Referat fra møte i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken, 8. februar 2013

Transkript

1 Referat fra møte i arbeidsgruppen for implementering av hygienepakken, 8. februar 2013 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs arbeidsgruppe for implementering av hygienepakken Centre de Conferences A. Borchette, Rue Frossiart 36. Brüssel Cecilie Ruud Diskusjoner om implementering av hygienepakken Kris De Smet Deltakere fra Norge Cecilie Ruud, mattilsynet, hovedkontoret, regelverksavdelingen Ragnhild Arnesen, mattilsynet, hovedkontoret, tilsynsavdelingen Neste møte 22. mars 2013 Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak 1 Tre forslag til rettsakter som endrer kjøttkontrollen på gris. Sak 2 Omhandler veiledningsdokument som angir skille mellom tilberedt kjøtt og kjøttprodukter. Sak 3 Omhandler veiledingsdokument om begrepet obviously contaminated eller tydelig angrepet i relasjon til parasitter hos fisk Sak 3B Forslag om unntak fra hvilke krav som gjelder om bord på små fiskefartøyer som koker reker etc om bord og forslag som går ut på at det kan gis unntak fra forbudet om å omsette fiskeriprodukter som er åpenbart kontaminert. Sak 4 Saken omhandler endring av kriterier for histamin i fiskerivarer Sak 5 Presentasjon av resultatene fra FVO-inspeksjoner på områdene vilt og oppdrettsvilt. Sak 6 AOB Sak 1 Saken omhandler 3 forslag til rettsakter som endrer kjøttkontrollen på gris. Saken ble også diskutert på arbeidsgruppemøtet 12. oktober 2012 og 11. desember Saken skal opp som informasjonssak på neste SCFCAH-møte. Kommisjonen håper på å få flertall for alle tre forslagene i april. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Cecilie Ruud Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 1 A Endringer i forordninger (EF) nr.853/2004, 854/2004 og 2074/2005 Point 1A TC Formal proposal Matkjedeinformasjon: Det foreslås at matkjedeinformasjonen skal inneholde informasjon om dyrehelsestatusen i områder og om besetningen er offisielt anerkjent i forhold til kontrollerte oppstallingsforhold i forhold til trikiner. Norge må få klarhet i/bestemme seg for hva som ligger i begrepet «offisielt anerkjent» og hvordan dette skal implementeres i Norge. Kriteriene for å få slik anerkjennelse er beskrevet i trikinforordningen. Det er videre viktig at vi i Norge får på plass MKI på en bedre måte enn i dag, og at de relevante opplysningene kommer inn i tide og brukes etter hensikten. Det er en forutsetning for å kunne utnytte mulighetene i moderniseringen av kjøttkontrollen. De fleste medlemstatene ga uttrykk for at de nå støtter forslaget. Nødslakt: Det forslås å fjerne kravet til eget nasjonalt stempelmerke på disse. Dette fordi det er svært dyrt med separate varestrømmer, og at kvaliteten på nødslakt er tilnærmet like god som på ordinært slakt. Nødslakt stemples med ovalt stempelmerke uten at det er noen materielle endringer. Norge må sikre seg at kvaliteten på nødslakt er god ettersom vi muligens har tradisjon for å nødslakte i større grad enn andre land. Syke dyr som ikke egner seg til folkemat må avlives og destrueres. Bred enighet og lite diskusjon på møtet. Bruk av teknikere i AM kontroll: Det var i forrige utkast foreslått å gi teknikere tillatelse til å skille dyr som virker helt friske og dyr som feiler noe. Offentlig veterinær skulle likevel undersøke alle dyrene før slakting. Dette ville ikke ha noen praktisk betydning i forhold til dagens ordlyd der teknikere kan delta i praktiske gjøremål. Forslaget synes derfor unødvendig. I det siste reviderte forslaget er forslaget trukket slik at bestemmelsen blir stående slik den er