KONSEPTET. Tomtas kvaliteter i form av skrånende landskap, skog og flate arealer er lagt til grunn i utforming av det nye skoleanlegget.

Like dokumenter
// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

Stavanger kommune. Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2

62185 NY BREVIK SKOLE OG GRENDEHUS ROMBEHANDLINGSSKJEMA dato: / REV A

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

INNHOLD VEDLEGG: TOMTEANALYSE PROSJEKTTALL HOVEDDISPOSISJON AV FUNKSJONER LOGISTIKK AVDELING BEBOERROM FASADE - MATERIALER SANSEHAGER TAKHAGER

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

BJORØY SKULE NYBYGG OG OMBYGGING PROSJEKTINFORMASJON

BOGAFJELL SKOLE SANDNES EIENDOM OPPARBEIDELSE AV UTEAREALENE MED FOKUS PÅ UU ANALYSE OG KONSEPT/HELHETSPLAN

DESIGN OG BYGGING- KONKURRANSE I TOTALENTREPRISE - SJETNEHALLEN

PRINSIPPER FOR BYGGENE

Type hus Enebolig i 1½ etasje uten kjeller, uten sokkel. Fundering rett på fjellet.

«Solkroken» Individuell vurdering

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

ROMMEN BARNE OG UNGDOMSSKOLE

GRUPPE 7 LINE MYRENGET, MARIE SÆTRE, AMUND EGGUM WANGEN 7-1

SKISSER JULSUNDET SKULE

Rambøll Norge AS ARKITEKTUR

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

Premissnotat Landskap for ny Fjellhamar skole

Mulighetsstudie for Nordåstunet: Bygningsvolum og veiløsninger

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. Hufton+Crow

REGISTRERINGER TOMTEANALYSE. tegn_3 HOMMELVIK UNGDOMSKOLE, ARBEIDSMØTE 2/ 5. MAI 2015 IDRETTSANELEGG HOMOGENT BOLIGMRÅDE BOLIGOMRÅDE BRATT SKRENT

Isdammen 11b, Haugesund

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG

Øvre Kråkenes. Prosessbeskrivelse: Eksisterende situasjon

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor

Begru nnelse for dispensasjonssøknad

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

Presentasjon Østersund ungdomsskole uteområde. Møte i utvalget for Samfunn og miljø sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet

1/6. Situasjonsplan AREALER: m2 50 m2 80 m2 250 m2

NYE VESTFOLD TINGHUS. Storgata 36 Larvik Nye Vestfold Tinghus

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

Ulset vest Mulighetsstudie ny barneskole. Presentasjon til møtet 29.juni 2017

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran

UGLA SKOLE MULIGHETSSTUDIE TRONDHEIM KOMMUNE

Fleksible arealer - Muligheter eller umuligheter i framtidens skole?

Atrå Ungdomsskole med flerbrukshus. Dialogkonferanse

ENEBOLIG PÅ LEVANGER PRESENTASJON ARKITEKTKONTORET HELLEBUST OG MELAND AS. Tekst og foto: Tove Nordgaard, sivilarkitekt MNAL

SØREIDE SKOLE NOTAT REDEGJØRELSE ESTETIKK

BOLIG KORSGATA. Trondheim PRESENTASJON ARKITEKT: PIR II ARKITEKTKONTOR AS

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

BOLIGER GRAVDALEN KS6 OG KS7 SKISSER , rev Landskap

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen

REGULERINGSBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN FOR BK-3, FRØYLAND - PLAN 246

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Jon Ådalen Arkiv 614 Arkivsaksnr. 16/935. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret

KULÅS TERRASSE PRESENTASJON PLANFORSLAG PLUSARKITEKTUR. Vestlia Properties AS. Vedlegg 6

Steinveien Planforespørsel Juli 2014

Ytteren Barneskole. Omprogrammering og mulighetsstudie Transformasjon fra ungdomsskole til barneskole

