Rapport-nr.: 20/ KOSTRA landbruk. En vurdering av rapporteringen for 2010

Rapport-nr.: 20/2011 30.09.2011 KOSTRA landbruk En vurdering av rapporteringen for 2010

Rapport: Avdeling: KOSTRA landbruk Areal og ressurs Dato: 30.09.11 Ansvarlig: Bidragsytere: Geir Grønningsæter Astrid Elin Halse Rapport-nr.: 20-2011 KOSTRA landbruk 1

Innhold 1 Sammendrag... 5 Hva forteller tallene?... 5 Hvor riktige er tallene?... 7 SLFs anbefalinger... 8 2 Innledning... 9 3 Revisjon/kvalitetssikringstiltak forslag til forbedringer... 10 3.1 Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall... 10 3.2. Forbedringer i kartgrunnlag og skjema... 11 3.3. Effekt av revisjon/kvalitetssikring... 11 3.4. Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen... 12 4 Omdisponert areal i 2010... 14 4.1. Politiske mål... 14 4.2. Omdisponert areal i 2010... 14 4.3. Hvilke formål omdisponeres arealene til... 23 4.4 Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal... 24 5 Antall saker og utfall av saker behandlet etter jordlova... 25 5.1. Omdisponeringssaker... 25 5.2. Delingssaker... 27 5.3. Nydyrking... 29 6. Antall saker og utfall av sakene behandlet etter konsesjonsloven... 33 6.1. Vanlige søknader om konsesjon, unntatt 0-grense... 33 6.2. Saker etter konsesjonsloven 9, siste ledd... 34 6.2. 0-grense... 35 6.3. 0-grense slektskapsunntaket satt ut av kraft... 36 7 Driveplikt... 37 Vedlegg I KOSTRA tall... 38 Vedlegg II KOSTRA skjema 32... 53 2 KOSTRA landbruk

Liste over tabeller, figurer og kart Figur 1: Antall kommuner som har rapportert omdisponering ved pbl og antall planer som er rapportert fra kommunene, 2002-10... 12 Figur 2: Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar mark, sum jordlov og plan- og bygningslov 1994-2010, dekar... 15 Figur 3: Årlig omdisponert dyrka og dyrkbar mark fordelt på pbl og jordlova, 1993-2010. Dekar... 16 Figur 4: Antall samtykker og omdisponert areal etter jordlova. 1994 2010. Dekar.... 17 Figur 5: Fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter lovgrunnlag og fylke, 2010. Dekar.... 17 Figur 6: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal av dyrka mark etter pbl, 2005-10. Areal regulert til landbruk er ikke inkludert. Dekar. (Merk annen y-akse skala enn figur 7)... 18 Figur 7: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter jordlova, 2005-10. Areal til skogplanting er ikke inkludert. Dekar. (Merk annen y-akse skala enn figur 6)... 19 Figur 8 Utfall av søknader om omdisponering etter jordloven i perioden 1985-2010. Antall saker.... 25 Figur 9 Antall søknader om omdisponering og utfall av behandlingen fylkesvis fordelt for året 2010.... 26 Figur 10 Avslagsprosent for søknader om omdisponering fordelt på fylker og år.... 27 Figur 11 Avslagsprosent for søknader om deling, fylkesvis fordelt i perioden 2005-2010.... 28 Figur 12 Antall dekar omsøkt og antall dekar nydyrket areal, 2000-09.... 29 Figur 13 Antall vilkår satt i nydyrkingssaker og hensyn bak vilkårene, 2000-10. Hele landet.... 30 Figur 14 Søknader om konsesjon i 2010 fordelt på fylker. Antall saker fordelt på innvilget med vilkår, uten vilkår, og avslag.... 34 Figur 15 Søknader om konsesjon etter 9 siste ledd i 2010 fordelt på fylker. Antall saker fordelt på innvilget med vilkår, uten vilkår, og avslag... 35 Figur 16 0-grensesaker behandlet i kommunene, antall innvilgede saker og antall avslag, 2000-2010... 35 Figur 17 Søknader om fritak for driveplikt, fylkesvis fordelt, 2010... 37 KOSTRA landbruk 3

Tabell 1: Omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordlova og plan- og bygningsloven, 2004-10. Dekar.... 6 Tabell 2: Foreløpige og endelige tall for andel kommuner som har rapportert og antall dekar omdisponert areal, samt % - vis endring mellom foreløpige og endelig tall. 2005 2010.... 10 Tabell 3 Omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordlova og plan- og bygningsloven, 2004-10. Dekar.... 14 Tabell 4 De 20 kommunene som har omdisponert mest dyrka mark i hvert av årene 2005-10. Dekar.... 20 Tabell 5 De 20 kommunene med mest dyrka mark omdisponert til andre formål enn landbruk i 6 års perioden 2005-2010.... 21 Tabell 6 Omdisponert areal etter jordlova og plan og bygningsloven fordelt på formål, 2010.... 23 Tabell 7 Omdisponert areal etter jordlova og plan og bygningsloven fordelt på formål. 2005-09. Sum dyrka og dyrkbar mark... 23 Tabell 8 Utfall av behandling av søknader om nydyrking, 2000-10.... 29 Tabell 9 De 20 kommunene som har tillatt mest areal for nydyrking i hvert av årene 2005-10. Dekar.... 31 Tabell 10 Antall søknader om konsesjon og utfall av sakene. 1.7.2009 12.12.2010.... 33 Tabell 11 Antall søknader om konsesjon etter konsesjonslovens 9 siste ledd, og utfall av sakene. 1.7.2009 12.12.2010.... 34 Tabell 12 Driveplikt etter jordloven 8. Antall saker, og utfall av sakene. 1.7.2009 12.12.2010.... 37 Kart 1: Omdisponert dyrka mark, kommuner 2005-10. Areal til skogplanting og regulert til landbruk er ikke med.... 22 Kart 2 Tillatt nydyrka areal i kommunene 2005 2010, daa.... 32 4 KOSTRA landbruk

1 Sammendrag I tildelingsbrevet fra Landbruks- og matdepartementet er Statens landbruksforvaltning (SLF) bedt om å avgi en rapport om KOSTRA rapporteringen for 2010. Denne rapporten er et svar på dette oppdraget. Rapporten sendes Landbruks- og matdepartementet, Sekretariatet for KOSTRA landbruk i Statistisk sentralbyrå, samt fylkesmennene. SLF har tidligere lagt fram tilsvarende rapporter for hvert av rapporteringsårene 2005 2009. 2010 er det sjette året der kommunene har rapportert på et eget landbruksskjema gjennom KOSTRA (KOmmune STat-RApportering). Rapporteen dekker aktivitet i kommunene i 2010. KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. I tillegg til rapportering på godkjent omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordloven og plan- og bygningsloven (pbl), rapporterer kommunene også på saksbehandling etter jordloven, konsesjonsloven og odelsloven. Rapporteringsskjema for 2010 er tatt inn i vedlegg II. Veiledning til rapporteringen ligger på internettsidene til Institutt for skog og landskap (se: http://www.skogoglandskap.no/kart/kostra). Hva forteller tallene? I 2010 rapporterte kommunene å ha omdisponert totalt 12 243 dekar dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk, fordelt på 6687 dekar dyrka mark og 5 556 dekar dyrkbar mark. Dette er 1621 daa mindre omdisponert dyrka mark og 866 daa mer dyrkbar mark enn for 2009. Omdisponeringa av dyrka mark er 20 % mindre enn i 2009. Selv om man ikke har kommet ned på halveringsmålet som var 5 700 daa i 2010, så er dette det lavest registrerte omdisponeringstallet for dyrka mark siden 1980. Mer enn 2/3 av det som omdisponeres tas i bruk til bolig, nærings- og samferdselsformål. De rapporterte tallene for omdisponering av dyrka mark er klart lavere de siste fire årene (2007 t.o.m. 2010), sett i forhold til 10-årsperioden 1994-2003 da det i snitt ble omdisponert 11 400 daa dyrka mark pr. år. Tallene for 2005 og 2006 tillegges liten verdi, da de mest sannsynlig er lavere enn reelle tall, grunnet underrapportering. For årene f.o.m. 2007 vurderes derimot tallene for omdisponert areal å gi et tilnærmet korrekt bilde av situasjonen. Som i flere foregående år, blir det rapportert mindre omdisponering etter jordlova, av både dyrka og dyrkbar mark. I 2010 er det i tillegg en nedgang i omdisponert dyrka mark etter plan og bygningsloven, mens vi ser en økning i omdisponert dyrkbar mark etter plan- og bygningsloven. KOSTRA landbruk 5

Tabell 1: Omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordlova og plan- og bygningsloven, 2004-10. Dekar. Dyrka mark Jordlova Dyrkbar mark Sum dyrka og dyrkbar mark Plan og bygningslov (PBL) Sum dyrka og Dyrka Dyrkbar dyrkbar Dyrka mark mark mark mark Sum Jordlova og PBL Dyrkbar mark Totalt omdisponert dyrka og dyrkbar mark 2004 4 304 1 704 6 008 7 349 8 462 15 811 11 653 10 166 21 819 2005 * 2 654 1 463 4 117 4 003 2 335 6 338 6 657 3 798 10 455 2006 2 671 1 717 4 388 4 972 4 291 9 263 7 643 6 008 13 651 2007 2 637 1 545 4 182 5 873 5 066 10 939 8 510 6 611 15 121 2008 2 209 1 492 3 701 5 691 5 553 11 244 7 900 7 045 14 945 2009 1 838 1 041 2 879 6 470 3 649 10 119 8 308 4 690 12 998 2010 1 414 921 2 335 5 273 4 635 9 908 6 687 5 556 12 243 Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene 2005-2009. Fra og med 2010 rapporterer ikke kommunene arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven. * For 2005 er dyrkbart areal regulert til spesialområde friluftsområde trukket i fra Jordlovstall for 2004 er fordelt mellom dyrka og dyrkbart ut fra hva som var gjennomsnittet de 10 foregående år De 20 kommunene som hvert av de siste 6 årene har omdisponert mest dyrka mark, står for 40-50 % av all omdisponert dyrka jord det enkelte år. I 2010 omdisponerte de 20 kommunene 3412 daa som tilsvarer 51 % av all omdisponert dyrka mark. De fleste av disse kommunene ligger i områder med svært gode vilkår for jordbruk. En stor del av denne omdisponeringen går derfor på bekostning av noen av de mest verdifulle jordressursene vi har. All denne omdisponeringen er et resultat av lovlig fattede vedtak. Likevel kan man si at summen av en slik arealforvaltning klart er i strid med målet i arealpolitikken om at de beste jordressursene skal ha et strengt vern mot omdisponering. Vedtaksmyndighet for de fleste av landbrukets særlover er i dag lagt til kommunene. Her fikk kommunene økt myndighet fra 1.1.2004. Antall omdisponeringssaker (jordloven 9) avgjort i førsteinstans var i 2010 1617. Antall saker er litt høyere enn i 2009, men markert lavere enn antall saker i årene 2005-2008. Det er stor variasjon i avslagsprosent mellom fylkene. I 2010 hadde Vest-Agder lavest avslagsprosent med 2,0 %, mens Oppland var høyest med 22,4 %. Gjennomsnittlig avslagsprosent for hele landet var ca 10 % i 2010 mot 12 13 % i 2007 2009. Det behandles et gradvis lavere antall delingssaker (jordlovens 12) hvert år. I 2010 ble det behandlet 4313 slike saker. Dette er ca. 89 % av antall saker behandlet i 2009, og ca. 75 % av snittet for antall saker i perioden 2005-2008. Avslagsprosenten for 2010 på landsbasis er 8,2 %, noe som er lavere enn de foregående år. Perioden fra 1985 viser imidlertid at avslagsprosenten svinger fra år til år, med 2,7 % som det laveste i 1988 og 13,5 % som det høyeste i 1998. 6 KOSTRA landbruk

