Veien videre Temperaturmåling februar 2010 Basert på innspill januar 2010 CRO,

Like dokumenter
Ditt navn og hvem du representerer Knut Harg Programstyret NANOMAT

Hvorfor søke eksterne midler?

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

INVITASJON. Forskningsrådet ønsker innspill på nasjonale utfordringer der. bioteknologisk FoU kan bidra til løsninger

FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( )

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

PETROMAKS 2. DEMO2000 Søkerseminar 20. juni 2016

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

Regionale forskningsfond Lars André Dahle, Norges forskningsråd

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

Relevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Veien videre Ditt navn og hvem du representerer Erik Wahlström, NTNU NanoLab

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Nanomedisin i Forskningsrådet. Vidar Skagestad Divisjon for store satsinger Workshop Nanomedisin, Oslo, desember 2007

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer som virkemiddel

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

Forskningsrådets programsatsinger. Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012

Programrapport 2018 PROFESJON

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

SFF-forum 5. september 2005

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken Eirik Normann, Norges forskningsråd

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland

FFA årskonferanse Forskning funker! 2. mai 2018 Næringslivets Hus

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hvorfor er internasjonalisering

Kritiske suksessfaktorer og resultatmål Status Tiltak 2010 og 2011 Frist Kommentar *

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Gode og effektive helse-,omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL) Søkeseminar i Trondheim 14. februar

Indiaprogrammet (INDNOR)

Utvikling av hhb Helgeland historien om et forskningsløft. Professor Roger Sørheim

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

Innspill til Maritim21.

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Ny satsing fra 2018: Kompetanseløft for profesjonsutdanningene. 14. oktober 2016 Avdelingsdirektør Hege Torp

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Muligheter i Horisont 2020

Dialogmøte om RENERGI og NyREN

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Næringsutvikling og internasjonale relasjoner

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett forskning. Stortingets Finanskomite

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Målsettinger og prioriteringer

Internasjonalt forskningssamarbeid i Nordområdene

Rekrutteringsstrategi for SFI-SIMLab (og SFI-CASA)

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Lange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

IKT Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet Mob:

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Innovasjon: bedriftene og offentlig sektor. Bærekraft: samfunnet må bli mer bærekraftig

Veien videre Nanovitenskap, nanoteknologi, nye materialer og mikroteknologi Oppsummering av innspill. Dialogmøtet Forskningsrådet, 15.2.

Programstyret for FUGE

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Transkript:

Veien videre 2012-2020 Temperaturmåling februar 2010 Basert på innspill januar 2010 CRO, 150210

Questback-undersøkelsene i to omganger Frist 20. januar Samlet innspill på en konsistent måte ved å bruke skjema. Innspillene ble behandlet av Forskningsrådet. Frist 10. februar For å avklare en del problemstillinger i innspillene ble det gjennomført en temperaturmåling blant de som var invitert til å gi innspill og andre som hadde gitt innspill på bloggen. 47 (55%) deltok

Fordeling av forskning på de fire hovedområdene HMS/ELSA 11 % IKT/mikroteknologi 24 % Energi og miljø 38 % Helse/helseutfordringer 27 % Helse og ELSA er prioritert høyt

Forskningstemaer for verdiskapning Hvordan vil du vurdere følgende utsagn? (På en skala fra 1 til 6 der 1 er helt uenig og 6 er helt enig) En ny satsing bør prioritere forskning i nytt næringsliv hvor anvendelse av nanoteknologi har avgjørende betydning for bedriftens produkt, det vil si å nedprioritere forskning innenfor etablert næringsliv. Snitt 3,2, dvs. verken enig eller uenig. 90 prosent av teknologien som skal til for å løse energi- og miljøutfordringene, er kjent. Snitt 2,6, dvs. majoriteten er uenig, men ikke veldig uenig.