ØVRE SKANSEN BESKRIVELSE UTOMHUS

Lindeberg sykehjem redegjørelse om bokvalitet og organisering/romforløp

Fyrtårn. Terrasse. Sykkel p. Rampe. Bådværft. Rampe HAV OG FOLK 1:1000. HAV OG FOLK.1 indd.indd 1 01/12/

ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6. gruppenummer - sidetall

UTEOPPHOLDSAREAL VEDLEGG 11 PARADIS KB4 BB4 KF / VEDLEGG 11 UTEOPPHOLDSAREAL 1. Uteoppholdesareal og bygg 2 og 3 i BB4

Regulering. Ryggstraen vol.3. Nye Ryggstraen P12037 A Bark Arkitekter AS Avaldsnesgata 95c 4014 Stavanger

Under arbeidet med programskissen har det ikke vært konsultert tekniske rådgivere innen byggteknologi, bygningsfysikk eller energi.

Mælumenga Terrasseboliger i Åmot Gnr./Bnr: 52/277 (tomt 1-08 og 1-09)

HOLMEN SKOLE. Oslo ARKITEKTKONTORET GASA. Tekst: Per Monsen og Eline Fjellbirkeland Foto:

Rehabilitering og utvidelse av Ellingsrud skole uttalelse fra skolen om viktige prioriteringer

Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag. - trivsel gjennom mangfold og flott natur

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt

NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG? hvordan utforme et asylsenter for ungdom på deres premisser?

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Vedlegg P4 Dagens situasjon

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

KVAM HERAD Nordheimsund og Øystese ungdomsskular

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

TO FLØYER. Åpen konkurranse - nytt rådhus i Sola

FABRIKKGATEN 6 NYE OG MODERNE LOKALER TIL LEIE

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole

STEINVEIEN 12-14, ILLUSTRASJONSPROSJEKT, Status September A-LAB for SOLON EIENDOM AS OG BERGSKOGEN AS

Universell utforming er mer enn ledelinjer, god akustikk og rullestolrampe. Hvordan planlegger vi en skole for alle?

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.

PLANFORSLAG: SITUASJONSSNITT

Arkitektkontoret Vest

TEGLVERKET SKOLE. Oslo

Helse og velferdssenter i Helland sentrum

Stedsanalyse for. Vardåsveien 8. Planavdelingen, Ski kommune Dato:

VINKELBYGGET. - nytt kontorbygg

Midsund kommune Romskjema Midsund skule Side 1

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst

TRINN II. For mer informasjon, kontakt ABCenter Fritid på tlf , megler Andreas Jølstad mob

GAUTESETE SKOLE OLA ROALD. Ombygging til ungdomsskole. Mulighetsstudie løsninger, med tekniske vurderinger og kostnadsesti mat

REVIDERT FORSLAG REGULERINGSPLAN FOR GRANDKVARTALET

HELLEN SKOLE - DIAGRAMMER

Adkomst til nytt parkeringsareal Botngård skole og Bjugnhallen

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert

FORSLAG TIL DETALJREGULERING. Gnr. 62, bnr. 649 og 650, Stangeland PLAN NR , SANDNES KOMMUNE PLANBESKRIVELSE

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet.

HOSPITALSLØKKAN 22. Lars Sebastian Østlie & Anders Gunleiksrud

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

1. CUMULUS Individuell kritikk

Transkript:

J U S T V I K S K O L E KONSEPTET Tomtas kvaliteter i form av skrånende landskap, skog og flate arealer er lagt til grunn i utforming av det nye skoleanlegget. Landskapet og skogen i bakkant av tomta rammer den inn på en flott måte. I overgangen mellom de flate delene av tomta og den skogkledde skråningen åpnes det rom for spennende aktiviteter; vi etablerer et aktivitetsbånd. Bygningskroppen legger seg som en rygg mot veien og skjermer skolegården fra biltrafikk og støy. Et lavere volum bretter seg forsiktig inn i uteområdet og skaper differensierte uterom. Bygget og landskapet legger seg som omsluttende elementer rundt skolegården. Det dannes et trygt og beskyttet uterom fylt av spennende aktiviteter og sol, hvor de ulike elevgruppene får «sine» rom. Med inspirasjon i landskapet på tomta har vi valgt å jobbe med byggets skulpturelle kvaliteter. Bygget har en tung base, 1.etasje, som er forankret i bakken. 2.etasjen er gitt en lettere karakter og en form som åpner seg opp mot omgivelsene. TRINN 3-4 TRINN 1-2 HOVEDINNGANG TOMT LANDSKAPSROMMET SOL TRAFIKKSTØY ADKOMST ORGANISERING PÅ TOMTA Justvik skole ligger sentralt på Justvik. Tomten er på 16,2mål med eksisterende skolebygg på 3.100 m2. Skolen skal rives for å gi plass til ny 1-7 skole for 260 elever. Tomta har en lang og smal karakter. Den er smalest i sør-øst og bredest i nord-vest. Tomta er sør-vestvendt med den skogkledde skråningen i nord. Det ligger til rette for gode solforhold i skolens uteområde, med de mest solrike og lune arealene liggende inn mot den skogkledde skråningen. Trafikkstøy fra Ålefjærveien krever skjermingav uteoppholdssonene i skolegården. Formen på det nye skolebygget gir den nødvendige skjerming i forhold til trafikkstøy. Arealet mellom Ålefjærveien og skolebygget er tenkt til kommunikasjon i form av biltrafikk, gående/syklende og de som kommer med offentlig transport. Denne siden av anlegget må ivareta adskilte kommunikasjonsmønstre samtidig som skolen annonseres. For å skjerme skolegården fra biltrafikk og støy har vi valgt å legge hovedvolumet mot Ålefjærveien. Adkomsten til skolen er fra Ålefjærveien, via Kvernhusveien. Terrenget er relativt flatt i sør-vest, mens det skrår kraftig i nord-østlig retning. Den skogkledde skråningen buer seg rundt og omslutter den flate plassen, noe som visuelt oppleves som en skålformasjon. Mellom skolen og det bratte terrenget er det en «hylle» som ligger et nivå høyere enn selve skoleplassen. Stedlige kvaliteter som finnes på tomta er nivåforskjeller i terrenget, frodig og innholdsrikt skogsmiljø og rennende vann. Dette er kvaliteter som skaper variasjon i uttrykksform og bruksverdi gjennom de fire årstider. OVERORDNEDE SAMMENHENGER LESBARHET Et lavere volum legger seg inn i skolegården for å skape differensierte uterom og dele opp aktivitetsflatene. Volumene er trukket så langt som mulig mot Ålefjærveien for å spare de innenforliggende uterommene og skjerme uteoppholdsarealet mot støy. GSPublisherEngine 440.10.11.100 Gang- og sykkelvei nedenfor Ålefjærveien ender på torget foran hovedinngangen, en snarvei gjennom skogen i sør-øst ender ved fotballbanen og fra den nyetablerte sykkelstien kan en ta snarveien bak bygningen inn i skolegården. Snarveier fra boligbebyggelsen bak ender opp i bakre del av skolegården. TRINN 5-7 Skolebygget annonserer seg mot Ålefjærveien med hovedinngang og inngang til gymsalen. Musikkrommet/scenen er trukket frem og har fått en annen materialitet i forhold til bygget for øvrig og annonserer hovedinngangen på en fin måte. gymsal, bibliotek, kunst og håndverk, musikk og mat og helse. Trapp og heis ligger sentralt plassert og leder elever, ansatte og besøkende tiladministrasjonen som ligger sentralt i andre etasje. De ulike avdelingene har egne farger som identitetsskapende element som synliggjøres i inngangspartiene. Inngangene til avdelingene ligger godt spredt og er adskilt fra hovedinngangen. Fra hovedinngangen ledes en rett inn i skolens hjerte/ fellesarena med amfi og omkringliggende fellesfunksjoner i form av 1.-2.trinn med SFO har sine undervisningsrom på 1. etasjeplan. Fra inngangene og garderobene for 3.-4. trinn og 5.-7. trinn leder egne trapper rett opp i deres avdelinger. De ulike avdelingene oppleves som adskilte men med skolens hjerte/ fellesarena som samlende arena for felles aktiviteter og funksjoner. Skolens hovedrom kan lukkes mot resten av skolen for bruk på kveldstid.