Det er også betydelig variasjon mellom fylkene med hensyn på avslagsprosent i 2010. Rogaland har høyest avslagsprosent med 21,5 %, mens Vest-Agder har lavest med 3,6 %. Tallene for godkjent nydyrket areal har økt jevnt i flere år, og gjør et ekstraordinært hopp opp til 19 860 daa i 2010, dvs. en økning på 31 % sammenlignet med 2009. Det er rimelig å anta at høringen av forslaget om endringer i forskriften om nydyrking, som bl.a. foreslo forbud mot nydyrking av myr, kan ha bidratt til et ekstra høyt aktivitetsnivå i 2010. Antall søknader har økt med 21 % fra 2009, til 689 søknader i 2010. Gjennomsnittsarealet som tillates oppdyrket i hver enkelt sak, har økt fra 27,2 daa i 2009 til 29,3 daa i 2010. De fylkene hvor det godkjennes mest nydyrka areal er Hedmark (1 501 daa), Rogaland (3 288 daa), Møre og Romsdal (2 093 daa), Nord-Trøndelag (3 207 daa) og Nordland (2 914 daa). Disse fylkene står for 65 % av alt godkjent nydyrka areal i 2010. Nydyrkingen er også konsentrert til et fåtall kommuner. De 20 kommunene som godkjente mest areal, stod for 50 % av alt godkjent areal i landet i 2010. Det ble i 2010 behandlet i alt 1447 søknader om konsesjon i kommunene. Til sammen 1404 saker ble innvilget, av dette 759 saker innvilget med vilkår. 3 % av alle konsesjonssøknader behandlet av kommunene i førsteinstans i 2010 ble avslått og 52 % av alle konsesjonssøknader innvilget med vilkår. Fra 2009 skal det også rapporteres på eiendomsoverdragelser som ikke er konsesjonspliktige, men hvor erververen blir pålagt å søke konsesjon dersom vedkommende ikke vil bosette seg på eiendommen som er overdratt (konsesjonsloven 9, siste ledd). I 2010 ble det behandlet 845 slike saker. Av disse ble ca. 95 % innvilget. Av de 533 sakene som ble innvilget med vilkår var det vanligste vilkåret personlig boplikt (218 saker) fulgt av senere tilflytting (174 saker). Antall søknader om konsesjon i kommuner som har innført forskrift om null-grense har gått ned fra 255 i 2009 til 175 i 2010. 17 av disse ble avslått noe som gir en avslagsprosent på 11 % som er det samme som i 2008, mens den var 8 % i 2009. I 2010 ble det behandlet i alt 277 søknader om fritak fra driveplikt. Det ble innvilget 240 fritak, hvorav 54 ble innvilget med varig fritak fra driveplikten. 37 søknader ble avslått. I tillegg er det fattet 16 vedtak om å gi pålegg om driveplikt etter jordloven 8, tredje ledd. Hvor riktige er tallene? 2010 var det sjette året kommunene rapporterer arealforvaltning og lovsaker innen landbruk i KOSTRA. Rundt 50 kommuner gir ulike tilbakemeldinger og spørsmål i kommentarfeltet bakerst i skjemaet hvert år. Her pekes det på at skjemaet er omfattende og arbeidskrevende å fylle ut. Mange kommuner tar også opp spørsmål om hvordan skjema skal forstås. Praktisk talt alle slike spørsmål kan man finne svar på i veiledningen, men vi må være åpne for at veiledningen kan gjøres bedre. Dette tyder på at det stadig gjøres noe feil i utfyllingen av skjemaet og at det er flest feil knyttet til spørsmålene om omdisponering av areal. Statistisk sentralbyrå foretar kontroller av skjemaene og følger opp kommuner som ikke besvarer eller besvarer skjemaet inkonsistent eller mangelfullt. Byrået erfarer at svarprosenten og utfyllingsgraden i skjema blir noe bedre år for år. Ut over dette er det vanskelig å vurdere kvaliteten på tallene, men flere forhold gir grunn til å tro at tallene for de siste to årene er av bedre kvalitet enn de første årene kommunene rapporterte på landbruk i KOSTRA. Følgende forhold bør tilsi at KOSTRA tallene er av noe bedre kvalitet enn tidligere: KOSTRA landbruk 7

nær alle kommunene har sendt inn skjema og antall kommuner som har rapportert ved publisering av foreløpige tall 15.03 har økt siden i fjor, fra 377 til 396 det er gravis færre kommuner som har vedtatt 4 reguleringsplaner eller flere, men som rapporterer null daa omdisponert areal etter pbl, rundt 100 for 2006 og 2007, 75 for 2008, 77 for 2009 og nå helt nede i 54 for 2010. kommunene rapporterer å ha vedtatt noen færre reguleringsplaner i 2010 enn i 2009, men likevel er det like mange kommuner som oppgir å ha omdisponert areal etter pbl 2010 er det sjette året kommunene rapporterer på landbruksskjema, slik at flere kommuner er kjent med oppgaven og rutinene knyttet til rapporteringen SLFs anbefalinger KOSTRA-tallene er sentrale for å vurdere om vi kan nå målene i jordvern og eiendomspolitikken. Det er derfor viktig å arbeide videre med å sikre kvalitet i rapportering og vi vurderer det fortsatt slik at utfordringene er størst når det gjelder kvaliteten på tallene for omdisponering av arealer. Som tidligere anbefaler SLF at det arbeides med å samle inn data om omdisponering etter plan- og bygningsloven ved hjelp av digitale reguleringsplaner. Den nye plan- og bygningsloven pålegger kommunene å føre et planregister, og kart- og planforskriften stiller krav til teknisk standard og forvaltning av planinformasjon. For de kommunene som forvalter alle reguleringsplaner som digitale kart, og gir SSB tilgang til disse, bør det ikke være nødvendig å rapportere omdisponering etter PBL på KOSTRA skjema. Dette vil etter alt å dømme gi enklere rapportering av bedre kvalitet. For omdisponering etter jordlova, bør man se på mulighetene for å hente denne informasjonen ut av kommunenes saksbehandlingssystemer. Som tidligere vurderer SLF det slik at følgende tiltak er viktige for å bidra til god kvalitet på tallene i KOSTRA: Fylkesmennene må minne om areal- og saksrapportering i dialogen med kommunene, oppfordre kommunene om å bruke hjelpeskjemaet fortløpende gjennom året, samt bruke KOSTRA-tallene aktivt i dialogen med kommunene. SSB bør utvikle løsninger for uthenting av digitale reguleringsplaner fra databaser hvor kommunene legger inn alle vedtatte planer som digitale kartfiler. Dette må utvikles gradvis, slik at de kommunene som tilgjengeliggjør plandataene, slipper å rapportere dette også i KOSTRA-skjema. Det bør undersøkes om informasjon fra saksbehandling etter jord- og konsesjonslovene som kommunene legger inn i digitale sak/arkivsystemer kan overføres i digital form til SSB. SLF bør sammen med SSB og relevante sektormydigheter se på muligheten for å kunne utvikle rapporteringen slik at man kan skille mellom omdisponeringen av arealer som skyldes statlige infrastrukturtiltak og kommunal/lokal virksomhet og utvikling. 8 KOSTRA landbruk

2 Innledning KOSTRA (KOmmune STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir informasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. 2010 er det sjette året der kommunene rapporterte på et eget landbruksskjema gjennom KOSTRA. Denne rapporten dekker aktiviteten i 2010. Det rapporteres på omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter plan- og bygningsloven (pbl) og etter jordlova, samt på øvrig saksbehandling etter jord-, konsesjons- og odelsloven. Før 2005 ble resultatinformasjon på disse områdene innhentet via saksbehandlingssystemet Ajour som kommunene var pålagt å bruke t.o.m. 2003. I perioden 2002-04 ble omdisponering etter pbl rapportert i KOSTRA på skjema for Kulturminner, natur og nærmiljø (KNNM). 2004 var et unntaksår når det gjaldt rapportering om praktisering av jord- og konsesjonslovgivningen fordi Ajour var tatt ut av bruk, uten at nytt system for rapportering var på plass. I tidsseriene i denne rapporten mangler derfor tall for 2004, med unntak av for omdisponert areal og godkjent nydyrket areal. Omdisponeringstallene for perioden 2005-10 er ikke direkte sammenlignbare med tallene for perioden 2002-04. Fra og med 2005 rapporteres areal berørt av alle reguleringsformål i pbl, mens det tidligere kun skulle oppgis areal som ikke lenger kunne nyttes til jord- eller skogbruk etter den vedtatte planen, herunder areal til golfbaner. KOSTRA gir informasjon om utfallet av kommunens behandling av de ulike sakstypene, og dette rapporteres for hver sakstype for hele året under ett. Det legges ikke inn opplysninger om hver enkelt sak. Ettersom rapporteringen ble lagt om fra 2005, er det betydelig usikkerhet i tallene for dette året, og dels for de påfølgende to årene. Tallene for omdisponert areal økte påfallende mye da kommunene begynte å rapportere i KOSTRA i 2002, for så å gå påfallende mye ned da rapporteringene ble flyttet til landbruksskjema i 2005. I perioden 2005 2009 er det gradvis flere kommuner som har rapportert, og SLF antar at kvaliteten på tallmaterialet gradvis har blitt bedre. Vi har ikke gjengitt hele tallmaterialet i denne rapporten. Dette finnes på KOSTRA sidene hos SSB, mens noen samletabeller ligger under tema Areal. Vi har imidlertid tatt med et utdrag av data for 2010 samt oppdaterte tidsserier på nasjonalt nivå. Disse følger i vedlegg 1. KOSTRA landbruk 9

3 Revisjon/kvalitetssikringstiltak forslag til forbedringer 3.1 Generelt om forholdet mellom foreløpige og endelige tall Fristen for foreløpig rapportering er 15. februar og for endelig rapportering er fristen i juni. Rapporteringen av foreløpige gir en indikasjon på om kommunene har etablert gode rutiner for å rapportere på landbruksområdet i KOSTRA. Antall kommuner som sender inn landbruksskjema, og utfyllingsgraden i disse, sier imidlertid ikke i seg selv noe om kvaliteten på de endelige tallene som foreligger i midten juni. Antall kommuner som rapporterer foreløpige tall i februar økte fra 2005 til 2007 og har siden da ligget på rundt 90 %. I 2010 var det 396 av 430 kommuner (92 %) som hadde rapportert ved foreløpig rapportering. Ved endelig rapportering er i 2010 er det 97 % av kommunene som rapporterer, dvs at 11 kommuner ikke har rapportert. Ved endelig rapportering har det siden 2005 gradvis vært færre kommuner som ikke har sendt inn skjema. De siste årene har det vært mellom 5 og 8 ulike kommuner som ikke har sendt inn skjema. For 2010 er det 11 kommuner som ikke har sendt inn skjema. Som tidligere år har det vært mange endringer i tallene fra foreløpig til endelige tall. 2010 er det første året det endelige tallet for samla omdisponering er lavere enn det foreløpige tallet. Dette skyldes noen store feilrapporteringer i omdisponering av dyrka mark etter jordlova i Vestfold og Buskerud. For øvrig er erfaringen at mye av oppretting i tallene fra foreløpig til endelig rapportering går i begge retninger Tabell 2: Foreløpige og endelige tall for andel kommuner som har rapportert og antall dekar omdisponert areal, samt % - vis endring mellom foreløpige og endelig tall. 2005 2010. Endelige tall i % av Foreløpige tall Endelige tall foreløpige Andel kommuner Omdisp etter jordlov Omdisp etter PBL Sum jordlov og PBL Andel kommuner Omdisp etter jordlov Omdisp etter PBL Sum jordlov og PBL Jordlov PBL Sum jordlov og PBL År 2005 77 % 4 052 10 467 14 519 96 % 4 438 13 510 17 948 110 % 129 % 124 % 2006 87 % 4 196 8 499 12 695 99 % 4 785 9 352 14 137 114 % 110 % 111 % 2007 92 % 4 345 10 521 14 866 98 % 4 456 10 986 15 442 103 % 104 % 104 % 2008 89 % 3 875 12 640 16 515 99 % 4 040 12 402 16 442 104 % 98 % 100 % 2009 88 % 3 395 11 117 14 512 98 % 3 607 11 557 15 164 106 % 104 % 104 % 2010 92 % 3 562 9 749 13 311 97 % 2 999 9 908 12 906 84 % 102 % 97 % Tallene inkluderer alle formål (reguleringsformål landbruk og spesialområde, samt areal til skogplanting er inkludert). 10 KOSTRA landbruk

3.2. Forbedringer i kartgrunnlag og skjema Kommunene kan hente KOSTRA skjema fra internett og sender inn skjema via en onlineløsning. Dette gjør at kommunene kan legge tallene inn i et elektronisk skjema og overføre dette elektronisk til byrået. Ved å unngå føring av tallene på papirkopier, og inntasting på skjema, reduseres arbeidsmengden og faren for feil. Som tidligere tilbyr Institutt for skog og landskap, i samarbeid med SLF, en kartløsning der kommunene kan søke opp eller zoome seg inn på et kartutsnitt og beregne det arealmessige omfang i form av dyrka og dyrkbar jord som blir berørt i en enkeltsak eller en reguleringsplan. Det er også mulig å laste opp egne digitale reguleringsplaner og foreta en overlayanalyse av disse mot arealressurskart AR 5. Skjema har et felt for kommentarer, tilleggsopplysninger og spørsmål. Det er også noen få kommuner som sender spørsmål og kommentarer til SLF eller SSB via e-post. Det var 48 kommuner som benyttet kommentarfeltet ved 2010-rapporteringen. Kommentarene er svært ulike og noen er nærmest som et supplement til opplysninger kommunen har gitt i selve rapporteringen. - 15 kommuner tar opp spørsmål omkring omdisponering av arealer. At det er vanskelig å beregne, kommentarer om midlertidig omdisponering, hvorvidt landbrukstiltak skal rapporteres, mv. - 12 kommuner kommenterer forholdet mellom fritak fra driveplikt og søknad om godkjent kortere leieavtale enn 10 år. Dette er nok et tema vi må se nærmere på. - 9 kommuner tar opp spørsmål om konsesjonsbehandling mens 5 kommuner har spørsmål om rapportering av nydyrking. Generelt tyder kommentarene på at det oppleves som arbeidskrevende å fylle ut skjema og at veiledningen kunne vært bedre. Kommentarene gir grunn til å tro at det stadig er en del feil i rapporteringen, men det er vanskelig å anslå omfanget av disse. 3.3. Effekt av revisjon/kvalitetssikring Kvalitetssikring av rapporteringen skjer i regi av SSB. Byrået gjennomfører maskinelle kontroller av skjema som sendes inn og foretar purringer på kommuner hvor skjema mangler eller er ufullstendig utfylt. I disse purringene brukes vurderinger som innhentes fra landbruksavdelingene hos Fylkesmannen. Landbruksavdelingene gir en skjønnsmessig vurdering av om enkelte kommuner antas å ha vedtatt arealplaner som medfører omdisponering, og baserer slike vurderinger på hvilke saker embetene har hatt på høring. Gjennomføring og resultater av revisjonen er kort omtalt i rapporten fra Arbeidsgruppe KOSTRA-landbruk for 2011. Det er 11 kommuner som ikke har rapportert for 2010. Jordbruksmessig var Vestby (0211) den største av disse kommunene, med vel 37 000 dekar jordbruksareal i drift i 2010, og rundt 100 aktive jordbruksbedrifter. Gaular (1430) hadde 27 000 dekar jordbruksareal i drift og knapt 200 jordbruksbedrifter, mens Vanylven (1511) hadde 23 000 dekar og 130 jordbruksbedrifter. Namsos (1703) hadde 18 000 dekar jordbruksareal i drift og knapt 80 jordbruksbedrifter. De 11 kommunene hadde til sammen 1,4 prosent av jordbruksareal i drift og 1,7 prosent av jordbruksbedriftene i 2010. Likevel anser en dette for å være av forholdsvis liten betydning for kvaliteten på tallene. Arbeidsgrupperapporten gir ikke noen vurdering av kvaliteten på de innrapporterte tallene. Som i tidligere år har SLF sett på forholdet mellom rapportering av omdisponert areal etter plan- og bygningsloven og planaktiviteten i kommunene. KOSTRA landbruk 11

