Møteinnkalling Ungdomsrådet Dato: 10.11.2016 Møtested: Skypemøte Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall meldes snarest til kulturkontoret tlf. 75 76 06 61. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 1
Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS Budsjett 2017, handlingsdel og økonomiplan 2016/972 20172020 PS Samarbeidsavtale om folkehelse 2016/910 PS Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan 20162020. Endring av forskrift om åpningstider for serveringssteder 2016/86 2
Arkivsaknr: 2016/972 Arkivkode: Saksbehandler: Marianne Stranden Saksgang Møtedato Eldrerådet 04.11.2016 Ungdomsrådet 10.11.2016 Råd for likestilling av funksjonshemmede 16.11.2016 Levekårsutvalget 15.11.2016 Plan og eiendomsutvalget 15.11.2016 Arbeidsmiljøutvalget 16.11.2016 Administrasjonsutvalget 29.11.2016 Formannskapet 29.11.2016 Kommunestyret 15.12.2016 Budsjett 2017, handlingsdel og økonomiplan 20172020 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommunes budsjett for 2017, handlingsdel og økonomiplan for 2017 2020 vedtas med de økonomiske rammer pr hovedansvar slik det fremkommer i tabellen nedenfor. utgift Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HA 1 Politisk virksomhet inntekter 1 250 000 1 250 000 1 250 000 1 250 000 utgift 4 447 106 4 447 106 4 447 106 4 447 106 utgift 3 197 106 3 197 106 3 197 106 3 197 106 HA 2 Skole og barnehage inntekter 8 643 188 9 143 188 9 643 188 9 643 188 utgift 57 931 208 57 931 208 57 931 208 57 931 208 utgift 49 288 020 48 788 020 48 288 020 48 288 020 HA 3 Helse og sosial inntekter 15 217 400 14 942 400 14 942 400 14 942 400 3
utgift Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift 36 935 623 36 095 623 36 095 623 36 095 623 utgift 21 718 223 21 153 223 21 153 223 21 153 223 HA 3 Pleie og omsorg inntekter 6 181 240 6 181 240 6 181 240 6 181 240 utgift 63 802 575 63 802 575 63 802 575 63 802 575 utgift 57 621 335 57 621 335 57 621 335 57 621 335 HA 4 Teknisk inntekter 7 735 422 7 735 422 7 735 422 7 735 422 utgift 18 377 226 18 377 226 18 377 226 18 377 226 utgift 10 641 804 10 641 804 10 641 804 10 641 804 HA 5 Kultur inntekter 320 350 320 350 320 350 320 350 utgift 3 875 286 3 875 286 3 875 286 3 875 286 utgift 3 554 936 3 554 936 3 554 936 3 554 936 HA 6 Drift og vedlikehold inntekter 7 833 723 7 833 723 7 833 723 7 833 723 utgift 8 321 838 8 321 838 8 321 838 8 321 838 utgift 411 885 411 885 411 885 411 885 HA 7 Fellestjenester inntekter 2 148 400 2 148 400 2 148 400 2 148 400 utgift 18 674 554 18 674 554 18 674 554 18 674 554 utgift 16 526 154 16 526 154 16 526 154 16 526 154 HA 8 Finansielle transaksjoner inntekter 2 989 140 3 977 140 3 179 140 2 919 140 utgift 19 188 903 19 188 903 19 188 903 19 188 903 utgift 16 199 763 15 211 763 16 009 763 16 269 763 HA 9 Kommunal finansiering inntekter 192 435 456 190 382 456 190 680 456 190 940 456 utgift 14 100 000 14 100 000 14 100 000 14 100 000 utgift 178 335 456 176 282 456 176 580 456 176 840 456 2. Investeringsbudsjett for budsjett 2017 og økonomiplanperioden 2017 2020 vedtas som fremlagt. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak til investeringene og til å godkjenne lånevilkårene. 3. De tiltak og mål for HAområdene 19 som fremgår av handlingsdelen og økonomiplanen vedtas som tiltak og mål for Gildeskål kommune i økonomiplanperioden 20172020. 4. I henhold til kommunestyresak 35/15 endres skolekretsgrensene og Storvik skole legges ned fra og med skoleåret 2018/2019. 5. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3a, videreføres i 2017 utskriving av 4
eiendomsskatt for hele kommunen. Alminnelig skattesats i Gildeskål kommune er 7 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 a) differensieres satsene. Ved utskriving av eiendomsskatt for verker og bruk samt næringseiendommer benyttes 7 promille. For øvrige takstpliktige eiendommer benyttes 4,8 promille. Ved taksering og utskrivning av eiendomsskatt benyttes kommunens skattevedtekter vedtatt i kommunestyret den 18. desember 2008. Eiendomsskattegrunnlaget holdes på samme nivå som i 2009. Ordinær eiendomsskattetaksering av nye eiendommer og retaksering av eiendommer med vesentlig verdiendring (økning/reduksjon) i løpet av perioden, skjer dog på vanlig måte med hjemmel i eiendomsskatteloven 8A3 (5). Unntatt er eiendomsskattegrunnlaget for kraftproduksjonsanlegg som fastsettes av ligningsmyndighetene etter bestemmelser i skattelovens 85. 6. I medhold av eiendomsskatteloven 7 bokstavene a), b), og c) fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt: a) Stiftelser eller institusjoner (lag og foreninger) som tar sikte på å gagne en kommune. b) Bygninger som har historisk verdi. c) Boliger som er bygd/ ferdigstilt fra og med 2010. Fritaket gjelder for alle boliger bygd etter 2011 og i 5 år for hver enkelt bolig. Blir boligen omgjort til fritidsbolig/ hytte i perioden frafalles fritaket. Fritaket er ment å stimulere til nye etableringer og bygging av flere boliger i kommunen og gjelder derved ikke oppbygging eller oppussing av eksisterende boliger. Kommunestyret i Gildeskål gir ikke fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7 d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. 7. Bunnfradrag jfr. eiendomsskattelovens 11, 2. ledd settes til kr 50.000, 8. Eiendomsskatten skal faktureres over 4 terminer; mars, juni, september og november. 9. Ved utskriving av forskuddsskatt og forskuddstrekk for 2017, og ved endelig utregning for samme år, benyttes høyeste lovlige satser. 10. Betalingsregulativet vedtas slik det fremkommer i vedlagte dokument. Det beregnes 100 % selvkostdekning på gebyr for vann, avløp og feiing. Alle gebyrer skal faktureres over 4 terminer sammen med eiendomsskatten. Vedlegg 1 Handlingsdel av kommuneplan, budsjett og økonomiplan 20172020 2 Betalingsregulativ 2017 Rådmannens forslag 3 Budsjettnotat kommunale gebyrer 4 utgift rådmannens forslag pr ansvar 5 Søknad om driftsmidler Gildeskål Kirkelige Fellesråd 2017 5
6 Søknad om investeringsmidler Gildeskål Kirkelige Fellesråd 2017 7 Budsjett Gildeskål Vekst AS 2017 Bakgrunn for saken: Det vises til eget budsjettdokument vedlagt denne sak. Sentrale planer og styringsdokument ligger på kommunens hjemmeside: http://www.gildeskal.kommune.no/sentraleplanerogstyringsdokumenter.263918.no.html Vurdering: Rådmannens forslag til budsjett for 2017, handlingsdel og økonomiplan for perioden 2017 2020 oversendes til kommunens råd, utvalg og nemnder for videre behandling. Som vedlegg følger nødvendig dokumentasjon til den videre behandlingen i utvalgene. Handlingsdel av kommuneplanen, budsjett og økonomiplan Kommunestyret vedtok i mars 2016 kommuneplanen med samfunnsdel og arealplan. Det kommunale plansystemet forutsetter at det utarbeides en handlingsplan med tiltak der det vedtas hvordan målene i samfunnsplanen skal realiseres. Lovverket åpner for å slå sammen handlingsdelen med økonomiplanen og årsbudsjettet i ett dokument. Det gjøres nå i denne saken. Kommunen får kun ett dokument der handlingsplanens tiltak både er budsjettert og målsatt. Foruten å være det formelle vedtaket om hva og hvordan kommunen skal realisere målene i samfunnsplanen de neste 4 årene, blir dokumentet et praktisk arbeidsverktøy både for politikken og administrasjonen i Gildeskål kommune. Rådmannen vil derfor ikke utarbeide en egen handlingsplan med tiltak til kommuneplanen. Utfordringen med denne teknikken er at politiske beslutninger og føringer endres fra å bevilge et beløp, til å fastsette et mål for hva man vil oppnå og så bevilge hvor mye penger som skal til for å nå det målet. Politikken vil ved avleggelsen av årsregnskapet senere kunne kontrollere om målet ble nådd og evaluere resultatet. Fordelen med å gjøre det på denne måten er at den politikken kommunestyret velger kommer tydelig frem i ett samlet dokument. Dokumentene i saken består av: Budsjett 2017 Økonomiplan 20172020 Handlingsdel av kommuneplan med tiltak Disse tre dokumentene har ulike lovkrav knyttet til seg og denne saken tar hensyn til kravene for alle dokumentene. Pålagte tabeller, oversikter og fremstillinger er innarbeidet i dokumentet. Budsjettene legges frem på hovedansvarsnivå. Det innebærer at detaljer om hvor mye penger som er budsjettert for bruk til blyanter og kladdebøker på en skole ikke fremgår direkte av de oversiktene som er lagt frem. Budsjettene med handlingsplan inviterer 6
derfor politikken til å fokusere mer på overordnede samfunnsmål og hvordan man i stort ønsker å utvikle Gildeskålsamfunnet inn i fremtiden i tråd med den vedtatte samfunnsplanen. Rådmannen har foreslått å velge ut noen målområder fra samfunnsplanen som det skal arbeides med i denne økonomiplanperioden. Valgene er gjort ut ifra hva rådmannen mener Gildeskål kommune har behov for å jobbe konkret med de neste fire årene. Gildeskål kommune har som mål å øke antall innbyggere. De målene som er gjort handler i det vesentligste om å jobbe med det. I Investeringsbudsjettet er det boligbygging/tomteopparbeidelse som er det viktigste og investeringer rundt dette. I driftsbudsjettet er det skole, oppvekst, omsorg og folkehelse som er prioritert. Gildeskålsamfunnet skal være et godt sted og bo og leve for alle aldersgrupper. De målene rådmannen har valgt å fokusere på bidrar alle på sitt område til å realisere dette. Rådmannen har i dette budsjettforslaget gjort noen særlige valg med stor betydning. Økte driftsinntekter Det er gjort en markant økning av inntektene. Ved avleggelsen av regnskapet for 2015 påpekte revisjonen at kommunen ikke justerte budsjettet i tråd med inntektsøkningene som kom mot slutten av året. Kommunen har årlig hatt høyere inntekter enn det som er budsjettert. I arbeidet med budsjettet og økonomiplanen nå er det gjort en kritisk gjennomgang av det forholdet revisjonen påpekte. Dette gjør at rådmannen foreslår å øke inntektene. Inntektsøkningen er fortsatt innenfor kravet om realistisk budsjettering. Prisene på kommunale tjenester er økt med prisstigningen på 2,5 %. I tillegg er inntektene økt som følge av styrking av staben på tekniske tjenester. Dette gjør at det blir raskere og mer byggesaksbehandling med økte gebyrinntekter. Det blir også raskere og flere oppmålingsforretninger og eiendomstakseringer som medfører mer gebyr og større grunnlag for eiendomsskatt Eiendomsskatt satsen er ikke foreslått økt. Driftsbudsjettene Driftsbudsjettet for virksomhetene HA1HA9 er lagt frem i tråd med de rammene kommunestyret har vedtatt, korrigert for lønnsvekst og tiltak som er vedtatt i løpet av siste år. Konsekvensen av dette er at rammene for virksomhetenes drift er på et absolutt minimum med en drift på en svært stram line. Generelt øker risikoen for budsjettoverskridelse når rammene ikke inneholder reserver. Rådmannen har gjort dette for å vise hvor lave budsjetter det er faglig forsvarlig å ha. Men virksomhetene har gjort en enkel vurdering av risikoen på sine områder som kan medføre budsjettoverskridelser i løpet av driftsåret. Dette er situasjoner som etter rådmannens syn skal betegnes som virksomhetsspesifikk risiko. Dette kan være at en familie med barn som krever spesialundervisning i skolen flytter hit i løpet av året, eller en barnevernssak som fører til omsorgsovertakelse eller at sykehuset skriver ut et stort antall pasienter som sykehjemmet plutselig får ansvaret for. Slik virksomhetsspesifikk risiko er det ikke tatt høyde for. Det er i budsjettet lagt opp til at alle reserver disponeres politisk. Dersom en situasjon oppstår i løpet av driftsåret vil rådmannen fremme sak om tilleggsbevilgning for å løse den aktuelle situasjonen. Dette kan skje både som særskilt sak og som ledd i fremleggelse av tertialrapporter. Dersom situasjonen krever det vil rådmannen samtidig foreslå endring av økonomiplanen. Investeringsbudsjettet 7
Investeringsbudsjettet er satt opp med to typer investeringer. Først er det viktig å fullføre prosjekter som er igangsatt men ikke ferdig. Dette krever saksbehandlings og oppfølgingskapasitet. Etter denne vurderingen er det tatt inn nye investeringer som er vurdert som viktige for å nå samfunnsplanens mål og støtte opp under virksomhetenes aktivitet slik at de når sine mål. Det er også foreslått å finansiere investeringer med nytt låneopptak. Nye låneopptak er ikke større enn at den rente og avdragsbelastningen fra 2016 er holdt på omtrent samme nivå. Renter og avdrag vil derfor ikke påvirke driftsbudsjettene mer enn de gjorde i 2016. I investeringsbudsjettet er det foreslått å videreføre bolig og tomtesatsingen på 5,0 mnok per år i planperioden. Etter at kommunestyret vedtok boligpolitisk handlingsprogram har rådmannen satt i gang et arbeid for å utvikle et boliginvesteringsprogram i tråd med boligpolitisk handlingsprogram. Dette kan medføre at investeringsbudsjettet må endres og som følge av det at økonomiplanen må endres. Dersom boliginvesteringene gjennomføres i regi av stiftelsen GILDEBO vil det ikke være nødvendig å endre budsjettet eller økonomiplanen. Alle reserver disponeres politisk Virkningen av dette er at det til politisk disposisjon er tildels ganske store beløp tilgjengelig. Dette er en ny situasjon for kommunestyret sammenlignet med tidligere år. Det gjør det mulig å sette tydelige politiske fotavtrykk i budsjettet og sette kursen for styringen av kommunen. Politikken har mulighet for å øke driftsrammene for virksomhetene med 5,5 MNOK i 2017, 4,6 MNOK i 2018, 5,4 MNOK i 2019 og 5,6 MNOK i 2020 uten at målet om å ha 1,75% netto driftsresultat må vike. Dette gjøres ved å bruke tidligere års oppsparte midler som er tilgjengelig på disposisjonsfondet. Innretningen på budsjettet er at vedtaket om å øke en driftsramme bare kan gjøres dersom det samtidig fastsettes et mål med bevilgningen. Dette for å tilfredsstille handlingsdelen av samfunnsplanen som altså er en del av behandlingen. Finansavkastningen brukes ikke til drift I budsjettet har rådmannen budsjettert med en finansavkastning på 12,0 MNOK hvert år i planperioden. Hele avkastningen settes av til fond hvert år og ingen ting brukes til å finansiere drift. Dette er i tråd med det rådmannen har sagt i årsmeldinger og budsjetter hvert år siden 2013 om risikoen for kommunens drift ved at usikre finansinntekter finansierer f.eks. barnehager. Rådmannen har anbefalt at det bygges opp et fond for å takle svingninger i avkastning og sikre en forutsigbar drift av tjenester. I denne økonomiplanperioden foreslår rådmannen å bygge opp et slikt fond, som vil få en saldo på 48,1MNOK i 2020 Rådmannen har samtidig foreslått at kommunen nå innfører et forvaltningsregime for det ubundne kapitalfondet. Forslaget er at inntil 50% av avkastningen kan brukes til investeringer og/eller drift per år. Anbefalingen er videre at man bare bruker av fjorårets faktiske avkastning som er kommet inn i banken. Videre at bruken i drift bare brukes til engangsutgifter og ikke til løpende drift som f.eks lønn. Dersom kommunestyret ikke mener at det er viktig å ha en sunn økonomi der netto driftsresultat er på 1,75% av driftsinntektene, kan dette målet endres og man kan fase inn inntil 6 MNOK i budsjettet. Dette dersom man vil ha en handlingsregel for finansavkastningen som beskrevet over. Dersom dette heller ikke er politisk ønskelig kan man fase inn hele avkastningen på 12,0 MNOK. 8