SAMLINGSAREAL/ FELLESARENA PERSONALINNGANG HOVEDINNGANG INNGANG GYMSAL INNGANGER Hovedinngang, personalinngang og inngang til gymsalen ligger mot Ålefjærveien. Gymsalen har innvendig forbindelse til hovedinngangen og skolens fellesarena og samlingsareal. Her ligger heis og trapp sentralt plassert inn mot amfiet. Hovedinngangen leder rett inn til skolens samlingsareal og hjerte, som er omkranset av bibliotek, kunst og håndtverk, musikk i tillegg til mat og helse. Ved hovedinngang er det plassert en infotavle. SFO MAT OG HELSE BIBLIOTEK KUNST OG HÅNDVERK GYMSAL MUSIKK/ SCENE SPESIALISERT LÆRINGSAREAL GSPublisherEngine 440.10.11.100 God kontakt mellom de sentrale undervisningsfunksjonene og amfiet gjør samlingsarealet til en levende arena for læring, samtidig som det blir knutepunktet for de aktivitetene som skjer etter skoletid. I prosjekteringen er det lagt stor vekt på arealeffektivitet, og det er lite rent trafikkareal i bygget. PLAN 1.ETASJE 1:200 Inngangene og samlingsarealet mot Ålefjærveien ligger på et lavere nivå enn skolebygget for øvrig. Amfiet i skolens samlingsareal trapper seg opp mot skolegården i bakkant, slik integreres skolegården i skolens hjerte og samlingsareal. Differensieringen i nivå er valgt for best mulig å ivareta de eksisterende kvalitetene i uteoppholdssonene, og unngå unødvendige terrenginngrep. Gulv i 1.etasje mot Ålefjærveien legges på kote +27,5 moh. Gulv i 1.etasje inn mot skolegården legges på kote +29 moh. Fotballbane legges på kote 30,5. Skoleplassen er nærmest flat mot skråningen og «hylla». Størsteparten av hylla ligger på forholdsvis kote +30 moh. 30 x 200 = 6 000 Samtlige innganger er lokalisert på 1.etasje plan. Det gir likeverdige adkomstforhold for alle - og forenkler differensieringen av ren og skitten sone i bygget. I tilknytning til inngangene for hver avdeling ligger uteområder med aldersforetrukne aktiviteter. Skolegården er utformet åpen og tilgjengelig for alle trinn, men med hovedfokus på de enkelte aldersgruppene nær sine innganger. Både inngangen tilhørende 1.-2. trinn og 3.-4. trinn ligger nær SFO slik at det er naturlig å benytte sin inngang også i SFO-tiden. Samlingsarealet/hjertet i skolen har god kontakt mot skolegården innenfor og vil oppleves som en forlengelse av rommet. VARELEVERING KUNST OG HÅNDVERK VARELEVERING MAT OG HELSE Kontakten mellom ute og inne er god. Store dører kan åpnes opp og man har direkte adkomst fra samlingsarealet og ut i skolegården. Det er generelt lagt opp til at alle rom skal ha stor kontakt mellom ute og inne. Høye vindusfelt sørger for godt dagslys langt inn i rommene. VARELEVERING Det er lagt opp til varelevering for mat og helse mot Ålefjærveien. Kunst og håndverk har varemottak med direkte adkomst til lager og grovverksted. GSPublisherEngine 432.12.13.100

