Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal

Like dokumenter
Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Økononomi og kostnadseffektivitet for landbrukstiltak

1 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2 Bioforsk jord og miljø

Økonomi og organisering: Konsekvenser av landbrukstiltak Innledning til en diskusjon om hva som er relevant kunnskap og for hvem

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Sammendrag av rapporten

Kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Østfold og Akershus

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket oppfølgning av Vanndirektivet

Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Positive og negative effekter av jordbrukstiltak for bonde og samfunn målkonflikter og kostnadseffektivitet

NOTAT Økonomiske konsekvenser av landbrukstiltak i Vannområde Haldenvassdraget

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Evaluering av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Norge

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Kostnader og effekter av vannmiljøtiltak i jordbruket

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

FOSFOR som plantenæring og forurenser

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Helhetlig jordarbeiding

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø

Kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer i Østfold og Akershus

FOSFOR som plantenæring og forurenser

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

MÅL: Tjene 100 kr mer pr daa

RegionaltMiljøProgram for landbruket i Oslo og Akershus

Hvordan kan tiltaksveilederen og andre verktøy være til hjelp for forvaltningen

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Tiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling , HM Lien. Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re

Evaluering av Regionale Miljøprogram (RMP) 2011.

Vannområdet Haldenvassdraget

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaring fra Jæren vannområde - iverksetting av tiltak

Tiltaksplaner for vassdrag

Web-basert tiltaksveileder for landbruket

Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus 2013

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø. Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa

Forsøksresultater 2016

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Jordbrukets sektor. Høring Forvaltningsplaner Tiltaksprogram. 13. oktober 2014 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver. Vi får Norge til å gro!

Landbrukets ansvar for godt vannmiljø

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Tiltak mot avrenning fra jordbruket

Beskrivelse av tilskuddsordninger tiltak

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Lønnsomhet ved grøfting. Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv

Landbrukets bidrag til renere vassdrag

FOKUS PÅ FOSFOR. Om fosfor i jord og vann Gjødsling og jordarbeiding

Miljøråd i Enebakk 2016

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

Hvordan vil nye RMP-Viken sørge for at krav og tilskudd til vannmiljøtiltak bidrar til å tette gapet i vassdragene våre?

Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2016

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

Agricat2 beregninger av jord og fosfortap i vannområdet PURA, basert på arealbruk i 2017

Referat Faggruppe landbruk

NIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Tiltaksplan arbeidet. Finn Grimsrud Haldenvassdraget vannområde

Resultater fra Høsthvetekonkurransen 2016

Hvordan skal Norges Bondelag bidra til å nå målene om godt vannmiljø?

Rettferdige virkemidler - det er mulig!

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Augerødbekken og Huggenesbekken

Jordarbeidingsstrategier

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Avrenning av næringsstoff fra landbruk og spredt avløp i Fredrikstad kommune

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Landbruket og vannforskriften

Ugras og bruk av ugrasmidler

Eutrofitilstand og tiltaksgjennomføring i næringsrike vassdrag

Transkript:

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning NILF-rapport 2010-2 utarbeidet av NILF og Bioforsk Asbjørn Veidal Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning SLF - Fagsamling Vanndirektivet Selbusjøen 28.okt 2010

Oversikt Prosjektets bakgrunn, formål og rammebetingelser Kostnadseffektivitet som metode Data: Områder, tiltak og bønder: Hvem har vi spurt om hva Resultater Redusert jordarbeiding survey og forsøk Landskapsbaserte rensetiltak Redusert fosforgjødsling Oppsummering og videre studier

Bakgrunn og formål EUs rammedirektiv for Vann Samfunnsmessig kostnadseffektivitet ved vurdering av tiltak på tvers av sektorer Kombinasjon av tiltak som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for alle vannforekomstene Sektor jordbruk Behov for beregningsgrunnlag for kostnadseffektivitet for ulike tiltak Fokus på de store produksjoner - kornområder Formål i dette prosjekt Kostnadseffektivitet for ulike tiltak i landbruket som reduserer fosfortilførslene til vannforekomstene

Prosjektets rammebetingelser Finansiering SLF, Fylkesmannen i Østfold samt Akershus og Oslo Prosjektgjennomføring Bioforsk jord og miljø Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Referansegruppe Bondelag i Østfold og Akershus Landbrukskontor Norsk landbruksrådgivning i Østfold og Akershus Vannområdene MORSA, PURA, Haldenvassdraget og Leira Fylkesmennene i Østfold og Akershus og Oslo Statens landbruksforvaltning

Kvalitetssikring! Godt oppmøte i referansegruppe!

