Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Like dokumenter
Program Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Program samarbeidsdager V3

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

Program undervisning K 2

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH

Egenledelse Tiltak S2 uke

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Egenledelse Tiltak V2 uke

Egenledelse Tiltak U2 uke

Program undervisning N

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Program undervisning gruppe vår samling

Program undervisning L

Videokonferanse

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Egenledelse Presentasjon av begrepet

ICF anvendt i forskning

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Oppstartsmøter gruppe S

Program undervisning N

Oppstartsmøter gruppe R

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

PIH Gruppe O

Nedsatt kognitiv funksjon

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

Møteplass koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Seniorrådgiver/ergoterapeut Sølvi Holmgren

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Oppstartsmøtet gruppe T

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

GMFCS E & R Gross Motor Function Classification System Expanded and Revised

Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Omgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand

Velocardiofacialt syndrom

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Psykisk helse og kognisjon

Fagdag. Geir Leine Auestad

Oppstartsmøte gruppe X

Program Intensiv habilitering Nord

Aktivitet og stimulering for barn med alvorlig CP - fysioterapi i helhetsperspektiv

Verktøy i kartlegging, valg av mål for barnet og evaluering av fremgang.

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Kommunikasjon og samspill med barn som mister ferdigheter

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming

Erfaringer med bruk av GMFM 88 Goal Total Score i mål, tiltak og evalueringsarbeid

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Buskerud Intensive Program (BIP)

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen

HVA MED SOSIALE FAKTORER?

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Veien til førerkortet Førerkortvurdering for personer med Cerebral parese med behov for spesialstyring ikke ratt

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

«Spill og moro» Et gruppetilbud i HABU i samarbeid med HMSØ

Inn på tunet for personer med demens 1/11-17 Inger Lise Markussen

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017

Innhold. Forord Forord til andre utgave Innledning Bokens intensjon, målgrupper og layout Bokens oppbygging...

En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Temadag for de gode hjelperne ASK

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

INDIVIDUELL UTVIKLINGSPLAN

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Hva er CP og hvordan gir diagnosen seg utslag gjennom livet? Reidun Jahnsen, fysioterapeut dr philos

Last ned Hva kan jeg fortelle deg om cerebral parese? - Marion Stanton. Last ned

Last ned Hva kan jeg fortelle deg om cerebral parese? - Marion Stanton. Last ned

Overgang fra ungdom til voksen Erfaringer fra Sunnaas sykehus HF

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

I II III IV V Ikke klassifisert

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

Prinsipprogram. Behandling

Program Intensivert Habilitering (PIH)

Transkript:

Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt

Program intensivert habilitering

Målsettinger i et langsiktig perspektiv Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da?

ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter D eltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer

Hva vet vi fremtiden for barn med CP GMFCS - Grossmotor Function Classification System Et grovmotorisk klassifikasjonssystem for Cerebral parese.

GMFCS-ER er utviklet for å kunne Beskrive grovmotorisk funksjon hos barn med CP Gi informasjon mht prognose Oppnå felles forståelse av barnets grovmotoriske forutsetninger Skape realistiske forventninger i forhold til utvikling Introdusere tiltak med oppnåelige mål.

GMFCS illustrasjon 6-12 år GMFCS illustrasjon12-18 år http://motorgrowth.canchild.ca/en/gmfcs/descriptorsandillu strations.asp

Hva vet vi om fremtiden for barn med CP forts Manual Ability Classification System (MACS) Et finmotorisk klassifikasjons system for barn med cerebral parese 4-18 år.