Det er beskrevet over at driftsbudsjettene er på et absolutt minimum og at det er frigjort store beløp til politisk disponering. Det totale beløp til politisk disponering er ca 17,0 MNOK hvert år i planperioden. Politiske retningsvalg Dette budsjettet rydder kraftig i kommunens drift og administrasjon og frigjør betydelige beløp til politikk. Etter rådmannens syn har kommunen gjenvunnet styrefarten og mulighetene for å sette riktig kurs nå er absolutt tilstede. Men det er når man har oppnådd styrefart at man kan gjøre de riktige kursvalgene. Rådmannens anbefaling er å avstå fra å bruke finansinntektene i driften og ikke øke budsjettrammene med disse pengene. Rådmannens anbefaling er videre også å avstå fra å bruke disposisjonsfondet med 5,5 MNOK Rådmannen har utarbeidet et budsjett med svært få nye aktiviteter. For hver ny aktivitet som velges inn politisk, uten at en annen aktivitet samtidig velges ut, øker bruken av fond. Rådmannen har utarbeidet en oversikt for hvert HA på tiltak som det fra et faglig ståsted er ønskelig å få inn for å styrke budsjettet og måloppnåelsen. Det er samtidig utarbeidet en oversikt over mulige tiltak for hvert HA som kan tas ut. Disse tiltakene er ikke ønskelig å ta ut. De er ikke lovpålagte, men de er med og øker kvaliteten på tjenesten. Tiltak som er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan og som endrer aktiviteten i økonomiplanperioden: 1. Avviklet innbyggertilskudd. Reduksjon utgift kr 300 000 i hele økonomiplanperioden. Tiltaket har vært vanskelig å gjennomføre i praksis. Rådmannen foreslår heller å bruke disse midlene til låneopptak. 2. Finansiering investering. Økt utgift kr 300 000 i hele økonomiplanperioden. Rente og avdragsutgifter for nytt lån til årets investeringer. 3. Avvikle Storvik skole. inntekt i 2018, 2019 og 2020 på henholdsvis 0,5 mnok, 1 mnok og 1 mnok. 1. Nedleggelse av Storvik skole. Synkende elevtall gjør det utfordrende å levere gode tjenester til elever i hvert skoletrinn. Kommunen har tidligere vedtatt at hvis elevtallet er under 10 på en skole skal skolen legges ned, jfr. vedtak i kst sak 35/15. Følgende elevtallprognose foreligger pr oktober 2016: Skole 2017 2018 2019 2020 Inndyr 101 96 91 96 Nygårdsjøen 38 37 40 43 Sandhornøy 32 31 34 35 Sørarnøy 25 27 25 26 Storvik 14 9 8 8 Elevtallprognosene på Storvik skole viser at elevtallet er under 10 elever fra 2018, det er derfor ikke grunnlag for videre drift. Nedleggelse av Storvik skole har vært utredet tidligere i forbindelse med prosjektet «Fortettet omsorg og service». Elevene vil fraktes til Inndyr skole. Arbeidet med å legge ned en skole er krevende. Å velge inn tiltaket fra 9
med halvårsvirkning 2018 gjør at elevene kan fullføre skoleåret 2017/2018, men prosessen kan starte i 2017. Dette for å gjøre prosessen godt gjennomtenkt og så skånsom som mulig for elever og ansatte. 4. Ny byggesaksbehandler og oppmåler har gjort at inntektene på oppmåling, byggsak og e skatt er økt med tilsammen 1,6 mnok. 5. Ressurskrevende brukere er tatt ut. Utgift 4,1 mnok, refusjon 0,6 mnok. Oversikt over mulige økninger og reduksjoner i virksomhetenes driftsrammer. HA 2 skole og barnehage 1. Utgiftsøkning: Styrking ressurs barnehagen 50 % stilling. Kr 200 000 a. Ressurs som kan settes inn i forhold til antall barn, alder og bemanningsnorm jfr mange barn under tre år på Sandhornøy. Denne ressursen kan overføres til andre barnehager ved behov. 2. Utgiftsøkning: Styrking tidlig innsats. Kr 1 000 000 3. Utgiftsøkning: Rekrutteringstiltak tilsetting nye lærere. Kr. 100 000 a. Tilby nyutdannede lærere 4 års ansiennitet som et tiltak for å rekruttere nye lærere ca. 17900 pr. ansatt ca. 45 lærere hvert år. 4. Utgiftsøkning: Styrking lærerstilling 10 %. Kr 62 000 a. Økning av stilling jfr. fokus på havbruk i samfunnsplan og satsing på realfag. 5. Utgiftsøkning: Skolefrukt. Kr 170 000 a. Som et ledd i folkehelsearbeid frukt til alle elever 6. Utgiftsøkning: Rullering smart Board tavler klasserom. Kr 30 000 pr stk. 7. Utgift/inntektsreduksjon: Legge ned oppvekstsenter Storvik (med barnehagen). Sfo/barnehage inkludert byggets kostnader. Besparelse 0,5 mnok i 2018, 1,0 mnok i 2019, 1,0 mnok i 2020. HA 3 Pleie og omsorg 8. Utgiftsøkning: Styrking av hjemmetjenesten. kr 1 290 000 a. Prosjekt fortettet omsorg og service med dreining av tjenestene til økt bruk av hjemmetjenester og reduksjon i antall institusjonsplasser. Tilbudet på natt er styrket med aktiv nattevakt på fastlandssonen og hvilende nattevakt på eldresentrene. For å få forsvarlighet og kvalitet på tjenestene er det nødvendig med en ytterligere styrking på kveld og helg. Gevinsten med reduserte utgifter til pleie og omsorg vil en se på etter 23 år. Minimum styrking er en 1 aftenvakt daglig og 1 dagvakt på helg og det tilsvarer en økning på 1,9 årsverk. 10
Endret soneinndeling vurderes samtidig, men vil ikke ha noe betydning for behovet for styrking av tjenesten. I tallene er økningen fordelt på begge hjemmetjeneste sonene. 9. Utgiftsøkning: Rekrutteringstiltak. Kr 150 000 a. Pleie og omsorg har i årevis hatt mangel på sykepleiere og vernepleiere Sykepleier mangelen er spesielt utfordrende på institusjon, mht. kvalitet på tjenestene og stort press på sykepleierne. Flere fra kommunen er i gang med sykepleierutdanning, både ordinær utdanning og desentralisert utdanning. En av dem er fast ansatt som helsefagarbeider. Erfaring tilsier at det er viktig å satse på egne innbyggere/arbeidstakere. Rekrutteringstiltak i form av stipend for de som ikke er ansatt og permisjon med delvis lønn for ansatte. 10.Utgiftsøkning: Økt personalressurs Nygårdsjøen eldresenter. Kr 125 000 a. Personale til stede hele døgnet er nødvendig for å ivareta beboerne med store omsorgsbehov. Få bort flere tidspunkt på dagen uten personale tilstede. Klassifisert som tjeneste med heldøgns bemanning, gir grunnlag for tilskudd til rehabilitering. Lovendring der brukere med rett til sykehjemsplass eller tilsvarende med heldøgns pleie. Buffer for institusjonsplass. Nødvendig økt ressurs 0,2 årsverk. 11.Utgiftsøkning: Økt grunnbemanning Åpen omsorg øyene. Kr 105 000 a. Nyopprettet nattevaktstilling økes fra 50 % lønnsbrøk til 75 %. Disse 25 % av stillingen inngår i turnus på dag og aften hele året, men med størst arbeidsmengde på sommeren. På denne måten kan denne stillingen dekke deler av behovet for ferievikarer. Økt grunnbemanning i ordinær drift gir redusert innleie av vikarer ved sykdom og annet fravær. Dette vil kunne merkes på redusert overtid som følge av mangel på vikarer, og redusert vikarutgifter. 12.Utgiftsreduksjon: Legge ned arbeidsstua Gibos som er det eneste aktivitetstilbudet for beboerne på Gibos. Kr 279 000. 13.Utgiftsreduksjon: Kutt budsjettpost IKTprogrammer. Nye moduler for fagprogrammet Gerica, kan for 2017 inngå i prosjekt effektivisering, kvalitetssikring og innføring av velferdsteknologi. Ettårs effekt. Fra kr 60 000 med kr 60 000. HA 3 Helse og sosial 14.Utgiftsreduksjon: Redusere tilskudd til Gildeskål vekst med 0,6 mnok. a. Selskapet må være proaktiv og skaffe inntekter. Får i dag 1,6 mnok av kommune. Har søkt om ytterligere 0,38 mnok i budsjett 2017. 15.Utgiftsøkning: Økning skolehelsetjeneste. Kr 600 000 a. For å hindre frafall i videregående skole. Elevundersøkelser viser at elevene etterspør denne tjenesten. b. Dette er en nasjonal satsing. Tiltaket forutsetter statlig tilskudd i tråd med føringer i statsbudsjettet. 16.Utgiftsøkning: Etablering og drift av møteplasser (rus, psyk, nav). Kr 500 000. 11
a. Sosiale møteplasser for flere brukergrupper; lag og foreninger, pensjonister. Brukerne må være aktive deltakere og bidra. Kan legges til Gildeskål Vekst som en ny aktivitet. 17.Utgiftsøkning: Forebyggende tiltak folkehelse kr. 200 000. b. Forebyggende tiltak for barn og unge (jfr. fattigdomssatsing). Bidra til å redusere sosiale forskjeller blant barn og unge. HA 5 Kultur 18.Utgiftsøkning: Elias Blix prosjekt. kr. 750 000 a. Ansette prosjektleder i 3 år som skal arbeide for å få Blix opp og frem. 19.Utgiftsøkning: Inventar nye møteplasser ungdom. Kr 50 000 20.Utgiftsøkning: Rektor kulturskole. Kr 130 000. a. Kommunene skal ha kulturskole med egen rektor. Vil kunne skape og koordinere nye tilbud jfr. trivsel i samfunnsplanen. 21.Utgiftsøkning: Lærerstilling kulturskole kr 175 000 22.Utgiftsreduksjon: Kutt støtten til The Northland. Kr 20 000 23.Utgiftsreduksjon: Nedleggelse kinodrift kr 45 000 HA 4 og 6 Teknisk 24.Utgiftsøkning: Vaktordning Vannverk. Kr 600 000. a. Kommunen har pålegg fra Mattilsynet om å etablere vaktordning. Estimert kostnad 4delt vakt. 25.Utgiftsøkning: Plenklipp sommervikar Inndyr, Sandhornøy, Nygårdsjøen. Kr 100 000. 26.Utgiftsøkning: Renhold kommunelager (VAbygget). Kr 40 000. a. Konsekvens av vedtak om å bygge. Har ikke vært budsjettert med renhold VAbygg. Viktig med godt renhold da ansatte veksler mellom å jobbe med produksjon av vann og avløpsanlegg. Viktig også for trivsel og generell HMS for ansatte. Ca. 10 % stilling. 27.Utgiftsøkning: Renhold Pepper. Kr 30 000. a. Konsekvens av vedtak om å bygge. Dersom Pepper skal være åpent for besøkende i det regionalt viktige friluftsområdet Sandviksanden, må renhold være på plass. Målet i Tema 1 i samfunnsplanen om at kommunen skal være preget av bolyst og trivsel vil fremmes ved å holde Pepper åpent. Tiltaket også viktig jf Tema 2 i samfunnsplanen, hvor et av målene er å ha gode fritidstilbud for alle innbyggerne. Et åpent Pepper kan stimulere til aktiv bruk av naturen. 28.Utgiftsøkning: Styrke veivedlikehold sommer. Kr 170 000. a. Kom inn som kutttiltak i budsjett 2016. Utgifter: skraping, grus, salt, kosting, kantslått, grøfte rensk. 29.Utgiftsøkning: Styrke vintervedlikehold. Kr 900 000. a. Kom inn som kutttiltak i budsjett 2016. Ny anbudsrunde høsten 2017 gjør at vi kan forvente noe økning jfr. 2016. Noe økt bruk av strøsand jfr lite snø og mer asfalt. 30.Utgiftsreduksjon: Stenge Pepperbygget på Langsanden kr 140 000 31.Utgiftsreduksjon: Redusert vedlikehold kommunale kaier kr 50 000. 12
HA 7 Fellestjenester 32.Utgiftsreduksjon: Konsulentbruk IKT. Fra kr 245 000 med Kr 100 000 a. Kompetanse hos egne ansatte gjør at vi kan redusere konsulentbruk. Framgang iktplan må da revurderes. 33.Utgiftsreduksjon: Bruk av juridisk bistand. Fra kr 250 000 med 150 000. HA 8 og HA 9 Kommunal finansiering 34.Inntektsøkning: Øke eiendomsskatten med 1 promille. Kr 1 500 000 35.Inntektsøkning: Øke eiendomsskatten med 2 promille. Kr 3 000 000 Økning av eiendomsskatt satsen kan gi 3 MNOK i ny inntekt Det er i dette budsjettet ikke foreslått å øke satsene for eiendomsskatt. Kommunen har en mulighet til å øke inntektene sine med 3 MNOK ved å øke eiendomsskatt satsen med 2 Etter rådmannens syn vil dette være det viktigste tiltaket for å kunne finansiere økte driftsrammer på de områdene det er politisk er ønskelig å styrke målene. Med økt eiendomsskatt, kan nye mål og tiltak settes, samtidig som kommunen opprettholder innretningen på dette budsjettet, der tjenestene finansieres med løpende driftsinntekter og ikke usikker finansavkastning. Behov for å ha reserver i budsjettet Det fremgår av kommunens planstrategi at det i 2017 skal utarbeides en vedlikeholdsplan for kommunale bygg og tekniske anlegg. Når denne planen foreligger vil det bli behov for å bevilge penger til å løse vedlikeholdsoppgaver. Hva dette vil utgjøre er ikke kjent nå. Det vi allikevel vet nå er at kommunen har fått pålegg om utbedringer på elektriske, branntekniske og ventilasjonstekniske forhold i bygg. Når det blir behov for å bevilge penger for å utbedre slike ting og andre vedlikeholdsoppgaver må økonomiplanen rulleres. Dette er i tråd med kommunelovens bestemmelser. Kommunen har høy lånegjeld. Denne gjelden er vurdert og det er en generell risiko for at rentene går opp, selv om det er varslet at de vil være stabilt lave noen tid fremover. Dersom renten går opp vil dette påvirke driftsbudsjettet negativt. Dette budsjettet gir kommunen styringsfart. Rådmannen anbefaler at politikken nå bruker denne muligheten til å holde tilbake bevilgninger i påvente av kunnskap om vedlikeholdsbehovet som oppstår når vedlikeholdsplanen er fremlagt. Innbyggerne i Gildeskål kommune må kunne forvente forutsigbarhet i de tjenestene kommunen tilbyr. Rådmannen mener det er klokt å beholde tjenestene og driftsbudsjettene på det nivået som er her fremlagt og ikke øke driftsrammene. Dersom kommunestyret øker driftsrammene nå og så senere ikke klarer å dekke opp vedlikeholdsbehovet må rammene til tjenesteområdene reduseres. Det skaper usikkerhet og er ikke spesielt godt egnet til å bygge opp en tillit i befolkningen om forutsigbarhet på tjenestenivået. Rådmannen har pekt på at dette budsjettet gir stort rom for politiske retningsvalg og det er penger til å finansiere valget. Rådmannen oppfordrer samtidig til sparing og politisk klokskap. Det er også et politisk retningsvalg å vedta rådmannens forslag slik det ligger. Konklusjon: 13
