SEKTOR 3.2 Pleie og omsorg

Transkript

1 SEKTOR 3.2 Pleie og omsorg funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2014 Tiltak 2015 Tiltak 2016 Tiltak Aktivisering eldre og funksjonshemmede Pleie og omsorg - hjelp i institusjon Pleie og omsorg - hjelp i hjemmet Institusjonslokaler SUM PLEIE OG OMSORG Tiltak Avdeling ved Vea sykehjem holdes stengt inntil videre Kreftkoordinator, kommunal andel Velferdsteknologi Innstramming refusjonsordnign ressurskrev. Brukere div Omgjøring fra ekstrahjelp til faste stillinger 30,00 årsv Opptrapping vedlikehold Vea sykehjem Hovedaktiviteter Funksjon 234 Aktivisering og servicetjenester Transporttjenester, dagtilbud til personer med psykiske lidelser og til personer med utviklingshemming, støttekontakter til eldre og funksjonshemmede, samt fritidstilbud til personer med utviklingshemming. Funksjon 253 Pleie og omsorg institusjon Omfatter dagopphold, korttids og langtidsopphold, boliger funksjonshemmede, betaling utskrivningsklare pasienter, kjøkkendrift, kantinedrift og vaskeri. Funksjon 254 Hjemmetjenester Hjemmesykepleie, praktisk hjelp i hjemmet, praktisk bistand og opplæring til personer som bor i eget hjem eller boliger med heldøgnsomsorg. Brukerstyrt personlig assistanse, omsorgslønn, familieavlastning, matombringing, nattjeneste og trygghetsalarm. Funksjon 261 Institusjonslokaler Drift, renhold og vedlikehold av institusjoner for eldre, og funksjonshemmede, kommunehelsetjenesten mv. Status og utfordringer for sektoren Pleie og omsorgssektoren har i likhet med de fleste områder i kommunen iverksatt tiltak for å tilpasse aktiviteten i de ulike tjenesteområdene til de økonomiske rammer kommunen må forholde seg til. Kostra tall for 2012 viser at sektoren har en noe høyere prioritering enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner (netto driftsutgifter pr. innbygger i pleie og omsorgssektoren, korrigert for beregnet utgiftsbehov). Det må fremdeles arbeides aktivt med å tilpasse standard, kvalitet og omfang, slik at nivå på leverte tjenester tilpasses de økonomiske rammene for tjenestene. Demografi Prognosene i forhold til befolkningsutviklingen viser en høy vekst i de eldste aldersgruppene. Antall eldre forventes å øke med over 8 prosent fra 2012 til Veksten er høyest blant de aller eldste, en gruppe som har store bistandsbehov i kortere eller lengre perioder. Frem mot 2020 viser prognosen også betydelig vekst i aldersgruppen år. For øvrig utfordres kommunen i forhold til nye krav og forventninger sett i sammenheng med samhandlingsreformen. Elektronisk meldingsutveksling Sektoren har innført meldingsutveksling mellom fastleger i kommunen og pleie og omsorgstjenesten. I tillegg har det vært et prosjekt sammen med Helse Fonna på meldingsutveksling mellom sykehuset i Haugesund og pleie og omsorgssektoren i kommunen. Utprøvingen startet med noen få avdelinger på sykehuset, og prosjektet vil være i full drift med alle avdelinger fra og med 15. oktober Dette vil si at all kommunikasjon mellom sykehus og kommunen

2 vil gå via E melding. For å lykkes med dette prosjektet, har det vært nødvendig med en grundig opplæring i dokumentasjon i pasientjournal. Opplæring i dokumentasjon og i bruk av E meldingssystemet for alle ansatte, er tidkrevende, men viktig for å få en kvalitetsmessig god dokumentasjon i pasientjournal, og kvalitet på meldinger som sendes. Arbeidet vil fortsette i Aktivisering/servicetjenester Dagtilbud skal gi brukergruppen meningsfull aktivitet utenfor hjemmet, tilpasset den enkeltes funksjonsnivå og behov. Tilbudene skal bidra til en mer aktiv hverdag og fritid, og legge til rette for at enkelte kan bli boende i eget hjem lengst mulig. Tjenesten