SEKTOR 3.2 Pleie og omsorg funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett 2012 - (tall i 1000 kr) Bud. 2013 Tiltak 2013 Tiltak 2014 Tiltak 2015 Tiltak 2016 234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede 36 763 1 900 1 900 1 900 1 900 253 Pleie og omsorg - hjelp i institusjon 223 670 254 Pleie og omsorg - hjelp i hjemmet 282 815 28 600 28 600 28 600 28 600 255 Medfinansiering somatiske tjenester (ny funksjon ) 44 386 261 Institusjonslokaler 26 347 100 100 300 SUM PLEIE OG OMSORG 613 981 30 500 30 600 30 600 30 800 Tiltak 2013-2016 234 Økte kostnader transport som følge av ny taxiavtale 1 900 1 900 1 900 1 900 253 Forsterket demensenhet Vea sykehjem 15,00 årsv. 9 300 9 300 9 300 9 300 253 Økning ekstrahjelp pleie- og omsorgsinstitusjoner 3 800 3 800 3 800 3 800 253 Full oppstart Vea (netto etter stengning Avaldsnes) 10,00 årsv. 15 500 15 500 15 500 15 500 261 Opptrapping vedlikehold Vea sykehjem 0 100 100 300 Hovedaktiviteter Funksjon 234 Aktivisering og servicetjenester Transporttjenester, ulike dagtilbud, støttekontakter til eldre og funksjonshemmede, samt fritidstilbud til mennesker med utviklingshemming. Funksjon 253 Pleie og omsorg institusjon Omfatter både dagsenter og heldøgnstjenester til eldre, kronisk syke og funksjonshemmede i alle aldersgrupper. Heldøgstjenester kan tildeles i form av korttids, veksel eller langtidsopphold. Dagtilbud skal bidra til at brukere kan bo i egne boliger lengst mulig og bidra til en aktiv hverdag og fritid mv. Funksjon 234 Hjemmetjenester Hjemmesykepleie, praktisk hjelp i hjemmet, praktisk bistand og opplæring, brukerstyrt personlig assistanse, omsorgslønn, familieavlastning og matombringing. Funksjon 261 Institusjonslokaler Drift, renhold og vedlikehold av institusjoner for eldre, og funksjonshemmede, kommunehelsetjenesten mv. Status og utfordringer for sektoren Pleie og omsorgssektoren har i likhet med de fleste områder i kommunen iverksatt tiltak for å tilpasse aktiviteten i de ulike tjenesteområdene til de økonomiske rammer kommunen må forholde seg til. I følge kostratall for 2011 var ressursbruken i sektoren nå marginalt forskjellig fra gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner (netto driftsutgifter per innbygger, korrigert for beregnet utgiftsbehov). Tiltakene som er gjort innebærer at aktivitetsnivået er lavere nå enn for to år siden på de fleste områder innenfor sektoren. Før Vea sykehjem åpner høsten 2012 har det vært en reduksjon i antall institusjonsplasser de siste to årene, og også ISF rammen (hjemmetjenester) er redusert. Det har også vært reduksjoner i tjenestene familieavlastning, omsorgslønn og støttekontakt. Det har imidlertid vært en økning i antall eldre som er innvilget dagtilbud og antall funksjonshemmede barn/unge som mottar avlastningsopphold i institusjon. Videre har antall brukere med borgerstyrt personlig assistent økt med 50 prosent de siste årene. Nye brukerbehov er ivaretatt gjennom omdisponeringer innen vedtatt budsjettramme. Brukere med omfattende hjelpebehov har høy prioritet. Kommunen har en klart strategi på å opprettholde en høy andel av institusjonsplassene som kortidsplasser, og det fokuseres derfor på å avgrense oppholdenes varighet og holde flest mulig plasser i sirkulasjon. Utmålingsnormene oppleves som strenge.
