INFRASTRUKTUR BIOFORSK EFFEKTIVISERING OG OPTIMAL BRUK BIOFORSK JANUAR 2015
Innhold Mandat... 4 Forord... 6 Bioforsk i nåtid og fremtid forskningspolitiske rammer og føringer 7 Finansieringskilder forskningspolitiske og faglige føringer 10 Produksjon i Bioforsk... 11 Vitenskapelig publisering... 12 Oppdragsrapporter... 14 Forskningsformidling... 14 Populærvitenskapelig og faglig publisering... 15 Bioforsk fremover... 16 Oppdraget strategier og tilpasning... 16 Tilgang på og tilpasning av infrastruktur... 18 Hvordan utvikle Bioforsks infrastruktur?... 19 Spesifikke behov for infrastruktur... 20 Feltstudier på innmark... 20 Andre feltstudier... 22 Bioforsk som oppdragstaker... 25 Lokalisering / tilstedeværelse... 25 Bioforsk som utleier og leietaker... 26 Leieavtaler... 27 Bioforsks bygningsmasse - forvaltningsansvaret... 27 Jordarealer... 28 Økonomi... 28 Potensielle innsparingsmuligheter... 30 Referanser... 33 1
Omtale av de enkelte enhetene... 34 Tjøtta... 34 Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling... 35 Ullensvang... 37 Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger... 39 Apelsvoll... 41 Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger... 43 Svanhovd... 45 Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling... 47 Kvithamar... 49 Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger... 50 Særheim... 53 Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger... 54 Jord & miljø, Ås... 56 Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger... 56 Økologisk... 58 Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger... 59 Landvik... 62 Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling... 63 Plantehelse... 66 Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger... 66 Bodø... 69 Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling... 69 Fureneset... 71 Prosjektgruppens sammenfatning og anbefalinger... 73 Løken... 75 Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger... 77 2
Holt... 79 Prosjektgruppens sammenfatning og anbefalinger... 81 VEDLEGG 3: Estimat netto kostnad infrastruktur pr enhet 85 Vedlegg 1: Jordveier ved enhetene... 85 VEDLEGG 2: Personal totalt... 88 Vedlegg 3: Beregnet netto kostnad infrastruktur pr enhet. 89 Vedlegg 4: Vekshus... 90 3
Mandat I sitt møte 30. september og 1. oktober 2013 fattet styret i Sak 21 punkt 4 følgende vedtak: «Styret ber administrasjonen etablere et eget prosjekt som går gjennom infrastrukturen med sikte på en mer effektiv utnyttelse av eksisterende bygningsmasse, når leieavtalene med LMD går ut i 2016.» Administrerende direktør har gitt følgende mandat til Prosjektgruppen: Prosjektgruppen bes om å utarbeide en kortfattet rapport: 1. En gjennomgang av aktivitet knyttet til infrastruktur i samtlige enheter med sikte på å avklare utnyttelsesgrad, behov i forhold til fag- og prosjektutvikling, og vurdere om aktivitet som i dag foregår ved en enhet kan ivaretas ved en annen enhet uten vesentlige investeringer. Det gjøres også en gjennomgang av enhetenes infrastruktur for å unngå dublering av dyrt utstyr og like tjenester. 2. Anslå direkte kostnader for drift av bygningsmasse og annen infrastruktur ved enhetene, må spesifiseres av gruppen. 3. På bakgrunn av ovenstående, foreta en vurdering av den eiendomsmassen Bioforsk disponerer i dag med sikte på å komme fram til hvilken del av eiendomsmassen Bioforsk har behov for framover, og hvilken del av eiendomsmassen som bør foreslås avhendet. Prosjektgruppen konsulterer Landbruks- og matdepartementet (LMD) fortløpende etter behov. Kontaktpersoner i LMD er avdelingsdirektør Per Eivind Jensen og seniorrådgiver Jan Martinsen (endret til Kirsti Gustad). Terje Granli har gjort noe kartlegging av bygningsmassen, bruk og vedlikeholdsbehov osv. som prosjektgruppen kan bruke som grunnlag for deler av rapporten. Prosjektgruppe oppnevnt av adm. direktør Harald Lossius: Bente Midthjell, leder Kristin Sørheim Rolf Johansen Ragnar Eltun Olav Arne Bævre, sekretær Oppnevnte personer er likeverdige medlemmer i gruppen. Gruppens forståelse av mandatet: Kartlegging, vurderinger og anbefalinger som grunnlag for strategiske beslutninger knyttet til fysisk infrastruktur, bl.a. ressurs-/bruksutnyttelse og effektiviseringsmuligheter. Gruppen tolker mandatet slik at det er situasjonen for Bioforsk på tidspunktet da mandatet ble gitt (årsskiftet 2013/2014) som skal være utgangspunktet for evaluering og anbefalinger. Organisatoriske endringsprosesser senere er derfor ikke tatt med i vurderingene. Gruppen er heller ikke bedt om å foreta vurderinger opp mot den pågående fusjonsprosessen. 4
Enhetene på Ås har en liten eiendomsforvaltning og lite generelt forvaltningsansvar. Infrastrukturen er aktivt utnyttet i forskningsarbeidet. Gruppen tolker derfor mandatet slik at det er mindre grunn til å gå dypt inn i problematikken her. Gruppens vurderinger bygger på hva som er nødvendig infrastruktur for å kunne gjennomføre forskning, oppdrag og forvaltningsoppgaver, og alternative måter å ivareta dette behovet på, i de ulike regionene. Andre synspunkter, politiske hensyn, mv. ligger ikke til grunn for gruppens rapport. Gruppens legger følgende til grunn for sine vurderinger og anbefalinger: forventet infrastrukturbehov for utvikling av kunnskap innenfor rammene for Strategisk plan 2013-2016, eiers og finansieringskildenes føringer infrastruktur er en av flere faktorer i forskningen som er integrert med andre nødvendige ressursbehov for å fremskaffe forskningsresultater at Bioforsk skal primært være et profesjonelt forskningsinstitutt med høy faglig og etisk integritet som følger Bioforsks kvalitetssystem og andre interne vedtak kostnadene med drift av organisasjonen må reduseres for å være konkurransedyktig i et marked om FoU-prosjekter og oppdrag Bioforsk må ha de ressurser og kvaliteter som er tjenlig i en fremtidig konkurransesituasjon oppgaver og ansvar som ikke tjener kunnskapsproduksjonen, kunnskapsformidlingen og innovasjon avvikles i vurdering av enhetenes kjerneproduksjon (vitenskapelige artikler, oppdragsrapporter, formidling av forskningsresultater og innovasjon) er det gjort opp mot de ressurser enhetene disponerer utnyttelse av infrastrukturen i forskningen forventes å være speilet i produksjonen av vitenskapelige artikler og oppdragsrapporter og tilkjennegitt i kjerneproduksjonen (f.eks. forfatterskap) Videre legger gruppen til grunn at: Bioforsk konsentrerer seg om sin kjerneaktivitet som leverandør av relevante og dokumenterbare forskningsresultater og løsninger som o bidrar til innovasjon for et kunnskapsbasert næringsliv og offentlig sektor i hele landet o oppfyller de krav til leveranser som er satt i tildelte forskningsprosjekter o oppfyller krav til leveranser til andre for tilstilte midler (f.eks. fra LMD, FMLA etc.) o oppfyller tjenestekjøpere/oppdragsgivere/anbudsgivere avtalte leveranser Bioforsk skal ha en bærekraftig økonomi basert primært på kjerneaktivitet og der betydningen av konkurranseutsatte prosjekter og oppdrag forventes å øke i forhold til dagens situasjon Organisasjonen skal ha tilgang på den infrastruktur og det utstyr som er nødvendig for å være en god tilbyder av forskningstjenester iht. de kvalitets- og effektivitetskrav som oppdragsgiver forventer/krever organisasjonen skal ha en internasjonal markedsprofil 5
fysisk tilstedeværelse av ansatte/fysisk lokalisering av forskningsoppgaver begrunnes i betingelsene som ligger til grunn for oppdraget/prosjektet, samt mulighetene for å være en aktiv kunnskapsaktør (oppnå prosjekter og oppdrag/samarbeide med andre) Bioforsk etterlever forskningens prinsipp om etterprøvbarhet, forskningsetiske prinsipper etc. Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon gjelder. Forord Bioforsk er en stor organisasjon med en mangfoldig virksomhet og der kunnskapsproduksjon etter vitenskapelige prinsipper, kunnskapsformidling og innovasjon for næringslivet og offentlig sektor er primæroppgaver. Organisasjonen ivaretar beredskap for myndighetene innenfor sitt fagområde, og representerer myndighetene i internasjonale faglige organer etter myndighetenes føringer og behov. Kompetansen i organisasjonen medfører at ansatte blir engasjert i en rekke faglige oppgaver ut over primærproduksjonen. Bioforsk har gjennom disponering av statens eiendommer og de leieavtaler som departementet har med andre eiendomsbesittere, et stort forvaltningsansvar. Det er bl.a. synliggjort gjennom husleieavtalen med LMD. Bioforsk har ikke dedikert kompetanse for å følge opp ansvaret for denne bygningsmassen. I sær gjelder det de vernede og verneverdige bygningene. Bioforsk forvalter også store arealressurser som ikke har nytteverdi for primæroppgavene til organisasjonen. Det samme gjelder deler av Bioforsks forretningsvirksomhet. Formidlingsoppgavene til Bioforsk er omfattende og knyttet til resultater og innovasjonsprosesser avledet av forskningsprosjekter. Formidlingen skjer i samarbeid med prosjektpartnerne. På enkelte områder har også Bioforsk en rådgiverrolle gitt av myndighetene (f.eks. for økologisk landbruk). Organisasjonen må til enhver tid være tilpasset tidsaktuelle problemstillinger innenfor sitt fagfelt og samtidig må den ha en effektiv kvalitetsproduksjon som er konkurransedyktig i prosjekt- og oppdragsmarkedet. Bioforsk må derfor foreta strategiske valg både når det gjelder kompetanse og infrastruktur for å tilpasse organisasjonen de utfordringer og muligheter som ligger i næringslivets og samfunnets kunnskapsetterspørsel og gjøre organisasjonen kostnadseffektiv. Det er viktig å søke løsninger og modeller som er fleksible og dynamiske og som ikke binder opp kapital, men som er prosjektorienterte og finansierte alt etter behov og løpende prosjektportefølje. I første omgang må det tas stilling til det ansvar og de oppgaver som ikke er forenlig med organisasjonens primæroppgaver. Målet må være å minimalisere disse. Videre må nytteverdien av de fysiske forskningsressursene som organisasjonen disponerer vurderes. De ressurser som er tjenlige må bruken optimaliseres, andre fases ut. Infrastruktur er et hjelpemiddel i arbeidet med å oppnå resultater. Det er viktig å kjenne premissene og rammene for forskningen og dens produksjon for å sette infrastrukturen inn i rett sammenheng. I utredningen er det lagt stor vekt på dette forholdet. Det å ha kunnskap om produktene, produksjonsforløpet og det økonomiske grunnlaget for virksomheten er viktig i evalueringen. 6
Infrastruktur og forskningsteknisk utstyr kan derfor ikke behandles eksplisitt. Det er oppgavene og metodikken for å gjennomføre arbeidsoppgaver, oppnå kvalitative og relevante resultater effektivt og formidle de til oppdragsgiver og potensielle brukere som «bestemmer» hvilken infrastruktur forskningen må ha. Når oppgavene og metodikken endrer seg, må også ressursene som er nødvendig for resultatoppnåelse tilpasses behovet. For forskningen er tilgang på infrastruktur og forskningsteknisk utstyr det primære, ikke nødvendigvis å eie. Målgruppen for vitenskapelig produksjonskunnskap i landbruket har endret seg betydelig siden dagens infrastruktur i Bioforsk utenfor Ås ble etablert. Det samme har problemstillingene og løsningene. Finansieringsordningene og føringer for disse har endret seg mot et langt sterkere fokus på innovasjon og næringslivssamarbeid for forskningen. Samarbeid med næringen er ikke noe nytt for landbruksforskningen. Det som er nytt, er det formelle og avtalte samarbeidet med konkrete foretak som reelle prosjektpartnere og som bidrar til finansiering og utnytting av resultatene i egen virksomhet. Landbruksforskning er heller ikke lenger noe som er forbeholdt de tradisjonelle aktørene. Andre organisasjoner ser et potensial/marked i landbruk/bioproduksjon. De ser andre oppgaver eller har en annen inngang til problemstillinger. Utviklingen i hva det fokuseres på i finansieringsordningene signaliserer at det vanskelig lar seg gjøre å opprettholde det forskningsvolumet man har hatt innen produksjonsorientert kunnskap, samtidig som man skal arbeide med nye oppgaver som krever til dels andre operative ressurser. Det medfører at forskningen må bli mer effektiv/kostnadseffektiv og kunnskapen mer allmenngyldig (mer generell kunnskap, mindre spesifikke råd/tiltak). Den teknologiske utviklingen og måter å kommunisere på gir oss både forskningstekniske muligheter, nye problemstillinger og nye måter å meddele kunnskapen på (for eksempel sosiale medier). Utfordringene for Bioforsk er både å redusere omfanget av infrastruktur som det ikke vil være behov for fremover (bl.a. pga. finansieringsmulighetene) og samtidig få tilgang på den infrastruktur og det forskningstekniske utstyret som dagens og fremtidens problemstillinger krever. Bioforsk i nåtid og fremtid forskningspolitiske rammer og føringer Utvikling i enhetsstrukturen fra 1911 til d.d. Bioforsk geografiske lokalisering har røtter tilbake til 1911 (St.prp. nr. 1. Hovedpost VIII. (1911)), Indst. S. XIX. (1911), Forhandlinger i Stortinget (nr. 234). Den gangen fikk man etablert de første tre statlige forsøksenhetene på hhv. Møystad, Forus og Voll. Etter hvert ble det flere enheter (Løken (1918), Vågønes (1920) senere Bodø (vedtatt i 2007), Njøs (1920), Kjevik (1920, Landvik fra 1950), Kvithamar (1923), Holt (1923), Fureneset (1939) og Sæter (1947)) og dermed et fortettet nett av forsøksenheter, til dels med dedikerte oppgaver (f.eks. Løken, Kvithamar, Kjevik, Njøs, Sæter). I tillegg har SFL/Planteforsk overtatt driften/eiendommene Mæresmyra (fra Det norsk myrselskap), Moldstad (fra Ny Jord), Tingvoll (overtatt i 1972 som sauavlsgard, lagt ned i 1984 og overtatt av NORSØK i 1986), Tjøtta (sauavlsgard for Nord-Norge fra 1930), Svanhovd (støtte for bureising i Pasvik fra 1934), overtatt av SFL i 1987, Apelsvoll (1930, Det Kgl. Selskap for Norges Vel) (kjøpt i 2010), 7
Ullensvang (1949)(overtatt av SFL i 1984) som har hatt andre oppgaver for landbruket, delvis eid av staten, delvis av private. Aktiviteten ved Møystad, Forus og Voll er overført til hhv. Apelsvoll, Særheim og Kvithamar. Rykkje var overtatt fra NLH i 1990 og avvikla i 1997. Mære og Moldstad ble lagt ned i 1994 og fire enheter (Njøs, Kise, Sæter) er solgt/overført til andre de senere årene. Vågønes er ute for salg nå. Nettet av enheter er begrunnet ut fra behovet for feltforsøk med utgangspunkt i lokalt klima, jordtyper og produksjon/lokale oppgaver (lokal/regional relevans). Tilgang på stedlig forskningsfaglig kompetanse har ved flere enheter bidratt til utvikling av visse fagområder eller bidratt generelt i utviklingen. Det er mange eksempler der enhetenes fagspesifikke utvikling har fulgt personlige interesser eller kompetanse og ofte uten overordnete strategiske planer/vurderinger. Feltforsøk er nødvendig i arbeidet med produksjonsrettet landbruksforskning og generering av inkrementelle innovasjoner; samt som grunnlag for modellering og systemanalyse. Ikke minst gjelder det innenfor planteproduksjon i undersøkelser som gjelder sorts- og artsvalg, klimaeffekter, jord, vann, ernæring, etc. Bioforsk (og dens forhenværende organisasjoner) har hatt og har felt av både kort og lang varighet på sine enheter. Tidligere hadde Norges landbrukshøgskole et visst behov for regionale felter og bistand til gjennomføring av slik forsøk på forsøksgardene/forskningsstasjonene for egen forskning. Norsk landbruksrådgiving har egne felter og utfører også feltundersøkelser på vegne av Bioforsk eller som prosjektpartner. I 2002 ble foredlingsvirksomheten i Bioforsk overført til Graminor AS. Det reduserte feltbehovet, men for å kunne teste foredlingsmateriale under varierende vekstforhold har Graminor fortsatt betydelig oppdragsbasert testaktivitet på flere enheter i Bioforsk. Forskningspolitiske rammer - Bioforsks samfunnsoppdrag De forskningspolitiske rammene er viktige for utvikling av organisasjonen så vel faglig som hva gjelder infrastruktur. Som forskningsinstitutt er Bioforsks primære oppgave å fremskaffe relevant kunnskap iht. gitte føringer innenfor de budsjettmessige tildelingene, forskningsresultater knyttet til tilstilte konkurranseutsatte midler, forskningsresultater og løsninger basert på offentlige bevilgninger og oppdrag fra myndigheter, offentlig forvaltning og næringslivet. Bioforsk som offentlig primærnæringsinstitutt forholder seg til den gjeldende nasjonale forskningsstrategien uttrykt av Regjeringen og Norges forskningsråd. I tillegg har eieren, Landbruks- og matdepartementet, egne føringer. I rollen som forskningsinstitutt under Landbruks- og matdepartementet blir Bioforsk gitt mål og føringer av eier, fortrinnsvis i Prop.1 S, Tildelingsbrev og jevnlige styringsmøter. At Bioforsk opprettholder en faglig beredskapskompetanse og kan ta del i risikovurderinger og anbefale tiltak, er føringer som departementet legger. Videre følger det mål og mandat det enkelte prosjekt og oppdrag fra de som innvilger prosjekter og oppdrag. Bioforsk som anvendt forskningsinstitutt forholder seg til behovet for kunnskap og løsninger. Det gjelder så vel i næringslivet som hos myndigheter, offentlig forvaltning og finansieringskildene (f. eks. EU, EØS, NFR, RFF etc.). Landbruks- og matdepartementet St.prp. nr. 1 (2005-2006) omtales etablering av Bioforsk og den faglige plattformen for organisasjonen. 8
Den overordna visjonen for Bioforsk er trygg matproduksjon, reint miljø og auka verdiskaping basert på langsiktig ressursforvaltning. Bioforsk skal vere ein regional, nasjonal og internasjonal konkurransedyktig produsent av kunnskap, tenester og løysingar gjennom forsking og utviklingsarbeid innan planteproduksjon, mattryggleik, økologisk produksjon og jordfaglege spørsmål. Bioforsk skal medverke til auka innovasjon, betre miljøkvalitet, berekraftig ressursforvaltning og matproduksjon til nytte for næring, forbrukarar og samfunn. Selskapet vil såleis ha fire pilarar i sin faglege plattform og virke: Næringsutvikling og verdiskaping innan landbruk og andre arealbaserte næringar Miljøspørsmål, i første rekkje relatert til jord og vatn, men og i forhold til kulturlandskap og livsmiljø for menneske og husdyr Berekraftig ressursforvaltning, i første rekkje knytt til jord, vatn, landskap og avfallsressursar, men òg i forhold til biologisk/genetisk mangfald Trygg mat, retta mot produktkvalitet, plantevern, dyrevelferd, produksjonspotensial og beredskapsomsyn. Videre uttrykkes formålet og oppgavene i Vedtekter for Bioforsk. Landbruks- og matdepartementet gir sine årlige føringer for virksomheten i Prop. 1 S 1, Tildelingsbrev til Bioforsk, og styringsmøter gjennom hvert budsjettår. I tildelingsbrevet for 2014 (pkt. 3.2) forventes det at Bioforsk leverer forskningsresultater og innovasjoner av høy kvalitet og relevans, har internasjonalt samarbeid og god internasjonal konkurransekraft basert på et personale med høy kompetanse sammen med tilgang til forskningsfasiliteter og infrastruktur. Viktigheten av innovasjon og økt konkurransekraft som resultat av Bioforsk sin forskning er tydeliggjort. Prop. 1 S (2014-2015) gir samtidig viktige signaler angående Landbruks- og matdepartementets prioriteringer i landbrukspolitikken og forventninger til forskningen. Forskningen skal bidra til at hovedmålene i landbruks- og matpolitikken blir nådd (Prop. 1 S (2014-2015)). De fire hovedmålene; MATSIKKERHET, LANDBRUK OVER HELE LANDT, ØKT VERDISKAPING og BÆREKRAFTIG LANDBRUK er alle relevant for Bioforsk. Det samme gjelder de fleste delmålene. Det er behov for forskning, innovasjon og kompetanse for å nå målene. I Prop. 1 S (2014-2015) s. 12-13 er det gitt viktige føringer for forskningen: «For at regjeringa skal lukkast med å nå måla om matsikkerheit, landbruk over heile landet, auka verdiskaping og berekraftig landbruk, er det nødvendig med forsking, innovasjon og kompetanse. Landbruks- og matdepartementet legg vekt på forsking for auka berekraftig produksjon av nok og trygg mat i eit endra klima. Dette vil leggje grunnlaget for omstilling til meir kostnadseffektivt og lønnsamt landbruk over heile landet, og auka innovasjon og konkurransekraft i bioøkonomien». Det er videre uttrykt at det er viktig med faglig og økonomisk robuste forsknings- og utviklingsmiljø som leverer kunnskap av høy kvalitet og relevans til næring og forvaltning (Prop. 1 S (2014-2015), Programkategori 15.20). Tverrfaglig arbeid, samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, forsterket internasjonal forskningsinnsats på landbruks- og matområdet for å løse felles utfordringer, fornye norsk forskning og for å kunne forstå og utnytte forskningsresultater fra andre land noe som krever internasjonal spisskompetanse i forskningsmiljøene. Landbruks- og matforskningen må ha en målrettet formidling slik at ny kunnskap når ut til aktørene som kan ta kunnskapen i bruk, noe som forutsetter godt samarbeid mellom de ulike aktørene i landbruks- og matnæringen. 9
Internt Bioforsk har operasjonalisert samfunnsoppdraget i Strategisk plan 2013-2016. Forskningen er tydeliggjort i dokumentet og det er lagt rammer, strategiske, faglige og organisatoriske mål for organisasjonen. I utøvelse av den faglige aktiviteten følger organisasjonen også andre interne styrende dokumenter som etiske retningslinjer, forskningsetisk politikk, kvalitetspolitikk, kvalitetssystem og rettighetspolitikk. Finansieringskilder forskningspolitiske og faglige føringer Forskningsprogrammene, internasjonale, nasjonale og regionale vil være helt sentrale for finansiering av forskning i fremtiden. Forskningsprogrammene er avledet av samfunnspolitikk på ulike nivåer og legger således føringer for hva en skal oppnå med forskningen. Både kompetanse, infrastruktur og samarbeidsrelasjoner må innrettes slik at organisasjonen kan være en god og troverdig tilbyder og samarbeidspart i konkurransen om oppdragene. Tverrfaglighet er blitt stadig viktigere i forskningen, og der kan kompetansen i Bioforsk være et viktig komplementært element overfor andre forskningsmiljøer. Norges forskningsråd I «Utkast til ny hovedstrategi for Norges forskningsråd for perioden 2015-2020» er forskning for innovasjon og bærekraft det sentrale elementet. Strategien tar utgangspunkt i utfordringene som er knytt til at samfunnet må bli mer innovativt, både i privat og offentlig sektor, og samfunnet må bli mer bærekraftig på alle områder. Her uttrykkes betydningen av sterke og nyskapende forskningsmiljøer og at Norges forskningsråd skal være pådriver for kvalitet og nyskaping i forskningsog innovasjonssystemet. Som forskningsinstitutt er Bioforsk omfattet av Forskningsrådets strategi for instituttsektoren2014-2018 og med sin regionale rolle også av Forskningsrådets regionale policy. Dokumentene gir viktige føringer for utvikling av Bioforsk i et nasjonalt forsknings- og innovasjonssystem. De viktigste forskningsprogrammene i dag retter seg mot utvikling i næringslivet og offentlig sektor. MATFONDAVTALEN(ja/ffl) og Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer (BIONAER) er de programmene som i dag har størst betydning for Bioforsk, men Bioforsk oppnår også finansiering fra andre programmer, bl.a. innenfor miljø og energi. Internasjonale forskningsprogrammer En rekke internasjonale forskningsprogrammer (f.eks. EØS-finansiering, interreg, Nordic Innovation, kolarctic) er aktuelle for finansiering av samarbeid over landegrensene. Også Utenriksdepartementet kan finansiere samarbeidsprosjekter i utlandet. Horizon 2020 er EUs nye forskningsprogram. Regjeringens mål er at norsk forskning skal nytte 2 % av budsjettet for Horizon 2020. Det forutsetter utstrakt internasjonalt samarbeid og oppfølging av de føringer som er lagt. Forskningsbasert innovasjon er helt sentralt i Horizon2020. Horizon 2020 er basert på et tett samarbeid med næringslivet og andre brukere. Innenfor EUs forskningsprogrammer er det mange finansieringsordninger. F.eks. er Bioforsk aktiv med i CORE organic. 10
Regionale forskningsfond De regionale forskningsfondene (RFF) skal mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. I denne sammenhengen er alle deler av landet regioner. Forskningsfondene skal støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder. Innenfor disse områdene skal de også bidra til langsiktig, grunnleggende kompetansebygging i relevante forskningsmiljøer. Målet er å utvikle gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer i alle fylker. Fondene skal dessuten møte regionenes FoU-behov gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av bedrifter, offentlige virksomheter, inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. De syv fondene prioriterer selv forskningstema. De regionale forskningsfond må også ses i sammenheng med Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI), SkatteFunn og Innovasjon Norge. Til sammen utgjør de støttefunksjoner i ulike ledd frem til kunnskapen implementeres. Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratets klima og miljøprogram i jordbruket tildeler midler (7,6 mill. kr for 2015). I hovedsak dreier det seg om midler til kortvarige forsknings- og utviklingsoppgaver. Tilskot til utviklingstiltak innan økologisk landbruk (19 mill. kr for 2015) er også en finansieringsmulighet Næringslivet, offentlig forvaltning og myndigheters behov Norsk forskningspolitikk, i likhet med EUs, fokuserer på brukernes behov for kunnskap og innovasjoner og det er brukernes initiativ som er en vesentlig faktor i Forskningsrådets programstruktur jf. Innovasjonsprosjekt i næringslivet, Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, Kompetanseprosjekt for næringslivet og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Arena-klyngene er også en plattform for forskningssamarbeid og samarbeid med næringslivet. Vår forskning skal være i samarbeid med næringsliv, de som har oppdrag og med myndighet/forvaltningen. Gjennom samarbeid mellom næringsliv (gjerne/fortrinnsvis basert på initiativ fra bruker), offentlig sektor og forskning er målet bl.a. effektivisering og utvikling av et kunnskapsbasert næringsliv. Produksjon i Bioforsk I sin produksjon arbeider Bioforsk etter allmenngyldige vitenskapelige prinsipper. Produksjonen er ny kunnskap eller eksisterende kunnskap satt inn i nye sammenhenger eller satt sammen til nye løsninger og blir til innovasjoner. Kunnskapen og løsningene nedfelles i kvalitetssikrete vitenskapelige artikler og rapporter til oppdragsgivere. Andre publikasjoner som baserer seg på originaldata generert etter anerkjente prinsipper forstås også som primærprodukter/primærleveranser slik som vitenskapelige artikler og oppdragsrapporter. Kunnskapen og løsningene kan dels nyttes direkte av aktuelle brukere, delvis bearbeidet til innovasjoner fra de inkrementelle til de radikale. Vitenskapelige artikler, oppdragsrapporter og innovasjoner som igjen kan gjøres allment tilgjengelig gjennom fagartikler og populærvitenskapelig meddelelse på ulike måter eller ved at resultatene/innovasjoner realiseres i etablerte bedrifter eller i nyetableringer. Det er primærproduksjonen som er grunnlaget for videre bruk, sekundærprodukter. 11
Kunnskapen og kompetansen som er generert under primærproduksjonen nyttes til en lang rekke oppgaver. Forskningens ansvar for formidling av kunnskap til næringen er omtalt i departementets dokumenter. Primærprodukter vitenskapelige artikler oppdragsrapporter innovasjoner basert på kjent kunnskap satt inn i nye sammenhenger kunnskapsformidling fra forskningsprosjekter og oppdrag fagartikler o.l. basert på originaldata Sekundærprodukter innovasjoner, patenter, lisenser etc. deltakelse i internasjonale fora for myndigheter og egen arbeidsgiver og internasjonalt publiseringsarbeid etc. beredskap, bistand og utredning for myndigheter og forvaltning bedriftsetableringer rådgivning Vitenskapelig publisering For et forskningsinstitutt er den vitenskapelige produksjonen synliggjort primært som artikler i vitenskapelige tidsskrifter med referee. Det primære eierskapet til en publikasjon synliggjøres gjennom førsteforfatters ev. sisteforfatters tilhørighet. 120 100 80 60 40 Antologi nivå 1 Tidsskrift nivå 2 Tidsskrift nivå 1 20 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 1. Publikasjonspoeng i Bioforsk for årene 2006-2013 og mål for 2014 (satt av LMD i tildelingsbrevet for 2011, 50 % flere poeng i 2014 enn gjennomsnittet for 2006-2009). Data for 2006 er hentet fra bergningsgrunnlaget for basisbevilgning for 2010. 12
Figur 2. Publiseringspoeng oppnådd per enhet for årene 2006-2013. Oppnådde publikasjonspoeng må ses i forhold til antall forskere og til dels fagprofilen. Generelt oppnår Bioforsk færre poeng per forskerårsverk enn sammenlignbare institutter (0,39 i 2008, 0,26 i 2009, 0,37 i 2010, 0,39 i 2011, og 0,43 for årene 2012 og 2013). Landbruks- og matdepartementet har i tildelingsbrev for 2011 satt som mål at den vitenskapelige publiseringen målt i publikasjonspoeng i 2014 skal være 50 % høyere enn gjennomsnittet for 2006-2009. Dvs. 111 publikasjonspoeng i 2014. Den omfattende datagenereringen knyttet til feltaktiviteter (tids- og ressurskrevende) kan være en del av forklaring på publiseringsnivået. Resultatene fra feltforsøk er også ofte veiledningsrettet og blir ofte publisert i rapporter og populærvitenskaplige artikler. Det gjør seg særlig gjeldende for landbruksforskningsenhetene. Videre lå ikke selvstendig vitenskapelig arbeid i føringene for fagsentrene (St.prp nr 1 (1994-1995)) fra begynnelsen. Det har endret seg gradvis til at fagsenterstatusen fra 2015 opphører. Fagsentrene har tilpasset seg føringene og har et vesentlig, og økende bidrag til den vitenkapelige produksjonen. Tabell 1. Publikasjonspoeng per forskerårsverk per enhet for 2010-2013 13
Oversikten viser at det er stor forskjell mellom enhetene i produksjon av publiseringspoeng per forskerårsverk de siste fire årene, og forklaringene kan være mange. Oppdragsrapporter Et forskningsinstitutt som Bioforsk baserer også sin inntjening på oppdrag fra/i samarbeid med så vel næringsliv som offentlig forvaltning og myndigheter. Tilbakemelding til oppdragsgiver gis oftest i form av tekniske rapporter som f.eks. Bioforsk RAPPORT (dedikert dette formålet). Utgivelser av Bioforsk RAPPORT varierer sterkt mellom enhetene. Den brukes også i stor grad til utgivelser som ikke er iht. retningslinjene. Bioforsk Tjøtta og Bioforsk jord og miljø Ås er de enhetene som utgir de fleste rapporter iht. retningslinjene. Forskningsformidling Produktene fra Bioforsk skal komme samfunnet til nytte på en eller annen måte, enten målrettet av prosjektdeltakere eller allment. Primærproduktene er vitenskapelige publikasjoner og oppdragsrapporter som så kan formidles som populærvitenskapelige artikler, faglige artikler, på internett og som foredrag (for oppdrag forutsettes det at det er levert oppdragsrapport og at videre formidling er avtalefestet med oppdragsgiver). Den som har prosjektansvar/-eier har også formidlingsansvaret. Det innebærer å gjøre forskningsresultatene kjent for oppdragsgiver(e) og samfunnet uten unødig forsinkelse. Internt er Bioforsk FOKUS en viktig formidlingskanal. Utsatt offentliggjøring kan legitimeres med f.eks. rettsbeskyttelse, utnyttelse av resultater for oppdragsgiver o.l. Forskningsformidlingen i Bioforsk følger Offentleglova og Forvaltningsloven og Bioforsks rettighetspolitikk. Bioforsk har særlig ansvar for å gjøre forskningsbasert kunnskap kjent for næringsutøvere i landbruket (jf. Tildelingsbrevet for 2014). De tette relasjoner mellom forskning og næring/industri 14