har behov for et økt og differensiert tilbud. For å kunne imøtekomme et slikt behov, må dagens organisering og drift gjennomgås. Tjenester i institusjon Demente utgjør en stor andel av tjenestemottakere både i institusjon og hjemmetjeneste. Tjenesten skal legge til rette for at demente kan bli boende hjemme lengst mulig. Tidlig og presis diagnostisering er en forutsetning for å få riktig medikamentell behandling. En slik behandling kan virke bremsende på utviklingen av sykdommen, og kan være et viktig bidrag til det å klare seg selv lengst mulig. Det må vurderes å opprette et tverrfaglig demensteam i samarbeid med fastleger. Det bør også vurderes å opprette et dagtilbud for hjemmeboende demente. Disse tiltakene vil kreve omdisponering av ressurser internt i omsorgstjenesten. For at demente skal kunne bo lengst mulig i eget hjem, er det et stort behov for et dagtilbud for denne brukergruppen. Å få til et dagtilbud for denne brukergruppen vil kreve omdisponering av ressurser internt i omsorgstjenesten. Karmøy har 7 sykehjem, og i løpet 2013 har sektoren hatt en økning av antall institusjonsplasser. Ved starten av året var det 253 institusjonsplasser og i september er status 266 plasser. Vea sykehjem har per dags dato en avdeling med 8 plasser som ikke er åpnet for drift. På Vea sykehjem, ble det i løpet av våren 2013 åpnet et tilrettelagt tilbud for demente brukere med omfattende behov og krevende atferd. Forsterket skjermet enhet har 6 plasser, og det er utarbeidet egne tildelingskriterier. Organisasjonen har fått erfare at dagens organisering av korttids og langtidsplasser i institusjon er faglig krevende og kostnadsdrivende, og i mai 2013 ble det fattet et politisk vedtak om funksjonsdeling av sykehjemmene. For å få til en mer hensiktsmessig funksjonsdeling mellom institusjonene, legges det til grunn å fordele funksjoner etter formålet/hensikten med oppholdene: Avdelingene ved Norheim BBH omgjøres til somatiske avdelinger med korttidsplasser. Vea sykehjem skal ha somatiske korttidsplasser og demens langtidsplasser. Skudenes BBH, Åkra BBH, Kopervik BBH og Storesund BBH omgjøres til somatisk og demens langtidsplasser. Fredheim fortsetter å ha demens langtidsplasser. Fristilling av plasser for å etablere korttidsavdeling skjer fortløpende ved naturlig avgang eller ved at brukere flyttes. Flytting av brukere blir håndtert i nært samarbeid med aktuell virksomhet og bruker/pårørende. Kommunen har en klar strategi på å opprettholde en høy andel av institusjonsplassene som korttidsplasser, og det fokuseres derfor på å avgrense oppholdenes varighet og holde mest mulig plasser i sirkulasjon. Sirkulasjon av korttidsplassene må prioriteres for å kunne møte brukere med omfattende hjelpebehov på en kvalitativ god måte og til rett tid. Videre er det viktig å legge forholdene til rette for å ha nødvendig kapasitet for å kunne ta i mot pasienter fra helseforetaket, og å ha tilstrekkelig med korttidsplasser slik at unødvendige innleggelser i sykehus kan unngås. Ved å sentralisere og spesialisere kompetansen på korttidsopphold ved Norheim BBH og Vea sykehjem, vil det i 2014 være muligheter for å etablere Øyeblikkelig hjelp/døgnplasser ved Norheim BBH. Øremerkede senger for palliativ/lindrende behandling ved Norheim BBH. Øremerkede senger for rehabilitering ved Vea sykehjem. Helse og omsorgsetaten har fått tildelt prosjektmidler, og har startet prosjekt Funksjonsdeling av institusjoner med oppbygging av korttidsenhet med spesialiserte tjenester. Dette prosjektet skal se på etablering av øremerkede senger for lindrende behandling/palliasjon ved Norheim bu og behandlingsheim (aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid).

