Veiledning for bruk av vurderingskriterier for Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlige prosjekter

Like dokumenter
A. Vurderingskriterier fageksperter

A. Vurderingskriterier fageksperter

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Mai 2012

FORNY2020 verifiseringsmidler - veiledning for bruk av vurderingskriterier

Skal du søke forskningsmidler i september? Atle Markussen, Forskningsrådet Hordaland

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

6: Svært godt Prosjektet gir et godt bidrag til regional utvikling og har en nærings- og/eller samfunnsmessig betydning for Agder.

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs

Vurderingskriterier med forankringstekster pr

6: Svært godt Prosjektet gir et godt bidrag til regional utvikling og har en nærings- og/eller samfunnsmessig betydning for Agder.

Vurderingskriterier med forankringstekster pr

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Norges forskningsråd John Vigrestad Mette Brest Jonassen

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Innovasjonsprosjekt i næringslivet BIA tips som kan gi en bedre og mer konkurransedyktig søknad

Hva er et godt Innovasjonsprosjekt? Informasjonsmøte 12. januar 2011 Olaug Råd, Seniorrådgiver, Divisjon for Innovasjon

Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

7: Fremragende Prosjektet er meget godt planlagt, er uten kvalitetsmessige svakheter, og fremstår som realistisk og gjennomførbart.

Søknadstype: Regionalt offentlig prosjekt

Informasjon til paneldeltagere

Inntil 50 millioner for innovasjon i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene. HELSEVEL søkeseminar, 24. august 2016

Vurderingskriterier og noen råd til søknadsskriving. Atle Markussen, Norges forskningsråd, Hordaland

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

HELSEVEL utlysninger med frist 11. oktober Søkeverksted, Lysaker, 6. september 2017

Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt

Prosjektverksted. Velkommen til. Utvikling av FoU-prosjekt - skrive søknad om innovasjonsprosjekt. Straume 30. januar 2018 kl

Strategisk forankring er vurdering av forankringen i næringsliv, fylkeskommune og FoUinstitusjon

Prosjektverkstad: Utvikling av FoU-prosjekt og skrive søknader.

Vurderingskriterier for samhandlingsprosjekter i VRI 3

Prosjektbeskrivelse for Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

RFF Vestlandet. Utlysning, søknadsfrist 13. april 2011 Informasjonsmøte 15. mars 2011

- for varsling av strøm, vannstand og hydrografi, her anvendt på oljevernberedskap og havneutvikling.

Oslofjordfondet fortrinn gjennom forskning

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Føringer for kompetanseprosjekter i FINNUT

Vurderingskriterier i FRIPRO

Forventninger og vurderingskriterier for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

BIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA

Byforsk. Arild Olsbu, Universitetet i Agder BIPV workshop 26 juni 2016

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

Tips til næringslivet fra ENERGIX Energiforskningskonferansen 23.mai Mari Lyseid Authen

Det kan gis inntil 50 % støtte av de støtteberettigede kostnadene for industriell forskning.

Føringer for Kompetanseprosjekt for offentlig sektor

Innovasjonsprosjekt i næringslivet 2019

Prosjektverkstad: Utvikling av FoU-prosjekt og skrive søknad:

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Pilot-T. Innovasjon for fremtidens transportløsninger. Tor Mühlbradt, Innovasjon Norge Mette Brest Jonassen, Norges forskningsråd

Hvordan skrive en god prosjektsøknad

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena Svein Erik Moen, seniorrådgiver, BIA. Østerdalskonferansen 10. mars, Elverum

Støtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000

Tips til søknadsskriving. Siren M. Neset, Norges forskningsråd Regionansvarlig i Agder

Områdegjennomgang av Norges forskningsråd

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Vurderingskriterier og sjekkpunkter i FRIPRO

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Mer sikkert Øker fremkommeligheten Reduserer utslippene

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Forskningsløft i nord, informasjon til søker

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram

Viktige elementer i søknaden

Erling Bergsaker NORSKOG

Førstelinjetjenesten i Sogn og Fjordane. Forskningsparken 5. november 2015 Philip Lorentzen

Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt.