Den grønne søylen i figur 1 viser hvor mange kommuner som har vedtatt mer enn 4 planer, men ikke rapportert å ha omdisponert noe areal. Den lilla søylen bygger på en opptelling av hvor mange planer som er vedtatt i disse kommunene. For tall over antall planer skal verdien på Y-aksen multipliseres med 10. Vi antar det er en generell sammenheng mellom planaktiviteten i kommunene, antall kommuner som rapporterer å ha omdisponert areal etter plan- og bygningsloven og hvor mange dekar dyrka eller dyrkbar mark som omdisponeres. Her vil det være store variasjoner mellom kommunene, men for landet sett under et, er det en viss samvariasjon mellom disse fenomenene. Figuren viser at det siden omleggingen av rapporteringen i 2005 gradvis er flere kommuner som rapporterer å ha omdisponert areal etter pbl og at dette tallet ser nå ut til å være forholdsvis stabilt de siste 3 åra (blå søyler). Dette skjer samtidig som antall vedtatte planer nå ligger lavere enn i perioden 2005 2007 (røde søyler). Det er også klart færre kommuner som oppgir å ha vedtatt 4 reguleringsplaner eller flere, men som ikke har omdisponert noe areal (grønne søyler). Samlet sett mener vi dette indikerer at rapporteringen av omdisponering etter pbl gradvis blir mer fullstendig. Figur 1: Antall kommuner som har rapportert omdisponering ved pbl og antall planer som er rapportert fra kommunene, 2002-10. 250 200 150 100 50 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall kommuner som har rapportert omdisponering v. PBL Antall planer vedtatt - verdi på Y aksen ganges m 10 Antall kommuner vedtatt >4 planer, men null daa omdisponert Antall planer vedtatt i kommuner som >4, men null daa - verdi Y akse ganges m 10 3.4. Tiltak for bedre kvalitet i rapporteringen SLF anbefaler at arbeidet med å forbedre kvaliteten på rapporteringen i hovedsak videreføres. Framover vil overgang til digitale planer og innhenting av data om enkeltsakene fra kommunale databaser, være de tiltak som vil kunne bety mest. Utfordringene knyttet til kvalitet er først og fremst å få kommunene til å fange opp alle planene/enkeltsakene når rapporten sendes inn. Det er nok fortsatt en del kommuner som har vedtatt omdisponering, men ikke oppgir noe tall. Det at et lite antall kommuner slik som de siste tre årene, ikke sender inn skjema, betyr mindre. 12 KOSTRA landbruk

Følgende tiltak vurderes som viktige for å bidra til god kvalitet på tallene i KOSTRA: Fylkesmennene må minne om areal- og saksrapportering i dialogen med kommunene, oppfordre kommunene om å bruke hjelpeskjemaet fortløpende gjennom året, samt bruke KOSTRA-tallene aktivt i dialogen med kommunene. SSB bør utvikle løsninger for uthenting av digitale reguleringsplaner fra databaser hvor kommunene legger inn alle vedtatte planer som digitale kartfiler. Dette må utvikles gradvis, slik at de kommunene som tilgjengeliggjør plandataene, slipper å rapportere dette også i KOSTRA-skjema. Det bør undersøkes om informasjon fra saksbehandling etter jord- og konsesjonslovene som kommunene legger inn i digitale sak/arkivsystemer kan overføres i digital form til SSB. Dersom denne datakilden i sin helhet skal erstatte KOSTRA skjema, må det trolig registreres flere opplysninger om sakene i sak/arkivsystemene enn det som gjøres i dag. KOSTRA landbruk 13

4 Omdisponert areal i 2010 4.1. Politiske mål Norge har lite jordbruksarealer av høy kvalitet, og det har lenge vært et politisk mål å verne om god dyrka og dyrkbar jord. Det er et vedtatt mål at den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen år 2010, jf. bl.a. St.prp. nr. 1 (2004-2005) for budsjetterminen 2005 og St.meld. nr. 26 (2006 2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Med de mest verdifulle jordressursene menes dyrka mark, jf. rapporten Klimaskifte for jordvernet (januar 2008). Målet om jordvernet ble her konkretisert slik at det betyr at det ikke skal omdisponeres mer enn 5 700 daa dyrka jord pr. år innen 2010. En slik konkret målsetting gjør det nødvendig med pålitelige data om den årlige omdisponeringen av dyrka mark. Det er fortsatt nødvendig å arbeide for å bedre kvaliteten på denne datainnsamlingen. Dette gjelder både tiltak som gir bedre arealopplysninger under arbeid med arealplansaker som berører landbruksareal, men også tiltak for å bedre innrapporteringen av hvor mye areal som er vedtatt omdisponert. 4.2. Omdisponert areal i 2010 Nasjonalt nivå Tabell 3 Omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordlova og plan- og bygningsloven, 2004-10. Dekar. Dyrka mark 2004 4 304 1 704 6 008 7 349 8 462 15 811 11 653 10 166 21 819 2005 * 2 654 1 463 4 117 4 003 2 335 6 338 6 657 3 798 10 455 2006 2 671 1 717 4 388 4 972 4 291 9 263 7 643 6 008 13 651 2007 2 637 1 545 4 182 5 873 5 066 10 939 8 510 6 611 15 121 2008 2 209 1 492 3 701 5 691 5 553 11 244 7 900 7 045 14 945 2009 1 838 1 041 2 879 6 470 3 649 10 119 8 308 4 690 12 998 2010 1 414 921 2 335 5 273 4 635 9 908 6 687 5 556 12 243 Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene 2005-2009. Fra og med 2010 rapporterer ikke kommunene arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven. * For 2005 er dyrkbart areal regulert til spesialområde friluftsområde trukket i fra Jordlovstall for 2004 er fordelt mellom dyrka og dyrkbart ut fra hva som var gjennomsnittet de 10 foregående år I 2010 rapporterte kommunene å ha omdisponert totalt 12 243 dekar dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk, fordelt på 6687 dekar dyrka mark og 5 556 dekar dyrkbar mark. Dette er 1621 daa mindre omdisponert dyrka mark og 866 daa mer dyrkbar mark enn for 2009. 14 KOSTRA landbruk Jordlova Dyrkbar mark Sum dyrka og dyrkbar mark Plan og bygningslov (PBL) Sum dyrka og Dyrka Dyrkbar dyrkbar Dyrka mark mark mark mark Sum Jordlova og PBL Dyrkbar mark Totalt omdisponert dyrka og dyrkbar mark

Omdisponeringa av dyrka mark er 20 % mindre enn i 2009. Selv om man ikke har kommet ned på halveringsmålet som var 5 700 daa i 2010, så er dette det lavest registrerte omdisponeringstallet for dyrka mark siden 1980 og det er 40 prosent under gjennomsnittsnivå for tiårsperioden 1994-2003, da det i snitt ble omdisponert 11 400 daa dyrka mark pr. år. Tallene for 2005 og 2006 tillegges liten verdi, da de mest sannsynlig er lavere enn reelle tall, grunnet underrapportering. For årene f.o.m. 2007 vurderes derimot tallene for omdisponert areal å gi et tilnærmet korrekt bilde av situasjonen. Figur 2: Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar mark, sum jordlov og plan- og bygningslov 1994-2010, dekar 25 000 20 000 15 000 10 000 Dyrkbar mark Dyrka mark 5 000 0 De to markerte linjene viser gjennomsnittsnivået for årlig omdisponert areal dyrka mark for 10-årsperioden før 2004 (11 400 daa) og det nivået som målet om å halvere omdisponeringen av dyrka mark representerer fra 2004 (5 700 daa). Areal til skogplanting og areal regulert til landbruk er trukket fra. * I tall for 2005 er det trukket fra dyrkbart areal regulert til friluftsområde. Selv om nedgangen fra 2009 til 2010 er betydelig har man likevel ikke nådd målsettingen om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka mark innen 2010. Målsettingen innebar at det ikke skulle omdisponeres mer enn 5 700 daa dyrka mark i 2010 altså snaut 1000 daa eller 17 prosent under det som ble resultatet i 2010. Den samlede omdisponeringen i 2010 er klart lavere enn i perioden 2002-04. Rutinene for kommunenes rapportering ble lagt om fra og med 2005, noe som etter alt å dømme medførte en god del underrapportering. Den markante reduksjonen vi ser for 2005 og 2006 skyldes derfor med stor sannsynlighet feil og mangler i rapporteringen. Svarprosent og utfyllingsgrad i skjemaene er blitt bedre de siste fire årene. Det er derfor grunn til å anta at reduksjonen vi ser i forhold til årene før 2005, er reell. Det er fortsatt noe usikkerhet i tallene, som det er vanskelig å anslå omfanget av. Rapporteringen for omdisponert areal i KOSTRA ble endret for rapporteringsåret 2010 som følge av at plan- og bygningsloven ble endret i 2009. 2010 er det første året vi regner med at hovedtyngden av rapporteringen skjer etter planer behandlet etter ny lov. Det er vanskelig å si om dette kan ha gitt noe utslag i kvaliteten på rapporteringen. KOSTRA landbruk 15

Antall vedtatte regulerings- og bebyggelses planer er i 2010 nede på 2119 som er 100 færre planer enn i 2009 og det laveste tallet på mange år. Nedgangen kan skyldes en viss treghet ved behandling av planer ved overgangen til ny plan- og bygningslov. Etter at fylkeslandbruksstyrene ble nedlagt får ikke vi rapportert innsigelser begrunnet i landbruksinteresser på samme måte som før. Kommunene rapporterer imidlertid antall innsigelser til regulerings og bebyggelsesplaner og kommuneplaner og hvilke begrunnelse som er brukt for innsigelsen. En av disse begrunnelsene er jord- og skogbruk. Her ser vi at det i 2010 samla er lagt inn 101 innsigelser med slik begrunnelse, hvorav 85 fra fylkesmannen og 12 fra fylkeskommunen. Dette tilsvarer 7 prosent av totalt antall innsigelser, i perioden 2006-2009 varierte denne andelen mellom 6 og 9 prosent. Ser en bare på innsigelser til kommuneplan er tilsvarende andel 11 prosent i 2010. Figur 3: Årlig omdisponert dyrka og dyrkbar mark fordelt på pbl og jordlova, 1993-2010. Dekar 25 000 20 000 15 000 10 000 Jordlov 5 000 0 Plan- og bygningslov Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene 2005-2009. *For 2005 er ca. 6 700 daa dyrkbar mark som er regulert til spesialområde friluftsområde trukket fra. Som i flere foregående år, blir det rapportert mindre omdisponering etter jordlova, av både dyrka og dyrkbar mark. I 2010 er det i tillegg en nedgang i omdisponert dyrka mark etter plan og bygningsloven, mens vi ser en økning i omdisponert dyrkbar mark etter plan- og bygningsloven, jf tabell 1. Det er positivt at arealdisponeringen i økende grad skjer ved planer etter pbl og ikke ved enkeltsaker etter jordlova. Den klare nedgang i omdisponert areal ved jordlova som vi så fra 2008 til 2009, fra 3 701 daa til 2 879 daa, fortsetter ned til 2335 daa i 2010. Antall innvilgede søknader er imidlertid økt fra 1356 i 2009 til 1461 i 2010. Andelen avslåtte søknader er ca. 11 prosent. 16 KOSTRA landbruk

Figur 4: Antall samtykker og omdisponert areal etter jordlova. 1994 2010. Dekar. 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 Omdisponert dyrka og dyrkbart areal etter jordlova Ant. samtykker til omdisponering 0 For 2004 mangler oppgave over antall samtykker. Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket *For 2005 er ca. 6 700 daa dyrkbar mark som er regulert til spesialområde friluftsområde trukket fra. Økningen i antall samtykker fra 2003 til 2005 skyldes trolig endringer i måten det rapporteres på, jf omtale under pkt 5.1. Fylkesnivå I det følgende vises en del tall og presentasjoner for omdisponering på fylkesnivå. Det er da viktig å minne om at disse sakene ikke er avgjort på fylkesnivå, men i den enkelte kommune. Figur 5: Fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter lovgrunnlag og fylke, 2010. Dekar. 1 600 1 400 1 200 1 000 800 Jordlova 600 400 200 Plan- og bygningsloven 0 KOSTRA landbruk 17