Aktsomhet knyttet til etiske, lovmessige, samfunnsmessige, helse og miljøproblemstillinger hvordan kan den best ivaretas? (Velg ett alternativ) Separate forskningsprosjekter hvor ulike problemstillinger belyses i ulike prosjekt. 20,9 % Integrerte prosjekter hvor ulike fagdisipliner jobber i tett prosjektfelleskap. 79,1 Integrerte prosjekter er favorisert

Hvor stor andel av de totale budsjettmidler for en ny satsing bør gå til ELSA/HMS/miljøeeffekter? Snitt:11 prosent (varierer mellom 2 og 80) Dette er i overensstemmelse med det første spørsmålet

Forholdet mellom grunnleggende forskning og innovasjon (På en skala fra 1 til 6 der 1 er helt uenig og 6 er helt enig) Den viktigste prioriteringen i en ny satsing er å finansiere strategisk grunnforskning som adresserer sentrale samfunnsutfordringer. 4,3 Den viktigste prioriteringen i en ny satsing er å finansiere grunnleggende forskning uavhengig av potensielle fremtidige anvendelser. 3,3 Større vekt på samfunnsutfordringer enn anvendelser

Hvilket forhold bør det være mellom grunnforskning og næringsrettet forskning? 60 50 40 30 20 10 0 80/20 50/50 20/80 Andre Klart flertall ønsker like mye til hver Kommentar fra respondent: Aksepterer ikke diktomien, næringsforskning er ikke det motsatte av grunnforskning

Hvilke tiltak fremmer nasjonal koordinering og arbeidsdeling? (Ranger slik at 1 står for høyest prioritet og 4 lavest) Tiltak Prioritering (Snitt) Infrastruktur 2,0 Store prosjekter 2,2 Senterdannelser 2,5 Nasjonale forskerskoler 3,3 Standardavvik: ca 1,0 Veldig jevn prioritering

Nasjonale forttrinn mht. internasjonal konkurranse (På en skala fra 1 til 6) Norge har i utgangspunktet ingen særlige nasjonale fortrinn innen teknologiområdet. Derfor bør Norge i en fremtidig satsing bygge nasjonal kompetanse, uavhengig av næring. Snitt: 3,1 Norge bør rette inn en fremtidig satsing mot nasjonale fortrinn knyttet til næringssektorer som f. eks. energi, offshore, prosessindustri, havbruk og helse/velferd. Snitt: 4,1 Stor spredning i karakterene

Hvilke tiltak vil bidra til internasjonalisering av norske forskningsmiljøer? (Ranger slik at 1 står for høyest prioritet og 6 lavest) Muligheter for samfinansiering med programmer i EU og andre utvalgte samarbeidsland Stipend til gjesteforskere til å komme til Norge Støtte til utenlandsstipend for dr. grads- /postdoktorstipendiater Midler til internasjonal nettverksbygging Internasjonale postdoktorstipend, med mulighet for repatriering Generelle reisestipend 0 1 2 3 4 5

Hvilke samarbeidsland/områder bør prioriteres? (Ranger slik at 1 står for høyest prioritet og 6 lavest) EU Nord-Amerika Norden Kina Japan India Snitt prioritet 0 1 2 3 4 5 6 Flest av andre forslag: Australia

Hvilke tiltak er viktige for å øke rekrutteringen? (Ranger slik at 1 står for høyest prioritet og 4 lavest) Profilert nasjonal satsing med langsiktighet i finansiering (eksempelvis NANOMAT) God tilgang på doktorgrads- og postdoktorstipendier med romslig finansiering av drift Moderne infrastruktur Karrierestipend Snitt prioritet 0 1 2 3 4 Veldig jevnt, med unntak av karrierestipend som er lavt prioritert

Hva er det ideelle forholdstallet mellom materialforskning og nanoteknologi? 70 60 50 40 30 20 10 0 2/1 1/1 1/2 Annet Kommentar: Nanoteknologi = materialforskning

Andre kommentarer Ikke alle disse spørsmålene har mening. Utgangspunktet er et foreldet syn på forskning! Viktig med satsing på helse- og miljøforskning parallelt med teknologiutvikling (både på nano- og materialforskning). There is little room for disruptive, innovative research as this type of research is at the forefront. National satsning kan være vigtigt, men det må ikke ske på bekostning af den sunde, frie konkurrence forskergrupperne imellem. Nanotek vil revolusjonere biomedisinen.

Undersøkelsen og presentasjonen legges ut på www.veienvidere2020.no