Verdens kraftproduksjon IIASA: Scenario A2, A1, B, C1 A2

Transkript

1 TWh/year Verdens kraftproduksjon IIASA: Scenario A2, A1, B, C1 A2 TWh/year Others Hydro x7 Nuclear Nat. Gas x Oil Coal A1 Others Hydro Nuclear Nat. Gas Oil Coal TWh/year B TWh/year C x5 Others Hydro Nuclear Nat. Gas x3 Others Hydro Nuclear Nat. Gas Oil Coal Oil Coal

2 Verdens strømforbruk vil øke med en faktor på i området 3 til 7 i løpet av 100 år Befolkningen øker med 4 til 6 milliarder de neste 100 år 1,6 milliarder mennesker (27%) var uten strøm i år milliarder mennesker hadde strøm med dårlig kvalitet 2 milliarder mennesker hadde strøm med god kvalitet

3 Kraftproduksjon i dagens EU-land a)2000 b)iea 2030 referansescenario c)2030 alternativt scenario TWh/år Alternativt scenario Referansescenario Data for 2000 Sum produksjon: a) 2572 TWh b) 3834 c) Kjerne Kull Gass Vann Olje Bio Vind H2 sol Kilde: International Energy Agency (IEA), World Energy Outlook 2002

4 Kraftproduksjon og forbruk i Norge TWh/år Produksjon i normalår med produksjonsapparat som i 2001 Variasjonsområde for produksjon Prod Forbruk Forb.-kjeler Normalår År

5 Effektbalansen [MWh/h] Observert Tilgjengelig produksjonskapasitet Prognose 5/ Vekst på ca 350 MW/år Maksimal belastning

6 Kraftbalansen i et tørrår sammenlignet mot et normalår (kilde NVE) T W h Normal Tørr Normal Tørr Normal Tørr Nødvendig forbruksreduksjon Utkobling elkjel Import Ny vindkraftproduksjon Ny vannkraftproduksjon Øvrig produksjon Eksisterende vannkraft

7 Norge s Energi-produkter i Vannkraft Gass Olje 118 Norsk kraftdebatt om pluss 5 til 10 TWh el E n erg i (TW H ) Gass Olje 0 Energi (Twh)

8 Utslipp i 1990: 52 mill. tonn

9 Øke bærekraftig energitilgang Distribuert/lokal energitilgang Småskala vannkraft Vindkraft Varmepumper Bioenergi Solenergi Konsentrert/sentral energitilgang Fremtidsrettet energistrategi for Norge Vannkraft ev. ukontroversielle prosjekt Gasskraft med CO 2 -deponering Innpasse overgangsbetinget energitilgang Høyeffektiv gasskraft med frikjøp av CO 2 Landbasert bruk av gass Fremtidsteknologier Hydrogen/elektrisitet-samfunnet Jordvarme Kjernekraft > Fusjon Sikre energieffektivt forbruk Olje- og gassproduksjon Ferrolegerings- og SI-industri Aluminiumindustri Magnesiumindustri Sementindustri Annen Industri Land- og sjøtransport Avfall Yrkesbygg Boligsektoren Sikre bærekraftige markedsprosesser Systemdrift Systemutforming

10 Småkraftverk NTNU/SINTEF har utviklet en enkel turbin med hus og skovler som er helt rette flater Turbinen har 90% virknings-grad, bare 5%-poeng lavere enn avanserte turbiner Lisensproduksjon kan settes bort til leverandører i andre land som ikke trenger høy kompetanse og avansert utstyr Det er etablert en bedrift, Small Turbine Partners, som utvikler forretningsideen

11 VIVA - Teststasjon for Vindkraftverk SINTEF/IFE/NTNTU/CK/VEI Norske utfordringer svake nett (Finnmark 500 MW vindkraft?) sterk vind / komplekst terreng industriutvikling (ScanWind) FoU program Strategisk program 5 år ~ 25 mill, 8 dr.ing. mv. KMB 5 år ~ 12 mill, 2 dr.ing. (Statkraft, Umoe mfl)

