HØRING - FORSLAG TIL ENDREDE REGLER FOR KJØTTKONTROLL PÅ SVIN OG KONTROLL AV TRIKINER OG SALMONELLA

Transkript

1 Deres ref: Vår ref: 2013/8610 Dato: Org.nr: HØRING - FORSLAG TIL ENDREDE REGLER FOR KJØTTKONTROLL PÅ SVIN OG KONTROLL AV TRIKINER OG SALMONELLA Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det er fire utkast til rettsakt som høres. En rettsakt moderniserer dagens kjøttkontroll av svin dvs. innfører visuell kontroll post-mortem som hovedregel, kompletterer opplysningene i matkjedeinformasjonen med informasjon om oppstallingsforhold og dyrehelsestatus i regionen, samt gir strengere hygienekrav med hensyn på Salmonella. I tillegg fjerner rettsakten krav om særskilt merking av kjøtt fra nødslaktede dyr (dette gjelder alle dyreslag). En rettsakt spesifiserer den offentlige veterinærens ansvar ved visuell post-mortem inspeksjon En rettsakt reduserer kravene til trikinkontroll, under forutsetning at visse kriterier rundt oppstalling og matkjedeinformasjon etterleves. En rettsakt skal bidra til å redusere forekomsten av Salmonella på slakteskrotter av svin, gjennom å styrke de prosesshygieniske kriteriene for Salmonella. Bakgrunn for forslaget Forslaget bygger på SANCO/11156/2012 som endrer forordning (EF) nr. 2073/2005, SANCO/11157/2013 som endrer forordning (EF) nr. 2075/2005, SANCO/12325/2013 som endrer forordning (EF) nr. 854/2004 og SANCO/10667/2012 og som endrer forordning (EF) nr. 853/2004, (EF) nr. 854/2004, og (EF) nr. 2074/2005. Forordningene følger vedlagt høringsbrevet. (Dette er på engelsk og dansk da norsk oversettelse ikke foreligger pr. i dag.) Dersom forskriftsutkastets bestemmelser ikke synes å samsvare med dette regelverket, ønsker vi at høringsinstansene påpeker dette. Bakgrunnen for forslaget bygger på en vitenskapelig rapport laget av European Food Safety Authority (EFSA) i 2011 om risiko for folkehelsen i dagens kjøttkontroll på svin. Her konstaterer Mattilsynet Saksbehandler: Cecilie Ruud Tlf: Besøksadresse: E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 man at Salmonella spp. har en høy relevans som farlig patogen på svineskrotter og utgjør en økt helserisiko for mennesker. Dette har ført til at EU-kommisjonen har valgt å forsterke de mikrobiologiske kravene til Salmonella. Hvis disse kriteriene for Salmonella på slaktesvin ikke overholdes, foreslås det at tilsynsmyndigheten skal pålegge slakteriet en tiltaksplan. EFSA har også beskrevet at trikiner i svinekjøtt forekommer sporadisk i unionen og at det er typen av produksjonssystem som er den største risikoen for trikininfeksjon. Ifølge rapporten vil risikoen for trikininfeksjon hos dyr i besetninger under kontrollerte oppstallingsforhold være neglisjerbar. Med dette som utgangspunkt har EU valgt å redusere antall trikintester i de besetningene som oppfyller kravene til kontrollerte oppstallingsforhold. I tillegg ser man at den nåværende ante- og post-mortem kontrollen ikke bidrar til funn av de relevante bakterier og parasitter, samt at palpasjon og snitting post-mortem bidrar til økt krysskontaminering. Man har derfor valgt å redusere den fysiske håndteringen av dyreskrotten og i stedet fokuserer man på en god ante-mortem kontroll. Ut ifra resultatene fra ante-mortem kontrollen, den visuelle post-mortem kontrollen og matkjedeinformasjonen vil den offisielle tilsynsveterinæren kunne foreta evt. utvidet kjøttkontroll med palpasjon/snitting. Innholdet i forskriftsutkastet De fire SANCO-dokumentene vil medføre endring i følgende norske forskrifter -forskrift nr om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften), -forskrift nr.1622 om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften), -forskrift nr om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften). Det er foreslått en forskrift som gjør endringer i alle disse tre forskriftene. Forskriften fastsettes av Mattilsynet når forordningene er innlemmet i EØS-avtalen. SANCO/10667/2012: -forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 2074/2005 som er en del av animaliehygieneforskriften, -forordning (EF) nr. 854/2004 som er en del av animaliekontrollforskriften. Endringene