22.04.2002 Skoleskysskonferanse v/fylkesordfører Hans Seierstad (skrevet av A. Bøhn) AW.9/+</ +<a/o/o07; O00/! 008
VELKOMMEN TIL OPPLAND Fylkesordfører Hans Seierstad innledning til konferanse om skoleskyss - transport mandag 22.04.2002 på Lillehammer. Jeg har den glede å ønske alle deltakerne riktig velkommen til Oppland, og til denne konferansen. Mulighetene for samordning mellom de forskjellige fylkeskommuners skyssreglement og andre aktuelle temaer innen skoleskyss hvor fylkene kan eller bør samordne seg er konferansens ramme. Jeg har noen utfordringer i tilknyting til temaet som jeg vil lufte allerede innledningsvis, men først harjeg lyst til å si noen ord lomoppland fylke. LYSARK OM FYLKET Norge er et variert land. Et stykke av dette kalles Oppland og vi er ett av to innlandfylker, sammen med Hedmark. Den geografiske forskjellen mellom oss er vel at Oppland er det fylket som ikke grenser hverken til kysten, eller til ett annet land og slik sett er vel Oppland det egentlige innland. Som dere ser er vi et relativt stort fylke i geografiske utstrekning med et samla areal på 25192km2. Innenfor Oppland har vi 26 kommuner, noen små og mange store i utstrekning. Lesja i nord er den største med 2257km2, mens Jevnaker i sør er den minste på 225km2. Befolkningstallet er økende og er nå på rundt 183000 innbyggere. Imidlertid har vi store forskjeller mellom ulike områder i fylket, hvor Hadeland i sør, Lillehammer og Øyer her i området og Fagernes i Valdres har vekst. Mens kommunene ellers står stille i befolkningsutviklingen eller opplever en relativt sterk nedgang. Slik sett er vi et distriktsfylke med de utfordringer nedgang i folketallet og en relativt mindre vekst i antall arbeidsplasser enn det mer sentrale områder i Østlandet opplever. Gjøvik og Lillehammer er våre to store byer, og som sammen med Hamar utgjør hva vi kaller Mjøsbyen. Sammenlignet med landet er Oppland et primærnæringsfylke med omkring 9% sysselsetting, og vi er landets nest største skogfylke. Vi er store i vår målestokk innenfor forretningsmessig og privat tjenesteyting (14,4%) og kommunal tjenesteyting. Vi liker å si at vi er landets største reiselivsfylke, med store 1
opplevelses natur og kulturattraksjoner. Selv mener vi at vi kan forene det moderne med det tradisjonelle. Vi har to høgskoler, et forskningssenter, en relativt velutbygd infrastruktur både innenfor veg og teknologi og et velfungerende tjenestetilbud. Selv om vi har stramme rammebetingelser er jeg i den situasjon at jeg et fylkesordfører i en veldrevet fylkeskommune. Jeg håper dere i løpet av konferansen får tid til å se dere om i Lillehammer, kanskje ta en tur på Maihaugen eller på Lillehammer Kunstmuseum, eller bare oppleve Storgata. For å bidra til konferansens innhold skal jeg snakke litt om utfordringer innenfor skoleskyssen. skolestrukturen I Oppland har vi lagt vekt på å opprettholde den desentraliserte i videregående skole. Det vil si at vi ønsker at ungdom skal kunne bo lengst mulig hjemme. Likevel har vi store utfordringer når det gjelder skoleskyss, på grunn av at avstandene er så store. Det samme gjelder for grunnskolen. Vi vet at avstander og skolestruktur varierer fra fylke til fylke. l gjennomsnitt for landet er det 20% av elevene som ha rett til skoleskyss. Spennvidden er stor, fra Oslo hvor 5% av barna i grunnskolen har skolekyss og til Oppland hvor 41% av skolebarna i 1. til 10. klasse har skoleskyss. Over 50 %av fylkets 6. åringer og elever i vdg skoler ha tilrettelagt skyss i Oppland. Sammen med det ordinære rutetilbudet utgjør skoleskyssen den absolutt største kostnaden for samferdselssektoren i fylket. Sektorens totale ramme er på rundt 295 mill. kr. I regnskapet er utgiftene til skoleskyss i vdg og gr skolene utgiftsført med 103 mill. kr. hvor grunnskoleskyssen utgjør ca 50 mill. kr. De reelle kostnadene for skoleskyssen er ventelig høyere enn 103 mill kr. Kommunene betaler kun 36-37 mill kr til fylkeskommunen for den skoleskyssen som utføres. På to år har vi også fått en økning i kostnadene til drosjetransport på nær 6 mill. kr og er nå oppe i 21,4 mill. kr. Mye av årsaken til denne økningen ligger i spesialtransport og kostnader ved fleksible transportløsninger. Avstander er ikke sett på på samme måte i dag som når jeg gikk på skolen. Avstandene blir rett og slett lengre i dagens samfunn (hvem skulle trodd det?), det vil si at grensen for når man har rett til skyss blir kortere. Vi kan vel ikke si at dagens 2
