X 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Gøteborg-protokollen og spesielt Kyoto-avtalen krever dyptgripende endringer Transport Hydrogen fra naturgass -innfangning ved hydrogenproduksjon Brenselceller i biler Naturgassdrevne skip Offshore Elektrifisering El. fra store gasskraftverk med -innfangning Energi i bygninger Varmepumpeteknologi Prosessindustri Utføre en rekke mindre og enkle tiltak Rom for ekspansjon større utslipp Supplement, men ikke løsning Naturgass til oppvarming, avfallsenergi, vindturbiner, biomasse, solfangere, solceller
St.meld. nr. 3 (2002-2003): Om innenlands bruk av naturgass mv. Behandles i Stortinget i slutten av mars Gasskraftverk med håndtering klart signal om at staten ikke vil dekke merkostnad for håndtering Kraftoverføring fra land til sokkel vag, er uansett for dyrt Støtte til infrastruktur ca. 20 mill. kr. per år, dvs. lav vekst i bruk av naturgass i Norge Nasjonalt kompetansesenter for sluttbruk (Haugalandet) Nasjonalt hydrogenprogram kompetanse og pilotprosjekter Generelt inntrykk: Overfokusert på -fri gasskraft og hydrogen (langt perspektiv) Sier lite om verdiskapning de 10 neste år, dvs. regjeringen skyver bruk av gass frem i tid Kan storstilt bruk av naturgass i Norge hjelpe oss å nå Kyoto-målet? -utslipp per energienhet: naturgass/bensin = 0.81 naturgass/autodiesel = 0.78 naturgass/tungolje = 0.73 naturgass/kull = 0.57 Petroleumsprodukter 1 til transport, husholdning og industri: 76 TWh/år 20 millioner tonn per år Til sammenligning: Produksjon vannkraft normalår : 118 TWh Tankeeksperiment: Erstatte 25% forbruk av petroleumsprodukter med naturgass Reduksjon: 1.1 millioner tonn per år = 400 MW gasskraft Storstilt bruk av naturgass krever -innfanging/deponering for å monne i Kyoto-sammenheng NO X -utslipp reduseres med naturgass 1 Faktaheftet 2001, OED
Barrierer for bruk av hydrogen som energibærer hydrogensamfunnet 1) Teknologiutviklingen for brenselceller går senere enn tidligere antatt Kostnadene må ned på 50-60 $/kw, markedet må ta av, bilindustrien må gjøre jobben 2) Teknologi for lagring av hydrogen 3) Infrastruktur (transport, distribusjon, fyllestasjoner) 4) Aksept Sources of Emissions in Norway (2000) Emissions from petroleum operations are increased from 24% in 1999 Source: The Norwegian Ministry of Petroleum and Energy
Sources of NO x Emissions in Norway (2000) Source: The Norwegian Ministry of Petroleum and Energy -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av er ca. 350 g per kwh el utslipp fra kullkraft er ca. 750-1100 g per kwh el -fri gasskraft Teknologi som muliggjør langtids lagring av vekk fra atmosfæren Eksos fra gasskraftverk: ca. 3-4% Ønsker i konsentrert form, dvs. teknologien går ut på produsere eksos med høy konsentrasjon av innfanging, capture av i praksis: 350 g per kwh el til 4-60 g per kwh el
Elektrisitet fra land til oljeplattformer? -regnskap Elektrifisering med kullkraft fra Kontinentet Elektrifisering med gasskraft fra Kontinentet Elektrifisering med gasskraft fra Vestlandet Gasskraftverk på plattform Gassturbin Gasskraft/kullkraft Gassrørledning til land Gassrørledning til kontinent Kabel til plattform Kabel til Norge Dagens gassturbiner i gjennomsnitt 0 200 400 600 800 1000 1200 gram CO2 per kwh el Kraftproduksjon og forbruk i Norge TWh/år 150 Produksjon i normalår med 140 produksjonsapparat som i 2000 130 120 110 100 90 80 70 1975 1980 1985 1990 1995 2000 År Variasjonsområde for produksjon Prod Forbruk Forb.-kjeler Normalår