som dagens forskning bygger på er viktig for relevansen, kommunikasjonen, formidlingen og utnyttelsen i næringen. Det gjelder særlig for inkrementelle innovasjoner innenfor landbruket som næring. For å implementere ny kunnskap i næringen er det viktig av Norsk landbruksrådgiving (NLR) og/eller andre aktører i veiledningsapparatet/næringsorganisasjoner er delaktig i forskningsprosjekter som har landbruksnæringen som primær målgruppe (fortrinnsvis forskningsprosjekter initiert av næringen). Skal NLR ha en formell rolle i primærformidlingen må de også være part i prosjektene. Vitenskapelige konferanser er en viktig informasjonsarena for utveksling av foreløpige og endelige resultater, likeså andre konferanser, seminarer (f.eks. Bioforskkonferansen, Hurtigruteseminaret, fagdager), prosjektmøter etc. Populærvitenskapelig og faglig publisering Forskningsresultater formidles ofte populærvitenskapelig i fagtidsskrifter (f.eks. Samvirke, Hagetidende, Norsk landbruk, Buskap, Gartneryrket, Frukt og bær) eller i egne serier (f.eks. Bioforsk FOKUS, Bioforsk TEMA). Slike artikler skal bygge på vitenskapelige publikasjoner og rapporter eller undersøkelser basert på likeverdig metodikk som for vitenskapelige artikler. Vitenskapelige konferanser Bioforsk er godt representert og en synlig aktør på denne type arrangementer rundt om i verden. Innlegg utgis som oftest som «proceedings» i antologier, registrerte (ISBN) eller uregistrert. Alle fagområder/enheter er aktive på denne arenaen. Konferanse, seminarer, kurs, møter, etc. For ansatte i Bioforsk er det jevnt over registrert vel 500 fagforedrag årlig. Foredrag og faglige orienteringer når ofte målgrupper som oppsøker kunnskap. Alle fagområder/enheter er aktive med foredrag i ulike faglige fora. Innovasjoner, patenter, lisenser etc. Inkrementelle innovasjoner til landbruket har vært og vil være en viktig leveranse fra Bioforsk sin forskning. Slike resultater implementert i produksjon har bidratt til utviklingen i landbruket (næringsforsyning, plantevern, morell-produksjon etc.). Bioforsk er også engasjert i mer konkret næringsutvikling gjennom samarbeid med næringslivspartnere. For Nordnorsk kompetansesenter er næringsutvikling primæroppgaven. I arbeidet med robotisering av landbruket bidrar Bioforsk i industrielt samarbeid og i andre komplementære fagmiljøer. Her er det også muligheter til å få realisert teknologi i innovasjoner. Bioforsk har til sammen 5 patenter/patentsøknader og ca. 50 lisensavtaler. Deltakelse i internasjonale fora og internasjonalt publiseringsarbeid Ansatte i Bioforsk representerer myndighetene etter avtale med LMD i visse internasjonale fora. Også ut fra ansattes kompetanse er Bioforsk representert i ca. 10 Editorial Board for internasjonale forlag og er jevnlig/årlig gjesteredaktører for spesialutgivelser (antologier) fra fortrinnsvis utenlandske forlag. Årlig er ansatte peer review for 400-500 manus/vitenskapelige tidsskriftsartikler 15
og evaluerer et betydelig antall utenlandske prosjektsøknader (nærmere 100 i 2013). Denne virksomheten gir Bioforsk og den ansatte innsyn i ny kunnskap og trender i forskningens innretning. Beredskap, utredning for myndigheter og forvaltning Bioforsk har en beredskapsrolle overfor myndigheter. På oppfordring bidrar Bioforsk når myndigheter og offentlig forvaltning har behov for fagkompetanse som kan bistå i utredningsarbeid og i forberedelse av saker. På oppfordring bidrar Bioforsk. Det gjelder også oppgaver med å fremskaffe kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Selskapsdannelser Den «Intellectual property» (IP) og de patenter som Bioforsk eier kan gi grunnlag for etablering av selskaper registret som AS. P.t. har Bioforsk etablert tre selskaper, alle fra forskningen ved Bioforsk Plantehelse. Bioforsk har ikke anledning til å ha aksjer i disse selskapene som forvaltes/eies av Kjeller innovasjon AS etter avtale med Bioforsk. Selskapene er en del av porteføljen til Inkubator Ås AS. Rådgivning I Bioforsks tildelingsbrev fra Landbruks- og matdepartementet er Bioforsk Økologisk gitt en informasjons-, veilednings- og rådgivningsfunksjon innenfor økologisk landbruk. Bioforsk fremover Oppdraget strategier og tilpasning Bioforsks oppdrag er å fremskaffe vitenskapelig kunnskap som er tjenlig for næringslivet, offentlig forvaltning, myndigheter og andre som baserer sin virksomhet på vitenskapelige kunnskap. I dette inngår også å ha beredskapsmessig kunnskap for myndigheter og kunne foreta risikovurderinger og anbefale tiltak. Integrert i forskningen er målet om innovasjon og verdiskaping for så vel enkeltvirksomheter som storsamfunnet. For at Bioforsk skal kunne oppnå oppdrag og inntjening må organisasjonen strategisk tilpasse sin virksomhet til relevante internasjonale, nasjonale og regionale forskningsprogrammer og samtidig være et konkurransedyktig oppdragsinstitutt for næringsliv nasjonalt og internasjonalt, for myndigheter og offentlig forvaltning (bl.a. vinne anbudskonkurranser). Organisasjonen må også innrette seg slik at eierens forventninger etterkommes. Iht. Strategisk plan for Bioforsk (2013-2016) skal Bioforsk være et fremtidsrettet forskningsinstitutt som tilpasser seg de løpende utfordringene i samfunnet innen sitt sektoransvar, tilgrensende og potensielle nye fagområder som bygger på eller har relasjoner til landbruk, forvaltning og bruk av naturressurser. Miljøutfordringer har særlig fokus og tiltak mot endring i klima og tilpasninger til endret i klima, bærekraft og bioøkonomi knyttet til relevant næringsliv, offentlig sektor og for samfunnet generelt skal være høyt prioritert. 16
Bioforsk skal samarbeide med næringslivet og andre brukere av forskningsbasert kunnskap i utvikling og gjennomføring av prosjekter og realisering av resultater fra prosjekter i næringslivet eller offentlig forvaltning. Forskningen sammen med næringslivet har oftest et tydeligere innovativt element enn i egenutviklet forskning. Den kommersielle utnyttelsen er også mer fremtredende i næringslivssamarbeidet og Bioforsk kan være en sentral aktør også i innovasjonsprosesser der Bioforsk er eier av IP. Forskningen skal alt fra ídéstadiet kunne synliggjøre forventet og sannsynliggjort innovasjon integrert i forskningen, de inkrementelle så vel som de radikale, eller de som ligger et sted mellom ytterpunktene. Bioforsk sikrer sine rettigheter (IPR) i forskningen og nytter de i egen virksomhet (f.eks. bruk av patenter i nye prosjekter, oppstartsselskaper) eller i samarbeid med næringslivet eller andre (f.eks. lisenser). Patenter og lisenser vil kunne være et forretningsmessig aktivum for Bioforsk. Bioforsk bygger sin forskning på høy formell og operativ kompetanse som genererer forskningsresultater med høy kvalitet og relevans til nytte for finansiører (iht. til finansieringskildens mål med tilstilte midler), oppdragsgivere og samfunnet forøvrig. For Bioforsk med sin fagprofil er det viktig å være delaktig i det internasjonale forskningssamfunnet, så vel som det nasjonale og regionale. Internasjonalt samarbeid er viktig for forskningens relevans og kvalitet, og samtidig kunne få tilgang til kunnskap og for å kunne tolke og nytte internasjonal kunnskap. Forskningen utøves med egen kompetanse i samarbeid med øvrige akademia, næring/industri og offentlig sektor. Målgruppen og forskningsbehov Målgruppen og kunnskapsetterspørselen for landbruksforskningen har endret seg. Fortsatt vil forskningen være helt sentral i kunnskapsproduksjon for et landbruk der mat er sluttprodukt. Forskningsbasert produksjonsorientert kunnskap vil den enkelte bonde fortsatt implementerer i sin produksjon, men i økende grad skjer endringene i produksjonen som konsekvens av tilbud om tekniske løsninger fra leveringsindustrien og/eller etterspørsel fra foredlingsindustrien- /omsetningsleddet. Ut fra en slik utvikling må Bioforsk ha et nært forskningssamarbeid med industrien pre og post landbruket som næring og derigjennom påvirke utviklingen i landbruket. Oppgavene fremover vil være langt mer teknisk orientert enn det infrastrukturen var etablert for. Landbruket er integrert i et dynamisk marked der etterspørselen er toneangivende for utvikling. På andre områder er det myndighetene som legger premissene. Landbrukets tilpasning krever kunnskap og løsninger som forskningen kan bidra med. Dynamikken som næringen lever med må også være tilstede i forskningens organisering, kompetanse og infrastruktur. Demonstrasjon/visuell synliggjøring av resultater var tidligere viktig i formidling. Nærhet til brukerne var da en fordel. For dagens langt færre bønder er kunnskap på internett og fra andre kanaler viktig for innhenting av kunnskap for sine produksjoner. I deler av landet og for visse produksjonsmiljøer er det å høste av utenlandsk kunnskap vel så viktig som den nasjonale. Vår egen forskning og formidling er således i en konkurransesituasjon på hjemmemarkedet. Denne situasjonen er utfordrende. For organisasjonen er det et strategisk valg om det skal konkurreres om kunnskapsproduksjonen innen visse fagområder og geografiske regioner der brukere nyttiggjør seg ut kunnskap utenfra. Samarbeid er et alternativ. 17
Samtidig med endringer i behovet for tradisjonell produksjonskunnskap (bl.a. sett i forhold til antall brukere, brukernes utdannelse, hva som influerer på økonomien) har det kommet til andre problemstillinger som må løses på andre måter og sammen med annen kompetanse. Problemstillinger avledet av produksjon (f.eks. miljøbelastning) eller robotisering i landbruket krever en fornyelse av infrastrukturen og forskningsteknisk utstyr. Miljøutfordringer knyttet til landbruk (forurensning, klima, bærekraft etc.) og andre sektorer der Bioforsk har relevant kompetanse for å delta, vil kreve mer eller mindre dedikerte hjelpemidler. Når organisasjonen tar opp problemstillinger utenfor vårt kjerneområde (f.eks. algeforskningen i Bodø og Ås) krever det også tilgang på nye innsatsmidler. Mat vil også i fremtiden være det dominerende sluttproduktet fra landbruket, men landbruket har langt flere fasetter for næringsutvikling og produksjon av fellesgoder (økosystemtjenester). Skal Bioforsk delta aktivt i utnyttelse av landbrukets totale aktivum, må det ofte skje i samarbeid med andre og der dagens infrastruktur ikke er avgjørende for resultatene Tilgang på og tilpasning av infrastruktur Infrastrukturen i Bioforsk må være tilpasset organisasjonens oppdrag og markedet for forskningstjenester. Det innebærer at det er oppdraget og markedet som bestemmer omfang, volum, kvalitet og type infrastrukturen til enhver tid. Mye av dagens infrastruktur er historisk betinget, og ble etablert i en tid da oppgavene og målet med organisasjonens forskning var annerledes enn i dag og det den vil være fremover. Det bør være en strategisk tilpasning og utvikling av infrastrukturen med utgangspunkt i politiske og forskningspolitiske signaler, allianser med potensielle samarbeidsparter og ved å bygge videre på eksisterende samarbeid. Hva som etterspørres og av hvem har endret seg. Fra å være en organisasjon (forsøksgårdene, SFL/Planteforsk) primært for det matproduserende landbruket er dagens og fremtidens potensielle marked langt mer omfattende. Det medfører nødvendigvis tilpasninger i bl.a. kompetanse, metodikk, teknologi og infrastruktur. Det som før var nødvendig eller nyttig infrastruktur behøver ikke være det lenger samtidig som det er behov for ny, både for det tradisjonelle forskningssegmentet og for andre problemstillinger. Tilpasning av infrastrukturen må skje internt så vel som i samarbeid med andre forskningsinstitusjoner og i UoH-sektoren nasjonalt og internasjonalt og med næringslivet. Samarbeid og utveksling som angår kompetanse (spiss og tverrfaglig) og forskningsfasiliteter er viktig for å være en aktuell tilbyder i moderne forskning og derigjennom en forutsetning for finansiering av forskningen. Tilgang på god infrastruktur og utstyr, egen, leid, leaset eller bygd på samarbeid, er viktig i konkurransen om prosjekter og oppdrag - og i etablering av forskningssamarbeid. Økt markedstilpasning vil influere på behovet for løpende tilpasning av infrastruktur, og fleksibilitet i forhold til å kunne tilpasse infrastruktur etter behov i løpende prosjekter vil være nødvendig. Fleksibilitet i infrastruktur innebærer også evne til å gjøre nødvendige veivalg, foreta strategiske prioriteringer og kunne gjøre raskere omprioriteringer. Volum, type og kvalitet vil variere mer enn før. Den teknologiske utviklingen i næringslivet, i naturrelaterte tiltak og i forskningen (f.eks. metodisk) stiller store krav til fortløpende fornyelse i infrastruktur/utstyr og samarbeidsrelasjoner. I 18
Bioforsk kreves det en fortløpende investering i moderne utstyr og fasiliteter for øvrig (SINTEF bruker årlig ca. 150 mill. kr av overskuddet på laboratorier, utstyr og egenfinansierte faglige satsinger). Det å gå på akkord med tilgang på oppdatert utstyr og fasiliteter gjør at organisasjonen lett vil tape i et konkurranseutsatt forskningsmarked. Samarbeid og integrering i relevante miljøer er en aktuell tilpasning som øker tilgjengeligheten på hensiktsmessig infrastruktur/utstyr. Den teknologiske utviklingen i landbruket og i samfunnet for øvrig, stiller til dels andre spørsmål og gir oss nye muligheter enn det vi kan nyttiggjøre oss i Bioforsk p.t. Mye av utviklingen innenfor bioøkonomien vil skje i skjæringspunktet mellom biologi og teknologi, gjerne «high tech». Med dagens og fremtidens observasjonsmåter og kommunikasjonsmuligheter er ikke fysisk tilstedeværelse alltid nødvendig for gjennomføring av forskningsprosjekter. Å utnytte tekniske muligheter bedre kan til en viss grad frigjøre oss fra stedbundethet. Utfordringene og oppgavene vil til dels være annerledes enn det de har vært - og med det må en del av dagens infrastruktur fases ut til fordel for tilgang på ny og relevant infrastruktur. Økt samarbeid om infrastruktur og utstyr og dermed om forskningsoppgaver, er et potensial som må inngå i helhetlige strategier. Igjen er det problemstillingene, markedet og målet som må legge premissene for det operasjonelle og de ressurser som det skal bygge på. Eksempler på samarbeid om infrastruktur og utstyr Både i Tromsø og på Ås har Bioforsk konkret samarbeid om forskningsfasiliteter. Klimalaboratoriet i Tromsø og SKP på Ås er eksempler på fasiliteter som vår forskning er avhengig av og som vanskelig kunne ha vært realisert av Bioforsk alene. Biogasslaboratoriet og samarbeid om elektronmikroskop er andre eksempler fra Ås. Her har også industrien stilt til disposisjon utstyr for vår forskning. Betydningen av en samarbeidsparts tilgang på infrastruktur/forskningsressurser er lett synlig i Bioforsks forskning på husdyr. Her har Bioforsk sin kompetanse (især Bioforsk økologisk, men også Tjøtta) i samarbeid med UMB/NMBU/NVH levert betydelige forskningsbidrag uten selv å ha dyremateriell. Basert på høy kompetanse, tette samarbeidsrelasjoner og prosjektfinansiering har man her kunne nytte ressurser som man ikke eier. Bioforsk økologisk gjennomfører også storparten av sine feltstudier på andre enheter enn sin egen eller på gardsbruk, gjerne i samarbeid med NLR. Det er også flere gode eksempler på forskningssamarbeid med de som har infrastruktur/utstyr har gitt viktige resultater for Bioforsk. Hvordan utvikle Bioforsks infrastruktur? Utvikling av organisasjonen - innretning av infrastrukturen Forutsatt at organisasjonen konsentrerer seg om kjerneaktiviteten; forskning, oppdrag, forskningsbasert formidling og innovasjon, og blir et rendyrket konkurransedyktig forskningsinstitutt med nødvendige ressurser (menneskelige/ fasiliteter/infrastruktur/utstyr) og samarbeidsrelasjoner som oppdraget krever innen en bærekraftig økonomi basert på kjerneaktiviteten, vil det forenkle organisasjonen og redusere kostnadene. 19
Eiendomsforvaltning og næringsvirksomhet som ikke er knyttet til forskning og innovasjon vil ikke da være en del av organisasjonens oppgaver. Det gjelder også næringsvirksomhet som er avledet av forskning og som ikke har fått en formell forretningsmessig forankring. En slik tilnærming reduserer infrastrukturen betydelig. Det vi ikke har bruk for i forskningsoppdraget i dag eller sannsynliggjør at vi ikke kommer til å ha bruk for i nær fremtid fases ut. En bedre samordning av den faglige virksomheten internt og med andre relevante aktører vil kunne bidra til å redusere duplisering av infrastruktur og utstyr. Antall lokasjoner med samme oppgaver påvirker også utstyrsvolumet. Samarbeidet må bl.a. ha som mål at Bioforsk kan redusere kostnadene av egen infrastruktur samtidig som mulighetene for forskning o.a. faglig virksomhet blir bedre. Samarbeid er en nøkkel i strukturen både internt og med utenforstående organisasjoner (universiteter, innovasjonssentra, kunnskapsparker, Graminor etc.). Samtidig er det svært stort behov for investeringer i egne fasiliteter og utstyr eller å gi tilgang til fasiliteter og utstyr. Utviklingen i teknisk forskningsutstyr går raskt og utstyr må fornyes. Å binde unødig mye kapital i eget utstyr og infrastruktur kan ha som konsekvens at det bli krevende å holde organisasjonen oppdatert forskningsteknisk. Forskningsteknisk utstyr vil ofte ha kort operativ avskrivningstid som kan være langt kortere enn den tekniske. Målet må være å holde kapitalbelastningen nede gjennom samarbeid eller leieforhold. Leasing er en måte å holde organisasjonen oppdatert på og til tross for ekstrakostnader, kan leasing gjøre oss i stand til å være en bedre tilbyder av forskningstjenester. I moderne naturvitenskapelig forskning er metode og kvalitet på utstyr vesentlig for å være en aktuell tilbyder, en sikker leverandør og en effektiv forskningspartner. Mye av forskningsutstyret er så teknisk avansert at det kreves spesialkompetanse på drift og vedlikehold. Det kan ofte være bedre både praktisk og økonomisk å leie/samarbeide enn å eie. Spesifikke behov for infrastruktur Ut fra oppdraget til Bioforsk vil det være behov for tilgang til (ikke nødvendigvis eie): anlegg for feltstudier anlegg med klimaregulerte vekstbetingelser husdyr laboratorier og arbeidsplasser for datainnsamling forskningsteknisk utstyr og IKT Alle data fra forskningen skal være etterprøvbare. Det stiller krav til infrastrukturen, utstyret, metodikk, betingelsene og prosess. Samtidig skal de oppgaver som gjennomføres oppfylle interne kvalitetskrav og krav til oppdragsgiver/finansiør. Det ble i 2013 utarbeidet egen rapport; «Forskningsinfrastruktur i Bioforsk. Langsiktig investeringsplan med prioriteringer for perioden 2013-2018». Feltstudier på innmark Feltforsøk er brukt for bl.a. å fange opp klimatiske variasjoner med breddegrad, høyde over havet og fra kyst til innland for sorter og dyrkingsmetoder mm. I tillegg er feltforsøk fundamentalt i arbeidet med anvendt planteernæring, avlingsparametere, effektivitet og miljøeffekter. Feltundersøkelser av 20
denne type stiller store krav til jord, eksempelvis riktig jordtype og god jevnhet (jordprofil/arealjevnhet, nærings- og vanntilgang) slik at vekstforholdene er mest mulig like innenfor et gitt areal. Å etablere nye feltforsøk på samme areal som det tidligere har vært feltforsøk krever hvileperiode/utjevningsperiode imellom. Forsøksarealet må derfor være 2-4 ganger større enn forsøksarealet til enhver tid, avhengig av hva jorda har vært brukt til. I arbeidet med feltforsøk er det viktig å «kjenne jorda» både fysisk og kjemisk. Det er således av stor betydning for kvaliteten at felt kan legges på grundig kartlagte jordarealer. Feltforsøk med problemstillinger fra økologisk landbruk krever økologisk drevet jord. Feltforsøk fordrer stor personalinnsats og bør gjentas over flere år (årsvariasjon i vær etc.). De passer derfor ikke så godt for kortvarige prosjektfinansierte oppgaver. For å få god kvalitet på forsøkene, er det viktig at det er et visst omfang med feltforsøk på de enhetene som har slik aktivitet (opprettholde kompetanse, tilgang på utstyr). Det er således flere forhold som peker i retning av at feltforsøksvirksomheten, forutsatt at den faglige relevansen er ivaretatt, bør konsentreres til enheter som kan ha et tilstrekkelig stort volum og derigjennom opprettholde kompetanse, infrastruktur og utstyr for formålet. En konsentrasjon av feltforsøkene vil påvirke både kvalitet, effektivitet og kostnadene. Bioforsk har flere felter der det arbeids med langtidsvirkningen av planteproduksjon/driftsmåter. Møystadfeltet fra 1922 driftes fortsatt fra Apelsvoll. Dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll som ble etablert i 1990, gir stadig ny kunnskap og er aktivt brukt i nye prosjekter. En serie felter i permanent eng fra hhv. 1968 (Svanhovd og Særheim) og 1974 (Fureneset) har de siste årene vært stilt i bero i påvente av mulig videre finansiering. Prosjektsøknaden til Matfondavtalen for videreføring av feltene fra 2015 ble ikke innvilget (desember 2014), men det blir arbeidet for annen finansiering. På Tingvoll er det økologiske observasjonsfelt og økologisk husdyrhold med nøyaktige registreringer som går tilbake til 1990. De langvarige forsøkene gir vesentlig informasjon om klimaforandringer og langtidsvirkninger av driftsmåter. Feltstudier på innmark kan også omhandle beiteforsøk, og krever da tilgang på husdyr og særskilt kompetanse. Det forutsettes at Bioforsk også i fremtiden har en infrastruktur av et omfang som gjør det mulig å gjennomføre feltstudier av høy kvalitet og relevans og der resultatene har stor grad av allmenn gyldighet. Kunnskapsgenerering basert på feltarbeid for et mat- og fôrproduserende landbruk krever egnede arealer, utstyr og fasiliteter spesifikt for vekst (art)/kultur og aktuelle problemstillinger. Økt bruk av klimaregulerte vekstbetingelser og laboratorium for frilandsvekster, vil kunne bidra til å forstå bl.a. plantefysiologiske reaksjoner o.l., men man kommer ikke utenom å verifisere kunnskapen i plantenes rette miljø. I fremtidens forskning utelukker ikke det ene det andre, men må ses i sammenheng og bidra til å fremskaffe et bedre og sikrere kunnskapsgrunnlag. Bruk av modellverktøy og data fra ulike undersøkelser vil kunne bidra til at resultatene blir mer allmenngyldige. Bioforsk må primært sikre frilandsanlegg (også feltlysimeter o.l.) der aktuelle produksjoner har stor verdi. Det er viktig for både kostnadene med denne type forsøk og for kvaliteten at man nytter tilgjengelig teknologi (registreringsutstyr, høsteutstyr, GPS-styrte droner o.a. redskap) både til anlegg, drift og høsting. Landet har tre primærområder for de tyngre og volumproduserende landbruksprodukter (husdyr, korn, grovfôrvekster, poteter og grønnsaker); Østlandet (lavlandet, fjell- og dalbygdene), Sør- Vestlandet og Midt-Norge. Det var også her den første offentlige og desentraliserte 21
landbruksforskningen ble etablert. I disse regionene er det viktig at det utføres profesjonalisert feltarbeid (både kompetanse og utstyr) med høy vitenskapelig kompetanse (internasjonalt nivå). For Sør-Vestlandet (Jæren-området) er klima, produksjonsforhold og produksjoner til dels avvikende og spesialisert i forhold til de to andre produksjonsområdene. Det innebærer at feltarbeidet her blir mer spisset og tilrettelagt for produksjonene i denne regionen. Til dels er bønder i denne regionen orientert mot utlandet hva angår å skaffe seg kunnskap. Det stiller særlige krav til forskningen og formidlingen i denne regionen. Feltaktiviteten på Særheim er minimalisert. Skal Særheim være en profesjonell enhet på feltforsøk liksom Apelsvoll og Kvithamar, må det investeres i teknisk utstyr og kompetanse på drift av felt. Det forutsettes at det er tilgang på tilstrekkelig arealer som er omlagt til økologisk landbruk og har kompetanse for å utføre forsøk etter økologiske spesifikasjoner. Kunnskap som forskningen i disse tre områdene fremskaffer må i den grad det er mulig, være mest mulig allmenngyldig slik at den kan formidles til brukerne over hele landet. Produksjoner som krever lang veksttid og tidligproduksjoner på friland må utvikles under dertilpasset klima. I den grad slike produksjoner har økonomisk betydning i landbruket er Landvik den enheten som har de beste forutsetninger for slike kulturer (lå også i den opprinnelige begrunnelsen for lokaliseringen på Kjevik). Fruktproduksjon er begrenset til få regioner/distrikter med stor geografisk avstand og med ulikt klima, produksjonsforhold og produksjoner. Feltstudier i frukt forutsetter ofte beplantninger av en viss varighet. Ullensvang har slike beplantninger og har i tillegg tekniske anlegg dedikert fruktforskning. Det må være en sterk koordinering i fruktforskningen mellom regionene/produksjonsområdene og med bransjen. Fruktforskningen må gi likeverdige tilbud om forskning og tilgang på relevant forskningsbasert kunnskap i alle aktive regioner/produksjonsområder. Det må også her sikres tilgang på økologisk areal. Nord-Norge nord for Saltfjellet har et klima som på mange områder stiller særegne krav til plantemateriale og produksjonsteknikk. Derfor er det også i denne regionen nødvendig med feltstudier med utgangspunkt i produksjonsbetingelsene. Det vil være nødvendig å ha feltanlegg i tilknytning til enheten i Tromsø. Andre feltstudier En økende andel av Bioforsk sin forskning og engasjement i næringsutvikling er ikke bundet til feltstudier på innmark. For mange problemstillinger (f. eks. kulturlandskap, utmarks- og beitestudier, miljøspørsmål) er det å ha tilgang på arealer og lokaliteter utenfor egen virksomhet nødvendig. Det er også vanskelig å binde seg til konkrete områder eller type område ettersom problemstillingene i prosjektene vil variere. Disse avtales leid for prosjektperioder eller for lengre tidsrom. Videre vil det være varierende behov for arena til feltstudier av ulike typer (prosjektavhengig, tema og tid). Denne type behov dekkes med avtaler i tilknytning til prosjekter 22
Generelt for lokasjoner med feltaktivitet Steder med anlegg for feltstudier må ha vitenskapelig kompetanse på internasjonalt nivå. Det er disse enhetene som primært skal fremskaffe det vitenskapelige grunnlaget for produksjonsutviklingen i landbruket der mat er sluttproduktet. Miljøutfordringer og driftssystem knyttet til landbruksproduksjon må integreres i den produksjonsorienterte forskningen. Anlegg med klimaregulerte vekstbetingelser Bioforsk har i dag veksthusanlegg av forskjellig kvalitet ved de fleste enhetene. De største anleggene er lokalisert til Særheim og Kvithamar. Klimalaboratoriet i Tromsø (samarbeid mellom UiT og Bioforsk) og Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) (samarbeid mellom NMBU, Skog og landskap og Bioforsk) har fasiliteter for plantefysiologiske studier. Mens anlegget i Tromsø er nyrenovert (universitetet har brukt nærmere 20 mill. kr på renovering), gjennomgår anlegget på Ås en større oppgradering. I 2015 vil bl.a. begge fytotronene i SKP være modernisert. Det er viktig at Bioforsk har et aktivt samarbeidsforhold til anleggene (revidering av avtalene) som også legitimerer oppgraderinger iht. egne spesifikke behov. Anlegget på Særheim er innrettet primært for forskningen innenfor veksthusgrønnsaker og bær-/fruktproduksjon i regulert klima, men har også fasiliteter for plantefysiologiske studier generelt. Store deler av anlegget holder ikke lenger den nødvendige standard for kvalitativ god forskning. Fortsatt forskning innen veksthuskulturer og andre vekster vil kreve modernisering. Investeringer, vedlikehold/oppgradering og drift av klimaregulerte anlegg medfører betydelige kostnader og ofte dedikert kompetanse for drift. Det er nødvendig at Bioforsk i større grad koordinerer forskningen og utnytter anleggene mest mulig optimalt. Plantefysiologiske studier bør legges til de anleggene som har/skal ha fasiliteter for slik forskning. Prosjektledere uansett lokalisering som har behov for slike, vil kunne leie plass ved anlegget i Tromsø og på Ås og ev. på Særheim om anlegget blir modernisert (komplementært til de andre to anleggene). Apelsvoll og Kvithamar har ordinære veksthus. Veksthuset på Apelsvoll opprettholdes, mens anlegget på Kvithamar tilpasses behovet (dvs. delvis sanering). Landvik har relativt nytt veksthus bygd for prosjektene med aquaponics. Utnyttelsen til dette formålet avhenger av prosjekttilgangen. Veksthuset kan ev. brukes til formål innenfor grønnsaksforskningen. Husdyr Med utbyggingen ved Senter for husdyrforsøk (SHF) får nasjonen et hypermoderne anlegg for husdyrforskning, der også Bioforsk slik som før kan gjennomføre forsøk. Med det nye anlegget legges det enda bedre til rette for samarbeid mellom den husdyrorienterte forskningen i Bioforsk og NMBU. Så vel produksjonsrettet forskning som dyrehelse og etologi er områder som i dag omfattes av samarbeidet og som vil få bedre forskningsfasiliteter fra 2015/2016. Forskningsoppgaver og feltstudier med husdyr utenfor Ås må baseres på leie av/samarbeid om dyr. Det man bør opprettholde i Bioforsk er tilgangen på husdyr- og beiteressurser på Tjøtta spesielt dedikert sau og de problemstillinger som er knyttet til driftsopplegg både på innmark og utmark for fôrutnyttelse. Økologisk leier besetninger til sine forskningsprosjekter etter behov, men det bør sikres videre avtaler om bruk av den økologiske mjølkebesetningen og det tilrettelagte nyfjøset på Tingvoll Gard, i og med at det ikke finnes tilsvarende andre steder i landet. Løken har laboratorium for kvalitetsanalyser av eng og beitevekster, NIRS-analyser, analyser som er svært viktige for fôrkvalitetsvurderinger i grovfôr. 23
Strategisk plan for 2013-2016 omhandler i det alt vesentlige arbeid med planter og utnyttelse av dem. Strategier for forskning som involverer husdyr, også ville dyr, er svært lite fremtredende. Husdyr relatert til planteproduksjon og andre problemstillinger som involverer husdyr er likevel både et operativt og planmessig tema. Bioforsk har deltatt i utarbeidelse av «Utredningkunnskapsgrunnlag for forskning på husdyrproduksjon» og har utarbeidet et eget dokument «Husdyrrelatert FoU i Bioforsk» i 2014. Strategier for denne forskningen og hvordan den skal operasjonaliseres har vesentlig betydning på tilgang av infrastruktur til dette formålet. Dette er fagstrategiske vurderinger som ligger utenfor prosjektgruppens mandat og gruppen forholder seg sådan til den pågående forskning og gjeldende avtaler om tilgang på husdyr i forskningen og fasiliteter. Laboratorier og arbeidsplasser for datainnsamling viktig del av infrastrukturen Bioforsk har et stort antall lokasjoner innomhus der det foretas ulike analyser. Det gjelder ordinære laboratorier (f.eks. pesticidlaboratoriet, biogasslaboratoriet, jordfysisk/-kjemisk laboratorium på Apelsvoll og Jord og miljø Ås) eller arbeidsplasser der det foretas visuelle bedømmelser, falltall, tusenkornvekt etc. Analyser som Bioforsk har behov for kan være kjemiske av jord, vann og planter, mikrobiologiske- og fysiske analyser, analyser i tilknytning til insekter og andre parasitter, målinger, botaniske og visuelle bedømmelser av planter, plantedeler, produkter etc. Analysetjenester, f.eks. miljøanalyser, kjøpes (iht. avtale med leverandør) om kvaliteten tilfredsstiller prosjektets/forskernes krav og der oppdragstaker binder seg gjennom avtale å opprettholde avtalt analysemetodikk gjennom en gitt prosjektperiode. Laboratoriene og andre arbeidsplasser i Bioforsk hvor det fremskaffes data for forskningsprosjekter og vitenskapelig publisering er av høyst varierende karakter avhengig av bl.a. hva de skal tjene til og hvordan de driftes. Noen laboratorier utfører også analyser på kommersiell basis. Ofte er laboratoriet og andre arbeidsplasser for datagenerering steder der utstyr og fasiliteter nyttes av den enkelte medarbeider etter behov. Tilsyn, kontroll, kalibrering og service av utstyr varierer, likeså mottaksprosedyrer, oppbevaring av prøver og data og avlevering av data til interne og eksterne oppdragsgivere (inkludert den som selv foretar analysene). Bioforsk har to laboratorier som er akkreditert/har akkrediterte metoder (Plantehelse og Svanhovd). Det er behov for å kvalitetssikre driften, etablere og innarbeide ansvarsforhold og rutiner for de laboratoriene/arbeidsplassene som ikke er akkrediterte for bl.a. å oppfylle dokumentasjonskrav. I arbeidet med å fremskaffe forskningsdata er det nødvendig å foreta visse observasjoner/analyser i nær fysisk avstand til forsøksgjennomføringen (fersk vare), mens andre observasjonsparametere kan gjennomføres andre steder. Kvalitets- og dokumentasjonskravet tilsier at denne delen av forskningen må gjennomgås. Laboratoriepraksisen legges opp mot OECD Prinsippene for god laboratoriepraksis (GLP) og de krav som stilles i ISO90001. De tiltak som må gjennomføres ligger delvis lokalt, delvis sentralt. Dokumentasjonskravene må oppfylles og et viktig infrastrukturgrep er å få ett system for registrering av prøver, innsamling av analyseresultater og oversending av resultatene til oppdragsgiver (også til interne prosjektledere eller til egne prosjekter) eller til katalogen for forskningsdata. 24