barn og ungdom er latere enn vi var, men det er et faktum at flere har skoleskyss nå enn tidligere. Dette er både en positiv og en negativ utvikling. Det er mulig at avstandene blir sett på med et sentralt Oslo-blikk, som gjør dem kortere. Det positive kan være at barna slipper å gå på trafikkerte veger med tunge ryggsekker. Det negative er at flere og flere barn i dag lider av økende overvekt, er inaktive og det er hyppigere tendenser til eksempelvis sukkersyke nå enn før. Kommunelegen i Søndre Land ser dette godt, og han har faktisk foreslått at bussen skal slippe av barna to kilometer fra skolen, slik at de får gått et minimum om dagen på egne bein - og med yttertøyet på. Samtidig satser vi på bygging av gang-og sykkelveier, slik at de myke trafikantene skal ha en trygg ferdsel langs veiene. På arbeidsplassene rundt omring blir det kjørt kampanjer om å sykle til jobben - kanskje det er noe for skolene? Eller kanskje kan vi ha et forskjellig skysstilbud sommer og vinter, dvs. når det er sykkelføre og ikke? ikke vet jeg, men skolene, legene og vi som foreldre er opptatt av at barna skal kunne bruke kroppen sin, også til nyttetransport og ikke bare i haller og på gressbaner. Kanskje vi som fylkeskommuner også kan bidra til større aktivitet blant barn og unge. I den sammenheng er det faktisk i gang et prosjekt på Helgøya skole i Hedmark hvor det gjennomføres en holdningskampanje for å få flest mulig av grunnskoleelevene til å gå til skolen. Dere får høre mer om dette spennende prosjektet i morgen. Vi i Oppland ønsker å starte opp tilsvarende prosjekter, og det er allerede startet ett på en barneskole i Gran. Vi gamle snakker gjerne om hvordan det var før i tida. Men det har faktisk skjedd store forandringer fra da jeg gikk på skolen, og disse er nok til det bedre for læringsmiljøet i skolene. Når jeg gikk på skolen visste vi hvor lang en skoledag var og vi hadde faste timer til faste fag. I dag er det flere og flere skoler som går over til fleksible skoletidsordninger, både for lærere og elever. De kan jobbe inn timer og de kan avspasere. I tillegg er pedagogikken mer og mer rettet mot prosjektarbeid - som er god trening i å forholde seg til det virkelige livet, til sammensatte problemstillinger, til medelever i gruppearbeid og til lærere. Denne pedagogikken er uten tvil en god læringsmåte. l ungdomsskolen og videregående skole har man også etter hvert en stor grad av praksisplasser, slik at elever veksler mellom å lære teoretisk og å være på en arbeidsplass. Dette er også nødvendig og bra i skolen. 3
Like fullt skaffer den hodebry for fylkeskommunen som Iegger opp skysstilbudet. Fleksible tider på skolen, praksisplasser og prosjektarbeid med besøk på bibliotek, offentlige kontorer, institusjoner og bedrifter gjør at skysstilbudet må være annerledes og nødvendigvis bli dyrere. Men det er viktig å legge til rette for gode koplinger mellom skolene og sentrale læringsmiljøer andre steder når det gjelder kommunikasjon og skyss. For oss som har ansvaret for skoleskyssen er det viktig at planleggingen av skoledagen kan gjøres i samarbeid med kommunene. Om planleggingen på skolene foregår helt uavhengig av skysstilbuset kan utgiftene til skoleskyss bli helt ustyrlige. Det er altså viktig med en god dialog og samhandling mellom fylkeskommunen