i dag. Eneste endring er at det er presisert at sortering av dyr i relasjon til ante-morten kontrollen er en av de praktiske oppgavene kjøttkontrollteknikere kan hjelpe tilsynsveterinæren med. Bred enighet om forslaget på møtet, Visuell kontroll av svin som standard: Ingen endring fra forrige forslag. Ordlyden "as appropriate" ble tatt inn i forrige utkast. Slaktesvin skal undersøkes visuelt som standard, men dersom "noe" tilsier det (AM-funn, PM-funn, MKI eller annet) skal de undersøkes tradisjonelt "as appropriate". Dette gjør at tekniker/veterinær kan tilpasse kontrollen etter hvilke funn som er gjort. Bred enighet i møtet, men noe diskusjon om det har noen hensikt å inspisere tarmlymfeknuter visuelt. Enkelte ville også fjerne den detaljerte beskrivelsen av hvordan man skal inspisere de forskjellige organene dersom man finner noe som krevet utvidet kontroll «as appropriate». Et medlemsland mente at dyr hvor det skulle utføres utvidet kontroll, bør slaktes til slutt. Kommisjonen ba om forslag til ordlyd når det gjelder detaljeringsgraden på den utvidede kontrollen. Kommisjonen mente også at visuell kontroll av tarmlymfeknuter har en verdi, og at det trengs sterke faglige argumenter for å fjerne kravet. Salmonella som hygienekriterium på skrotter: Ved gjentatte funn av Salmonella på skrotter skal myndighetene kreve en aksjonsplan fra virksomheten. Frekvens og analyseresultater skal rapporteres til Kommisjonen. 2

3 Kommisjonen prøver her å legge mer press på både bransje og tilsyn når det gjelder Salmonella. Imidlertid synes det som Kommisjonen ikke vektlegger tidligere strategi med forebygging, men nå heller reparerer med hensyn til Salmonella (se 1 B nedenfor). MS stilte i forrige møte spørsmål om rettslig grunnlag og hensiktsmessigheten med rapportering av positive og negative funn av salmonella i prøver tatt av virksomheten (slakteri). Funn av salmonella som prosesshygienekriterium på skrotter på slakteri kan være kryssforurensing og trenger ikke gjenspeile salmonellastatus på gård. Det ble også stilt spørsmål om økt prøvetaking og rapportering vil bedre folkehelsen. KOM informerte på forrige møte om at zoonosedirektivet 2003/99/ EF pålegger rapportering vedrørende salmonella i produksjonskjeden og at dette kan omfatte prøver tatt av både kompetent myndighet og av virksomhet. 1 B Endringer i forordning (/EF) nr. 2073/2005: Kommisjonen har tidligere sagt at kontroll av Salmonella hos gris bør skje på slakteriet. EFSA påpeker at en av de viktigste risikofaktorene for folkehelsen er tilknyttet slakting av gris og de elendige resultatene fra referanseundersøkelsene for Salmonella hos gris. Referanseundersøkelsene viste at 31,8 % av avlsgrisbesetningene og 33.3 % hos slaktegrisbesetningene er positive for Salmonella. Fordi en kost nytte undersøkelse har vist at det ikke er kostnadseffektivt å fastsette et felleskapsmål for reduksjon av Salmonella på besetningsnivå hos gris, ønsker Kommisjonen derfor at Salmonella hos gris kontrolleres på slakteriet. I henhold til artikkel 5.3 i forordning (EF) nr. 2073/2005 er det full anledning til å benytte lavere prøvetakingstall enn det som er foreslått, hvis en medlemsstat kan vise til gode resultater. Dette er viktig for Norge, fordi vi har salmonellagaranti og lav forekomst av Salmonella hos gris. Sammenslåing av prøver (pooling) er også lovlig dersom sensitiviteten er den samme og kan dokumenteres. Flere MS var i forrige møte imot økt prøvetaking på slakteri av slakteskrotter for salmonella og påpekte at dette ville medføre økte kostnader og stilte spørsmål om det ville bedre folkehelsen. Små slakteri vil bli