Også i 2010 er det i Rogaland og Sør-Trøndelag at det er omdisponert mest dyrka mark, henholdsvis 1 394 daa og 823 daa. Disse to fylkene står for 33 % av all omdisponert dyrka mark i landet i 2010, mens de sto for 40 % i 2009. Det alt vesentlige av denne omdisponeringen er vedtatt i reguleringsplaner. De mest benyttede arealformålene har her vært nærings-, bolig- og samferdselsformål. Vi ser også at relativt store arealer dyrka mark er omdisponert til grønnstruktur i disse fylkene. Hordaland har også omdisponert mye dyrka mark i 2010, 722 daa. Figur 6 nedenfor viser at omdisponert dyrka mark etter plan og bygningsloven viser store svingninger fra år til år i mange fylker. Dette kan i hovedsak forklares med at det vedtas noen større plansaker i enkeltkommuner enkelte år samt at noen større veisaker også kan gi slike utslag. Det ligger i planleggingens natur at det et år kan vedtas flere store planer i flere kommuner for så å være lavere planaktivitet en periode. Svingningene kan selvsagt også skyldes feil i rapporteringen. Figur 6: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal av dyrka mark etter pbl, 2005-10. Areal regulert til landbruk er ikke inkludert. Dekar. (Merk annen y-akse skala enn figur 7) 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Omdisponert dyrka mark har gått ned i de fleste fylker fra 2009 til 2010, unntatt i Østfold, Oppland, Vest-Agder, Hordaland og Nordland. 18 KOSTRA landbruk

Figur 7: Fylkesvis fordeling av omdisponert areal dyrka mark etter jordlova, 2005-10. Areal til skogplanting er ikke inkludert. Dekar. (Merk annen y-akse skala enn figur 6) 600 500 400 300 200 100 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Hovedtrenden er at det omdisponeres gradvis mindre areal etter jordlova fra år til år på nasjonalt nivå. Ser vi på fylkesinndelinga i figur 7 ser vi at dette for 2010 sammenliknet med 2009 gjelder de fleste fylker unntatt fylkene Østfold, Telemark, Vest-Agder, Sogn- og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland som til sammen står for 49 % av all dyrka mark omdisponert etter jordlova i 2010. Det er en god del svingninger fra år til år mellom fylkene noe som er vanskelig å forklare da tallene stammer fra et stort antall relativt små saker. KOSTRA landbruk 19

Kommunenivå Omdisponert areal viser som nevnt en viss konsentrasjon til noen få fylker. Dette ser vi også på kommunenivå. De 20 kommunene som hvert av de siste 6 årene har omdisponert mest areal, står for 40 50 % av all omdisponert dyrka mark det enkelte år (dette varierer noe, fra 41 % i 2007 til rundt 50 % i 2008-2010). I 2010 omdisponerte de 20 kommunene 3412 daa som tilsvarer 51 % av all omdisponert dyrka mark dette året. Tabell 4 De 20 kommunene som har omdisponert mest dyrka mark i hvert av årene 2005-10. Dekar. 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Antall daa Knr. Kommune Antall daa K.nr Kommune Antall daa Knr. Kommune Antall daa Knr. Kommune Ant. daa Knr. Kommune Knr. Kommune 0706 Sandefjord 478 1122 Gjesdal 660 0230 Lørenskog 453 0106 Fredrikstad 751 1124 Sola 901 1102 Sandnes 414 1238 Kvam 369 1121 Time 352 0236 Nes (Ak.) 431 1601 Trondheim 519 1601 Trondheim 485 1124 Sola 336 1617 Hitra 174 0605 Ringerike 329 1103 Stavanger 280 0419 Sør-Odal 477 0412 Ringsaker 291 1601 Trondheim 317 1120 Klepp 144 0534 Gran 266 1124 Sola 279 1102 Sandnes 336 1640 Røros 267 1121 Time 311 0501 Lillehammer 143 1124 Sola 227 0706 Sandefjord 277 1653 Melhus 320 1520 Ørsta 226 1201 Bergen 249 1101 Eigersund 140 1520 Ørsta 212 1247 Askøy 211 2021 Karasjok 212 1519 Volda 221 1260 Radøy 236 0219 Bærum 136 1601 Trondheim 200 0214 Ås 176 0720 Stokke 190 1120 Klepp 208 1815 Vega 180 1401 Flora 130 1714 Stjørdal 195 0235 Ullensaker 137 0124 Askim 167 0236 Nes (Ak.) 202 0138 Hobøl 171 1702 Steinkjer 129 0417 Stange 133 1653 Melhus 132 0135 Råde 134 1146 Tysvær 199 1653 Melhus 155 1211 Etne 125 1120 Klepp 126 0521 Øyer 123 0220 Asker 124 1653 Melhus 197 1502 Molde 123 1721 Verdal 120 1102 Sandnes 119 1120 Klepp 122 1029 Lindesnes 123 1432 Førde 184 1133 Hjelmeland 120 0815 Kragerø 100 0101 Halden 116 1121 Time 111 1124 Sola 118 0704 Tønsberg 141 0412 Ringsaker 119 1124 Sola 93 1119 Hå 113 1127 Randaberg 110 1924 Målselv 116 0124 Askim 138 1638 Orkdal 109 1502 Molde 93 0706 Sandefjord 112 1657 Skaun 105 1445 Gloppen 99 1253 Osterøy 127 0534 Gran 108 0235 Ullensaker 92 0826 Tinn 108 0821 Bø (Telem.) 104 0136 Rygge 93 0806 Skien 117 1443 Eid 88 0123 Spydeberg 86 0123 Spydeberg 103 1133 Hjelmeland 102 1714 Stjørdal 89 0417 Stange 114 0136 Rygge 83 1548 Fræna 85 0235 Ullensaker 100 1551 Eide 90 1121 Time 86 0105 Sarpsborg 113 0237 Eidsvoll 75 1119 Hå 80 0105 Sarpsborg 83 1119 Hå 88 1026 Åseral 77 1942 Nordreisa 112 0417 Stange 75 0720 Stokke 78 1653 Melhus 83 0709 Larvik 82 0238 Nannestad 73 1112 Lund 103 0227 Fet 74 1560 Tingvoll 77 1029 Lindesnes 78 0716 Re 81 1449 Stryn 71 1260 Radøy 90 1001 Kristiansand 69 Sum 2 878 3 715 3 494 4 175 4 436 3 412 Sum hele landet 6 657 7 643 8 510 7 900 8 308 6 687 Prosent av hele landet for de 20 43 % 49 % 41 % 53 % 53 % 51 % Ant. daa = 6 ganger blant de 20 i perioden = 5 ganger blant de 20 i perioden = 4 ganger blant de 20 i perioden = 3 ganger blant de 20 i perioden = 2 ganger blant de 20 i perioden 24 kommuner går igjen på denne topp-20 lista i 2 eller flere år. Dersom vi ser på de 20 kommunene som til sammen har omdisponert mest dyrka mark i løpet av 6-årsperioden 2005 2010, finner vi at disse til sammen omdisponerte 15 079 daa, som utgjør 33 % av all omdisponering av dyrka mark i perioden. Topp tre kommunene Sola, Trondheim og Fredrikstad sto for 10 % av all omdisponeringa av dyrka mark i denne perioden. 20 KOSTRA landbruk

Tabell 5 De 20 kommunene med mest dyrka mark omdisponert til andre formål enn landbruk i 6 års perioden 2005-2010. Omdisponert dyrka mark Kommune 1124 Sola 2005-2010, daa 1 954 1601 Trondheim 1 533 0106 Fredrikstad 1 008 1102 Sandnes 936 1121 Time 921 0706 Sandefjord 909 1653 Melhus 900 1122 Gjesdal 745 0236 Nes (Ak.) 676 1120 Klepp 662 1520 Ørsta 624 0412 Ringsaker 567 0419 Sør-Odal 555 0534 Gran 519 1201 Bergen 464 1238 Kvam 461 0230 Lørenskog 456 1119 Hå 404 1714 Stjørdal 396 0417 Stange 389 Sum de 20 15 079 Areal regulert til landbruk og areal omdisponert til skogplanting er ikke med Både når vi ser på topp 20 rangeringen av kommunene i hvert av rapporteringsårene og når vi ser på den summerte rangeringa for perioden, ser vi at de fleste av disse kommunene ligger i områder med svært gode vilkår for jordbruk. En stor del av denne omdisponeringen går derfor på bekostning av noen av de mest verdifulle jordressursene vi har. All denne omdisponeringen er et resultat av lovlig fattede vedtak, hovedsakelig som følge av planprosesser etter plan- og bygningsloven. Likevel mener vi man har dekning for å kunne si at summen av en slik arealforvaltning klart er i strid med målet i arealpolitikken om at de beste jordressursene skal ha et strengt vern mot omdisponering. KOSTRA landbruk 21

Kart 1: Omdisponert dyrka mark, kommuner 2005-10. Areal til skogplanting og regulert til landbruk er ikke med. 22 KOSTRA landbruk

4.3. Hvilke formål omdisponeres arealene til Når kommunene rapporterer i KOSTRA skal oppgaven over antall dekar omdisponert areal, både for reguleringsplaner og enkeltsaker etter jordlova, fordeles på en hel rekke ulike reguleringsformål. Hensynet til jordvernet skal avveies mot andre hensyn i arealplanleggingen og etter jordlova kan hensynet til å verne om arealressursene vike for viktige samfunnshensyn. Tallene fra KOSTRA viser hvilke andre samfunnsformål landbruksarealene tas i bruk til i omdisponeringssaker. Fra og med rapporteringsåret 2010 er det en litt annen formålsinndeling enn tidligere som følge av endringer i reguleringsformålene i plan- og bygningsloven etter lovendringen i 2009. Det blir derfor et brudd i statistikken selv om mye er sammenlignbart. Tabell 6 Omdisponert areal etter jordlova og plan og bygningsloven fordelt på formål, 2010. Omdisponert 2010 i daa FORMÅL Dyrka Dyrkbar sum d+db Boliger 2 136 1 431 3 567 Fritidsbebyggelse 219 427 646 Næringsbebyggelse 1 323 1 837 3 160 Offentlig eller privat tjenesteyting 373 189 562 Annen bebyggelse og annlegg 195 113 308 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 1 237 622 1 859 Grønnstruktur 669 644 1 313 Forsvarsformål - 0 0 Golfbane 7 32 39 Bruk og vern av sjø og vassdrag 18 5 23 Kombinasjoner av hovedformål pbl 55 53 108 LNFR - der landbruk er utelukket 5 117 122 LNFR - spredt utbygging 36 18 54 Annet landbruksområde jordlov * 414 68 482 Sum annet enn landbruk 6 687 5 556 12 243 Skogplanting 453 211 664 SUM - alle formål 7 140 5 767 12 907 Tabell 7 Omdisponert areal etter jordlova og plan og bygningsloven fordelt på formål. 2005-09. Sum dyrka og dyrkbar mark FORMÅL 2005 2006 2007 2008 2009 Boliger 3 745 4 435 4 093 3 161 3 459 Fritidsbebyggelse 1 796 2 153 1 180 1 197 1 511 Forretning, industri, kontor m.v 974 1 143 2 039 2 144 1 673 Offentlige, allmennyttige 810 820 643 444 1 331 Annet byggeområde 626 475 440 940 284 Trafikkområde 945 1 370 1 447 1 774 2 138 Friområde 469 759 868 1 463 603 Fareområde 52 10 11 38 60 Spesialområde golf 1 154 757 1 998 945 48 Annet spesialområde 1 247 897 1 528 1 682 546 Fellesområde 73 38 133 131 456 Fornyelsesområde 7 15 0 0 4 Annet landbruksområde jordlov* 0 779 741 1 026 885 Sum annet enn landbruk ** 11 898 13 651 15 121 14 945 12 998 Skogplanting 337 397 274 339 728 Annet landbruksområde PBL* 0 89 47 1 158 1 438 SUM - alle formål 12 234 14 137 15 442 16 442 15 164 * Areal til annet landbruksområde etter jordlova anser vi blir permanent omdisponert, slik at dette tas med på linje med ulike utbyggingsformål KOSTRA landbruk 23

For 2010 ser vi at det som i 2009 er boliger, næringsbebyggelse og samferdselsanlegg som tar mest omdisponering. Det er en markant økning i areal til næringsbebyggelse fra 2009 til 2010 og tilsvarende markant nedgang i arealer omdisponert til fritidsbebyggelse. Areal til annet landbruksområde etter jordlova går også kraftig ned i 2010 sammenliknet perioden 2006 2009. Ser vi bare på kolonnen for omdisponert dyrka mark ser vi at det også her er boliger, næringsbebyggelse og samferdselstiltak som de formålene som tar mest areal. Areal som tas i bruk til landbrukets egen byggevirksomhet er ikke med i rapporteringen. Til slike bygg kreves ikke omdisponeringssamtykke etter jordlova, slik at disse ikke kan rapporteres i KOSTRA, med mindre de behandles som reguleringsplan, noe som skjer sjelden. Slike nye store driftsbygninger, lagre, parkerings- og snuplasser, gjødselskommer mv. fanges ikke opp i statistikken. Bygningsregisteret (GAB) viser at det føres opp ca. 1 500 slike bygg hvert år. Det omdisponeres derfor betydelige arealer til landbruksbygg, men vi har ikke opplysninger om hvor stor andel av dette som er dyrka eller dyrkbar mark. 4.4 Avsluttende kommentarer til tall for omdisponert areal Som vi har sett er omdisponeringa av dyrka mark i 2010 20 % mindre enn i 2009. Selv om man ikke har kommet ned på halveringsmålet som var 5 700 daa i 2010, så er dette det lavest registrerte omdisponeringstallet for dyrka mark siden 1980 og det er 40 prosent under gjennomsnittsnivå for tiårsperioden 1994-2003, da det i snitt ble omdisponert 11 400 daa dyrka mark pr. år. Det er vanskelig å si med sikkerhet hvorfor vi har hatt denne positive utviklingen de siste åra fram mot 2010. Det ser ut til at sterkt fokus på jordvern gjennom mange år har gitt resultater. Både sentrale, regionale og lokale myndigheter ser ut til å legge mer vekt på jordvern nå enn for 10 år siden. Bedre utnyttelse av både ubebygde og tidligere bebygde arealer kan være forhold som bidrar til en positiv utvikling. Selv om nedgangen fra 2009 til 2010 er betydelig har man likevel ikke nådd målsettingen om å halvere den årlige omdisponeringen av dyrka mark innen 2010. Målsettingen innebar at det ikke skulle omdisponeres mer enn 5 700 daa dyrka mark i 2010 altså snaut 1000 daa eller 17 prosent under det som ble resultatet i 2010. Det er ennå ikke gitt noen signaler om et nytt eller justert politisk mål for jordvernet etter 2010. Inntil et eventuelt nytt mål for jordvernet fastsettes, anbefaler SLF at dagens mål videreføres for perioden framover ved at omdisponeringen skal holdes på 5 700 daa pr. år eller lavere. Det vil være svært utfordrende å holde dette eller et lavere nivå på omdisponeringen over mange år. Vi vet, og statistikken bekrefter, at det er et stort arealpress i mange byregioner hvor vi har verdifulle jordbruksarealer, og det er mange større samferdselsprosjekter under planlegging som kan legge beslag på viktige jordbruksarealer. Ledige eller lavt utnyttede arealer vil etter hvert bli brukt opp, tidligere godkjent arealer vil bli regulert og framtidig utbyggingsbehov vil gi seg utslag i fornyet etterspørsel etter å regulere nye områder med dyrka eller dyrkbar mark til ulike utbyggingsformål. Det vil derfor være behov for fortsatt sterkt fokus på jordvernet og arbeid for økt bevissthet om langsiktige utbyggingsstrategier som i mindre grad legger beslag på verdifulle jordbruksarealer, særlig i de regionene med mest utbyggingspress. 24 KOSTRA landbruk

