Referat fra møte i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken, 24.6. 2014 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs arbeidsgruppe for implementering av hygienepakken Centre de Conferences A. Borchette, Rue Frossiart 36. Brüssel Cecilie Ruud Diskusjoner om implementering av hygienepakken Kris De Smet Deltakere fra Norge Ingrid Heglebäck, mattilsynet, hovedkontoret, regelverksavdelingen Cecilie Ruud, mattilsynet, hovedkontoret, regelverksavdelingen Neste møte September 2014 Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak 1 MKI, KOM ønsker avstemming i juli Sak 2 Trikiner, KOM har sendt ut spørreskjema som skal besvares innen 15. august. Sak 3 Trikiner, både Norge og EU forbereder posisjon til CAC. Sak 1 Endring av Forordning (EU) Nr. 2074/2005 når det gjelder dokumentasjonsmodeller for matkjedeinformasjon og når det gjelder lister over godkjente virksomheter. Saken gjelder kravene til matkjedeinformasjon (MKI) og hvordan disse kan gjøres mer konkrete, risikobaserte, brukervennlige og med bedre regelverksetterlevelse og bruk av Trade Control and Expert System (TRACES) i listeføring av EU-virksomheter som produserer næringsmidler. Eventuell listeføring i TRACES skal erstatte dagens ordning hvor KOM har en nettside med oversikt over lenker til nasjonale lister. Kommisjonen har laget to dokumenter til diskusjon. Et som endrer hoveddokument 2074/2014, og et som endrer annexene i den samme forordningen. Utkastene har etter forrige møte vært til gjennomlesing i Legal service. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Cecilie Ruud Tlf:23216685 Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01
Flere medlemsland ba om overgangstid før innføring av de nye sertifikatmodellene, fordi de trenger tid til å implementere endringene i trikinforordningen som gjelder fra 1. juni. Kommisjonen har etter møtet laget et nytt utkast med forslag om at endringene skal gjelde fra 1. juli 2015. SANCO 10514 2014r4 review 2074.d Diskusjonen rundt endringer i annexene (MKI modelldokument) gikk på: Kun info som er relevant for slakteriet og at dokumentet skal være enkelt for bonden å fylle ut. Flere MS ønsket derfor å fjerne kravet til å oppgi fødselsdato og kjønn for dyrene. Hvor langt tilbake skal man oppgi medisinbruk? Mange MS mente 90 dager er for lenge. Kommisjonen har laget et nytt utkast, basert på diskusjonen i møtet. SANCO 10514 2014 Annex r7 review 2074 Kommisjonen ønsker avstemming i SCFCAH-møtet i juli. Sak 2 Konsekvenser av endring av forordning 2075/2005 om trikinkontroll i lys av handel i Unionen og import. Saken er behandlet flere ganger tidligere, sist på SCFCAH bio 16. juni. Bakgrunnen for saken er en vedtatt endring (216/2014) av 2075/2005 hvor det åpnes for at det kan gis unntak fra trikintesting av griser som kommer fra besetninger som har anerkjente kontrollerte oppstallingsforhold. Denne informasjonen skal være inkludert i MKI. Denne informasjonen må også følge dyr og kjøtt ved handel innad i Unionen og ved import fra tredjeland. Kommisjonen har på bakgrunn av dette foreslått å endre Forordning 2075/2005 slik at tilsynsveterinæren må dokumentere i helsesertifikatene om dyrene kommer fra en besetning, et land eller et område med offentlig anerkjente oppstallingsforhold. Som følge av dette endres også direktiv 64/432 om sertifikatmodell for intraunion handel og 206/2010 og 2007/777 om sertifikatmodeller ved import. Det ble mest diskusjon rundt endringen av 64/432 om sertifikatmodell for intraunion handel. Point 2 7026-EN R2 ANNEX.doc Ved handel med levende svin må mottakeren (bonden/slakteriet) og slakteriet vite om det skal tas trikinprøver av grisene eller ikke når de slaktes. I utkast til endring av helsesertifikatet for handel med levende dyr i Unionen er det derfor satt inn at grisene skal komme fra en besetning som har anerkjente oppstallingsforhold som enten kan dokumentere at det ikke er påvist trikiner de siste tre år eller har historiske data som tilsier at prevalensen for trikiner ikke overstiger 1/1 million. Det er dermed i sertifikatet ikke tatt høyde for at man ikke har dette på plass, og at det da i trikinforordningen er krav om å ta prøver av 10% av dyrene. Dersom dyrene ikke er anerkjent å ha kontrollerte oppstallingsforhold, skal det tas trikinprøve av alle ved slakting. Flere land uttrykte at dette virket komplisert, og at man var redde for at det vil skje feil. 2