Budsjettet og økonomiplanen er lagt frem i balanse uten bruk av finansavkastning i driften. Det er i budsjettet lagt opp til at alle reserver disponeres politisk. Rådmannen anbefaler at disposisjonsfond beholdes slik det er mulig å gjøre tilleggsbevilgninger dersom det oppstår behov i løpet av året. Innbyggerne i Gildeskål kommune må kunne forvente forutsigbarhet i de tjenestene kommunen tilbyr. Rådmannen mener det er klokt å beholde tjenestene og driftsbudsjettene på det nivået som er her fremlagt. Dersom en situasjon oppstår i løpet av driftsåret vil rådmannen fremme sak om tilleggsbevilgning for å løse den aktuelle situasjonen. Dette kan skje både som særskilt sak og som ledd i fremleggelse av tertialrapporter. Dersom situasjonen krever det vil rådmannen samtidig foreslå endring av økonomiplanen. 14
Handlingsdel av kommuneplan, budsjett og økonomiplan Foto: Bjørnar Thoresen Rådmannens forslag 03.11.2016 20172020 2017 2020 15
Forord... 3 1. Innledning... 4 1.1 Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens plass i plan og budsjettsystem... 5 1.2 Lovkrav til handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanen... 6 1.3 Øvrige sektorplaner... 7 1.4 Organisering av arbeidet og prinsipper som er lagt til grunn... 8 2. Kommuneplanens mål og sentrale føringer for handlingsdel og økonomiplan... 9 2.1 Mål... 9 2.2 Sentrale og regionale myndigheters føringer til kommunen... 12 3. Kommunens rammebetingelser... 15 3.1 Økonomiske nøkkeltall sammenlignet med KOSTRA gruppe 6 og landssnittet... 15 3.2 Befolkning/bosetting og boliger... 16 3.3 Verdiskapning og næringsutvikling... 18 3.4 Sykefravær... 19 3.5 Folkehelseprofil... 19 4. Økonomiplan 20172020... 21 4.1 Budsjett 2017... 21 4.1.1 Kommunens inntekter... 22 4.1.2 Kommunes utgifter... 24 4.2 Driftsrammer... 26 4.3 Driftsoversikt økonomiplanperioden 20172020... 28 4.4 Finansforvaltning... 32 4.5 Øvrige virksomheter i regi av kommunen med tilskudd... 34 4.5.1 Kirkelig fellesråd... 34 4.5.2 Gildeskål vekst... 34 4.5.3 Sjøfossen næringsutvikling (SNU)/Gildeskål Invest AS... 35 4.5.4 Øvrige samarbeid og selskaper kommunen deltar i... 35 4.6 Investeringsbudsjett... 37 4.6.1 Investeringer i planperioden... 37 4.6.2 Finansiering... 39 5. Handlingsdel 20172020... 40 5.1 Temaområde i planperioden... 40 1 16
5.2 Tjenesteområdene... 40 5.2.1 HA 2 Oppvekst... 42 5.2.2 HA 3 Helse og sosial... 44 5.2.3 HA 3 Pleie og omsorg... 46 5.2.4 HA 4 Teknisk eiendom og HA 6 Vann og avløp drift og vedlikehold... 48 5.2.5 HA 5 Kultur... 50 5.2.6 HA 7 Fellestjenester... 52 5.3 Øvrige sektorplaner i økonomiplan 20172020... 53 5.4 Oppsummering/konklusjon... 53 Vedlegg... 54 2 17
Forord Gildeskål kommunes budsjett og økonomiplan for 2017 2020 er det første budsjettet etter at kommunestyret i juni 2016 besluttet at kommunen skal bestå som egen selvstendig kommune. En viktig begrunnelse for kommunereformen var at mindre kommuner vil få økonomiske problemer i fremtiden og vanskeligheter med å tilby tjenester på et akseptabelt nivå til innbyggerne. Måten å løse dette på skulle være at kommuner slo seg sammen i større og mer robuste enheter som ville være bedre rustet til å møte disse utfordringene. Gildeskål kommune har utarbeidet et budsjett for 2017 og en økonomiplan for 20172020 som viser at kommunen har økonomi til å levere tjenester til innbyggerne på samme nivå som tidligere i mange år fremover. Dette skjer samtidig som kommunen betjener en relativt høy lånegjeld. Fylkesmennenes krav til økonomisk balanse i kommunebudsjettene og alle årene i økonomiplanperioden er at netto driftsresultat skal være på minst 1,75 % av driftsinntektene. Det betyr at ikke alle inntektene skal brukes til drift, men noe skal gå til sparing for å kunne takle uforutsette hendelser og kunne egenkapitalfinansiere deler av sine investeringer. Dette er det fylkesmennene betegner som en sunn kommuneøkonomi. Gildeskål kommune har et slikt budsjett og et netto driftsresultat godt innenfor det kravet som er satt. Kommunestyret stilte ved forrige budsjettbehandling betydelige krav til effektivisering og innsparing. Administrasjonen har løst dette og lagt frem et budsjett i tråd med de kravene kommunestyret stilte. Det er gjort store endringer innen omsorgsektoren og i administrasjonen som forutsatt. I tillegg har de øvrige virksomhetene også gjort vurderinger av egen effektivitet og avdekket områder for innsparing. Kommunens budsjett før den politiske behandlingen er derfor et budsjett som bare inneholder en videreføring av tjenester på samme nivå som året før. Alt av mulige reserver i kommunens økonomi er lagt frem for politisk disponering. I budsjettsaken har administrasjonen redegjort for hvordan politiske mål og føringer kan endre budsjettet og økonomiplanen og hvor mye penger som kan disponeres. Kommunestyret vedtok i mars 2016 kommuneplanen med samfunnsdel og arealplan. Det kommunale plansystemet forutsetter at det utarbeides en handlingsplan med tiltak der det vedtas hvordan målene i samfunnsplanen skal realiseres. Gildeskål kommune har valgt å benytte muligheten som lovverket gir til å slå sammen handlingsdelen med økonomiplanen og årsbudsjettet i ett dokument. Kommunen får kun ett dokument der handlingsplanens tiltak både er budsjettert og målsatt. Foruten å være det formelle vedtaket om hva og hvordan kommunen skal realisere målene i samfunnsplanen de neste 4 årene, blir dokumentet et praktisk arbeidsverktøy både for politikken og administrasjonen i Gildeskål kommune. Utfordringen med denne teknikken er at politiske beslutninger og føringer endres fra å bevilge et beløp til å fastsette et mål for hva man vil oppnå og så bevilge hvor mye penger som skal til for å nå det målet. Politikken vil ved avleggelsen av årsregnskapet kunne kontrollere om målet ble nådd og evaluere resultatet. Ved neste budsjett kan man så korrigere målet og/eller bevilgningen. Fordelen med å gjøre det på denne måten er at politikken kommunestyret velger kommer tydelig frem. Alle analyser og fakta er utarbeidet av administrasjonen. Administrasjonen har også gjennom beskrivelsene av virksomheter og tjenester anbefalt hvilke mål i samfunnsplanen kommunen bør jobbe for å nå. 3 18
1. Innledning Dette dokumentet skal gi et godt beslutningsgrunnlag for framtidig styring og utvikling av Gildeskål kommune ved at det i ett og samme dokument integreres følgende tema og beslutninger: Samfunnsplanens handlingsdel 20172020 Økonomiplan 20172020 Budsjett 2017 Gildeskål kommune har et omfattende planverk og 2016 er det først året hvor kommunen aktivt og systematisk tar i bruk dette plansystemet. Plansystemet, med kunnskapsgrunnlaget i bunn, legger grunnlaget for kommunens handlingsdel og økonomiplan. Mye av planverkarbeidet foregår isolert innenfor en virksomhet eller et prosjekt. Ofte vil tiltakene som er utarbeidet i planene ha økonomiske konsekvenser og ethvert tiltak som skal gjennomføres må finansieres, uansett om det dreier seg om drifts eller investeringstiltak. Dette gjøres i budsjett og økonomiplanarbeidet. Det er altså ikke før tiltakene i planene blir realitetsbehandles i budsjettet at vi kan si at de prioriteres eller ikke. Noen tiltak får konsekvenser ut over ett år. Disse tiltakene synligjøres i årsbudsjettet og i økonomiplan. For å sikre den økonomiske handlefriheten må kommunen ha en formening om hvordan finansieringen skal være på sikt. Handlingsdelen av kommuneplan og økonomiplanen er et redskap som skal gjøre det mulig å binde planene sammen og knytte dem til de finansielle mulighetene kommunen har, eller regner med å skaffe seg. Det knytter seg større usikkerhet til planer som gjelder for flere år frem i tid enn til et årsbudsjett. Det er derfor naturlig at økonomiplanen er enklere og mindre detaljert enn et årsbudsjett. Det betyr at det i økonomiplanen vil være naturlig å fokusere på rammer og større enheter av inntekts og utgiftstyper. Økonomiplanen er dermed en forenklet oversikt over ressursanskaffelser og ressursanvendelse på lengre sikt. Økonomiplanen må sees i sammenheng med kommunens øvrig planverk, årsmeldinger, årsberetninger og budsjettdokumenter. De er alle viktige bakgrunnsdokumenter i arbeidet med handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanen. Budsjett 2017 er en naturlig konsekvens av prioriterte tiltak. Her føres inntekter og utgifter knyttet til de tiltak som er prioritert. 4 19
1.1 Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens plass i plan og budsjettsystem Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens rolle i kommunens plan og budsjettsystem kan illustreres som vist i figuren under. Gildeskål kommunes plansystem (ref. Utviklingskompetanse AS) Handlingsdelen og økonomiplanen skal bygge på de fysiske planene og de generelle og sektorielle målene som er nedfelt i den langsiktige delen av kommuneplanen. Visjonen i kommuneplan er: «Å, eg veit meg eit land» 5 20
1.2 Lovkrav til handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanen Plan og bygningsloven (PBL) setter krav om at samfunnsdelen skal ha en handlingsdel. PBL 111 sier at kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Handlingsdelen er et viktig strategisk verktøy som kan brukes til å sikre gjennomføring av kommuneplanens samfunnsdel. Handlingsdelen konkretiserer handlingsmål og tiltak knyttet til samfunnsdelens visjoner, strategier og mål. Slik legges føringer for utviklingen i kommunen og grunnlaget for kommunens konkrete prioritering av ressurser, planleggings og samarbeidsoppgaver innenfor kommunens økonomiske handlingsrom de neste fire år. Gjennom denne konkretisering kan kommunens innbyggere lettere forstå prioriteringene i planen og planen blir mer operativ for kommunestyret. Dette er i samsvar med plikten etter kommuneloven 44, som stiller krav om at kommuner skal utarbeide en fireårig plan for sin egen økonomi, med oversikt over forventede inntekter, bruken av midlene og prioriterte oppgaver. Dermed åpner plan og bygningsloven opp for at planlegging av den daglige drift og prioritering av tjenesteområdenes tiltak i økonomiplanperioden kan samordnes med gjennomføringen av handlingsdel til kommuneplanen. Kommunen kan derfor velge å la tjenesteområdenes årsbudsjett og økonomiplan etter kommunelovens kapittel 8 inngå i handlingsdelen. Det er denne metoden som ligger til grunn for handlingsdelen, økonomiplanen som rådmannen legger frem. Budsjett og økonomiplan skal ses på som et økonomisk handlingsprogram på kort og på mellomlang sikt, og viser hvordan kommunen tenker å arbeide for å nå mål og gjennomføre tiltak for tjenesteområdene innenfor de økonomiske rammene de neste fire år. Kommunen er ofte avhengig av rammebetingelser som er utenfor vår kontroll. For å klare å fange opp nye eller endrede behov, er det viktig å ha et system for å oppdatere handlingsdelen slik at den ikke blir utdatert som styringsdokument. Derfor er det også pålagt å gjøre årlig vedtak om oppdatering av kommuneplanens handlingsdel. Dette er i samsvar med plikten etter kommuneloven 44, som stiller krav om at økonomiplanen skal rulleres årlig. Det er kommunestyret som vedtar kommuneplanens handlingsdel. Tilsvarende praksis er det for økonomiplanen etter kommuneloven 44. For å oppnå en best mulig samordning av prosess og innhold, legger lovverket til grunn at det er formannskapet som innstiller til det samlede planvedtaket også når kommuneplanens handlingsdel omfatter økonomiplanen. Dersom arbeidet med økonomiplanen samordnes med kommuneplanens handlingsdel, skal innstillingen til økonomiplan legges ut på offentlig ettersyn i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Når arbeidet med kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan integreres, forutsettes det at kravene både i plan og bygningsloven og kommuneloven etterleves. Et viktig krav er at planleggingen av virksomheten skal skje innenfor kommunens økonomiske rammer. 6 21
1.3 Øvrige sektorplaner Kommunen har flere sektorplaner. Det er virksomhetsspesifikke planer, og for de som inneholder tiltak som må finansieres vil de realitetsbehandles i budsjettarbeidet. Nedenfor følger oversikt over prioriterte plan og utviklingsoppgaver i kommunal regi 20162019. Hentet fra Gildeskål kommunes planstrategi 20162019. Planens navn Forrige vedtak år Behov 20 16 20 17 20 18 20 19 Ansvarlig Langsiktig (4 år og >): Kunnskapsgrunnlag utviklingstrekk og utfordringer *) Ny X Ass.rådm/ledergr Kommuneplan Samfunnsdel 2007 Revidere X Ass.rådm/ledergr Kommuneplan Arealdel 2007 Revidere X Arealplanlegger/ TA/ass.rådm Handlingsdel med økonomiplan 2015 Revidere X X X X Øk.sjef m/ledergr Helhetlig ROSanalyse 2013 Revidere X Ass.rådm/ledergr Plan for oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap 2014 Revidere X Ass.rådm/ledergr Trafikksikkerhetsplan ***) 2003 Revidere X x x x TA Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser ***) 2015 Revidere x x x X OK Oversiktsdokument folkehelsesituasjon Ny X Ledergr m. fl. Ruspolitisk plan med Alkoholpolitisk handlingsplan / 2012 Ny/ Revidere X HS/Servicekontor Strategisk næringsplan Ny X Rådm Personalpolitisk handlingsplan 2006 Revidere X Personal Arkivplan 2015 Revidere X Servicekontor IKT plan Ny X IKT Kortsiktig (< 4 år): Beredskapsplan for kommunal kriseledelse 2014 Revidere X X X X Ass.rådm Plan for helsemessig og sosial beredskap*) 2015 Forbedre X PLO og HS Smittevernplan inkl tuberkulosekontrollprogram 2015 Revidere X HS Beredskapsplaner skoler*) Forbedre X OK/ass.rådm Beredskapsplan vannforsyningssystemer*) Ny X TA Boligpolitisk plan Ny X HS/PLO/TA Vedlikeholdsplan for kommunale bygg og tekniske anlegg Ny X TA Større reguleringsplaner, kommunal regi : Solvikhaugen II **) 2012 Revidere X Arealplanlegger Gang sykkelvei MårnesVåg (Sandhornøy) **) Ny X Arealplanlegger Storsteinan **) Ny X Arealplanlegger Ertenvåg 1991 Revidere X Arealplanlegger Sørarnøy sentrum 1985 Revidere X Arealplanlegger Gjennomgang gamle planer som ev kan tas ut skjer v/neste revisjon av kommuneplans arealdel Arealplanlegger Inndyr havn og Øya 1997 Revidere hele/del X Arealplanlegger *) Kommunens kunnskapsgrunnlag og virksomhetenes/enhetenes faglige beredskapsplaner revideres årlig ved behov, eller når situasjonen tilsier det. **) Arbeidet igangsatt i større eller mindre grad. ***) Liten x betyr at for disse to planene skal handlingsplan/tiltaksliste behandles årlig. 7 22