Det må la seg gjøre i større grad å samordne kapasiteten for forskningsanalyser. Det gjelder internt i Bioforsk, men det gjelder også i samarbeid med andre som har forutsetninger for aktuelle analyseparametere. Det gjelder i særdeleshet for Campus Ås, men også samarbeid med private foretak og de muligheter som ligger i nær tilknytning til andre forskningsinstitusjoner (f.eks. Holt/Tromsø og Kvithamar/Trondheim). Utfordringen er både å heve kvaliteten/kvalitetssikring og redusere kostnadene. Forskningsteknisk utstyr Som tilbyder av forskningstjenester må organisasjonen eie eller ha tilgang til det utstyret som kreves for effektiv og kvalitativ gjennomføring av oppgavene. Basisutstyr må Bioforsk eie, men for det mest avanserte utstyret bør tilgangen baseres på samarbeid, leie eller leasing (forenkler fornyelse etter behov). Bioforsk bør fokusere på vitenskapelig kompetanse og strategisk samarbeid for å ha tilgang på tjenlig utstyr til de oppgaver som oppdragsgivere og finansieringskilder ønsker å få utført. Med flere enheter som arbeider med samme tema vil de også ha behov for samme utstyrsenheter. Det gjelder særlig for feltforsøk der behovet for moderne og tidsmessig jordarbeidingsutstyr, såutstyr, høstemaskiner, utstyr for etterbehandling av prøver etc. er stort. Det er viktig at man har tilgang på dedikert forskningsteknisk utstyr, men også maskiner og utstyr som brukes i praktisk landbruk. En profesjonalisering av enheter med godt utstyr for feltforsøk vil kunne bidra til både kvalitetsheving og effektivisering. Bioforsk som oppdragstaker Bioforsk har en rekke oppdrag for næringslivet og offentlig sektor. Oppdragene kan være av lengre varighet (f.eks. Statens vegvesen, Jernbaneverket) eller oppdrag som gjennomføres innen noen uker/måneder. Mattilsynet er en stor oppdragsgiver. Oppdragene forhandles ut fra forespørsler eller anbudsutlysinger. IPR og handlingsrommet for Bioforsk i forhold til andre kunder i samme segment er nedfelt i avtaler mellom partene. Bioforsk kan bare være underleverandør når spesielle forutsetninger er oppfylt (jf. Bioforsk rettighetspolitikk). De fleste pågående oppdrag berøres ikke av de endringer i eiendomsmassen som her foreslås. Derimot er oppdragene for Graminor feltforsøk innen engvekster og korn på Løken, Fureneset og Holt. Disse oppdragene representerer en vesentlig inntekt for aktuelle enheter i Bioforsk (Løken 1,0, Holt 0,264 og Fureneset 0,250 mill. kr i 2013). Ev. endring som influerer på inngåtte avtaler må drøftes med Graminor. Lokalisering / tilstedeværelse. Bioforsk og dens forløpere har lagt vekt på å samle andre organisasjoner på sine lokasjoner og er stedvis blitt en utleier av fasiliteter. Det har medført leieinntekter, men også krav til kapital og driftsog forvaltningsansvar. Med de nye kompetansestrukturene og regionale innovasjonsnettverkene som har utviklet seg rundt om i landet rettet spesielt mot innovasjon, bør organisasjonen vurdere mulighetene for integrasjon og samarbeide innenfor slike tiltak flere steder. Trolig burde Bioforsk være representert flere steder for å få del i mulighetene for kunnskapsproduksjon og utøve forskning og næringsutvikling. Næringsklynger av ulik type og kunnskapsparker med bred kompetanse og nærhet til virkemiddelapparatet, bør være høyst aktuelle lokaliseringssteder for Bioforsk. I en slik integrasjon kan Bioforsks spesifikke kompetanse være til dels komplementær til klyngens øvrige kompetanse. Bioforsks engasjement i næringsutvikling forventes å ha god nytte av samarbeid i slike 25
miljøer (tverrfaglig miljø med fokus på innovasjon og næringsutvikling, nærhet til virkemiddelapparatet). Det gjelder så vel sentrale klynger, som desentrale. Bioforsk er opptatt av å ivareta og utvikle kompetansemiljøene fordi kompetansen er instituttets viktigste ressurs. Samtidig må best mulig utnyttelse av forskningsressursene og effektiv oppgaveløsning ligge til grunn. Regional/lokal tilstedeværelse er viktig. Alternativet til å bruke midler og ressurser til forvaltning av eiendommer med bygninger og annen infrastruktur som ikke tjener forskningen, er det aktuelt å inngå leieforhold etter behov. Det gir større forutsigbarhet og fleksibilitet i forhold til økonomi, og kan gi synergier gjennom samlokalisering med andre faglige miljø i region. Bioforsk som utleier og leietaker Bioforsk er utleier ved flere av sine enheter. Målet har vært å danne større og bredere miljø. Det å være utleier medfører normalt behov for kapital for tilrettelegging og et påfølgende drifts- og forvaltningsansvar. Det å være delaktig i et større og relevant fagmiljø er viktig for utvikling av problemstillingene og faget. Det kan stilles spørsmål ved relevansen og nytten som Bioforsk har av noen av sine utleieforhold. Med til dels nye eller endrede problemstillinger for landbruksforskningen kan det være vel så viktig å komme inn i andre miljøer. Med økt grad av tverrfaglighet i forskningen er det alt viktigere å ha nær og løpende kontakt med relevante kompetansemiljøer som stiller utfordrende spørsmål og som kan drøfte problemstillinger og bidra med løsninger. Bioforsk bør vurdere å etablere deler av sin virksomhet hos andre, delvis som et supplement til egne lokasjoner, delvis full overføring av lokasjoner til utleier. Der hvor Bioforsk ikke har fast faglig feltaktivitet/forskningsfasiliteter, kan organisasjonen lokalisere forskerkompetanse i tilknytning til veiledningstjenester o.a. aktører i samme segment eller i andre faglige miljøer. Forskning som ikke krever spesialisert forskningsinfrastruktur/utstyr/egne arealer kan utøves fra andre lokaliteter enn eide. Det samme gjelder forskning i samarbeid med andre der det eksperimentelle er lokalisert et annet sted (annen enhet eller hos en samarbeidende, jf. avsnittet om eksempler på samarbeid). Oppgavene vil også kunne være å bidra til forskningsbasert utvikling innen relevante fagområder i tilknytning til lokaliseringen, arbeide med implementering av ny kunnskap og på denne måten skape innovasjoner, og bidra med forskningsfaglig formidling til landbruket o.a. som har behov for kunnskap generert av Bioforsk. Fagsentra sin rolle og utvikling I St. prp.nr.1 (1994-95) for budsjettåret 1995 ble det varslet endringer i organiseringen av Planteforsk, der institusjonen ble strukturert i resultatenheter med hovedansvar for hvert sitt innsatsområde, i tillegg to spesialstasjoner (Løken og Vågønes) og fire fagsenter (Svanhovd, Tjøtta, Fureneset og Sæter). Fagsentrene ble direkte underlagt Planteforsk sentralt. Det ble uttrykt at fagsentrene ikke vil få forskningsoppgaver av betydning, og at hovedsakelig skulle legges vekt på utviklingsarbeid, rådgiving, formidling og servicevirksomhet. Departementet foreslo en prøveordning der en del av virksomheten ved fagsentrene ble styrt av de respektive fylkesmenn. 26
Ordningen ble evaluert etter to år, og det ble bestemt at ordningen skulle videreføres. I budsjettproposisjonen for 1997 er det i tillegg gitt følgende føring fagsentera tek også forskningsoppdrag, men då styrt av forskingssentra i Planteforsk. Formuleringen er videreført og i de siste årene er det i proposisjonene er det gitt uttrykk for eit aukande samarbeid med andre FoUinstitusjonar både regionalt og nasjonalt og fagsentra bør auke samarbeidet med regionale og nasjonale FoU-institusjonar og styrkje formidlingsverksemda. Iht. Prop. 1 S (2014-2015) kap. 1112 post 51 gis instituttet tilstrekkelig handlingsrom med hensyn til hvordan faglige resultater nås. Hele bevilgningen tildeles direkte til Bioforsk som kunnskapsutviklingsmidler, som oppfordres til å videreføre dialog med fylkesmannsembetene om bruken av midlene. For 2015 tildeles alle enheter midler for å ivareta ansvaret for det regionale samarbeidet.. Det man ser er at konseptet fagsenter har utviklet seg over en 20-årsperiode tilnærmelsesvis som organisasjonen for øvrig. Enhetene har fulgt opp med å ha phd-studenter og være aktiv i vitenskapelig arbeid, noe som også vises i produksjonen. For at fagsentra skal kunne følge opp eiers føringer må de ha tilgang på egnet infrastruktur og utstyr og de må tydeligere integreres i institusjonens forskning fra 2015. Leieavtaler Ved opprettelsen av Bioforsk i 2006 ble det inngått husleieavtale med Landbruks- og matdepartementet for en rekke eiendommer (for Jord & miljø og for Økologisk er det tegnet leieavtaler med stiftelser). Leieforholdet med Landbruks- og matdepartementet løp fra 01.01.2006 og utløper 01.01.2016 uten forutgående oppsigelse. Reforhandling av leieforholdet må iverksettes innen 01.07.2015. For Ullensvang, Løken og deler av Kvithamar er leieforholdet mellom Landbruksog matdepartementet og Opplysningsvesenets fond (OVF)/Statsskog Bioforsks bygningsmasse - forvaltningsansvaret Bioforsk disponerer en stor bygnings-/eiendomsmasse, Tabell 2. Hele 30 bygninger er i verneklasse 1 eller 2. Gjennom husleieavtalen med Landbruks- og matdepartementet har Bioforsk ansvar for forvaltningen av bygningsmassen. Det påhviler Bioforsk et ansvar for å bekoste all drift og vedlikehold (innvendig og utvendig) av bygninger, areal og tekniske anlegg. Vedlikehold skal utføres slik at det blir mest mulig rasjonelt over tid, og at etterslep unngås. En undersøkelse hos enhetene om behovet for bygninger viser at det er behov for 101 av de 188 bygningene, mens det er lite eller ikke behov for 87. Man antar at tilbakemeldingene er basert på dagens aktiviteter. Flere av enhetene med relativt liten forskningsaktivitet synes å ha behov for stor bygningsmasse. Om det er lagt inn en intern rasjonalisering av bruken av bygningene vites ikke. Det som er åpenbart er at Bioforsk sitter med en vesentlig bygningsmasse som det ikke er bruk for i arbeidet med å fremskaffe forskningsresultater. Det at man har ansvar for vedlikehold av bygninger med nasjonal vernestatus er uheldig. Dette er oppgaver og ansvar som ligger til andre myndighetsområder enn angjeldende. Forvaltningsansvaret er betydelig og krever til dels spesialkompetanse på områder som Bioforsk ikke besitter om betingelsene i husleieavtalen skal 27
Apelsvoll Løken Landvik Ullensvang Særheim Fureneset Kvithamar Tjøtta Holt Bodø Jord og mijø Svanhov Økologisk Plantehelse LoA Bioforsk etterleves. Det er ikke forenlig å ha forvaltningsansvaret og vedlikeholdet av en bygningsmasse som en ikke nytter og samtidig være et forskningsinstitutt på internasjonalt nivå. Tabell 2. Innrapportert behov for bruk av bygningsmasse foretatt 2011/2012. Bygninger det er behov for 9 10 8 2 7 9 11 4 7 2 3 16 5 6 2 101 Bygninger det er lite behov for 1 2 5 5 1 6 1 2 3 2 1 29 Bygninger det ikke er behov for 3 14 3 3 1 12 11 11 58 Sum bygninger 13 26 16 10 9 15 24 17 21 2 3 18 5 7 2 188 Vernete bygninger - klasse 1, fredning 10 7 6 23 - klasse 2 bevaring 6 1 7 Tabellen viser oversikt over innrapportert behov og bruk for bygningsmassen. Det tas forbehold om at bruk er utløst av at bygningsmasse er tilgjengelig, og at det ikke nødvendigvis ville vært definert som behov for det om det for eksempel hadde vært et ordinært leieforhold. Jordarealer Bioforsk er en stor eiendomsbesitter og eiendomsforvalter (Vedlegg 1). Normalt har bare deler av jordveien kvaliteter som gjør de egnet til feltforsøk. Samtidig ser man av de oppgitte data at bare mindre deler av eiendommene brukes til feltforsøk, til dels svært små. Selv med 1-3 hvileår mellom forsøksår blir det mye ledig areal på flere enheter. Det ledige arealet leies bort til gårdbrukere i området. Største delen av Tjøtta er bortforpaktet, samt at de fleste enhetene leier bort arealer som det ikke er bruk for. Økonomi Som forskningsinstitutt så er det viktig at Bioforsk har fokus på å ivareta kjernevirksomhet og samfunnsoppdrag, samtidig som det skapes rom for inntjening i markedet. Dette fordrer en effektiv drift som går i balanse, der faktorer som faglig utvikling og rolle med tilhørende strategisk vitenskapelig infrastruktur er nødvendig for å sikre fremtidige inntekter. For å kunne klare dette er det avgjørende ikke ha knyttet for mye kostnader til administrasjon og drift og vedlikehold av bygninger og eiendom, men sikre effektiv utnyttelse av den infrastruktur man mener er virksomhetskritisk og nødvendig. Det er viktig å ta med i vurderingen at de inntektsmuligheter, mål og oppgaver som lå til grunn for nåværende struktur, har endret seg. Det er viktig og nødvendig å skape handlingsrom for å gjøre prioriteringer og investeringer på områder hvor det er etterspørsel, vekst og inntjeningsmuligheter. 28
Bioforsks økonomiske utvikling har vært negativ de siste årene, og det har vært flere år med store negative driftsresultat. Kostnadsreduserende tiltak er iverksatt og har en effekt, men ikke i den størrelsesorden som er nødvendig for å sikre økonomisk grunnlag framover. Siden forvaltnings- /leieavtaler med eierdepartement utgår pr 31.12.2015, er det naturlig å se på kostnads- og inntektsutvikling ved enhetene og vurdere om andre former for tilstedeværelse (bl.a leie) gir en bedre økonomisk forutsetninger, herunder vurdering om det er hensiktsmessig eller nødvendig å videreføre den opprinnelige infrastrukturen. Generell lønns- og prisvekst øker mer enn inntektene, og dette vanskeliggjør økonomisk utvikling i instituttet. Som grunnlag for ev. økonomiske besparelser, er derfor behovet for eksisterende leieavtaler på eiendommer vurdert. Dette er gjort ved å se på om de er nødvendige for å gjennomføre Bioforsks aktiviteter, eller om det er mulig å se på andre måter å opprettholde et kompetansemiljø, rolle, oppgaver, samarbeid og inntekter, uten å ha store kostnader knyttet til drift og vedlikehold. I tillegg vil det være besparelser ved å ikke investere i egen infrastruktur, men delta i samarbeid med eller leie hos andre aktører. Å drive virksomhet som delvis baserer seg på inntekter fra et konkurranseutsatt marked gjør at det er delvis uforutsigbare økonomiske rammer fra år til år. Det er derfor viktig å ha infrastruktur som sikrer grunnlag for å opprettholde aktivitet på primæroppgaver og gjennomføre samfunnsoppdraget. Hvis man ikke har den nødvendige infrastruktur på de enheter som opprettholdes etter dagens modell, så må denne i større grad prosjekttilpasses (leie, samarbeide eller kjøpe) alt etter behov i den enkelte prosjekter. Et prosjekts levetid varierer, og det er viktig at kostnadsstruktur er fleksibel i forhold til de prosjektene som vi påtar oss slik at ikke for mye midler bindes opp i faste kostnader. Det er utarbeidet oversikt over kostnader og inntekter knyttet til direkte til driftsaktiviteter /infrastruktur. Tallene fremkommer som netto-tall i Tabell 3. Detaljer pr. enhet finnes i vedlegg 3. Det er ikke tatt høyde for andre kostnader på enhetene, som f.eks. lokale administrasjoner, felleskostnader eller andre driftskostnader. Tabell 3. Kostnader og inntekter direkte knyttet til driftsaktiviteter/infrastruktur ved enheter i Bioforsk for årene 2011-2013. Tallene fremkommer som nettotall ved at driftsrelaterte inntekter tilknyttet drift/eiendom er trukket fra kostnader tilknyttet drift. 29
BEREGNET - NETTO KOSTNAD INFRASTRUKTUR 2011 2012 2013 (spesifikasjon pr enhet foreligger i vedlegg) Apelsvoll - netto kostnad infrastruktur -5 013 000-4 907 000-3 992 000 Ullensvang - netto kostnad infrastruktur -1 728 000-1 648 000-1 700 000 Særheim - netto kostnad infrastruktur -3 397 500-2 281 900-2 954 578 Kvithamar - netto kostnad infrastruktur -3 792 000-3 988 000-3 791 000 Økologisk - netto kostnad infrastruktur -1 679 000-1 993 000-2 274 000 Plantehelse- netto kostnad infrastruktur (inkl. laboratorier) -9 059 000-9 357 000-9 853 000 Jord&miljø- netto kostnad infrastruktur (inkl. tekniker som også jobber prosjekt) -5 621 000-6 278 000-6 704 000 Landvik- netto kostnad infrastruktur -1 807 000-3 613 000-2 412 000 Løken- netto kostnad infrastruktur -1 822 000-1 402 000-1 308 000 Holt - netto kostnad infrastruktur -3 217 565-2 561 000-2 280 000 Bodø - netto kostnad infrastruktur (NB:leieinntekt bortfaller ved salg av Vågenes) -888 000-798 868-799 000 Tjøtta - netto kostnad infrastruktur -1 247 000-1 007 000-1 281 000 Svanhovd - netto kostnad infrastruktur (inkl. konferansesenter og utstilling) -5 952 000-5 851 000-5 743 000 Fureneset - netto kostnad infrastruktur -853 000-958 000-869 000 SUM - netto kostnad infrastruktur (drift) -46 076 065-46 643 768-45 960 578 Inntekter/kompensasjon 25 758 500 26 865 232 27 493 422 Driftskostnader 54 327 565 55 278 000 55 089 000 Årverkskostnad 17 507 000 18 231 000 18 365 000 *) Tallene bygger på regnskapstall og innrapporterte tall fra kartlegging 2013 Bioforsk i tall. Det er noe ulike modeller i forhold til infrastruktur i de ulike enheter. Jord og miljø Ås, Økologisk og Bodø har rene leieavtaler, mens det for øvrige er forvaltnings-/driftsavtaler. Driftskostnader vil kunne variere når man har et forvaltnings-/driftsansvar, og dette er noe av uforutsigbarheten knyttet til økonomi som følger av avtalene som foreligger i dag. En stor bygningsmasse krever løpende vedlikehold, det oppstår oppgraderingsbehov eller større påkostninger. Oppgraderings- og vedlikeholdsbehovet er knyttet til hele eiendommen, og ikke bare til det Bioforsk har behov for eller benytter seg av. Dette er behov som eskalerer over år i takt med at bygningsmassen eldes. Når Bioforsk må prioritere drift/vedlikehold av bygningsmasse, vil dette gi mindre midler til Bioforsks kjernevirksomhet og gå ut over faglige leveranser. Potensielle innsparingsmuligheter Avhengig av hvilke valg man tar og hvilke driftsmodeller man velger, så vil ev. forvaltnings-forhold legges over til leieforhold, og etter all sannsynlighet kreve mindre administrasjon: Innsparingspotensial og en mer effektiv utnyttelse av midler og ressurser vil man oppnå ved å redusere antall forvaltningsavtaler og heller velge andre måter å være til stede på (f.eks. leie etter behov). Omstilling og tilpasning til nye modeller å drive avdelinger/avdelingskontorer på, vil sannsynligvis gi umiddelbar innsparing og bedre utnyttelse av midler, men denne vil være betydelig mindre på kort sikt enn på lengre sikt. - Reduserte kostnader knyttet til årlig drift og vedlikehold - Reduserte fremtidig oppgraderings og vedlikeholdskostnad som ikke dekkes av eier - Færre enheter som trenger investering i driftsutstyr (som til dels er dubliserende) - Reduserte kostnader til administrasjon - Ved å overføre deler av f.eks. forsøk/felt til andre enheter i Bioforsk vil en kunne få bedre ressursutnyttelse av både arealer og personale på færre enheter Innsparing er først og fremst knyttet til reduksjon av personale, areal og driftsutstyr (drift/administrasjon). 30
Å tallfeste hva en omstilling/tilpasning vil gi av gevinst vil være både vanskelig, og gir upresise tall. Det er primært kostnadsstruktur, behov og effektiv utnyttelse av arealer som ligger i prosjektets mandat. Det er imidlertid mange ulike faktorer og forutsetninger som danner grunnlag for beregning av besparelser. Slike forutsetninger/faktorer vil eksempelvis være; - forutsetningen om at andre aktører kan overta en av eiendommene med tilhørende oppgaver/ansatte og at Bioforsk leier areal for sitt behov for sine primæroppgaver. Det vil raskt bli en reduksjon i løpende kostnader fra det tidspunktet endringen gjennomføres. En annen forutsetning kan være tidsperspektivet for å gjennomføre tilpasninger, - i den grad det vil berøre personressurser, - om det kan skje ved bemanningstilpasning gjennom naturlig avgang eller vil det måtte gjennomføres gjennom nedbemanning, er av betydning for beregning av gevinst/besparelser. Fremtidig vedlikeholds- og oppgraderingskostnader er vanskelig å tallfeste, men ut fra rapporter om vedlikehold og etterslep i vedlikehold, samt det faktum at store deler av bygningsmassen er av eldre dato gjør at det forventes store fremtidige kostnader. Deler av bygningsmassen er også verneverdig, noe som setter krav til både spesialkunnskap om og spesialkompetanse til å utføre vedlikeholdet. Instituttet har ikke de nødvendige økonomiske rammebetingelser for å gjennomføre en tilfredsstillende utøvelse av ansvaret, og forutsetningene som lå til grunn for etablering av ordning/avtale har endret seg over tid. Det handler ikke bare om muligheten for innsparinger, også om å skape handlingsrom for prioriteringer og bruke bevilgninger og midler på en annen måte enn det dagens infrastruktur legger delvise føringer for. Muligheten til å målrette bruk av midler er viktig, og det å kunne investere i infrastruktur og innsats i områder hvor det er potensial for å hente ut økte inntekter. Tabell 4. Bevilgninger (kunnskapsutvikling og grunnbevilgning) til prosjekter Regional aktivitet /inntekter Bioforsks regionale enheter genererer en inntekter knyttet fra regionale finansieringskilder. Inntektene er ikke knyttet til at vi drifter enheter, men mange prosjekter genereres ved geografisk tilstedeværelse. Bioforsk har en nasjonal rolle, og skal påse at vår kunnskapsproduksjon, kompetanse og tjenester gjøres kjent alle regioner. Gruppen har som utgangspunkt at geografisk plasseringer opprettholdes, men ikke nødvendigvis i form av drifts- og forvaltningsavtaler som i dag. 31
Tabell 5. Fakturert av enhetene til lokale/regionale aktører Tiltak for å redusere forvaltningsansvaret for eiendommer og bygninger Som tidligere omtalt forventes det at Bioforsk i fremtiden må basere sin inntekt i større grad på konkurranseutsatte programmer og oppdrag. Det krever full konsentrasjon om kjerneaktivitet og de ressurser som den vitenskapelige kunnskapsproduksjonen og de løsningsorienterte oppgavene krever. Ut fra instituttets oppdrag og dagens økonomiske rammer, er det ikke mulig samtidig å ha ansvar for eiendomsforvaltning for det som kunnskapsproduksjonen ikke har bruk for eller mangler kompetanse til. Det innebærer at hele eller deler av eiendommene kan føres tilbake til eier, overføres annen offentlig institusjon eller selges. I de fleste tilfeller passer det ikke å avhende deler av eiendommen. Man sitter da igjen med muligheten til å avhende hele eiendommen. I slike tilfeller kan/vil det være aktuelt for Bioforsk å leie noe jord til den eksperimentelle aktiviteten, ev. selge med en heftelse om fortsatt bruk av mindre og dedikerte arealer/bygning på eiendommen til feltforsøk. Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon Når en institusjon som Bioforsk skal legge til rette for at organisasjonen får en infrastruktur som er bedre tilpasset dagens forskningsoppgaver og finansieringsmulighetene for forskningen, er ikke det eksplisitt infrastruktur. Gruppen legger opp til at kompetansemiljøer opprettholdes, men at infrastruktur som ikke er tjenlig for de oppgavene som organisasjonen har i dag og som forventes å ha enda mindre betydning fremover, innbefatter også personale. Bioforsk er klar over ansvaret for ansatte som i en situasjon med redusert infrastruktur kan miste deler av eller alle arbeidsoppgaver. Dette forholdet gjelder særlig i områder med et lite eller snevert arbeidsmarked. Bioforsk legger til grunn at retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser skal følges og at det avsettes nødvendig tid og ressurser til gjennomføring av prosesser iht. retningslinjene. Det søkes å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser i regionene i så stor grad som mulig, men som følge av at de anbefales leie framfor forvaltning/eie, så vil noen arbeidsplasser kunne bli borte. Det må gjøres vurdering av hvilke tidsperspektiv man har på omlegging, og om endringer også til en viss grad kan gjennomføres ved naturlig avgang. 32
Referanser Publiseringsdata er hentet fra interne oversikter, delvis oversikter lagt ut på internett Oversikter over forskerpersonale er hentet fra Bioforsks rapportering til NIFUs Forskerpersonalregister http://www.nifu.no/statistikk/databaser-og-registre/forskerpersonalregisteret/ Forskerårsverk er oversikten fra forskerpersonalregisteret med fratrekk av administrative lederstillinger Regnskaps-/økonomistatistikker fra økonomisystemet. Kartlegging bygningsmasse internkartlegging ved Terje Granli Bioforsk i tall intenrapport Bioforsk 2013 Forskningsinfrastruktur internrapport Bioforsk 2012 Gjefsen, T, Revdal, E. & Sørheim, K. 2014. Husdyrrelatert FoU-aktivitet i Bioforsk. Notat til administrerende direktør Harald Lossius og forskningsdirektør Nils Vagstad, pp 24. Steine, T., Gudding, R., Reksten, O., Hegrenes, A., Våge, D.I. & Gjefsen, T. 2012. Utredning kunnskapsgrunnlag for forskning på husdyrproduksjon. Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB, pp53. 33
Omtale av de enkelte enhetene Tjøtta Bioforsk Nord Tjøtta har i dag sine viktigeste oppgaver knyttet til ulike områder innenfor landbruksog miljørelatert FoU. Bioforsk Nord Tjøtta hadde i 2013 17 ansatte (15,2 årsverk), derav 11,3 forskerårsverk. I Bioforsk Nord har avdelingen på Tjøtta fått et særlig ansvar for fagseksjonen "Miljø og utmark" som bl.a. arbeider med forebyggende tiltak mot rovdyrskader. Forskere ved avdelingen har også oppgaver knytte til naturbasert reiseliv, matkvalitet, kulturlandskap og økologisk landbruk. Konsekvensvurderinger knyttet til både verneområder og utbyggingsområder er også viktige arbeidsoppgaver. Bioforsk Nord Tjøtta har hatt status som fagsenter i landbruk, og i kraft av denne funksjonen samarbeidet det nært med Fylkesmannen i Nordland. Innenfor forskningen relatert til husdyr og fôr arbeider forskerne i internasjonale nettverk. Ærfugl og dun er et område som blir vitenskapelig belyst som grunnlag for Nord-Atlantisk næringsutvikling. Gjennom avtale med forpakter av Tjøtta gard har avdelingen tilgang til store ressurser med innmark, utmark og husdyr som kan brukes i forsøksvirksomheten. En del av gården blir drevet økologisk, og blir brukt til FoU på dette fagfeltet. Bioforsk Nord Tjøtta disponerer også et 20 000 daa stort utmarksog fjellbeiteområde innenfor Lomsdal/Visten nasjonalpark. Eiendom/areal Erverv.år/byggeår Tomteareal Kompleks / Grunn /Bygg- navn T JØT T A S KAR 1950 5 040 000 EID Komm.nr. 1816 - G.nr. 36 - Br.nr. 1 BOLIGHUS 1800 80 EID N BOLIG 0 VEDBU 1972 14 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 0 GJETERHYTTE 1992 10 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 T JØT T A 1930 6 500 000 EID UNDERVISNING/FORSKNING Komm.nr. 1820 - G.nr. 84 - Br.nr. 1 LÅNA 1740 408 EID F BOLIG 1 MASTULÅNA 1725 412 EID F BOLIG 2 DRIFTSBYGNING 1 1796 1928 EID F JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 HOVEDBYGNING 1878 876 EID F BOLIG 0 STABBUR 1900 50 EID F GARASJE/LAGER/UTHUS 0 GARASJE 1952 36 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 1 FELLESBYGG 1954 2 722 EID F KONTOR-/ADMIN.BYGG 2 VIRUSLAB. OG FORSØKSHUS 1955 207 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 TOMANNSBOLIG 1975 266 EID N BOLIG 2 GAMMEL KJELLER 272 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 VELFERDSBYGG 1978 190 EID N BOLIG 0 SUNDET 1750 100 EID F BOLIG 0 VEIEBU 1992 48 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 NYTT DRIFTSTUN 1996 4 420 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 Totalareal bygg (m²) Eierstatus Status fredning Gr/Bygg typenavn Behov for bygningen gitt dagens aktivitet T JØT T A - EID Komm.nr. 1820 - G.nr. 84 - Br.nr. 23 T JØT T A - EID komm.nr. 1820 - G.nr. 84 - Br.nr. 24 T JØT T A - EID Kommn.r. 1820. G.nr. 84 - Br.nr. 28 N=Ikke fredet, F=Fredet 0=ikke behov, 1=Litt behov, 2=Behov 34
Tjøtta står oppført med 17 bygninger, hvorav sju er i verneklasse 1, fredning. Det er en utfordring for enheten at en rekke av de vernete bygningene ikke er i bruk og enkelte av dem er i svært dårlig forfatning. Grove kalkyler for å løfte de fredete bygningene til et nivå hvor forfallet stanses tilsier en samlet investering på adskillige millioner. For tiden er Forsvarsbygg engasjert av LMD for sammen med Bioforsk å utarbeide en forvaltningsplan for bygningsmassen på enheten. Forvaltningsplanen vil inneholde kostnadsoverslag for opprusting av de aktuelle bygningene. Planen var antatt klar i løpet av 2014. Av de bygningene enhetene disponerer er det oppgitt at det er 11 bygninger enheten ikke har behov for og to bygninger enheten har lite behov for. Enheten oppgir å ha behov for kun to av de fredete bygningene. Flere av bygningene har behov for betydelig opprusting, mens det for de fleste bygningene er tale om maling og standard vedlikehold. Årlige drift- og vedlikeholdskostnader (inkl. personal) og med fradrag for inntekter, er ca. 1,2 mill. kr. Konklusjonen er at det ikke vil innebære noen husleiereduksjon å avhende de bygningene som enheten disponerer, men har lite eller ikke noe behov for. Derimot vil en iht. det opplyste kunne spare mer enn en halv million kroner per år i fortløpende vedlikeholdskostnader ved avhendelse av de samme bygningene. En utfordring av avhendelse vil være at langt de fleste bygningene som skulle kunne avhendes ligger på tunet som er fredet, og hvor det ikke uten videre er enkelt å få inn andre og delvis ulike aktører. I tillegg er det en stor utfordring at enkelte av de fredete bygningene vil måtte rustes opp for et antall millioner kroner for å kunne heves til et akseptabelt nivå. Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling PRODUKSJON Vitenskapelig publikasjoner Forsker på Tjøtta hadde deltatt i publisering av 20 vitenskapelige artikler fra 2006-2013, ni av disse som førsteforfatter (tre som eneforfatterskap) og to som sisteforfatter. Vitenskapelig publisering var ikke et mål for fagsentrene fra begynnelsen, men målet har endret seg mot mer vitenskapelig produksjon med årene. Produksjonen viser en tilpasning til endringene. De aller fleste publikasjonene omhandler sau. Kjøttkvalitet er et sentralt emne og forhold til rovdyr er et annet viktig emne, likeså dyrevelferd. Tekniske rapporter (Vedlegg 3) Antall Bioforsk RAPPORT er ca. 140 i perioden 2006-2013. De fleste rapportene dreier seg om skjøtselplaner og konsekvensutredninger for ulike offentlige institusjoner/myndigheter. Gjennom sin produksjon synliggjør enheten en betydelig oppdragsportefølje, fortrinnsvis i Nordland, men også noen andre steder i landet. PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler) 35
Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013 Pnr. Prosjektnavn Eksternt HIA 4210136 Engbelgevekster-dyrking-klima 2 148 500,00 4210039 FMLA Strategisk prosjektutvikling 1 301 657,64 420221 Animal Sensor Networks 885 282,54 420239 Matkulturstudie vår 2013 875 730,35 4210025 Formidling 695 445,50 420248 Tapsårsaker hos lam på Dyrøya 2013 502 000,00 ØKONOMI TJØTTA Nøkkeltall internregnskap - utvikling TOTALER 2011 2012 2013 INNTEKTER 2011 2012 2013 Inntekt 17 290 000 19 337 227 22 174 000 Grunnbevilgning 180 000 409 000 50 000 Kostnader 15 809 000 17 723 000 21 477 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 3 742 000 3 363 000 2 815 000 Resultat av perioden aktivitet 1 481 000 1 614 227 697 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 1 093 000 1 518 000 1 499 000 Kompensasjon 1 038 000 1 049 000 1 049 000 Tilskudd andre offentlige aktører 1 851 000 1 399 000 2 156 000 ANSATTE /ÅRSVERK 2011 2012 2013 Eu/internasjonale midler 352 000-292 000 Tilskudd kommune/fylkeskommune 3 425 000 3 694 000 5 190 000 Antall vitenskaplige årsverk 11,3 11,1 11,3 Tilskudd forsøksringer 46 000 3 000 - Antall tekniske årsverk (inkl. drift) 2,4 2,4 2,9 Tilskudd andre finansieringskilder 1 188 000 2 965 000 3 271 000 Antall administrative årsverk 1,0 1,0 1,0 Inntekter leie/eiendeom 643 000 588 000 564 000 SUM ÅRSVERK 15 14,5 15,2 Andre salgs-/driftsinntekter 301 000 59 000 197 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 3 431 000 4 290 227 5 091 000 25000 TOTALE INNTEKTER 17 290 000 19 337 227 22 174 000 46000 000 000 Inntekt Kostnader * av totale inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 11% 20000 44000 000 KOSTNADER 2011 2012 2013 Lønns - og personalkostnader 7 593 000 8 033 000 8 450 000 15000 42000 000 Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt) 5 984 000 7 344 000 8 714 000 Driftskostnader inkl. felleskostnader 2 232 000 2 346 000 4 313 000 10000 40000 000 TOTALE KOSTNADER 15 809 000 17 723 000 21 477 000 38000 000 5000 000 INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT 36000 000 - Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Drift infrastruktur/eiendom/utstyr 373 000 380 000 406 000 %fordelt inntekt/finansieringskilde2011 2012 2013 Kostnader lokaler/eiendom 1 745 000 1 517 000 1 681 000 Grunnbevilgning 1 2 0 Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold 400 000 411 000 413 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 22 17 13 Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute 245 000 253 000 255 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 6 8 7 Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr 110 000 138 000 140 000 Norges Forskningsråd - kompenasasjon 6 5 5 Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab Tilskudd andre offentlige aktører 11 7 10 SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR* 2 873 000 2 699 000 2 895 000 Eu/internasjonale midler 2-1 * anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall Tilskudd kommune/fylkeskommune 20 19 23 Spesifisert direkte inntekt infrastruktur 2011 2012 2013 Tilskudd forsøksringer 0 0 - Leieinntekter 588 000 643 000 565 000 Tilskudd andre finansieringskilder 7 15 15 Infrastrukturkompensasjon 1 038 000 1 049 000 1 049 000 Inntekter leie/eiendeom 4 3 3 Andre drifts-/salgsinntekter Andre salgs-/driftsinntekter 2 0 1 SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 1 626 000 1 692 000 1 614 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 20 22 23 TOTALE INNTEKTER 100,00 100,00 100,00 NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT1 247 000 1 007 000 1 281 000 Forklaringer tabeller: * Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv. PROSJEKTER PR FINANSKILDE 2011 2012 2013 midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur. Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev) 7 7 6 * Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm Forskningsrådsprosjekter * Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men Oppdrag 1 1 1 er bidrag til oppgaveløsning Tilskudd 55 60 56 2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder - Strategiske Instituttprogram 1 1 1 derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik Internasjonale prosjekter kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000. SUM PROSJEKTER 64 69 64 2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat. OPPSUMMERING Primærproduksjonen på Tjøtta av vitenskapelige artikler synes å være nær knyttet til de ressurser som enheten disponerer etter avtale med forpakter eller i samarbeid med husdyrmiljøet ved NMBU. De gode relasjonene til NMBU er viktig for den vitenskapelige produksjonen. Tjøtta har både et forskningsmiljø med god kompetanse, især innenfor husdyr og dyrevelferd, og høy produksjon som samarbeider godt med andre miljøer, nasjonalt (NMBU) og internasjonalt. Enheten har fokus på fôr og fôrutnyttelse, kjøttkvalitet, dyrevelferd i utmark og etologi. 36
Tjøtta er i dag, sammen med Økologisk de eneste lokalitetene med forskning på sau og drift av sauebesetninger. Denne forskningen er i dag lokalisert til Bioforsk (Tjøtta og Økologisk), NMBU og Veterinærinstituttet. Forutsatt at Bioforsk også i fremtiden prioriterer vitenskapelig kunnskapsproduksjon for sau og andre småfé, vil det være riktig å utnytte den kompetanse og de fysiske ressurser som er her. Oppstart av respirasjonslaboratoriet i 2014 vil kunne gi ytterligere kunnskap og samarbeidsmuligheter, nasjonalt og internasjonalt. Oppdrag fra myndigheter og private aktører angående skjøtsel av landskap og konsekvensutredninger knyttet til utbygginger o.l. har vært særdeles viktig prosjektportefølje for Tjøtta. Nå som fagsenterrollen er over bør forskningen og oppdragsvirksomheten på Tjøtta koordineres tettere med seksjonene «Grovfôrvekster, «Kulturlandskap og biologisk mangfold» og «Utmarksnæringer». Det forventes at den regionale bruken av kompetansen på Tjøtta opprettholdes. Største delen av Tjøtta Gård er bortforpaktet frem til utgangen av 2015 og med ett års oppsigelsestid. Utnyttelse av arealer til forsøksaktiviteter inngår i avtalen. Forpakteren er forpliktet til å drive økologisk og konvensjonell parallellproduksjon i saueholdet og parallell økologisk og konvensjonell jordbruksdrift på dyrka jord. Det som er viktig for Bioforsk på Tjøtta er å sikre ressurser til den eksperimentelle forskningen. Hvis det kan gjøres gjennom leieavtale, bør Bioforsk vurdere salg av eiendommen for så å leie tilbake det forskningen har behov for. Det utgjør en meget liten del av bygningsmassen og arealene. At en ny eier har en besetning med sau og med samme brukerkrav som dagens forpakter er særdeles viktig. ANBEFALING Det anbefales at forskning- og oppdragsvirksomheten på Tjøtta fortsetter og samordnes med relevante seksjoner i Bioforsk. De klimatiske produksjonsforholdene for fôrbaserte produksjoner i Tjøttas region er ikke vesentlig forskjellig fra store deler av Midt-Norge. Det anbefales at de regionale utfordringene for Nord-Vestlandet til Helgeland blir tydeligere samordnet. Det anbefales salg av eiendommen og at Bioforsk opprettholder et leieforhold for forskningsfasiliteter og tilgang på aktuell jord, beite og husdyr gjennom et leieforhold med kjøper. Ullensvang Bioforsk Øst Ullensvang har 11 ansatte i 2013 (9,2 årsverk), derav 4,9 forskerårsverk. I forskningsarbeidet blir det lagt mest vekt på effektive dyrkingssystem og veltilpassede sorter, optimal fruktkvalitet, produktlagring, videreforedling og miljøvennlig plantevern i frukt og bær. Det legges vekt på hele verdikjeden, fra planting helt frem til forbrukeren. Her inngår jord og gjødsling, sorter, treforming og tynning, og ulike dyrkingssystem. Effektiv og miljøvennlig kontroll med skadegjørere som sopp og insekt, og viktige forbrukerrettet spørsmål som innholdsstoff i frukt 37
og bær, er også viktige forskningsområder. Dyrking av steinfrukt og bær i tunnel er nye satsingsområder, i tillegg til økologisk fruktdyrking. Ullensvang har nye og moderne utstyrte lagerrom. Laboratoriene er veltilpasset til analyser av fruktkvalitet, smaks- og helserelaterte innholdsstoff, plantefysiologiske prosesser, plantemateriale og jord med omsyn på næringsforsyning, og til kontroll av skade- og nyttedyr i frukt- og bær. Medarbeidere i Norsk Fruktrådgjeving Hardanger (Norsk landbruksrådgjeving) har kontorplass på Ullensvang. Fylkesmannens landbruksavdeling i Hordaland leier også kontor som brukes av personell knyttet til prosjektet Foregangsfylke økologisk frukt og bær på Vestlandet. Eiendom/areal Kompleks / Grunn /Bygg-navn Erverv.år/byggeår Tomteareal Totalareal bygg (m²) Eierstatus Status fredning Gr/Bygg typenavn Behov for bygningen gitt dagens aktivitet ULLE NS V ANG KVIT AVOLL Komm.nr. 1231 - G.nr. 74 - Br.nr. 1 1974 25 000 LEID UNDERVISNING/FORSKNING LØE 1900 360 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING M UNKAG ARD Komm.nr. 1231 - G.nr. 74 - Br.nr. 24 1986 30 000 LEID UNDERVISNING/FORSKNING LØE 1900 380 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 1 ULLE NS V ANG 1949 60 000 LEID UNDERVISNING/FORSKNING Komm.nr. 1231 - G.nr. 76 - Br.nr. 1 KONTORBYGNING 1960 589 EID N KONTOR-/ADMIN.BYGG 2 DRIFTSBYGNING 1820 284 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 BOLIGHUS KLOKKERGARDEN 1975 193 EID N BOLIG 1 GARASJE KLOKKERGARDEN 1976 23 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 1 DRIFTSBYGNING 1999 1600 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 ERNES 2007 34 000 LEID N UNDERVISNING/FORSKNING Komm.n.r 1231 - G.nr. 70 - Br.nr. 1 LØA 2007 60 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 SPRØYTEHUS 2007 15 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 0 0=ikke behov, 1=Litt behov, 2=Behov N=Ikke fredet, F=Fredet Ullensvang står oppført med 10 bygninger. Tre av bygningene oppgis det ikke å være behov for, mens det oppgis lite behov for ytterligere tre. Det fortløpende vedlikeholdet begrenses i størst mulig utstrekning til den delen av bygningsmassen enheten har behov for, og det er derfor et stort behov for opprusting av de bygningene det er lite eller ikke noe behov for. Den delen av bygningsmassen det er behov for er stort sett i god stand, men det bør vurderes etablering av fornybar energi, hvilket vil innebære en betydelig kostnad. I tillegg er det behov for nytt dekke på gulvet i driftsbygningen. Det er OVF som eier Ullensvang. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (inkl. personal) tilknyttet eiendommen, med fradrag av leie/driftsinntekter, utgjøre kr. 1,7 mill. kr pr. år. Konklusjonen er at avhending av de bygningene det lite eller ikke behov for ved Ullensvang vil ha liten effekt på Ullensvang sin husleie. Det er begrenset opprustingsbehov for den delen av bygningsmassen som det er behov for, mens det tilsvarende er stort behov for opprusting av den delen av bygningsmassen det er lite eller ikke noe behov for. Et bortfall av husleiekompensasjonen vil slå direkte ut på enhetens resultat. 38
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger PRODUKSJON Vitenskapelig publikasjoner Ansatte på Ullensvang er delaktig i 73 vitenskapelige publikasjoner i tiden 2006-2013, hvorav 56 som førsteforfatter og 26 som sisteforfatter. Dyrkingssystemer, fruktkvalitet og plantevern er viktige tema i publikasjonene. De stedlige ressursene er viktige for det vitenskapelige arbeidet. Acta Horticulturae er en viktig publiseringskanal for arbeidene fra Ullensvang. Tekniske rapporter Ullensvang er den enheten i Bioforsk som har utgitt færrest tekniske rapporter. De tre Bioforsk RAPPORT fra 2006-2013 er ikke oppdragsrapporter. PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler) Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013 Pnr. Prosjektnavn Eksternt HIA 1410137 Kvalitetstap og svinn under omsetning av plommer 1 421 278,92 1410138 Friske epletre som grunnlag for auka norsk fruktproduksjon 1 028 150,04 1410140 Rett vatning og gjødsling til søtkirsebær 864 115,72 1410128 Presisjonsgjødsling til eple 805 715,56 1410121 HERD/Sarajevo 782 000,00 1410135 Fullskala slamoppsamling oppdrett 475 411,29 39
ØKONOMI ULLENSVANG Nøkkeltall internregnskap - utvikling TOTALER 2011 2012 2013 INNTEKTER 2011 2012 2013 Inntekt 12 442 000 9 306 007 13 322 000 Grunnbevilgning 1 563 000 1 616 000 1 699 000 Kostnader 11 416 000 10 267 000 13 319 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 1 409 000 1 296 000 969 000 Resultat av perioden aktivitet 1 026 000 (960 993) 3 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 308 000 133 000 - Norges Forskningsråd - kompenasasjon 1 412 000 1 424 000 1 231 000 Tilskudd andre offentlige aktører 300 000 897 000 1 112 000 ÅRSVERK 2011 2012 2013 Eu/internasjonale midler - 8 000 11 000 Tilskudd kommune/fylkeskommune 162 000 126 000 158 000 Antall vitenskaplige årsverk 5,1 5,2 5,0 Tilskudd forsøksringer 230 000 260 000 197 000 Antall tekniske årsverk (inkl. drift) 4,1 3,3 3,3 Tilskudd andre finansieringskilder 4 823 000 1 214 000 5 125 000 Antall administrative årsverk 1,0 1,0 1,0 Inntekter leie/eiendeom 162 000 91 000 140 000 SUM ÅRSVERK 10 9,5 9,3 Andre salgs-/driftsinntekter 194 000 394 000 274 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 1 879 000 1 847 007 2 406 000 46000 15000 000 Inntekt Kostnader TOTALE INNTEKTER 12 442 000 9 306 007 13 322 000 * av totalt eksterne inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 3% 44000 000 KOSTNADER 2011 2012 2013 Lønns - og personalkostnader 6 030 000 5 533 000 6 582 000 10000 000 42000 000 Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt) 2 107 000 1 469 000 2 685 000 Driftskostnader (inkl. felleskostnader) 3 279 000 3 265 000 4 052 000 40000 000 5000 000 TOTALE KOSTNADER 11 416 000 10 267 000 13 319 000 38000 000 INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT 36000 000-2011 2012 2013 Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur 2011 2012 2013 Drift infrastruktur/eiendom/utstyr 705 000 570 000 589 000 %fordelt inntekt/finansieringskilde2011 2012 2013 Kostnader lokaler/eiendom 1 701 000 1 755 000 1 834 000 Grunnbevilgning 13 17 13 Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold 55 000 58 000 60 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 11 14 7 Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute 620 000 662 000 668 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 2 1 - Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr 55 000 58 000 60 000 Norges Forskningsråd - kompenasasjon 11 15 9 Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab Tilskudd andre offentlige aktører 2 10 8 SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR* 3 136 000 3 103 000 3 211 000 Eu/internasjonale midler - 0 0 * anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall Tilskudd kommune/fylkeskommune 1 1 1 Spesifisert direkte inntekt infrastruktur 2011 2012 2013 Tilskudd forsøksringer 2 3 1 Leieinntekter 91 000 162 000 140 000 Tilskudd andre finansieringskilder 39 13 38 Infrastrukturkompensasjon 1 217 000 1 231 000 1 231 000 Inntekter leie/eiendeom 1 1 1 Andre drifts-/salgsinntekter 100 000 62 000 140 000 Andre salgs-/driftsinntekter 2 4 2 SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 1 408 000 1 455 000 1 511 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 15 20 18 TOTALE INNTEKTER 100,00 100,00 100,00 NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT1 728 000 1 648 000 1 700 000 Forklaringer tabeller: * Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv. PROSJEKTER PR FINANS.KILDE 2011 2012 2013 midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur. Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev) 15 16 7 * Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm Forskningsrådsprosjekter 6 5 2 * Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men Oppdrag 10 14 18 er bidrag til oppgaveløsning Tilskudd - - 1 2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder - Strategiske Instituttprogram - derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik SUM PROSJEKTER 31 35 28 kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000. 2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat. OPPSUMMERING Fruktforskningen på Ullensvang nytter egne ressurser i sitt arbeid og videre samarbeides det tett med særlig Plantehelse, men også Økologisk. Enheten har den infrastruktur som er nødvendig for fruktforskningen. Det er en utfordring for et relativt lite fruktforskningsmiljø å nytte investeringene i moderne fasiliteter. Det bør vurderes mulighetene for bedre utnyttelse av forskningsanlegget, bl.a. lagrene. Det bør også vurderes om et er mulig å etablere kontorfasiliteter i bygningen som alternativ til dages kontorer. Laboratorieaktiviteter ut over det som gjelder ferskvare begrenses. Det er i de senere år blitt implementert metoder for prøveopparbeiding og preliminære genetiske analyser relevant for moderne fruktforskning. Ullensvang samarbeider tett med fruktprodusenter og fruktlagrene i Sør-Norge, og har gjennom dette samarbeidet etablert viktige FoU-prosjekter med tilhørende god finansiering. Ullensvang har gjennom samarbeidet med fruktnæringen oppnådd et godt økonomisk grunnlag for driften. Det kan imidlertid være aktuelt å vurdere muligheten for å konsentrere virksomheten til selve prestegården og gå ut av andre leiekontrakter. Dette arbeidet er allerede i gang ved at man har besluttet å tre ut av avtalen om leie av gården Ernes som er godkjent for økologisk produksjon. Til tross for stor innsats har det ikke latt seg gjøre å etablere tilstrekkelig prosjektportefølje for å opprettholde den omfattende økologiske frukthagen. 40
Det internasjonale samarbeidet som forskerne ved Ullensvang har god tradisjon for, sikrer internasjonalt anerkjent kvalitet på leveransene, noe som gjenspeiles i produksjonen av fagfellevurderte vitenskapelige artikler. Ullensvang bør være en lokalitet dedikert fruktforskning. ANBEFALING Det anbefales å opprettholde fasiliteter for fruktforskning ved Ullensvang, men at feltaktiviteten begrenses og lokaliseres primært til prestegarden. Konsentrasjonen medfører nødvendigvis ikke en innskrenkning av forskningsmiljøet som fortsatt må kunne bidra med nyttig kunnskap både i bredde og dybde. Det bør vurderes om ikke kontorbygget kan fristilles og at det etableres nødvendige kontorfasiliteter i forskningsbygget Apelsvoll Apelsvoll hadde 43 ansatte (38,8 årsverk), derav 19,1 forskerårsverk i 2013. Apelsvoll har korn, oljevekster, poteter, grønsaker, urter, bær og presisjonsjordbruk som hovedarbeidsområder. I tillegg er sportsgras et viktig område. Forskningen omfatter hele produksjonen, slik som sortsspørsmål, jordarbeiding, næringsforsyning, driftssystem, plantehelse, økologisk produksjon, avrenning og utvasking fra jordbruksareal. Vi utfører verdiprøving av sorter innenfor korn, poteter og fôrvekster på oppdrag fra Mattilsynet. Presisjonsjordbruk med systemanalyse og landbruksteknologi er et nytt område som er i god vekst. Eiendom/areal Kompleks / Grunn /Bygg-navn Erverv.år/byg geår Tomteareal Totalareal bygg (m²) Eierstatus Status fredning Gr/Bygg typenavn Behov for bygningen gitt dagens aktivitet AP E LS V O LL 467 000 LEID UNDERVISNING/FORSKNING Komm nr. 0528 - g.nr. 91 - br.nr 4 FORSØKSBYGNING 1977 1100 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 ADMINISTRASJONSBYGNING 1952 550 EID N KONTOR-/ADMIN.BYGG 2 DRIFTSBYGNING (FORSØKSROM) 1955 1000 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 REDSKAPSHUS 1964 325 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 2 REDSKAPSHUS/POTETLAGER 1948 220 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 1 HOVEDBYGNING 1814 300 EID N BOLIG 0 GÅRDSBESTYRERBOLIG 1920 158 EID N BOLIG 0 RØKTERBOLIG 1953 110 EID N BOLIG 0 FORSØKSBYGNING/VERKSTED 2003 480 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 ADMI.B.ØSTFLØY_MELLOMBYGG 2007 270 EID N UNDERVISNING/FORSKNING 2 VEKSTHUS M/KJØLEROM 2007 300 EID N UNDERVISNING/FORSKNING 2 REDSKAPSHUS 2009 680 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 FYRHUS BIOBRENSELANLEGG 2008 20 EID N SPESIELLE BYGG 2 0=ikke behov, 1=Litt behov, 2=Behov N=Ikke fredet, F=Fredet 41
Apelsvoll har stort sett behov for samtlige bygninger enheten disponerer med unntak av de tre boligene som ligger på eiendommen og et gammelt redskapshus. En av boligene må totalrenoveres. Ellers er det et gjennomgående behov for utvendig maling og ved relativt mange av bygningene er det behov for skifte av takplater. Årlige drifts-og vedlikeholdskostnader knyttet til eiendommen (inkl. personalkostnad), med fradrag av leieinntekter beløper ser til ca. 5 mill. kr. De tre boligene det ikke er behov for, ligger sentralt på tunet på Apelsvoll, og vil ikke kunne selges uten at det kommer andre aktører inn på tunet. Jordleien til Hoff prestegård utgjør per dags dato 154 000 kr årlig. Konklusjonen er at Apelsvoll stort sett har behov for den bygningsmassen enheten disponerer i dag, og at det er lite å spare på å avhende bygninger som enheten ikke har behov for. Bygningsmassen er i relativt god stand, og årlige vedlikeholdskostnader ligger innenfor akseptable vedlikeholdskostnader. Fjernes husleiekompensasjonen vil bortfallet virke direkte på enhetens resultat. Apelsvoll er godt utrustet både med lokaler, maskiner og utstyr til feltforsøk innen de vekstgruppene de arbeider med. Dette omfatter også lokaler og utstyr til etterbehandling (tørking, lagring), og kvalitetsanalyser. Apelsvoll har også laboratorium for jordfysikk og jordkjemi og kan ta kjemiske analyser av planteprøver. Enheten har et allsidig veksthus som dekker behovet innen alle vekstgruppene, men blir mest brukt i bærforskningen. For bær har en også et omfattende anlegg med veksttuneller for utvikling av dyrkingsmetoder med kontrollerte vekstbetingelser. Veksttuneller blir også brukt i klimarelaterte prosjekt med andre kulturer som korn og humle. For sportsgrasforskningen er det etablert egen golfgeen Til forskningen med presisjonsjordbruk er det anskaffet en drone/et mikrohelikopter for bæring av forskjellig registreringsutstyr, GPS-styrt traktor og en arbeider med utvikling av en robot for høsting av grønsaker og bær. Forsøksarealene på Apelsvoll og Hoff blir intensivt utnyttet med forsøk i korn, oljevekster, potet, grønnsaker og urter i et gjennomført vekstskifte. Det er avsatt egne arealer til økologisk produksjon som er DEBIO godkjente. En legger vekt på å ha best mulig maskiner og utstyr for feltarbeid og forsøksteknisk arbeid. I 1990 ble det etablert et dyrkingssystemforsøk på 30 dekar med seks modellgarder. Forsøket har anlegg for måling av næringsstoftap og målet er å utvikle bærekraftige dyrkingssystem med hensyn på miljø, produksjon og økonomi. Siden starten har forsøket gitt grunnlag for mange publikasjoner og det er like aktuelt i dag som ved starten, det blir stadig brukt i nye prosjekt både av egne og eksterne forskere. Utenom dyrkingssystemforsøket er Apelsvoll også ansvarlig for Møystadfeltet utenfor Hamar, som ble anlagt i 1922 og som er blitt drevet med bl.a. ulike gjødselregimer, kontinuerlig fram til i dag. Dette feltet har også gitt mange publikasjoner og får ny aktualitet med t.d. klimaendringer. I tillegg til egne forskere blir forsøksanleggene på Apelsvoll i stor grad brukt av andre enheter i Bioforsk og andre institusjoner enten som ekstern oppdrag eller i samarbeidsprosjekter. For å dekke sitt store geografiske område har Apelsvoll lang og god erfaring i samarbeid med Norsk landbuksrådgiving om anlegg og drift av lokale forsøksfelt. 42
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger PRODUKSJON Vitenskapelig publikasjoner I perioden 2006-2013 har forskerne på Apelsvoll deltatt i publisering av 118 vitenskapelige artikler i tidsskrifter med referee, derav 65 som førsteforfatter og 33 som sisteforfatter. Forfatterskapet omhandler et vidt spekter av problemstillinger innen jord- og hagebruk og der jord blir viet stor oppmerksomhet. Egne ressurser/fasiliteter er utgangspunktet for mye av det vitenskapelige arbeidet. Tekniske rapporter Det er utgitt 50 Bioforsk RAPPORT i same tidsperiode. Problemstillinger fra jordbruket er det dominerende i rapportene. En del rapporter har Mattilsynet som adresse, men forøvrig er det mest rapporter fra forsøksvirksomheten. ANDRE PRODUKTER Apelsvoll /Sønsteby har en patent. Salg av analysetjenester (jord o.l.) PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler) Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013 Prosjektnavn Beløp ekstern finansiering 120015 Multisensorisk presisjonsjordbruk 4 931 442,00 120033 PlantQuality 2 341 666,00 120032 Bedre konkurransekraft for Norske poteter 2 125 282,84 1210059 Verdiprøving korn og oljevekster 1 420 000,00 1210063 Verdiprøving potet 1 032 550,00 1210147 Kvalitet i bygg og havre 924 402,00 43
ØKONOMI APELSVOLL Nøkkeltall internregnskap - utvikling TOTALER 2011 2012 2013 INNTEKTER 2011 2012 2013 Inntekt 39 768 000 40 330 000 43 638 000 Grunnbevilgning 6 850 000 4 617 000 5 261 000 Kostnader 39 422 000 39 625 000 45 477 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 4 028 000 9 458 000 10 449 000 Resultat av perioden aktivitet 346 000 705 000 (1 839 000) Norges Forskningsråd - prosjekter 3 585 000 4 464 000 3 759 000 Kompensasjoner 1 118 000 1 114 000 999 000 Tilskudd andre offentlige aktører 4 081 000 3 870 000 3 815 000 ÅRSVERK 2011 2012 2013 Eu/internasjonale midler 1 411 000 1 446 000 1 539 000 Antall vitenskaplige årsverk 19,4 19,7 19,1 Tilskudd kommune/fylkeskommune 50 000 73 000 646 000 Antall tekniske årsverk (inkl. drift) 13,4 13,8 13,8 Tilskudd forsøksringer 1 091 000 197 000 720 000 Antall administrative årsverk 5,6 5,9 5,9 Tilskudd andre finansieringskilder 7 867 000 5 769 000 6 501 000 SUM ÅRSVERK 38 39,4 38,8 Inntekter leie/eiendom 100 000 103 000 149 000 50000 000 45000 000 40000 000 35000 000 30000 000 25000 000 20000 000 15000 000 10000 000 5000 000 - Inntekt 2011 2012 2013 Kostnader Andre inntekter 1 424 000 1 291 000 935 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 8 163 000 7 928 000 8 865 000 TOTALE INNTEKTER 39 768 000 40 330 000 43 638 000 KOSTNADER 2011 2012 2013 Lønns - og personalkostnader 23 408 000 24 175 000 25 269 000 Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt) 9 838 000 8 660 000 11 234 000 Driftskostnader 6 176 000 6 790 000 8 974 000 TOTALE KOSTNADER 39 422 000 39 625 000 45 477 000 Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur 2011 2012 2013 Drift infrastruktur/eiendom/utstyr 1 926 000 1 952 000 2 180 000 %fordelt inntekt/finansieringskilde2011 2012 2013 Kostnader lokaler/eiendom 1 469 000 1 278 000 1 310 000 Grunnbevilgning 17 11 12 Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold 360 000 364 000 365 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 10 23 24 Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute 1 450 000 1 479 000 1 482 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 9 11 9 Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr 400 000 423 000 425 000 Norges Forskningsråd - kompenasasjon 3 3 2 Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab Tilskudd andre offentlige aktører 10 10 9 SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR* 5 605 000 5 496 000 5 762 000 Eu/internasjonale midler 4 4 4 * anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall Tilskudd kommune/fylkeskommune 0 0 1 Spesifisert direkte inntekt infrastruktur 2011 2012 2013 Tilskudd forsøksringer 3 0 2 Leieinntekter 103 000 100 000 102 000 Tilskudd andre finansieringskilder 20 14 15 Infrastrukturkompensasjon 487 000 489 000 489 000 Inntekter leie/eiendom 0 0 0 Andre drifts-/salgsinntekter 2 000 Andre inntekter 4 3 2 SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 592 000 589 000 591 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 21 20 20 * av totalt eksterne inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 3% INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT TOTALE INNTEKTER 100,00 100,00 100,00 NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT 5 013 000 4 907 000 5 171 000 Forklaringer tabeller: * Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv. PROSJEKTER PR FINANSKILDE 2011 2012 2013 midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur. Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev) 36 26 24 * Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm Forskningsrådsprosjekter 14 11 8 * Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men Oppdrag 17 16 24 er bidrag til oppgaveløsning Tilskudd 3 4 4 2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder - Strategiske Instituttprogram 4 3 3 derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik Internasjonale prosjekter kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000. SUM PROSJEKTER 74 60 63 2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat. OPPSUMMERING Apelsvoll er en av enhetene som prioriteres som sentral for utvikling av kunnskap for landbruket spesielt innenfor utvikling av driftssystem og produksjonsorientert behov. Feltforsøk på innmark er et viktig element i denne kunnskapsproduksjonen. Enheten har god kompetanse i arbeidet med feltforsøk og etter måten godt oppdatert forsøksteknisk utstyr, men det er viktig at dagens utstyr stadig fornyes for å holde tritt med teknologiutviklingen både for praktisk jordbruksutstyr og forsøksteknisk utstyr. Målet må være å sikre kvaliteten på de data som forsøkene gir samtidig som effektiviteten økes. Arbeidet med presisjonsjordbruk og robotisering vil stille særlige krav til det forskningstekniske. Det forutsettes at enheten har vitenskapelig kompetanse på høyt internasjonalt nivå i arbeidet med kunnskapsproduksjonen. Gjennom leieavtaler har enheten de nødvendige jordarealer og med god nok jevnhet og representative jordtyper. Behovet for leieareal må vurderes i forhold til behovet for forsøksareal. Det ligger til enheten å følge opp Møystad-feltet og stadig videreutvikle dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll. Begge er viktige for den langsiktige forståelsen av driftssystemer og deres virkning på jorda, miljøet, klimaet, produksjonseffektivteten, produktkvaliteten og økonomien. 44
Veksthuset på Apelsvoll opprettholdes, foreløpig i sin nåværende form. Når behovet for renovering oppstår må man vurdere alternativer. For plantefysiologiske studier eller lignende er det riktig å fortsette bruken av fytotronanlegget i SKP. For å dekke behovet for spredte feltforsøk bør de gode relasjonene til NLR opprettholdes og videreutvikles. ANBEFALING Apelsvoll videreutvikles til å bli den sentrale enheten for produksjonsorientert landbruksforskning generelt og for Østlandet spesielt, en forskning som baserer sin kunnskapsutvikling på bl.a. feltstudier og ny teknologi. Enheten må sikres den infrastruktur og det utstyret som effektiviserer en kvalitetssikret dataproduksjon fra feltarbeidet. Fortsatt vil feltarbeid i samarbeid med NLR være viktig. Svanhovd Bioforsk Svanhovd har siden 1993 hatt ansvar for det offisielle norskrussiske miljøvernsamarbeidet i Barentsregionen og har derigjennom et omfattende samarbeid med landene i Barentsregionen. Svanhovd er en aktiv brobygger i miljøsamarbeidet i Barentsregionen. I 2013 var det 26 ansatt på Svanhovd (23,3 årsverk), hvorav 5,9 forskerårsverk. Svanhovd driver kunnskapsformidling og egen FoU med basis i natur og miljø i Barentsregionen. Fokusområdet for FoU-arbeidet er: genetikk på brunbjørn, fenologi som verktøy i klimaforskning, nordlige nytte- og prydplanter, verneområder og sårbare arter. Enheten driver et moderne DNAlaboratorium. Svanhovd har konferansesenter med 50 overnattingsplasser, nasjonalparksenter for Øvre Pasvik nasjonalpark, en botanisk hage og et bjørnesenter åpnet 23. juni 2012. Svanhovd botaniske hage, er en av tre offentlige botaniske hager nord for Polarsirkelen. Hagen har et rikt utvalg av stauder fra nordlige og alpine områder, samt sommerblomster. Småskala næringsutvikling er et fokusområde for aktiviteter knyttet til hagen. 45