倀䔀刀匀伀一䄀䰀ⴀ 䠀伀嘀䔀䐀ⴀ 倀䔀刀匀伀一䄀䰀ⴀ 䠀伀嘀䔀䐀ⴀ UTOMHUSPLAN 1:500 ADKOMST PEDAGOGIKK TERRENGTILPASNING Det vektlegges at alle som kommer gående eller syklende på skolen skal ferdes trygt. Størsteparten av elevene kommer via gang- og sykkelveier fra nord-vest og sør-øst og buss. Disse tilkomstene er sikret fri ferdsel uten kryssing av bilvei. Foruten torget som er bilfritt, er det lagt inn trygge gangsoner langsetter fasaden på framsiden. Skoleplassen på baksiden er forbeholdt gående, det er satt opp pullerter i skillet mellom avfallsbod og vestfasaden for å hindre uønsket innkjøring. Uteområdet skal virke stimulerende på trivsel, motivasjon og læring. Amfiet blir et viktig samlingssted og kan benyttes til uteundervisning. Det legges inn kunnskapselementer som; fuglekasser i skog, skilt med dyre- og plantearter som finnes på skoletomta, vannpropell og sluser i bekkeløp, brettspill i bordplater, pytagoras i heller, vinkel-huskestativ, pyramider med gitte mål, bokstaver og tall i dekket. De nord- og østligdelene av tomta er ikke bare de mest solrike arealene, men også de beste lekeområdene for natur- og skogslek. Det har vært et ønske om å bevare dette området mest mulig naturlikt. Grepet ligger i å dyrke fram den karakteristiske skålforma terrengformasjonen, og gjøre «hylla» mer attraktiv og tilgjengelig ved å etablere et aktivitetsbånd med spennende aktiviteter langs hele båndet. Høydeforskjellen mellom skolen og «hylla» utnyttes også til ulik aktivitet- og oppholdsmuligheter. Dette gjør at grensene viskes ut, sonene overlapper og blir interaktiv med hverandre. Skolegården blir et dynamisk handlingsrom. Skråningen mot nord danner sammen med bygget en beskyttende og skjermet skolegård. Bygget ligger som en buffer mot trafikk og støy. Plasseringen gjør at de beste oppholds- og lekeområdene i natur bevares. Bygningskroppen brytes i en vinkel inn mot skoleplassen og fungerer som en romdeler for de største flatene. Oppdeling av skoletomta gir gode romlige skalaer for sosial interaksjon.