sterkt berørt. KOM påpekte at artikkel 5.3 i forordningen gir muligheter for å redusere antall prøver, og at antallet kan reduserer mye på små slakterier. Flere MS, også Norge, har påpekt at rettsakten i fortalen også bør påpeke ambisjoner om å redusere salmonella i hele produksjonskjeden. Kommisjonen har nå sendt ut, og ber om tilbakemelding på to forslag. (De har også nevnt et tredje forslag fra noen medlemstater om å endre tillate avvik fra c=5 til c=3eller 4, men det siste forslaget er i følge Kommisjonen ikke hensiktsmessig.) Forslag 1: Antall prøver (prosesshygiene) reduseres fra 250 til 150 skrottprøver i løpet av 10 uker. Det vil være mulig å redusere antall prøver ytterligere, f.eks. i små slakterier Legal service har konkludert med at virksomhetene må rapportere positive og negative resultater til myndighetene. Mattilsynet bør støtte dette forslaget dersom vi blir bedt om å angi hvilket forslag vi mener er best. Det bør vurderes om vi skal påpeke at rettsakten i fortalen bør påpeke at man bør ha ambisjoner om å redusere Salmonella i hele produksjonskjeden. Forslag 2: Kommisjonen foreslår å trekke tilbake forslaget om å endre mikrobiologiske kriterier, men i stedet formalisere kravene til verifiserende prøvetaking utført av myndighetene. Beholder dagens prosesshygiene krav på 50 skrottprøver i løpet av 10 uker. Krav om at det tas ut minst 44 skrottprøver av det offentlige for å verifisere det virksomhetene har tatt ut i forbindelse med prosesshygieneprøvetakingen. Man må minst ta ut en prøve per slakteri per år. 3

4 Mattilsynet bør ikke støtte dette forslaget av flere grunner. For det første legges ansvaret for kontroll med Salmonella hos gris i hovedsak over på myndighetene. Forutsetningene for at EFSA anbefalte å kontrollere Salmonella på slakteriet, i stedet for å forebygge med tiltak på besetningsnivå og å gjennomføre OK-programmer, var at slakteriene skulle sørge for god slaktehygiene og gjennomføre tiltak dersom forekomsten var høy. God slaktehygiene er virksomhetens ansvar, men det offentlige skal selvfølgelig verifisere dette. Denne verifiseringen skal være risikobasert. Det bør være en åpning i regelverket for at dersom man ønsker å kontrollere Salmonella på slakteriet, så kan man redusere antall prosesshygieneprøver og da blir det litt lite fleksibelt at det offentlige skal måtte ta en x-antall prøver. Dette forslaget legger ikke press på virksomhetene, men øker byrdene for det offentlige. Point 1B Salmonella.doc Point 1B proposal rev 1.doc Det virket som om kommisjonen på møtet prøvde å selge inn alternativ 2. De begrunnet dette med at overvåkningen blir harmonisert og rapporteringen blir mer sammenlignbar. De flest av medlemslandene ga uttrykk for at de ville støtte forslag 2. Begrunnelsene er kostnader for virksomhetene og sikre prøver. Flere ville også ha mer vitenskap som bakgrunn for antallet i alternativ 1, men Kommisjonen advarte mot at prøvetallet da ville bli høyere. 1 C Endringer i forordning (/EF) nr. 2075/2005: Point 1C Proposal _ Forslaget inneholder definisjoner av kontrollerte oppstallingsforhold og «compartment» (gruppe gårder). Alle virksomheter som er anerkjent å ha kontrollerte oppstallingsforhold i et medlemsland, kan betraktes som en «compartment». Bestemmelsene om offisiell godkjenning av regioner eller land med neglisjerbar risiko for trikiner forsvinner. Kompetent myndighet skal anerkjenne gårder eller «compartment» med kontrollerte oppstallingsforhold. Overvåking av villfauna er frivillig. Ville dyr som skal benyttes til folkemat skal undersøkes for trikiner. I siste utkast er gårder i Danmark og Belgia angitt