5 Antall saker og utfall av saker behandlet etter jordlova 5.1. Omdisponeringssaker Jordloven har et forbud mot å nytte dyrka og dyrkbar mark til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Dersom grunneieren ønsker å bruke dyrka eller dyrkbar mark til annet enn jordbruksproduksjon, må det søkes om tillatelse til omdisponering etter jordloven 9. I mange tilfeller ønsker grunneier også å dele fra det arealet som det er aktuelt å omdisponere, slik at det også fremmes søknad om deling etter jordloven 12. Selv om det ikke uttrykkelig søkes om samtykke til omdisponering i en delingssøknad, skal saken likevel regnes med under omdisponering dersom delingssøknaden omfatter dyrka og dyrkbar mark, og formålet med søknaden innebærer at slikt areal skal tas i bruk til annet enn jordbruksformål. Figur 8 Utfall av søknader om omdisponering etter jordloven i perioden 1985-2010. Antall saker. 3 000 2 500 2 000 1 500 Samtykker i alt Avslag i alt 1 000 500 0 Tall mangler for 2004 Figuren over viser utviklingen i utfallet av omdisponeringssøknader. Tallene for omdisponering viser antall tillatelser som er gitt det enkelte år. Dette betyr imidlertid ikke at arealet faktisk er tatt i bruk til et annet formål det året. En tillatelse til fradeling og/eller omdisponering etter jordloven er gyldig i tre år. Dersom tiltaket ikke er påbegynt innen tre år, faller tillatelsen bort. Figur 8 viser at det er en markert endring i antall samtykker i alt fra 2003 til 2005. Dette kan både skyldes endring i rapporteringssystemet (KOSTRA tok over for AJOUR), og at kommunene fra 1.1.2004 fikk myndighet til å avgjøre alle delings- og omdisponeringssaker etter jordloven i førsteinstans. Tidligere ble en del av disse sakene avgjort i førsteinstans av fylkesmann/fylkeslandbruksstyre. KOSTRA landbruk 25

I rapporteringen gjennom KOSTRA skal delingssøknader som innebærer en omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark også registreres som en omdisponeringssak. Dette medfører også at det rapporteres langt flere omdisponeringssaker fra 2005 enn tidligere. Fra 2009 til 2010 er antall søknader om omdisponering etter jordloven behandlet av kommunene i førsteinstans økt fra 1564 til 1617. Som det går fram av figuren ovenfor var antall omdisponeringssøknader høyere tidligere (dvs. på 80-tallet). Om tallet for 2010 innebærer et brudd på den nedadgående trenden vi har sett for antall saker i årene etter 2005, er det på det nåværende tidspunkt ikke mulig å si noe sikkert om. Andelen saker som blir avslått i 2010 er 9,6 %. Dette er noe lavere enn i perioden 2007-2009. Ser en på utviklingen i avslagsprosent for den perioden vi har data fra (1985-2010), viser det seg at avslagsprosenten har variert en god del fra år til år (fra 15,1 % til 3,0 % av sakene). Avslagsprosenten for 2010 er derfor innenfor det som må anses som normal variasjon. Antall kommuner som har behandlet omdisponeringssaker etter jordloven har gått ned i årene etter 2005. I 2010 var det 308 kommuner som behandlet slike saker, mot gjennomsnittlig 323 kommuner i perioden 2005-2009. Som omtalt i kap 4.2. har også antall dekar som er omdisponert etter jordloven vist en nedadgående tendens. I forhold til arealpolitikken er det positivt at antall omdisponeringssøknader og antall dekar omdisponert areal etter jordloven går ned for hvert. Dette henger trolig sammen med at behovet for utbyggingsareal fanges opp i planprosesser etter plan- og bygningsloven i form av reguleringsplaner, eller ved å legge ut areal til byggeområde i kommuneplanens arealdel. Fylkesvis fordeling Figur 9 Antall søknader om omdisponering og utfall av behandlingen fylkesvis fordelt for året 2010. 350 300 250 200 150 100 Avslag Innvilget 50 0 26 KOSTRA landbruk

Av figur 9 går det fram at antall søknader om omdisponering i 2010 er høyest i kommunene i fylkene fra Hordaland og nordover med unntak av Finnmark. Dette samsvarer bra når en ser på totalt omdisponert areal etter jordlova. Figur 10 Avslagsprosent for søknader om omdisponering fordelt på fylker og år. 35 30 25 20 15 10 5 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Som figur 10 viser, er det store fylkesvise variasjoner i hvor stor andel av omdisponeringssøknadene som avslås og det er også svært store variasjoner innen hvert fylke fra år til år. I enkelte fylker er det få saker og da blir det fort store prosentvise utslag og variasjoner. I 2010 hadde Vest-Agder lavest avslagsprosent med 2,0 %, der kun 1 av 49 saker ble avslått, mens Oppland hadde høyest avslagsprosent på 22,4 %, der 13 av 58 saker ble avslått. Gjennomsnittlig avslagsprosent for hele landet var 9,6 %. 5.2. Delingssaker Jordlovens 12 inneholder et forbud mot å dele eiendom som er nytta eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Dersom grunneieren ønsker å dele fra f.eks. ei tomt, må det søkes om samtykke til deling etter jordloven. Av samme grunner som for omdisponeringssakene er ikke rapporteringen av delingssaker for årene 2005-2010 direkte sammenlignbar med årene før 2005, se omtale under punkt 5.1. Det behandles et gradvis lavere antall delingssaker hvert år. I 2010 ble det behandlet 4313 slike saker. Dette er ca. 89 % av antall saker behandlet i 2009, og ca. 75 % av snittet for antall saker i perioden 2005-2008. KOSTRA-tallene gir ingen forklaring på denne trenden, men det kan være mulig at dette på samme måte som antall omdisponeringer skyldes at stadig mer av arealdisponeringen fastlegges gjennom planer etter plan- og bygningsloven. KOSTRA landbruk 27

Avslagsprosenten for 2010 på landsbasis er 8,2 %, noe som er lavere enn de foregående år. Perioden fra 1985 viser imidlertid at avslagsprosenten svinger fra år til år, med 2,7 % som det laveste i 1988 og 13,5 % som det høyeste i 1998. Figur 11 Avslagsprosent for søknader om deling, fylkesvis fordelt i perioden 2005-2010. 30 25 20 15 10 5 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0 Det er også betydelig variasjon mellom fylkene med hensyn på avslagsprosent i 2010 og det er også svært store variasjoner innen hvert fylke fra år til år. I 2010 har Rogaland høyest avslagsprosent med 21,5 %, mens Vest-Agder har lavest med 3,6 %. 28 KOSTRA landbruk

5.3. Nydyrking For å nydyrke et areal må eieren søke kommunen om tillatelse. Dette er hjemlet i en forskrift om nydyrking, som har hjemmel i jordloven. LMD har utformet et eget skjema for søknad om nydyrking. Kommunene rapporterer i KOSTRA om utfall av behandlede søknader. Tallene viser blant annet antall saker der det er gitt tillatelse til nydyrking og eventuelt hvilke vilkår som er satt, samt antall avslåtte saker. Tallene sier ikke hvorvidt, eller når, disse arealene faktisk vil bli dyrket opp. Dersom tiltaket ikke er påbegynt innen tre år etter at tillatelsen ble gitt, faller tillatelsen bort. Tabell 8 Utfall av behandling av søknader om nydyrking, 2000-10. Antall Antall tillatelser Antall Avslags- Tillatt nydyrket Omsøkt nydyrket søknader uten vilkår med vilkår avslag prosent areal - daa areal - daa 2000 495 230 253 12 2,4 % 9 252 2001 361 176 175 10 2,8 % 7 492 2002 334 164 164 6 1,8 % 7 269 2003 353 171 170 12 3,4 % 7 485 2004 7 961 2005 462 208 238 16 3,5 % 10 693 11 407 2006 485 178 303 4 0,8 % 11 606 12 626 2007 547 204 334 9 1,6 % 13 119 13 649 2008 603 236 355 13 2,2 % 14 157 15 180 2009 569 221 337 11 2,0 % 15 153 15 755 2010 689 311 366 12 1,7 % 19 860 21 213 *For 2004 ble det ikke innhentet andre tall enn for tillatt nydyrket areal. Tallene for godkjent nydyrket areal har økt jevnt i flere år, og gjør et ekstraordinært hopp opp til 19 860 daa i 2010, dvs. en økning på 31 % sammenlignet med 2009. Det er rimelig å anta at høringen av forslaget om endringer i forskriften om nydyrking, som bl.a. foreslo forbud mot nydyrking av myr, kan ha bidratt til et ekstra høyt aktivitetsnivå i 2010. Figur 12 Antall dekar omsøkt og antall dekar nydyrket areal, 2000-09. Det foreligger ikke tall for omsøkt areal fra årene før 2005. KOSTRA landbruk 29

Antall søknader har økt med 21 % fra 2009, til 689 søknader i 2010. Gjennomsnittsarealet som tillates oppdyrket i hver enkelt sak, har økt fra 27,2 daa i 2009 til 29,3 daa i 2010. Som tidligere er det høye tall for Hedmark (1 501 daa), Rogaland (3 288 daa), Møre og Romsdal (2 093 daa), Nord-Trøndelag (3 207 daa) og Nordland (2 914 daa). Disse fylkene står for 65 % av alt godkjent nydyrka areal i 2010. Figur 13 Antall vilkår satt i nydyrkingssaker og hensyn bak vilkårene, 2000-10. Hele landet. 250 200 150 100 50 0 2000 2001 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Det foreligger ikke tall for 2004. Biologisk mangfold Kulturminner Landskapsbildet Friluftsliv Antall saker med vilkår om reduksjon i godkjent nydyrka areal Antall vilkår satt i nydyrkingssaker er høyere enn antall saker der det er satt vilkår, fordi det ofte stilles flere vilkår i samme sak. Eksempelvis ble det i 2010 satt 448 vilkår i 366 saker. Figuren tyder på at antall vilkår økte sterkt fra 2005. Rapporteringen ble lagt om fra 2005, noe som også kan ha påvirket disse tallene. Det ble også innvilget litt over 100 flere saker i 2005 enn i 2003. Andelen saker hvor det settes vilkår har økt fra 49-50 % i årene 2000-2005, til rundt 60 % i årene 2006-09, mens andelen er nede i 53 % i 2010. I 2010 er det stilt færre vilkår av hensyn til biologisk mangfold og landskapsbildet til de innvilgede søknadene enn de foregående år. Samtidig ser vi en markant økning i godkjent nydyrka areal registrert både som A-område og B-område for biologisk mangfold. Totalt ble 158 daa A- område godkjent for nydyrking, hvorav bl.a. 117 daa i Fjaler og 28 dekar i Askvoll. Videre ble hele 2 345 daa B-område for biologisk mangfold godkjent for nydyrking, herav bl.a. 957 daa i Lyngen, 778 daa i Smøla, 143 daa i Harstad og 83 daa i Gausdal. Tallene for rapportering om nydyrking anses å være mer pålitelige enn tallene for omdisponering av areal. 30 KOSTRA landbruk

