Referat fra møte i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken,

Transkript

1 Referat fra møte i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken, Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs arbeidsgruppe for implementering av hygienepakken Centre de Conferences A. Borchette, Rue Frossiart 36. Brüssel Cecilie Ruud Diskusjoner om implementering av hygienepakken Kris De Smet Deltakere fra Norge Cecilie Ruud, mattilsynet, hovedkontoret, regelverksavdelingen Neste møte 24.juni 2014 Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak 1 Model for Food chain information og listeføring av virksomheter, fortsatt diskusjon Sak 2 Håndtering av storfeføtter og noen andre slakteboprodukter, klar til avstemming Sak 3 Konsekvenser av endring av forordning 2075/2005 om trikinkontroll i lys av handel i Unionen og import, prematurt, videre diskusjon Sak 4 Koshered meat. Sak 9 MUK, felles møte med WG labelling Sak 1 Model for Food chain information og listeføring av virksomheter Endring av Forordning (EU) Nr. 2074/2005 når det gjelder dokumentasjonsmodeller for matkjedeinformasjon og når det gjelder lister over godkjente virksomheter. Saken gjelder kravene til matkjedeinformasjon (MKI) og hvordan disse kan gjøres mer konkrete, risikobaserte, brukervennlige og med bedre regelverksetterlevelse og bruk av Trade Control and Expert System (TRACES) i listeføring av EU-virksomheter som produserer næringsmidler. Hjemlene til MKI er regulert i animaliehygieneforordningen og i animaliekontrollforordningen, mens detaljene er nedfelt i forordning 2074/2005, annex 1. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Cecilie Ruud Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 Kommisjonen ønsker listeføring i TRACES i løpet av 2014 av EU-virksomheter som produserer næringsmidler. Dette skal erstatte dagens ordning hvor Kommisjonen har en nettside med oversikt over lenker til nasjonale lister. Kommisjonen lenker også til Mattilsynet nettside med lister over norske virksomheter. Fordelen med å ha lister av EU-virksomheter i TRACES er automatisk oppdatering, flerspråklig, standardisert presentasjon på en side, fjerning av duplikater i TRACES, statistikker og offentlig tilgjengelig. Det er ønskelig at også Norges virksomhetsliste også legges inn i TRACES. IKT og TA arbeider allerede med dette. POint 1A doc r2 review 2074.d annexes rev 1.doc Nye revisjoner av dokumentene ble presentert i møtet. Noen endringer i annexene, mest språklige. Noe diskusjon rundt at det er store begrensninger i Traces. Noen vil ha fritekstfelt for å få inn mer relevant informasjon. Innspill til endringer av sertifikatet. Noen vil ha mer detaljert info, men KOM påpekte at informasjonen skal være enkel, relevant, kun folkehelse, kun info som trengs på slakteriet. Sak 2 Håndtering av storfeføtter og noen andre slaktebiprodukter Discussion on Draft Commission Regulation amending Annex III of regulation (EC) No 853/2004 of the European Parliament and of the Council as regards the processing of feet of farmed animals for human consumption. Saken ble for første gang presentert av Belgia på arbeidsgruppemøtet for implementering av hygienepakken, 24. januar Saken ble videre diskutert på SCFCAH-møtene, hygiene, 13. februar og 10 april Saken gjelder Kommisjonens forslag til endring av reglene om håndtering av dyreføtter mager og tarmer til humant konsum. I animaliehygieneforskriften, 1, annex III, Avsnitt I, kapittel IV er det krav om at storfe- og småfeføtter til humant konsum skal flås eller skåldes før de forlater slakteriet dersom de er beregnet på videre foredling. Belgiske slakterier ønsker av økonomiske grunner at storfeføtter kan sendes til nedskjæringsanlegg, og at flåing/skolding skal gjøres i mottakervirksomheten under gitte betingelser og spesifikk tillatelse fra myndighetene (CA). Kommisjonens forslag gir unntak fra kravet om at føtter skal flås eller skåldet og avbustes før de transporteres til en virksomhet for prosessering til mat. Begrunnelsen for å gi et slikt unntak er at kravene blant annet til temperatur under transport og lagring av slaktebiprodukter sikrer at føtter trygt kan transporteres til annen virksomhet. En annen begrunnelse bærekraft, og at det er ønskelig å kaste minst mulig spiselig deler av dyret. Forslaget innebærer et krav om at omsetning av føtter til annen virksomhet skal ha tillatelse fra CA. Vi er ikke kjent med at det til nå har vært behov for et slikt unntak av hensyn til storfeføtter i Norge. I Norge har vi imidlertid en tilsvarende problemstilling når det gjelder småfehoder til produksjon av smalahovud og småfeføtter. De samme vurderingene som ligger til grunn for å gi unntak for føtter vil også, så langt vi kan se, gjelde for hoder. 2