spesifikt å ha kontrollerte oppstallingsforhold. Dersom det blir stående som det gjør nå, tror jeg at vi må ha en regelverksendring hver gang et nytt medlemsland anerkjenner kontrollerte oppstallingsforhold. Det virker svært uhensiktsmessig, og vi bør prøve å endre dette. Et alternativ er å ha en liste over land eller virksomheter som har kontrollerte oppstallingsforhold. Kompetent myndighet er ansvarlige for, men trenger ikke selv utføre inspeksjonen av gårdene. Hva innebærer denne anerkjennelsen? Er usikker på om det er ment at ansvarlig myndighet må ut i besetningen på inspeksjon. I kapittelet om Trikiner i OIE, spilte Norge inn at vi ikke ønsker krav om et fast antall besøk i virksomheten, men kontroll ved behov. I Artikkel 10 til denne endringen av trikinforordningen står det at Competent Authority skal sikre at det gjøres inspeksjoner og revisjoner, og at frekvensen skal være risikobasert. MS stilte i forrige møte spørsmål om omfanget av data i bestemmelsene for unntak for tradisjonell trikinkontroll og videre om trikinkontroll av 10 % av slaktesvin som «referansedyr» angår en levering til slakteri eller levering over ett år. Dette er presisert i det siste utkastet ved at det står «each batch». I utkastet artikkel 2 er det litt uklart hvilke dyr som skal prøvetas. Kan men ta prøver kun av purker fra en kombibesetning, eller må man også 4

5 ta 10% av slaktegrisene fra samme batch? Dette bør klareres. Videre i artikkel 2, pkt 2 er det beskrevet hva som kan gjøres med dyr som er tatt prøv av før prøvesvaret foreligger. Disse bestemmelene bør gjelde for hele flokken, ikke bare for de dyrene som er tatt prøve av. Ideelt sett bør det ikke være begrensninger for omsetning av noen griser, men betrakte disse prøvene som OKprøver. Det bør diskuteres om Denne nye trikinkontrollen i det hele tatt skal være en del av kjøttkontrollen. Det bør kanskje vurderes som et næringsmiddeltrygghetskriterie. Norge har flere ganger påpekt problemer ved henteordningen av døde svin innen 24 timer i annex II. Norge har argumentert for å vise til biproduktforordningen som sier at døde dyr skal hentes så raskt som mulig. I siste utgave er dette endret i tråd med vårt innspill. Et medlemsland påpekte at henvisningen var lang og kronglete men ingen var uenige i den nye henvisningen til biproduktforordningen. I artikkel 12 handler om å anerkjenne på nytt etter at tilbaketrekking av anerkjennelsen. Kravene må da være oppfylt og tilfredsstillende etter kompetent myndighets vurdering. I tillegg må også Kommisjonen vurdere at kravene igjen er oppfylt. Det ble i møtet stilt spørsmåls ved kommisjonens rolle her. Sak 2 Saken omhandler veiledningsdokument som angir skille mellom tilberedt kjøtt og kjøttprodukter. Det er angitt eksempler på forskjellige produkter. Point 2 Discussion paper meat preparatio Saken ble også diskutert på arbeidsgruppemøtet 12. oktober 2012 og 11. desember. Det var fremdeles uklarheter i dokumentet. Særlig er det uklart hvilken kategori tørkede og marinerte produkter havner i. I slike produkter kan muskelfiberstrukturen være endret utenpå og ikke i kjernen til å begynne med, men dette endres over tid. Dette er beskrevet tydeligere i siste utkast. Flere land uttrykte nå at de støtter dokumentet. Sak 3 Saken omhandler veiledingsdokument om begrepet obviously contaminated eller tydelig angrepet i relasjon til parasitter hos fisk. Forordning (/EF) nr. 853/2004, vedlegg III, avsnitt VIII, kapittel V, bokstav D sier følgende: D. Parasitter Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at fiskerivarer har gjennomgått en visuell kontroll med det formål å påvise synlige