Eiendom/areal Behov for bygningen gitt dagens aktivitet Gr/Bygg typenavn Status fredning Eierstatus Totalareal bygg (m²) Tomteareal Erverv.år/byggeår Kompleks / Grunn /Bygg- navn S V ANHO V D 845 000 Komm.nr. 2030 - G.nr. 20 - Br.nr. 71 BESTYRERBOLIG 1936 336 EID F BOLIG 2 ASSISTENTBOLIG 1952 270 EID N BOLIG 2 DRENGESTUE 1935 451 EID F BOLIG 2 DRIFTSBYGNING 1937 997 EID F JORD/SKOGBRUKSBYGNING 1 TIDL. HØNSEHUS 1950 352 EID F JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 VERKSTEDBYGNING 1961 646 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 REDSKAPSHUS 1987 324 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 STABBUR 1939 72 EID F BOLIG 2 GARASJE 1983 84 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 2 KONTOR-/LAB.BYGNING 1992 1278 EID N KONTOR-/ADMIN.BYGG 2 UTVIDELSE INTERNATFLØY 1996 1026 EID N HOTELL- OG RESTAURANTBYGG 2 UTVIDELSE KANTINE UTSTILLING 2011 220 EID N HOTELL- OG RESTAURANTBYGG 2 BADSTU 1993 29 EID N SMÅHUS 2 DOBBEL GARASJE 1999 43 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 2 DOBBEL GARASJE 1999 43 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 2 VAKTTÅRN H96 1947 60 EID F KULTURBYGG (MUSEER M.M) 1 HYTTE 20 EID N HYTTE FRITIDSHUS 2 TOMANNSBOLIG 1995 216 LEID N BOLIG 2 N=Ikke fredet, F=Fredet 0=ikke behov, 1=Litt behov, 2=Behov Svanhovd står oppført med 18 bygninger, hvorav seks bygninger er vernet i klasse 1, fredning, og én bygning er vernet i klasse 2, bevaring. Det er en utfordring for enheten at en del av de vernete bygningene ikke er i bruk og enkelte av dem er i svært dårlig forfatning. Grove kalkyler for å løfte de fredete bygningene til et nivå hvor forfallet stanses tilsier en samlet investering på adskillige millioner. For tiden er Forsvarsbygg engasjert av LMD for sammen med Bioforsk å utarbeide en forvaltningsplan for bygningsmassen på enheten. Forvaltningsplanen vil inneholde kostnadsoverslag for opprusting av de aktuelle bygningene. Planen var antatt klar i løpet av 2014. Svanhovd har ingen bygninger det ikke er behov for, men to det lite behov for. Gjennom regjeringen tiltakspakke av 26. januar 2009, fikk Svanhovd midler til å starte etableringen av et bjørnesenter, og i den sammenheng ble det etablert ny spisesal, nytt kjøkken og ny resepsjon. Konferansesenter- /hotell er helt på siden av Bioforsks kjernevirksomhet. Årlige drifts- og vedlikeholdskostander (inkl. personal) knyttet til eiendom med fradrag for inntekter er ca. 4,5 mill. kr. Konklusjonen er at det er lite marked for å selge de bygningene det er lite behov for. Svanhovd benytter nesten alle de bygningene som disponeres i dag, herunder utleie av boliger til ansatte. De bygningene det er lite behov for er begge vernet i klasse 1, fredning, og den ene ligger sentralt på det fredete tunet. Den andre vil enkelt kunne føres tilbake til forsvaret om det er ønskelig og forsvaret vil overta den. Bygningen ble for øvrig i sin tid overtatt fra forsvaret. De fleste av bygningene på Svanhovd er i relativt god forfatning, og vil kunne holdes i stand gjennom fortløpende vedlikehold. Enkelte bygninger må gjennom en total renovering, hvilket betyr til dels store kostnader. Ved kun å leie det areal som Bioforsk har behov for til sin kjernevirksomhet, vil det være mulig å redusere betydelige kostnader. 46
Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling PRODUKSJON Vitenskapelig publikasjoner ( Ansatte på Svanhovd har vært delaktige i 27 vitenskapelige publikasjoner hovedsakelig i vel renommerte journaler i perioden 2006-2013. Det er en stor produksjon av relativt få forskere. For 8 av artiklene er ansatte første eller sisteforfatter. En forsker er delaktig i 16, en i 12 artikler, en i 6 og en i 4 artikler. Ingen artikler i denne perioden har direkte relasjoner til landbruk. Publiseringen fra Svanhovd viser at forskerne er aktiv i et nasjonalt forskningsnettverk (primært Universitet i Tromsø) og har et omfattende internasjonalt nettverk på sine fagområder. Tekniske rapporter I perioden 2006-2013 er det utarbeidet 31 Bioforsk RAPPORT der ansatte er førsteforfatter på alle unntatt en. En stor andel av rapportene er overvåkningsrapporter. Ingen rapporter har direkte tilknytning til landbruket. ANNEN PRODUKSJON Svanhovd har en betydelig virksomhet utenfor selve forskningen. Konferansesenteret og romutleie for turister og andre besøkende er en betydelig økonomisk faktor som er utenfor kjerneområdet til Bioforsk. Nasjonalparksenter for Øvre Pasvik nasjonalpark, den botanisk hagen og bjørnesenteret innbefatter så vel faglige oppgaver som formidling. PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler) Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013 Pnr. Prosjektnavn Eksternt HIA 4310122 Fugleturisme - naturarven 3 293 453,72 8570 Nasjonal overvåkning av brunbjørn 2013-2016 1 601 427,58 8473 DNA Dalarna, Värmland, Gävleborg 2012 1 550 451,29 8485 Øvre Pasvik nasjonalparksenter 2013-2017 800 000,00 4310025 PNC 434 546,43 8110 Forprosjekt Biodo Russland (FOR-4) 406 876,89 47
ØKONOMI SVANHOVD Nøkkeltall internregnskap - utvikling TOTALER 2011 2012 2013 INNTEKTER 2011 2012 2013 Inntekt 23 297 000 25 512 000 26 094 000 Grunnbevilgning 1 182 000 1 591 000 1 493 000 Kostnader 20 817 000 25 341 000 25 992 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 4 044 000 4 063 000 4 215 000 Resultat av perioden aktivitet 2 480 000 171 000 102 000 Norges Forskningsråd - prosjekter - - Norges Forskningsråd - kompenasasjon 883 000 892 000 892 000 Tilskudd andre offentlige aktører 8 428 000 9 456 000 9 402 000 ANSATTE /ÅRSVERK 2011 2012 2013 Eu/internasjonale midler 2 978 000-302 000 Tilskudd kommune/fylkeskommune 2 493 000 2 648 000 2 815 000 Antall vitenskaplige årsverk 6,1 5,9 5,9 Tilskudd forsøksringer - - 31 000 Antall tekniske årsverk (inkl. drift) 12,4 12,5 12,5 Tilskudd andre finansieringskilder (805 000) 1 877 000 1 297 000 Antall administrative årsverk 7,2 7,8 5,0 Inntekter leie/eiendeom 495 000 270 000 262 000 SUM ÅRSVERK 26 26,2 23,4 Andre salgs-/driftsinntekter 2 665 000 3 417 000 3 529 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 934 000 1 298 000 1 856 000 46000 30000 000 Inntekt Kostnader TOTALE INNTEKTER 23 297 000 25 512 000 26 094 000 * av totale inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 4% 44000 25000 000 000 KOSTNADER 2011 2012 2013 Lønns - og personalkostnader 10 629 000 12 147 000 12 186 000 20000 000 42000 000 Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt) 4 568 000 6 807 000 6 249 000 15000 000 Driftskostnader 5 620 000 6 387 000 7 557 000 40000 000 10000 000 TOTALE KOSTNADER 20 817 000 25 341 000 25 992 000 38000 5000 000 000 INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT 36000 000-2011 2012 2013 Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur 2011 2012 2013 Drift infrastruktur/eiendom/utstyr 2 117 000 2 345 000 2 486 000 %fordelt inntekt/finansieringskilde2011 2012 2013 Kostnader lokaler/eiendom 3 373 000 3 908 000 3 893 000 Grunnbevilgning 5 6 6 Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold 595 000 605 000 607 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 17 16 16 Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute 595 000 606 000 608 000 Norges Forskningsråd - prosjekter - - - Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr 595 000 605 000 607 000 Norges Forskningsråd - kompenasasjon 4 3 3 Årsverkskostnad tilknyttet konferansesenter 2 100 000 2 200 000 2 234 000 Tilskudd andre offentlige aktører 36 37 36 SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR* 9 375 000 10 269 000 10 435 000 Eu/internasjonale midler 13-1 * anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall Tilskudd kommune/fylkeskommune 11 10 11 Spesifisert direkte inntekt infrastruktur 2011 2012 2013 Tilskudd forsøksringer - - 0 Leieinntekter 270 000 467 000 262 000 Tilskudd andre finansieringskilder (3) 7 5 Infrastrukturkompensasjon 883 000 882 000 892 000 Inntekter leie/eiendeom 2 1 1 Andre drifts-/salgsinntekter 2 270 000 3 069 000 3 538 000 Andre salgs-/driftsinntekter 11 13 14 SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 3 423 000 4 418 000 4 692 000 Salg av tid og tjeneste prosjekt andre avd. 4 5 7 TOTALE INNTEKTER 100,00 100,00 100,00 NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT5 952 000 5 851 000 5 743 000 Forklaringer tabeller: * Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv. PROSJEKTER PR FINANSKILDE 2011 2012 2013 midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur. Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev) 5 4 5 * Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm Forskningsrådsprosjekter * Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men Oppdrag 41 45 35 er bidrag til oppgaveløsning Tilskudd 2 1 10 2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder - Strategiske Instituttprogram 1 derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik Internasjonale prosjekter 1 1 3 kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000. SUM PROSJEKTER 49 51 54 2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat. OPPSUMMERING Svanhovd har utviklet seg fra å være et fagsenter til å bli en viktig forskningsenhet. Fagområdene, samarbeidet med akademia både nasjonalt og internasjonalt og den vitenskapelige publiseringen viser en forskergruppe på høyt internasjonalt nivå. Forskning for landbruket i regionen er ikke synliggjort i publisering fra enheten, like så samarbeid med regionale myndigheter og næringsliv. For det langvarige engfeltet (anlagt i 1968) henvises det til tidligere omtale. Utenom laboratoriefasiliteter og utstyret der, synes det som om mye av bygningsmassen og jordbruksarealene er ressurser som ikke er vesentlig for å fremskaffe forskningsresultater. Det samme gjelder en stor del av annen aktivitet og næringsvirksomheten ved enheten. Prosjektgruppen mener at forskningen på Svanhovd, annen aktivitet og ansvar ikke ligger under Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde, jf. bl.a. Det kongelige Landbruks- og matdepartement 2014. Prop. 1 S (2014-2015). Slik gruppen tolker produksjonen ved enheten, både kunnskapsproduksjonen, formidlingen, tilsyn og det kommersielle, er det utenfor oppdraget til Bioforsk. Den faglige virksomheten sorterer under miljøvernmyndighetene og dets forskningsorganer. 48
ANBEFALING Prosjektgruppen anbefaler at lokaliteten Svanhovd med dens faglige og kommersielle virksomhet overføres til et annet faglig myndighetsområde. Ansvaret for forskning, formidling og næringsutvikling for landbruket i Finnmark og landbrukssamarbeidet i Barensregionen legges til enheten i Tromsø/divisjon landbruk. Hvis det er formålstjenlig, kan Bioforsk i Tromsø søke å leie kontorfasiliteter her. Hvis ledelsen ut fra fagstrategiske vurderinger velger å videreføre forskningen, anbefales det å leie nødvendige og avgrensede fasiliteter til formålet. Konferansesenter og utstilling avvikles uansett i Bioforsk sin regi. Kvithamar Kvithamar hadde i 2013 26 ansatte (22,6 årsverk), herav 13,3 forskerårsverk. Bioforsk Midt-Norge (Kvithamar) har lang erfaring med eksperimentell forsking, og bruk av statistiske metoder. For å møte nye kunnskapsutfordringer er senteret i ferd med å bygge opp kompetanse også innenfor bruk av livsløpsanalyser og modellering i GIS. Sentrale FoU-tema for forskningssenteret: Rett bruk av arter og sorter, og optimale dyrkingstekniske løsninger for å sikre landbruket best mulig lønnsomhet i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner. Kunnskap om sammenhenger mellom landbruksproduksjon og viktige verdier i kulturlandskapet Produksjon av offentlige goder og økosystemtjenester i landbruket. Dynamikken i og betydningen av viktige utviklingsprosesser som gjengroing, intensivering av landbruksproduksjonen, endring av produksjonssystemer i landbruket, og andre utviklingstrekk i forhold til biologisk mangfold. Plantevekst og kvalitet i forhold til klima og klimaendringer. Virkninger på framtidig planteproduksjon i inn- og utmark. Innovasjoner i planteproduksjonen, planter til bioenergiformål, dyrkingsteknikk og sortsprøving i fôrvekster, potet, jordbær og bringebær. 49
Eiendom/areal Kompleks / Grunn /Bygg-navn Erverv.år/byggeår Tomteareal Totalareal bygg (m²) Eierstatus Status fredning Gr/Bygg typenavn Behov for bygningen gitt dagens aktivitet KV IT HAM AR 1923 194 000 EID UNDERVISNING/FORSKNING Komm.nr. 1714 - G.nr. 88 - Br.nr. 2 ENEBOLIG 1923 256 EID N BOLIG 0 ENEBOLIG 1936 196 EID N BOLIG 0 STABBUR 1943 104 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 0 DRIFTSBYGNING 1942 712 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 VERKSTED OG GARASJE 1964 188 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 0 GARTNERIBYGNING 1970 1005 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 FYRHUS 1954 95 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 2 VEKSTHUS I 1975 2 054 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 LAGER FOR GARTN 1965 96 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 1 REDSKAPSBU 1965 90 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 0 KJØLELAGER 1965 124 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 REDSKAPSROM OG LAGER F/GRØNNS 1928 225 EID JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 DRIFTSBYGG A 1983 543 EID N BYGG FOR OFF./PRIV. TJENESTE 2 DRIFTSBYGG B 1983 1119 EID N BYGG FOR OFF./PRIV. TJENESTE 2 DRIFTSBYGG C 1983 428 EID N BYGG FOR OFF./PRIV. TJENESTE 2 FELLESBYGG 1983 2 180 EID N KONTOR-/ADMIN.BYGG 2 VEKSTHUS II 1976 - EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 VEKSTHUS IV 1958 - EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 VEKSTHUS V 1980 - EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 FELTLYSIMETER 3 STK 1999 10 EID N SPESIELLE BYGG V ÆRNE S P RE S T E GÅRD 1991 238 000 LEID UNDERVISNING/FORSKNING Komm.nr. 1714 - G.nr. 108 - Br.nr. 1 REDSKAPSHUS 1992 250 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 0=ikke behov, 1=Litt behov, 2=Behov N=Ikke fredet, F=Fredet Kvithamar står oppført med 24 bygninger. Av disse er to solgt, én er revet, ni er det ikke behov for, én er det lite behov for, og 12 er det behov for. Kvithamar kan drives noen år til med dagens bygningsmasse, men det er flere ganger gjennomført utredninger og mulighetsstudier med sikte på å finne ut hvorledes det skal være mulig å få etablert en effektiv og rasjonell drift ved Kvithamar. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (inkl. personal) knyttet til eiendommen, med fradrag for inntekter er ca. 3,7 mill. kr. En ev. annen lokalisering av enheten er behandlet av Styret i 2014. Konklusjonen er at Kvithamar kan drives noen år til i eksisterende bygningsmasse, men det er begrenset hvor lenge det kan skje. Kvaliteten på noe av bygningsmassen er dårlig, og forfallet vil gå stadig hurtigere om ikke en gjennomgripende opprusting finner sted. Det kan være en aktuell løsning å sanere deler av eiendomsmassen. Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger PRODUKSJON Vitenskapelig publikasjoner Enhetens ansatte var delaktig i 61 vitenskapelige publikasjoner ved utgangen av 2013. Av disse hadde 29 førsteforfatter og 7 sisteforfatter fra Kvithamar. I hovedsak behandler publikasjonene tema innenfor produksjonsorientert landbruk, genetikk og kulturlandskap. Noen artikler innen genetikk er i særdeles høyt rangerte tidsskrifter. 50
Tekniske rapporter I overnevnte periode har ansatte gitt ut 107 Bioforsk RAPPORT. Av disse hadde 92 førsteforfatter og 43 sisteforfatter fra Kvithamar. Hovedmengden av rapporter er innenfor kulturlandskap og mange av disse er igjen oppdragsrapporter, f.eks. skjøtselsplaner. PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler) Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013 Pnr. Prosjektnavn Eksternt HIA 130114 Sau i drift NFR 208036/O10 5 348 859,07 1310311 VARCLIM 199664/O10 4 700 476,88 1310078 Verdiprøving fôrvekster 1 535 111,40 130170 GROWBERRY 1 350 392,00 130133 Grassland Management for High Forage Yield and Quality int the Western Balkans 939 570,14 1310299 Hesteforsk ensilasje 202978/I10 800 627,14 ØKONOMI KVITHAMAR Midt-Norge Nøkkeltall internregnskap - utvikling TOTALER 2011 2012 2013 INNTEKTER 2011 2012 2013 Inntekt 29 626 000 32 655 000 36 509 000 Grunnbevilgning 5 815 000 6 781 000 8 794 000 Kostnader 30 038 000 31 913 000 36 238 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 2 883 000 3 515 000 3 133 000 Resultat av perioden aktivitet (412 000) 742 000 271 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 4 365 000 4 830 000 4 535 000 Kompensasjoner 2 222 000 2 224 000 1 908 000 Tilskudd andre offentlige aktører 5 222 000 6 477 000 4 959 000 ÅRSVERK 2011 2012 2013 Eu/internasjonale midler 1 266 000 151 000 1 638 000 Tilskudd kommune/fylkeskommune 1 636 000 1 711 000 1 774 000 Antall vitenskaplige årsverk 11,1 12,9 13,3 Tilskudd forsøksringer - 5 000 29 000 Antall tekniske årsverk (inkl. drift) 7,0 6,8 6,8 Tilskudd andre finansieringskilder 974 000 1 103 000 3 712 000 Antall administrative årsverk 2,5 2,5 2,5 Inntekter leie/eiendeom 396 000 604 000 687 000 SUM ÅRSVERK 21 22,2 22,6 Andre salgs-/driftsinntekter 928 000 904 000 (24 000) Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 3 919 000 4 350 000 5 364 000 46000 40000 000 44000 000 30000 000 Inntekt Kostnader TOTALE INNTEKTER 29 626 000 32 655 000 36 509 000 * av totalt eksterne inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 5% KOSTNADER 2011 2012 2013 Lønns - og personalkostnader 12 738 000 14 209 000 16 374 000 42000 000 Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt) 10 308 000 10 126 000 10 720 000 20000 000 Driftskostnader (inkl. felleskostnader) 6 992 000 7 578 000 9 144 000 40000 000 10000 000 TOTALE KOSTNADER 30 038 000 31 913 000 36 238 000 38000 000 INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT 36000 000-2011 2012 2013 Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur 2011 2012 2013 Drift infrastruktur/eiendom/utstyr 1 939 000 1 590 000 1 522 000 %fordelt inntekt/finansieringskilde2011 2012 2013 Kostnader lokaler/eiendom 3 309 000 3 634 000 3 799 000 Grunnbevilgning 20 21 24 Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold 295 000 301 000 304 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 10 11 9 Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute 595 000 605 000 607 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 15 15 12 Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr 300 000 300 000 303 000 Norges Forskningsråd - kompenasasjon 8 7 5 Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab Tilskudd andre offentlige aktører 18 20 14 SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR* 6 438 000 6 430 000 6 535 000 Eu/internasjonale midler 4 0 4 * anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall Tilskudd kommune/fylkeskommune 6 5 5 Spesifisert direkte inntekt infrastruktur 2011 2012 2013 Tilskudd forsøksringer - 0 0 Leieinntekter 604 000 396 000 686 000 Tilskudd andre finansieringskilder 3 3 10 Infrastrukturkompensasjon 1 888 000 1 908 000 1 908 000 Inntekter leie/eiendeom 1 2 2 Andre drifts-/salgsinntekter 154 000 138 000 150 000 Andre salgs-/driftsinntekter 3 3 (0) SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 2 646 000 2 442 000 2 744 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 13 13 15 TOTALE INNTEKTER 100,00 100,00 100,00 NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT3 792 000 3 988 000 3 791 000 Forklaringer tabeller: * Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv. PROSJEKTER PR FINANSKILDE 2011 2012 2013 midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur. Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev) 32 25 9 * Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm Forskningsrådsprosjekter 10 7 8 * Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men Oppdrag 39 41 48 er bidrag til oppgaveløsning Tilskudd 1 2 4 2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder - Strategiske Instituttprogram 2 derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik Internasjonale prosjekter kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000. SUM PROSJEKTER 82 75 71 2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat. 51
OPPSUMMERING Kvithamar er sentralt plassert i en region med betydelig produksjon av jordbruks- og hagebruksprodukter og der leveransene til andre deler av landet er viktig. Kvithamar disponerer jordressurser som er representative for Midt-Norge og arealer som er godt egnet for feltforsøk. Midt- Norge sammen med sørlige del av Nordland representerer det nordligste volumproduserende landbruket i landet. Enheten har økologisk omlagt jord og har et tett samarbeid med Bioforsk Økologisk som nytter arealene her i sine prosjekter. Enheten vil være viktig for utviklingen av produksjonsorientert kunnskap. Kvithamar har en bygningsmasse, den eldre og den fra utbyggingen i 1979/82, som er en utfordring. En del av den eldre bygningsmassen er saneringsmoden og ikke tjenlig for forskningen. Den vil neppe være det ved en ev. renovering heller. Det er behov for å ha en kritisk gjennomgang av behovet for infrastruktur på Kvithamar, så vel veksthus som andre bygninger. Det kan medføre sanering og en omrokkering av dagens logistikk og ev. erstatning av gammel bygningsmasse med noe nytt og mer formålstjenlig. Det bør vurderes å legge til grunn nye premisser og andre og enklere renoveringer/utbygginger, inkludert sanering, tilpasset den fremtidige forskningen. En samling av hele enheten sør for fylkesveien, samtidig som salg av tomteområdet nord for fylkesveien bør også kunne vurderes. Dagens utleie av bygningsmasse bør også være et viktig element i behovsvurderinger av fremtidig infrastruktur. Som en enhet med stor vekt på feltforsøk må Kvithamar i likhet med Apelsvoll, må enheten ha veltilpasset forskningsteknisk utstyr og kompetanse for å gjennomføre feltforsøk av høy kvalitet, effektivt og med lavest mulig kostnad. Det er viktig for utbytte av forskningen for regionen at det er et konstruktivt samarbeid mellom Kvithamar, Økologisk og Tjøtta. Kvithamar må ha vitenskapelig kompetanse på internasjonalt nivå som kan samarbeide med forsknings- og innovasjonsmiljøet i Trondheim og som samtidig vil kunne gi tilgang til avansert infrastruktur og forskningsutstyr (NTNU/SINTEF/NINA etc.). ANBEFALING Bioforsk prioriterer Kvithamar, i likhet med Apelsvoll, som en enhet der det legges til rette for effektiv og kvalitetssikret gjennomføring av feltforsøk. Det innebærer en oppgradering av forskningsteknisk utstyr og en bedre tilpasning av bygningsmassen basert på forskningens behov. Det anbefales at man har en kritisk gjennomgang av bygningsmassen med mål om å redusere volumet og vedlikeholdsutgiftene og effektivisering av logistikken. Utviklingen av infrastrukturen må ta utgangspunkt i forskningens behov, i mindre grad i den eldre bygningsmassen. Det anbefales å utvikle forsknings- og innovasjonsarbeidet mot Trondheim for bl.a. å øke tilgangen på infrastruktur og utstyr. 52
Særheim Bioforsk Vest Særheim hadde i 2013 19 ansatte (16,7 årsverk), derav 8,6 forskerårsverk. Plantedyrking i regulert klima, planter til utomhusbruk, juletre og pyntegrønt, samt etablering og skjøtsel av grøntanlegg er hovedarbeidsområdet til Bioforsk Vest Særheim. I tillegg er tidligproduksjon av bær, og økologisk dyrking av grønnsaker i veksthus viktige områder. FoUengasjementet dekker hele produksjonen, fra jord til bord, med hovedvekt på produksjonssystem og produktkvalitet (f.eks. holdbarhet, smak og mattrygghet). På fagområdet grøntmiljø legges det særlig vekt på etablering og skjøtsel av grøntanleggsplanter, utvikling av miljøvennlige metoder for parkdrift, og utvikling av vekstmedium for grøntmiljøplanter basert på kompost. Senteret har også et betydelig engasjert i regional næringsutvikling. Eiendom/areal Kompleks / Grunn /Bygg-navn Erverv.år/byggeår Tomteareal Totalareal bygg (m²) Eierstatus Status fredning Gr/Bygg typenavn Behov for bygningen gitt dagens aktivitet S ÆRHE IM 1947 462 237 EID Komm.nr. 1120 - G nr. 16 - br.nr. 1 DRIFTSBYGNING 1954 2 841 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 FORSØKS- OG ADM.BYGNING 1964 2 842 EID N KONTOR-/ADMIN.BYGG 2 VEKSTHUS/SERVICEBYGG 1988 2 138 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 ENEBOLIG 5 1965 170 EID N BOLIG 2 HYBELHUS 1965 132 EID N BOLIG 2 KONTORFLØY 1997 920 EID N KONTOR-/ADMIN.BYGG 2 VEKSTHUS 1990 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 VEKSTHUS 2001 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 GARASJER 2000 97 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 1 0=ikke behov, 1=Litt behov, 2=Behov N=Ikke fredet, F=Fredet Særheim er registrert oppført med ni bygninger. Av disse er det én bygning det ikke er behov for og én bygning det er lite behov for. Driftsbygningen er en av bygningene som det ikke er behov. Bygningen ligger sentralt på tunet, og det arbeides med planer for å rive bygningen. De årlige driftsog vedlikeholdskostnadene for eiendommen (inkl. personalkostnad), med fradrag for leieinntekter, er på kr. 2,8 mill. kr. I tillegg er det et stort vedlikeholdsetterslep, sannsynligvis i størrelsesorden flere millioner kroner, for betydelige deler av de bygningene enheten har stort behov for. Konklusjonen er at Særheim med to unntak har behov for den bygningsmassen enheten disponerer i dag, at driftsbygningen, som det betales vel 320 000 kr i årlig husleie for, bør rives, at det er til tross for betydelige årlige vedlikeholdskostnader, er et vedlikeholdsetterslep på flere millioner kroner. Et bortfall av husleiekompensasjonen vil slå direkte ut på enhetens resultat. 53
Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger PRODUKSJON Vitenskapelig publikasjoner Fra Særheim er det utgitt 54 vitenskapelige artikler fra 2006 til 2013. Av disse hadde 29 førsteforfatter og 24 sisteforfatter fra Særheim. Hagebruksproduksjonene, inkludert grøntanlegg er viktige områder, likeså fôrproduksjon/herdighet og vegetabilenes innholdsstoffer. Tekniske rapporter Antall Bioforsk RAPPORT er 18 med 13 med første og 8 som sisteforfatter. Hagebruk, grovfôrproduksjon og miljøspørsmål dominerer publiseringen. Få av rapportene fremstår som tilbakemelding på oppdrag. Innovasjoner Det er stor kreativitet i forsøksvirksomheten på Særheim, især innenfor bærproduksjon i veksthus. Særheim/Michel Verheul har én patent (dyrkingssystem for tomat). PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler) Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013 Pnr. Prosjektnavn Eksternt HIA 8304 NFIX 1 500 000,00 1510165 Aronia 1 405 433,06 8501 Moreller, rips og solbær i veksthus 794 745,33 8203 Dykring av bringebær i veksthus 631 704,40 1510065 Konsulenttjenester Veksthus 594 154,37 8229 Tidlig jordbær i tunnel 485 189,23 54
ØKONOMI SÆRHEIM Nøkkeltall internregnskap - utvikling TOTALER 2011 2012 2013 INNTEKTER 2011 2012 2013 Inntekt 17 308 000 18 943 000 18 651 000 Grunnbevilgning 3 054 000 4 259 000 3 800 000 Kostnader 16 908 000 18 900 000 20 194 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 273 000 201 000 541 000 Resultat av perioden aktivitet 400 000 43 000 (1 543 000) Norges Forskningsråd - prosjekter 2 696 000 3 450 000 1 074 000 Norges Forskningsråd - kompenasasjon 1 493 000 1 479 000 1 190 000 Tilskudd andre offentlige aktører 165 000 416 000 907 000 ÅRSVERK 2011 2012 2013 Eu/internasjonale midler 753 000 751 000 489 000 Tilskudd kommune/fylkeskommune 238 000 661 000 108 000 Antall vitenskaplige årsverk 8,8 8,0 8,0 Tilskudd forsøksringer 12 000 3 000 403 000 Antall tekniske årsverk (inkl. drift) 3,1 5,1 5,1 Tilskudd andre finansieringskilder 4 121 000 1 422 000 4 380 000 Antall administrative årsverk 3,4 2,4 3,0 Inntekter leie/eiendeom 854 000 10 000 741 000 SUM ÅRSVERK 15 15,5 16,1 Andre salgs-/driftsinntekter 66 000 661 000 (106 000) Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 3 583 000 5 630 000 5 124 000 46000 25000 000 Inntekt Kostnader TOTALE INNTEKTER 17 308 000 18 943 000 18 651 000 * av totalt eksterne inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 3% 44000 20000 000 KOSTNADER 2011 2012 2013 Lønns - og personalkostnader 10 112 000 10 378 000 11 410 000 42000 15000 000 Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt) 2 970 000 3 744 000 2 748 000 Driftskostnader (inkl. felleskostnader) 3 826 000 4 778 000 6 036 000 40000 10000 000 TOTALE KOSTNADER 16 908 000 18 900 000 20 194 000 38000 5000 000 INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT 36000 000-2011 2012 2013 Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur 2011 2012 2013 Drift infrastruktur/eiendom/utstyr 1 736 000 432 000 1 091 000 %fordelt inntekt/finansieringskilde 2011 2012 2013 Kostnader lokaler/eiendom 2 094 000 2 457 000 2 338 000 Grunnbevilgning 18 22 20 Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold 590 000 604 000 607 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 2 1 3 Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute 590 000 604 000 607 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 16 18 6 Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr 230 000 239 000 243 000 Norges Forskningsråd - kompenasasjon 9 8 6 Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab Tilskudd andre offentlige aktører 1 2 5 SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR* 5 240 000 4 336 000 4 886 000 Eu/internasjonale midler 4 4 3 * anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall Tilskudd kommune/fylkeskommune 1 3 1 Spesifisert direkte inntekt infrastruktur 2011 2012 2013 Tilskudd forsøksringer 0 0 2 Leieinntekter 661 000 853 100 741 422 Tilskudd andre finansieringskilder 24 8 23 Infrastrukturkompensasjon 1 178 000 1 190 000 1 190 000 Inntekter leie/eiendeom 5 0 4 Andre drifts-/salgsinntekter 3 500 11 000 Andre salgs-/driftsinntekter 0 3 (1) SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 1 842 500 2 054 100 1 931 422 Salg av tid og tjeneste prosjekt andre avd. 21 30 27 TOTALE INNTEKTER 100,00 100,00 100,00 NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT3 397 500 2 281 900 2 954 578 Forklaringer tabeller: * Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv. PROSJEKTER PR FINANSKILDE 2011 2012 2013 midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur. Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev) 17 16 11 * Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm Forskningsrådsprosjekter 3 4 3 * Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men Oppdrag 41 37 45 er bidrag til oppgaveløsning Tilskudd - 2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder - Strategiske Instituttprogram derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000. SUM PROSJEKTER 61 57 59 2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat. OPPSUMMERING Fra å være en enhet tungt engasjert i problemstillinger for jordbruket har Særheim utviklet seg til å ha hovedfokus på hagebruksproduksjoner og grøntanlegg. I denne regionen er dette viktige produksjoner i landbruket og som sådan viktig å prioritere forskningsressurser til. Husdyrholdet i regionen er svært omfattende. Av klimatiske forhold er produksjonsbetingelsene særegne. Planteartene for fôrproduksjon og beite er i noen grad forskjellige fra de andre husdyrregionene. Det medfører at tjenlig kunnskap må til en viss grad skapes lokalt, samtidig som potensialet for generalisering av forskningen er noe begrenset. Hvis Bioforsk, ut fra forskningsstrategiske vurderinger, velger å prioritere økt satsing på vitenskapelig kunnskapsproduksjon for jordbruket i regionen, må det ut fra den foreliggende situasjonen, bygges opp både infrastruktur og utstyr tilegnet formålet. Det er viktig for Bioforsk å utvikle kunnskap for ulike produksjoner innenfor hagebruk, både nasjonalt og spesifikt for regionen. For grønnsakkulturer i veksthus har Særheim, ut fra sin kompetanse og fysiske ressurser, hatt en svært sentral rolle i kunnskapsutviklingen. Næringen har utviklet seg, bl.a. med nye problemstillinger, mens forskningsanlegget på Særheim stort sett er det samme som den 55
gangen det ble bygd. For å kunne følge opp dagens behov for forskningstjenester for denne næringen, er det nødvendig med betydelige investeringer bygninger og annen infrastruktur. Som en av tre sentrale enheter med profesjonalisert feltarbeid bør enheten ha tilgang på økologiske jordarealer. ANBEFALING Enheten foretar sanering av bygningsmasse som det ikke er bruk for. Særheim bør fortsatt være sentral i kunnskapsproduksjon for veksthuskulturer og andre kulturer som nytter klimaregulerte produksjonsforhold. Det anbefales at vekshusanlegget oppgraderes eller saneres for etablering av et tidsmessig anlegg. Anlegget bør være komplementært til anleggene i Tromsø og på Ås. Bak en ny satsing på produksjonsorientert forskning innen jordbruk, som vil måtte resultere i en investering i infrastruktur, utstyr og kompetanse, må det foreligge en forskningsstrategisk beslutning. Alternativt kan produksjonsorientert forskning foregå i samarbeid med NLR og gardbrukere, uten oppbygging av egen infrastruktur (bygg, anlegg, maskiner). Jord & miljø, Ås Bioforsk Jord og miljø, Ås hadde i 2013 81 ansatte (73,2 årsverk), derav 57,5 forskerårsverk.. De representerer en bred faglig bakgrunn som omfatter jordfag, hydrologi, agronomi, mikrobiologi, naturforvaltning, biologi, miljøkjemi, geologi, miljøteknologi og samfunnsøkonomi. Ca. 60 % av forskerne har doktorgrad. I forskningslaboratoriet utføres spesialanalyser og laboratorieforsøk med jord, vann, avfall og filtermedium i ulike skala. Miljøovervåkning av jord, overflatevann og grunnvann er viktige arbeidsoppgaver, og J&M har bl.a. ansvaret for JOVA - Jord og vannovervåkning i landbruket. Dette er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Mye av forskningen går for seg ute i felt, i overvåkingsfelt, og i andre forurensningsbelastede eller upåvirket lokaliteter i terrestrisk miljø. Eiendom/areal Jord og miljø er leietaker, og har behov for de tre bygningene de leier hele eller deler av. Enhetene leier sine lokaler av hhv. Stiftelsen fondet for jord- og myrundersøkelser og Sagabygget AS. Det leies også laboratoriefasiliteter av NMBU. Samlet årlig husleie utgjør 2 546 000 kr. Nødvendig opprusting ut over årlig vedlikehold, er stort sett utført for huseiers regning, med en tilsvarende økt husleie som resultat. Det er ikke grunn til å anta at enheten kan få leid alternative lokaler billigere eller til samme pris andre steder, snarere tvert om. Bygningene er stort sett i brukbar stand, men laboratoriet forutsettes, etter et tilsyn, oppgradert på flere viktige sikkerhetsområder. Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger PRODUKSJON Vitenskapelig publikasjoner Det er ikke utarbeidet oversikt for Bioforsk jord og miljø 56