2012 har vært et svært krevende driftsår for sektoren. Spesielt har en del av institusjonene hatt betydelige faglige og økonomiske utfordringer. Dette settes i sammenheng med innføring av samhandlingsreformen og ikke minst utfordringer knyttet til demente brukere med omfattende pleieog omsorgsbehov og med krevende adferd. I budsjettoppfølgingssak høsten 2012 forventes det et merforbruk innen institusjon som kan bli opp mot 20 mill. kroner. Kommunen har fått avvik etter tilsyn ved to av kommunens institusjoner. Ved Skudenes bu og behandlingsheim konkluderte tilsynet med avvik knyttet til dokumentasjonskrav i henhold til lovverket rundt tvungen somatisk helsehjelp for somatiske pasienter. Lukking av avvikene krever økt ressursinnsats til dokumentasjonsarbeid. Ved Kopervik bu og behandlingsheim pekte tilsynet på at ressurssituasjonen var knapp i forhold til å ivareta et systematisk tverrfaglig samarbeid. Avviket er nå lukket. Demografi Prognosene i forhold til befolkningsutviklingen viser en høy vekst i de eldste aldersgruppene. Antall eldre forventes å øke med over 8 prosent fra 2012 til 2016. Veksten er høyst blant de aller eldste, en gruppe som har store bistandsbehov i kortere eller lengre perioder. Frem mot 2020 viser prognosen også betydelig vekst i aldersgruppen 67 79 år. For øvrig utfordres kommunen i forhold til nye krav og forventninger. I den sammenheng nevnes spesielt samhandlingsreformen. Fremtidens omsorgstjenester Karmøy har vedtatt en strategi for utforming av kommunens omsorgstjenester frem mot 2020. Forebygging og tilrettelegging for mestring er viktige strategier når fremtidige omsorgstjenester skal utvikles. Både i Samhandlingsreformen og i Nasjonal helse og omsorgsplan (2011 2015) vektlegges helsefremmende og forbyggende innsats. Videre påpekes det at innsats i form av habilitering og rehabilitering må vektlegges. Rehabilitering/habilitering kan foregå på mange arena, og med ulik intensitet og spesialisering. I forhold til noen brukere vil det være behov for både langvarige og spesialiserte forløp. Overfor disse vil det være naturlig at forløpet i kommunen starter i en rehabiliteringsavdeling i en institusjon. Andre brukere med mindre omfattende rehabiliteringsbehov vil ha størst nytte av å få denne tjenesten i egne hjem. Eventuelt i kombinasjon med oppfølging/trening ved et dagtilbud. Tjenesteområder innen ordinær hjemmetjeneste og institusjonstjeneste fremdeles av en gjøre for holdning hos de ansatte. I for liten grad rettes fokuset på brukernes ferdigheter som kan forbedres og/eller opprettholdes. For fremtiden blir det en forutsetning å klare å snu denne holdningen. Ved å utsette behovene for permanente tjenester vil ressurser kunne omdisponeres til andre brukere med større hjelpebehov. I 2012 har rehabilitering vært prioritert på ulike måter: Prosjekt i samarbeid med helseforetaket særlig fokus på å sikre overgang mellom helseforetak og kommunen. Implementere nye avtaler som skal regulere samhandlingen mellom helseforetaket og kommunen. Internt i kommunen er det opprettet et eget nettverk der samtlige virksomheter er representerte. Kommunens koordinerende enhet (KE) er videreutviklet og det er ansatt personell i et eget innsatsteam. Innsatsteamet er operativt fra 1.1.2013 og skal yte tjenester overfor brukere som har behov for rask iverksettelse av tverrfaglig rehabiliteringsinnsats i en tidsavgrenset periode. I 2013 vil det være behov for ytterligere opplæring av ansatte i omsorgstjenestene. Videre er det behov for å systematisere, videreutvikle og kvalitetssikre rehabiliteringstilbudet i kommunen. Behov for