1.4 Organisering av arbeidet og prinsipper som er lagt til grunn Arbeidet med årsbudsjett 2017, handlingsdel og økonomiplan 20172020 er omfattende. Rådmannens ledergruppe bestående av rådmannen, assisterende rådmann, kommunalsjef pleie og omsorg, kommunalsjef helse og sosial, kommunalsjef oppvekst og kultur, kommunalsjef teknisk og kommunalsjef økonomi og administrasjon, har alle arbeidet med dette dokumentet og innholdet i budsjett, handlingsdel og økonomiplan. Rådmannens ledergruppe har arbeidet med dette sammen og hver for seg med sine mellomledere. Naturligvis har det vært størst fokus på de nærmeste årene da vi her har informasjon av høyere kvalitet. I arbeidet med budsjett 2017 er det tatt utgangspunkt i konsekvensjustert budsjett for 2016 (som består av opprinnelig budsjett 2016 med de endringene som er vedtatt i løpet av året) og tatt høyde for de momentene som ble vedtatt for 2017 i økonomiplanen 20162019. Rådmannens ledergruppe har samlet vurdert, med bakgrunn i kommuneplanens samfunnsdel, hvilke tiltak som er viktigst for kommunen som helhet å satse på. Nye tiltak som rådmannen foreslår, både innenfor drift og investeringsbudsjettet, er omforent i rådmannens ledergruppe. Gildeskål kommunens årsbudsjett 2017 og økonomiplan 20172020 er satt opp i tråd med kommuneloven og de anbefalingene som gis av foreningen for god kommunal regnskapsskikk. Det er gjort konkrete vurderinger i forhold til forsiktighet og vesentlighet. Beregninger som ligger til grunn er enten gjort av rådmannens ledergruppe eller samarbeidspartnere. Makroøkonomiske betraktninger som ligger til grunn for våre egne beregninger er i det vesentlige gjort av andre, som f.eks SSB, KS, KLP, samarbeidende banker og andre. 8 23
2. Kommuneplanens mål og sentrale føringer for handlingsdel og økonomiplan Basert på kunnskapsgrunnlagets gjennomgang av informasjon knyttet til de fire temadelene i Kommuneplanens Samfunnsdel, er det utformet mål og strategier som det legges spesielt vekt på i budsjett og økonomiplan 20172020. Temaområdene er gjennomgående i hele den kommunale driften. 2.1 Mål Tema 1 Befolkning/bosetning og boliger I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune har 2250 innbyggere i 2027 med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (2066). I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Etablere attraktive boligtomter og bidra til fortetting på tettstedene i kommunen, og bidra til flere boformer i Gildeskålsamfunnet (leiligheter, rekkehus mv.) Ha tilgjengelige prøve /gjennomgangsboliger på tettstedene i kommunen Bygge boliger for utleie Tema 2 Levekår Oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper i Gildeskål med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant unge. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for god integrering av alle nye innbyggere i Gildeskålsamfunnet Kontinuerlig tilpasse og forbedre kommunale service og tjenestetilbud Fokus på å øke den opplevde trivsel, tilhørighet og inkludering i Gildeskålsamfunnet I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskålskolene og barnehagene er blant de tre beste i Saltenregionen. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for kompetanseheving eksternt via statlig kompetanseløft for minimum to lærere i 2017. Gildeskål kommune skal rekruttere flere lærere med riktig kompetanse via egne rekrutteringstiltak. Ha fokus på å styrke grunnleggende ferdigheter hos elever for å skape faglige resultater sammenlignet med kommunalt og nasjonalt nivå. Dette skal skje gjennom fokus på tidlig innsats vurdering for læring og ungdomstrinnet i utvikling. 9 24
I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune skal ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for å bo hjemme så lenge som mulig Fortsette arbeidet med implementering av velferdsteknologi Fokus på kontinuerlig tjenesteutvikling og brukermedvirkning I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune er kjent for gode kultur og fritidstilbud for alle innbyggere. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Få ungdomsklubben i drift, og også være en møtearena for ungdommer fra alle deler av kommunen på to tre felles arrangementer i løpet av året. Det skal være minimum 3 arrangementer for eldre via DKS. Biblioteket skal være en arena for minimum 4 arrangementer i løpet av året. Tema 3 Verdiskapning og næringsutvikling I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune har 100 flere arbeidsplasser enn vi har i dag. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Legge til rette for flere nye og attraktive arbeidsplasser i kommunen Tilby tilstrekkelig/tilrettelagt næringsareal Ha fokus på næringsutvikling gjennom SNU og Gildeskål Invest AS. Tema 4 Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Kommunens medarbeidere skal ha fokus på omdømmebygging gjennom kontinuerlig å kvalitetsutvikle alle tjenester med basis i en sunn og bærekraftig økonomi. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Budsjettere med netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene (netto resultatgrad) på minimum 1,75 % i hele økonomiplanperioden. Minimerer uttak fra finansporteføljen for å sikre mest mulig avkastning gjennom året. Ubundet kapitalfond skal minst være på 250 mnok. Tenke utvikling og effektivisering av tjenesteproduksjonen i det daglige. 10 25
I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune skal ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved å: Styrke kompetansenivået på ansatte i organisasjonen i form av videreutdanning. Rekruttere fagpersoner i ledige stillinger Forbedre bo og kommunikasjonsmulighetene som virkemiddel for å avhjelpe rekrutteringsbehovet. I samfunnsplanen har kommunestyret blant annet vedtatt følgende mål: Mål: Gildeskål kommune skal ha høyt nærvær i kommuneorganisasjonen (lavt sykefravær). I planperioden vil Gildeskål kommune nå målet ved: Systematisk nærværsarbeid med ansatte. Inkludere og vektlegge folkehelse i planverk, tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid. 11 26
2.2 Sentrale og regionale myndigheters føringer til kommunen Gildeskål kommune er en leverandør av velferdstjenester, myndighetsforvalter, samfunnsplanlegger og demokratisk arena. Det er Stortinget og Regjeringen som vedtar lover og forskrifter som vi som kommune må forholdes til ved utøvelse av oppgaver. 6 oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2017. I forslaget legges det føringer for kommunesektorens økonomiske ramme. Nedenfor redegjøres det for hovedtrekkene på de elementene som er av interesse i forhold til kommunens budsjett. Kommunesektorens inntekter 2017 De frie inntektene til kommunene består av rammetilskudd og skatteinntekter. Nivået på de frie inntektene blir bestemt ut fra pris og lønnsvekst, vekst i frie inntekter, innlemming av øremerkede tilskudd, satsinger over rammetilskuddet og korreksjon av rammetilskudd for oppgaveendringer. Når nivået på samlet frie inntekter er satt, kommer en fram til størrelsen på samlet rammetilskudd ved å trekke anslaget for skatteinntekter fra nivået på samlet frie inntekter. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å bidra til at kommunene kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Ved fordelingen av rammetilskudd tar en hensyn til strukturelle forskjeller i kommunenes utgifter (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (skatteutjevning). Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 på 7,3 mrd. Av den samlede inntektsveksten er 4,075 mrd. kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter fordeles med 3,625 mrd. på kommunene og 0,450 mrd. på fylkeskommunene. Regjeringens satsinger på tiltak finansiert innenfor de frie inntektene, samt utslaget for Gildeskål kommune vises i tabellen nedenfor: Satsinger innenfor veksten i frie inntekter Kommunesektoren i alt Herav Gildeskål kommune Tidlig innsats i skolen 150 mnok 65 415 kr Rusomsorgen 300 mnok 93 902 kr Rehabilitering/habilitering 100 mnok 65 987 kr Helsestasjon/skolehelsetjeneste 50 mnok 15 650 kr Regjeringens satsinger på tidlig innsats i første til fjerde trinn i skolen, rusomsorgen og rehabilitering/habilitering i eldreomsorgen og helsestasjon/skolehelsetjeneste gir, som det framgår av tabellen over, ikke grunnlag for å styrke disse områdene ekstra, utover det vi allerede finansierer gjennom det ordinære rammetilskuddet til kommunen. Skatteinngangen til kommunesektoren er oppjustert med 3,8 mrd. kroner etter anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Høyere skatteinngang er trolig tilpasning og virkning av skattereformen og sees på som en engangseffekt for 2016. Det innebærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2017 ikke inneholder denne økningen. Den samlede pris og kostnadsveksten (kommunal deflator) anslås til 2,5 prosent. Kommunesektoren er kompensert for denne veksten i de foreslåtte inntektsrammer for 2017. KS har utarbeidet ny prognosemodell med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017. Nedenfor vises Gildeskål kommunes del av kommunesektorens frie inntekter. Beløpene er lagt inn i budsjett og økonomiplan. 12 27
Innbyggertilskudd blir først fordelt med likt beløp pr innbygger. Dette beløpet er 23 313 i 2017. Det er innbyggertallet pr 1.7.2016 som blir bruk i beregningen. For Gildeskål kommune utgjør dette 23 313 kroner x 2031 innbyggere = 47 348 000. Gjennom utgiftsutjevningen omfordeles innbyggertilskuddet mellom kommunene ved hjelp av behovsnøkkelen. Midlene omfordeles fra kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til kommuner med høyt utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen skal gi kompensasjon for forskjeller i utgiftsbehov som kommunene ikke kan påvirke selv. Behovsindeksen forteller noe om hvor dyr en kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samlede behovsindeksen er beregnet ved hjelp av et sett kriterier og vekter som sier noe om hvorfor utgiftene varierer. Indeksen brukes videre til å beregne kommunens trekk eller utlegg i utgiftsutjevningen. Gildeskål kommune har en samlet behovsindeks på 1,3025. Landsgjennomsnittet er 1. Det betyr at Gildeskål kommune blir kompensert med tilsammen 31,4 mnok for høyt utgiftsbehov. Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og systemendringer i inntektssystemet kan for enkeltkommuner føre til brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal skjerme kommunene mot slike endringer. Gildeskål kommunes vekst i rammetilskuddet fra 2016 til 2017 er 523 kroner per innbygger, og kommunen får derfor 852 kroner per innbygger gjennom inntektsgarantiordningen. Noen enkeltsaker fordeles ikke etter inntektssystemets ordinære kriterier, men gis en særskilt fordeling. For 2017 gjelder det helsestasjon og skolehelsetjenesten. Midlene er fordelt til kommunen basert på innbyggertallet i alderen 019 år. For Gildeskål kommune utgjør det 0,257 mnok i 2017. Distriktstilskudd NordNorge gis til kommuner i NordNorge. Tilskuddet går til alle kommuner i Namdalen og de tre nordligste fylkene og gis som en sats per innbygger. Satsen differensieres mellom ulike områder. I tillegg gis det et småkommunetillegg til kommuner med under 3 200 innbyggere. Dette tillegget gis med en sats per innbygger, som differensieres etter distriktsindeksen. Samlet utgjør dette 8,877 mnok for Gildeskål kommune. 13 28
Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Fylkesmannen har gjort første tildeling for 2017 og for Gildeskål kommunen utgjør tildelingen 0,646 mnok og er for å kompensere høgt utgiftsbehov til sosialtjenester. Skatteinntektene er for Gildeskål kommune anslått til 55,6 mnok i 2017, inkludert inntektsutjevning. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene for 2017 før i januar 2018, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for 2017 vil være. I anslaget er det tatt utgangspunkt i nivået på skatteinntektene i 2015. For den enkelte kommune er skatteanslaget for 2017 deretter framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget. Det betyr at det blir forutsatt en lik skattevekst per innbygger, med fordeling som i 2015. Etter hvert som skattetallene foreligger omfordeles skatteinntekter mellom kommunene, for å utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. 14 29
3. Kommunens rammebetingelser Planlegging av aktivitet forutsetter at vi har et bilde av utviklingen frem i tid. Den historiske utvikling kan gi en klar indikasjon på den fremtidige utvikling. De forhold som er av størst interesse i økonomiplansammenheng er utvikling i antall innbyggere og bosetningsmønster. Også den demografiske sammensetningen er viktig i forhold til planlegging av investeringer og fremtidig tjenestetilbud. Økonomiske nøkkeltall må også legges til grunn når en skal planlegge investeringer og fremtidig tjenestetilbud. Utviklingen i innbyggertall gir umiddelbare utslag i inntektssiden (rammetilskudd). Utgiftssiden er mer statisk. Økonomiske nøkkeltall sier noe om hvordan kommunen har forvaltet sine verdier samtidig som de viser hvilket handlingsrom kommunen har for å møte fremtidige utfordring. 3.1 Økonomiske nøkkeltall sammenlignet med KOSTRA gruppe 6 og landssnittet lånegjeld i kroner per innbygger lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Grafen nedenfor viser at Gildeskål kommune ligger over gjennomsnittet i kostragruppe 6 og landsnittet forøvrig. 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 2013 2014 2015 Gildeskål Kostragruppe 6 Landssnitt driftsresultat i prosent av driftsinntektene driftsresultat beregnes ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringsposter, dvs. netto renter, netto avdrag og netto tap/gevinst på finansiell instrumenter, samt kommunens utlån, utbytter, eieruttak, og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Grafen nedenfor viser at Gildeskål kommunens netto driftsresultat i prosent av driftsinntekten har svinget i mye større grad en KOSTRA gruppe 6 og landssnittet forøvrig. Det skyldes i hovedsak svingningen i gevinst på finansielle instrumenter. 15 30