Kommisjonen vil se på hva som kan gjøres for å få dette klarere. De vil se på om det er mest hensiktsmessig å endre trikinforordningen slik at det ikke blir et alternativ å ta prøver av 10% av dyrene, men at det blir alle eller ingen. De tviler på at noen vil ta den mellomløsningen i bruk uansett. Denne saken vil stå på agendaen til animal health-møtet neste uke. En annen endring i 2075/2005 ble også diskutert. Det er åpning i regelverket for å dele opp griseslakt i maksimum seks deler før prøvesvaret for trikiner foreligger. Forslaget går ut på å utvide denne muligheten til å dele opp slakt før prøvesvaret foreligger, også til alle andre mottagelige arter. Flere MS var skeptiske til å tillate dette for villsvin, og noen mente det bare burde gjelde for hester. Etter møtet sendte kommisjonen ut et spørreskjema om denne saken og sak 5. Frist for tilbakemelding er 15. august. Questionnaire.doc Sak 3 Discussion of EU position at the CAC meeting (14-18 July 2014) as regards the CCFH guidelines on Trikinella Saken om Codex veiledningsdokumentet for trikiner har vært diskutert i arbeidsgruppen tidligere i forbindelse med innspill til CCFH (codex Committee on Food Hygiene). Veiledningsdokumentet skal gi veiledning for risikobasert kontroll med zoonotiske parasitter i kjøtt. Dette dokumentet beskriver kontrollen med trikiner og taenia saginata/cystiserker. CCFH besluttet på siste sesjon (CCFH 45) å sende hele veilederen til CAC for vedtakelse på trinn 5/8 i Codex trinn- prosedyren. Ni land la inn en reservasjon om at de ønsker ekstra tid til å vurdere seksjon 7.3 og seksjon 9 i trikindokumentet. Dersom dokumentet ikke vedtas på trinn 5.8, men på trinn 5, går dokumentet tilbake til CCFH for ny diskusjon. Det viktigste for Norge og for EU er ikke å diskutere seksjon 7.1 på nytt. OIE har kommentarer til dokumentet. EU og OIE har hatt møte, og laget et uoffisielt kompromissdokument som kun er sendt til lederen for CCFH. Mange MS støttet kompromisset. EU ser for seg tre mulige alternativer: Støtte den teksten som foreligger Gå for kompromisset med OIE Støtte vedtak på trinn 5, under forutsetning av at bare seksjon 7.3 og 9 diskuteres på nytt. EU skal ha et siste formøte 1. juli hvor de vil utarbeide sin posisjon. Den norske posisjonen ble presentert på møtet. Vår posisjon er at vi støtter vedtak på trinn 5/8, men at vi kan godta vedtak på trinn 5 under forutsetning av at seksjon 7.1 ikke diskuteres på nytt. Vi sa også at vi vil se nærmere på kompromisset. Sak 4 The need of a legal limit for alkaline phosphatase in cream Saken har ikke vært behandlet tidligere. 3
Saken gjelder krav til pasteurisering av melk. Melken separeres ofte før pasteurisering. Det er krav til kontroll av pasteurisering av melk, men ikke tilsvarende krav til pasteurisering av fløte. Dette beror på et «hull» i regelverket. Point 4 Alkine phosphatase in cream Kort diskusjon på møtet hvor noen MS vil ha grenseverdi for alkalisk fosfatase i fløte mens andre ikke vil ha det. Kommisjonen ba om at de som har kommentarer sender disse til kommisjonen. AOB Sak 5 Import av chondroitin sulfate KOM startet med å si at de er åpen for Tysklands to forslag, men at de synes at forslag nr. 1 er best. De fire MS som uttalte seg i saken var enig i at forslag nr. 1 var best og tre av de fire MS var imot forslag nr. 2. Ettersom det ikke var noen andre MS som hadde meninger om dette, konkluderte KOM med at de skal gå videre med forslag nr. 1. Den tredjelandslisten som man kommer å ta utgangspunkt i, er fra vedlegg I, del I, forordning (EU) nr. 206/2010. KOM skal gå igjennom vedlegget for å sikre at alle landene som importerer Chondroitin sulfate er med. KOM ber MS gjøre det samme. KOM har i etterkant av møtet sendt ut et spørreskjema der de blant annet ber MS å gi tilbakemelding på om forslag nr. 1 er akseptabel og om MS er enig i at man bruker listen i forordning (EU) nr. 206/2010, vedlegg I, del II som utgangspunkt (se vedlagt spørreskjema og forordning). Questionnaire.doc forordning 206 2010.pdf Sak 6 Produksjonstemperaturer i slakterier Denne sak ble tatt opp etter en mail fra et MS som ønsket innspill på hvilke temperaturkrav som andre MS bruker på hoder og føtter (etter at de blitt skåret av) fra svin. Det er ulik tolking av regelverket og dermed også om hode og føtter skal holdes ved en temperatur på 7 grader (som resten av slakteskrotten) eller på 3 grader (som slaktebiproduktene). To MS, inklusive Norge, svarte at definisjonen av «slakteskrott» inneholder både hode og føtter. På grunn av dette skal hode og føtter følge det temperaturkrav på 7 grader som gjelder for alle deler som tilhører skrotten (også de som etterhvert kan bli skåret av, for eks. skinke). Et MS foreslo at man burde ta opp dette tema på nytt og se tilbake på det dokument som et annet MS la frem om temperaturkrav for et antall år siden, på bakgrunn av at det er på flere områder som ulike medlemsland tolker temperaturkrav ulikt. Ut ifra vår tolking av diskusjonen var KOM enig i at temperaturkravet for hode og føtter er 7grader. Det er uklart om saken skal følges opp videre. 4
Sak 7 Her foregikk det en kort diskusjon om svinekjøtt, trikintesting og eksport/import fra tredjeland. Det forela ingen dokument og vi er usikre på hva saken handlet om. Noen MS refererte til Potsdamgruppen. Mattilsynet er ikke kjent med denne gruppen og hvilken funksjon den har. 5