Kraftproduksjon i dagens EU-land a)2000 b)iea 2030 referansescenario c)2030 alternativt scenario 1600TWh/år 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Alternativt scenario Referansescenario Data for 2000 Sum produksjon: a) 2572 TWh b) 3834 c) 3383 Kjerne Kull Gass Vann Olje Bio Vind H2 sol Kilde: International Energy Agency (IEA), World Energy Outlook 2002 Hvordan forholde seg til mulig menneskeskapt endring av drivhuseffekten? Redusere drivhuseffekten Tilpassing Mottiltak Redusere behov Direkte reduksjon Fjerne CO2 fra Dempe Forbedret Rensing Overgang til andre atmosfæren virkning virkningsgrad punktutslipp energikilder Biologisk Gjødsling Spre støv For- Kraft-& Under- Hav- Lavere Kjerne- Fornyfiksering, av havene i atmos- bruk energi- jordisk depon- C/H- kraft bar biomasse færen forsyning lagring ering forhold energi Akviferer Oljefelt Gassfelt
Forurensning: mer enn bare teknologi! Forurensing Energiforbruk BNP Forurensing = Befolkning Energiforbruk BNP Befolkning Teknologi Energiintensitet iøkonomien Levestandard -fri gasskraft? Mest kjente teknologiprinsipper Kull Olje Naturgass Biomasse Avfall 1 2 3 Kraftverksprosess med forbrenning Gassifisering Reformering Kraftverksprosess med forbrenning Hydrokraft CH 4 + 2 O2 CO2 + 2H 2O - fjerning H 2 + CO H 2 + CO2 - fjerning Oksygen fra luft-separasjon Vannshift Vannfjerning Eksosgassrensing Aker Maritime Kraftverksprosess med forbrenning 2H 2 + O2 2H 2O lagring
Barrierer -fri gasskraft 1 Minske kostnadsgapet? Produksjonskostnad øre/kwh Gasskraft med CO2- innfanging 4 øre/kwh Konvensjonell gasskraft.. og salg av CO2 for 100 NOK/tonn Konvensjonell gasskraft Gasskraft med CO2-innfanging 10-15 øre/kwh 3-8 øre/kwh med CO2-avgift 100 NOK/tonn CO2 Barrierer -fri gasskraft Infrastruktur for har vi ikke! for enhanced oil recovery into aquifers into gas reservoirs For EOR: Store mengder er påkrevd 10 mill. tonn /år Store mengder påkrevd for å monne i klimasammenheng Stor økonomisk skalaeffekt Capacity: Norwegian sector: 20 Gt of 20 years of all produced in European power plants Hva må til: Etablering av fysisk infrastruktur for CO2 Internasjonalt regelverk for ansvarsforhold og verifisering Kommersielle grensesnitt mellom aktører
CHP efficiency [%] Source: Eurostat 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Annual CHP Efficiencies in EU - 1 All CHP-plants? Denmark (380) Ireland (18) Greece (13) Austria (77) Belgium (153) Netherlands (2464) Italy (681) EU total (5834) UK (549) France (531) Portugal (98) Spain (166) Germany (440) Sweden (129) Finland (135) SLEIPNER COCO2-LAGRING 2 STORAGE IN I UTSIRAFORMASJONEN THE AQUIFER Sleipner A 1 MILLION TONS OF ANNUALLY Sleipner T CO2 Injection Well A16 Utsira Formation Sleipner Øst Production- and Injection Wells Sleipner Øst Heimdal Formation
Utslipp av fra fossile brensler Utslipp av gram per kwh e 1300 1200 1100 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 Kullkraftverk Gasskraftverk Metan (H/C=4) Destillatolje (H/C=2) Lignitt (brunkull) Bituminøst kull Antrasitt 100 0 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 Virkningsgrad [%] -fri gasskraft vs. konvensjonell gasskraft Konvensjonell gasskraft ikke nødvendig for F&U på -fri gasskraft Bygging av konvensjonell gasskraft nå (800-1200 MW) utsetter behovet for ny kapasitet, dvs. at -fri gasskraft skyves frem i tid avhengig av forbruksutvikling og evt. utslippskostnader Konvensjonell gasskraft en fordel for å ha et industrielt miljø som kan realisere -fri gasskraft om 5-10 år
gammeldags, sterkt forurensende teknologi? pølsekoker Gasskraftverk, slik som planlagt av Naturkraft, Industrikraft Midt-Norge o.a., er teknisk sett det beste som finnes kommersielt tilgjengelig Gassturbinene i et gasskraftverk er høyteknologiske produkter i enhver sammenligning -fri gasskraft er ikke mer avansert enn konvensjonell gasskraft, men det er heller en annen retning i teknologiutvikling Hva er trender i avansert gasskraft - Hva er viktig i bransjen? Lavere kostnad [kr/kw] og lavere livsløps-kost Høyere virkningsgrad LavereNO X -utslipp Høyere pålitelighet/tilgjengelighet Kortere byggetid NB! -fjerning ikke på listen