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Søknadsinformasjon og utlysninger. Planleggingsverktøy for ideutvikling. Elisabeth Blix Bakkelund 8. Juni Forskningsrådet

Søkerveiledning IKT SoS

Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i , samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Brukerstyrt Innovasjonsarena. En ny konkurransearena for brukerstyrt forskning

Regionale Forskningsfond Innlandet

Relevante virkemidler for FoU

Prosjektbeskrivelsen Mini-kurs T-Pilot

VRI: Søknadskriterier hjelp for ekspertpanelet

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken

SFI - Informasjon til søkerne

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet Mob:

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Innovasjon og vekst Refleksjoner fra en som må vurdere om en ide er god eller ikke så god

Samfunnets behov innenfor aldring og demens. Hvilke behov etterspørres?

Regionale forskningsfond,

Studententreprenørskap Pilot FORNY StudENT 2016-II

Generelle krav til alle søknader og detaljerte krav til søknadstypene og vilkår for tilskudd (Norges Forskningsråd)

Vurdering av søknader i Forskningsrådet og Program for helse- og omsorgstjenester

Forsknings- og innovasjonsfondet i Troms fylke FIFT Retningslinjer og informasjon til søker

Har vi gode verktøy for å identifisere de beste prosjektene? Anne Kjersti Fahlvik, div dir Innovasjon UHR/FFA-konferanse 23.

Forskningsrådet Nye store muligheter for olje- og gassnæringen. Øyvind V. Salvesen

Prosjektskisse til prosjektverksted

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»

Omstillingsmotoren; Utlysning 2017 Orienteringsmøte 23. juni

Innovasjon og entreprenørskap i privat næringsliv og offentlig sektor

Forskningsrådets tilbud til næringslivet. Bjørn G. Nielsen, Forskningsrådet Regionansvarlig i Nordland

Det regionale forskningsfondet i Nord-Norge. Sekretariatet RFFNord: Steffen Ahlquist, Kåre Ottem og Mikal Lanes

Prosjektvurdering for søknader til doktorgradsstudiet ved Norges idrettshøgskole

Transkript:

Veiledning for bruk av vurderingskriterier for Regionale bedriftsprosjekt og Regionale offentlige prosjekter Fagekspertene skal vurdere hver søknad ut fra 8 kriterier som spesifisert nedenfor. 1. Innovasjonsgrad Innovasjonsgrad er et uttrykk for hvor betydelig innovasjonen er i forhold til state of the art på et område. Med innovasjon forstås verdiskapende fornyelse/nyskaping. Det vurderes hvorvidt det er en innovasjon bare for partnerne i prosjektet eller også i nasjonal og/eller internasjonal sammenheng. Innovasjonsområder: - Nye eller endrede produkter/tjenester - Nye eller endrede metoder for produksjon/leveranse/distribusjon - Nye eller endrede former for ledelse/organisering/arbeidsforhold/kompetanse - Nye eller endrede forvaltnings- og forretningsmodeller Hvor stor er innovasjonsgraden? Grunnleggende/radikal innovasjon i verdenssammenheng, uansett område/bransje. Innovasjon i verdenssammenheng og et vesentlig skritt i forhold til state of the art for området/bransjen. Tydelig innovasjon i forhold til "state of the art" for området/bransjen. Vesentlig innovasjon for bedriften/virksomheten, på nivå med state of the art på området/i bransjen. Viktig innovasjon for bedriften/virksomheten, men liten i forhold til området/bransjen. Mindre innovasjon for bedriften/virksomheten. Ingen innovasjon av betydning. 1

2. Verdiskapingspotensial Verdiskapingspotensialet vurderes ut fra ulike punkter for om det gjelder søknader til innovasjon i næringslivet eller til innovasjon i offentlig sektor. Under dette punktet kommer en forklaring på henholdsvis verdiskapingspotensialet for bedriftspartnere og deretter verdiskapingspotensialet for offentlig sektor. 2.1 For innovasjon i næringslivet verdiskapingspotensial for bedriftspartnere Verdiskapingspotensial for bedriftspartnere er et uttrykk for de forventede økonomiske gevinstene for bedriftspartnerne etter gjennomført industrialisering og kommersialisering. Potensialet skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for hele denne perioden (dvs. også utover FoU-prosjektets varighet og kostnader). Det skal forutsettes at realiseringen blir vellykket. Verdiskapingspotensialet kan fremkomme som: - Ny omsetning - Reduserte kostnader - Opprettholdelse av konkurranseevne Hvor stort verdiskapingspotensial har prosjektet for de deltagende bedriftene? Prosjektet har et ekstraordinært stort verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, langt over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. Prosjektet har et meget stort verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, godt over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, over det som er normale forventninger til avkastning i bransjen. Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, på høyde med det som er normale forventninger til avkastning i bransjen, og som sikrer opprettholdelse av konkurranseevnen. Prosjektet har et verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene, noe i underkant av normale forventninger til avkastning i bransjen, men bidrar til opprettholdelse av konkurranseevnen. Prosjektet har lite verdiskapingspotensial for de deltagende bedriftene. Det er ikke godtgjort at prosjektet har noe verdiskapingspotensial av betydning. 2