Halden Leira Pura Morsa

Kostnadseffektive tiltak: Hva koster det å redusere avrenning med 1 kg fosfor i jordbruket? Tiltakskostnader for bonden varierer med naturgitte forhold eksisterende ressurser på gården priser på innsats og avling arbeidskostnad bondens kompetanse, og holdninger m.m. Samfunnets kostnader Bønders samlede kostnader for tiltak Administrasjons- og rådgivningskostnader Inngår ikke i dette prosjektet Tiltakseffekter i kg fosfor redusert pr. daa varierer med bl.a. klima dyrkingssystem jordart terreng Samlet effekt for samfunnet Redusert fosforavrenning i jordbruket

Tiltak som er vurdert i prosjektet Redusert jordarbeiding Utgangspunkt: høsthvete høstpløyd Høstkorn høstharvet direktesådd Vårkorn høstpløyd vårpløyd høst- og vårharvet vårharvet direktesådd Litt om: Fangdammer, vegetasjonssoner m.m. Effekt ved ulike tilførsler (Erosjonsklasser) Redusert P-gjødsling effekt av endring i jordas fosforinnhold (P-AL)

Metode - datainnsamling - tiltakskostnader Fokusgrupper blant gårdbrukere i hvert vannområde Spørreundersøkelse til alle gårdbrukere i nedslagsfeltene Analyse av resultater fra spørreundersøkelsen Kvalitetssikring fra landbruksrådgivningen og andre

Effekt av tiltak Sammenheng fosfortap og jordarbeiding (1)

Effekt av tiltak Sammenheng fosfortap og jordarbeiding (2) Høsthvete Vårkorn Høstpløying Kilde: Lundekvam 2002 Jordarbeidingsfaktor Overflate- Grøfte- Avrenning avrenning Middelsgod etablering 1 1 Høstpløying dårlig etab. 1,2 1,1 Høstpløying god etab. 0,8 0,85 Høstharving 0,5 0,65 Direkte såing 0,25 0,35 Høstpløying 1 1 Høstharving 0,52 0,75 Vårpløying 0,14 0,39 Vårharving 0,12 0,39 Direkte såing 0,12 0,37

Spørreundersøkelsen Deltakere og support Jordbruksarealer som drenerer til vannområdene i Akershus og Østfold Innhold avdekke avlingsendringer, kostnader, holdninger og erfaringer % av Svarprosent, cjordbruks areal Morsa 33 % Halden 46 % Pura 65 % Leira 48 % Antall i % post Antall i % av epost 24 % 64 %

Eks på DBkalkyle (se vedlegg A i rapporten) Vårkorn vårharvet, PURA Produksjonsinntekter Enhet: 1 dekar Produkt Salgbar avling Pris kr 1) Inntekt kr Havre 418 1.93 269 Vårhvete 400 2.29 305 Bygg 383 2.08 265 Sum 840 Variable kostnader Kostnadsart Pris Kostnad Mengde kr kr Såfrø havre, innkjøpt 20 3.95 26 Såfrø vårhvete, innkjøpt 23 4.00 31 Såfrø bygg, innkjøpt 25 4.52 38 Fullgjødsel 22-3-10, kg N 14 13.00 176 Kalk 2) 80 0.45 36 Sprøytemidler 3) 52 Frakt på korn 400 0.09 36 Sum 394 445 Maskin- og arbeidskostnader Kostnadsart Leiepris 5) Oper. Kapasitet Kostnad 228 kr/time x time/daa kr Plog 0.25 Slåddeharv 0.07 Stubbkultivator 680 2.0 0.05 68 Trommel 250 1.0 0.05 13 Sentrifugalspreder 6) 640 0.3 0.03 7 Såmaskin 550 1.0 0.12 68 Åkersprøyte 7) 420 2.3 0.05 44 Leiepris Sum 200 0 kr/time til arbeid Dekningsbidrag etter maskiner og arbeid 334 246 Noter 1 Basispriser fra Totalkalkylen 2009 2 Vårkorn er beregnet som 1/3 vårhvet, 1/3 bygg og 1/3 havre 3 400 kg kalksteinmjøl ferdig spredd hvert 5.år. Høsthvete: 1 ugrassprøyting, 1 soppsprøyting, 1 vekstregulering og 1/3 glyfosatsprøyting i gj.snitt pr. år. 4 Vårkorn: 1 ugrassprøyting i vårkorn og 1/3 dose glyfosat i gj.snitt pr. år. Vårhvete 2/3 soppsprøyting og bygg 1/3 i gj.snitt pr år. 5 Leiepriser fra Norsk landbruk, 6 Det tildeles 1 ekstra handelsgjødsel ved dyrking av hvete, mens bygg og havre kun deles handelsgjødsel ved såing. 7 V/pløying sprøytes hvert 3. år m/full dose. Uten pløying sprøytes 1/3 dose hvert år.