av forordning (EF) nr. 853/2004 og forordning (EF) nr. 2074/2005 er plassert i den del av forskriften som endrer animaliehygieneforskriften. Endringene av forordning (EF) nr. 854/2004 er erstattet av SANCO/12325/2013 (se nedenfor) og er plassert i den del av forskriften som endrer animaliekontrollforskriften. Forordning (EF) nr. 853/2004 endres som følgende, -krav om relevante opplysninger som skal inngå i matkjedeinformasjonen, der i blant de kravene som skal oppfylles for å få driftsenheten/e offisielt anerkjent som fri for trikiner, tas inn. -krav om at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak ikke kan omsette kjøtt fra nødslaktete dyr med mindre de er påført særlig stempelmerke og at de kun kan omsette kjøttet nasjonalt, fjernes. Forordning (EF) nr. 2074/2005 endres som følgende, -vedkommende myndighets mulighet til å begrense post-mortem undersøkelsen av oppfôringssvin til en visuell undersøkelse, fjernes. Forordning (EF) nr. 854/2004 endres som følgende, -krav om særlig stempelmerke på kjøtt fra dyr som blitt nødslaktet, fjernes. -krav om framgangsmåter for undersøkelse post-mortem endres, slik at undersøkelsen kun blir gjort visuelt (denne delen er erstattet med SANCO/12325/2013). Side 2 av 7

3 -krav om palpasjon og snitting for undersøkelse post-mortem når epidemiologisk data, matkjedeinformasjon eller ante-mortem og/eller post-mortem undersøkelse indikerer abnormiteter som kan innebære en risiko for menneskehelsen, dyrehelsen og dyrevelferden, tas inn. -krav til vedkommende myndighet om å sikre at driftsansvarlig oppfyller de prosesshygieniske kravene hva gjelder Salmonella på slakteskrotter av svin, tas inn. SANCO/12325/2013: SANCO-dokumentet er en komplettering til SANCO/10667/2012 og spesifiserer den offentlige veterinærens ansvar når det gjelder visuell post-mortem inspeksjon. Disse utkastene vil bli slått sammen til en forordning før publisering. -forordning (EF) nr.854/2004 som er en del av animaliekontrollforskriften. Endringene av forordning (EF) nr. 854/2004 er plassert i den del av forskriften som endrer animaliekontrollforskriften. Forordning (EF) nr. 854/2004 endres som følgende, -krav om framgangsmåter for undersøkelse post-mortem endres, slik at undersøkelsen kun blir gjort visuelt. SANCO/11156/2012: -forordning (EF) nr. 2073/2005 som er en del av næringsmiddelhygieneforskriften. Endringene av forordning (EF) nr. 2073/2005 er plassert i den del av forskriften som endrer næringsmiddelhygieneforskriften. Forordning (EF) nr. 2073/2005 endres som følgende, -strengere prosesshygieniske krav ved påvisning av positive salmonellatester. SANCO/11157/2013): -forordning (EF) nr. 2075/2005 som er en del av animaliekontrollforskriften. Endringene av forordning (EF) nr. 2075/2005 er plassert i den del av forskriften som endrer animaliekontrollforskriften. Forordning (EF) nr. 2075/2005 endres som følgende: - reduserer kontrollen av trikiner i tamsvin (trikinkontrollen) på slakteriene, på bakgrunn av forhold i den enkelte besetning. - endringer i en av de metodene som kan brukes for påvisning av trikiner (se annex 1). Nærmere om hva endringene går ut på Nedenfor har vi presisert nærmere hva endringene innebærer for tilsynet og næringen. Endring av post-mortem kontroll Hvilket/hvilke dyreslag berøres: Tamsvin Dagens regelverk: Skrotter og slaktebiprodukter av tamsvin skal undersøkes både visuelt og med hjelp av palpasjon og innsnitt. (Unntak ved kontrollerte oppdrettsforhold, da kan visuell undersøkelse på visse punkter være tilstrekkelig.) Nytt regelverk fra 1. juni 2014 (SANCO/10667/2012): Side 3 av 7