TRINN 1-2 TRINN 5-7 TRINN 3-4 INNGANGER TRINN HJEMMEOMRÅDE TRINN 3 47,0 m 2 8,4 m 2 8,9 m 2 FORMIDLING TRINN 3 35,6 m 2 AMFI 9,0 m 2 FELLESOMRÅDE TRINN 3 OG 4 63,0 m 2 1,9 m 2 PERSONALROM 31,0 m 2 1,9 m 2 1,9 m 2 HJEMMEOMRÅDE TRINN 4 FORMIDLING TRINN 4 53,3 m 2 49,3 m 2 BK 2,6 m 2 MØTE 7,1 m 2 HC 4,7 m 2 ADM 28,7 m 2 RESEPSJON 9,9 m 2 GANG 51,5 m 2 REKTOR INSPEKTØR 9,0 m 2 8,4 m 2 EL VVS 0,9 m 2 3,5 m 2 KOPI/LAGER 4,9 m 2 HEIS 6,5 m 2 ET 1,6 m 2 SOS/SPES.PED 7,9 m 2 GARD 8,3 m 2 SFO 7,0 m 2 4,2 m 2 4,2 m 2 LÆRERARBEIDSPLASS TRINN 5-7 44,8 m 2 KOPI 2 2,7 m MØTE 7,8 m 2 HC 5,5 m 2 1,9 m 2 1,9 m 2 1,9 m 2 FORMIDLING TRINN 6 34,2 m 2 HJEMMEOMRÅDE TRINN 6 42,2 m 2 FELLESOMRÅDE TRINN 5-7 82,4 m 2 14,7 m 2 7,6 m 2 FORMIDLING TRINN 5 53,1 m 2 HJEMMEOMRÅDE TRINN 5 61,9 m 2 SKILLEVEGG Avdeling for 1.-2. trinn er lagt på 1. etasjeplan i tilknytning til SFO. 3.-4. og 5.-7. trinn er lagt til 2. etasjeplan med egne trapper som leder direkte opp i avdelingene. Avdelingene er egne soner, med intern kommunikasjon fra egen inngang helt opp i avdelingen. Av hensyn til de elevene som er bevegelseshemmet har vi valgt å legge alle innganger og garderober på 1. etasjeplan. Denne plasseringen gir alle elevene likeverdig adkomstsituasjon, noe som er i tråd med gjeldende forskrifter og veiledninger for UU. Heisen er sentralt plassert i bygget for enkel vertikal kommunikasjon opp til avdelingene, for de som er avhengig av å benytte den. MØTE 6,3 m 2 LÆRERARBEIDSPLASS TRINN 3-4 31,8 m 2 HELSESØSTER 21,5 m 2 MØTE/BIB LÆRERE 22,1 m 2 FORMIDLING TRINN 7 40,4 m 2 HJEMMEOMRÅDE TRINN 7 51,1 m 2 Høyskap Kj.skap AMFI 10,6 m 2 Arkivskap PLAN 2.ETASJE 1:200 TRINN 1-2 LÆRER SFO 1.ETASJE TRINN 1-2 OG SFO TRINN 3-4 LÆRER LÆRER TRINN 5-7 VENTILASJON/VARMESENTRAL 213,3 m 2 LAGER 5 10,1 m 2 Stoler trekkes ut med skuffer 2.ETASJE TRINN 3-7 HOVEDTAVLE BT 6,0 m 2 4,0 m 2 GANG/TRAPP 13,9 m 2 RENHOLDSSENTRAL 5 12,4 m 2 TRINNAREAL LAGER 4 16,9 m 2 15 x 187 = 2 800 Ved utforming av de ulike avdelingene har vi lagt vekt på gode dagslysforhold og variasjon i romstørrelser og utforming. Trinnene er organisert rundt et sentralt rom med differensierte soner for ulike undervisningssituasjoner. Her ligger amfi for felles undervisningsøkter, og soner for selvstudie eller gruppe/stasjonsarbeid. Det er plass til rikelig med undervisningsmateriell av ulik karakter i skap og nisjer. PLAN KJELLER 1:200 Alle hjemmeområder og formidlingsarealer til de ulike trinnene ligger langs fasade og har godt med dagslys via store vindusåpninger. Varierende form og størrelse gir rom for ulike undervisningssituasjoner, både gjennom skrå veggflater og skrånende tak. Det er lagt opp til grupperom i hver avdeling som kan deles på tvers av trinnene i avdelingen. Hver avdeling har sin farge. Fargen fra inngangssonen gjentas i avdelingen på enkelte elementer for å skape variasjon og identitet. Hver avdeling med sine trinnareal har tett nærhet til lærerarbeidsplasser for tilhørende trinn.

FORMIDLING BIBLIOTEK MUSIKK/SCENE TEKNISK ROM TVERRSNITT A 1:100 LÆRERARBEIDSPLASS SKOLENS SAMLINGSAREAL SETT FRA BIBLIOTEKET LÆRERARBEIDSPLASS FORMIDLINGSAREAL TRINN 1-2 FORMIDLINGSAREAL TRINN 3-4 FELLESAREAL TRINN 3-4

FASADE SØRVEST 1:200 FASADE NORDØST OG SNITT SIDEFLØY 1:200 GSPublisherEngine 380.17.17.100 FORMIDLING TRINN 3-4 HELSESØSTER MØTE/BIB LÆRERE FORMIDLING TRINN 5-7 AMFI GYMSAL GROVVERKSTED FINVERKSTED GANG TIL GYMSAL SAMLINGSAREAL BIBLIOTEK TEKNISK ROM INSPIRASJONSBILDER INTERIØR OG EKSTERIØR LENGDESNITT 1 1:200