3 Når funksjonsdeling ved institusjonene er gjennomført, må det utarbeides en standard for bemanningsfaktor ved sykehjemmene i Karmøy. Tilsynslegeordning/sykehjemslege har vært styrket det siste året. Sykehjemmene må ha god tilgang til tilsynslege slik at bruk av legevakt blir minimalisert. I mottaksavdelingen er det innført nye rutiner som skal sikre tidlig innsats fra fysio /ergoterapitjenesten. Det er viktig å sikre at alle pasienter blir fulgt opp med gode tilbud. Heldøgns omsorgsplasser fastlandssiden Etter gjennomført funksjonsdeling mellom institusjonene på Storesund og Norheim, vil det ikke lengre være langtidsplasser i heldøgns omsorg på fastlandssiden. Rådmannen vil i 2014 vurdere om det er mulig å fremskynde etablering av nye heldøgns omsorgsplasser på fastlandssiden. Tjenester til hjemmeboende Tjenesten skal bidra til at funksjonshemmede, alvorlig syke og eldre personer kan bli boende i eget hjem og motta nødvendig hjelp der. Det legges vekt på motivering til egenmestring, privat omsorg og at pårørende med omfattende pleie og omsorgsoppgaver får nødvendig avlastning. Aktiviteten i hjemmetjenesten har hatt til dels store variasjoner i løpet av året. Periodevis er det en utfordring å holde aktiviteten på budsjettert nivå. Det er et uttalt mål at brukere skal motiveres til å ta ansvar for og mestre egen situasjon. Dette krever at vi har fokus på forebyggende tiltak, på brukerens egne ressurser og at tjenesten målstyres. Karmøy kommune ønsker å innføre fritt brukervalg på tjenesten praktisk hjelp. Praktisk hjelp er renhold, klesvask, sengetøyskift og hjelp til å bestille husholdningsvarer. Familieavlastning Kapasiteten på avlastning er utnyttet fullt ut. Avlastning skal gi avlastningstilbud til familier med særlig tyngende omsorgsoppgaver for barn og unge med funksjonsnedsettelse. Avlastningen skal være en trygg og god erstatning for foresattes omsorg og oppfølging. Tjenesten omfatter heldøgnstilbud til mennesker med store og sammensatte funksjonshemminger, timebasert avlastning og avlastning i bolig. Behovet for avlastning er økende i forhold til gruppen barn med utfordrende adferd. Brukerne har omfattende bistandsbehov og klare rettigheter på tjenester. Økte behov på dette området vil kunne kreve alternative driftsformer og omdisponeringer internt i omsorgstjenesten. Trygghetsalarm Oversikt fra bestillerkontoret viser at vi har venteliste for å få trygghetsalarm. Trygghetsalarmer brukes for å kunne tilkalle hjelp i akutte situasjoner. Målet er å legge forholdene til rette for at den enkelte kan bli boende lengst mulig i eget hjem. Det vil bli sett på muligheter for å øke antall trygghetsalarmer. Psykisk helsetjeneste Kommunal plan for psykisk helse og rusarbeid ble vedtatt våren Målet med psykisk helse og rusarbeid er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Brukere med dårlig funksjon og alvorlig diagnose har et sammensatt og komplekst hjelpebehov. Kommunen tilbyr i dag en rekke