Utregning av kostnadseffektiviteten (eksempel): Kostnad: DB høstpløying: 378 kr/daa DB høstharving: 280 kr/daa DB endring: -98 kr/daa Nytte (gjennomsnittsverdier): Fosfortap høstpløying EK1: 58 g/daa Fosfortap høstharving EK1: 42,5 g/daa Redusert fosfortap EK1: 15,5 g/daa Kostnadseffektiviteten: Kostnad per daa/nytte per daa (-98 kr/daa)/(15,5g P/daa) = 6,3 kr/g P 6300 kr/kg P. Eksempelet viser at under gitte forutsetninger vil det i gjennomsnitt koste 6300 kr per kg redusert fosfor ved å endre fra høstpløying til høstharving i erosjonsklasse 1. Betydelig billigere å gjøre tiltak i erosjonsklasse 2, 3 og 4, der redusert fosfortap er betydelig større til samme kostnad. Kostnaden er uavhengig av erosjonsklasse!

Kostnadseffektivitet: Endret dekningsbidrag per kg fosfor redusert (kr/kg P) for Vårkorn vårpløyd relativt til middels god etablering av høstkorn med høstpløying Vårkorn vårpløyd Halden-vassdraget Leira Morsa Pura Endret DB/kg P redusert ER-klasse 1 < -3359 < -4452 < -4543 < -3526 ER-klasse 2-3359 til -998-4452 til -1323-4543 til -1350-3526 til -1048 ER-klasse 3-998 til -311-1323 til -413-1350 til -421-1048 til -327 ER-klasse 4 > -311 > -413 > -421 > -327

kr DB endret/kg P redusert Halden: Kostnadseffektivitet (fra høsthvete høstpløyd) 0 høsthvete høstharvet vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet -2 000-4 000-6 000 EK1 EK2 EK3 EK4-8 000-10 000-12 000

kr DB endret/kg P redusert PURA: Kostnadseffektivitet (fra høsthvete høstpløyd) 0 høsthvete høstharvet vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet -2 000-4 000-6 000-8 000 EK1 EK2 EK3 EK4-10 000-12 000

kr DB endret/kg P redusert MORSA: Kostnadseffektivitet (fra høsthvete høstpløyd) 0 høsthvete høstharvet vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet -2 000-4 000-6 000-8 000-10 000 EK1 EK2 EK3 EK4-12 000-14 000-16 000

kr DB endret/kg P redusert LEIRA: Kostnadseffektivitet (fra høsthvete høstpløyd) 0 høsthvete høstharvet vårkorn høst- og vårharvet vårkorn vårpløyd vårkorn vårharvet -2 000-4 000-6 000-8 000-10 000-12 000 EK1 EK2 EK3 EK4-14 000-16 000-18 000-20 000

Arbeidsavlønning fra 228 -> 0 kr/time Endret konkurranseforhold Dyrere å endre fra høstpløyd til redusert jordarbeiding v/ingen arbeidsavlønning Eks. vårkorn vårpløyd blir mer konkurransedyktig Dekningsbidrag etter maskiner og arbeid Haldenvassdraget Leira Morsa PURA Arbeidsavlønning 228 0 228 0 228 0 228 kr/time kr/time kr/time kr/time kr/time kr/time kr/time Høsthvete høstpløyd 378 512 410 544 470 604 415 549..direkte sådd 283 241 For få data..høstharvet 280 336 361 417 297 352 401 457 Vårkorn høstpløyd 278 403 200 325 265 389 289 414 0 kr/time høst- og 313 402 144 233 251 340 245 334 vårharvet vårpløyd 129 253 80 204 134 257 154 278 vårharvet 229 318 162 251 243 332 246 334 direkte sådd For få data