4 Bare visuell kontroll post mortem (ikke palpasjon eller snitting). Dersom den offisielle tilsynsveterinæren finner at epidemiologisk data, matkjedeinformasjonen, eller funn ved antemortem og/eller post-mortem kontrollen avdekker mulige farer for folkehelse, dyrehelse eller dyrevelferd, skal det foretas en tilleggsundersøkelse (palpasjon og/eller snitting) av slakteskrott og organer. Dette bør utføres på annet sted enn på slaktelinjen. Kommisjonen ønsker å minske den fysiske håndteringen av kjøtt ved å gå vekk fra den postmortem kontrollen som innebærer palpasjon og snitting, og i stedet fokusere på visuell kontroll. Palpasjon og snitting skjer bare hvis den offisielle tilsynsveterinæren i MKI eller på post/antemortem undersøkelsen finner synlige tegn som kan tyde på sykdom. Årsaken til at man velger å endre på dette system er at de sykdommer som gir synlige tegn på indre organ, f.eks. tuberkulose på lunger, ikke lengre er aktuelle. I dag er bakteriell forurensning den største risikoen og disse gir ikke synlige tegn på organ. Den visuelle kontrollen vil bidra til mindre krysskontamineringen mellom dyreskrottene via hender og kniver ved palpasjon og snitting. EFSA har i tillegg konkludert at de mikroorganismer som forårsaker endokarditt hos tamsvin ikke er skadelige for mennesker og velger derfor at ta bort kravet om innsnitt i hjertekamrene. Endring av håndtering av kjøtt fra nødslakt Hvilket/Hvilke dyreslag berøres: Alle dyreslag. Dagens regelverk: Kjøtt fra dyr som blitt nødslaktet utenfor slakteriet, skal være påført et særlig stempelmerke og kjøttet kan bare omsettes på de nasjonale marked. Nytt regelverk fra 1.juni 2014 (SANCO/10667/2012): Stempelmerking og nasjonale restriksjoner på omsetning av nødslakt utgår forutsatt att hygienen er ivaretatt. Formålet er å slippe kostnaden med å ha en egen varestrøm for kjøtt fra dyr som er nødslaktet. I tillegg er kjøtt fra nødslaktet ikke noen større helserisiko for mennesker enn normalslakt (under forutsetning at hygienen er ivaretatt) hvilket gjør at EU tar bort både krav om spesiell stempelmerking og salgrestriksjonen til de nasjonale marked. Endring av bruken av trikintester på tamsvin Hvilket/Hvilke dyreslag berøres: Tamsvin Dagens regelverk: Det skal tas prøver fra alle dyreskrotter (gjelder alle dyreslag som er mottagelige for trikiner) og prøven skal undersøkes for trikiner i et akkreditert laboratorium. I påvente på resultatene, og under forutsetning av at den driftsansvarlige garanterer full sporbarhet, kan skrottene deles i maksimalt seks deler. Unntak finnes. Nytt regelverk fra 1. juni 2014 (SANCO/11157/2013): Alle avlsdyr eller minst 10 % av de tamsvin som sendes til slakt i løpet av et år, fra besetninger offisielt anerkjente for kontrollerte oppstallingsforhold, skal testes for trikiner. Dette gjeller bare hvis matkjedeinformasjonen (MKI) finnes hos slakteriet 24t før dyrene ankommer, slik at tilsynsveterinæren kan ta riktig avgjørelse om hvilke dyr som skal testes. Hvis besetningen ikke har kontrollerte oppstallingsforhold skal alle tamsvin testes for trikiner. Unntak: Følgende besetninger trenger ikke å testes for trikiner, hvis MKI kommet til slakteriet 24t før dyrene: -besetninger med historisk data som tilsier at de er minst 95 % sannsynlighet at de er <1/ av dyrene som vill testes positivt for trikiner, -besetninger med anerkjente oppstallingsforhold der det er dokumentert at de ikke har noen trikinfunn dokumentert de siste 3 årene, -tamsvinkjøtt som har vært frosset eller som kommer fra tamsvin yngre enn 5 uker. For at en besetning skal bli offisielt anerkjente for å ha kontrollerte oppstallingsforhold trenger den å bli godkjent av vedkommende myndighet på følgende punkter (for utfyllende informasjon se forordningen): Krav til bygning og vedlikehold Side 4 av 7

5 Krav til skadedyrkontroll Krav til kontroll med fôr Krav til lagring av fôr Krav til oppbevaring, indentifisering og transport av døde dyr Krav til status på området rundt besetningen Krav til innkjøp av smågris Krav til merking av dyr for god sporbarhet Krav til introduksjon av nye dyr Krav til muligheten å ha dyrene ute Driftsansvarlige skal alltid informere Mattilsynet hvis de ikke kan oppfylle en eller flere av disse kravene. Det er vedkommende myndighet som avgjør om en besetning er «anerkjent for kontrollerte oppstallingsforhold». Med vedkommende myndighet menes Mattilsynet. EFSA har i sin rapport beskrevet at trikiner i svinekjøtt forekommer sporadisk i unionen og at det er typen av produksjonssystem som er den største risikoen for trikininfeksjon. Ifølge rapporten vil risikoen for trikininfeksjon hos besetninger under