parasitter før de omsettes. De skal ikke omsette fiskerivarer til konsum som er tydelig angrepet av parasitter. Point 3 SANCO r Saken ble også diskutert på arbeidsgruppemøtet 27. juni, 12. oktober og 11. desember Forskjellig håndtering av parasittkontrollen, og spesielt rundfrossen pelagisk fisk, i medlemslandene, gir problemer med handelen av fiskerivarer og utstedelse av RASFF notifikasjoner. Det har vært vanskelig å få til en enighet om dokumentet. Diskusjonene har omhandlet: Parasittene ligger i kjøttet, og kan ikke nødvendigvis sees ved en visuell kontroll. Skille mellom levende og døde parasitter. Skille mellom parasitter i spiselig og ikke spiselig del av fisken. Å skille mellom normal fisk og taperfisk 5

6 Om tilstedeværelsen er et kvalitetsproblem eller et hygieneproblem. Utfordringer med at forskjellige land har mattradisjoner med forskjellig aksept mht. parasitter. Eventuelle problemer med allergiske reaksjoner på levende parasitter. EFSA har påpekt at eventuell allergi må sees i sammenheng med sensibilisering med levende anisakis laver. Kommisjonen mener dette er et lokalt problem. På hvilket ledd i produksjonskjeden parasittene skal fjernes. For rundfrossen pelagisk fisk er det viktig for Norge å ha muligheten til å kunne fjerne parasitter på senere ledd i produksjonskjeden før omsetning til forbruker. Hvis fjerning av parasitter på senere ledd i produksjonskjeden før omsetning til forbruker betinger regelverksendring, kan det stilles spørsmål om det er hensiktsmessig å lage veiledningsdokument. Om tilstedeværelsen av parasitter skal tallfestes. Dersom det settes en null-grense, ville det ikke være fisk igjen for omsetning. Om det skal henvises til Codexstandaren. Angivelse av codexstandarder med grenseverdier i EU-veileder kan bli oppfattet og etter hvert brukt som en grenseverdi i EU. Om det er behov for regelverksendring. Angivelse av skille mellom spiselig og ikke spiselig del av fisken mht. parasitter kunne fortrinnsvis tas inn i selve regelverket. Norge sendte innspill til endringer i veilederen. Dette ble diskutert på møtet 11. desember. Innspillet er vedlagt Referat Working Group on the Det omhandler ortografiske rettelser, presisering av at tydelig angrepet ikke betyr null-grense og videre nedtoning av referansen til Codex-standarder med angivelse av antall parasitter. Kommisjonen har nå tatt hensyn til flere av innspillene i det reviderte dokumentet. Det har vært vanskeligheter med å få enighet om dokumentet. Uansett vil antall parasitter som kan være tilstede ikke tallfestes i veilederen. Vi stiller spørsmål ved om det da er noe poeng å ha en slik veileder. Den kan se ut til å bli relativt diffus og kanskje bortimot verdiløs. Det er kanskje en bedre løsning at hvert medlemsland gis fleksibilitet til selv å definere hva som er «åpenbart kontaminert» De forskjellige landene har forskjellig forekomst av parasitter i fisk, forskjellige tradisjoner for bruk av fisken, forskjellige toleransenivåer for parasitter i fisk og forskjeller i befolkningen når det gjelder allergiske reaksjoner. Utfordringene med dette er av handelsmessig art. Dersom det er behov for ytterligere regulering er det kanskje en bedre løsning å endre regelverket. Vi mener også at parasitter i fisk i all hovedsak er et kvalitetsproblem og ikke et hygieneproblem. Jeg kjenner ikke til problemer med allergiske reaksjoner i Norge. På møtet uttrykte Kommisjonen at de håpet dette er siste gangen dokumentet behandles i arbeidsgruppen. De håper de nå har funnet balansen når det gjelder henvisning til Codexstandarden som det har vært uenighet om. Saken skal behandles på SCFCAH-møtet 19. februar før det eventuelt går til Legal service og eventuelt tilbake til SCFCAH. Sak 3B Draft Commision regulation amending Annex III to Regulation (EC) No 853/2004 of the European Parliament and of the Council as regards visible parasites in un-gutted fishery products and requirements for certain factory vessels. POint 3B third draft parasites and factory Utkastet inneholder forslag til to endringer. 6