Inntektseffekt av tiltak på gårdsnivå Gårdseksempel m/500 daa Totalt dekningsbidrag etter avlønning av maskiner og arbeid, kr Utg. pkt. Alt. A Alt. B Alt.C Alt. D Alt. E 25 % høsthvete høstpløyd 75 % vårkorn høstpløyd 25 % høsthvete høstharvet 75 % vårkorn vårpløyd 100 % vårkorn vårpløyd 100 % vårkorn vårharvet 50 % høsthvete høstpløyd 50 % vårkorn høstpløyd 25 % høsthvete høstharvet 75 % vårkorn høst- og vårharvet Halden 152 000 84 000 78 000 127 000 164 000 153 000 Leira 127 000 76 000 67 000 108 000 153 000 100 000 Morsa 159 000 88 000 93 000 147 000 184 000 132 000 Pura 161 000 109 000 94 000 139 000 177 000 143 000

Fangdammer og andre landskapsbaserte rensetiltak Stor variasjon i effekt ift plassering og andel jordbruk i nedbørfeltet Kombinasjon med andre tiltak Effekt minker med redusert belastning Små fangdammer er mer avrenningseffektive Kostnadene øker med størrelsen >3 daa fangdammer mest kostnadseffektive Tiltak Jæren Østlandet kr / kg P kr / kg P Fangdammer < 1 daa 180-430 470-670 1-3 daa 150-260 260-480 > 3 daa 170 190-340 Vegetasjonssoner for åpen åker 40-220 320 ugjødsla randsone for eng 40-150 Kilde: Hauge, Blankenberg og Hanserud 2008. Bioforsk

Effekt av redusert fosforgjødsling på fosforavrenning Fosforgjødsling kan reduseres uten kostnader på arealer med høye fosfortall i jorda (P-AL>14) Ved middelshøye fosfortall i jorda kan fosforgjødslingen redusert til gjødslingsnorm uten kostnader Effekten av redusert fosforgjødsling skyldes effekten på jordas fosforinnhold og en ukjent effekt av redusert avrenning direkte fra gjødsel Redusert fosforinnhold (fra P-AL= 20 til P-AL=7) gir redusert fosfortap på omlag 100 g P/daa (standard høstpløying og vårkorn) Langsiktige effekter?

Vesentlige forhold Variasjon i resultater og forutsetninger/usikkerhet Virkninger over flere år Fusarium: variasjon i matkornandel Redusert P-gjødsling P-Al nivå og tidsperspektiv Oppformering av ugras på lang sikt Økte kostnader til plantevern Krav til god agronomi og presisjon i dyrking => Krav til rådgivning og opplæring Arbeid Arbeidstidsbelastning mellom høst og vår Arbeidsavlønning Variasjon i arbeidsavlønning: 0 kr/time, 228 kr/time, 500 kr/time Helhetlig og tilpasset rådgivning etterspørres

Oppsummering Erosjonsklasse fokus! Effekten av redusert jordarbeiding er helt avhengig av erosjonsrisikoen på arealet => målrettet innsats Eks: Kostnadseffektivitet - fra høstpløying til vårpløying EK4: 300-400 kr/kg red P EK3: 300-1300 kr/kg red P EK2: 900-4500 kr/kg red P Tiltakskostnader varierer mellom bønder og gårder/områder Alle jordarbeidingstiltak medfører redusert lønnsomhet for bonden (før evt. tilskudd) Vårpløying ikke lønnsomt med markedets arbeidskostnad (men forbehold om andre effekter utenfor modellen) Størst effekt av fangdammer i områder med store P-tilførsler Redusert P-gjødsling i hht. gjødslingsnorm har ingen kostnader Rådgivning

Videre studier Lignende studier i andre vannområder Utvikling av mer generelle modeller som grunnlag for virkemiddelutforming En helhetsorientert samfunnsmessig vurdering av tiltak Innen jordbruket På tvers av sektorer (VA-sektoren)

Takk for meg!