justering av dagens driftssituasjon I arbeidet med fremtidens omsorgstjenester er det også pekt på at kommunen har hatt mange små sykehjem som ivaretar mange funksjoner. Lite funksjonsdeling gir mindre rom for spesialisering. Unødig spredning av funksjon bidrar til dårlige utnyttelse av ressursene, mindre robuste fagmiljøer og gjør det vanskeligere å håndtere vanskelige brukergrupper på en hensiktsmessig måte. Rådmannen mener situasjonen i 2012 gjør det helt nødvendig å foreta grep for å kunne gå inn i 2013 med et gjennomførbart budsjett og driftsopplegg
for sektoren. Det foreslås derfor en rekke tiltak i budsjettet: 1. Åpning av det nye sykehjemmet på Vea øker kapasiteten på heldøgnsplasser. Det er lagt inn friske midler til drift av disse i budsjettet. Økt kapasitet på disse tjenestene er nødvendig for å kunne holde aktiviteten i hjemmetjenestene på det nivået som budsjettet forutsetter. 2. Det må legges til rette for mer robuste fagmiljøer i sektoren. En av de store utfordringene i 2012 har vært håndtering av demente brukere med omfattende behov og krevende atferd. Ingen av dagens institusjoner har egnede forhold for å ivareta denne gruppen. I tråd med ønsket om mer spesialisering foreslår rådmannen at det legges opp til en forsterket enhet for urolige og krevende demente ved nye Vea sykehjem. Det legges inn 9,3 mill. kroner til tiltaket, som vil gi plass for inntil 6 brukere. Sykehjemmet vil også ha en tradisjonell demensavdeling. 3. Det er ønskelig å etablere mer hensiktsmessige funksjonsdelinger mellom institusjonene. Rådmannen foreslår å justere oppgavefordelingen mellom Norheim og Storesund, slik at Norheim rendyrkes som en institusjon for somatisk behandling, mens Storesund skal ivareta demente brukere. Dette er også i tråd med ønsker og behov for en større grad av funksjonsdeling mellom kommunens institusjoner. Norheim BBH har store beboerrom. Ved å ta i bruk Norheim BBH som en somatisk enhet med korttidsopphold vil en kunne ha fleksibilitet til å øke kapasiteten gjennom å ta i bruk disse som flersengsrom. 4. Budsjettoverskridelsene i 2012 er særlig knyttet til behov for ekstrahjelp ved institusjonene. Tiltakene over skal gjennom økt kapasitet og funksjonsdeling, samt en forsterket enhet for å ivareta de mest krevende demente brukerne, bidra til å redusere behovet for ekstrahjelp. For å få en realistisk budsjettering mener rådmannen likevel at ekstrahjelpbudsjettet må økes noe, og har funnet rom for å øke driftsrammen med 3,8 mill. kroner knyttet til dette. Av dette er 1,6 mill. kroner finansiert gjennom økt anslag på refusjon for yngre ressurskrevende brukere (jf. også budsjettregulering 2012) 5. Rådmannen foresår også at det settes av 0,6 mill. kroner til organisasjonsutvikling, hvorav halvparten legges inn som friske midler og resten dekkes innenfor etatens ramme. Prosjektet vil ha fokus på bedre økonomistyring, ledelsesutvikling, forebyggende tiltak og tjenesteutvikling. Det er også viktig at man sikrer en fleksibel bruk av institusjonsplasser for å imøtekomme behovene for heldøgnstjenester. Sirkulasjon av korttidsplassene må prioriteres for å kunne møte brukere med omfattende hjelpebehov på en kvalitativ god måte og til rett tid. Videre er det viktig å legge til rette for å ha nødvendig kapasitet for å kunne ta imot pasienter fra helseforetak og å ha tilstrekkelig med korttidsplasser slik at unødvendige innleggelser i sykehus kan unngås. Det vil kunne bli behov for å se på ytterligere tiltak for å få til en mer effektiv driftsstruktur. Fremtidig bruk av Fredheim bofelleskap må vurderes og målet må være å etablere en helhetlig