KSOppland/Hedmark. «Utviklingstrekk i skoleskyssen» n xt-f' J', F z if? f / av f f-øoo/w

Transkript

1 KSOppland/Hedmark. «Utviklingstrekk i skoleskyssen» n xt-f' J', F z if? f / av f f-øoo/w

2 NOTAT Oppland fylkeskommune Samferdselsseksjonen Utviklingstrekk i skoleskyssen, ny skolehverdag nye skyssbehov. 1. Innledning Det har skjedd store endringer i skolehverdagen. Det er allmenn enighet om at endringene samlet sett har vært til det bedre for den enkelte elev og læringsmiljøet. Endringene i skolen har ført til en langt mer omfattende og utfordrende skoleskyss- og skyssplanlegging enn bare for noen få år tilbake 2. Ansvaret for skoleskyss Ansvaret for grunnskoleskyssen ble overført fra kommunene til fylkeskommunene i forbindelse med overgangen til nytt inntektsystem fra 1.januar 1986jf Ot prp nr 48 ( ) Om endringer i lover vedrørende inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene. Utgangspunktet for omleggingen var i hovedsak mulighetene for å oppnå mer rasjonell skyssordning når skoleskyssen i større grad ble i det ordinære ruteopplegget. Altemativt ble det vurdert om kommunene fortsatt burde ha ansvaret for skoleskyssen og dermed legge forholdene bedre til rette for undervisningsopplegg og skoleskyss. Skyss av elever i grunnskolen skal gjennomføres i samsvar med opplæringsloven 7-1 og tilhørende forskrifler. Som skoleskyss regnes den daglige transporten mellom hjem og skole til skolens ordinære start -og sluttider. Elever som i 2.- I. klasse bor mer enn fire kilometer fra skolen, har rett til gratis skyss. For elever i 1. klasse er skyssgrensa to kilometer. Elever som har særlig farlig eller vanskelig skoleveg, har rett til gratis skyss uten hensyn til veglengden. l henhold til opplæringsloven 13-4 skal kommunene betale refusjon etter persontakst for førskolebam, grunnskoleelever og voksne med rett til opplæring. Fylkeskommunen skal organisere og tilrettelegge et skyssopplegg som er rasjonelt og økonomisk forsvarlig. Samtidig må skoleskyssen organiseres slik at elevene får en akseptabel reisetid. Særlig er det viktig for 6 åringene å organisere skyssen slik at reisetiden blir så kort som mulig. Erfaringer med omleggingen er bl.a. at kommunene og fylkeskommunene kan ha motstridende interesser. Sentralisering av skoler er et aktuelt eksempel på dette, hvor kommunene for å spare midler slår sammen mindre skoler til større sentrale enheter. Slik omlegging medfører som oflest at flere elever får mer enn 4 km skoleveg, og det totale skyssbehovet øker. Dagens ansvarsfordeling kan gi muligheter for å overføre kostander fra kommunene til fylkeskommunen på en slik måte at det samlede opplegget ikke nødvendigvis blir økonomisk og samfunnsmessig optimalt. 3. Antall skysselever l følge grunnskolens info-system (GIF) var det i Norge i skoleåret 21/22 snaut 6 skoleelever i grunnskolen, og 11 5 elever hadde krav på skyss på grunn av avstandskriteriene, mens 21 elever ble innvilget skyss på grunn av trafikkfarlig vei, funksjonshemming eller av andre grunner. Oppland er det fylket i landet som har flest skysselever i forhold til antall elever 45%. 1