7 1. Unntak fra hvilke krav som gjelder om bord på små fiskefartøyer som koker reker et com bord. Mange spørsmål fra medlemslandene fordi det var uklart hva som er ment. 2. Forslag som går ut på at det kan gis unntak fra forbudet om å omsette fiskeriprodukter som er åpenbart kontaminert. Gir åpning for at parasittene kan fjernes senere i kjeden, men før produktet omsettes til forbruker. Det er kompetent myndighet som må gi dette unntaket, sannsynligvis om en forskrift. Flere land stilt spørsmålstegn ved CAs rolle her. Kommisjonen svarte at de mener at dette gir en nasjonal fleksibilitet. Den vil se på siste setningen, og komme med et revidert forslag. Sak 4 Histamin Food safety kriterier i forordning (EU) 2073/2005 Saken omhandler endring av kriterier for histamin i fiskerivarer i forordning (EF) nr. 2073/2005. Point%204%20SAN CO %20h Point 6A non paper histamine.doc.doc CXS_302e[1].pdf.pd f Bakgrunnen er at det foreligger en Codexstandard for fiskesaus med grense for histamin på 400 mg/kg. Mengden fiskesaus som normalt blir konsumert er mindre enn for andre produkter der det er satt grenseverdier for histamin. Det foreligger en EFSA opinion om biogene aminer i fermenterte næringsmidler. The Codex Alimentarius Commission endret i 2011 standarden for fiskesaus: CODEX STAN Grenseverdien for histamin ble satt til 400 mg/kg. Dette er noe høyere enn for andre fiskeprodukter ( mg/kg), for eksempel fiskefilet. Bakgrunnen er at det er mindre inntak av fiskesaus, og at det kan forsvare den høyere grenseverdi. Det er ikke noen uenighet om dette. EU ønsker nå å harmonisere sitt regelverk med Codex grenseverdien for histamin for ulike kategorier av fiskeprodukter. I tillegg ønsker man å klargjøre regelverket i vedlegg I om histamin for å gjøre det mer enkelt. Fiskesaus er i flytende form, og det er ikke nødvendig med så avansert prøvetaking som for andre fiskeprodukter. En prøve er nok for fiskesaus (med grenseverdi på 400 mg/kg), mens de andre fiskeprodukter fordrer 9 prøver i «sample plan». Følgende endringer i vedlegg I til forordning 2073/2005 er foreslått: 1. Fiskesaus skilles ut som en egen næringsmiddelkategori fra kategori 1.27 i en ny kategori 1.27 a). Dvs vi har med det nye forslaget tre kategorier: Kategori 1.26: Fiskeprodukter av arter som forbindes med store histidin mengder Kategori 1.27: Fiskeprodukter der har gjennomgått en enzymatisk modning i saltlage, utenom kategori 1.27 a), fra arter som forbindes med store histidinmengder. Kategori 1.27 a): Fiskesaus basert på hydrolyserte fiskeprodukter 2. Fotnote 18 endres, ved spesifikk å nevne at prøver med verdier over nevnte 400 mg/kg for histamin ikke skal anses å være trygge. Dette er en konkretisering i fotnoten og en innstramming vs. kategori 1.27 (hadde ikke tidligere referanse til fotnote 18) 3. Fotnote 18 skal gjelde både for kategori 1.26 og En forenklet prøvetaking for fiskesaus i kategori 1.27 a) blir tydeliggjort. En prøve, og ikke over 400 mg/kg for histamin. Kategori 1.26 og 1.27 har krav om 9 prøver og grenseverdier på henholdsvis mg/kg og mg/kg, altså krav til flere prøver og lavere grenseverdier for histamin. Konsekvenser av forslaget: 7