kontrollerte oppstallingsforhold være neglisjerbar. Med dette som utgangspunkt har EU valgt å redusere antall trikintester for de besetningene som oppfyller kravene til kontrollerte oppstallingsforhold. Dette skjer under forutsetning av at produsenten sender MKI minst 24t før besetningen ankommer slakteriet. Det er essensielt at matkjedeinformasjonen kommer til slakteriet minst 24 t innen dyret og i tillegg en forutsetning for at slakteriet skal kunne etablere de fordeler som den moderne kjøttkontrollen gir. Tidig informasjon om dyrenes helsetilstand, opprinnelse etc. gir slakterier mulighet til å planlegge dagens slakt ut ifra eventuelle smittsomme sykdommer, urene dyr etc. noe som bidrar til mindre krysskontaminering mellom besetninger og mellom slakteskrotter. Hvis produsenten ikke har sendt MKI 24t før, skal dyrene nektes adgang til slakteriet (unntak finnes). Endring som gir strengere krav ved påvisning av Salmonella Hvilket/Hvilke dyreslag berøres: Tamsvin Dagens regelverk: Slakt, eller partier av kjøtt, der det er påvist Salmonella kan enten: brukes til humant konsum etter behandling som sikrer fjerning av salmonella, i samsvar med forskrift 10. april 1995 nr. 368 om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt, eller behandles i samsvar med forskrift 27. oktober 2007 nr om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum. Nytt regelverk fra 1. juni 2014 (SANCO/11156/2012 og SANCO/10667/2012) Strengere prosesshygieniske kriterier ved påvisning av 3 positive Salmonellatester. Påvisning vil på et slakteri medføre gjennomgang og tiltak på slaktehygiene og slakterutiner samt bedre informasjon om dyrenes opprinnelse og forholdene på gården, dvs. god matkjedeinformasjon (MKI). Hvis de mikrobiologiske kriteriene for Salmonella på slaktet tamsvin ikke overholdes, foreslås det at tilsynsmyndigheten skal pålegge slakteriet en tiltaksplan. Formålet med endringen er å forbedre slaktehygiene, slakterutiner og matkjedeinformasjonen. På grunn av at Norge, med bakgrunn i salmonellagarantien, har et mer omfattende og strengere nasjonalt regelverk vil disse endringene ikke ha betydning for norsk næring. Med EFSAs rapport som bakgrunn har EU foretatt en modernisering av dagens kjøttkontroll. Dette gir endring i forordning 853/2004, 854/2004 og innebærer større fokus på zoonoser og matkjedeinformasjon samt mindre fokus på post-mortem kontroll. Side 5 av 7

6 Oppbygning av forskriften Forslaget til forskrift gjennomfører tre forordninger. Forordningsformen velges av EU i tilfeller hvor man har behov for at regelverket skal gjelde likelydende i hele EU, og hele EØS-området. Forordningene gjelder direkte i alle EUs medlemsland, men må gjøres til del av norsk rettsorden. På grunn av behovet for likelydende regelverk stiller EØS-avtalen strenge krav til gjennomføringen, nemlig at forordningen som sådan gjøres til en del av avtalepartenes interne rettsorden, jf. EØSavtalen art. 7. I Norge er henvisningsteknikken valgt for å ivareta dette kravet, se forskriftsforslaget. Dette innebærer at den forskriftsteksten som vedtas, fastsetter at vedkommende forordning, i EØS-tilpasset form, skal gjelde som forskrift, uten at teksten der EØS-tilpasningene er innarbeidet, formelt vedtas som forskrift. Denne metoden innebærer at rettigheter og plikter ikke kan leses direkte ut av forskriften. Brukere må gå til selve forordningsteksten for å finne dem. For å lette tilgjengeligheten, er forordningstekstene lagt ved høringen her. I forbindelse med kunngjøring av forskriftene, vil Mattilsynet sørge for at forordningstekstene også blir å finne i tilknytning til forskriftene. Konsekvensutredning Endring av post-mortem kontroll Endringen vil kunne bidra til å minimere krysskontamineringen mellom dyreskrottene, under forutsetning av at blant annet MKI kommer inn 24t før dyrene og at de foretas en god ante-mortem kontroll. Mindre krysskontaminering gir tryggere kjøtt. Endringen gir økonomiske og administrative fordeler, ved redusert arbeid post-mortem. Mattilsynet avgjør om kjøttet er uegnet til konsum eller ikke, mens estetiske og kvalitetsmessige mangler vil være opp