og differensiert omsorgstjeneste der en spesielt retter fokus mot tiltak som kan utsette behovet for insitusjonsopphold/heldøgnsomsorg. Et annet område kan være boliger spesielt tilpasset forskjellige brukergrupper. Bestillerkontoret Samhandlingsreformen og innføring av ny helselovgivning har vært tidkrevende og har medført at bestillerkontoret nå har et stort etterslep av saker som skulle vært revidert. Det har ikke vært mulig å få inn vikarer med kompetanse til å kunne avhjelpe dette. Arbeidet med rekruttering vil fortsette. Nye krav til samhandling har også medført økt tidsbruk. Helse og omsorgsetaten har prioritert ressurser fra økonomiforvaltning til saksbehandling. Opprettelse av en forsterket mottaksenhet ved Norheim bu og behandlingsheim har vært et sentralt virkemiddel for å håndtere utfordringene knyttet til mottak av pasienter som skrives ut etter kortere opphold i sykehus. Denne enheten har i tillegg ansvar for mottak og videreformidling av meldinger fra helseforetaket utenom bestillerkontorets åpningstider. Effektiv drift av korttidsplasser er en forutsetning for å fortløpende kunne motta utskrivningsklare pasienter. I realiteten betyr dette kortere og/eller individuelt tilpasset varighet på korttidsoppholdene i institusjonene. Det forutsettes også at hjemmetjenestene på kort varsel kan motta brukere som utskrives til hjemmet og sikre at disse får den tjenesten de er vurdert til å ha behov for. Utfordringen for bestillerkontoret er å få inn alle nødvendige opplysninger for å sikre at brukerne til en hver tid mottar et forsvarlig tjenestetilbud
vurdert opp mot den enkeltes behov. I tillegg til kontakt med bruker og pårørende kreves tett samhandling med mottaksenheten på Norheim, institusjoner, boliger, fastleger og hjemmetjenestene. Prosessen er tidkrevende, men nødvendig for å kvalitetssikre tjenestetilbudet. Flere brukere, både nye og kjente har omfattende og komplekse hjelpebehov. Det er en stadig utfordring å få på plass tjenester som kan imøtekomme disse og det skorter ofte både på ressurser og til dels kompetanse i utførerleddet. Bestillerkontoret bruker mye tid på å få klarert tilbudet til denne brukergruppe. Det er et uttalt mål at brukere skal motiveres til å ta ansvar for og mestre egen situasjon. Dette krever at saksbehandlere har økt fokus på forebyggende tiltak, på brukernes egne ressurser og at tjenestene som tildeles målstyres. I den sammenheng skal saksbehandlerne delta på opplæring i motiverende intervju, et verktøy til bruk i møte med brukerne for å blant annet ha fokus på deres ressurser og egenmotivasjon. Det arbeides også med å få på plass en struktur på hvordan kommunal rehabilitering skal gjennomføres og hvordan denne da skal samvirke med rehabilitering på spesialistnivå, beskrevet i egen tjenesteavtale. Bestillerkontoret har sammen med utførerenhetene, fokus på å registrere funksjonsfall hos kjente brukere for å raskest mulig få vurdert om tverrfaglig rehabilitering vil kunne bidra til at brukerne får gjenopprettet eller forbedret sin funksjon. Det er opprettet en ny stilling som kreftkoordinator ved bestillerkontoret. Den Norske Kreftforeningen dekker 75 % av lønnskostnadene, resten må dekkes innen bestillerkontorets budsjettramme. Bestillerkontorets bemanning bør på sikt økes ytterligere, og det bør rekrutteres saksbehandlere med kompetanse innen fysio og ergoterapi. Avlastning for unge funksjonshemmede Behovet for avlastning er økende i forhold til gruppen unge funksjonshemmede. Budsjettet for 2013 er tilsvarende nivået som i 2012 og gir ikke anledning til å øke kapasiteten. I løpet av 2012 ble det