8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% 2,00% 2013 2014 2015 Gildeskål Kostragruppe 6 Landssnitt 4,00% 3.2 Befolkning/bosetting og boliger Følgende innbyggertall er lagt til grunn ved beregning av frie inntekter i økonomiplanperioden (tabellen er hentet fra Gildeskål kommunes kunnskapsgrunnlag): Gildeskål 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 0 år 12 21 21 19 17 13 11 24 19 16 16 16 16 16 17 17 17 17 17 17 15 år 90 86 79 98 97 99 102 94 100 88 88 88 93 93 94 95 95 96 96 96 612 år 174 163 159 158 155 147 141 145 154 146 153 151 147 149 148 144 144 144 145 148 1315 år 79 87 91 81 67 71 81 84 69 66 57 61 59 62 62 66 68 67 64 61 1619 år 123 109 95 98 99 103 100 91 99 89 94 89 82 76 75 77 74 79 81 81 2044 år 519 517 504 522 535 539 555 538 560 606 605 612 623 627 630 636 638 633 637 639 4566 år 632 648 643 635 628 626 619 608 604 587 589 592 599 594 593 583 588 591 595 601 6779 år 245 255 248 248 251 260 261 276 289 299 307 305 305 321 325 337 338 338 333 325 80 89 år 136 134 131 128 123 115 120 113 104 110 107 110 109 106 108 109 107 115 123 132 90 år og over 36 33 25 33 28 33 33 41 45 36 34 33 32 30 30 27 31 29 27 28 2046 2053 1996 2020 2000 2006 2023 2014 2043 2043 2050 2057 2065 2074 2082 2091 2100 2109 2118 2128 Gildeskål kommunes folkemengde 20082016, samt framskriving 20172027, pr.1.januar. Gjennomsnittet for utviklingen i fylket 20102013 lagt til grunn for framskrivning (SSB/NFK) Iflg fremlagte prognoser fra NFK vil Gildeskål oppleve en positiv utvikling i folketall de neste årene, fra 2043 innbyggere pr 01.01.16 til 2128 pr 01.01.27. I kommuneplanen for 20152027 er det satt en overordnet målsetting om et innbyggertall på 2250 i 2027. Kommunen har en situasjon med mangel på boliger. Det har i de senere år vist seg et større behov for mindre boenheter, både ifm med bosetting av flyktninger, skoleelever på videregående og ved rekruttering av nye kommunalt ansatte. For flere vil det å flytte til Gildeskål være noe de gjør på prøvebasis, og de ønsker gjerne å leie bolig for en periode før de eventuelt kjøper bolig/tomt. Tilbakemeldinger fra bedrifter i kommunen er at mangel på boliger er en utfordring. 16 31
Gildeskål har et mål om 2250 innbyggere i 2027, dette ligger noe over dagens prognoser. Med utgangspunkt i befolkningstall pr 01.01.16 (2043) innebærer dette en gjennomsnittlig økning på ca. 20 innbyggere pr. år i kommuneplanperioden. Ut fra et gjennomsnittlig anslag på 3 personer pr boenhet tilsier dette ca. 7 boenheter pr år. Av erfaring viser det seg at forholdsvis mange av flyktningene og nyrekrutterte ansatte er enslige, samtidig ser vi at boligsosiale behov øker. Antall boenheter bør derfor justeres opp til anslagsvis 1215 pr år. Dette betyr at kommunen for å realisere kommuneplanens mål har behov for anslagsvis 120150 flere boenheter i perioden 20172027 for å dekke befolkningsvekst og økte boligsosiale behov. Flyktningene vil utgjøre en vesentlig del av denne veksten. Med fratrekk for boenheter som planlegges ferdigstilt i privat regi og potensielt kommunalt/ privat boligtomtesalg, +/ 40 boenheter/ tomter, ligger kommunen an til et totalt behov på ca. 80 110 nye boenheter/ tomter i perioden 20172027. En gjennomgang på de enkelte brukergrupper viser at tallet er reelt og faktabasert ut fra de behov vi ser i dag, og det etterslep av boenheter som foreligger særlig mht. flyktninger. I anslagene er det ikke tatt høyde for at noen av våre innbyggere årlig faller bort. Dette burde tilsi en viss frigjøring av eneboliger til den yngre garde, men erfaringsmessig viser det seg ofte at disse boenhetene blir værende i familien og isteden benyttes som ferie/ fritidshus. Kommunen har mange boligtomter for salg, noen byggeklare, en del private tomter ligger og ute. Det etterspørres først og fremst byggeklare tomter lokalisert til kommunens tettsteder, særlig på Inndyr. For å stimulere til privat boligbygging er det viktig at Gildeskål kommune også ser andre muligheter enn det rent kommunale tilbudet. Det er derfor sentralt at kommunen har en dialog med private aktører inkludert Husbanken på dette området. Kommuneplanens arealdel vektlegger at ny boligbygging fortrinnsvis skal skje med fokus på fortetting og nærhet til eksisterende infrastruktur, selv om kommunen også legger opp til å tilrettelegge for boligbygging i spredtbygde områder. Det vises forøvrig til Boligpolitisk plan 20162027. 17 32
3.3 Verdiskapning og næringsutvikling Sysselsetting Sysselsatte per 4. kvartal 2015, med arbeidssted Gildeskål, fordelt på næring (SSB)* 27 % 9 % 6 % 3 % 2 % 1 % 3 % 1 % 18 % 6 % 5 % 6 % 8 % 3 % 2 % Jordbruk, skogbruk og fiske Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings og serveringsvirksomhet Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uoppgitt * Fom 2015 bygger sysselsettingsstatistikken på nye datakilder. Tall fom 2015 er dermed ikke sammenlignbare med tidligere års tall. De største næringssektorene i Gildeskål er offentlig tjenesteyting, havbruk/fiskeri, kraftproduksjon, entreprenørvirksomhet og annen servicenæring. Stor relativ utpendling (258 av 928 yrkesaktive med bosted Gildeskål) og vekst i gruppen 2044 år kan tyde på at det er behov for flere nye og attraktive arbeidsplasser i kommunen. Arbeidsledighet Registrerte arbeidsledige i % etter region og alder, perioden 200815. Statistikk mnd. november (SSB) 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Gildeskål 1529 år Gildeskål 3074 år Nordland 1529 år Nordland 3074 år Hele landet 1529 år Hele landet 3074 år 0,5 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Gildeskål kommune har vesentlig lavere arbeidsledighet enn Nordland og hele landet pr. november 2015, tallene er hhv 1,4 %, 2,6 % og 2,9 %. Kommunen ligger særlig lavt i aldersgruppen 1529 år, 18 33
som generelt sett anses mest utsatt. Denne aldersgruppen har hatt svært store svingninger i perioden 200815. 3.4 Sykefravær Sykefraværet i kommuneorganisasjonen har vært høyt gjennom flere år, noe som fører til utfordringer både av økonomisk, kvalitetsmessig og sosial karakter. Sykefravær i % 2011 2015, Gildeskål kommune (kommunens egen statistikk) 12 10 8 6 4 2 0 2011 2012 2013 2014 2015 Med bakgrunn i ny IAavtale for 201418 satte Gildeskål kommune seg som mål å komme ned på måltallet til kommunesektoren under ett, 6,7 % for avtaleperioden 2014 2018. Dersom den positive utviklingen i kommunen fortsetter, jf ytterligere nedgang på 13,1 % 1.halvår 2016, er kommunen på god vei mht. måloppnåelse. Utfordringen ligger hovedsakelig på Pleie og omsorg, som har hatt nedgang de siste år, men som fortsatt ligger for høyt. Kommunen jobber systematisk med nærværsarbeid. Oppfølging av ansatte er et viktig ledelsesarbeid som må foregå kontinuerlig. I forlengelse av nærværsarbeidet skal også alle tjenestevirksomheter inkludere og vektlegge folkehelse i sine planverk, og har kontinuerlig fokus på folkehelse i tjenesteproduksjon og utviklingsarbeid. 3.5 Folkehelseprofil Gildeskåls folkehelseprofil utgitt av Folkehelseinstituttet er et bidrag til å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne, jfr lov om folkehelsearbeid. Statistikken er fra siste tilgjengelige periode per oktober 2015. I oversikten nedenfor sammenlignes noen nøkkeltall i kommunen og fylket med landstall. En «grønn» verdi betyr at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, likevel kan det innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. 19 34
35 20
4. Økonomiplan 20172020 Økonomiplanen tar utgangspunkt i kommuneplanens langsiktige mål, strategier og utfordringer og sier hvordan kommunen skal bruke ressursene for å nå målene. I dette kapitlet vil budsjett 2017 bli gjennomgått i detalj, mens øvrige år i økonomiplanen vil kun endringene spesifiseres. 4.1 Budsjett 2017 Budsjett 2017 for Gildeskål kommune er en detaljering av første året i økonomiplan 2017 2020. Budsjettet er bygd opp i henhold til lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m., og forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjett jfr. kommuneloven 46 kap. 8 fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet. Budsjettet er bygd opp med hovedansvarsområder (sektornivå) som gjenspeiler kommunens organisering av virksomhetsområder. Hvert virksomhetsområde er på ett siffer (HA 1, HA 2 osv.). For å ivareta best mulig økonomistyring er hvert virksomhetsområde delt opp igjen på ansvarsområder med fire siffer, som benyttes i den interne kontoplan. Budsjettet vedtas på hovedansvarsnivå (sektornivå) (budsjettskjema 1B). Årsbudsjettets rolle i kommunens plan og budsjettsystem er illustreres i figuren i kapittel 1.1 Handlingsdelen av kommuneplanen og økonomiplanens plass i plan og budsjettsystem, side 5. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet skal være bygget opp på en slik måte at det gir kommunestyret eller de organer som kommunestyret bemyndiger, anledning til å prioritere hvordan midlene ønskes anvendt i budsjettåret. Krav til budsjettets innhold er beskrevet i kommunelovens 46 og i forskriftenes 5 og 6. 21 36
4.1.1 Kommunens inntekter Kommunens inntekter er grovt sagt sammensatt av rammetilskudd, skatteinntekter, brukerbetalinger, kraftinntekter, eiendomsskatt, utbytter og finansinntekt. Tabellen under viser det kommunale inntektsgrunnlaget for Gildeskål kommune i 2017 sammenlignet med 2016. Inntekter Budsjett 2016 Budsjett 2017 Endring i kr Endring i % Brukerbetalinger 8 974 355 8 895 862 78 493 0,87 % Andre salgs og leieinntekter 21 644 872 24 170 821 2 525 949 11,67 % Overføringer med krav til motytelse 19 632 489 15 524 280 4 108 209 20,93 % Rammetilskudd 94 994 000 96 970 556 1 976 556 2,08 % Andre statlige overføringer 11 134 000 11 964 000 830 000 7,45 % Skatt på inntekt og formue 43 943 000 45 190 000 1 247 000 2,84 % Eiendomsskatt 19 824 296 18 164 290 1 660 006 8,37 % Andre direkte og indirekte skatter 6 100 000 6 100 000 0,00 % SUM DRIFTSINNTEKTER 226 247 012 226 979 809 732 797 0,32 % Renteinntekter, utbytte og eieruttak 1 070 000 883 928 186 072 17,39 % Gevinst på finansielle instrumenter 12 500 000 12 000 000 500 000 4,00 % Mottatte avdrag på utlån 130 000 130 000 0,00 % SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER 13 700 000 13 013 928 686 072 5,01 % Bruk av disposisjonsfond 12 416 667 1 750 000 10 666 667 85,91 % Bruk av bundne fond 1 222 845 2 910 582 1 687 737 138,02 % SUM BRUK AV AVSETNINGER 13 639 512 4 660 582 8 978 930 65,83 % Andre salgs og leieinntekter Andre salgs og leieinntekter har økt med 2,5 mnok. Det er i hovedsak inntekter som følge av prisøkning på selvkosttjenestene. Øvrige priser som ikke er sentralt regulert, er økt i tråd med kommunesektorens deflator som er 2,5 %. Overføringer med krav til motytelse Innenfor posten «overføringer med krav til motytelse» ligger refusjoner fra blant annet stat, kommune, fylkeskommune. Det er budsjettert med 4,1 mnok mindre i 2017 enn 2016. Det er i hovedsak refusjon fra Nordland fylkeskommune på 3,4 mnok til digital infrastruktur som ikke kommer i 2017 (utgiftene er også tatt ut da prosjektet skal avsluttes i løpet av 2016). Det er også nedgang i refusjon fødselspenger på 0,9 mnok. Momskompensasjonen har økt med 0,1 mnok. Skatt og rammetilskudd Det er budsjettert med en økning på totalt 3,223 mnok i skatt og rammetilskudd. R 2014 R 2015 R 2016 pr B 2016 B 2017 oktober Skatt* 46,2 mnok 42,6 monk 41,8 mnok 48 mnok 49,2 monk Rammetilskudd 88,8 mnok 94,7 mnok 82,5 mnok 95 mnok 97 monk frie inntekter 135 mnok 137 mnok 124 mnok 143 mnok 146 mnok *I skatt ligger også naturressursskatt på ca 4 mnok. I tabellen ligger de i raden «andre direkte og indirekte skatter» sammen med konsesjonsavgiften. Kommunen følger KS prognosemodell i beregningen av kommunens frie inntekter som er skatt og rammetilskudd. Oppbyggingen og beregning av modellen står beskrevet i kapittel 2.2 side 13. 22 37
Eiendomsskatt I forbindelse med budsjettet for 2013 ble det vedtatt at eiendomsskatteinntektene skulle settes av på fond, for å synliggjøre hvor stor andel av inntektene som blir brukt til drift. I 2013, 2014 og 2015, 2016 gikk hele beløpet til drift, og det er nødvendig også for 2017 og de øvrige årene i økonomiplanen. Det er budsjettert med en reduksjon i eiendomsskatt på 1,6 mnok i 2017. Fordelingen mellom nærings eiendommer og bolig og fritidseiendommer og skattesatsen vises i tabellen nedenfor. Eiendomsskatt Sats Budsjett 2016 Budsjett 2017 Næringseiendommer 7 12,7 mnok 10,2 mnok Bolig og fritidseiendommer 4,8 7,1 mnok 8 mnok 19,8 mnok 18,2 mnok Inntektene er noe oppjustert som følge av økt bemanning på oppmåling og ny takserte objekter. Men reduksjonen kommer av at det i Statsbudsjettet for 2017 er varslet en økning av grunnrenteskattesatsen med 1,3 %. Begrunnelsen er at man ønsker å kompensere for skattebortfallet som følger av redusert sats for selskapskatten. Kommunene er ikke mottaker av grunnrenteskatt, den er en statsskatt. Kommunene er i stedet mottaker av eiendomsskatten. Det er imidlertid en kobling mellom de to skattartene ved at kraftselskapene er gitt hjemmel til å trekke fra grunnrenteskatten i eiendomsskattegrunnlaget. En økning av grunnrenteskatten slik Regjeringen foreslår, betyr med andre ord en redusert eiendomsskatt til kommunene. For Gildeskål kommune betyr det en reduksjon i eiendomsskatt på kr 1,75 mnok på kraftanleggene. Gevinst finansielle instrumenter Det er budsjettert med en avkastning på 12 mnok, som er 0,5 mnok lavere enn i 2016. Det tilsvarer 4,8 % av en portefølje på 250 mnok. Det står mer om finansforvaltningen i kap. 4.4, side 32. Bruk av disposisjonsfond Budsjettert bruk av disposisjonsfond er 1,750 mnok i 2017. I utgangspunktet var driften tatt ned slik at det ikke var noe bruk av disposisjonsfond i 2017. I siste time kom sentralskattekontoret for storbedrifter med eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg som viste en nedgang i inntekter på 1,75 mnok. Løsningen ble å finansiere dette ved bruk av disposisjonsfond. Det er ikke lagt inn nye tiltak i budsjettet for 2017 og driften er tatt ned til et minimum. Med dagens drift vil alle ny tiltak øke risikoen med tanke på fondsbruk og avkastning. Slik det er nå bygges fondet opp og hvis bruk og avsetning i regnskap 2016 blir som budsjettert blir inngående beholdning i fondet kr 8,250 mnok i 2017. Det gjør at vi nå bruker av tidligere års oppsparte midler til dette. Bruk av bundne fond Det er budsjettert med en økning av bundne fond på 1,7 mnok. Det er i hovedsak en økning i bruk av konsesjonsavgiftsfondet for å finansiere næringsutvikling (SNU). I tillegg er det inntektsført bruk av gamle bundne fond som skulle vært gjort i tidligere budsjettår. 23 38