2.2 For innovasjon i offentlig sektor verdiskapingspotensial i offentlig sektor Verdiskapingspotensial for offentlig sektor er et uttrykk for forventet verdiskaping for offentlig sektor og deres brukere når innovasjonen er realisert. Verdiskapingen skal vurderes opp mot de samlede kostnadene for FoU-prosjektet og realiseringen. Verdiskapingspotensialet kan fremkomme som: - Økt effektivitet - Bedre kvalitet - Reduserte kostnader - Økt nytteverdi - Bedre tjenester - Bedre verktøy/metoder for beslutningsprosesser - Andre typer bidrag til verdiskaping Hvor stort verdiskapingspotensial har prosjektet for offentlig sektor og dets brukere? Prosjektet har et ekstraordinært verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere. Verdiskapingen anslås til å være langt over det som er normale forventninger på sammenlignbare områder. Prosjektet har et meget stort verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere, godt over det som er normale forventninger på sammenlignbare områder. Prosjektet har et verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere, over det som er normale forventninger på sammenlignbare områder. Prosjektet har et verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere, på høyde med det som er normale forventninger til avkastning på sammenlignbare områder. Prosjektet har et verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere, noe i underkant av normale forventninger til avkastning på sammenlignbare områder. Prosjektet har lite verdiskapingspotensial for offentlig sektor og deres brukere. Det er ikke godtgjort at prosjektet har noe verdiskapingspotensial av betydning. 3

3. Realisering av innovasjonen Realisering av innovasjonen er et uttrykk for i hvilken grad forutsetningene er til stede for at verdiskapingspotensialet kan bli realisert. Det skal forutsettes at FoU-prosjektet når sine mål. Disse punktene vurderes: 3.1 For innovasjonsprosjekt i næringslivet: - Plan for realisering (forretningsplan) - Industrialiserings-/kommersialiserings-/iverksettingsrisiko - Markedsrisiko - Organisatorisk risiko - Finansieringsrisiko - Annen risiko 3.2 For innovasjonsprosjekt i offentlig sektor - Plan for realisering av innovasjonen - Tiltaksplan og milepælplan - Ressursbehov - Forankring - Risikovurdering og risikohåndtering - Iverksettingsrisiko - Finansiell risiko - Organisatorisk risiko - Risiko knyttet til beslutningsprosess - Annen risiko Hvor gode er forutsetningene for at verdiskapingspotensialet kan bli realisert? Planen er overbevisende og adresserer alle vesentlige risikoelementer på en slik måte at realisering av verdiskapingspotensialet fremstår som meget sannsynlig. Planen er svært god, og det er god sannsynlighet for at verdiskapingspotensialet kan realiseres. Planen er god, og det er sannsynlig at store deler av verdiskapingspotensialet kan realiseres. Planen har noen svakheter, men det er likevel sannsynlig at deler av verdiskapingspotensialet kan realiseres. Planen har svakheter, og bare mindre deler av verdiskapingspotensialet synes å kunne la seg realisere. Planen er mangelfull, og det er lite sannsynlig at verdiskaping av betydning lar seg realisere. Det er ikke sannsynlig at noe verdiskapingspotensial lar seg realisere. 4

4. Forskningsgrad Forskningsgrad er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet frembringer ny kunnskap av betydning for den faglige utviklingen innen de feltene som forskningen omfatter. Det må fremgå at prosjektet har kunnskap om forskningsfronten. Forskningsgraden vurderes i forhold til disse punktene: - Forskning i internasjonal forskningsfront - Forskningens andel av FoU-prosjektet Hvor høy er forskningsgraden i prosjektet? Prosjektet flytter forskningsfronten innenfor sine felt og frembringer ny kunnskap av vesentlig betydning. Forskningen utgjør den overveiende delen av prosjektet. Prosjektet bidrar i forskningsfronten innenfor sine felt og frembringer ny kunnskap. Forskningen utgjør hoveddelen av prosjektet. Prosjektet arbeider i kontakt med forskningsfronten, og forskningen utgjør en vesentlig andel av prosjektet. Prosjektet arbeider i kontakt med forskningsfronten, men omfatter i hovedsak avansert utviklingsarbeid. Prosjektet består hovedsakelig av utviklingsarbeid, uten nevneverdig innslag av forskning. Prosjektet består av enklere utviklingsarbeid. Prosjektet inneholder ikke forskning eller utviklingsarbeid. 5

5. Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet Prosjektkvalitet for FoU-prosjektet er et uttrykk for i hvilken grad prosjektet fremstår som gjennomførbart ut fra disse punktene: - FoU-metode - Prosjektgjennomføringsplan, inklusiv milepæler og leveranser - Budsjett og ressursinnsats, herunder finansiering Hvor god er prosjektkvaliteten for FoU-prosjektet? Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er meget godt beskrevet og meget godt tilpasset oppgaven. Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er godt beskrevet og godt tilpasset oppgaven. Både FoU-metode, prosjektplan og ressursinnsats er godt beskrevet og godt tilpasset oppgaven, men med noen svakheter. FoU-prosjektet fremstår i hovedsak som gjennomførbart, til tross for svakheter. Planene for FoU-prosjektet har svakheter som gjør at det kan stilles spørsmål ved gjennomførbarheten. Planene for FoU-prosjektet har mangler som gjør at prosjektet ikke fremstår som gjennomførbart. Planene for FoU-prosjektet er så mangelfulle at prosjektet fremstår som helt urealistisk. 6

6. Gjennomføringsevne Gjennomføringsevne er et uttrykk for i hvilken grad samarbeidspartnerne samlet sett anses å kunne gjennomføre FoU-prosjektet på en best mulig måte. Følgende vurderes: - Faglig ledelse - Organisering og administrativ ledelse - Samarbeidskonstellasjonen (sammensetning, rollefordeling og kompetanse). Realisering av innovasjonen vurderes ikke. Hvor god er gjennomføringsevnen? FoU-prosjektet har samarbeidspartnere med fremragende faglige og ledelsesmessige kvalifikasjoner. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen gir de beste forutsetninger for at prosjektet kan nå sine mål. FoU-prosjektet har samarbeidspartnere med gode faglige og ledelsesmessige kvalifikasjoner. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen gir svært gode forutsetninger for at prosjektet i hovedsak kan nå sine mål. FoU-prosjektet har samarbeidspartnere med gode faglige og ledelsesmessige kvalifikasjoner. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen har ingen vesentlige svakheter. FoU-prosjektet har samarbeidspartnere med nødvendig kompetanse. Samarbeidskonstellasjonen og prosjektorganiseringen har noen svakheter, men prosjektet bør likevel kunne gjennomføres på en god måte. FoU-prosjektets samarbeidskonstellasjon har vesentlige mangler som gjør det usikkert om prosjektet kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. FoU-prosjektets samarbeidskonstellasjon har vesentlige mangler som tilsier at prosjektet ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. FoU-prosjektet anses ikke som gjennomførbart med den angitte samarbeidskonstellasjonen. 7

7. Forskningens innovasjonsrelevans Forskningens innovasjonsrelevans er et uttrykk for hvor sentralt FoU-prosjektet er i forhold til innovasjonen det siktes mot. Hvor viktige er prosjektets forskningsresultater for å realisere innovasjonen? A - Meget godt Forskningsresultatene vil være helt avgjørende for å realisere innovasjonen. B - Godt Forskningsresultatene vil gi nyttige bidrag til å realisere innovasjonen. C - Svakt Forskningsresultatene vil i liten grad ha betydning for å realisere innovasjonen. 8. Samlet vurdering fra panelet Samlet vurdering fra fageksperten/panelet er et uttrykk for en samlet vurdering basert på de kriteriene som fageksperten/panelet er bedt om å vurdere. Hvordan vurderes prosjektet? Et prosjekt helt utenom det vanlige. Et prosjekt på meget høyt nivå. Et meget godt prosjekt. Et prosjekt av tilfredsstillende kvalitet, men med forbedringsmuligheter. Et prosjekt med behov for større kvalitetsmessige forbedringer. Et prosjekt med behov for betydelige kvalitetsmessige forbedringer. Prosjektet er så mangelfullt at det ikke kan vurderes på en forsvarlig måte. 8