Tekniske rapporter Det er ikke utarbeidet oversikt for Bioforsk jord og miljø ANNEN PRODUKSJON Enheten leverer analysetjenester. For webgis Avløp er det inngått lisensavtaler med ca. 40 kommuner. Enheten har også noen lisensavtaler med private firma. PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler) Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013 Pnr. Prosjektnavn Eksternt finans. 2013 8355 ClimaAdapt 8 540 921,94 8576 AGROPRO: Agronomy for increased food production in Norway. 5 478 567,59 8119 Follobanen grunnvannsovervåking - K004762/prosj. nr. 999 140 4 907 701,59 10002 Biogas Reactor Technology for Norwegian Agriculture 3 961 956,08 10001 USE OF SOLAR ENERGY FOR CO2 CAPTURE, ALGAE CULTIVATION AND HYDROGEN PRODUCTION 3 539 290,58 8417 Modelling European Agriculture with Climatae Change for Food Security01.06 2015 2 594 076,02 ØKONOMI JORD&MILJØ Nøkkeltall internregnskap - utvikling TOTALER 2011 2012 2013 INNTEKTER 2011 2012 2013 Inntekt 84 979 000 86 304 000 90 267 000 Grunnbevilgning 16 055 000 17 361 000 18 268 000 Kostnader 76 423 000 83 520 000 92 769 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 7 586 000 11 929 000 9 460 000 Resultat av perioden aktivitet 8 556 000 2 784 000 (2 502 000) Norges Forskningsråd - prosjekter 13 762 000 8 689 000 13 650 000 Kompensasjoner - - - Tilskudd andre offentlige aktører 18 069 000 19 511 000 7 861 000 ÅRSVERK 2011 2012 2013 Eu/internasjonale midler 4 950 000 3 244 000 17 395 000 Tilskudd kommune/fylkeskommune 2 841 000 4 716 000 3 824 000 Antall vitenskaplige årsverk 52,6 57,1 57,6 Tilskudd forsøksringer 5 000 34 000 19 000 Antall tekniske årsverk (inkl. drift) 5,6 3,6 5,6 Tilskudd andre finansieringskilder 18 910 000 17 605 000 17 014 000 Antall administrative årsverk 7,9 9,7 10,1 Inntekter leie/eiendeom SUM ÅRSVERK 66 70,4 73,3 Andre salgs-/driftsinntekter 142 000 354 000 (318 000) Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 2 659 000 2 861 000 3 094 000 TOTALE INNTEKTER 84 979 000 86 304 000 90 267 000 46000 000 150000 000 Inntekt Kostnader 44000 000 100000 000 42000 000 40000 000 50000 000 38000 000 KOSTNADER 2011 2012 2013 Lønns - og personalkostnader 41 907 000 47 797 000 52 496 000 Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt) 24 525 000 23 670 000 23 710 000 Driftskostnader (inkl. felleskostnader) 9 991 000 12 053 000 16 563 000 TOTALE KOSTNADER 76 423 000 83 520 000 92 769 000 INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT 36000 000- Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur 2011 2012 2013 2011 2011 2012 2013 Drift infrastruktur/eiendom/utstyr 1 323 000 1 829 000 2 091 000 %fordelt inntekt/finansieringskilde2011 2012 2013 Kostnader lokaler/eiendom 3 298 000 3 360 000 3 520 000 Grunnbevilgning 19 20 20 Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold 150 000 180 000 182 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 9 14 10 Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute 850 000 909 000 911 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 16 10 15 Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr Norges Forskningsråd - kompenasasjon - - - Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab Tilskudd andre offentlige aktører 21 23 9 SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR* 5 621 000 6 278 000 6 704 000 Eu/internasjonale midler 6 4 19 * anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall Tilskudd kommune/fylkeskommune 3 5 4 Spesifisert direkte inntekt infrastruktur 2011 2012 2013 Tilskudd forsøksringer 0 0 0 Leieinntekter - - - Tilskudd andre finansieringskilder 22 20 19 Infrastrukturkompensasjon Inntekter leie/eiendeom - - - Andre drifts-/salgsinntekter Andre salgs-/driftsinntekter 0 0 (0) SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT - - - Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 3 3 3 TOTALE INNTEKTER 100,00 100,00 100,00 NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT5 621 000 6 278 000 6 704 000 Forklaringer tabeller: * Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv. PROSJEKTER PR FINANSKILDE 2011 2012 2013 midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur. Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev) 107 44 49 * Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm Forskningsrådsprosjekter 22 18 16 * Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men Oppdrag 204 190 186 er bidrag til oppgaveløsning Tilskudd 22 23 29 2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder - Strategiske Instituttprogram 5 3 2 derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik Internasjonale prosjekter 25 17 20 kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000. SUM PROSJEKTER 360 278 282 2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat. 57
OPPSUMMERING Jord og miljø har i liten grad eid infrastruktur og den leide infrastrukturen fremstår som vel utnyttet. Det at man her har etablert fysisk lokalisering både hos NMBU, Skog og landskap og Plantehelse viser et behov for økt tilgang på kontorer o.l. Etablering og utnyttelse av felles infrastruktur (f.eks. biogass o.l.) med NMBU har gitt resultater som man ikke ville ha oppnådd uten samarbeidet. ANBEFALING Gruppen kan ikke ut fra dens kunnskapsgrunnlag gi konkrete anbefalinger, men vil peke på at enheten har gjort tiltak som medfører samlokalisering på campus. Behov for ytterligere, dedikert infrastruktur og utstyr, må inngå i de videre strategier for instituttet og for hele campus. Trenden med utvidet infrastruktursamarbeid på campus bør fortsette. Økologisk Bioforsk Økologisk er Bioforsks nasjonale kompetansesenter for økologisk landbruk. Bioforsk hadde 37 ansatte (30,1 årsverk) lokalisert til enheten på Tingvoll, herav 17,4 forskerårsverk i 2013. Mellom 60 og 70 % av aktiviteten ved enheten på Tingvoll er forskning, utredning, utviklingsprosjekter, nettverk, formidling og rådgivning til myndigheter og forvaltning (nasjonale oppgaver) innen økologisk landbruk og matproduksjon. Resten av aktiviteten er knyttet til konvensjonell landbruksproduksjon, utmarksnæringer og fornybar energi, med utspring i regionale behov og satsinger. De ansatte representerer en bred faglig bakgrunn: næringsforsyning, agronomi, husdyrfag, plantevern, hagebruk, klima- og miljøfag, agroøkologi, prosesskjemi, GIS / kartkompetanse, bioenergi og solenergi. Det arbeides med hele verdikjeden fra jord til bord. Bioforsk Økologisk koordinerer og initierer økologiske prosjekter i hele organisasjonen. Spesielle forhold beliggenhet, samarbeidspartnere etc.: - Gjeldende avtale mellom LMD og Norsøk ved etablering av Bioforsk - Samarbeidet med NORSØK har gitt tilgang på særlige fasiliteter for forskning økologisk gardsbruk, fjøs, biogassanlegg, flisfyringsanlegg (fullskala FoU-anlegg innenfor bioenergi i) - Langtidsstudier på økologisk gardsbruk (Tingvoll Gard) siden 1990 (jord, avling, husdyrhold, klima) - Sterk regional forankring i et viktig produksjonsfylke - Unikt og sterkt fagmiljø innenfor økologisk landbruk og matproduksjon i norsk sammenheng, stort internasjonalt nettverk - LMD har gått inn med midler til etablering av Tingvoll økopark, kunnskaps- og formidlingssenter der Bioforsk kan selge kompetanse I utarbeiding av ny organisasjonsstruktur for Bioforsk ble det vedtatt å opprette «Nasjonalt kompetansesenter for økologis landbruk og matproduksjon» som en seksjonsovergripende satsing og støttefunksjon for seksjonene under divisjon Landbruk. Den økologiske forskningen skal som hovedprinsipp organiseres i de respektive fagseksjoner. Forskning på driftssystemnivå innen økologisk landbruk kan organiseres i det nasjonale kompetansesenteret. Senteret har følgende oppgaver og roller: 58
Forsknings- og fagstrategier Bidra med forskningsbasert kunnskap for å nå myndighetenes mål for økologisk produksjon Tverrfaglig samarbeid og verdikjedeperspektiv Initiativtaker, pådriver, koordinator, markedskontakt Supplerer og støtte de respektive seksjoner Regelverk Formidling, demonstrasjonsgard, demonstrasjonshage Profilering Eiendom/areal Bioforsk Økologisk KVM fred. Bruk Behov for Kommentarer Administrasjonsbygg 1952 900 NORSØK N undervisning/ forskning 2 Trenger økt areal, jfr utredning Vognbua 200 " " garasje/ lager/ uthus 2 Trenger ombygging til garderobe og grovlab Klimarom 60 " " jord/ skogbruksbygning 2 jfr utredning Biogassanlegg 300 " spesielle bygg 2 Sol- og bioenergisent er 300 " undervisning/forskning 2 Tingvoll/Økologisk er leietaker, og omfattes ikke av ordningen med husleiekompensasjon. Bioforsk leier administrasjonsbygg, arbeidsrom og oppalsrom i driftsbygning og garasje/verksted iht. en 20-årig leiekontrakt med Norsk senter for økologisk landbruk, signert mai 2012. Samlet årlig husleie utgjør 875 000 kr. Årlige leieinntekter utgjør knapt 120 000 kr. Det er akutt behov for utbedring av grovlaboratorium/garderobe/smittesluse/kjøkken for å ivareta den aktiviteten som foregår i dag. Arealer til feltforsøk på Tingvoll leies av forpakter på prosjektbasis. Økologisk utfører sine feltstudier stort sett ved andre enheter i Bioforsk, ved NMBU eller på gardsbruk, ofte i samarbeid med Norsk landbruksrådgiving. Tingvoll Gard/NORSØK har bygd nytt fjøs, biogassanlegg og distribusjonsnett for biogass. Det er også etablert et regionalt sol- og bioenergisenter på Tingvoll Gard, og dette gir prosjektinntekter til Bioforsk i form av formidlingsoppdrag og FoU-aktivitet. Bioforsk har leieavtale om bruk av biogassanlegg til FoUvirksomhet og sol- og bioenergisenter til demonstrasjonsformål og andre prosjekt/aktiviteter. Avtalene utløpet i 2019. Biogassanlegget er særlig tilpasset fullskala FoU-virksomhet og bør benyttes av hele Bioforsk. Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger PRODUKSJON Vitenskapelig publikasjoner Økologisk er delaktig i 79 vitenskapelige artikler i perioden 2006 2013, derav 36 med førsteforfatterskap og 13 som sisteforfatter. Som tidligere nevnt er forskningsmaterialet i stor grad skapt i samarbeid med andre med annen lokalisering. Flertallet av artiklene har tilknytning til økologisk landbruk, men med kunnskap som også er tjenlig for andre produksjonsformer. Mange 59
artikler tar ikke for seg spesifikke økologiske problemstillinger. Viltforvaltning er f. eks. et område med stor vitenskapelig produksjon. Tekniske rapporter Økologisk har utarbeid 38 Bioforsk RAPPORT i tiden 2006-2013. De fleste er fagrapporter, med noen få oppdragsrapporter i blant. Tematisk har de fokus på økologisk landbruk/økologisk mat, men også her er viltforvaltning godt representert. Det er også flere rapporter angående biogass. ANNEN PRODUKSJON Bioforsk Økologisk har et særlig ansvar for rådgivning innen fagfeltet der Bioforsk Økologisk operasjonaliserer Bioforsks Agropub som er Norges største kunnskapsbase innen økologisk landbruk. Bioforsk Økologisk har utviklet et planleggings og rådgivningsverktøy for drift og omlegging til økologisk produksjon. Verktøyet blir brukt i rådgiving og blir kontinuerlig oppdatert. Dette gjøres i samråd med ulike brukergrupper og ved å skaffe av nye og relevante data. PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler) Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013 Pnr. Prosjektnavn Ekstern finans. 2013 20166 FORUT 3 565 490,19 20159 TICKLESS 3 152 301,44 20199 Forest ungulates (ElgSkog3) 2 703 293,06 2010163 Environm. & eco.sust of org. dairy farms 2 175 619,29 20245 CYCLE 1 027 101,22 2010122 Hjortmerk 2. Hordaland 1 012 309,53 60
ØKONOMI ØKOLOGISK Nøkkeltall internregnskap - utvikling TOTALER 2011 2012 2013 INNTEKTER 2011 2012 2013 Inntekt 32 641 000 31 682 000 30 768 000 Grunnbevilgning 5 923 000 5 521 000 5 707 000 Kostnader 30 553 000 31 260 000 32 384 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 4 825 000 5 635 000 4 069 000 Resultat av perioden aktivitet 2 088 000 422 000 (1 616 000) Norges Forskningsråd - prosjekter 5 385 000 9 689 000 10 716 000 Kompensasjoner 484 000 529 000 - Tilskudd andre offentlige aktører 3 122 000 3 126 000 1 243 000 ANSATTE /ÅRSVERK 2011 2012 2013 Eu/internasjonale midler 7 000 15 000 195 000 Tilskudd kommune/fylkeskommune 2 947 000 2 592 000 3 433 000 Antall vitenskaplige årsverk 17,5 17,7 17,5 Tilskudd forsøksringer 54 000 22 000 7 000 Antall tekniske årsverk (inkl. drift) 11,1 9,5 8,3 Tilskudd andre finansieringskilder 8 955 000 3 329 000 4 221 000 Antall administrative årsverk 7,4 4,6 4,4 Inntekter leie/eiendeom 114 000 118 000 126 000 SUM ÅRSVERK 36 31,8 30,2 Andre salgs-/driftsinntekter 31 000 46 000 (53 000) Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 794 000 1 060 000 1 104 000 40000 46000000 Inntekt Kostnader TOTALE INNTEKTER 32 641 000 31 682 000 30 768 000 * av totalt eksterne inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 11% 35000 000 KOSTNADER 2011 2012 2013 44000 000 30000 000 Lønns - og personalkostnader 16 568 000 19 149 000 19 349 000 25000 42000000 Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt) 10 472 000 7 322 000 6 995 000 20000 000 Driftskostnader (inkl. felleskostnader) 3 513 000 4 789 000 6 040 000 40000 000 15000 000 TOTALE KOSTNADER 30 553 000 31 260 000 32 384 000 10000 38000000 5000 000 INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT 36000 000 - Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Drift infrastruktur/eiendom/utstyr 312 000 415 000 435 000 %fordelt inntekt/finansieringskilde2011 2012 2013 Kostnader lokaler/eiendom 435 000 609 000 870 000 Grunnbevilgning 18 17 19 Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold 350 000 361 000 365 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 15 18 13 Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute 350 000 361 000 365 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 16 31 35 Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr 350 000 361 000 365 000 Norges Forskningsråd - kompenasasjon 1 2 - Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab Tilskudd andre offentlige aktører 10 10 4 SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR* 1 797 000 2 107 000 2 400 000 Eu/internasjonale midler 0 0 1 * anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall Tilskudd kommune/fylkeskommune 9 8 11 Spesifisert direkte inntekt infrastruktur 2011 2012 2013 Tilskudd forsøksringer 0 0 0 Leieinntekter 118 000 114 000 126 000 Tilskudd andre finansieringskilder 27 11 14 Infrastrukturkompensasjon Inntekter leie/eiendeom 0 0 0 Andre drifts-/salgsinntekter Andre salgs-/driftsinntekter 0 0 (0) SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 118 000 114 000 126 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 2 3 4 TOTALE INNTEKTER 100,00 100,00 100,00 NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT1 679 000 1 993 000 2 274 000 Forklaringer tabeller: * Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv. PROSJEKTER PR FINANSKILDE 2011 2012 2013 midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur. Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev) 62 53 31 * Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm Forskningsrådsprosjekter 9 10 19 * Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men Oppdrag 42 41 33 er bidrag til oppgaveløsning Tilskudd 2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder - Strategiske Instituttprogram 4 derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik Internasjonale prosjekter kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000. SUM PROSJEKTER 113 104 87 2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat. OPPSUMMERING Tingvoll Gard har relativ lite forskningsteknisk utrustning og Økologisk er den enheten i Bioforsk som utfører størst andel av sine feltstudier på andre enheter i Bioforsk og andre steder (f.eks. hjorteforskningen, husdyrforskningen). Husdyrforskningen er hovedsakelig lokalisert til Senter for husdyrforsøk/nmbu og i samarbeid med Veterinærinstituttet, men også en del på Tingvoll Gard og andre gardsbruk. I likhet med Tjøtta inngår sau i husdyrforskningen, p.t. med særlig fokus på flått. Denne måten å organisere forskningen på har ført til stor primærproduksjon. Feltforsøk på innmark lokaliseres hovedsakelig til andre enheter i Bioforsk. Forskerne på Tingvoll har stor faglig spennvidde i sin produksjon. En liten del av forskningen er stedbunden til Tingvoll Gard, men en stor del er knyttet til regionalspesifikke problemstillinger og regionalt samarbeid, herunder tilgang til samarbeid med forskningsinstitusjoner og på regionale forskningsfasiliteter. Bredden og dybden i forskerne sin kompetanse gjør at samarbeidet med andre avdelinger og andre institusjoner er omfattende. Det ligger sterke føringer i den nye organisasjonsstrukturen og de langvarige avtalene av nyere dato. Internt i Bioforsk og for dets kjerneaktivitet vil senteret være et strategiorgan som initierer, koordinerer og gir faglig støtte til fagseksjonene. Slik man tolker organisasjonsmodellen, vil de fleste 61
forskerne lokalisert til Tingvoll Gard ha sin operative forskning og tilhørighet hovedsakelig i fagseksjonene under dens respektive ledelse og det vil være seksjonens/ledelsens å ha ansvar for tilgjengelig infrastruktur. Kompetansesenteret skal også ha oppgaver opp mot myndigheter på sitt fagområde og arbeide med formidling og profilering. Ansvaret for den primære forskningsformidlingen ligger i dag til prosjekteier. Rådgivning er ikke nevnt som oppgave for kompetansesenteret slik det er tydeliggjort i LMDs tildelingsbrev. ANBEFALING Opppgaver som ikke er e åpenbar kjerneaktivitet for Bioforsk (demonstrasjonshage o.l.), anbefales å løftes ut av Bioforsk og over til NORSØK/Tingvoll Økopark. Det anbefales at Bioforsk inngår en utvidet driftsavtale med NORSØK for kompetansesenteret innenfor rammene av foreliggende avtaler. Driftsavtalen inkluderer kontorleie og nødvendige fasiliteter knyttet til kontorfunksjonene og drift av de funksjoner som ligger under Bioforsks kjerneaktivitet (nødvendige forskningstekniske ressurser for stedlig forskning og innovasjon, herunder biogassanlegg og fasiliteter for innsamling, bearbeiding og lagring av prøvemateriale for videresending). Kostnaden med økt leieareal dekkes av innsparing ved utfasing av ikke kjerneaktivitet (demonstrasjonshage). Landvik Det var 15 ansatte (14,5 årsverk) på Landvik i 2013 som omfattet 8,8 forskerårsverk. Den nasjonale forskningsledelsen innenfor grønnsaker, frøavl og sportsgras er plassert her. I grønsaksforskningen står balansert næringsforsyning, gjødslingsteknikk og større mangfold i vareutvalget sentralt. Andre viktig område er kvalitet og helsevirkningen av grønsaker i kosten. Det er særlig interessant å studere innholdet av helseriktige stoff i ulike grønsaksarter og -sorter, og virkningen dyrkingsteknikken har på disse stoffene. Bioforsk Øst Landvik er også sentral når det gjelder forskning på økologisk grønsakproduksjon og tidligpotet. Planteproduksjon i kombinasjon med fiskeoppdrett, «aquaponics», er et nytt forskingsområde. I frøavlsforskingen arbeides det mest med frøavl av gras og kløver, men har også spesialkompetanse på frøavl av grønsaker og blomsterarter. Enheten har bygd opp forskningskompetanse på sportsgras, og har et av de beste anleggene for golfgreen-forskning i Europa. Dette fagfeltet er i kontinuerlig utvikling, og består av to lysimetergreener, og tre andre forsøksgreener, samt fairwayforsøk. I tillegg blir en minifotballbane brukt til forsøksformål. Det samarbeides tett med Norges Golfforbund, Norges Fotballforbund, kommuner og idrettslag om kursing, møte og konsulentoppdrag, i tillegg til forskningen. Landvik er godkjent som autorisert frøforretning, og vi har utstyr og kompetanse for renhets- og spireanalyser av frø, og et velutstyrt frørensingsanlegg. Enheten utfører analyser av kompost, og har vevslaboratorium og vekstrom. 62
Eiendom/areal Kompleks / Grunn /Bygg-navn Erverv.år/byggeår Tomteareal Totalareal bygg (m²) Eierstatus Status fredning Gr/Bygg typenavn Behov for bygningen gitt dagens aktivitet LANDV IK HO M M E DAL - Komm.nr. 0904 - G.nr. 87 - br.nr. 1 FORPAKTERBOLIG 1953 320 EID N BOLIG 0 DRIFTSBYGNING/REDSKAPSHUS 1953 500 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 LANDV IK 1948 95 000 EID UNDERVISNING/FORSKNING Komm.nr. 0904 - G.nr. 88 - Br.nr 4 GAMMEL HOVEDBYGNING 1830 408 EID N BOLIG 0 FORSØKSLEDERBOLIG 1952 240 EID N BOLIG 0 GARASJE 1952 32 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 1 VEKSTHUS 1958 220 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 1 VEKSTHUS 1958 220 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 1 ARBEIDSROM/VEKSTHUS 1958 192 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 1 FYRROM/ARBEIDSROM 1993 54 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 DRIFTSBYGNING/ADM.BYGNING 1956 779 EID N KONTOR-/ADMIN.BYGG 2 ADM. BYGNING - NY 1991 869 EID N KONTOR-/ADMIN.BYGG 2 BRØNNHUS 1968 20 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 2 BOLIGHUS 1800 140 EID N BOLIG 1 UTHUS 1920 145 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 2 ADM. BYGNING - GAMMEL 1956 650 EID N KONTOR-/ADMIN.BYGG 2 0=ikke behov, 1=Litt behov, 2=Behov N=Ikke fredet, F=Fredet Landvik oppført med 16 bygninger. Av disse er det tre bygninger enheten ikke har behov for og fem bygninger det er litt behov for. Resterende åtte bygninger er det behov for/blir benyttet. For de bygningene det er kun litt eller ikke behov for, så er bygningene, med to unntak, utleid. På Landvik er det nettopp gjennomført en betydelig opprusting, og det derfor et relativt begrenset behov for annet enn fortløpende vedlikehold. Også på Landvik er det en utfordring av bygninger som skulle kunne avhendes ligger på eller i nær tilknytning til tunet. Én bygning har behov for totalrenovering, men denne bygningen disponeres i dag av andre, og Bioforsk har verken løpende kostnader eller inntekter i forbindelse med bygningen. Landvik har nytt veksthus for forsking på «aquaponics» bygd såesielt for dette prosjektområdet. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (inkl. personal), med fradrag for leieinntekter er på 2,4 mill. kr. Konklusjonen er at Landvik disponerer en del bygninger enheten har lite eller ikke behov for, at det vil medføre betydelig husleiereduksjon om disse bygningene avhendes, men også at avhending vil medføre husleieinntektsbortfall på tilsvarende beløp, at det er et svært begrenset behov for opprusting av bygningsmassen ut over det årlige fortløpende vedlikeholdsbehovet. Et bortfall av husleiekompensasjonen vil slå direkte ut på enhetens resultat. Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling PRODUKSJON Vitenskapelig publikasjoner 63
I perioden 2006 2013 har forskere på Landvik vært delaktig i 49 vitenskapelige publikasjoner. Landvik har hatt et sterkt eierskap til sine publikasjoner med 32 førsteforfatterskap og 18 sisteforfatterskap. Dominerende tema er frøavl og gras til grøntanlegg/golfanlegg. Grønnsaker er det andre viktige temaet der særlig innholdsstoffer og kvalitet koblet til bl.a. helse er sentralt Få publikasjoner omhandler produksjonssystem. Samarbeidet med Nofima dokumenteres. Forskernes samarbeid med Særheim er verdifullt og synliggjør utnyttelse av kompetanse og utstyr innenfor kjemisk analyse. Den vitenskapelige produksjonen er nær knyttet til de ressurser som enheten disponerer. Tekniske rapporter 51 Bioforsk RAPPORT ble utarbeidet i perioden 2006-2013. Av disse rapportene var førsteforfatter fra Landvik i 44 tilfeller og enheten hadde sisteforfatter på 18. Rapportene er både oppdragsrapporter og resultatbeskrivelser fra forskningen. ANNEN PRODUKSJON Som autorisert frøforretning oppformerer Landvik FJELLFRØ for kommersielt salg. Virksomheten har vært et samarbeid med frødyrkere, NVE, Statskraft, Forsvarsbygg og Felleskjøpet som er støttet av Innovasjon Norge. Dette er en aktivitet som bør avvikles. Frøavlsmiljøet har en svært omfattende kunnskapsformidling rettet særlig mot produsenter. PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler) Prosjektportefølje - de seks største prosjektene med ekstern finansiering 2013 Pnr. Prosjektnavn Eksternt HIA 190011 ECONADA 2 882 965,54 190026 Acuaponics NOMA (Nordic Marine) New Innovations for Sustainable 1 842 150,97 190037 Bedre polinering av rødkløver 1 354 500,00 190010 TWS Better turfgras survival in a changing winter climate 1 214 000,00 1910122 Utprøving av Primo Maxx og fungicider for STERF og Syngenta 956 584,53 190036 Lokal matsatsing 844 310,67 64
ØKONOMI LANDVIK Nøkkeltall internregnskap - utvikling TOTALER 2011 2012 2013 INNTEKTER 2011 2012 2013 Inntekt 18 581 000 18 087 000 18 243 000 Grunnbevilgning 2 440 000 2 705 000 1 874 000 Kostnader 18 161 000 19 518 000 19 300 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 1 222 000 1 512 000 1 204 000 Resultat av perioden aktivitet 420 000 (1 431 000) (1 057 000) Norges Forskningsråd - prosjekter 2 687 000 2 210 000 2 525 000 Kompensasjoner 1 349 000 1 354 000 1 106 000 Tilskudd andre offentlige aktører 882 000 611 000 1 339 000 ÅRSVERK 2011 2012 2013 Eu/internasjonale midler 2 814 000 2 450 000 1 841 000 Tilskudd kommune/fylkeskommune 93 000 379 000 870 000 Antall vitenskaplige årsverk 7,6 7,7 8,8 Tilskudd forsøksringer 16 000 76 000 93 000 Antall tekniske årsverk (inkl. drift) 5,3 5,0 5,0 Tilskudd andre finansieringskilder 4 096 000 3 597 000 4 004 000 Antall administrative årsverk 0,5 0,7 0,7 Inntekter leie/eiendeom 208 000 225 000 284 000 SUM ÅRSVERK 13 13,4 14,5 Andre salgs-/driftsinntekter 725 000 659 000 1 071 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 2 049 000 2 309 000 2 032 000 46000 25000 000 Inntekt Kostnader TOTALE INNTEKTER 18 581 000 18 087 000 18 243 000 * av totalt eksterne inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 5% 44000 20000 000 KOSTNADER 2011 2012 2013 Lønns - og personalkostnader 7 906 000 8 374 000 9 846 000 42000 15000 000 Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt) 6 657 000 5 232 000 4 550 000 Driftskostnader (inkl. felleskostnader) 3 598 000 5 912 000 4 904 000 40000 10000 000 TOTALE KOSTNADER 18 161 000 19 518 000 19 300 000 38000 5000 000 INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT 36000 000-2011 2012 2013 Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur 2011 2012 2013 Drift infrastruktur/eiendom/utstyr 971 000 800 000 1 477 000 %fordelt inntekt/finansieringskilde2011 2012 2013 Kostnader lokaler/eiendom 1 703 000 3 711 000 1 881 000 Grunnbevilgning 13 15 10 Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold 110 000 119 000 121 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 7 8 7 Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute 200 000 209 000 213 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 14 12 14 Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr 142 000 149 000 152 000 Norges Forskningsråd - kompenasasjon 7 7 6 Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab Tilskudd andre offentlige aktører 5 3 7 SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR* 3 126 000 4 988 000 3 844 000 Eu/internasjonale midler 15 14 10 * anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall Tilskudd kommune/fylkeskommune 1 2 5 Spesifisert direkte inntekt infrastruktur 2011 2012 2013 Tilskudd forsøksringer 0 0 1 Leieinntekter 225 000 208 000 265 000 Tilskudd andre finansieringskilder 22 20 22 Infrastrukturkompensasjon 1 094 000 1 106 000 1 106 000 Inntekter leie/eiendeom 1 1 2 Andre drifts-/salgsinntekter 61 000 61 000 Andre salgs-/driftsinntekter 4 4 6 SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 1 319 000 1 375 000 1 432 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 11 13 11 TOTALE INNTEKTER 100,00 100,00 100,00 NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT1 807 000 3 613 000 2 412 000 Forklaringer tabeller: * Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv. PROSJEKTER PR FINANSKILDE 2011 2012 2013 midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur. Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev) 16 9 11 * Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm Forskningsrådsprosjekter 9 7 6 * Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men Oppdrag 22 16 22 er bidrag til oppgaveløsning Tilskudd 3 1 2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder - Strategiske Instituttprogram 6 5 derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik Internasjonale prosjekter 9 9 7 kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000. SUM PROSJEKTER 56 50 52 2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat. OPPSUMMERING Landvik er en produktiv og utadrettet enhet med et godt samarbeidsnett, bl.a. inn mot næringslivet, organisasjoner og forskningsinstitusjoner innenfor grøntanlegg/golf. Enheten har stort sett den infrastruktur som er nødvendig opp mot fagprofilen. Å utnytte muligheten på Særheim er positivt. Det er viktig at enheten disponerer jordarealer som kan nyttes til forskning innenfor økologiske driftssystemer. Virksomheten har vært og er fortsatt til dels sterkt knyttet til enkeltpersoner og derigjennom sårbar. ANBEFALING Landvik opprettholdes uten større endringer, men det bør foretas en kritisk gjennomgang av bygningsmassens nytteverdi. Det som kan avhendes uten at det går ut over kjerneaktiviteten eller logistikken bør det gjøres noe med 65
Plantehelse Bioforsk Plantehelse har nasjonalt ansvar for FoU på plantehelse og plantevern. Senteret er lokalisert til Ås, og hadde i 2013 100 medarbeidere (92,6 årsverk) som omfattet 49 forskerårsverk Enheten leverer forskning av høy kvalitet på vern av kulturplanter mot plantesjukdommer, skadedyr og ugras. Bioforsk legger særlig vekt på å få frem ny, miljøvennlig og kostnadseffektiv plantevernteknologi som sikrer trygg mat og friske planter. Det utvikles og brukes morfologiske, biologiske, mikrobiologiske, immunologiske og DNA-baserte metoder for å påvise skadegjørere i planteprøver. Dyrkere, rådgivere og forvaltningsinstitusjoner leverer inn prøver av planteprodukt og importerte planter. Forskning på skadegjørere er kjernevirksomhet ved Bioforsk Plantehelse. Studium av samspill mellom vertsplante og skadegjørere gir grunnlag for å utvikle effektive tiltak mot sjukdommer, skadedyr og ugras. Eiendom/areal Kompleks / Grunn /Bygg-navn Erverv.år/byggeår Tomteareal Totalareal bygg (m²) PLANT EHELSE NO RDE RÅS - JO RDLE IE 1995 70 000 LEID UNDERVISNING/FORSKNING 0 Komm.nr. 0214 - G.nr. 41 - Br.nr. 1 FELLESBYGGET - T OM T 1957 12 000 FESTET UNDERVISNING/FORSKNING Komm.nr. 0214 - G.nr. 41 - Br.nr. 1 -F.nr. 99 Plantevernbygningen 2004 7 000 EID N UNDERVISNINGSBYGG 2 Plantevernbygningen 2010 1200 EID N UNDERVISNINGSBYGG 2 KIRKE JO RDE T - JO RDLE IE 1952 50 000 LEID UNDERVISNING/FORSKNING 2 Komm.nr. 0214 - G.nr. 42 - Br.nr. 1 Garasjebygg 2 71 Anlegg 1 Håkonshallen 2 Ormen Lange 2 RØRFE LT 1973 650 EID UNDERVISNING/FORSKNING Komm.nr. 0214 Eierstatus Status fredning N=Ikke fredet, F=Fredet Gr/Bygg typenavn Behov for bygningen gitt dagens aktivitet 0=ikke behov, 1=Litt behov, 2=Behov Plantehelsebygningen er nylig totalrehablitetert. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (inkl. personal) med fradrag for leieinntekter utgjør ca. 9,5 mill. kr. Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger PRODUKSJON Vitenskapelig publikasjoner 66