tjenester innen bolig, aktivitet og helse og omsorgstjenester. Det er viktig med kontinuitet og stabilitet i oppfølgingen og at en benytter rette personer på rett plass i forhold til kompetanse. Det ytes også tjenester til brukere med relativt god funksjon og lettere/ moderate diagnoser, og flere av brukerne har god rehabiliteringsevne. Frivillige lag og organisasjoner har ulike aktiviteter som supplerer kommunes tjenestetilbud på en god måte. Østremtunet er et forsterket botilbud for personer med psykiske lidelser. I løpet av året er alle boligene tildelt og 9 personer får et tilbud. Flere nye brukere har en mer omfattende fysisk sykdom som krevet økt oppfølging. Hittil har tjenesten klart å gi tilbud med høy kvalitet uten å øke opp bemanningen. Det finnes en del gode arbeids og aktivitetstilbud, eksternt og internt i kommunen. Kommunen har 3 dagsentre for personer med psykisk lidelse som hver for seg driver gode aktivitetstilbud. Dagsentrene har dette året vært delaktig i et prosjekt med gardsdrift Inn på tunet. Prosjektet evalueres etter avslutning høsten Det er kommet frem behov for en større samordning og utvikling av kommunal arbeidstrening, dag og aktivitetstilbudene i kommunen for å tilby og tilpasse aktivitet til den enkelte bruker bedre. Dette inkluderer utredning av lokaler til dag og aktivitetstilbud. Det er også behov for lavterskeltiltak, forbedre støttekontaktordning og øke samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Dette forutsettes utført innenfor ordinære rammer.

4 Forekomsten av alvorlig psykisk lidelse er stabil. Det er økningen av moderate lidelser som øker og det er bekymringsfullt at stadig flere blir uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse. Det er forbedringspotensial i samarbeidet med NAV for å få flere av brukergruppene i arbeid. Det er behov for en større samordning av kommunens rus og psykisk helsearbeid. Utvikling, organisering og lokalisering av rusomsorg og psykisk helsetjenestetilbud må også sees i sammenheng med utviklingen av lokalmedisinske tjenester i kommunen. Psykisk helseteam/hjemmetjeneste Personer med psykiske lidelser: Kommunen har behov for et differensiert botilbud for denne brukergruppen. Det er et behov for døgnbemannede boliger. Og det vil være behov for boliger til brukere med truende atferd som skaper frykt og uro både blant andre brukere og nabolag. Det er en utfordring å skaffe egnede boliger til brukergruppen. Boliger ved Pilehagen Pilehagen boliger gir botilbud til personer med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. 10 boliger er i bruk. Det gamle bygget med 4 boliger er under oppussing. Vedlikehold institusjonslokaler Vedlikeholdsbudsjettet har over mange år vært på et lavere nivå enn anbefalt. Det er i dag betydelige vedlikeholdsbehov også av helse og omsorgsbygg. Det budsjetteres i 2014 med 70 kroner per kvadratmeter til bygningsmessig vedlikehold. Dette er lavere enn anbefalt normtall på 170 kr per kvm.