3 Det er variasjoner mellom kommunene i antall skysselever. Det er flest skysselever i de folkerike kommunene, men i forhold til elevgrunnlaget er det en større andel skysselever i distriktskommunene. 4. Skysskostnader Omfanget og kostnadsnivået i skoleskyssen fylkene i mellom er forskjellig. Dette er ikke fanget opp i de sentrale overføringskriteriene i inntektssystemet. I dag er antall personer i aldersgruppe -15 og 1618 oppgitt, hvilket bare delvis gir uttrykk for skyssomfanget og kostnader i de enkelte fylker. Det finnes ikke i dag en god og samlet landsdekkende oversikt over skyssutgifler i grunnskole og vdg. skoler. Både fylkeskommunene og kommunene har utgifter til skoleskyss. Skoleskyssen er i stor grad en del av det ordinære rutetilbudet og rutene er åpne både for ordinære reisende, grunnskoleelever og elever i vdg. skoler. Fylkeskommunene har frem til i dag ikke hatt noen spesiell grunn til å vite eksakt kostnadsfordelingen på de ulike brukergrupper,- et fordelingstall som er vanskelig å fastslå og som varierer over tid. Det er i dag ingen direkte kobling mellom de reelle skysskostnader og den godtgjørelsen som kommunene betaler for å få gjennomført pålagt skoleskyss. Kommunene skal i følge opplæringsloven godtgjøre skyssutgiftene med utgangspunkt i de til enhver tid gjeldende busstakster. Østlandssamarbeidet kom i 21 frem til at det er så ulik måte å føre kostnadene på fra fylke til fylke at en sammenligning og totaloversikt ikke er mulig. De anbefaler at det må skaffes til veie en langt bedre dokumentasjon og systematisering av data om skoleskyssen. 5. Faktorer som påvirker skoleskyssen Kostnadsveksten i skoleskyssen er ikke bare knyttet til økte driftskostnader og økning av elever med rett på fri skoleskyss. Kostnadsveksten må også sees i forhold til nye grupper med rett til skyss, organisering av skoledagen, forsøksvirksomhet, pedagogiske hensyn mv. I mange tilfeller er dette ikke forenlig med en rasjonell tilrettelegging av skoleskyssen. I pplæríngsloven( I 99 7) ga nye grupper rett til opplæring Med Reform -97 ble grunnskolen utvidet fra 9 år til 1 år med skolestart for 6 åringer. Over 5% av l. klassingene i Oppland har rett på fri skyss. I tillegg innvilges skyss både av kommunene og fylkeskommunen på grunn av trafrkkfarlig vei. Fordeling av rammetimetall Kommunene står fritt i organisering av skoledagen. Det er kommunale forskjeller, men også forskjeller fra skole til skole i samme kommune. For elever på bametrinnet kan enkelte klasser ha 5 dagers uke fordelt på noen timer pr dag, mens andre har det samme antallet uketimetall fordelt på 3 dager. I forhold til en rasjonell og effektiv skyssplanlegging vil disse variasjonene virke inn på skyssopplegget. Skyss på grunn av sykdom og funksjonshemming Funksjonshemmede har rett på skyss uavhengig av avstand mellom hjem og skole. Vi erfarer at flere bam innvilges skoleskyss av helsemessige årsaker som astma og allergi. Fylkeskommunen har også ansvar for å organisere midlertidig skyss ved beinbnrdd og lignende. I denne transporten benyttes drosjer. o Større behov for midt-skyss Midtskyss er pr. definisjon skyss i skoletiden mellom ordinær skolestart og skoleslutt. Enkelte skoler kan ha ulike sluttider for de ulike klassetrinnene. All skyss før den ordinære sluttiden er midtskyss, og kommunene skal bære kostnadene. Vi prøver å imøtekomme skolene og kommunene og kan gi en midtskyss. I noen tilfeller kan dette være mest rasjonelt for å unngå dubleringer. Spørsmålet om midtskyss har vært et aktuelt tema i dialogen mellom kommunene og fylkeskommunen. Trafikkfarlig vei Elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei og hvor avstanden er under 2 og 4 km har skyssrett. Kommunene fatter vedtak om dette. I de fleste tilfeller kan elever som innvilges skyss på grunn av trafikkfarlig vei, benytte eksisterende ruteopplegg. Der hvor 2