8 Forslaget tar høyde for og implementerer Codex grenseverdien på 400 mg/kg for fiskesaus i vedlegg I i forordning 2073/2005 Det blir mer logisk og lettere å forstå når fiskesaus skilles ut i egen kategori 1.27 a) Fotnote 18 gjelder for både kategori 1.26 og 1.27, og det er fornuftig og logisk Fotnote18 har nå en konkret grenseverdi (M) på 400 mg/kg, og det er en presisering/innstramming for «ikke trygt». Lite diskusjon på møtet. Sak 5. Presentasjon av resultatene fra FVO-inspeksjoner på områdene vilt og oppdrettsvilt. Point%205%20Gam e%20missions%20fe Sak 6 AOB 1. For information: Pictures on filters for milk Et medlemsland har sendt inn bilder for å understøtte en tidligere presentasjon. Ingen diskusjon i møtet. 2. Transporter of food: "According to Article 6(2) of Regulation (EC) No 853/2004, every food business operator shall notify the competent authority of each establishment under its control that carries out "any of the stages of production, processing and distribution of food, with a view to the registration of each such establishment". In Denmark the interpretation of this is that transporters of food must be registered - whether they transport the food in their own container or they transport a container provided by another food establishment. It will in all cases be the transporter who is responsible for the food during the transport. As a consequence of this, we require Danish transport companies using subcontractors to verify that the subcontractor is registered by the competent authority in the member state of origin. Some subcontractors explain that the competent authorities in their member state do not consider a transporter as a food establishment unless they transport the food in their own container. We would highly appreciate this subject to be discussed under AOB at the WG meeting for Hygiene on 8 February 2013 with a view to obtain a uniform application of the requirement for registration." Spørsmål om lastebilsjåfører som kjører kontainere er å betrakte som «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak» og dermed skal registreres. Kommisjonen vil se på saken. 3. Previous cargoes Dokumentene er ryddet i og oppdatert. Ingen diskusjon i møtet 4. Trichinella accreditation 8

9 "In the next meeting of the working group on the implementation of the hygiene package on 8 th February, under AOB, Germany would like to mention the issue trichinella labs, accreditation, prolongation of the transitional measures according to article 6 of Regulation EC No 1162/2009. Please find enclosed the official German communication that has been sent to the European Commission last week." (Only in DE, but we suppose DE will explain and all of you know what this is about). Verlängerung Übergangsfrist AkkrTr Forordning 1162/2009 gir overgangsbestemmelser bl. a til kontrollforordningen. Det er her gitt unntak fra kravet om akkreditering av trikinlaboratorier som ligger på slakterier gjelder bare til Ettersom kontrollforordningen er under revidering, g det vil være hensiktsmessig å videreføre unntaket til denne revideringen er ferdig. Kommisjonen vil lage ny forordnign som viderefører dette unntaket. Kommisjonen etterlyste for øvrig årlige rapporter fra medlemslandene om fremdriften i arbeidet med å akkreditere disse laboratoriene. 5. Microbiological quality and safety of minced meat AOB 5B UK research AOB 5A UK research on minced meat paperon minced meat prese Forslag om å se på regelverket for å gjøre det mer risikobasert når det gjelder krav til hvor lang tid det kan gå mellom slakting og kverning av kjøtt. Kommisjonen svarte at dersom dere har ny informasjon, må det sendes til EFSA. 9