5 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter til pleie og omsorg, kr per innb.over 67 år Netto driftsutgifter per innbygger, korrigert for utgiftsbehov* Brutto investeringsutgifter institusjonslokaler, kr per innb Andel av innbyggere over 80 år som mottar hjemmetjenester 29,8 % 30,2 % 32,9 % 32,3 % 33,8 % i dette inngår personer i bolig med heldøgns bemanning 1,1 % 1,2 % 3,6 % 3,6 % 3,7 % Andel av innbyggere over 80 år som er beboer på institusjon 12,5 % 11,9 % 12,5 % 12,5 % 14,1 % Plasser institusjon og heldøgnsbem. bolig, i % av innb. over 80 år 25 % 26 % 27,0 % 27 % 29 % Andel beboere på institusjon under 67 år 9,5 % 10,4 % 13,7 % 13,4 % 11,0 % Årsverk i brukerrettede tjenester, per mottaker 0,55 0,55 0,48 0,48 0,48 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning 79 % 80 % 72 % 74 % 74 % Andel mottakere hjemmetjeneste med høyt bistandsbehov 12,5 % 12,7 % 12,7 % 12,8 % 11,8 % Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 6,7 % 7,3 % 6,0 % 6,2 % 6,2 % Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, prosent 22,7 % 23,3 % 19,5 % 19,2 % 16,1 % Legetimer per uke per beboer i sykehjem 0,24 0,46 0,42 0,48 0,43 Fysioterapitimer per uke per beboer i sykehjem 0,30 0,29 0,34 0,37 0,36 Andel plasser i bruekrtilpasset enerom med eget bac/wc 95,3 % 93,8 % 81,1 % 80,1 % 77,5 % * Netto driftsutgifter i kroner per innbygger, justert for beregnet utgiftsbehov. Jf. kostnadsnøkkel i inntektssystemet Ressursbruk Pleie og omsorgssektoren er et sammensatt tjenesteområde, noe som gjør det vanskelig å sammenligne ressursbruk og tjenestetilbud. Det er betydelige forskjeller mellom kommunene både i alderssammensetning og i hvordan de organiserer sitt pleie og omsorgstilbud. For å se på den samlede ressursbruken kan det være en løsning å se på netto ressursbruk per innbygger, korrigert for beregnet utgiftsbehov. Beregnet utgiftsbehov er en beregning som gjøres i forbindelse med fordeling av rammetilskudd til kommunene, og skal ta hensyn til fornhold som alderssammensetning, antall psykisk utviklingshemmede og noen sosiale faktorer. Regner man på denne måten hadde Karmøy i 2012 en ressursbruk som var ca 2,6 prosent høyere enn sammenlignbare kommuner (K13), men noe lavere enn landsgjennomsnittet. Kostandsveksten justert for beregnet kostnadsbehov var noe høyere i Karmøy enn i K13 fra 2011 til Dekningsgrader Utfordringen her er å sammenligne tjenestetilbudene i kommuner med nokså forskjellig innretning på sine tilbud. I kommunegruppe 13 varierer for eksempel andelen av befolkningen over 80 år med institusjonsplass fra 5,2 prosent til 17,2 prosent (Karmøy: 11,9 prosent), mens andelen med hjemmetjenester varierer fra 24 til 44 prosent (Karmøy: 30 prosent). Karmøy har flere institusjonsplasser i prosent av innbyggere over 80 år, men en lavere andel plasser i heldøgnsbemannet bolig. Ser man på brukergruppen over 80 år, er dekningsgradene i Karmøy noe lavere både på institusjon, bolig og hjemmetjenester. Samtidig har Karmøy en høy andel brukere i hjemmetjenesten med høy timeinnsats og flere årsverk i brukerrettede tjenester per mottaker. Kvalitetsindikatorer Kostra tallene er positive for Karmøy på en del kvalitetsindikatorer. En høy andel av vårt personell i brukerrettede tjenester har fagutdanning. Sykefraværet i sektoren er lavere i Karmøy. Høy andel korttidsplasser. Høy andel enerom i brukertilpassede enerom med eget bad/wc. Samtidig har Karmøy slitt med få legetimer per beboer per uke. Her viser imidlertid Kostra en stor forbedring fra 2011 til 2012, og Karmøy ligger nå på nivå med gjennomsnittet, mens fysioterapitimer per beboer per uke nå ligger noe lavere enn gjennomsnittet i K13.