4.1.2 Kommunes utgifter Kommunes utgifter består i hovedsak av lønnsutgifter, kjøp av tjenester, renter og avdrag på lån, samt avsetninger til fond. Tabellen under viser budsjetterte utgifter til Gildeskål kommune i 2017 sammenlignet med 2016. Utgifter Budsjett 2016 Budsjett 2017 Endring i kr Endring i % Lønnsutgifter 150 044 545 149 360 601 683 944 0,46 % Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod 35 178 120 35 549 712 371 592 1,06 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod 16 586 514 12 213 720 4 372 794 26,36 % Overføringer 24 685 039 19 699 883 4 985 156 20,20 % Fordelte utgifter 1 706 684 1 706 684 100,00 % SUM DRIFTSUTGIFTER (C) 224 787 534 216 823 916 7 963 618 3,54 % Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 5 858 490 5 570 903 287 587 4,91 % Avdrag på lån 7 410 500 7 964 500 554 000 7,48 % Utlån 100 000 100 000 0,00 % SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) 13 368 990 13 635 403 266 413 1,99 % Avsetninger til disposisjonsfond 13 235 000 12 000 000 1 235 000 9,33 % Avsetninger til bundne fond 2 195 000 2 195 000 0,00 % SUM AVSETNINGER (K) 15 430 000 14 195 000 1 235 000 8,00 % Lønnsutgifter Lønnsutgiftene er redusert med 0,684 mnok sammenlignet med 2016. Endringen skyldes i hovedsak bortfall av stillinger som følge av organisasjonsmessige endringer. Frigjorte lønnsmidler er benyttet til å styrke områder der behovet har vært stort. Økt saksbehandlingskapasitet innen tekniske tjenester og omgjøring av deltidsstillinger innen omsorg. Lønnsoppgjør 2016 som får virkning for 2017 er også innarbeidet. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene: I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP og SPK lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningssatser i 2017: KLP fellesordningen 16,23 % av brutto lønnsutgift KLP sykepleierordningen 13.88 % av brutto lønnsutgift SPK 10,25 % av brutto lønnsutgift For Gildeskål kommune utgjør pensjonsutgifter tilsammen 17,1 mnok Arbeidsgiveravgift: Arbeidsgiveravgiften holdes konstant og er på 5,1 % i 2017. For Gildeskål kommune utgjør dette en arbeidsgiveravgift på tilsammen 7 mnok. Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Utgiftene er redusert med 4,3 mnok. Det er utgifter knyttet til to ressurskrevende brukere på tilsammen 4,2 mnok. Etter ny tolkning av regelverk står ikke kommunen ansvarlig for å dekke utgiftene til disse brukerne som ikke er bosatt eller registrert i kommunen. For disse brukerne har kommunen fått refundert 0,6 mnok. Inntektene er også tatt ut av budsjettet. 24 39
Overføringer Utgiftene er redusert med 5 mnok. Det skyldes at utgifter til digital infrastruktur på kr 7,1 ikke videreføres til 2017. Det er også en økning på 0,8 mnok knyttet til institusjon/fosterhjemsplassering, 0,5 mnok til flykningetjenesten (må ses i sammenheng med integreringstilskudd som kommunen mottar) og 0,1 som er økning i momsutgiftene. Fordelte utgifter I 2016 lå det inne et innsparingstiltak på HA3 pleie og omsorg på 1,7 mnok som ikke ligger inne som tiltak i 2017. Renter og avdrag Opptak av nytt lån i 2016 gjør at avdragsutgiftene øker med 0,55 mnok. Lave renter gjør at budsjettet er redusert med 0,29 mnok. Tilsammen er det budsjettert med 13,6 mnok i renter og avdrag. Det har tidligere blitt sagt at halvparten av rente og avdragsutgiftene skulle finansieres av avkastning på finansporteføljen. Det medfører risiko med tanke på at avkastningen kan svinge mens rente og avdragsutgiftene er faste utgifter. Slik budsjettet for 2017 er nå, avsettes all avkastning på fond og rente og avdragsutgiftene belaster driftsbudsjettet slik det burde være. Avsetninger til disposisjonsfond Det avsettes 12 mnok til disposisjonsfond. Det er avkasting på finanskapitalen som avsettes i sin helhet. Utviklingen på disposisjonsfondet i økonomiplanperioden skisseres i kapittel 4.3, s 32. Avsetninger til bundne fond Hvert år avsettes det på 2,1 mnok til konsesjonsavgiftsfondet, som er et bundet fond. Ved kraftutbygging pålegges regulanten å innbetale en avgift (konsesjonsavgift) til kommunen. Avgiften settes av på fondet og skal fortrinnsvis anvendes til utbygging av næringslivet i kommunen, jfr. Gildeskål kommunes standardvedtekter for kommunale næringsfond (konsesjonsavgiftsfondet), vedtatt 19.5.2016 i kstsak 19/16. I budsjettet 2017 er det lagt opp til en bruk av fondet på 1,8 mnok som i hovedsak overfores til Sjøfossen næringsutvikling AS (SNU). 25 40
4.2 Driftsrammer Sektordiagrammet viser utgiftsfordelingen mellom sektorene i kommunen i 2017. Utgifter som renter og avdrag på HA 8 og HA 9 er ikke tatt med. 2% 2% 4% 9% 9% 27% Politikk Oppvekst Helse og sosial Pleie og omsorg Teknisk/eiendom D&V VAR 30% 17% Kultur Fellestjenester Alle ansvarsområder er justert med lønns og prisvekst. Øvrige endringer som er gjort i budsjett 2017 i de forskjellige hovedansvarsområdene er forklart i korthet under: HA 1 Politisk virksomhet Det er ikke gjort store endinger innenfor HA 1 politisk virksomhet. Utgiftene til kommunereformen som var inne i 2016 er erstattet med utgifter til valg i 2017. Inntekt på 0,1 mnok som er bruk av fond til lokalutvalg tas ut. Finansieres derfor innenfor drift. HA 2 Oppvekst Endringene i rammen baserer seg i hovedsak på at renholderne på skolene er organisatorisk flyttet fra HA 4 eiendom. Økningen utgjør 2 mnok. Det er også gjort en omdisponering av lønnsmidler administrasjon fra HA 2 oppvekst til HA 5 kultur på 0,147 mnok. Dette er gjort av rapporteringsmessige hensyn. HA 2 har også opprettet en ekstra lærlingeplass med delvis refusjon fra KS. HA 3 Helse og sosial Utgiftsrammen til Helse og sosial og nav viser en total økning på 0,25 mnok. Det skyldes i hovedsak lønnsoppgjør og institusjonsopphold. Buf etat har økt egenandelen til kommunene til kr 75 000 pr måned i forbindelse med plassering i beredskapshjem og institusjon. HA 3 Pleie og omsorg Rammen til pleie og omsorg har en reduksjon på kr 4.1 mnok. Reduksjonen er gjennomført ved at en institusjonsavdeling er lagt ned i 2016 og oppsigelse av avtaler for brukere som bor i andre kommuner. Forventet innsparing på nedleggelsen av institusjonsavdeling er innfridd. Første innsparing ble gjort i 2016 med en reduksjon på 1,7 mnok og de resterende er tatt i rammen for 2017. Reduksjon for 2017 blir lite synlig pga lønnsøkning på 1,1 mnok, og Kst vedtak om opprettelse av hvilende nattevakt ved Sandhornøy eldresenter 26 41
I budsjettforslaget ligger det også en økning av grunnbemanning i institusjon med 2 årsverk. Dette er tiltak for å redusere forbruk av overtid, «slitasje» på ansatte og som mål å reduser sykefraværet. Antall lærlinger er i planperioden økt fra 2 til 3 finansiert med tilskudd fra KS. Brukerbetaling er økt i henhold til deflator på 2,5 % og ellers beste estimat, muligheter for økt brukerbetaling vurderes kontinuerlig. HA 4 Teknisk/eiendom Utgiftene er redusert med 2 mnok som skyldes organisatorisk flytting av renholderne fra HA 4 eiendom til HA 2 oppvekst. Utgiftene og inntektene (bruk av fond) til næringsutvikling er flyttet til HA 7 fellestjenester. Utgiftene og inntektene knyttet til planarbeid er flyttet til HA 7 fellestjenester. Inntektene er økt som følge av økt saksbehandlerkapasitet på oppmåling og byggsak. Ny vedlikeholdsplan vil bli utarbeidet i 2017 i tråd med planstrategien. Utgifter til vedlikehold av kommunens bygningsmasse blir da avdekket. Når beløpene er kjent må økonomiplanen endres. HA 5 Kultur Endringen i rammen skyldes lønnsoppgjør og omdisponering av lønnsmidler administrasjon fra HA 2 oppvekst til HA 5 kultur på 0,174 mnok. Dette er gjort av rapporteringsmessige hensyn. Kultur ble også i løpet av 2016 styrket med en ny 50 % stilling som miljøarbeider knyttet til ungdomsklubb og hybelhus 0,240 mnok. Stillingen ble flyttet fra HA 3 til HA 5 i løpet av 2016, derfor lå den ikke inne HA 5 kulturs opprinnelige budsjett. HA 6 Vann og avløp/drift og vedlikehold Inntektene er økt som følge av prisøkning på selvkostområdene, jfr. prisregulativet. HA 7 Fellestjenester (plan og utvikling/økonomi og administrasjon) Utgiftene og inntektene (bruk av fond) til næringsutvikling er flyttet fra HA 4 teknisk til HA 7 økonomi og administrasjon. Utgiftene og inntektene knyttet til planarbeid er flyttet fra HA 4 teknisk til HA 7 plan og utvikling. Ellers utgjør endringen små prisjusteringer og lønnsoppgjør. Det er også gjort organisatoriske endringer innad i HA 7, jfr organisasjonskart s. 41. HA 8 Finansielle transaksjoner Renter og avdrag på lån er justert i henhold til nedbetalingsplan. Bruk av disposisjonsfond for å finansiere driften er kraftig nedjustert på dette hovedansvarsområdet. Utgiftene og inntektene (fond og refusjon fylkeskommunen) på 7,1 mnok til digital infrastruktur er tatt ut i budsjett 2017. HA 9 kommunal finansiering Rammetilskudd er økt med 2 mnok jfr. KS prognosemodell. Momskompensasjon er økt med 0,1 mnok og må ses i sammenheng med momsutgiften i driften. Refusjon ressurskrevende brukere er justert ned med 0,6 mnok som skyldes oppsigelse av kontrakt med to ressurskrevende brukere i andre kommuner. Utgiftene er også redusert på HA 3 pleie og omsorg. 27 42
4.3 Driftsoversikt økonomiplanperioden 20172020 Driftsoversikten nedenfor gir et samlet bilde av kommunens drift hvor alle årene i økonomiplanperioden er i balanse etter at de nye inntektsforutsetningene i statsbudsjettet for 2016, lønns og prisvekst for 2016 og tiltak i økonomiplanperioden for å balansere driften, er innarbeidet. Tiltakene som er innarbeidet beskrives nedenfor. Økonomiplanperiodens år to til fire budsjetteres i 2017priser. Det betyr at både inntektene og utgiftene som ikke er berørt av tiltaksendringer i perioden vil være statiske. Driftsoversikt økonomiplanperioden 20172020 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Brukerbetalinger 8 895 862 8 895 862 8 895 862 8 895 862 Andre salgs og leieinntekter 24 170 821 24 170 821 24 170 821 24 170 821 Overføringer med krav til motytelse 15 524 280 15 249 280 15 249 280 15 249 280 Rammetilskudd 96 970 556 94 748 556 94 878 556 94 945 556 Andre statlige overføringer 11 964 000 11 964 000 11 964 000 11 964 000 Skatt på inntekt og formue 45 190 000 45 359 000 45 527 000 45 720 000 Eiendomsskatt 18 164 290 18 164 290 18 164 290 18 164 290 Andre direkte og indirekte skatter 6 100 000 6 100 000 6 100 000 6 100 000 SUM DRIFTSINNTEKTER 226 979 809 224 651 809 224 949 809 225 209 809 Lønnsutgifter 125 163 824 124 323 824 124 323 824 124 323 824 Sosiale utgifter 24 196 777 24 196 777 24 196 777 24 196 777 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 35 549 712 35 549 712 35 549 712 35 549 712 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduks. 12 213 720 12 213 720 12 213 720 12 213 720 Overføringer 19 699 883 19 699 883 19 699 883 19 699 883 Fordelte utgifter 0 500 000 1 000 000 1 000 000 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) 216 823 916 215 483 916 214 983 916 214 983 916 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) 10 155 893 9 167 893 9 965 893 10 225 893 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 883 928 883 928 883 928 883 928 Gevinst på finansielle instrumenter 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 Mottatte avdrag på utlån 130 000 130 000 130 000 130 000 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) 13 013 928 13 013 928 13 013 928 13 013 928 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 5 570 903 5 570 903 5 570 903 5 570 903 Avdrag på lån 7 964 500 7 964 500 7 964 500 7 964 500 Utlån 100 000 100 000 100 000 100 000 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) 13 635 403 13 635 403 13 635 403 13 635 403 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 621 475 621 475 621 475 621 475 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) 9 534 418 8 546 418 9 344 418 9 604 418 Bruk av disposisjonsfond 1 750 000 2 738 000 1 940 000 1 680 000 Bruk av bundne fond 2 910 582 2 910 582 2 910 582 2 910 582 SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) 4 660 582 5 648 582 4 850 582 4 590 582 28 43
Driftsoversikt økonomiplanperioden 20172020 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Avsetninger til disposisjonsfond 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 Avsetninger til bundne fond 2 195 000 2 195 000 2 195 000 2 195 000 SUM AVSETNINGER (K) 14 195 000 14 195 000 14 195 000 14 195 000 REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) 0 0 0 0 Tiltak som endrer driften i økonomiplanperioden: Skatt og rammetilskudd er justert i tråd med KS prognosemodell og kommunens egne befolkningsprognoser, jfr. tabell side 13 og 16. Opphør av fødselspenger reduserer lønnsutgiftene med 840 000 i 2018 og resten av økonomiplanperioden Nedleggelse av Storvik skole. Synkende elevtall gjør det utfordrende å levere gode tjenester til elever i hvert skoletrinn. Kommunen har tidligere vedtatt at hvis elevtallet er under 10 på en skole skal skolen legges ned, jfr. vedtak i kst sak 35/15. Følgende elevtallprognose foreligger pr oktober 2016: Skole 2017 2018 2019 2020 Inndyr 101 96 91 96 Nygårdsjøen 38 37 40 43 Sandhornøy 32 31 34 35 Sørarnøy 25 27 25 26 Storvik 14 9 8 8 Elevtallprognosene på Storvik skole viser at elevtallet er under 10 elever fra 2018, det er derfor ikke grunnlag for videre drift. Nedleggelse av Storvik skole har vært utredet tidligere i forbindelse med prosjektet «Fortettet omsorg og service». Elevene vil fraktes til Inndyr skole. Arbeidet med å legge ned en skole er krevende. Å velge inn tiltaket fra med halvårsvirkning 2018 gjør at elevene kan fullføre skoleåret 2017/2018, men prosessen kan starte i 2017. Dette for å gjøre prosessen godt gjennomtenkt og så skånsom som mulig for elever og ansatte. Budsjetteffekten vises i raden «fordelte utgifter» med 0,5 mnok i 2018 og 1 mnok i 2019 og 2020. Bruk av fond er justert etter behov i økonomiplanperioden. Siden det avsettes 12 mnok i hele økonomiplanperioden vil det alltid være tidligere oppsparte midler som benyttes. 29 44