KOSTRA-tallene viser at nydyrkingen er ujevnt fordelt geografisk. De 20 kommunene som har godkjent mest areal, står for mellom 45 og 52 % av alt areal godkjent for nydyrking i landet for hvert av de 6 siste årene. Nydyrkinga skjer i hovedsak i husdyrproduksjonsområder der vi antar at krav omspredeareal er en av drivkreftene bak nydyrkinga. Dette er i alle fall en svært aktuell problemstilling for en del Rogalandskommuner. Tabell 9 De 20 kommunene som har tillatt mest areal for nydyrking i hvert av årene 2005-10. Dekar. 20 kommuner med mest nydyrka areal 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Tillatt nydyrka areal i daa 20 kommuner med mest nydyrka areal Tillatt nydyrka 20 kommuner med areal i daa mest nydyrka areal Tillatt nydyrka 20 kommuner med areal i daa mest nydyrka areal Tillatt nydyrka 20 kommuner med areal i daa mest nydyrka areal Tillatt nydyrka 20 kommuner med areal i daa mest nydyrka areal Tillatt nydyrka areal i daa 1548 Fræna 947 1702 Steinkjer 680 0512 Lesja 501 1702 Steinkjer 826 0436 Tolga 1027 1938 Lyngen 957 1648 Midtre Gauldal 574 0512 Lesja 455 1702 Steinkjer 482 1119 Hå 476 1702 Steinkjer 604 1822 Leirfjord 894 1702 Steinkjer 498 1121 Time 410 1742 Grong 434 1719 Levanger 474 0438 Alvdal 565 1160 Vindafjord 878 0438 Alvdal 475 0236 Nes (Ak.) 356 1119 Hå 394 1938 Lyngen 450 1725 Namdalseid 560 1573 Smøla 778 0437 Tynset 340 1119 Hå 337 1870 Sortland 388 0438 Alvdal 407 1119 Hå 507 1744 Overhalla 698 1719 Levanger 270 1101 Eigersund 318 0236 Nes (Ak.) 309 0437 Tynset 383 0437 Tynset 452 1702 Steinkjer 663 1102 Sandnes 231 1815 Vega 300 0438 Alvdal 300 0432 Rendalen 368 1820 Alstahaug 423 1725 Namdalseid 586 1813 Brønnøy 228 1938 Lyngen 272 0437 Tynset 283 1121 Time 349 1216 Sveio 406 1119 Hå 556 1938 Lyngen 200 0437 Tynset 265 0529 Vestre Toten 282 0419 Sør-Odal 303 1566 Surnadal 382 1820 Alstahaug 427 0237 Eidsvoll 197 0426 Våler (Hedm.) 245 1112 Lund 279 1922 Bardu 296 0512 Lesja 286 1133 Hjelmeland 424 0441 Os (Hedm.) 188 1848 Steigen 244 0538 Nordre Land 257 1870 Sortland 279 0513 Skjåk 262 1121 Time 417 0412 Ringsaker 167 0436 Tolga 242 1938 Lyngen 255 0929 Åmli 245 1431 Jølster 256 1548 Fræna 381 0419 Sør-Odal 166 0623 Modum 238 0412 Ringsaker 247 0511 Dovre 226 1729 Inderøy 253 0427 Elverum 345 1121 Time 165 2003 Vadsø 225 1812 Sømna 243 0425 Åsnes 219 1744 Overhalla 235 0439 Folldal 329 1624 Rissa 160 1122 Gjesdal 215 1121 Time 223 1114 Bjerkreim 209 0929 Åmli 223 1736 Snåsa 308 1870 Sortland 157 1102 Sandnes 204 1736 Snåsa 216 0522 Gausdal 197 1738 Lierne 211 2003 Vadsø 300 0834 Vinje 149 0538 Nordre Land 200 1849 Hamarøy 200 1560 Tingvoll 190 0938 Bygland 205 1566 Surnadal 295 1119 Hå 147 1120 Klepp 193 1548 Fræna 191 1573 Smøla 190 1826 Hattfjelldal 188 0937 Evje og Hornnes 265 0439 Folldal 147 1160 Vindafjord 184 1560 Tingvoll 190 1557 Gjemnes 188 0511 Dovre 184 1721 Verdal 250 0512 Lesja 139 2025 Deatnu Tana 184 0713 Sande (Vestf.) 190 2012 Alta 186 0122 Trøgstad 180 1748 Fosnes 249 SUM - 20 kommuner 5545 SUM - 20 kommuner 5767 SUM - 20 kommuner 5864 SUM - 20 kommuner 6461 SUM - 20 kommuner 7 490 SUM - 20 kommuner 10 000 SUM hele landet 10 693 SUM hele landet 11 606 SUM hele landet 13 119 SUM hele landet 14 157 SUM hele landet 15 153 SUM hele landet 19 860 = 6 ganger blant de 20 i perioden = 5 ganger blant de 20 i perioden = 4 ganger blant de 20 i perioden = 3 ganger blant de 20 i perioden = 2 ganger blant de 20 i perioden KOSTRA landbruk 31

Kart 2 Tillatt nydyrka areal i kommunene 2005 2010, daa. 32 KOSTRA landbruk

6. Antall saker og utfall av sakene behandlet etter konsesjonsloven 6.1. Vanlige søknader om konsesjon, unntatt 0-grense Konsesjonsloven fastsetter at det er nødvendig med konsesjon for å erverve fast eiendom. Formålet med konsesjon er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet. Unntakene fra konsesjonsplikten er så omfattende at det i praksis bare må søkes konsesjon ved en liten andel av ervervene av fast eiendom. Konsesjonsloven ble endret med virkning fra 1.7.2009. SLF finner det derfor mest naturlig å begynne en ny serie med rapportering fra dette tidspunkt i og med at tallene for perioden etter dette tidspunkt ikke er direkte sammenlignbare med tallene for tidligere år. Tabell 10 Antall søknader om konsesjon og utfall av sakene. 1.7.2009 12.12.2010. Innvilget På vilkår etter 11 Innvilget i alt g g vilkår boplikt Pers. boplikt Upers. boplikt Avslagsprosent Søknader i alt Uten vilkår Avslag 1.7.-31.12 2009 260 328 588 180 25 11 2 % 599 2010 645 759 1 404 395 53 43 3 % 1 447 I og med at vi pr. dato kun har rapportering for perioden fra 1.7.2009 til 31.12.2010 er det ikke mulig på det nåværende tidspunkt å si noe om trender for utvikling av behandlingen av disse sakene. Det ble i 2010 behandlet i alt 1447 søknader om konsesjon i kommunene. Til sammen 1404 saker ble innvilget, av dette 759 saker innvilget med vilkår. På samme måte som med den gamle konsesjonsloven, er det stor forskjell mellom fylkene med hensyn på avslagsprosent også i 2010, jf figur 14. Mens ca. 10 % av konsesjonssøknadene ble avslått i Rogaland i 2010, er det ikke avslått en eneste konsesjonssøknad i Vestfold, Hordaland, Nord-Trøndelag og Finnmark. I gjennomsnitt ble 3 % av alle konsesjonssøknader behandlet av kommunene i førsteinstans i 2010 avslått. På landsbasis ble 52 % av alle konsesjonssøknader innvilget med vilkår i 2010. Ca. 70 % av alle konsesjonssaker i Hedmark ble innvilget med vilkår, mens det i Hordaland ble satt vilkår i bare 24 % av sakene. Det kan derfor virke som om det i Hordaland i mindre grad enn i de andre fylkene blir avslått konsesjonssøknader, eller satt vilkår ved innvilgelse av slike saker. KOSTRA landbruk 33

Figur 14 Søknader om konsesjon i 2010 fordelt på fylker. Antall saker fordelt på innvilget med vilkår, uten vilkår, og avslag. 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Avslag Innvilket med vilkår Innvilget uten vilkår 6.2. Saker etter konsesjonsloven 9, siste ledd Med lovendringen fra 01.07.09. oppstod en ny type konsesjonssaker. Disse gjelder for overdragelser som i utgangspunktet ikke er konsesjonspliktige, og innebærer at den nye eieren blir pålagt å søke konsesjon dersom vedkommende ikke kan eller vil bosette seg på eiendommen. Tabell 11 Antall søknader om konsesjon etter konsesjonslovens 9 siste ledd, og utfall av sakene. 1.7.2009 12.12.2010. Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd Innvilget Fordeling innvilget med vilkår Pers. boplikt Upers. boplikt Tilflytting senere Avslagsprosent Søknader i alt Uten vilkår På vilkår I alt Avslag 01.07.-31.12 2009 136 217 353 129 21 35 12 3,2 % 365 2010 270 533 803 218 59 174 42 5,0 % 845 Det ble i 2010 behandlet i alt 845 slike saker. Av disse ble ca. 95 % innvilget. Av de 533 sakene som ble innvilget med vilkår var det vanligste vilkåret personlig boplikt (218 saker) fulgt av senere tilflytting (174 saker). Som det går fram av figur 15 varierer antall saker av denne type en hel del mellom fylkene, og det er også stor variasjon i avslagsprosent og bruk av vilkår. Mens ca. 18 % av søknadene ble avslått i Telemark i 2010, er det ikke avslått en eneste søknad av denne Østfold, Buskerud, Hordaland og Nord-Trøndelag. Finnmark har også høy avslagsprosent, men her er det svært få saker. I gjennomsnitt ble 5 % av denne type saker behandlet av kommunene i førsteinstans i 2010 avslått. Buskerud skiller seg ut ved å innvilge på vilkår i bare ca 30 % av sakene, mens de øvrige fylkene ligger mellom 55 og 70 %. 34 KOSTRA landbruk

Figur 15 Søknader om konsesjon etter 9 siste ledd i 2010 fordelt på fylker. Antall saker fordelt på innvilget med vilkår, uten vilkår, og avslag. 120 100 80 60 40 20 Avslag Innvilget med vilkår Innvilget uten vilkår 0 6.2. 0-grense For å ivareta bosettingen kan den enkelte kommune søke om å få innføre forskrift etter konsesjonsloven 7, som setter konsesjonsfriheten ut av spill for hele eller deler av kommunen for eiendommer som er eller har vært nyttet til helårsbolig eller er regulert til boligformål. Erverv av slike boliger til fritidsformål utløser da konsesjonsplikt. Figur 16 0-grensesaker behandlet i kommunene, antall innvilgede saker og antall avslag, 2000-2010. 260 240 220 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2000 2001 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Totalt innvilget Avslag Det er avvik i tallene for hvor mange kommuner som har slik forskrift mellom tallene SLF har pr årsskifte (som er korrekte) og antallet som framkommer ved at kommunene krysser av for at de har slik forskrift i KOSTRA. I følge SLF oversikter var det utløpet av 2010 65 KOSTRA landbruk 35

kommuner med slik forskrift, mot 63 i 2009. Antallet kommuner som tallene for figuren refererer seg til, vil altså variere noe over tid. Krødsherad kommune har fortsatt forskrift hjemlet i den gamle konsesjonsloven, og tall for Krødsherad er trukket ut av tallmaterialet her. Antall 0-grensesaker viste en betydelig økning fra 2008 (187) til 2009 (255). Denne økningen fortsatte tilsynelatende når endelige tall ble lagt fram i 2010. I ettertid har vi imidlertid funnet ut at det var en feilrapportering fra Tjøme kommune hvor antall saker nå er justert ned fra 299 til 5. I 2010 ble det følgelig behandlet 175 saker av denne typen og 17 av disse ble avslått noe som gir en avslagsprosent på 11. 6.3. 0-grense slektskapsunntaket satt ut av kraft Den endring i konsesjonsloven som trådte i kraft 01.07.09 åpnet for at kommunene etter søknad kan innføre lokal forskrift som setter slektskapsunntaket i konsesjonsloven ut av kraft. En slik forskrift innebærer at også nære slektninger av tidligere eier må søke konsesjon dersom de ønsker å nytte en tidligere helårsbolig til fritidsformål. Ved utgangen av 2010 var det 7 kommuner som hadde innført slik forskrift. Det ble i 2010 behandlet i alt 23 slike saker. Av disse sakene ble 1 søknad avslått, de øvrige søknadene ble innvilget. 36 KOSTRA landbruk

7 Driveplikt Med virkning fra 01.07.09 har jordloven en bestemmelse ( 8) om plikt til å drive jordbruksarealer. Denne driveplikten innebærer at enten må eieren selv drive jordbruksarealene, eller de må leies bort til andre. Slik bortleie må være basert på en skriftlig leiekontrakt, og ha en varighet på minst 10 år. Leieavtalen må også gi en driftsmessig god løsning. Det er anledning til å søke fritak for driveplikten, enten fullt ut eller bare for en viss tid. Tabell 12 Driveplikt etter jordloven 8. Antall saker, og utfall av sakene. 1.7.2009 12.12.2010. Innvilget med varig fritak fra driveplikten Innvilget med tidsbegrenset fritak fra driveplikten Avslått Søknader i alt Pålegg om driveplikt etter jordloven 8 tredje ledd 1.7.-31.12. 2009 4 11 7 22 2 2010 54 186 37 277 16 Som det går fram av tabellen ovenfor ble det i 2010 behandlet i alt 277 søknader om fritak fra driveplikt. Det ble innvilget 240 fritak, hvorav 54 ble innvilget med varig fritak fra driveplikten. 37 søknader ble avslått. I tillegg er det fattet 16 vedtak om å gi pålegg om driveplikt etter jordloven 8, tredje ledd. Figur 17 Søknader om fritak for driveplikt, fylkesvis fordelt, 2010 60 50 40 30 20 10 Avslag Tidsbegr. fritak Varig fritak 0 Som det går fram av figur 17 er det klare forskjell mellom fylkene både med hensyn på antall søknader, og andelen søknader som blir avslått. Da 2010 er det første hele året med rapportering på denne type saker er det vanskelig å si noe om en slik fordeling av antall saker og utfall av sakene er uttrykk for en reell forskjell mellom fylkene, eller om det bare skyldes tilfeldigheter. KOSTRA landbruk 37