12 Energos energianlegg 1. Fastbrenselsilo 2. Skruetransport 3. Brenselmagasin 4. Forbrenningsovn 5. Kjel 6. Dampsystem 7. Reaktor 8. Filtersystem 9. Skorstein 10. Regulering/styring Energianlegg på Averøy

13 CO 2 -fri kraftoppdekning i Skandinavia Gasskraft med CO 2 -rensing og - deponering koster øre/kwh mer enn konvensjonell kraft Ekstra pris må kompenseres ved Deponering i bergarter CO 2 salg av CO 2 salg av CO 2 -kvote Norge har unike muligheter for deponering Norsk industri aktiv Norsk Hydro Statoil Aker/Kværner Deponering i oljereservoar CO 2 CO 2 CO 2 El E F I

14 EN GASS VISJON H2 År 20 +: Hydrogensamfunnet Fokus på: Utvikle H2 verdikjeder Utslippsfri energiproduksjon Kombinasjon naturgass, hydrogen og syntetiske brennstoff Pilot regioner H2 H2 H2 pilot region H2 H2 H2 H2 H2 Rør erstatter skip

15 Japan: TEPCO / DENSO Corp. CO 2 -varmepumpe for varmtvanns-produksjon Patentert teknologi utviklet ved NTNU/SINTEF 4 kw ytelse 85ºC varmtvann i 200 liters tank Uteluft som varmekilde Målt årsvarmefaktor ca. 3,0 (Tokyoklima) Produksjon fra 2001 Luft-luft varmepumpe med CO 2 gir bedre virkningsgrad ved lave utetemperaturer

16 Utvikling og bygging av solenergi-hus 1978: Forsøksbolig Ås 1982: 3 Solvarmehus Heimdal 1985: Forsøksbolig Malvik 1989: Stokkan-huset 1996: Hamar-huset 2001: BP Solar Skin 2002: Passiv klimatisering (Avantor, etc.) 2003: 600 lavenergihus i Grong, Stjørdal og Trondheim

17 Hvorfor solceller i Norge? *Norge (Elkem) er en av verdens største Si-leverandører til halvlederindustrien. *Norge (ScanWafer i Glomfjord og på Herøya) er i dag en av verdens største produsenter av wafers til solcelleindustrien. *Norge (ScanCell i Narvik) har etablert en industri for produksjon av solceller. *Den norsk bedriften SolEnergy leverer solcelle -anlegg til Afrika. Danmark er verdenledende på vindmøller. Norge kan bli verdensledende på SOLCELLE- MATERIALER OG SOLCELLER. SINTEF Energiforskning SINTEF Energiforskning AS

18 Lavenergihus i Lindås i Göteborg Kilder: Idebanken og Aftenposten/Anders Martinsen Boligareal på 120 m 2 Ingen varmeelementer Totalt energiforbruk på 5400 kwh/år (40% av normalen) Dobbel tykkelse på veggisolasjon Metallbelagte vinduer med isolerende kryptongass 85% varmegjenvinning og pollenrensing i ventilasjonen Solfangere på taket dekker ca 50% av varmtvannsbehovet Personvarme: 1200 kwh/år Varme fra Elutstyr: 2900 kwh/år Energieffektive hvitevarer, husholdningsmaskiner og lyspunkter Tegnet av arkitekt Hans Eek og Arkitektkontoret EFEM

19 Hydrogen/elektrisitet-samfunnet Lokal energiomforming Lagring Fjernvarme Spillvarme Forbrenning Vann Varmepumpe Gassturbin Brenselcelle Elektrisitet Hydrogen Biomasse/avfall Vind Omgivelsesvarme Vannelektrolyse Gassifisering Sol Fusjon Lagring Lagring Næringslivets idéfond for NTNU Energi og Miljø