utgift pr virksomhetsområde Endringene i økonomiplanperioden gir følgende netto utgifter pr virksomhetsområde: utgift Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 HA 1 Politisk virksomhet inntekter 1 250 000 1 250 000 1 250 000 1 250 000 utgift 4 447 106 4 447 106 4 447 106 4 447 106 utgift 3 197 106 3 197 106 3 197 106 3 197 106 HA 2 Skole og barnehage inntekter 8 643 188 9 143 188 9 643 188 9 643 188 utgift 57 931 208 57 931 208 57 931 208 57 931 208 utgift 49 288 020 48 788 020 48 288 020 48 288 020 HA 3 Helse og sosial inntekter 15 217 400 14 942 400 14 942 400 14 942 400 utgift 36 935 623 36 095 623 36 095 623 36 095 623 utgift 21 718 223 21 153 223 21 153 223 21 153 223 HA 3 Pleie og omsorg inntekter 6 181 240 6 181 240 6 181 240 6 181 240 utgift 63 802 575 63 802 575 63 802 575 63 802 575 utgift 57 621 335 57 621 335 57 621 335 57 621 335 HA 4 Teknisk inntekter 7 735 422 7 735 422 7 735 422 7 735 422 utgift 18 377 226 18 377 226 18 377 226 18 377 226 utgift 10 641 804 10 641 804 10 641 804 10 641 804 HA 5 Kultur inntekter 320 350 320 350 320 350 320 350 utgift 3 875 286 3 875 286 3 875 286 3 875 286 utgift 3 554 936 3 554 936 3 554 936 3 554 936 HA 6 Drift og vedlikehold inntekter 7 833 723 7 833 723 7 833 723 7 833 723 utgift 8 321 838 8 321 838 8 321 838 8 321 838 utgift 411 885 411 885 411 885 411 885 HA 7 Fellestjenester inntekter 2 148 400 2 148 400 2 148 400 2 148 400 utgift 18 674 554 18 674 554 18 674 554 18 674 554 utgift 16 526 154 16 526 154 16 526 154 16 526 154 HA 8 Finansielle transaksjoner inntekter 2 989 140 3 977 140 3 179 140 2 919 140 30 45
utgift Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift 19 188 903 19 188 903 19 188 903 19 188 903 utgift 16 199 763 15 211 763 16 009 763 16 269 763 HA 9 Kommunal finansiering inntekter 192 435 456 190 382 456 190 680 456 190 940 456 utgift 14 100 000 14 100 000 14 100 000 14 100 000 utgift 178 335 456 176 282 456 176 580 456 176 840 456 Krav til netto driftsresultat Fylkesmannens råd er at kommunene bør bestrebe seg på å ha et netto driftsresultat over tid på 1,75 %. Gildeskål kommune har også satt seg som mål å budsjettere med netto driftsresultat på minimum 1,75 % for å ha en sunn økonomi. Ved å ha et positivt netto driftsresultat over tid vil kommunen være i stand til å etablere frie fondsmidler for å håndtere muligheter og ikke minst svingninger i kommunens utgiftsnivå. 2017 2018 2019 2020 Anbefalt (1,75 %) 3 970 000 3 940 000 3 940 000 3 940 000 Budsjettert i kr 9 534 418 8 546 418 9 344 418 9 604 418 Budsjettert i % 4,20 % 3,80 % 4,15 % 4,27 % Differanse (budsjettertanbefalt) 5 564 418 4 606 418 5 404 418 5 664 418 For hvert år i økonomiplanperioden er det budsjettert med positivt netto driftsresultat på over 1,75 %. Grafen viser utviklingen i netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Det er brukt regnskapstall fram til 2015 og budsjetttall fra 20162020. 8 6 4 2 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2 4 31 46
Negativt tall indikerer at kommunen må bruke mer av fond enn man setter av for å gå i balanse det året. Positivt tall indikerer at kommunen kan bygge opp fond. Gildeskål kommunes fond bygges opp i kommende økonomiplanperiode. Disposisjonsfond Disposisjonsfondet er kommunens frie fond og kan brukes både i drift og investeringsregnskapet. Det har tidligere vært sagt at kommunen skal bygge opp disposisjonsfondet for å stå sterkere ved svingninger i finansmarkedet. Gildeskål kommunes økonomiplan 20172020 styrker fondet for hvert år og fondet vil ved utgangen av 2020 ha en saldo på 48 mnok. 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Saldo fond 7 350 260 8 258 593 18 508 593 27 770 593 37 830 593 48 150 593 Økn pr år 2 389 061 908 333 10 250 000 9 262 000 10 060 000 10 320 000 60 000 000 50 000 000 40 000 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000 Beholdning disposisjonsfond Økning i kr pr år 2015 2016 2017 2018 2019 2020 4.4 Finansforvaltning Gildeskål kommune har en betydelig kapital plassert i finansmarkedet. Avkastningen av finanskapitalen virker årlig direkte inn i driftsregnskapet. Konsekvensen av dette er at kommunen har behov for å beskytte driften mot svingninger i finansinntektene. Kommunen trenger fondsavsetninger som er tilstrekkelig store til å håndtere årlige svingninger. Det betyr at Gildeskål kommune må ta mål av seg til å opp et slikt fond(buffer). En tommelfingerregel er å ha buffer/fond tilsvarende halvparten av investert kapital i aksjemarkedet. Det er viktig at det i kommunen etableres et bevisst forhold til finansavkastningene og hvordan denne avkastningen skal håndteres både i regnskapene og budsjettene. I denne økonomiplanen legges det derfor opp til at den forventede avkastningen i sin helhet inntektsføres i budsjettet, samtidig som den settes av til disposisjonsfondet. På denne måten synliggjøres avkastningen og kommunen bygger opp en sikkerhet til den dagen avkastningen er negativ. Avkastningen settes av til disposisjonsfondet. Kommunen legger opp til en avkastning for kommende år i tråd med det som analytikere i markedet forventer. 32 47
En avsetning til disposisjonsfondet vil isolert sett medføre en reell reduksjon av ubundet kapitalfond fordi dette fondet ikke blir økt med selve avkastningen. Samtidig vil det totale beløp til forvaltning øke. Dersom ubundet kapitalfond skal øke må det gjennomføres en avsetning til dette fondet særskilt. Det er ikke foreslått nå. Kommunen bør etablere en handlingsregel for bruk av fondet. En handlingsregel vil sikre at fondet opprettholdes på et nivå som er politisk bestemt, samtidig som det er politisk avklart hvor mye av avkastningen som kan brukes til investering og drift i budsjettene. Med et mål om å opprettholde det ubundne kapitalfondet på dagens nivå vil handlingsregelen være at inntil 50 % av avkastningen kan brukes til drift og/eller investering. For budsjettåret 2017 vil dette utgjøre 6 MNOK som da kan benyttes til drift og/eller investeringstiltak, samtidig som 6 MNOK avsettes til disposisjonsfondet. Avkastningen er beregnet til 4,85 % og årlig prisvekst er beregnet til 2,5 %. Ved bruk av avkastningen i driftsbudsjettet bør dette bare være til tiltak som ikke er varige driftsutgifter, som f.eks lønn, men til uforutsette hendelser som oppstår en gang og avsluttes. En slik bruk vil sikre forutsigbarhet for kommunens tjenester. Markedsverdi, avkastning og prosentvis økning som er vist i tabellen under gjelder for perioden 1.januar til og med 31. august 2016. Tall i mnok. Forvalt er Verdi 1/1 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Juli Aug Avkastn %vis økning Verdi 31/8 KLP 143,50 2,38 0,28 3,16 0,92 1,02 0,82 2,62 0,60 7,03 4,9 140,5 Nordea 68,92 0,62 0,09 0,18 0,31 0,40 0,35 0,74 0,24 0,82 1,18 64,7 Spb1 54,96 1,51 0,20 0,59 0,28 0,90 0,66 0,78 0,52 1,10 2,01 56,1 267,38 4,51 0,39 3,93 1,51 2,23 0,19 4,14 1,36 8,95 3,35 261,3 Dagens portefølje har fram til og med august 2016 gitt en avkastning på 8,95 mnok. Budsjettert avkastning for hele 2016 er på 12,5 mnok. Det fremgår av tabellene at avkastningen vil svinge innenfor et år og mellom år. Over tid vil allikevel denne porteføljen gi en avkastning på 4,85 %. R 2014 R 2015 B 2016 B 2017 Avkastning 19,6 mnok 5,8 mnok 12,5 mnok 12 mnok I denne økonomiplanperioden er det ikke lagt opp til bruk av avkastningen, alt settes av til fond. Det er behov for å prioritere oppbygging av en buffer for å håndtere svingninger i finansavkastningen som vil komme. 33 48
4.5 Øvrige virksomheter i regi av kommunen med tilskudd 4.5.1 Kirkelig fellesråd Fellesrådet har i sak 24/16 vedtatt sitt budsjett for 2017. Budsjettet er vedtatt finansiert med overføringer fra Gildeskål kommune på 2,964 mnok. Det er 0,515 mnok mer enn i 2016. Det er i følge søknaden fra fellesrådet til lovpålagt drift av fellesrådets virksomhet, hvorav 0,305 er lønn til organiststilling. Budsjettdokument finnes som vedlegg. Gildeskål kommune er kjent med at fellesrådets virksomhet har knappe driftsrammer på de ulike ansvarsområdene. Fellesrådet er således i samme situasjon som kommunens øvrige virksomheter. Kommunens egne virksomheter har forholdt seg til tildelt ramme, korrigert for lønnsvekst. Nye tiltak er ikke prioritert, men det skal heller søkes om effektivisering innenfor eksisterende ramme. Gildeskål kommune legger til grunn at fellesrådet også må forholde seg til det samme utgangspunktet og skal ikke settes i noen særstilling sammenlignet med annen kommunal virksomhet. Fellesrådet fikk overført 2,4 mnok i 2015 og 2,45 mnok i 2016. Gildeskål kommune foreslår å øke tilskuddet til fellesrådet med kr 73 500 som tilsvarer 3 % økning i 2017. Konsekvensen av dette er at driften må holdes på samme nivå i 2016 og årene fremover, med innslag av effektiviseringer. Dersom rammen skal økes må fellesrådet søke å få dette til ved hjelp av annen finansiering, egne inntekter eller mer støtte fra bispedømmerådet. 4.5.2 Gildeskål vekst Gildeskål Vekst AS løser en del oppgaver for kommunen på områder som kommunen uansett ville hatt en forpliktelse. Disse oppgavene er knyttet til personer med spesielle behov for arbeid og oppfølging. Dette er regulert i en egen avtale og kommunen er forpliktet til å betale 1,6 mnok per år for disse tjenestene. Styret i Gildeskål vekst har vedtatt et budsjett med et underskudd på kr 964 080. Resultat uten avskrivninger er overskudd på kr 55 920. I budsjettet forutsettes det at kommunen øker sin bevilgning på kr 380 000. Med denne forutsetningen sikres driften på samme nivå som tidligere og likviditeten vil være tilfredsstillende. Gildeskål kommune tok initiativ overfor Gildeskål Vekst AS tidlig høsten 2015 med tanke på å undersøke nye inntektsmuligheter for selskapet. Rådmannens ledergruppe har gjort en gjennomgang av ulike muligheter og vurdert kjøp av tjenester som kan kanaliseres til Gildeskål Vekst istedenfor bedrifter utenfor kommunen. Det er gjennomført to møter med Gildeskål Vekst der også NAV leder har deltatt. Dette har ført til en oversikt over andre inntektsmuligheter for Gildeskål Vekst. Helt konkret er det inngått avtale om dekkskifte og bilvask for kommunens egne biler. Kommunens interesse ligger blant annet i å opprettholde en restverdi på leasingbiler som gjør at kommunen ikke får en ekstrakostnad ved innlevering av bilene. Rådmannen mener videre at det har en egenverdi at kommunens biler fremstår som presentable, både med tanke på arbeidsmiljøet for våre ansatte og ikke minst i forhold til kommunens omdømme utad. 34 49
Gildeskål Vekst AS er utfordret på å utvikle andre og nye inntektsmuligheter mot private. I forbindelse med kommunens prosjekt «fortettet omsorg og service» er målet å skape trygghet i hjemmene slik at folk evner å bo hjemme lenger, før de søker institusjonsplassering. Et tiltak her er at Gildeskål Vekst AS tilbyr enkle, betalbare, tjenester til innbyggerne. Dette området utvikler Gildeskål Vekst AS selv, men det kan være snakk om snømåking, strøing, levering av ved i hus, hjelp til dagligvare handling og bæring av varer osv. Gildeskål kommune utfordrer Gildeskål Vekst AS til å gjøre inntektsbringende arbeid ut i markedet framfor økt tilskudd fra kommunen. Tilskuddet på 1,6 holdes derfor konstant i 2017 og hele økonomiplanperioden. 4.5.3 Sjøfossen næringsutvikling (SNU)/Gildeskål Invest AS Næringsutvikling er et satsingsområde for Gildeskål kommune, jft. samfunnsplanens tema 3 Verdiskapning og næringsutvikling. Kommunen har Sjøfossen Næringsutvikling AS og Gildeskål Invest AS som sine viktigste samarbeidspartner innenfor næringsutvikling og økning i antall arbeidsplasser. Næringsarbeidet har kombinert tilskudd, lån og kjøp av aksjer i nye bedrifter i tillegg til hjelp, støtte og bistand til etablering. En enkel evaluering i løpet av 2015 har ført til at kommunen ønsker å dreie de økonomiske virkemidlene mot utlån og aksjekjøp i bedriftene. Det betyr at andelen direkte tilskudd skal reduseres. Et ledd i denne endringen er at kommunen har opprettet selskapet Gildeskål Invest AS som skal stå for lån og aksjekjøp. Sjøfossen Næringsutvikling AS skal fortsatt stå for arbeidet med tildeling av tilskudd til nystartede bedrifter og ellers bistå til etablering og rådgivning rundt etablering som tidligere. Sjøfossen Næringsutvikling AS har også en løpende aktivitet rettet mot våre mer etablerte bedrifter og bistår disse ved behov. Driftstilskuddet til Sjøfossen Næringsutvikling AS opprettholdes på samme nivå som i 2016, korrigert med kommunal deflator som er 2,5 %. Dette tilskuddet vil i 2017 være på 0,7 mnok. I budsjettet for 2016 kom det inn en ekstra bevilgning på 0,8 mnok for å finansiere en ny stilling i SNU AS. Nye opplysninger tilsier at det ikke er nødvendig i 2017. Det ekstra tilskuddet er derfor justert ned til 0,5 mnok i 2017 og hele økonomiplanperioden. Driftstilskuddet til SNU AS finansieres av konsesjonsavgiftsfondet. I tillegg til dette har kommunen tidligere overført 0,2 mnok til Sjøfossen Næringsutvikling AS som de skulle benytte til aksjekjøp, utlån og tilskudd. Dette tilskuddet videreføres i 2017 og økonomiplanperioden. Tiltaket finansieres av konsesjonsavgiftsfondet. Gildeskål Invest AS mottar ikke driftsmidler fra kommunen. Gildeskål Invest bruker sin egenkapital til næringsutvikling. Overføringer til Gildeskål Invest skjer via kommunens investeringsbudsjett. 4.5.4 Øvrige samarbeid og selskaper kommunen deltar i Kommunen kjøper en rekke tjenester i interkommunale selskaper, som vertskommuneløsninger o.a. Det som er særlig utfordrende på dette område er at disse enhetene har eget styre som vedtar budsjettet. Kommunen har liten eller ingen innflytelse hverken på budsjettprosessen eller muligheten for å sette inn innsparingstiltak her. Kommunen er ofte representert i styret i disse organene men da sammen med de andre deltakerne. Kommunen må derfor akseptere overføringen til disse eller melde seg ut av ordningen. 35 50