Vedlegg I KOSTRA tall OMDISPONERING AV DYRKA OG DYRKBAR JORD (Daa) Følgende 11 kommuner har ikke rapportert på KOSTRA -landbruk: 0211 Vestby, 1145 Bokn, 1245 Sund, 1266 Masfjorden, 1430 Gaular, 1438 Bremanger, 1511 Vanylven, 1703 Namsos, 1849 Hamarøy, 1874 Moskenes, 2027 Unjargga gielda Nesseby, Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk og skogplanting Omdisponering av dyrka jord til andre formål enn landbruk og skogplanting Omdisponering av dyrkbar jord til andre formål enn landbruk og skogplanting Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter jordloven til andre formål enn skogplanting Omdisponering av dyrka jord etter jordloven til andre formål enn skogplanting Omdisponering av dyrkbar jord etter jordloven til andre formål enn skogplanting Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord etter plan- og bygningsloven til andre formål enn landbruk Dyrka jord omdisp. etter pbl til andre formål enn landbruk Dyrkbar jord omdisp. etter pbl til andre formål enn landbruk Dyrka jord omdisp. til skogplanting etter jordloven Dyrkbar jord omdisp. til skogplanting etter jordloven 2005* 10 455 6 657 3 798 4 117 2 654 1 463 6 338 4 003 2 335 26 0 2006 13 651 7 643 6 008 4 388 2 671 1 717 9 263 4 972 4 291 80 430 2007 15 121 8 510 6 611 4 182 2 637 1 545 10 939 5 873 5 066 20 551 2008 14 945 7 900 7 045 3 701 2 209 1 492 11 244 5 691 5 553 77 791 2009 12 998 8 308 4 690 2 879 1 838 1 041 10 119 6 470 3 649 214 634 2010 12 243 6 687 5 556 2 335 1 414 921 9 908 5 273 4 635 453 211 Østfold 948 534 414 99 95 4 849 439 410 22 0 Akershus og Oslo 672 300 372 120 46 74 552 254 298 9 0 Hedmark 1 330 326 1 004 184 74 110 1 146 252 894 32 0 Oppland 653 285 368 49 33 16 604 252 352 18 0 Buskerud 155 120 35 55 41 14 100 79 21 1 0 Vestfold 240 145 95 38 29 9 202 116 86 1 0 Telemark 712 67 645 55 33 22 657 34 623 0 0 Aust-Agder 116 46 70 30 15 15 86 31 55 0 0 Vest-Agder 308 293 15 129 122 7 179 171 8 13 0 Rogaland 1 723 1 394 329 70 24 46 1 653 1 370 283 170 93 Hordaland 877 722 155 142 111 31 735 611 124 12 0 Sogn og Fjordane 355 214 141 134 107 27 221 107 114 0 0 Møre og Romsdal 847 597 250 239 194 45 608 403 205 7 0 Sør-Trøndelag 1 220 823 397 216 99 117 1 004 724 280 48 18 Nord-Trøndelag 197 164 33 116 93 23 81 71 10 42 100 Nordland 852 436 416 329 146 183 523 290 233 72 0 Troms 546 193 353 272 131 141 274 62 212 6 0 Finnmark 492 28 464 58 21 37 434 7 427 0 0 * for 2005 er det trukket fra dyrkbart areal regulert til spesialformål friluftsområde Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene 2005-2009. 38 KOSTRA landbruk

KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Nydyrking (Antall saker og areal i daa). Antall kommuner som har behandlet søknader om nydyrking Antall Antall søknader søknader om om nydyrking nydyrking innvilget innvilget med vilkår uten vilkår i alt Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til biologisk mangfold Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til kulturminne Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til landskaps bildet Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår satt av hensyn til friluftsliv Antall søknader om nydyrking innvilget med vilkår om redusert areal som følge av miljøhensyn Antall søknader om nydyrking avslått Antall søknader om nydyrking i alt Omsøkt nydyrka areal i alt Godkjent Godkjent nydyrka nydyrka areal areal registrert registrert som A- som B- Ikke Godkjent område for område for godkjent nydyrka biologisk biologisk nydyrka areal i alt mangfold mangfold areal 2005 176 208 238 60 160 96 30 42 16 462 11 407 10 693 173 109 714 2006 155 178 303 130 148 159 50 57 4 485 12 626 11 606 20 534 902 2007 157 204 334 141 136 138 11 29 9 547 13 649 13 119-1 011 596 2008 178 236 355 153 157 141 30 39 13 603 15 180 14 157 105 325 1 045 2009 177 221 337 134 158 142 24 30 11 569 15 755 15 153 69 299 631 2010 198 311 366 126 194 119 9 50 12 689 21 213 19 860 158 2 345 1 218 Østfold 5 4 10 3 2 1 2 2 0 14 464 452 0 0 12 Akershus og Oslo 5 4 5 2 0 2 1 1 1 10 373 323 0 0 50 Hedmark 16 23 40 7 28 12 3 6 0 63 1 594 1 501 0 0 69 Oppland 19 19 38 7 27 16 0 2 2 59 945 855 0 126 90 Buskerud 7 6 13 0 11 6 0 0 0 19 420 301 0 0 119 Vestfold 4 1 4 2 2 0 0 1 0 5 44 43 0 0 1 Telemark 4 2 2 0 3 2 0 1 0 4 56 44 0 10 12 Aust-Agder 8 5 11 2 6 3 0 1 0 16 760 575 0 10 185 Vest-Agder 8 7 15 8 4 2 0 1 3 25 852 753 0 0 99 Rogaland 18 77 72 45 21 24 1 20 1 150 3 637 3 288 0 39 342 Hordaland 8 4 9 8 5 7 0 0 1 14 320 280 0 45 40 Sogn og Fjordane 15 15 22 4 6 7 0 1 0 37 784 690 145 9 0 Møre og Romsdal 17 20 14 9 5 4 1 4 0 34 2 117 2 093 12 798 34 Sør-Trøndelag 13 15 16 7 3 8 0 2 2 33 816 756 0 20 60 Nord-Trøndelag 13 55 23 9 13 1 0 2 0 78 3 218 3 207 0 68 11 Nordland 26 49 34 8 27 12 1 0 1 84 2 984 2 914 1 6 70 Troms 9 4 24 2 24 12 0 1 1 29 1 187 1 174 0 1 103 13 Finnmark 3 1 14 3 7 0 0 5 0 15 642 611 0 111 11 KOSTRA landbruk 39

KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Deling av eiendom etter jordloven. Antall kommuner som har behandlet søknader om deling av eiendom etter jl 12 Antall søknader om deling innvilget i alt, helt eller delvis Deling av eiendom Av disse med formål tilleggsjord til annen landbrukseie ndom Antall søknader om deling avslått Antall søknader om deling i alt 2005 393 6 037 684 500 6 537 2006 397 5 079 507 536 5 615 2007 391 4 924 508 574 5 498 2008 399 4 718 544 543 5 261 2009 390 4 360 528 469 4 829 2010 391 3 960 456 353 4 313 Østfold 17 107 23 6 113 Akershus og Oslo 21 110 19 15 125 Hedmark 21 310 66 28 338 Oppland 25 209 48 30 239 Buskerud 19 164 13 19 183 Vestfold 14 91 7 12 103 Telemark 18 204 17 17 221 Aust-Agder 15 164 14 10 174 Vest-Agder 15 269 21 10 279 Rogaland 22 139 29 38 177 Hordaland 29 240 20 24 264 Sogn og Fjordane 21 147 12 14 161 Møre og Romsdal 35 314 27 18 332 Sør-Trøndelag 25 317 49 28 345 Nord-Trøndelag 21 236 26 12 248 Nordland 39 561 32 26 587 Troms 24 327 24 35 362 Finnmark 10 51 9 11 62 40 KOSTRA landbruk

KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Søknad om omdisponering etter jordloven 9 Kommuner som har behandlet søknader om omdisponerin g etter jordloven Antall Antall søknader om omdisponering etter jordloven innvilget søknader om omdisponering etter jordloven avslått Antall søknader om omdisponering etter jordloven i alt 2005 321 2 161 213 2 374 2006 342 1 962 194 2 156 2007 333 1 963 266 2 229 2008 306 1 707 235 1 942 2009 311 1 356 208 1 564 2010 308 1 461 156 1 617 Østfold 11 26 2 28 Akershus og Oslo 20 52 13 65 Hedmark 16 65 10 75 Oppland 18 45 13 58 Buskerud 15 31 3 34 Vestfold 8 34 3 37 Telemark 12 30 2 32 Aust-Agder 8 59 5 64 Vest-Agder 12 48 1 49 Rogaland 19 44 8 52 Hordaland 23 118 20 138 Sogn og Fjordane 18 88 5 93 Møre og Romsdal 29 109 8 117 Sør-Trøndelag 21 159 11 170 Nord-Trøndelag 21 88 12 100 Nordland 31 296 18 314 Troms 21 146 20 166 Finnmark 5 23 2 25 KOSTRA landbruk 41

KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven, unntatt nullgrensesaker og unntatt saker der søker ikke kan eller ønsker å bosette seg på eiendommen Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven, unntatt nullgrensesaker og unntatt saker der søker ikke kan eller ønsker å bosette seg på eiendommen. Antall kommuner som har behandlet søknader etter konsesjonsloven Søknader innvilget uten vilkår i alt Søknader innvilget med vilkår gitt i medhold av konsesjonsloven 11 Av disse med vilkår om personlig boplikt Av disse med vilkår om upersonlig boplikt Søknader avslått Søknader i alt 1.7.2009-31.12.2009 162 260 328 180 25 11 599 2010 282 645 759 395 53 43 1 447 Østfold 17 38 33 23 5 1 72 Akershus og Oslo 15 24 45 22 0 3 72 Hedmark 18 47 118 75 3 3 168 Oppland 20 50 69 23 10 4 123 Buskerud 16 42 27 17 6 2 71 Vestfold 9 30 18 12 1 0 48 Telemark 14 27 41 28 6 6 74 Aust-Agder 10 35 20 10 0 2 57 Vest-Agder 13 35 50 26 3 2 87 Rogaland 16 16 37 11 0 6 59 Hordaland 18 57 18 14 0 0 75 Sogn og Fjordane 17 25 21 13 1 4 50 Møre og Romsdal 24 53 29 16 0 3 85 Sør-Trøndelag 19 21 74 30 7 3 98 Nord-Trøndelag 12 24 25 15 1 0 49 Nordland 27 82 81 34 6 1 164 Troms 12 22 39 23 4 3 64 Finnmark 5 17 14 3 0 0 31 42 KOSTRA landbruk

KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd Saker der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved å bosette seg på eiendommen. Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd, (Saker der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved å bosette seg på eiendommen) Kommuner som har behandlet søknader om konsesjon der søker ikke kan/vil bosette seg på eindommen Søknader innvilget uten vilkår i alt Søknader innvilget med vilkår gitt i medhold av konsesjonsloven 11 Av disse med vilkår om personlig boplikt Av disse med vilkår om upersonlig boplikt Av disse med vilkår om tilflytting på et senere tidspunkt Søkander avslått Søknader i alt 1.7.2009-31.12.2009 125 136 217 129 21 35 12 365 2010 225 270 533 218 59 174 42 845 Østfold 5 9 14 8 3 2 0 23 Akershus og 10 8 22 2 3 7 1 31 Hedmark 19 26 72 36 1 19 3 101 Oppland 18 20 48 24 16 13 4 72 Buskerud 10 32 14 7 1 8 0 46 Vestfold 6 5 13 4 1 8 0 18 Telemark 10 2 25 18 1 5 6 33 Aust-Agder 10 11 16 5 0 11 2 29 Vest-Agder 13 15 31 13 1 16 3 49 Rogaland 16 18 40 12 4 12 2 60 Hordaland 14 15 25 7 0 7 0 40 Sogn og Fjord 14 3 24 9 1 13 4 31 Møre og Rom 20 8 28 15 3 20 3 39 Sør-Trøndelag 14 24 39 13 6 8 3 66 Nord-Trøndela 12 23 50 27 10 12 0 73 Nordland 17 42 46 9 4 6 4 92 Troms 14 9 21 8 4 7 5 35 Finnmark 3 0 5 1 0 0 2 7 KOSTRA landbruk 43

KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Nullgrensesaker. Nullgrensesaker Antall kommuner som har forskrift om nedsatt konsesjons-grense for bebygd eiendom Søknader innvilget i alt Søknader avslått Søknader i alt 2005 73 277 24 301 2006 76 98 21 119 2007 69 125 21 146 2008 65 170 20 190 2009 71 234 21 255 2010 61 158 17 175 Østfold 2 4 0 4 Akershus og Oslo 2 5 0 5 Hedmark 2 31 0 31 Oppland 9 24 2 26 Buskerud 7 6 2 8 Vestfold 5 10 5 15 Telemark 10 21 3 24 Aust-Agder 4 6 2 8 Vest-Agder 7 11 1 12 Rogaland 0 0 0 Hordaland 3 3 1 4 Sogn og Fjordane 0 0 0 Møre og Romsdal 0 0 0 Sør-Trøndelag 4 4 1 5 Nord-Trøndelag 2 1 0 1 Nordland 3 24 0 24 Troms 0 0 0 Finnmark 1 8 0 8 44 KOSTRA landbruk

KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Nullgrensesaker - søknader behandlet etter kons.loven 7 der slektskapsunntaket er satt ut av kraft. Antall søknader innvilget etter kons.loven 7 der slektskapsunntake t er satt ut av kraft Antall søknader avslått etter kons.loven 7 der slektskapsunnta ket er satt ut av kraft Antall søknader i alt etter kons.loven 7 der slektskapsunntaket er satt ut av kraft 2009...... 2010 22 1 23 Østfold 0 0 0 Akershus og Oslo 0 0 0 Hedmark 17 0 17 Oppland 0 0 0 Buskerud 1 1 2 Vestfold 0 0 0 Telemark 3 0 3 Aust-Agder 0 0 0 Vest-Agder 1 0 1 Rogaland 0 0 0 Hordaland 0 0 0 Sogn og Fjordane 0 0 0 Møre og Romsdal 0 0 0 Sør-Trøndelag 0 0 0 Nord-Trøndelag 0 0 0 Nordland 0 0 0 Troms 0 0 0 Finnmark 0 0 0 KOSTRA landbruk 45