Det er ikke utarbeidet en samlet oversikt for Plantehelse Tekniske rapporter Det er ikke utarbeidet en samlet oversikt for Plantehelse ANNEN PRODUKSJON Plantehelse har fire patenter/patentsøknader (JihongLiu Clarke, Gunda Thöming, Geir Kjølberg Knudsen). Basert på patentene og annen IP er det etablert tre selskaper. PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler) Prosjektportefølje - de seks største prosjekten med ekstern finansiering 2013 Prosjektnavn Beløp ekstern finans. 2013 1110412 Mykotoksiner i korn 2010-2013 (Mycotoxin contamination..) 4 474 955,63 1110414 Improved quality of Norwegian fruits, potatoes and vegetables after long- and sh 3 946 224,07 1110053 Middelprøving (Plantehelse) 3 353 522,33 8297 Sustained and increased organic cereal production by improved nutrient supply an 3 123 903,69 8299 Breeding next generation strawberries by implementing next generation sequencing 2 540 897,49 1110324 SIP - Plant metabolites for healthy plants and healthy people 1 901 986,59 67
ØKONOMI PLANTEHELSE Nøkkeltall internregnskap - utvikling TOTALER 2011 2012 2013 INNTEKTER 2011 2012 2013 Inntekt 114 653 000 115 623 000 122 198 000 Grunnbevilgning 15 499 000 16 581 000 17 704 000 Kostnader 108 656 000 110 801 000 124 313 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 25 178 000 29 768 000 34 751 000 Resultat av perioden aktivitet 5 997 000 4 822 000 (2 115 000) Norges Forskningsråd - prosjekter 13 646 000 19 677 000 16 885 000 Kompensasjoner 7 901 000 7 671 000 7 515 000 Tilskudd andre offentlige aktører 15 290 000 17 503 000 16 938 000 Årsverk 2011 2012 2013 Eu/internasjonale midler 901 000 1 229 000 2 462 000 Tilskudd kommune/fylkeskommune 10 000 479 000 734 000 Antall vitenskaplige årsverk 48,4 47,0 49,1 Tilskudd forsøksringer 1 789 000 1 813 000 1 525 000 Antall tekniske årsverk (inkl. drift) 32,0 31,2 30,6 Tilskudd andre finansieringskilder 12 861 000 3 617 000 8 578 000 Antall administrative årsverk 11,0 12,0 13,0 Inntekter leie/eiendeom 4 366 000 2 666 000 1 954 000 SUM ÅRSVERK 91 90,2 92,7 Andre salgs-/driftsinntekter 398 000 511 000 (795 000) Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 16 814 000 14 108 000 13 947 000 150000 000 Inntekt Kostnader TOTALE INNTEKTER 114 653 000 115 623 000 122 198 000 100000 000 KOSTNADER 2011 2012 2013 Lønns - og personalkostnader 56 576 000 58 588 000 64 435 000 Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt) 30 958 000 29 214 000 31 626 000 Driftskostnader (inkl. felleskostnader) 21 122 000 22 999 000 28 252 000 50000 000 TOTALE KOSTNADER 108 656 000 110 801 000 124 313 000 INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT - Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Drift infrastruktur/eiendom/utstyr 2 811 000 3 213 000 3 700 000 %fordelt inntekt/finansieringskilde2011 2012 2013 Kostnader lokaler/eiendom 11 160 000 11 024 000 10 983 000 Grunnbevilgning 14 14 14 Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold* 235 000 241 000 243 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 22 26 28 Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute* 180 000 180 000 182 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 12 17 14 Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr* 110 000 119 000 121 000 Norges Forskningsråd - kompenasasjon 7 7 6 Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab* 1 015 000 1 032 000 1 033 000 Tilskudd andre offentlige aktører 13 15 14 SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR* 15 511 000 15 809 000 16 262 000 Eu/internasjonale midler 1 1 2 * anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall Tilskudd kommune/fylkeskommune 0 0 1 Spesifisert direkte inntekt infrastruktur 2011 2012 2013 Tilskudd forsøksringer 2 2 1 Leieinntekter 43 000 43 000 - Tilskudd andre finansieringskilder 11 3 7 Infrastrukturkompensasjon 6 409 000 6 409 000 6 409 000 Inntekter leie/eiendeom 4 2 2 Andre drifts-/salgsinntekter Andre salgs-/driftsinntekter 0 0 (1) SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 6 452 000 6 452 000 6 409 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 15 12 11 TOTALE INNTEKTER 100,00 100,00 100,00 NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT9 059 000 9 357 000 9 853 000 Forklaringer tabeller: * Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv. PROSJEKTER PR FINANSKILDE 2011 2012 2013 midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur. Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev) 70 74 61 * Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm Forskningsrådsprosjekter 34 32 26 * Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men Oppdrag 48 56 67 er bidrag til oppgaveløsning Tilskudd 2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder - Strategiske Instituttprogram 2 4 4 derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik Internasjonale prosjekter 1 3 5 kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000. SUM PROSJEKTER 154 166 158 2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat. OPPSUMMERING Plantehelse har en bygningsmasse (Plantevernbygningen) som gruppen betrakter å være fullt utnyttet, især etter innflytting av deler av administrative funksjoner. Laboratoriefasilitetene er omfattende og synes lite koordinert. Bruken av disse fasilitetene bør gjennomgås. Her burde det vært mulig, selv med de spesifikasjoner som må gjelde for oppgavene og i forhold til oppdragsgivers krav, å øke utnyttelsesgraden og samtidig får til en mer arealeffektiv organisering. Gruppen er ikke kjent avtalen med NMBU om utleie av undervisningsrom, utleie av laboratorier til master- og phdstudenter, og det økonomiske mellomværende partene imellom. Her som ellers i Bioforsk, må slike avtaler baseres på en forretningsmessig forståelse. Utnyttelsesgraden i Håkonshall er ikke kjent. Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet er særdeles viktige oppdragsgivere/finansiører for aktiviteten ved Plantehelse. ANBEFALING Gruppen har ikke tilstrekkelig grunnlag for å gi konkrete anbefalinger angående infrastrukturen ved Plantehelse. Det anbefales dog å gjennomgå bruken av infrastrukturen, så vel bruken og logistikken 68
på laboratoriene som det forretningsmessige forholdet til NMBU, og bruken av de klimaregulerte fasilitetene. Bodø Bodø hadde i 2013 9 ansatte (8,8 årsverk), derav 5,8 forskerårsverk. Bioforsk Nord Bodø skiftet navn fra Bioforsk Nord Vågønes i 2007, samtidig med at det ble vedtatt å flytte forskingen fra garden Vågønes til Torggården som ligg på Campus Mørkved. Dermed er Bioforsk Nord Bodø lokalisert sammen med Universitetet i Nordland og Nordlandsforskning som til sammen utgjør det største forskningsmiljøet i Nordland. Bodø forsker på dyrking og bruk av alger til næringsformål. Bioforsk Nord Bodø har kompetanse på ulike felt innen algedyrking, biokjemi, genetikk og økologi. Flere prosjekter utforsker bruken av marint planteråstoff i næringssammenheng. Det samarbeides også tett med andre forskingsinstitutt og næringsliv om potensielle arter for dyrking og dyrkingsmetoder. Det første målet er i løpet av de neste fem årene å velge ut typer som egner seg for ulike formål, og å finne de mest egnede lokalitetene til å dyrke disse. Bodø har kompetente forsker og en økt prosjektinngang, nasjonalt og internasjonalt, i samarbeid med andre aktører. Det er også etablert prosjektsamarbeid med bedrifter i næringen. Utfordringen er volumet. Det burde ha vært flere å dele inntjeningsbehovet på. Eiendom/areal Biof orsk Nord Bodø Kont orlokaler 387 Leid 2 Hall 7 2 Bodø er leietaker, og omfattes ikke av ordningen med husleiekompensasjon. Det er behov to bygninger som leies. Samlet årlig husleie utgjør 1 255 000 kr. Det ene av byggene enheten leier, er under opprusting, og det vil derfor i et antall år påløpe betydelige avskrivningskostnader ved enheten. Årlig samlet husleieinntekt utgjør ca. 770 000 kr. I forbindelse med at Vågønes selges tapes husleieinntektene for eiendommen. Prosjektgruppens sammenfatning og anbefaling PRODUKSJON Vitenskapelig publikasjoner Forskningen på Vågønes/i Bodø har gitt 12 vitenskapelige publikasjoner fra 2006 til 2013. Sju av disse er basert på materiale fra Vågønes. For seks av disse er ansatte på Vågønes førsteforfatter. De resterende fem publikasjonene omhandler arbeidet med marine arter, især alger. Førsteforfatter for 69
tre av disse er fra Bioforsk Bodø. I løpet av 2014 vil Bodø publisere minst 8 manus fra arbeidet med alger. Tekniske rapporter Av de fem Bioforsk RAPPORT fra overnevnte tidsperiode er fire basert på virksomhet ved Vågønes. PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler) Prosjektportefølje - de seks største prosjektene med ekstern finansiering 2013 Pnr. Prosjektnavn Eksternt HIA 300058 Bioteknologisk næringslaboratorium 1 748 503,16 300065 Increasing Industrial Resource Efficiency in Europ.Marine culture 1 068 152,57 300064 ICON-Isolation/Characterization of Norw. Red Algae Suitable for com.marculture 857 565,61 300071 TROFOR 682 413,64 300067 Development of new fish feed concept based on raw materials from aquaculture 412 658,64 300072 RAFFPINN - Establ.mariculture of red algae for food prod. 403 642,11 ØKONOMI BODØ 6684000 Nøkkeltall - utvikling TOTALER 2011 2012 2013 INNTEKTER 2011 2012 2013 Inntekt 6 684 000 7 378 000 5 995 000 Grunnbevilgning 388 000 697 000 Kostnader 7 504 000 8 272 000 8 375 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 54 000 Resultat av perioden aktivitet (820 000) (894 000) (2 380 000) Norges Forskningsråd - prosjekter 212 000 108 000 Kompensasjoner - Tilskudd andre offentlige aktører 2 257 000 1 112 000 3 800 000 ANSATTE /ÅRSVERK 2011 2012 2013 Eu/internasjonale midler 1 464 000 910 000 Tilskudd kommune/fylkeskommune 510 000 1 403 000 545 000 Antall vitenskaplige årsverk 5,0 5,0 6,0 Tilskudd forsøksringer - - Antall tekniske årsverk (inkl. drift) 2,0 1,0 2,0 Tilskudd andre finansieringskilder 255 000 470 000 540 000 Antall administrative årsverk 1,0 1,0 1,0 Inntekter leie/eiendeom 882 000 772 000 853 000 SUM ÅRSVERK 8 7,0 9,0 Andre inntekter 210 000 199 000 (2 134 000) Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 1 970 000 1 850 000 730 000 46000 10000 000 Inntekt Kostnader TOTALE INNTEKTER 6 684 000 7 378 000 5 995 000 44000 8000 000 KOSTNADER 2011 2012 2013 Lønns - og personalkostnader 3 707 000 4 691 000 4 577 000 42000 6000 000 Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt) 1 224 000 1 646 000 1 810 000 Driftskostnader 2 573 000 1 935 000 1 988 000 40000 000 TOTALE KOSTNADER 7 504 000 8 272 000 8 375 000 38000 2000 000 INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT 36000 000 - Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur 2011 2012 2013 2011 2012 2013 Drift infrastruktur/eiendom/utstyr 285 000 297 000 329 000 %fordelt inntekt/finansieringskilde2011 2012 2013 Kostnader lokaler/eiendom 1 375 000 1 384 000 1 324 000 Grunnbevilgning 6-12 Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold Bevilgning fra Landbruks-og matdept. - - 1 Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute Norges Forskningsråd - prosjekter 3 1 - Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr Norges Forskningsråd - kompenasasjon - - - 3000+2500000 Tilskudd andre offentlige aktører 34 15 63 SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR* 1 660 000 1 681 000 1 653 000 Eu/internasjonale midler - 20 15 * anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall Tilskudd kommune/fylkeskommune 8 19 9 Spesifisert direkte inntekt infrastruktur 2011 2012 2013 Tilskudd forsøksringer - - - Leieinntekter 772 000 882 132 854 000 Tilskudd andre finansieringskilder 4 6 9 Infrastrukturkompensasjon Inntekter leie/eiendeom 13 10 14 Andre drifts-/salgsinntekter Andre salgs-/driftsinntekter 3 3 (36) SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 772 000 882 132 854 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 29 25 12 TOTALE INNTEKTER 100,00 100,00 100,00 NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT888 000 798 868 799 000 PROSJEKTER PR. FINANSKILDE 2011 2012 2013 Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev) 3 4 4 2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder - Forskningsrådsprosjekter 3 derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013. Oppdrag 1 14 6 2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat. Tilskudd 11 2 Strategiske Instituttprogram Holt og Bodø har hatt felles administrasjon i 2012 og 2013, så Bodø kan ha noe høyere Internasjonale prosjekter 1 2 kostnader enn det som fremkommer i oversikten. SUM PROSJEKTER 15 18 15 OPPSUMMERING 70
Bioforsk Bodø har etter beslutningen om flytting fra Vågønes og styrevedtaket om ny faglig profil vært i en oppbyggingsfase, både faglig og teknisk. Styret har i sak 21/2012 vedtatt å videreføre arbeidet med å videreutvikle Bioforsk Nord, Bodø i overensstemmelse med tidligere vedtak. Flere miljøer har etablert seg på samme forskningsfelt og det er konkurranse om midler til forskningen og samarbeid med en næring i utvikling. De nye forskningsfasilitetene nærmer seg ferdigstilling. En utfordring som da oppstår er drift av både laboratoriet og testanlegget. Testanlegget er teknologisk avansert. Her vil det trolig være behov for dedikert kompetanse for å sikre driften slik at det ikke oppstår forskningstekniske feil (døgnkontinuerlig drift). Med den forskerressursen som er lokalisert her i dag, hviler det store inntjeningskrav på det enkelte prosjekt. En økt total omsetning, basert på flere forskere, kan være en vei å gå. Lokalisering av forskningen på Mørkved tilsa et nært samarbeid med UiN. Ut fra dagens samarbeidssituasjon er ikke disse føringene oppfylt. En felles satsing med UiN gjennom en forpliktende avtale ville ha skapt både et større og mer konkurransedyktig miljø og trolig en bedre utnyttelse av det tekniske anlegget. Samarbeidsrelasjonene til Nofima er gode og dette er et samarbeid som bør utvikles. Det kan derfor vurderes et nærmere samarbeid med Nofima i Tromsø. Bioforsk Bodø har store utfordringer i oppbygging av et for Bioforsk nytt fagområde. Av erfaring vet man at det å få etablert aktuell kompetanse, fasiliteter og en tilstrekkelig stor prosjekt- og oppdragsportefølje som gjør en slik prioritert satsing økonomisk bærekraftig tar tid. Den omfattende vitenskapelige produksjonen for 2014 kan tolkes som om forskningen gir resultater, men at det økonomiske og fundamentet er for svakt. Det er behov for å styrke staben med både teknisk og vitenskapelig personale. ANBEFALING Oppbyggingen i Bodø har vært en forskningsstrategisk satsing besluttet av Styret i 2007 og 2012 og fulgt opp av ledelsen i Bioforsk. Selv om prosjektinngangen er god, er det i dag vanskelig å dekke kostnadene med driften. En vei å gå kan være å øke forskerstaben og prosjekttilgangen. Gruppen mener den ikke har et tilstrekkelig grunnlag for anbefaling av konkrete tiltak som angår infrastrukturen. Det vil i så fall gripe inn i de forskningstrategiske beslutningene som oppbyggingen er grunnet på. Gruppen anbefaler at det foretas en snarlig evaluering av status basert på de beslutninger som lå til grunn for satsingen. Mulig samarbeid med forskningsmiljøet i Bodø og i Tromsø må være med i vurderingene, likeså et tettere samarbeid med NTNU og andre aktører (NIFES, Møreforskning, SINTEF, m.fl.). Forskningsfasilitetene som Bioforsk har bygd opp, oppfattes å være vel egnet for fagprofilen. Den bør også kunne nyttes av andre forskningsmiljøer innenfor sektoren.. Fureneset Bioforsk Vest Fureneset hadde i 2013 13 ansatte (11,8 årsverk), derav 6,2 forskerårsverk. Hovedarbeidsområdet ved Fureneset er utviklingsarbeid, forskning og rådgiving innenfor grovfôrdyrking og kulturlandskap. Forskningen ved Fureneset skjer gjennom samarbeidet med fagområdene i Bioforsk: Grovfôr og kulturlandskap, Økologisk mat og landbruk, og Plantehelse og plantevern. 71
Fureneset driv rådgivings- og servicevirksomhet for landbruksnæringen i vestlandsregionen. På oppdrag fra landbruksavdelingene ved Fylkesmannen i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal utfører Fureneset fagsenter utprøvings- og utviklingsarbeid for landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet. Mye av arbeidet er rettet mot grovfôrdyrking, inkludert økologisk dyrking, beitebruk og landbrukets kulturlandskap. Skjøtsel av kystlynghei er et av satsingsområdene. Forskningen omhandler også fôrkvalitet, overvintring av engvekster i intensive fôrdyrkingssystem, utvikling og tilpassing av rammevilkår for arealekstensive driftsformer i vestlandsjordbruket for å ivareta et åpent kulturlandskap, skader av hjortebeiting på eng og skog, og kamp mot siv i eng og beite. På oppdrag for Graminor AS er Fureneset vestlig utprøvingsstad for gras. Arealet som blir brukt til forsøksfelt på Fureneset er ca. 90 dekar, inkl. areal som ligg i hvileår mellom forsøksperiodene (oftest 4-årige forsøksfelt, dvs. attleggsår og tre engår). Fagområdet Grovfôr har ett langvarig felt i en serie på tre lokalisert til Svanhovd, Fureneset og Særheim (jf. tidligere omtale). De 14 dekar som leies til et grøfteprosjekt ut 2017 kan iht. en intensjonsavtale forlenges ut over prosjektperioden. Eiendom/areal Kompleks / Grunn /Bygg-navn FURE NE S E T 1938 744 800 EID Kommnr. 1429 - Gnr. 234 - br.nr. 16 FURE NE S E T - Konn.nr. 1429 - Gnr. 234 - br.nr. 18 FURE NE S E T - Konn.nr. 1429 - Gnr. 234 - br.nr. 22 FURE NE S E T - Kommnr. 1429 - Gnr. 234 - br.nr. 23 FURE NE S E T - Komm.nr. 1429 - G.nr. 234 - br.nr. 25 FURE NE S E T - Erverv.år/byggeår Tomteareal Totalareal bygg (m²) Komm.nr. 1429 - G.nr. 234 - br.nr. 26 ENEBOLIG MIDTBØ 1910 120 EID N BOLIG 1 FJØS M/HØYROM 1912 100 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 1 BOLIG LUND 1920 194 EID N BOLIG 2 FJØS OG VEDROM 1920 80 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 1 BÅTNAUST 1939 30 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 1 TOMANNSBOLIG 1940 262 EID N BOLIG 2 FORSØKS- OG ADM.BYGNING 1994 833 EID N KONTOR-/ADMIN.BYGG 2 DRIFTSBYGNING 1954 1808 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 ENEBOLIG 1954 225 EID N BOLIG 2 REDSKAPSHUS M/TILBYGG 1955 412 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 2 BILGARASJE 1961 64 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 1 PUMPEHUS M/UTSTYR 1968 8 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 2 VANNMAGASIN 1968 24 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 2 ENEBOLIG 1969 194 EID N BOLIG 2 VEKSTHUS M/KJELLER 1978 540 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 1 Eierstatus Status fredning N=Ikke fredet, F=Fredet Gr/Bygg typenavn Behov for bygningen gitt dagens aktivitet 0=ikke behov, 1=Litt behov, 2=Behov Fureneset står oppført med 15 bygninger. Av disse oppgis det å være litt behov for seks, mens det er behov for de resterende ni. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (inkl. personal) og med fradrag for leieinntekter, er på 1 mill. kr. Det er begrenset behov for opprusting ut over det årlige vedlikeholdet, men én av bygningene har behov for totalrenovering. Alternativet synes i praksis å være riving. Ut over det er behovet for opprusting begrenset til renovering av tak og liknende samt selvsagt fortløpende vedlikehold. 72
Konklusjonen er at avhending av de bygningene de er lite behov for vil ha begrenset effekt på kostnadene ved Fureneset. Det er begrenset behov for opprusting ut over det årlige vedlikeholdet, men én av bygningene det er lite behov for har behov for total renovering. Alternativet synes å være riving. Ut over det er behovet for opprusting begrenset til renovering av tak o.l. samt selvsagt fortløpende vedlikehold. Et bortfall av husleiekompensasjonen vil slå direkte ut på enhetens resultat. Prosjektgruppens sammenfatning og anbefalinger PRODUKSJON Vitenskapelig publikasjoner Vitenskapelig publisering var ikke et mål for fagsentrene fra begynnelsen, men målet har endret seg mot mer vitenskapelig produksjon med årene. I perioden 2006-2013 var ansatte ved enheten forfattere i 13 vitenskapelige publikasjoner hvorav en av forskerne har deltatt i publisering av ni, derav som førsteforfatter av fire og sisteforfatter av to. Genetiske studier og effekter av vinterklima på grasvekster er de dominerende tema i publikasjonene. Tekniske rapporter Enheten har utgitt åtte tekniske rapporter (Biofork RAPPORT) i perioden 2006-2013. En av forskerne er ene- eller førsteforfatter av sju av rapportene, mens en forsker fra Bioforsk jord og miljø er førsteforfatter for den siste. De aller fleste rapportene omhandler kulturlandskapsproblematikk på spesifikke lokaliteter. PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler) Prosjektportefølje - de seks største prosjektene med ekstern finansiering 2013 Pnr. Prosjektnavn Eksternt HIA 4110026 Graminor - utprøving 249 669,00 4110020 NOFOCGRAN 196 313,00 4110017 Arealproduktivitet, klimagass 172 500,00 4110019 Hjortebeiting på attlegg og ung eng 114 409,50 4110022 Sommargass 112 941,50 4110041 Avling, produktivitet, N-avrenning, 91 642,50 73
ØKONOMI FURENESET Nøkkeltall - utvikling TOTALER 2011 2012 2013 INNTEKTER 2011 2012 2013 Inntekt 9 827 000 11 513 000 11 702 000 Grunnbevilgning 485 000 300 000 360 000 Kostnader 8 755 000 11 257 000 11 873 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 2 264 000 2 232 000 1 990 000 Resultat av perioden aktivitet 1 072 000 256 000 (171 000) Norges Forskningsråd - prosjekter 602 000 210 000 565 000 Kompensasjoner 183 000 185 000 185 000 Tilskudd andre offentlige aktører 142 000 453 000 132 000 ÅRSVERK 2011 2012 2013 Eu/internasjonale midler - - 24 000 Tilskudd kommune/fylkeskommune 2 159 000 2 132 000 2 116 000 Antall vitenskaplige årsverk 5,5 6,5 6,2 Tilskudd forsøksringer - 2 000 161 000 Antall tekniske årsverk (inkl. drift) 3,6 3,6 3,6 Tilskudd andre finansieringskilder 568 000 451 000 1 144 000 Antall administrative årsverk 2,0 2,0 2,0 Inntekter leie/eiendeom 232 000 238 000 225 000 SUM ÅRSVERK 11 12,1 11,8 Andre salgs-/driftsinntekter 81 000 82 000 98 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 3 111 000 5 228 000 4 702 000 46000 14000 000 Inntekt Kostnader TOTALE INNTEKTER 9 827 000 11 513 000 11 702 000 12000 000 44000 000 KOSTNADER 2011 2012 2013 10000 000 Lønns - og personalkostnader 6 136 000 6 909 000 6 950 000 42000 Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt) 1 148 000 2 536 000 2 730 000 8000 000 Driftskostnader 1 471 000 1 812 000 2 193 000 40000 6000 000 4000 000 TOTALE KOSTNADER 8 755 000 11 257 000 11 873 000 38000 000 2000 000 INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT 36000 000-2011 2012 2013 Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur 2011 2012 2013 Drift infrastruktur/eiendom/utstyr 280 000 252 000 295 000 %fordelt inntekt/finansieringskilde2011 2012 2013 Kostnader lokaler/eiendom 463 000 564 000 423 000 Grunnbevilgning 5 3 3 Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold 175 000 199 000 200 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 23 19 17 Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute 90 000 95 000 97 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 6 2 5 Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr 300 000 302 000 304 000 Norges Forskningsråd - kompenasasjon 2 2 2 Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab Tilskudd andre offentlige aktører 1 4 1 SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR* 1 308 000 1 412 000 1 319 000 Eu/internasjonale midler - - 0 * anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall Tilskudd kommune/fylkeskommune 22 19 18 Spesifisert direkte inntekt infrastruktur 2011 2012 2013 Tilskudd forsøksringer - 0 1 Leieinntekter 238 000 231 000 225 000 Tilskudd andre finansieringskilder 6 4 10 Infrastrukturkompensasjon 183 000 185 000 185 000 Inntekter leie/eiendeom 2 2 2 Andre drifts-/salgsinntekter 34 000 38 000 40 000 Andre salgs-/driftsinntekter 1 1 1 SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 455 000 454 000 450 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 32 45 40 TOTALE INNTEKTER 100,00 100,00 100,00 NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT853 000 958 000 869 000 PROSJEKTER PR FINANSKILDE 2011 2012 2013 Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev) 11 10 8 Forskningsrådsprosjekter 1 1 7 2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder - Oppdrag 3 5 5 derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013. Tilskudd 1 2 2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat. Strategiske Instituttprogram 1 Internasjonale prosjekter Enheten får tilført midler fra statsbudsjettet som kanaliseres gjennom fylkesmann. SUM PROSJEKTER 15 18 22 Midlene er listet under tilskuddd fylke/kommune. OPPSUMMERING Med at fagsenterstatusen opphører inntrer også en ny finansieringsordning for store deler av den virksomheten på Fureneset som er avhengig av stedlig tilværelse. Oppdragene fra Graminor må vurderes forretningsmessig. Oppdragsavtalen med Graminor gjeldende fra 1. januar 2006 forlenges automatisk for nye fem år om ingen av partene sier opp avtalen skriftlig per utgangen av desember ett år i forveien. ANBEFALING Det anbefales å selge Furenset og ev. inngå en leieavtale for de arealene som har forsøksfelter av verdi inntil de er avsluttet. Forskerpersonalet lokaliseres utenfor enheten, fortrinnsvis i et annet og komplementært kompetansemiljø. Forskerkompetansen nyttes i videreføring av pågående forskning og retter seg forøvrig mot næringsutvikling basert på naturressurser i regionen. Dersom det ikke er 74
egnede lokaler hos aktuelle miljøer i regionen, kan leie av lokaler på Fureneset vurderes som en midlertidig ordning. Løken Bioforsk Øst Løken hadde i 2013 12 ansatte (10 årsverk), derav 6 forskerårsverk. Hovedområdet for forskningen er fôrdyrking, som både omfatter konvensjonelle og økologiske driftsformer, med vekt på utnytting og bruk av næringsstoff og tilpasset plantemateriale. Utvikling av bærekraftige driftsformer for landbruket i dal- og fjellbygdene er sentralt. Det legges også stor vekt på næringsutvikling knyttet til stølsdrift og utnytting av utmarksbeite for å produsere mat med spesielle kvaliteter. Løken har en sentral beliggenhet i forhold til landbruket i dal- og fjellbygden i Sør-Norge og vil ha en naturlig plass i Bioforsk sin strategi med å være til stede og kunne tilby FoU-tjenester i disse viktige jordbruksområdene. Jordarealene, egne og leide, brukes i dag til egne feltforsøk og til oppdrag for Garminor. Løken er den eneste teststasjonen i Graminor sitt foredlingsprogram for engvekster for dal- og fjellbygden i Sør- og Midt Norge, samt for vedlikehold av materiale for Nordgen. Oppdraget for Graminor utgjør en stor del av feltforsøksvirksomheten, og videreføring av dette oppdraget er grunnlaget for en fremtidig feltforsøksvirksomhet på Løken. Avvikene i klimatiske forhold i høyereliggende strøk i forhold til lavlandet tilsier at Bioforsk må ha tilgang på forsøksarealer i disse områdene. Valdres landbruksrådgiving har kontorer på Løken. Løken har laboratorium for NIRS-analyser. For grovfôrforskningen er NIRS-analysene fra Løken svært viktige. Aktiviteten fordeler seg på rutineanalyser og spesialoppdrag. Rutineanalyser Prøvehåndteringen og rutiner for kjøring av selve analysen blir i det vesentlige gjennomført av teknisk personale. Ferdigstilling av analysebevis blir gjort av forsker, som gjennomfører en kvalitetsvurdering i hvert tilfelle. NIRS produserer mange analyseparametere, og det er viktig at ansvarlig har god kjennskap til hver enkelt parameter. Vedlikehold og utvikling av kalibreringsgrunnlaget for rutineanalyser blir gjort av forsker. Dette er en kritisk del av NIR-analysen, som krever kompetanse på statistisk analyse og på NIR-teknikken spesielt. Kalibreringsgrunnlaget for analysene er stort, og det utvides stadig. Basis og grunnlaget for den globale kalibreringen er kjemiske analyser utført på gamle Holtlab. De samme prøvene ble analysert der og samtidig scanna med NIRS på Løken. Dette gir gode estimat på de fleste interessante fôrkvalitetskarakterene. Lokale prøvebehandlingsprosedyrer og møller (på Særheim, Fureneset, Holt, Kvithamar, Apelsvoll, Løken,) er tilpasset kalibreringsgrunnlaget og utstyret på Løken. Spesialoppdrag NIR-laben i Bioforsk forsvarer først og fremst sin tilstedeværelse gjennom delaktighet i ulike prosjekter og aktiviteter, som krever utviklingsrettet virksomhet. Dette kan være gjennom spesialoppdrag knyttet til ulik tematikk eller prosjektinvolvering, som gjerne ender opp i vitenskapelige publikasjoner der NIR-utvikling er målet eller en del av målet. Løken er kontinuerlig 75
involvert i den type aktivitet/prosjekt. Denne type aktivitet gjennomføres i stor grad som en forskeroppgave. Typisk er dette oppdrag som vanligvis ikke blir gjennomført ved store laboratorier som spesialiserer seg på rutineanalyser (f.eks. Eurofins). Nødvendig kompetanse vil være på NIRteknikk (statistisk datahåndtering og fysisk potensial), samt kjennskap til tematikk rundt oppdragets formål (mulig parametertilnærming) og krav til publisering på vitenskapelig nivå. Eiendom/areal Kompleks / Grunn /Bygg-navn Erverv.år/byggeår Tomteareal Totalareal bygg (m²) Eierstatus Status fredning Gr/Bygg typenavn Behov for bygningen gitt dagens aktivitet LØKE N 285 000 LEID UNDERVISNING/FORSKNING Komm.nr. 0544 - g.nr. 34 - br.nr. 1 INTERNAT 1951 375 EID F BOLIG 2 DRIFTSBYGNING 1922 1600 EID F JORD/SKOGBRUKSBYGNING 1 VEKSTHUS 1983 521 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 1 FORSØKSKJELLER/POTETKJELLER 1953 150 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 REDSKAPSHUS/GARASJE 1965 96 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 2 SETERHUS BERSET 1941 77 EID N BOLIG 0 FJØS BERSET 1941 87 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 LÅVE BERSET 1957 120 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 FORSØKSLÅVE BJØRNHAUG 1930 45 EID F JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 KRYSNINGSVEKSTHUS 1981 216 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 REDSKAPS-/VERKSTEDBYGG 1985 500 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 2 HOVEDBYGNING 1850 420 EID F BOLIG 0 TOMANNSBOLIG 1938 270 EID F BOLIG 2 BOLIGHUS TINDEN 1855 150 EID N BOLIG 0 STABBUR LØKEN 1938 50 EID F GARASJE/LAGER/UTHUS 0 PARKERINGSHUS 1938 280 EID F GARASJE/LAGER/UTHUS 2 VERKSTED/SMIE 1850 69 EID F JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 HØNSEHUS 1800 69 EID F JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 STABBUR TINDEN 1800 60 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 GARASJE TINDEN 1970 20 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 0 GML FJØS TINDEN 1800 40 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 ADMINISTRASJONSBYGNING 1990 1100 EID F KONTOR-/ADMIN.BYGG 2 FORSØKSLÅVE 1953 520 EID F JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 LØE BERSET 1800 50 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 METEOROLOGISTASJON 1986 - EID N BYGG FOR OFF./PRIV. TJENESTE 2 GJØDSELKUMMER 1990 40 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 2 Jordleige Opplysingsvesentets fond Jordleige, Eikra 37.1 og Moen 27,5 N=Ikke fredet, F=Fredet 0=ikke behov, 1=Litt behov, 2=Behov Løken oppført med 26 bygninger, hvorav 10 er i verneklasse 1, fredning, og seks i verneklasse 2, bevaring. Det er en utfordring for enheten at en rekke av de vernete bygningene ikke er i bruk. Det samlede vedlikeholdsetterslepet for de vernete bygningene er ikke kostnadsberegnet, men det antas flere hundretusen kroner. For tiden er Forsvarsbygg engasjert av LMD for sammen med Bioforsk å utarbeide en forvaltningsplan for bygningsmassen på enheten. Forvaltningsplanen vil inneholde kostnadsoverslag for opprusting av de aktuelle bygningene. Planen var antatt å være klar på nyåret 2014. De bygningene enheten ikke har lite eller ikke noe behov for (16 bygninger totalt), betales det i det alt vesentlige heller ikke husleie for. Avhending av bygninger vil være en utfordring fordi mange av bygningene ligger på tunet. Årlige drifts og vedlikeholdskostnader knyttet til eiendommer (inkl. personalkostnad) og med fradrag av leieinntekter, beløper seg til 1,3 mill kr, men om hele bygningsmassen skulle holdes a jour, ville det være behov for et adskillig større beløp. Det er antydet behov for å legge om fyringsanlegget i administrasjonsbygningen til jordvarmeanlegg til en estimert kostnad på ca. 1 000 000 kr. I tillegg må vinduer, takrenner mm. gjennom en totalrenovering også det til en betydelig kostnad. Det er Opplysningsvesenets fond (OVF) som eier Løken. Jordleie til OVF utgjør 30 000 kr årlig. Samlede årlige leieinntekter på Løken utgjør vel 310 000 kr. 76