tildelt døgnavlastning til nye brukere samlet ressursbruk her er knapt 3 årsverk. Brukerne i denne sammenheng har omfattende bistandsbehov og klare rettigheter på tjenester. Økte behov på dette området vil kunne kreve alternative driftsformer eller andre omdisponeringer internt i omsorgstjenesten. Dagtilbud demente demensteam Demente utgjør en stor andel av tjenestemottakerene både i institusjonen og i hjemmetjenesten. Tjenesten bør legge til rette for at også demente kan bli boende hjemme lengst mulig. Tidlig og presis diagnostisering er en forutsetning for å få riktig medikamentell behandling. En slik behandling kan virke bremsende på utviklingen av sykdommen og kan være et viktig bidrag til det å klare seg selv lengst mulig. Sammen med fastlegene vil et demensteam ha en viktig funksjon i dette arbeidet. Det budsjettet som er lagt til grunn for oppstart av Vea sykehjem gir ikke rom for oppstart av dagtilbudet for demente ved det nye sykehjemmet på Vea. Behovet for dagtilbud for denne gruppen er økende. Ventelistene i forhold til dagplass har vært svakt økende. Tildeling av dagplass til nye brukere forutsetter ledigstillelse av plasser. Opprettelse av demensteam vil forutsette omdisponeringer internt i omsorgstjenesten. Tilsynsleger Tilsynslegeordningen må også styrkes ettersom sykehusene skriver ut pasienter tidligere til kommunene. Sykehjemmene må ha god tilgang til tilsynsleger slik at bruk av legevakt blir minimalisert. Det bør vurderes å hente inn spesialistkompetanse (geriater) på dette området, der vi har å gjøre med de eldste og skrøpeligste pasientene. Å styrke tilsynslegeordningen vil forutsette omdisponering av ressurser i omsorgstjenesten, alternativt tiltak i form av kapasitetsreduksjon i sykehjemmene. Tema tas også opp i revideringen av legeplanen. Hjemmetjenester Budsjettet for 2013 opprettholdes på samme nivå som i 2012. Tjenesten skal bidra til at funksjonshemmede, alvorlig syke og eldre kan bli boende i egne hjem og motta nødvendig hjelp der. Det legges vekt på motivering til egenmestring, privat omsorg og at pårørende med omfattende pleie og omsorgsoppgaver får nødvendig avlastning. Aktiviteten innen hjemmetjenestene ble redusert både i 2010 og i 2011. Aktiviteten i 2013 må holdes på tilsvarende nivå som i 2011 og 2012. Økt antall institusjonsplasser vil kunne lette situasjonen og bidra til at økte brukerkrav og flere eldre kan få tjenester innenfor disse rammene. Etablering av nye arbeidsformer planlegges innført i løpet av en 2 års periode. Arbeidet med å legge til rette for rehabilitering og hjelp til selvhjelp i
hjemmetjenestene vil starte med kompetansehevende tiltak. Ny arbeidsform forutsettes implementert i 2 3 hjemmetjenester i løpet av 2013. Erfaringsmessig vil det komme søknader om tjenester fra hjemmeboende som av ulike årsaker har omfattende bistandsbehov. Flere enn tidligere vil måtte få dekket tjenestebehovene i institusjon framfor i eget hjem. Boliger ved Pilehagen Pilehagen boliger utvides fra oktober 2011 og 8 nye bruker får tilbud om bolig. Et statlig finansiert prosjekt for boligoppfølging med miljøarbeider fortsetter i 2013. Aktivisering eldre/funksj.hemmede Aktiviseringstiltakene for eldre og funksjonshemmede skal bidra til en mer aktiv hverdag og fritid, og legge til rette for at enkelte kan bli boende i eget hjem lengst mulig. Avlønningsnivået i forhold til støttekontakt, familieavlastning, samt omsorgslønn ble økt i 2012 og det ble i den sammenheng uttalt anbefaling om årlig justering i henhold til KS sine anbefalte satser. Budsjettet for 2013 videreføres på samme nivå som i 2012. Oversikter