KOSTRA - FORVALTNING AV LANDBRUKSAREALER - RAPPORTERINGSÅRET 2010 Driveplikt Antall kommuner som har behandlet søknader om fritak fra driveplikt Søknader innvilget med varig fritak fra driveplikten Søknader innvilget med tidsbegrenset fritak fra driveplikten Søknader avslått Søknader i alt Antall vedtak om å gi pålegg om driveplikt etter jordloven 8 tredje ledd 1.7.-31.12.2009 17 4 11 7 22 2 2010 82 54 186 37 277 16 Østfold 8 0 26 0 26 0 Akershus og Oslo 8 6 46 1 53 0 Hedmark 5 1 15 0 16 1 Oppland 8 0 10 2 12 3 Buskerud 2 1 1 0 2 0 Vestfold 7 5 22 0 27 4 Telemark 1 2 0 0 2 0 Aust-Agder 0 0 0 0 0 0 Vest-Agder 7 20 17 18 55 0 Rogaland 6 0 13 2 15 0 Hordaland 2 0 1 1 2 1 Sogn og Fjordane 1 0 3 0 3 0 Møre og Romsdal 4 4 4 0 8 0 Sør-Trøndelag 6 2 8 3 13 0 Nord-Trøndelag 6 5 13 2 20 0 Nordland 8 8 5 6 19 6 Troms 1 0 1 1 2 0 Finnmark 2 0 1 1 2 1 46 KOSTRA landbruk

Tidsserier Godkjent omdisponert dyrka og dyrkbar mark etter jordlova og plan- og bygningsloven Areal omdisponert til skogplanting etter jordlova Alle tall i daa Dyrka mark Jordlova Dyrkbar mark Sum Dyrka mark Dyrkbar mark Sum Dyrka mark Dyrkbar dyrka og mark dyrkbar Dyrka mark Dyrkbar mark 1994 4 828 3 017 7 845 4 658 1 872 6 530 9 486 4 889 14 375 1994 2937 366 1995 5 387 4 530 9 917 4 937 3 179 8 116 10 324 7 709 18 033 1995 2843 357 1996 3 882 1 259 5 141 5 781 8 378 14 159 9 663 9 637 19 300 1996 1978 386 1997 4 278 3 920 8 198 5 983 5 041 11 024 10 261 8 961 19 222 1997 1832 105 1998 4 676 2 082 6 758 5 431 3 041 8 472 10 107 5 123 15 230 1998 2332 630 1999 5 612 1 883 7 495 7 401 1 721 9 122 13 013 3 604 16 617 1999 1730 197 2000 5 795 2 013 7 808 4 759 210 4 969 10 554 2 223 12 777 2000 1792 424 2001 6 871 2 233 9 104 6 431 2 117 8 548 13 302 4 350 17 652 2001 1672 386 2002 5 898 1 568 7 466 8 327 7 245 15 572 14 225 8 813 23 038 2002 1593 208 2003 4 211 2 258 6 469 9 246 4 343 13 589 13 457 6 601 20 058 2003 536 147 2004 4 304 1 704 6 008 7 349 8 462 15 811 11 653 10 166 21 819 2004 2005 * 2 654 1 463 4 117 4 003 2 335 6 338 6 657 3 798 10 455 2005 311 26 2006 2 671 1 717 4 388 4 972 4 291 9 263 7 643 6 008 13 651 2006 317 80 2007 2 637 1 545 4 182 5 873 5 066 10 939 8 510 6 611 15 121 2007 254 20 2008 2 209 1 492 3 701 5 691 5 553 11 244 7 900 7 045 14 945 2008 262 77 2009 1 838 1 041 2 879 6 470 3 649 10 119 8 308 4 690 12 998 2 009 500 214 2010 1 414 921 2 335 5 273 4 635 9 908 6 687 5 556 12 243 2 010 453 211 Arealer omdisponert til skogplanting etter jordloven er fratrukket. Arealer regulert til landbruk etter plan- og bygningsloven er fratrukket for årene 2005-2009. Det foreligger ikke tall for 2004 * For 2005 er dyrkbart areal regulert til spesialområde friluftsområde trukket i fra Jordlovstall for 2004 er fordelt mellom dyrka og dyrkbart ut fra hva som var gjennomsnittet de 10 foregående år Plan og bygningslov (PBL) Sum Jordlova og PBL Skogplanting - jordloven Sum omdisponert KOSTRA landbruk 47

1985 9 863 1 469 13,0 % 11 332 1985 2 160 365 14,5 % 2 525 1986 9 143 1 418 13,4 % 10 561 1986 2 475 344 12,2 % 2 819 1987 9 732 1 231 11,2 % 10 963 1987 2 174 386 15,1 % 2 560 1988 13 276 370 2,7 % 13 646 1988 2 783 208 7,0 % 2 991 1989 14 303 1 730 10,8 % 16 033 1989 2 351 137 5,5 % 2 488 1990 12 230 1 313 9,7 % 13 543 1990 2 571 173 6,3 % 2 744 1991 7 416 901 10,8 % 8 317 1991 1 316 95 6,7 % 1 411 1992 6 150 877 12,5 % 7 027 1992 2 145 174 7,5 % 2 319 1993 5 932 374 5,9 % 6 306 1993 1 675 52 3,0 % 1 727 1994 6 989 655 8,6 % 7 644 1994 1 926 95 4,7 % 2 021 1995 6 554 785 10,7 % 7 339 1995 1 718 150 8,0 % 1 868 1996 7 423 930 11,1 % 8 353 1996 1 609 106 6,2 % 1 715 1997 5 478 748 12,0 % 6 226 1997 1 029 81 7,3 % 1 110 1998 4 520 706 13,5 % 5 226 1998 890 56 5,9 % 946 1999 4 292 526 10,9 % 4 818 1999 861 53 5,8 % 914 2000 4 428 532 10,7 % 4 960 2000 767 47 5,8 % 814 2001 4 336 578 11,8 % 4 914 2001 713 46 6,1 % 759 2002 4 295 513 10,7 % 4 808 2002 626 41 6,1 % 667 2003 4 246 403 8,7 % 4 649 2003 531 33 5,9 % 564 2005 6 037 684 500 7,6 % 6 537 2005 2 180 218 9,1 % 2 398 2006 5 079 507 536 9,5 % 5 615 2006 1 962 194 9,0 % 2 156 2007 4 924 508 574 10,4 % 5 498 2007 1 963 266 11,9 % 2 229 2008 4 718 544 543 10,3 % 5 261 2008 1 707 235 12,1 % 1 942 2009 4 360 528 469 9,7 % 4 829 2009 1 356 208 13,3 % 1 564 2010 3 960 456 353 8,2 % 4 313 2010 1 461 156 9,6 % 1 617 Samtykker i alt Herav med formål tilleggsjord Avslag i alt Avslag i % Saker i alt Samtykker i alt Avslag i alt Avslag i % Saker i alt Saker etter jordlova 12 - deling (tidl. jordlov 55) Saker etter jordlova 9 - omdisponering (tidl. jordloven 54) Førsteinstans Førsteinstans 48 KOSTRA landbruk

Godkjent nydyrka areal 2000-2010 Godkjent nydyrket areal avgjort av kommunene (daa) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Sum perioden 2000-2010 Østfold 252 45 178 83 115 125 154 82 360 306 452 2 152 Akershus og Oslo 47 145 51 312 141 321 375 387 155 245 323 2 502 Hedmark 1 547 841 377 596 538 1 902 1 489 1 590 2 705 2545 1501 15 631 Oppland 492 359 416 360 491 595 1 034 1 857 1 295 1301 855 9 055 Buskerud 735 252 115 137 130 211 465 135 149 222 301 2 852 Vestfold 185 84 62 117 75 123 51 296 114 106 43 1 256 Telemark 181 124 117 112 145 199 44 62 119 75 44 1 222 Aust-Agder 240 30 178 12 29 30 80 197 460 513 575 2 344 Vest-Agder 523 388 474 566 406 244 320 288 263 152 753 4 377 Rogaland 1 201 1 814 1 715 1 548 203 1 321 2 436 1 948 1 809 1702 3288 18 985 Hordaland 118 178 11 107 250 104 243 148 51 502 280 1 992 Sogn og Fjordane 346 266 99 21 344 248 189 155 251 514 690 3 123 Møre og Romsdal 286 427 556 492 382 1 357 353 825 1 009 1069 2093 8 849 Sør-Trøndelag 376 327 383 353 514 1 118 393 696 658 625 756 6 199 Nord-Trøndelag 653 521 816 1 153 1 438 1 021 1 108 2 024 2 238 2662 3207 16 841 Nordland 944 967 1 085 991 1 730 1 108 1 465 1 724 1 074 1965 2914 15 967 Troms 690 279 512 261 691 513 859 303 1 031 365 1174 6 678 Finnmark 436 445 124 264 340 153 548 402 416 284 611 4 023 Sum 9 252 7 492 7 269 7 485 7 961 10 693 11 606 13 119 14 157 15 153 19 860 124 047 KOSTRA landbruk 49

NYDYRKING Nydyrking: Utfall av behandling av sakene Antall Antall tillatelser Antall Avslags- Tillatt nydyrket Omsøkt nydyrket søknader uten vilkår med vilkår avslag prosent areal - daa areal - daa 2000 495 230 253 12 2,4 % 9 252 2001 361 176 175 10 2,8 % 7 492 2002 334 164 164 6 1,8 % 7 269 2003 353 171 170 12 3,4 % 7 485 2004 7 961 2005 462 208 238 16 3,5 % 10 693 11 407 2006 485 178 303 4 0,8 % 11 606 12 626 2007 547 204 334 9 1,6 % 13 119 13 649 2008 603 236 355 13 2,2 % 14 157 15 180 2009 569 221 337 11 2,0 % 15 153 15 755 2010 689 311 366 12 1,7 % 19 860 21 213 Det foreligger ikke komplett statistikk for 2004 Nydyrking: Fordeling av vilkår Antall vilkår satt av hensyn til: Biologisk mangfold Kulturminner Landskapsbildet Friluftsliv Vilkår om redusert areal 2000 61 100 146 23-2001 39 68 101 11-2002 52 61 81 12-2003 44 54 108 14-2005 60 160 96 30 42 2006 130 148 159 50 57 2007 141 136 138 11 29 2008 153 157 141 30 39 2009 134 158 142 24 30 2010 126 194 119 9 50 Det foreligger ikke tall for hensyn for 2004. Nydyrking: Arealer med biologisk mangfoldverdier godkjent for nydyrking (daa): Godkjent nydyrka areal i alt Godkjent nydyrka areal registrert som A- område for biologisk mangfold Godkjent nydyrka areal registrert som B- område for biologisk mangfold Ikke godkjent nydyrka areal 2005 10 693 173 109 714 2006 11 606 20 534 902 2007 13 119-1 011 596 2008 14 157 105 325 1 045 2009 15 153 69 299 631 2010 19 860 158 2 345 1 218 50 KOSTRA landbruk

Konsesjonssaker Ordinære konsesjonssaker Fra 01.07.2009 Innvilget Fordeling innvilget med vilkår boplikt På vilkår etter 11 Innvilget i alt Pers. boplikt Upers. boplikt Avslagsprosent Avslagsprosent Søknader i alt Uten vilkår Avslag 1.7.- 31.12. 2009 260 328 588 180 25 11 2 % 599 2010 645 759 1 404 395 53 43 3 % 1 447 Saker etter ny 9, siste ledd Dette gjelder overdragelser der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved å bosette seg på eiendommen. Søknader om konsesjon i medhold av konsesjonsloven 9 siste ledd Innvilget Fordeling innvilget med vilkår Pers. boplikt Upers. boplikt Tilflytting senere Søknader i alt Uten vilkår På vilkår I alt Avslag 01.07.- 31.12. 2009 136 217 353 129 21 35 12 3,2 % 365 2010 270 533 803 218 59 174 42 5,0 % 845 KOSTRA landbruk 51

Konsesjonssaker 0-grense Antall saker Innvilget Totalt Avslags- Saker i Uten vilkår På vilkår innvilget Avslag prosent alt 2000 29 4 33 6 15 % 39 2001 95 40 135 14 9 % 149 2002 16 2 18 1 5 % 19 2003 18 9 27 1 4 % 28 2005 76 24 100 24 19 % 124 2006 * * 78 21 18 % 99 2007 * * 95 21 18 % 116 2008 * * 167 20 11 % 187 2009 234 21 8 % 255 2010 158 17 11 % 175 Gammel forskrift antall saker ** 127 20 30 3 0 0 * er fjernet fra skjemaet etter 2006 ** Dette gjelder saker fra Krødsherad og Smøla, som har forskrift etter gammel lov, Smøla opphevet i 2008 0-grense, slektskapsunntaket satt ut av kraft Innvilget Avslag Saker i alt 2009...... 2010 22 1 23 Driveplikt jordl. 8 Antall saker Innvilget med varig fritak fra driveplikten Innvilget med tidsbegrenset fritak fra driveplikten Avslått Søknader i alt Pålegg om driveplikt etter jordloven 8 tredje ledd 1.7.-31.12. 2009 4 11 7 22 2 2010 54 186 37 277 16 52 KOSTRA landbruk

Vedlegg II KOSTRA skjema 32 KOSTRA landbruk 53

54 KOSTRA landbruk

KOSTRA landbruk 55

56 KOSTRA landbruk