og kommunene for å oppnå en best mulig skyssplanlegging. Dette har vi god tradisjon på i Oppland. Vi har regionale møter hvor også transportnæringa blir invitert, og også møter med kommunene hvor planleggingen skjer mer detaljert. Men likeveljeg spør dere: Må man legge til rette for full fleksibilitet eller går det an å legge til rette for styrt fleksibilitet? Og hvor langt kan denne styres? Og går det an å samordne mellom l den sammenheng flere skoler? har vi startet en del arbeider. Statens utdanningskontor ser positivt på kommunenes ønske om en mer fleksibel skoletid for elevene i grunnskolen. Vi er positive til dette, men vi har økonomiske og trafikkmessige betenkeligheter. For å vinne erfaringer og for å få bedre oversikt over hvilke konsekvenser fleksible skoletider og fleksibel skoleskyssordninger vil få, har fylkeskommunen dette skoleåret innført fleksibel skoleskyss som et prøveprosjekt i Østre Toten kommune -for ungdomsskoleelevene i kommunen. l Østre Toten er vel 300 av 500 elever på ungdomstrinnet skyssberettigede. I tillegg er Toten et meget krevende område transportplanmessig. Slik sett er dette den ideelle forsøkskommune. Prosjektet er nå under evaluering og det arbeides med en evalueringsrapport. l byene har vi en relativet god infrastruktur mht. offentlige kommunikasjonsmidler slik at det er mulig å takle en fleksibel skolehverdag. Vi er ganske stolte av Lillehammer for eksempel. l Lillehammer har andelen av reisende med buss bare gått en vei- 4
nemlig oppover. Da er det vanskeligere med bygdene, og Østre-Toten er et eksempel på dette. Slik sett har skoleskyssen en annen betydning for bygdene enn for byene. I mange områder er skoleskyssen det eneste busstilbudet som finnes, og som folk som ikke har tilgang på bil av forskjellige årsaker, benytter seg av. En storstilt fleksibilisering av skoleskyssen vil dermed ha virkninger for distriktene og lokalsamfunnenes transporttilbud. Dette er en viktig dimensjon å ha med seg. For oss er det helt vesentlig å kunne gi et busstilbud også i distriktene, men hvis bussruta ikke stemmer fra dag til dag -fra uke til uke - er det vanskelig for andre å bruke den. dermed vil enten tilbudet falle bort, bli for tilfeldig eller vi må inn med økte økonomiske ressurser for å opprettholde et minimumstilbud. Går dette an å forene? Jeg bare spør og føler meg ikke kallet til å svare her og nå. Til slutt vil jeg snakke litt om oppgavefordelinga. I regjeringens Sem-erklæring kan man lese at skoleskyssen skal overføres til kommunene, slik det var før 1986. Like fullt er ikke dette et tema i Stortingsmelding 19, Oppgavemeldinga lagt fram. Slik sett kan vi anta at dagens oppgavefordeling ll som nylig ble vil stå ved lag. Men vi vil stå foran mange utfordringer i takt med de endringene som skjer innenfor undervisningssektore - både på grunnskole og videregående skole nivå. Når det gjennomføres reformer og forsøksvirksomhet er det viktig at også de økonomiske konsekvensene er med i regnestykket. For meg ser det ut som at dette ofte mangler. Dette vil være en viktig konferanse for å drøfte ulike problemstillinger nytta til skoleskyssen. Det er viktig på en slik samling at alle deler sine erfaringer med hverandre for at vi samlet skal kunne gjøre denne tjenesten bedre og mer effektiv i framtida. her skulle grunnlaget for dette ligge vel til rette med representanter fra alle fylkeskommunene og representanter fra statens utdanningskontor. Jeg har prøvd å trekke opp noen problemstinninger innledningsvis og stilt noen spørsmål. Jeg håper så mange fagfolk samlet på ett brett kan komme fram til gode løsninger, videreutvikle dagens løsninger til det bedre og/ eller få nye ideer og innfallsvinkler til et samlet opplegg som er til gode både for skolen, elevene og oss som er ansvarlige for skoleskyssen. Dermed ønsker jeg dere en god konferanse her i Oppland, i Lillehammer. 5