fra bestillerkontoret viser en reduksjon i antall mottakere av disse tjenestene. Med opprettholdelse av 2012 nivået vil tildeling av tjenester til nye brukere, eller tildeling på grunn av økte behov hos de som allerede har tjenestene forutsette tilsvarende opphør av tjenester hos andre brukere. Eventuelle justeringer av godtgjørelse vil igjen føre til aktivitetsreduksjoner. Dette er en uheldig utvikling med tanke på ønsket om å legge til rette for at funksjonshemmede kan bli boende lengst mulig sammen med foreldre. Tilsvarende vil det heller ikke være mulig å tildele dag /aktivitetsopphold til utviklingshemmede uten at andre tildelinger faller bort. Mangel på arbeid/aktivitet kan medføre økt etterspørsel etter andre tjenester, mest sannsynlig hjemmetjenester. Karmøy har tre fritidsklubber spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. Disse er Firkløveren, Varianten og Skudnesbuen. Klubbene har mange medlemmer. Kommunen har også flere tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner og feriefond for mennesker med utviklingshemming. I tillegg er det avsatt midler til Hjul i Svingen (et fritidstilbud til funksjonshemmede barn som gis annenhver uke), og tilskudd til Karmøylekene (idrettsleker for mennesker med utviklingshemming). Vedlikehold institusjonslokaler Vedlikeholdsbudsjettet har over mange år vært på et lavere nivå enn anbefalt. Det er i dag betydelige vedlikeholdsbehov også av helse og omsorgsbygg. Det budsjetteres i 2013 med 66 kroner per kvadratmeter til bygningsmessig vedlikehold. Dette er lavere enn anbefalt normtall på 170 kr per kvm.
Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge 2010 2011 2010 2011 2011 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg, kr per innb.over 67 år 101 185 100 130 98 015 99 773 106 518 Netto driftsutgifter per innbygger, korrigert for utgiftsbehov* - 13 691-13 508 13 985 Brutto investeringsutgifter institusjonslokaler, kr per innb. 1 004 1 578 615 495 513 Andel av innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester 31,1 % 29,9 % - 32,9 % 34,3 % Andel av innbyggere over 80 år i bolig med heldøgns bemanning 1,1 % 1,1 % 3,4 % 3,6 % 3,7 % Andel av innbyggere over 80 år som er beboer på institusjon 13,5 % 12,5 % - 12,5 % 14,1 % Plasser institusjon og heldøgnsbem. bolig, i % av innb. over 80 år 26 % 25 % - 27 % 28 % Andel beboere på institusjon under 67 år 9,5 % 9,5 % - 13,7 % 10,9 % Årsverk i brukerrettede tjenester, per mottaker 0,53 0,55 0,46 0,48 0,47 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning 79 % 79 % 73 % 72 % 73 % Andel mottakere hjemmetjeneste med høyt bistandsbehov 13,7 % 12,5 % - 12,7 % 11,5 % Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 6,6 % 6,7 % - 6,0 % 6,0 % Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, prosent 22,2 % 22,7 % - 19,5 % 16,0 % Legetimer per uke per beboer i sykehjem 0,21 0,24-0,42 0,39 Fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem 0,29 0,30-0,34 0,34 Andel plasser i bruekrtilpasset enerom med eget bac/wc 99,2 % 95,3 % - 81,1 % 77,5 % * Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, justert for beregnet utgiftsbehov. Jf. kostnadsnøkkel i inntektssystemet Ressursbruk Pleie og omsorgssektoren er et sammensatt tjenesteområde, noe som gjør det vanskelig å sammenligne ressursbruk og tjenestetilbud. Det er betydelige forskjeller mellom kommunene både i alderssammensetning og i hvordan de organiserer sitt pleie og omsorgstilbud. For å se på den samlede ressursbruken kan det være en løsning å se på netto ressursbruk per innbygger, korrigert for beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov er en beregning som gjøres i forbindelse med fordeling av rammetilskudd til kommunene, og skal ta hensyn til fornhold som alderssammensetning, antall psykisk utviklingshemmede og noen sosiale faktorer. Regner man på denne måten hadde Karmøy i 2011 en ressursbruk som var marginalt høyere enn sammenlignbare kommuner, men noe lavere enn landsgjennomsnittet. I 2010 lå vi rundt to prosent høyere enn landsgjennomsnittet mål på den måten, noe som viser effekten av innstrammingen i Karmøy kommune. Dekningsgrader Utfordringen her er å sammenligne tjenestetilbudene i kommuner med nokså forskjellig innretning på sine tilbud. I kommunegruppe 13 varierer for eksempel andelen av befolkningen over 80 år med institusjonsplass fra 6,1 prosent til 16,5 prosent (Karmøy: 12,5 %), mens andelen med hjemmetjenester varierer fra 24 til 43 prosent (Karmøy: 29,8 %). I forhold til gjennomsnittet hadde Karmøy i 2011 en gjennomsnittlig institusjonsdekning, få boliger med heldøgnsbemanning og en lavere andel hjemmetjenester (målt i andel av innbyggerne over 80 år med ulike tjenester). Samtidig har Karmøy en høy andel brukere i hjemmetjenesten med høy timeinnsats og flere årsverk i brukerrettede tjenester per mottaker. Kvalitetsindikatorer En høy andel av vårt personell i brukerrettede tjenester har fagutdanning. Sykefraværet i sektoren er lavere i Karmøy. Høy andel korttidsplasser. Høy andel enerom i brukertilpassede enerom med eget bad/wc. Få legetimer per beboer per uke. Gjennomsnittlig timer fysioterapi per beboer per uke.
Mål og tiltak 2013 Flere av tiltakene er omtalt i teksten over under avsnittet Behov for justering av dagens driftssituasjon. Dette gjelder: Forsterket demensenhet Vea sykehjem (HO06) Økt grunnbemanning/ekstrahjelp (HO07) Full åpning Vea (HO08) Disse tiltakene har en netto budsjetteffekt på 28,6 mill. kroner fra budsjett 2012 til budsjett 2013. Beløpet inkluderer helårseffekten delvis oppstart av Vea og nedleggelse av Avaldsnes aldershjem høsten 2012. Tiltaket om organisasjonsutvikling ligger i budsjett under sektor 1. Teknisk drift av Vea sykehjem For det nye sykehjemmet på Vea er det budsjettert med helårsvirkning av teknisk drift vedtatt i budsjettet for 2012. Bygget er på ca 5000 m 2, og med en anbefalt norm på 170 kroner per m 2 til vedlikehold er det satt av 850 000 kroner til årlig vedlikehold. Vedlikeholdsbehovet vil øke med byggets alder, og vil selvsagt være lavest de første årene. Det legges derfor opp til en opptrapping av vedlikeholdsmidler i løpet av en 8 årsperiode. Det er lagt inn 100 000 i 2014 og 300 000 fra 2016. Mål 2013 Pleie og omsorg Opprettholde tilsvarende andel korttidsplasser som i 2012. Justere oppgavefordelingen mellom institusjonene på Storesund og Norheim, og rendyrke Norheim bu og behandlingsheim som en enhet for somatisk behandling. Etablere og videreutvikle systematisk samarbeid med frivillige lag or organisasjoner. Utrede muligheter for ny/alternativ drift av dagtilbud for eldre. Utrede muligheter for ny/alternativ drift av avlastningstilbud for funksjonshemmede. Utrede oppgaver, arbeidsform, organisering og kompetansesammensetning i forbindelse med Forebyggende helseteam, i løpet av 1. halvår. Utrede aktuelle oppgaver og arbeidsform for et Demensteam, samt eventuelt foreslå omdisponeringer for å realisere oppstart av prosjektet. Ny arbeidsform forutsettes implementert i 2 3 hjemmetjenester i løpet av 2013. Aktivisering funksjonshemmende Skape gode kulturopplevelser for den enkelte. Skape et mangfold av tilbud. Sørge for god og jevnlig informasjon om fritidstilbud tilrettelagt for funksjonshemmede.