4 transportkapasiteten må økes, eller det må settes inn drosje, må kommunen dekke merkostnadene. Når avstanden er over 2 og 4 km og vei til holdeplass er farlig, vanskelig, eller hvor veien mellom hjem og holdeplass er lang, har fylkeskommunen ansvaret. Alternative arbeidstidsordnin ger for lærere - størrefleksibilitet i skolen KUF gav kommunene/ skolene i rundskriv F-23-1 muligheter til å drive forsøk med altemativ arbeidstidsordninger. Hovedmålsettingen med de sentralte initierte forsøkene, er at de skal bidra til bedre kvalitet på undervisningen. Endrete arbeids- og arbeidstidsorganisering skal bidra til økt elevkontakt, økt fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse samtidig som læremes arbeidsvilkår og profesjonelle handlingsrom skal ivaretas. Delt daglig omsorg,- skyss til begge foreldre Det er en økning av skyss til begge foreldrene hvor det er delt daglig omsorg. Der hvor foreldrene bor langt fra hverandre, vil skysskostnadene bli høye. Vi erfarer også at fritidsboliger og hytter blir tatt i bruk som bolig,- eksempel i Hafjell. Her er drosje eneste skyssaltemativ. Regelverk - gråsoner Fylkesutvalget vedtok i møte den 29. mai 21 i sak 57/1 regler for skoleskyss i grunnskolen i Oppland. Reglementet bygger på opplæringsloven, forskrifter og rundskriv fra sentrale myndigheter. Knaggene er på plass, men det er fortsatt noen gråsoner. Voksenopplæring 4A 2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. Voksne som har særlig behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter, har rett til slik opplæring. Voksne som på grunn av sykdom, skade eller ulykke har behov for fomyet grunnskoleopplæring, vil oflest falle inn under retten til spesialundevisning. Det åpner også for re-læring av grunnleggende lese og skriveferdigheter. Vi erfarer for eksempel at eldre afasi pasienter får opplæring/ opptrening. Enkelte kommuner hevder at dette er opplæring i henhold til opplæringsloven hvor fylkeskommunen er ansvarlig for å organiserer skyssen. Skyss for denne gruppen er svært kostnadskrevende. Det er behov for spesialdrosje, og det er få muligheter for samordning. Lillehammer kommune har et eget kjørekontor og kjører elevene selv. Kommunen søker fylkeskommunen om å få refundert utgifter til denne type kjøring. Oppsummering Grunnlag for rammeo verføringer til skoleskyssen. Kommunenes og fylkeskommunens utgifter til skoleskyssen dekkes og inngår som en del av de generelle rammeoverføringer fra staten. Fordelingsnøklene tar etter min vurdering ikke i tilstrekkelig grad hensyn til de forhold som påvirker omfanget av skoleskyssen i fylket; spredt bosetting og lange avstander. Kostnadsfordelíng jjrlkeskommunen og kommunene. Det er ingen direkte kobling mellom de reelle skysskostnadene og den godtgjørelse som kommunene betaler fylkeskommunen for skoleskyssen. Kommunene betaler persontakst pr. elev med utgangspunkt i de til enhver tid gjeldene busstakster. Sterk økning av bruk av drosjer i skoleskyssen gir økte kostnader for fylkeskommunen, men nødvendigvis ikke for kommunene. Kommunene betaler ventelig i dag en forholdsvis mindre andel av de reelle skysskostnader enn på det tidspunkt reglene for kostnadsberegningen ble fastsatt. Presisering av opplæringsloven - voksenopplæring Opplæringsloven åpner for skyssløsninger som en kan stille spørsmål om hva som var lovgivers intensjoner. Voksne elever med rett til grunnskoleopplæring har f eks de samme skyssrettigheter 3