Konklusjonen er at Løken disponerer en rekke bygninger enheten ikke har behov for og at det er et betydelig fremtidig vedlikeholdsbehov for den delen av bygningsmassen som enheten ikke har behov for. Dette vil bli nærmere definert i Forsvarsbygg sin rapport om bygningsmessig status og vedlikeholdsbehov på Løken. For å kunne vedlikeholde de verna bygningene på en tilfredsstillende måte er det en forutsetning at LMD stiller midler til rådighet iht. verneplanen for statlige bygninger. For å redusere fyringskostnadene til administrasjonsbygningen kan det være aktuelt å invester i nytt jordvarmeanlegg. En slik investering på ca. 1 mill. kr vil betale seg i løpet av noen år Prosjektgruppens sammenfatning og vurderinger PRODUKSJON Vitenskapelig publikasjoner Det er registrert 14 vitenskapelige publikasjoner med deltakelse fra Løken i perioden 2006-2013. To av publikasjonene har førsteforfatter fra Løken og fire med sisteforfatter fra Løken. Forskerne på Løken er ofte deltakere i publikasjoner med forfattere fra andre enheter i Bioforsk innenfor temaet grovfôrvekster, men også publikasjoner med økosystem og kulturlandskap. Tekniske rapporter Enheten har utarbeidet 21 Bioforsk RAPPORT i perioden 2006-2013, derav 8 som første-/eneforfatter og 7 som sisteforfatter. De fleste er forskningsrapporter, ikke rapporter til oppdragsgiver. Annen produksjon Analyseresultater fra NIRS og data til foredlingsprogram i engvekster i Graminor. PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler) Prosjektportefølje - de seks største prosjektene med ekstern finansiering 2013 Pnr. Prosjektnavn Eksternt HIA 3110014 Graminor AS 813 000,00 310027 Norsk malt, humle og urter 460 000,00 3110078 Kjøttproduksjon geit og landskapspleie 389 847,20 3110050 Kryssingsveksthuset 220 000,00 310014 Tidspunkt for lamming 190 000,00 310031 Avlingsvariasjon i eng i fjellbygdene 190 000,00 77
ØKONOMI LØKEN Nøkkeltall internregnskap - utvikling TOTALER 2011 2012 2013 INNTEKTER 2011 2012 2013 Inntekt 10 693 000 10 937 000 10 925 000 Grunnbevilgning 1 660 000 2 714 000 2 002 000 Kostnader 10 505 000 10 655 000 11 573 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 398 000 480 000 327 000 Resultat av perioden aktivitet 188 000 282 000 (648 000) Norges Forskningsråd - prosjekter 461 000-139 000 Kompensasjoner 1 224 000 1 232 000 1 050 000 Tilskudd andre offentlige aktører 175 000 933 000 342 000 ANSATTE /ÅRSVERK 2011 2012 2013 Eu/internasjonale midler 34 000 23 000 66 000 Tilskudd kommune/fylkeskommune 890 000 634 000 885 000 Antall vitenskaplige årsverk 6,7 6,0 6,0 Tilskudd forsøksringer 3 000 - Antall tekniske årsverk (inkl. drift) 4,0 4,0 4,0 Tilskudd andre finansieringskilder 1 698 000 1 235 000 1 707 000 Antall administrative årsverk 1,0 1,0 - Inntekter leie/eiendeom 304 000 312 000 482 000 SUM ÅRSVERK 12 11,0 10,0 Andre salgs-/driftsinntekter 260 000 56 000 150 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 3 589 000 3 315 000 3 775 000 46000 15000 000 Inntekt Kostnader TOTALE INNTEKTER 10 693 000 10 937 000 10 925 000 * av totalt eksterne inntekter utgjør finansiering fra regional aktører ca 8% 44000 000 KOSTNADER 2011 2012 2013 Lønns - og personalkostnader 6 429 000 6 349 000 6 216 000 10000 000 42000 000 Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt) 935 000 1 299 000 2 013 000 Driftskostnader inkl. felleskostnader 3 141 000 3 007 000 3 344 000 40000 000 5000 000 TOTALE KOSTNADER 10 505 000 10 655 000 11 573 000 38000 000 INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT 36000 000-2011 2012 2013 Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur 2011 2012 2013 Drift infrastruktur/eiendom/utstyr 488 000 446 000 363 000 %fordelt inntekt/finansieringskilde2011 2012 2013 Kostnader lokaler/eiendom 2 054 000 1 650 000 1 695 000 Grunnbevilgning 16 25 18 Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold 110 000 119 000 121 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 4 4 3 Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute 350 000 361 000 364 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 4-1 Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr 175 000 180 000 183 000 Norges Forskningsråd - kompenasasjon 11 11 10 Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab Tilskudd andre offentlige aktører 2 9 3 SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR* 3 177 000 2 756 000 2 726 000 Eu/internasjonale midler 0 0 1 * anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall Tilskudd kommune/fylkeskommune 8 6 8 Spesifisert direkte inntekt infrastruktur 2011 2012 2013 Tilskudd forsøksringer - 0 - Leieinntekter 312 000 304 000 338 000 Tilskudd andre finansieringskilder 16 11 16 Infrastrukturkompensasjon 1 039 000 1 050 000 1 050 000 Inntekter leie/eiendeom 3 3 4 Andre drifts-/salgsinntekter 4 000 30 000 Andre salgs-/driftsinntekter 2 1 1 SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 1 355 000 1 354 000 1 418 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 34 30 35 TOTALE INNTEKTER 100,00 100,00 100,00 NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT1 822 000 1 402 000 1 308 000 Forklaringer tabeller: PROSJEKTER PR FINANSKILDE 2011 2012 2013 * Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv. Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev) 8 7 6 midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur. Forskningsrådsprosjekter 1-1 * Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm Oppdrag 5 8 11 * Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men Tilskudd 5 7 5 er bidrag til oppgaveløsning Strategiske Instituttprogram 1 1 2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder - Internasjonale prosjekter 2 2 2 derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik SUM PROSJEKTER 19 23 24 kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000. 2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat. OPPSUMMERING En særdeles stor del av bygningsmassen på Løken tjener ikke forskningsformål. Det at man ikke har kompetanse for å ta hånd om vedlikehold av bygninger med nasjonal vernestatus er uheldig. Dette er oppgaver og ansvar som ligger til andre myndighetsområder. Å foreta større investeringer for å redusere driftsutgiftene i fremtiden anbefales ikke gjennomfør ut fra bl.a. at enheten har en stort forvaltningsansvar som forskningen ikke bør ha i fremtiden. Det er særdeles viktig for grovfôrforskningen å opprettholde den kompetanse og det kalibreringsgrunnlaget som er knyttet til NIRS-analysene på Løken. Her er det gjennom år investert betydelige ressurser og prosedyrene gjør at man kan bruke gamle data i nye sammenhenger. Erfaringer med publisering viser at tidsskrifter vanskelig kan akseptere data fra globalkalibrerte NIRSanalyser alene, men godtar data fra slike lokalkalibreringer som dette er. 78
Løken har en svært sentral beliggenhet i forhold til vekstforholdene i dal- og fjellbygden på Østlandet og har lang erfaring, god kompetanse og tilpassa forsøksteknisk utstyr for sort- og dyrkingstekniske forsøk. Med denne bakgrunnen er Løken den naturlige teststasjonen for Graminor sitt foredlingsprogram for engvekster for høyereliggende strøk. ANBEFALING Landbruks- og matdepartementet avslutter leieforholdet med Opplysningsvesenets fond. Bioforsk må ha mulighet til feltforsøk i fjell- og dalbygdene. Dette kan skaffes ved å inngå avtale med Opplysningsvesenets fond om leie av de arealer som man har behov for til forskning med grovfôrvekster og agronomiske driftssystem, alternativt at det inngås en avtale med en annen part. Leieavtalen må også omfatte tilstrekkelig lagerplass for forskningsteknisk feltutstyr, nødvendige maskiner, rom for tørking og etterbehandling av prøver og sanitære rom/hvilerom. Samarbeid med Apelsvoll om maskiner og forsøksteknisk utstyr bør vurderes. NIRS-analysene opprettholdes og ivaretas av nåværende kompetanse. Oppdraget for Graminor utgjør en svært stor del av feltforsøksvirksomheten og en avtale om videreføring av denne virksomheten er en nøkkelfaktor for videre drift av feltforsøkene på Løken. Det anbefales å videreføre arbeidet med næringsutvikling i fjellregionen sammen med andre som arbeider på dette feltet og med tiltaksapparatet. Sammen med kunnskap om landbruket som fôr- og matprodusent er det viktig å bidra til næringsutvikling ut fra landbrukets totale ressursgrunnlag. Forsking, formidling og innovasjon for landbruket generelt og i regionen samordnes med aktuell divisjon/seksjoner. De av dagens personell på Løken som har relevant kompetanse og er aktuelle for forsking og næringsutvikling i regionen og til drift av NIR søkes lokalisert på Fagernes, f. eks. i Valdres Næringshage eller lignende miljø. NIRS-analyselaboratoriet inngår i flyttingen. Dersom det ikke er egnede lokaler hos aktuelle miljøer i regionen, kan leie av lokaler på Løken vurderes som en midlertidig ordning. Holt Holt hadde i 2013 22 ansatte (20,6 årsverk), derav 14,2 forskerårsverk. Forskningen omfatter nordlig produksjon av grovfôr, poteter, bær og grønnsaker. Det arbeides også med revegetering av utmark etter kjøreskader eller anleggsvirksomhet. Enheten tar også på seg oppdrag som utredninger, konsekvensanalyser o.l. Forskningen som foregår på Holt fokuserer i stor grad på de utfordringer og fordeler klimaet i nord gir oss. Vekstbetingelser og klimatilpasninger av plantematerialer, bioaktive stoffer planter til mer enn mat og reindrift er områder som det er spesielt fokus på. Gjennom Nordnorsk kompetansesenter (etablert i 2002) har Bioforsk Nord en viktig rolle som regional tilrettelegger for nyskaping og utvikling i landbruk og naturbruk. Målet er å initiere og støtte nærings- og kompetanseutvikling, og å stimulere til nyskaping både hos bønder, andre primærnæringsutøvere, og videre i verdikjedene. Kompetansesenteret er bygd for å være nav i et innovasjonssystem. På denne måten har Bioforsk i dag nav-funksjonen i Kompetansenettverket for lokalmat i Nord-Norge og har sekretærfunksjonen i Nordnorsk landbruksråds utviklingsprogram og FoU-program. 79
Nordnorsk kompetansesenter legger vekt på særegne fortrinn, formulert som "arktisk kvalitet i produkt fra inn- og utmark". Det arbeides særlig med næringsutvikling på fiskeressurser i innlandet, bedre verdiskaping fra lokal mat, og med videreutvikling og større mangfold i tradisjonell landbruksproduksjon. Det er et ønske å kunne medvirke til næringsutvikling i reindrift. Holt er eneste teststasjon i Nord-Norge for Graminors foredlingsprogram for engvekster og utfører også verdiprøving av engvekster for Mattilsynet. Holt-eiendommen er på vel 400 daa. I tillegg leier Bioforsk 55 daa av Troms Fylkeskommune (Åsgårdeiendommen). Av totalt 230 daa innmark er 35 daa Debio-godkjent økologisk areal. På eiendommen er det til sammen 14 bygninger, bl.a. kontorbygg, klimalaboratorium i samarbeid med Universitetet i Tromsø, veksthus, barnehage og flere boliger. Det er lagt ned mye arbeid for å åpne Holt-eiendommen for allment bruk. Det er laget gode turstier, natursti, arboret og treningsbane for golf. Det er også etablert en 4H-gård i den gamle driftsbygningen. Andre bedrifter som holder til på Holt er Universitet i Tromsø, Skog og landskap, Ayanda AS, Troms Landbruksrådgiving, Landbruk Nord, Naturtjenester i Nord AS og Forum for friluftsliv i Troms. Gruppen er kjent med at Landbruksminister Sylvi Listhaug som svar på representanten Tove Karoline Knutsen den 18. juni d.å. har nevnt at Veterinærinstituttet i Tromsø kan samordnes med Bioforsk på Holt. Eiendom/areal Kompleks / Grunn /Bygg-navn Erverv.år/byggeår Tomteareal Totalareal bygg (m²) Eierstatus Status fredning Gr/Bygg typenavn Behov for bygningen gitt dagens aktivitet HO LT 1923 455 000 EID Komm.n.r 1902 - G.nr. 118 - Br.nr. 3 SEKSJONERT ENEBOLG 4 LEILIGHETER 1905 350 EID N BOLIG 1 ENEBOLIG 1917 170 EID N BOLIG 0 TOMANNSBOLIG STRANDHEIM 1920 186 EID N BOLIG 0 INTERNAT 1949 504 EID N BOLIG 0 GAMLE LAB.- OG KONTORBYGNING 1928 514 EID N BARNEHAGEBYGG 2 DRIFTSBYGNING 1953 1425 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 1 LAB.- OG KONTORBYGNING 1967 726 EID N KONTOR-/ADMIN.BYGG 2 VEKSTHUS M /ARBEIDSROM 1932 88 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 VEDSJÅ 1931 78 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 2 GARASJE/VERKSTEDBYGG 1982 518 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 2 KRYSNINGSVEKSTHUS 1982 120 EID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 1 TILBYGG LAB OG KONTORBYGNING 1984 900 EID N KONTOR-/ADMIN.BYGG 2 HO LT 18 200 EID JORD-/SKOGBRUKSEIENDOM Komm.n.r 1902 - G.nr. 118 - Br.nr. 373 FLAT E N 1962 270 000 KLAUSUL 0 Komm.nr. 2012 - G.nr. 28 - Br.nr. 33 VÅNINGSHUS 1962 218 LEID N BOLIG 0 DRIFTSBYGNING 1961 204 LEID N JORD/SKOGBRUKSBYGNING 0 KONTORBYGG 1979 145 EID N KONTOR-/ADMIN.BYGG 0 GARASJE/VERKSTED 1991 157 EID N GARASJE/LAGER/UTHUS 0 KJO S M O 1962 14 000 KLAUSUL JORD/SKOGBRUKSEIENDOM 0 Komm.nr. 2012 - G.nr. 28 - Br.nr. 58 E NG E S E T H 1962 76 000 KLAUSUL JORD/SKOGBRUKSEIENDOM 0 Komm.nr. 2012 - G.nr. 28 - Br.nr. 61 HYBELHUS 1946 116 EID N BOLIG 0 0=ikke behov, 1=Litt behov, 2=Behov N=Ikke fredet, F=Fredet Holt står oppført med 21 bygninger fordelt på to geografiske steder; Holt i Tromsø og Flaten, Kjosmo og Engeseth i Alta. En tomannsbolig ble solgt i desember 2014 og eiendommene i Alta blir avhendet i løpet av våren 2015. Av de resterende 11 bygningene er det behov for fem, noe behov for tre og ikke 80
behov for tre. Bygningsmassen på Holt er gjennomgående i god stand, bl.a. takket være et betydelig tilskudd fra regjeringens tiltakspakke 26. januar 2009, og har stort sett kun behov for standard vedlikehold. For en av bygningene er forholdet imidlertid at det er behov for en totalrenovering. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (inkl. personal) tilknyttet eiendom og med fradrag for inntekter utgjør 2,3 mill. kr. Bynærheten gir Holt en mulighet for utvikling, bl.a. med andre aktører, som det er viktig å ta vare på. Denne muligheten krever imidlertid at eieren er villig til å diskutere ikke helstatlige løsninger. Konklusjonen er at det vil kunne spares betydelige kostnader til husleie om bygningene som det oppgis å være lite eller ikke behov for avhendes. Ved vurdering av en avhendelse må det tas hensyn til at delvis de samme bygningene gir enheten en betydelig husleieinntekt, og at netto kostnad er langt lavere enn husleiekostnaden. Videre er det de samme utfordring som andre steder det skulle kunne være tale om avhending, nemlig at bygningene har beliggenhet på tunet, og at det ikke uten videre er verken positivt eller praktisk å få inn en rekke ulike eiere. Holt har en sammensatt bygningsmasse, som det betales en relativt høy husleie for. Men husleiekostnaden medfører også husleieinntekter. På den annen side gir bynærheten Holt en mulighet for utvikling, blant annet med andre aktører, som det er viktig å ta vare på. Prosjektgruppens sammenfatning og anbefalinger PRODUKSJON Vitenskapelige publikasjoner Forsker ved Holt har i perioden 2006-2013 deltatt i publisering av 47 vitenskapelige artikler, 18 som førsteforfattere, 15 som sisteforfatter. En stor andel av artiklene omhandler ville vekster. Noen artikler tar opp aktuelle problemstillinger for landbruket, gjerne generelle, og oftest sammen med andre forskere i Bioforsk. Plantens klimatilpasning og genetiske studier er sentrale i arbeidene fra Holt. At klimalaboratoriet er viktig for forskningen på Holt er lett synlig i publisert materiale. Forfatterskapene viser at forskere på Holt opererer i et nasjonalt og internasjonalt nettverk. Tekniske rapporter Holt har utgitt 21 Biofork RAPPORT fra 2006 til 2013 med ansatte på Holt som førsteforfatter av 16 rapporter. Få av rapportene kan tolkes som rapport til oppdragsgiver. PROSJEKTPORTEFØLJE (eksempler) Prosjektportefølje - de seks største prosjektene med ekstern finansiering 2013 Pnr. Prosjektnavn Eksternt HIA 1610031 Kompetansenettverk småskala mat 1 918 846,12 1610132 Kontroll av hundekjeks 819 910,15 1610078 FoU - geit 518 415,59 160159 EWWA - Extreme winter warming in the High North and its biological effects in th 496 451,96 160158 Strategiplan Arktisk landbruk 495 539,71 160150 Kolarctic 463 916,17 81
ØKONOMI HOLT Nøkkeltall internregnskap - utvikling TOTALER 2011 2012 2013 INNTEKTER 2011 2012 2013 Inntekt 30 315 000 26 823 000 25 482 000 Grunnbevilgning 3 458 000 5 640 000 6 758 000 Kostnader 28 988 000 26 787 000 26 781 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 5 206 000 6 116 000 4 654 000 Resultat av perioden aktivitet 1 327 000 36 000 (1 299 000) Norges Forskningsråd - prosjekter 1 920 000 2 093 000 136 000 Kompensasjoner 2 320 000 2 366 000 1 850 000 Tilskudd andre offentlige aktører 3 889 000 122 000 2 958 000 ANSATTE /ÅRSVERK 2011 2012 2013 Eu/internasjonale midler 221 000 384 000 40 000 Tilskudd kommune/fylkeskommune 427 000 1 117 000 858 000 Antall vitenskaplige årsverk 14,6 14,2 14,2 Tilskudd forsøksringer 5 000 7 000 - Antall tekniske årsverk (inkl. drift) 4,4 4,3 3,8 Tilskudd andre finansieringskilder 7 133 000 3 032 000 3 363 000 Antall administrative årsverk 4,0 3,0 2,6 Inntekter leie/eiendom 1 661 000 1 822 000 1 813 000 SUM ÅRSVERK 23 21,5 20,6 Andre salgs-/driftsinntekter 385 000 190 000 (495 000) Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 3 690 000 3 934 000 3 547 000 46000 30000 000 Inntekt Kostnader TOTALE INNTEKTER 30 315 000 26 823 000 25 482 000 * av totale inntekter utgjør finansiering fra regional aktører :ca 6% 44000 25000 000 000 KOSTNADER 2011 2012 2013 Lønns - og personalkostnader 12 164 000 13 253 000 13 840 000 20000 000 42000 000 Prosjektkostnader (varekjøp prosjekt) 10 464 000 6 773 000 5 322 000 15000 000 Driftskostnader (inkl. felleskostnader) 6 360 000 6 761 000 7 619 000 40000 000 10000 000 TOTALE KOSTNADER 28 988 000 26 787 000 26 781 000 38000 5000 000 000 INNTEKTER/KOSTNADER KNYTTET TIL INFRASTRUKTUR - DRIFT 36000 000-2011 2012 2013 Spesifisert inntekt/kostnad infrastruktur 2011 2012 2013 Drift infrastruktur/eiendom/utstyr 623 565 692 000 718 000 %fordelt inntekt/finansieringskilde2011 2012 2013 Kostnader lokaler/eiendom 4 259 000 3 214 000 3 035 000 Grunnbevilgning 11 21 27 Årsverkskostnad tilknyttet drift/vedlikehold 235 000 241 000 243 000 Bevilgning fra Landbruks-og matdept. 17 23 18 Årsverkskostnad tilknyttet til vedlikehold ute 1 350 000 1 453 000 1 458 000 Norges Forskningsråd - prosjekter 6 8 1 Årsverkskostnad tilknyttet maskiner/utstyr 500 000 545 000 547 000 Norges Forskningsråd - kompenasasjon 8 9 7 Årsverkskostnad tilknyttet vedl.hold/drift lab Tilskudd andre offentlige aktører 13 0 12 SUM KOSTNADER INFRASTRUKTUR* 6 967 565 6 145 000 6 001 000 Eu/internasjonale midler 1 1 0 * anslag årsverkskostnad fra rapport Bioforsk i tall Tilskudd kommune/fylkeskommune 1 4 3 Spesifisert direkte inntekt infrastruktur 2011 2012 2013 Tilskudd forsøksringer 0 0 - Leieinntekter 1 823 000 1 662 000 1 795 000 Tilskudd andre finansieringskilder 24 11 13 Infrastrukturkompensasjon 1 830 000 1 830 000 1 830 000 Inntekter leie/eiendeom 5 7 7 Andre drifts-/salgsinntekter 97 000 92 000 96 000 Andre salgs-/driftsinntekter 1 1 (2) SUM INNTEKTER INFRASTRUKTUR DRIFT 3 750 000 3 584 000 3 721 000 Salg av tid og tjenester til prosjekt andre avd. 12 15 14 TOTALE INNTEKTER 100,00 100,00 100,00 NETTO KOSTNADER INFRASTRUKTUR DRIFT3 217 565 2 561 000 2 280 000 Forklaringer tabeller: * Kompensasjoner: - ordning gjennom et prosjekt i NFR + midler fra kunnskapsutv. PROSJEKTER PR FINANSKILDE 2011 2012 2013 midler og fagsenterstøtte, som er gitt til direkte kompensasjon for infrastruktur. Bevilgningsfinansiert (LMD og Grunnbev) 18 19 20 * Tilskudd andre offentlige aktører ; - direktoratet, andre departementer, UoH-sektor mm Forskningsrådsprosjekter 7 6 5 * Tilskudd andre - midler som tildeles Bioforsk der det ikke er krav til motleveranse, men Oppdrag 7 11 13 er bidrag til oppgaveløsning Tilskudd 4 7 11 2011 og 2012 var det innføring av nytt system/rutiner og statlige regnskapsstandarder - Strategiske Instituttprogram 1 1 derfor noe avvik i kategorisering av kontoer /finansieringskilder i forhold til 2013, samt ulik Internasjonale prosjekter 1 1 2 kostnadsføring. Omarbeidet for sammenstilling. Tall avrundet til hele 1000. SUM PROSJEKTER 37 44 50 2011 ble det også tilført en del ekstraordinære inntekter/midler som førte til høyere resultat. OPPSUMMERING Forskerne på Holt har stor faglig spennvidde i sin produksjon og det meste av den vitenskapelige produksjonen er utenfor tradisjonelt landbruk og dets driftssystemer. Kunnskapsutviklingen på Holt vurderes som verdifull for næringsutvikling. Bl.a. er det bygd opp kunnskap og kompetanse for å ta i bruk bredde i de naturgitte ressursene. Av jordarealene brukes noe til egne forsøk, mens størsteparten av forsøksarealene brukes til forsøk for Graminor og verdiprøving for Mattilsynet. En etter hvert mindre del av forskningen på Holt er stedbunden til denne lokasjonen. Derimot har forskerne her en bredde og dybde i sin forsking som inviterer til samarbeid. I tillegg til å tilføre landbruket forskningsbasert kunnskap er aktiviteten rettet mot utnyttelse naturens øvrige ressurser i nordområdene, gjerne kommersielt. 82
Klimalaboratoriet som driftes i samarbeid med UiT er den viktigste forskningsfaglige infrastrukturen på Holt og bør i større grad kunne benyttes av andre enheter/seksjoner i Bioforsk enn det blir gjort i dag. Flertallet i prosjektgruppen oppsummerer mulighetene slik: Avvikende klimatiske forhold i Nord-Norge i forhold til lenger sør i landet tilsier at Bioforsk må ha tilgang til forsøksområder i nord. Det er begrenset med tilgjengelige jordarealer i området rundt Tromsø og så lenge Graminor og Mattilsynet ønsker utprøving og testing av engvekster i Nord-Norge, er det vanskelig å se at det finnes noe alternativ til fortsatt å ha dette på Holt. Holt har et utstrakt samarbeid med andre kunnskapsmiljøer i Tromsø. Dette skjer dels gjennom samlokalisering med bl.a. Skog og landskap og UiT på Holt og dels gjennom medlemskapet i Framsenteret og andre forskningsklynger på Tromsøya. Det har vist seg at kombinasjonen med klimalaboratoriet og mulighetene for feltforsøk på samme sted gjør at Holt er attraktiv som samarbeidspart ikke bare med nasjonale forskningsinstitusjoner som er etablert i Tromsø, men også for internasjonale institutter. Mindretallet (Olav Arne Bævre) i prosjektgruppen oppsummerer mulighetene slik: Samlokalisering av Bioforsk i Tromsø med andre kunnskapsmiljøer i byen er en unik mulighet for å bygge opp et stort og slagkraftig naturvitenskapelig forskningsmiljø for nordområdene. NILU, NIVA, NINA og Norsk Polarinstitutt er fra før lokalisert i Framsenteret. En samlokalisering her for Bioforsk, Skog og landskap og Veterinærinstituttet ville blitt et nasjonalt vitenskapelig tyngdepunkt og en arena der fagmiljøer og næringsliv sammen kan bidra til en god utvikling i nord. Ut fra den industrielle utviklingen som er tilkjennegitt for nordområdene, vil det være behov for en tverrfaglig kompetanse som dette miljøet totalt vil besitte. Bioforsks kompetanse vil på mange områder være komplementær til andres. Bioforsk vil kunne være en viktig aktør for utvikling av næringslivet basert på ressursgrunnlaget og samtidig ivareta mangfold og miljø. Enheten i Tromsø bør ha ansvaret for kunnskapsutviklingen for arktisk landbruk, dvs. landbruket nord for Saltfjellet og for samarbeidet med Vest-Russland innenfor landbruk. For å dekke de østlige deler av regionen kan enheten ha personell i f.eks. Pasvik. ANBEFALING Flertallet i prosjektgruppen gir følgende anbefaling: Flertallet mener at Holt vil være den mest rasjonelle lokaliseringen for Bioforsk i Tromsø. Samlokalisering med Skog og landskap er allerede etablert og Veterinærinstituttet kan flytte inn uten vesentlige kostnader. Det er svært viktig at samarbeidet med UiT om driften av klimalaboratoriet fortsetter da dette er en svært viktig infrastruktur som vil ha stor betydning for hele Bioforsk i fremtiden. 83
Det allerede gode samarbeidet med det øvrige forskningsmiljøet i Tromsø bør utvikles og forsterkes. Dette kan dels gjøres gjennom samlokalisering av flere forskningsaktører (institutt) i kontorbygget på Holt og dels gjennom fortsatt å være aktiv i Framsenteret og andre aktuelle forskningsmiljøer i Tromsø og i landsdelen for øvrig. Det er også mest rasjonelt å opprettholde Holt som base for feltforsøk i nord og opprettholde infrastruktur for dette. Det kan være aktuelt å avhende deler av eiendommen og sitte igjen med primært tunet og et visst areal til feltforsøk. En revurdering må ev. skje dersom oppdragene fra Graminor og/eller Mattilsynet opphører. Mindretallet (Olav Arne Bævre) i prosjektgruppen gir følgende anbefaling: Mindretallet anbefaler at Bioforsk avvikler aktivitet på Holt og Åsgård og søker etablering i et annet kompetansemiljø i Tromsø for derigjennom å bli partnere i et større naturvitenskapelig forskningsmiljø med fokus på næringsutvikling (inkludert landbruk), klima og miljø for nordområdene. Framsenteret peker seg ut som den beste lokaliseringen. Sammen med de organisasjoner som alt er til stede her, gis det her anledning til å fylle en faglig plass i det naturvitenskapelige forskningsmiljøet og mulighet til samarbeid både forskningsteknisk og i prosjekter. Med det forskningstekniske behov som vitenskapelige kunnskapsproduksjonen signaliserer, burde en samlokalisering øke tilgangen og utnyttelsesgraden av utstyr. Ut fra dagens disposisjoner på Framsenteret må trolig en slik lokalisering skyves noe frem i tid. Enheten i Tromsø må ha tilgang på arealressurser for feltforsøk. Det anbefales at Bioforsk reserverer tilstrekkelig areal på Holt eller søker etter egnede jordarealer i området og at det her anlegges en mindre feltstasjon. Tilgangen til klimalaboratoriet må opprettholdes for så vel forskerne i Tromsø som i Bioforsk forøvrig. Det medfører at det kan være aktuelt å utvide kontorlokalene i klimalaboratoriet slik at ansatte har slike fasiliteter når de har oppgaver her. 84
VEDLEGG 3: Estimat netto kostnad infrastruktur pr enhet Vedlegg 1: Jordveier ved enhetene 85
Jordvei ved enhetene forts. 86
87
VEDLEGG 2: Personal totalt Tallene er pr 31.12.2001, pr 31.12.2012 og pr 31.12.2013. Kun medregnet ansatte i en stillingsprosent, dvs timelønnede etc er ikke med. Enhet: Enhet Forskere (VIT) Teknikere, lab, drift Øk, adm, ledelse NB avdeling årsverk årsverk årsverk 2011 2012 2013 2011 2012 2013 2011 2012 2013 J&M Svanhovd 6,1 5,9 5,9 12,4 12,5 12,5 7,2 7,8 5 * Ås 52,6 57,1 57,6 5,6 3,6 5,6 7,9 9,7 10,1 ** Senter total 58,7 63 63,5 18 16,1 18,1 15,1 17,5 15,1 Øst Apelsvoll 19,4 19,7 19,1 13,4 13,8 13,8 5,6 5,9 5,9 Landvik 7,6 7,7 8,8 5,3 5 5 0,5 0,7 0,7 * Løken 6,7 6 6 4 4 4 1 1 0 * Ullensvang 5,1 5,2 5 4,1 3,3 3,3 1 1 1 * Senter total 38,8 38,6 38,9 26,8 26,1 26,1 8,1 8,6 7,6 Økologisk Økologisk 17,5 17,7 17,5 11,1 9,5 8,3 7,4 4,6 4,4 Plantehelse Plantehelse 48,4 47 49,1 32 31,2 30,6 11 12 13 ** Vest Særheim 8,8 8 8,6 3,1 5,1 5,2 3,4 2,4 3 Fureneset 5,5 6,5 6,2 3,6 3,6 3,6 2 2 2 * Senter total 14,3 14,5 14,8 6,7 8,7 8,8 5,4 4,4 5 Nord Holt 14,6 14,2 14,2 4,4 4,3 3,8 4 3 2,6 Bodø 5 5 5,8 2 1 2 1 1 1 * Tjøtta 11,3 11,1 11,3 2,4 2,4 2,9 1 1 1 * Senter total 30,9 30 31,3 8,8 7,7 8,7 6 5 4,6 Midt-Norge Midt-Norge 11,1 12,9 13,3 7 6,8 6,8 2,5 2,5 2,5 LOA LOA 3 3 3 0 0 0 26,1 25,3 26,1 Bioforsk 224 227 231 110 106 107 78 80 78 Merknader: *) Avdelingsleder er i VIT **) Seksjonslederne er i VIT 88
Vedlegg 3: Beregnet netto kostnad infrastruktur pr enhet. BEREGNET ESTIMAT - NETTO KOSTNAD INFRASTRUKTUR - FORDELT PR ENHET 2011 2012 2013 Apelsvoll - netto kostnad infrastruktur -5 013 000-4 907 000-3 992 000 Inntekter 592 000 589 000 591 000 Driftskostnader 3 395 000 3 230 000 2 311 000 Årverkskostnad 2 210 000 2 266 000 2 272 000 Ullensvang - netto kostnad infrastruktur -1 728 000-1 648 000-1 700 000 Inntekter 1 408 000 1 455 000 1 511 000 Driftskostnader 2 406 000 2 325 000 2 423 000 Årverkskostnad 730 000 778 000 788 000 Særheim - netto kostnad infrastruktur -3 397 500-2 281 900-2 954 578 Inntekter 1 842 500 2 054 100 1 931 422 Driftskostnader 3 830 000 2 889 000 3 429 000 Årverkskostnad 1 410 000 1 447 000 1 457 000 Kvithamar - netto kostnad infrastruktur -3 792 000-3 988 000-3 791 000 Inntekter 2 646 000 2 442 000 2 744 000 Driftskostnader 5 248 000 5 224 000 5 321 000 Årverkskostnad 1 190 000 1 206 000 1 214 000 Økologisk - netto kostnad infrastruktur -1 679 000-1 993 000-2 274 000 Inntekter/kompensasjon 118 000 114 000 126 000 Driftskostnader 747 000 1 024 000 1 305 000 Årverkskostnad 1 050 000 1 083 000 1 095 000 Plantehelse- netto kostnad infrastruktur (inkl. laboratorier) -9 059 000-9 357 000-9 853 000 Inntekter/kompenasjon 6 452 000 6 452 000 6 409 000 Driftskostnader 13 971 000 14 237 000 14 683 000 Årverkskostnad 1 540 000 1 572 000 1 579 000 Jord&miljø- netto kostnad infrastruktur (inkl. tekniker som også jobber prosjekt) -5 621 000-6 278 000-6 704 000 Inntekter - - - Driftskostnader 4 621 000 5 189 000 5 611 000 Årverkskostnad 1 000 000 1 089 000 1 093 000 Landvik- netto kostnad infrastruktur -1 807 000-3 613 000-2 412 000 Inntekter/kompensasjon 1 319 000 1 375 000 1 432 000 Driftskostnader 2 674 000 4 511 000 3 358 000 Årverkskostnad 452 000 477 000 486 000 Løken- netto kostnad infrastruktur -1 822 000-1 402 000-1 308 000 Inntekter/kompensasjon 1 355 000 1 354 000 1 418 000 Driftskostnader 2 542 000 2 096 000 2 058 000 Årverkskostnad 635 000 660 000 668 000 Holt - netto kostnad infrastruktur -3 217 565-2 561 000-2 280 000 Inntekter/kompensasjon 3 750 000 3 584 000 3 721 000 Driftskostnader 4 882 565 3 906 000 3 753 000 Årverkskostnad 2 085 000 2 239 000 2 248 000 Bodø - netto kostnad infrastruktur (NB:leieinntekt bortfaller ved salg av Vågenes) -888 000-798 868-799 000 Inntekter 772 000 882 132 854 000 Driftskostnader 1 660 000 1 681 000 1 653 000 Årverkskostnad Tjøtta - netto kostnad infrastruktur -1 247 000-1 007 000-1 281 000 Inntekter/kompenasjon 1 626 000 1 692 000 1 614 000 Driftskostnader 2 118 000 1 897 000 2 087 000 Årverkskostnad 755 000 802 000 808 000 Svanhovd - netto kostnad infrastruktur (inkl. konferansesenter og utstilling) -5 952 000-5 851 000-5 743 000 Inntekter/kompensasjon 3 423 000 4 418 000 4 692 000 Driftskostnader 5 490 000 6 253 000 6 379 000 Årverkskostnad 3 885 000 4 016 000 4 056 000 Fureneset - netto kostnad infrastruktur -853 000-958 000-869 000 Inntekter/kompenasjon 455 000 454 000 450 000 Driftskostnader 743 000 816 000 718 000 Årverkskostnad 565 000 596 000 601 000 SUM - netto kostnad infrastruktur -46 076 065-46 643 768-45 960 578 Inntekter/kompenasjon 25 758 500 26 865 232 27 493 422 Driftskostnader 54 327 565 55 278 000 55 089 000 Årverkskostnad 17 507 000 18 231 000 18 365 000 89
Vedlegg 4: Vekshus 90