MACS er utviklet for å kunne Beskrive hvordan barn med CP vanligvis bruker hendene til å håndtere gjenstander i daglige aktiviteter Oppnå felles forståelse av barnets finmotoriske forutsetninger og behov for tilrettelegging av aktiviteter

MACS er utviklet for å kunne Skape realistiske forventninger i forhold til barnets utvikling Sette oppnåelige mål for barnet i hverdags aktiviteter

MACS nivåer III. Håndterer gjenstander med vanskelighet og trenger hjelp til å forberede og/eller tilpasse aktiviteter

MACS nivåer IV. Håndterer et begrenset utvalg av letthåndterlige gjenstander i tilpassede situasjoner V. Håndterer ikke gjenstander og har svært begrenset evne til å utføre selv enkel håndtering

Klassifisering av barnet i GMFCS og MACS kan si noe om barnets muligheter innen deltagelse og hva slags hjelpemidler og tilrettelegging som er nødvendig for å optimalisere dette aspektet ved barnas helse i et langsiktig perspektiv.

Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (planlegging, problemløsning, organisering, arbeidshukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon, informasjonsbearbeiding) Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (starte, stoppe, fleksibilitet, selv-monitorering)

Langsiktig mål ift egenledelse Fokus på mestring, ikke alt som ikke går Mål: Ha et godt liv Hva innebærer det i forhold til egenledelse? Gi gode vilkår for videreutvikling av mental kapasitet (kroppsfunksjoner og strukturer) Gi muligheter for aktiviteter som fremmer egenledelsesferdigheter La barnet bryne seg på andre mennesker (deltakelse) = fungere med familie, venner og i fritid Selvinnsikt (personlig faktor). Hva kan jeg klare selv, og hva trenger jeg hjelp til?

Miljøfaktorer I vårt samspill med barnet må vi: bevisst legge til rette for videreutvikling av elementer innen egenledelse Gi problemløsende oppgaver Tilpasset hjelp (obs! overbeskyttelse): Ikke for mye hjelp avhengighet Ikke for lite hjelp tar fra muligheter Strukturere omgivelsene for hjelp til bl.a. hukommelse og oversikt men ikke fastlåst: tenke stillas oppbygging og nedbygging Nødvendig skjerming for å kunne holde oppmerksomheten og kunne konsentrere seg men ta vekk skjermingen gradvis

Miljøfaktorer forts. Gi mange muligheter til sosiale erfaringer Ikke passivisering: ha mulighet til å ta initiativ og være aktiv gi muligheter for medbestemmelse Finne barnets sterke og svake sider på sikt for å: Styrke barnets sterke sider Omgå eller kompensere for svake sider Tilrettelegging av miljø Ev. trening/stimulering av svake sider (obs. Når er nok nok ) Balanse mellom gjentakelser og det å gi utfordringer/variasjon Ha diskusjonspartnere For ikke å gå tom/lei Få nye idéer Kunne holde på med det samme over tid

Langsiktig perspektiv ift. kommunikasjon Klassifikasjon av kommunikasjon hos barn med CP er på trappene Kommunikasjon kan utvikles gjennom hele livet (ICF: aktivitet og deltakelse) Men mest utvikling i tidlig barndom Kognitive forutsetninger setter begrensninger, kroppslige forhold avgjør form (ICF: kroppsfunksjoner og -strukturer)

Langsiktig mål ift. kommunikasjon Hjelpe barnet å utvikle en kommunikasjonsform som barnet kan bruke slik at flest mulig kan forstå barnet Utvikling av evnen til å kommunisere betyr økt forståelse av det som skjer, muligheter for å uttrykke sine egne behov og interesser, et høyere aktivitetsnivå og bedre sosial tilpasning. Tetzchner -02

God språklig stimulering nå og fremover Tilrettelegge for kommunikasjon Felles oppmerksomhet om ting/handling Sensitiv og oppmerksom respons Snakke om det man gjør/skal gjøre Lese mye for barnet, ev. synge med barnet Utfylle/utvide/omforme det barnet sier Snakke om sammenhenger (mellom ting, personer, aktiviteter og funksjoner = scaffolding ) Kombinere tale, håndtegn og grafiske symboler Brukes mye og over tid

Til ettertanke og refleksjon i teamene Fører kunnskapen om GMFCS- og MACSnivå, hva vi vet om barnets muligheter innen kommunikasjon og egenledelse til endringer i prioritering av mål og tiltak på kort sikt?