5 som øvrige elever i grunnskolen. Det kan stilles spørsmål om eldre afasipasienter (7 år og eldre) som trenger fornyet opplæring i skrive og leseferdighet skal sidestilles med øvrig skyss av gnmnskoleelever. ing Planrutiner - samarbeidet Fylkeskommunene med kommunene planlegger og tilrettelegger skoleskyssen i samarbeid med kommuner og transportutøvere. Kommunene melder inn elever som skal ha skoleskyss innen en fastsatt dato. For skoleåret 22/23 har det vært en svært detaljert planlegging hvor samferdselsseksjonen med noen få unntak, har hatt møter med samtlige kommuner. Fra vår side har det vært ønskelig å ta opp uavklarte spørsmål og fastslå skysstilbudet for de enkelte elever så tidlig som mulig. Dette er viktig både i forhold til øvrig ruteplanlegging og mulighetene for samordning av drosjetransport. Vi opplever følgende: enkelte kommuner har ikke tilfredsstillende oversikt over antall skysselever og skoletider for kommende skoleår enkelte skoler og kommuner endrer timeplanene etter at skolen har startet opp, skyss er bestilt og iverksatt. For skoleåret 23/24 vil vi foreslå å endre dagens dato for innmelding av skysselever, samt fastsetting av dato for når oversikt over timeplan skal foreligge. Kommunale endringer etter dette tidspunktet som medfører økte kostnader, vil vi foreslå at den enkelte kommune eller skole selv dekker. Fylkeskommunen er ansvarlig for å bestille og samordne skyssen. Skyss som den enkelte skole eller kommune bestiller utenom avtalte planrutiner, må de selv dekke. Organisering av skoletilbudet iforhold til tilrettelegging av skoleskyssen Organisering av skoledagen, lokalisering og endringer i tilbud påvirker skyssbehov og mulighetene for rasjonell og effektiv skyssplanlegging. Vi registrerer på dette punktet til dels store forskjeller kommunene i mellom, også forskjeller fra skole til skole i samme kommune. Det er ønske om større fleksibilitet i tilrettelegging av skoledagen. Sentralt initierte forsøk bidrar til økt fleksibilitet i skolen. Dette er i svært mange tilfeller vanskelig å forene med en rasjonell skyssavvikling i et så vidt spredt bosatt fylke som Oppland. Fleksibel skoleskyss fører gjeme til økt ruteproduksjon, høyere kostnader, mer bruk av drosjer/flere enkelttransporter og inntektsbortfall på ordinære ruteavganger. Det er etter vår oppfatning nødvendig å drøfte: planmtiner og kostnadsfordeling ved lokalisering av skoletilbud og endringer i organisering av skoledagen som påvirker dagens skysstilbud. Gråsoner - ansvarsfordeling mellom fylkeskommunen og kommunene Fylkeskommunen er ansvarlig for å organisere og tilrettelegge skyss mellom hjem og skole. All skyss i skoletiden er et kommunalt ansvar. I tilfeller hvor det foreligger skjønnsvurderinger, kan ansvarsfordelingen mellom kommunen og fylkeskommunen være vanskelig. Dette gjelder for eksempel: skyss av førskolebam som får spesialpedagogisk hjelp, og hvor det er særlig byrdefullt for foreldrene å følge barnet trafikkfarlig veg vinterbrøytet veg Grunnlag for rammeoverføringer til skoleskyssen 4

6 Kommunenes og fylkeskommunens utgifter til skoleskyssen dekkes og inngår som en del av de generelle rammeoverføringer fra staten. Fordelingsnøklene tar etter vår vurdering ikke i tilstrekkelig grad hensyn til de forhold som påvirker omfanget av skoleskyssen i Oppland med spredt bosetting og lange avstander. Oppland har den høyeste andel skysselever i landet med 41%. Spredt bosetting reduserer mulighetene for god samordning av skoleskyssen. Kostnadsnivået i fylket er høyt da en forholdsvis stor del av skyssen må utføres med drosje. Det er etter vår oppfatning grunn til: å endre dagens fordelingsnøkler i de statlige rammeoverføringer slik at fylker med spredt bosetting og lange avstander i større grad kan få kompensert for merkostnader i skoleskyssen. Kostnadsfordeling fylkeskommunen og kommunene. Det er ingen direkte kobling mellom de reelle skysskostnadene og den godtgjørelse som kommunene betaler fylkeskommunen for skoleskyssen. Kommunene betaler persontakst pr. elev med utgangspunkt i de til enhver tid gjeldende busstakster. Sterk økning av bruk av drosjer i skoleskyssen gir økte kostnader for fylkeskommunen, men nødvendigvis ikke for kommunene. Kommunene betaler i dag en forholdsvis mindre andel av de reelle skysskostnader enn på det tidspunkt reglene for kostnadsberegning ble fastsatt. Kommunene i Oppland betaler i dag ca 35 mill kr for grunnskoleskyssen, som tilsvarer ca 35-4% av de reelle kostnadene. Det bør vurderes på hvilken måte kostnadene for økt bruk av drosje og kostnadskrevende skyssopplegg skal godtgjøres. Presisering av opplæringsloven - voksenopplæring Den nylig vedtatte opplæringsloven åpner for skyssløsninger som etter vår oppfatning ikke var lovgivers intensjoner. Voksne elever med rett til grunnskoleopplæring har f eks de samme skyssrettigheter som øvrige elever i grunnskolen. Vi stiller her spørsmål om eldre afasipasienter (7 år og eldre) som trenger fomyet opplæring i skrive og leseferdighet, har krav på grunnskoleskyss. Etter vår oppfatning har det ikke vært forutsatt å sidestille denne type skyss med øvrig skyss av grunnskoleelever. Vi ønsker: å drøfte problemstillingen for å komme fram til mest mulig ens behandling av nevnte transporter i kommunene. 5