6 Mål og tiltak 2014 Avdeling v/vea sykehjem holdes stengt (HO02) En somatisk avdeling ved Vea sykehjem (8 plasser) holdes for tiden stengt inntil videre. Rådmannen har ikke funnet rom for helårsdrift av avdelingen i 2014, og foreslås at avdelingen fortsatt holdes stengt inntil videre. Det er lagt inn midler til drift fra etter sommerferien, men oppstart vil være avhengig av at den økonomiske situasjonen. Fortsatt utsatt oppstart innebærer at det fortsatt vil være knapp kapasitet på korttidsplasser, og høyere risiko for at kommunen i perioder ikke kan ta i mot utskrivningsklare brukere fra sykehuset. Økte leieinntekter (TE03) Flere legehjemler ved Avaldsnes legesenter gir økte leieinntekter. Dette har vært mulig ved å omdisponere areal som tidligere ble brukt av hjemmetjenesten. Kreftkoordinator (HO03) Det er lagt inn midler til å dekke kommunal andel av kostnadene til kreftkoordinator. Velferdsteknologi (HO04) Det er lagt inn kroner til velferdsteknologi i budsjettet for Dette er en satsing som startet i investeringsbudsjettet for 2012, men som er mer korrekt å føre i driftsbudsjettet. Posten skal dekke utstyr i forbindelse med elektronisk informasjonsutveksling, trygghetsalarmer mv. Utvikling av velferdsteknologi vil bli viktig også fremover, og det legges i økonomiplanen opp til å øke denne satsingen med ytterligere kr fra Refusjon ressurskrevende brukere (HO05) Refusjonsordningen for ressurskrevende brukere skal sikre at tjenestemottakere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet får et best mulig tilbud uavhengig av kommunens økonomiske situasjon. Kommunene har i den sammenheng blitt refundert for 80 prosent av egne netto lønnsutgifter over et innslagspunkt på kr (i 2013) knyttet til enkeltbrukere under 67 år. Rådmannen har lagt inn økt refusjon knyttet til enkelte konkrete vedtak, og økt utgiftsrammen tilsvarende. Kommunens egenandel dekkes innenfor de ordinære rammene. Volumet i ordningen har vært økende. I forslag til statsbudsjett for 2014 er det foreslått å stramme inn refusjonsordningen noe, ved at kompensasjonsgraden er redusert fra 80 til 77,5 prosent. For Karmøy vil dette innebære en reduksjon på 1,46 mill. kroner. Omgjøring av stillinger (HO07) 30 stillinger omgjøres fra ekstrahjelp til fast lønn. Dette skyldes at mange arbeidstakere etter lov har krav på fast stilling etter en hvis periode. Samtidig vil dette bedre forutsigbarheten og planlegging av driften, ved at grunnbemanningen økes. Opptrapping vedlikehold institusjoner (TE04) Vedlikeholdsbehovet ved nye bygg er ofte begrenset, og vedlikeholdskostnadene vil øke med byggets alder. I forbindelse med at driftsbudsjettet for sykehjemmet ble lagt inn i 2013 budsjettet, ble det lagt opp til en opptrapping av vedlikeholdsmidler i løpet av en 8 årsperiode. I tråd med gjeldende økonomiplan, budsjetteres det med opptrapping med kr i 2014, og ytterligere opptrapping i perioden. Mål 2014 Pleie og omsorg Opprettholde 70 korttidsplasser, i henhold til plan, og ha god sirkulasjon på dem. Etablere øyeblikkelig hjelp/døgnopphold. Etablere øremerkede senger til lindrende /palliativ behandling. Vurdere nye tiltak for å få til en mer effektiv driftsstruktur av døgnbemannede tilbud. Innføre fritt brukervalg på praktisk hjelp. Vurdere å opprette tverrfaglig demensteam. Etablere dagtilbud for hjemmeboende personer med demens innenfor budsjettrammene. Etablere og videreutvikle systematisk samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Øke arbeidsnærværet. Kompetansehevende tiltak o dokumentasjon i pasientjournal o meldingsutveksling. Utvikle tydelige pasientforløp med differensiering i tjenestetilbudet som kan gi en målrettet innsats ut fra brukerbehov og mulighet til rehabilitering. Pårørendeprogrammet implementeres. Aktivitetstilbudene samordnes og utvikles. Det utvikles en samordnet rus og psykisk helsetjeneste i Heldøgns omsorgstilbud for eldre pasienter med rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse må sees i sammenheng med funskjonsdeling i sykehjem.