3 Hodene og føttene fraktes i mange tilfeller ut fra slakteriet uten at de er flådd eller skåldet og avbustet. Omsetningen foregår så vidt vi kjenner til både til godkjente virksomhetet, til detaljister og til privatpersoner. Denne omsetningen er i strid med regelverket. Vi har derfor i forkant av møtet 10.4 foreslått for Kommisjonen at unntaket utvides til også å omfatte hoder (fortrinnsvis fra småfe). Et slikt unntak vil føre til at den omsetningen som foregår til annen godkjent virksomhet faller innenfor regelverket. Den omsetningen som foregår til detaljister og til privatpersoner vil fremdeles innebære regelverksbrudd. Point 2 SANCO r4.doc Diskusjon I møtet: o Om å fjerne heads i preambel 3. o Om «rinsed» er riktig ord i (a) o Om «young» er nødvendig å ha med i (a) o Om «clean» er riktig ord å bruke i (c) o Om det skal presiseres at det skal være autorisert virksomhet i (c) Kommisjonen vil se på dette, og gjøre dokumentet klart til avstemming i SCFCAH 13.mai. SAK 3 Konsekvenser av endring av forordning 2075/2005 om trikinkontroll i lys av handel i Unionen og import Bakgrunnen for saken er en vedtatt endring (216/2014) av 2075/2005 hvor det åpnes for at det kan gis unntak fra trikintesting av griser som kommer fra besetninger som har anerkjente kontrollerte oppstallingsforhold. Denne informasjonen skal være inkludert i MKI. Denne informasjonen må også følge dyr og kjøtt ved handel innad i Unionen og ved import fra tredjeland. Kommisjonen har laget et utkast til rettsakt i saken. Point 3 SANCO doc Denne saken vil også bli diskutert i SCFCAH dyrehelse og SCFCAH import. Noe diskusjon i møtet, men saken er prematur og vil bli diskutert nærmere på neste møte. Sak 4 Koshered meat. Koshered meat skal være mest mulig avblødd. Prosessen nedenfor gjennomføres for å tømme kjøttet for mest mulig blod. Diskusjon om produktet etter prosessen fremdeles er ferskt kjøtt eller om det blir kjøttprodukt pga saltinnholdet. Poultry slaughtered in accordance with the Jewish ritual are then processed with salt. Here is the process: 1- The carcasses fall into an unsalted water bath and remain in this bath for 30 minutes at C. 2- Then the carcasses are placed on a table and are covered with salt (dry salting). Carcasses remain 70 minutes on the table. 3- Then the carcasses are sprayed by pump with water to be rinsed 4- Finally the carcasses pass through an unsalted water bath. Kommisjonen mener at kjøttet etter den beskrevne prosessen blir et kjøttprodukt. 3

4 Sak 6. Modernisation of post mortem meat inspection for ruminants in New Zealand (Presentation by Steve Hathaway) Point 6 NZ RUMINANT PM INSPEC En av slidene har en konklusjon som er viktig for Norge når kjøttkontrollen for småfe skal moderniseres. Se sak om smalahovud fra SCFCAH 10. april. Head inspection not necessary as an indicator for carcass disposition Sak 7. A risk-based approach to control of Trichinella and Taenia saginata in meat (Presentation by Steve Hathaway) Point 7 RISK BASED TRICHINELLA FINAL.p SAK 8 Best-før dato Se referat fra WG labelling samme dag. Sak 9 MUK Saken ble diskutert felles I møte mellom WG hygiene og WG labelling Saken er diskutert flere ganger i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken og i SCFCAH, biologisk trygghet og sist på møtet 6. desember 2014 i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken. Saken ble også behandlet i arbeidsgruppen om matinformasjonsforordningen 21. februar Det pågår arbeid med forslag til veiledningstekst for klargjøring av definisjonen av mekanisk utbeinet kjøtt (MUK) og merking av lavtrykks-muk. MUK er definert i vedlegg I pkt til animaliehygieneforordningen som et «produkt som fremstilles ved at kjøttet fjernes mekanisk fra kjøttbein etter utbeining eller fra fjørfeskrotter, slik at muskelfibrene mister eller endrer sin struktur». Hvis de tre kursiverte kriteriene oppfylles, skal produktet betegnes som MUK og ikke angis som kjøtt. MUK kan fremstilles ved to ulike metoder; ved bruk av høytrykk eller lavtrykk. Opprinnelig ble høytrykk benyttet, noe som ødelegger muskelstrukturen i stor grad. I senere tid er det utviklet nye produksjonsmetoder som benytter lavtrykk, og følgelig er mer skånsom for fiberstrukturen. Et slikt produkt ligner mer på kvernet kjøtt. Det er et ønske om å kunne merke produktet på en annen måtte enn å angi det som MUK. MUK produseres i all hovedsak fra kylling, ca. 10 % fra svin. Det er forbudt å produsere MUK fra storfe. Definisjonen av MUK tolkes ulikt i de forskjellige MS, noe som har betydning både for kravene ved produksjon og kravene til merking. Begge deler kan medføre konkurransevridninger. Ved merking av kjøtt i ingredienslisten på en matvare, skal MUK angis som «mekanisk utbeinet kjøtt» og ikke regnes inn i andelen kjøtt, jf matinformasjonsforordningen vedlegg VII del B nr. 17 og 18. Dette er en tydeliggjøring av dagens merkekrav. Vedlegget i matinformasjonsforordningen kan endres ved «delegated acts». KOM presiserte at det i definisjonen ikke skilles mellom høytrykks- og lavtrykks-muk. Kommisjonen viste en presentasjon om saken. 4

5 Point 9 MSM.ppt I denne presentasjonen foreslår de en «definisjon» som vil gjære det lettere å skille høytrykks-muk fra lavtrykks-muk. Det er ikke klart hvor denne «definisjonen» skal implementeres. Kommisjonen var tydelig på at det ikke er aktuelt å endre definisjonen i hygieneregelverket i forbindelse med revisjon av hygienepakken. Bakgrunnen for dette er at definisjonen av MUK også gjelder i TSEregelverket. Low pressure MSM This is produced with a low pressure technique so that 1)the bones remain intact and 2)the calcium content is under 1000 ppm High pressure MSM All MSM produced with other techniques Presentasjonen bærer preg av at Kommisjonen mener at det er så stor forskjell på de to typene MUK at det bør reflekteres i regelverket. Kommisjonen foretok en «tour de table» og de fleste MS inkludert Norge informerte om at de ikke har en klar posisjon klar ennå. 5