til slakteriet å fjerne. Endring av håndtering av kjøtt fra nødslakt Dette vil bidra til bedre administrasjon og økonomi, da slakteriene ikke lengre trenger: - separate slaktelinjer - å bruke spesiell stempelmerking - å begrense kjøttet til det nasjonale markedet Endring av bruken av trikintester på tamsvin Dersom grisene kommer fra et dyrehold med anerkjente kontrollerte oppstallingsforhold og opplysning om dette kommer til slakteriet i tide, vil trikinkontrollen kunne reduseres kraftig på slakteriet. Det skal kun tas trikinprøve av 10 % av slaktedyrene fra slike besetninger, i motsetning til trikinprøve fra alle slaktedyr fra besetninger som ikke har anerkjente oppstallingsforhold. Besetninger som ikke har anerkjente oppstallingsforhold vil dermed bidra til en dyrere kjøttkontroll. Videre kan det gis fullstendig unntak for trikintesting av dyr fra besetninger med anerkjente kontrollerte oppstallingsforhold, dersom det de siste tre år ikke er funnet noen griser med trikiner eller historiske data tilsier at det ikke eksisterer trikiner i besetningen. Dette vil gi ytterligere fordeler for slakteriene ved at det ikke er behov for å arrestere griser i påvente av svar på trikinanalysen og at det frigir store kjølearealer. Krav til den informasjon som skal gis fra bonden til slakteriet i form av MKI (matkjedeinformasjon) utvides ved at dyrehelsestatusen i området dyrene kommer fra skal oppgis. I tillegg skal det opplyses om hvorvidt dyreholdet har offentlig anerkjente kontrollerte oppstallingsforhold. For at slakteriet skal kunne planlegge slaktingen og for at Mattilsynet skal kunne planlegge post-mortem kontrollen, inkludert trikinkontroll, er det avgjørende at disse opplysningene kommer til slakteriet minst 24 timer før dyrene. Dette er det også krav om i hygieneregelverket. I tillegg vil kontrollerte oppstallingsforhold bidra til mindre smittepress for dyrene og dermed friskere dyr. Side 6 av 7

7 Dersom kravene til MKI og oppstallingsforhold overholdes åpnes det for mulighet til billigere kjøttkontroll av gris, under forutsetning at svinebransjen får på plass en ordning for innsending av MKI og investering i å få anerkjente oppstallingsforhold i besetningene. Dette vil koste penger for vedkommende myndighet ved godkjenning og tilsyn og for bransjen pga. ombygging av fjøs, skadedyrkontroll, kontroll og lagring av fôr, merking, innkjøp av nye dyr, sporbarhet, endrede rutiner etc. Samtidig vil det være besparelser, ved at det gir store lettelser i trikinkontrollen. For å gjøre de mest mulig ressurseffektivt bør kjøttkontrollen i tillegg utvikle et system som gjør at besetninger som skal prøvetas slaktes sammen, og at besetninger som ikke skal prøvetas slaktes sammen. Dersom det ikke finnes et slikt system, vil disse lettelsene ikke gi en maksimal økonomisk uttelling. I EU-kommisjonen pågår det en revisjon av kontrollforordningen hvor det diskuteres på hvilken måte trikinlaboratorier skal godkjennes og kvalitetssikres. Mattilsynet antar at disse kravene vil bli så pass strenge at det vil være uforholdsmessig dyrt å ha laboratorier for trikintesting på hvert slakteri. Trikinanalysene vil derfor mest sannsynlig bli foretatt på færre laboratorier enn i dag. Det fører til at prøvene må sendes til et eksternt laboratorium, at de blir dyrere og at det tar lengre tid før prøvesvaret foreligger. Investering i å få anerkjente kontrollerte oppstallingsforhold kan være et insitament til at man senere få unntak fra trikinkontrollen. Endring som gir strengere krav ved påvisning av Salmonella Disse endringene vil ikke ha betydning for norsk næring eller Mattilsynet på grunn av at Norge, med bakgrunn i salmonellagarantien, har et mer omfattende og strengere nasjonalt regelverk. Totalvurdering: En modernisert kjøttkontroll, der fokus ligger på dagens reelle problemer, vil oppveie for de eventuelle problem eller ulemper som dette medfører på næringen eller private personer. Høringsfrist Høringssvarene sendes via mattilsynets nettsider innen 13. mars Med hilsen Nina Krefting Aas Seksjonssjef Vedlegg: Forslag til forskrift SANCO , SANCO , SANCO , SANCO Side 7 av 7