Salten regionråd har vedtatt ny eierstrategi. Dette innebærer at kommunen vil være med å bestemme innholdet i budsjettene for samarbeidende før de legges fram i representantskapene. Dette har virkning fra budsjettåret 2018. Oversikten viser de viktigste samarbeidene kommunen deltar i: Samarbeid Budsjett 2017 KS 336 475 Salten regionråd 79 330 Salten Regionråd Friluftsråd 44 782 Salten Regionråd Felles ansvar 41 470 Salten Regionråd Kultursamarbeid 57 477 Sekretariat Salten kontrollutvalg service 115 000 Salten Kommunerevisjon 566 500 Helse og miljøtilsyn 86 000 Labora 165 500 RKK Indre Salten 161 000 Salten interkommunal regnskapskontroll. 135 960 LVK 70 000 Utmarkskommunenes Sammenslutning 45 000 Salten IUA (akutt forurensning) 42 000 Salten Brann IKS 2 484 000 Bedriftshelsetjenesten 200 000 4 630 494 36 51
4.6 Investeringsbudsjett Investeringer (påkostning) skiller seg fra vedlikehold ved at utgifter til påkostning er av investeringsmessig karakter. I merknadene til regnskapsforskriften 7 presiserer Kommunal og regionaldepartementet at løpende vedlikeholdsutgifter skal utgiftsføres i driftsregnskapet, mens påkostninger skal utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i balanseregnskapet. Det er grunn til å påpeke at avgrensningen mellom vedlikehold og påkostning kun vedrører varige driftsmidler. Kommunal regnskapsstandard (KRS) 4 Foreløpig standard (F) Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet angir hvilke kriterier som må oppfylles for at en utgift kan klassifiseres som investeringsutgift, herunder skillet mellom vedlikehold og påkostning. Skillet mellom påkostning og vedlikehold bygger på definisjonene av vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader i Norsk Standard (NS 3454) Livssykluskostnader for byggverk. Utgifter som ikke kan klassifiseres som påkostning (investeringsutgift) etter denne standarden, skal klassifiseres som vedlikehold (driftsutgift). Praktiseringen av skillet mellom påkostning og vedlikehold, vil til en viss utstrekning måtte baseres på faglig skjønn i det enkelte tilfellet. Dette skjønnet må utøves innenfor de rammer lov, forskrift og denne standarden setter. Kravet til at en anskaffelse kan defineres som en investering er at det har en verdi på over kr 100 000 og en økonomisk levetid på mer enn tre år. Investeringsprosjekter i budsjett 2017 ansees alle som investeringer jfr KRS 4. 4.6.1 Investeringer i planperioden Det er i hovedsak målet i samfunnsplanen som sier at Gildeskål kommune skal ha 2250 innbyggere i 2027 som det legges vekt på i investeringsbudsjettet. I tillegg til nye prosjekter er det også noen igangsatte prosjekter i 2016 som bør videreføres til 2017. Det er også prosjekter som ikke er igangsatt som blir vurdert på nytt i dette investeringsbudsjettet. Høy aktivitet både på drift og investeringssiden krever personalkapasitet. Det vil i 2017 legges vekt på å gjennomføre igangsatte prosjekter før nye prosjekter igangsettes. Nr P.nr Prosjektnavn 2017 2018 2019 2020 1 3008 Digitalt mobilt pleiesystem 1,5 2 Ny Avløpsledning Vågsosen 0,4 3 Ny Kapasitetsutvidelse Inndyr vannverk 2 4 6036 Opprusting veilys 1 5 Ny Belysning Gibos 0,35 6 Ny Ny lastebil 0,7 7 Ny Flytebrygge Mevær 0,21 8 Ny Dekke kulturhus 0,15 9 8000 Investeringer kirkelige fellesråd 0,5 10 Ny Basseng Inndyr 0,35 11 4020 Næringsarealer Sundsfjord 6,3 6 12 4001 Boligsatsing 5 5 5 5 18,46 11 5 5 *Tall i mnok 37 52
Kommentar til prosjektene 1. Prosjektet gjelder nytt digitalt mobilt pleiesystem. Teknologien skal muliggjør økt selvstendighet, medbestemmelse, livskvalitet og komfort. Ved å skape trygghet i bosituasjonen øker dette muligheten for å bo hjemme lengre. Prosjektet startet i 2016, men har ikke hatt den framgangen som først planlagt. Prosjektet videreføres med samme ramme men forskyves til 2017. 2. I forbindelse med etablering av algeproduksjon i Vågsosen havn må den private avløpsledninga som munner ut her forlenges. Ledninga må forlenges slik at utløpet blir liggende minimum 300 m eter fra der inntak av sjøvann skal skje. Tiltaket er ikke prosjektert, men anslås å få en kostnad på 0,30,4 mnok. Tiltaket bidrar til verdiskaping og næringsutvikling jfr. mål i samfunnsplanen. Dersom kommunen vedtar å investere i dette, bør det samtidig vurderes å overta hele avløpsanlegget. Anlegget betjener blant annet det regulerte boligfeltet Vasseliheia. 3. Kapasiteten ved Inndyr vannverk må utvides. Slik anlegget er i dag er det ikke rom for å øke forbruket i særlig grad, og det er sårbart ved høyt forbruk. Det er viktig å legge til rette for flere abonnenter. Vannverket forsyner både Vestsida av Sandhornøy fra Horsdal til Vågsosen og Arnøyene. Kapasiteten på renseanlegget må økes, blant annet ved å lage et tilbygg til eksisterende prosessbygg. Tilgang på nok og godt vann er en del av nødvendig infrastruktur for både bosetting og næringsliv. 4. Det er fortsatt stort behov for opprusting av veilysnettet. Det er mye dårlig materiell, behov for utskifting av påler og armatur. Opprusting vil også gi mulighet for nøyaktig måling av strømforbruket og ikke stipulert forbruk som i dag. Dette gjør at det kun betales for faktisk bruk. 5. Det er også behov for belysning ved Gibos i form av både veilysmaster og vegg monterte lys. Det har vært flere falluhell pga dårlig belysning. 6. Det er behov for skifte ut lastebilen som nyttes av utestaben. Den gamle er slitt og ikke egnet til å frakte den nye minigraveren på henger. Salg av den gamle gir trolig 0,3 mnok og kjøp av ny koster trolig 0,7 mnok. utgift 0,4 mnok. 7. Det kommunale flytebrygganlegget i Mevær må skiftes ut. Kommunen har allerede fjernet den ene brygga som var ødelagt. For å komme på land må man i dag klatre over et rekkverk og balansere langs en smal og ustødig kai. Brygga skal gi tilgang til postkontor, fiskemottak, av/på stigning for reisende med hurtigbåt og bygderute (hovedkai kan ikke brukes ved stor fjære). Den vil også fungere ved beredskap, båretransport. Fleinvær lokalutvalg har tatt initiativ til å bygge ei ny betongbrygge, og tilbyr kommunen å være med på et spleiselag. Kommunal andel på kr 210 000 skal dekke hele yttersiden på brygge 2, halve yttersiden på brygge 1,sikkerhetstiltak, fortøyning og landgang. Utriggere og det som kommer rundt private plasser er ikke med. 8. Innkjøp av dekke til kulturhuset. Ved ulike arrangementer må det leies inn dekke for å unngå skader på gulvet som nyttes som gymsal. Kommunen bør kjøpe inn eget dekke til dette formålet. 9. Fellesrådet søker om investeringsmidler på kr 1,2 mnok. Det er 0,5 mnok til nytt tak Sandhornøy kapell og 0,7 mnok til videre arbeider med Gildeskål gamle kirke. Arbeidet med restaurering av Gildeskål Gamle kirke er påbegynt. Da Gildeskål gamle kirke har en attraksjonsverdi anser kommunen det som viktig å fortsette med dette arbeidet og bevilger 0,5 mnok til dette arbeidet i 2017. 10. Basseng på Inndyr. Investeringen er anslag da rapport fra konsulenten ikke foreligger. 11. Næringsarealer Sundsfjord. Prosjekt med å etablere havbruksrelatert industrivirksomhet i Sundsfjord er i gang. For 2017 forventes det å bruke 6,3 mnok jfr. kstsak 26/15. 38 53
12. Boligsatsningen er viktig for befolkningsvekst. Erfaringen fra 2016 viser at å satse utelukkende på private utbyggere ikke gir ønsket virkning på kort sikt. Kommunen må derfor selv gjøre investeringer og bygge for utleie, med senere muligheter for at leietaker kjøper boligen. Låneopptak vil finansieres gjennom husleiebetalinger. Gildebo kan være en aktør. Andre forhold som ikke er avklart I løpet av 2017 skal det legges fram vedlikeholdsplan for kommunale bygg. Behovet for opprusting av kommunale bygg vil da bli kjent. Avgrensingen mellom drift og investering må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Når behovet er kjent må økonomiplanen endres. Tilstandsrapport på kommunehuset foreligger i løpet av høsten 2016. Resultatet er ikke kjent på nåværende tidspunkt. Kan medføre utgifter som gjør at økonomiplanen må endres. Boligpolitisk plan ble vedtatt 20.9.2016 i sak 43/16. Ny sak om boligprogram vil komme på nyåret. Utfallet av saken kan endre økonomiplanen. Regulere gang/sykkelvei langs fylkesveiene på Inndyr, Sandhornøy og Nygårdsjøen. Øvrige igangsatte prosjekter i 2016 som ikke er avsluttet. Kan medføre en budsjettregulering mellom år. o Kai Sørarnøy o Venterom Våg o Lagerhall for biler og utstyr og omkledningsrom o Forprosjekt Tøa vannverk o Vannledning Jelstad o Utbedring Sørarnøy skole, ventilasjonsanlegg og brannsikringstiltak. o Skifte av Uvanlegg Inndyr vannverk og tetting av Lauvannet. o Bytting av eternittrør på Sund. o Prosjekt opplevelser og attraksjoner 4.6.2 Finansiering Valg av finansieringsform vil gi utslag på driftsøkonomien. Ved opptak av lån som finansieringsform vil driften belastes med ytterligere utgifter i form av renter og avdrag. Finansieringsform ved salg av finansielle eiendeler (aksjer og obligasjoner) belastes driften ved reduserte inntekter i form av avkastning på finansielle instrumenter. Gildeskål kommune vil finansiere prosjekt 2,3,6 og 11 med låneopptak på tilsammen 9,1 mnok (det er differansen mellom kjøp av ny lastebil og salg av gammel lastebil, estimert til 0,4 mnok, som finansieres med låneopptak). Prosjekt 1, 4, 5,7, 8, 9 og 10 finansieres med ubundet kapitalfond med tilsammen 4,06 mnok. Prosjekt 12 finansieres ved salg av tomter med 5 mnok og prosjekt 6 finansieres ved salg av gammel lastebil estimert til 0,3 mnok. 39 54
5. Handlingsdel 20172020 Kommunen har i dag fire overordnede hovedoppgaver. Det er: Tjenesteyting Myndighetsutøvelse Samfunnsutvikling Demokratisk arena 5.1 Temaområde i planperioden Temaområdene i handlingsdelen skal være gjennomgående i hele den kommunale drifta. Handlingsdelen viser prioriterte områder i tjenesteutvikling i planperioden innenfor de rammene som er fastsatt i økonomiplanen. De fire temaområdene er: 1. Befolkning/bosetning og boliger 2. Levekår oppvekst, kultur, helse og folkehelse (inkl. klima og miljø) 3. Verdiskapning og næringsutvikling 4. Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft 5.2 Tjenesteområdene Driftsmessig er Gildeskål kommune delt inn i sju tjenesteområder. Det er økonomi og administrasjon, plan og utvikling, teknisk, pleie og omsorg, helse og sosial, oppvekst og kultur og politisk sekretariat/arkiv. Hvert tjenesteområde er ledet av kommunalsjef foruten plan og utvikling som er organisert under assisterende rådmann og politisk sekretariat/arkiv som er organisert under rådmannen. Alle kommunalsjefene og assisterende rådmann er delegert myndighet etter særlov, budsjett, økonomi og personal. For hvert tjenesteområde er prioriterte satsingsområder i planperioden kort omtalt. 40 55
Gildeskål kommunes organisasjonskart: 41 56
5.2.1 HA 2 Oppvekst Oppvekst Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekt 11 679 530 7 651 577 8 643 188 9 143 188 9 643 188 9 643 188 Utgift 55 817 995 55 750 572 57 931 208 57 931 208 57 931 208 57 931 208 44 138 465 48 098 995 49 288 020 48 788 020 48 288 020 48 288 020 Andel av driftsutgiftene som går til oppvekst: 27 % av kommunens driftsutgifter går til HA 2 oppvekst. 88 % av driftsutgiftene til HA 2 oppvekst går til lønn. Årsverk: Det er 84.3 årsverk i oppvekst fordelt på ansatte i barnehage, skole og administrative stillinger. Hovedoppgaver: Kommunale barnehager Kommunale skoler og SFO Voksenopplæring Skoleskyss Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskålskolene og barnehagene være blant de tre beste i Saltenregionen. Videreutvikle ledere som har fokus på lærende organisasjoner med et godt arbeidsmiljø for elever og ansatte. Rekruttere dyktige lærere og fortsatt gi tilbud om kompetanseheving. Minimum to lærere skal årlig få videreutdanning via statlig delfinansiering. Legge til rette for grunnutdanning for å sikre intern rekruttering til barnehager og skoler. Oppnå gode faglige resultater sammenlignet med kommunalt og nasjonalt nivå. Fokus på folkehelse, god trivsel, daglig fysisk aktivitet og sosial kompetanse. Ha full barnehagedekning i hele kommunen. Etablere gode samarbeidsrutiner skole / barnehage hjem og ha årlige brukerundersøkelser. Kommentar til driften Oppvekst har stramme budsjettrammer og må fortsatt ha fokus på organisering og kvalitet innenfor gitt ramme. Endringene i rammen baserer seg bl. a. på følgende forhold: Renhold skole stillinger overført fra teknisk utgjør økning på 2 mnok Sentrale og lokale lønnsoppgjør utgjør økning på kr. 797.800 Opprettet en ekstra lærlingeplass med delvis refusjon fra KS Dette innebærer en reell nedgang i stillinger knyttet til ordinær drift sammenlignet med 2016. 42 57
Grunnressursen med 14 elever pr. lærer i 1 4. klasse, og 15 elever pr. lærer fra 5. 1o klasse opprettholdes, og er utgangspunkt for beregning av stillingstallet. Nedgang i stillinger knyttet til primæroppgavene i oppvekst skyldes variasjoner i elevtall og færre stillinger knyttet til spesialundervisning. Satsingen på tidlig innsats fra 1 4. klasse har ført til en nedgang i antall enkeltvedtak knyttet til spesialundervisning, og styrking av lærerressurs har ført til mer tilpasset opplæring i grunnleggende ferdigheter for denne aldersgruppen. Det har vært mulig å opprettholde full klassedeling på Inndyr skole, og større voksentetthet på de fådelte skolene i begynneropplæringen. I budsjettrammen for 2017 er ekstra styrking av tiltaket «Tidlig innsats» ikke videreført. Lønnsutgifter utgjør en vesentlig del av det totale budsjettet, men i budsjettet er det en satsing på innkjøp av pc, jfr. IKTplan, til elever og ansatte slik at digital kompetanse blir styrket i opplæringen. 43 58
5.2.2 HA 3 Helse og sosial H&S Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekt 14 784 926 13 611 000 15 217 400 14 942 400 14 942 400 14 942 400 Utgift 38 362 862 35 082 655 36 935 623 36 095 623 36 095 623 36 095 623 23 577 936 21 471 655 21 718 223 21 153 223 21 153 223 21 153 223 Andel av driftsbudsjettet som går til helse og sosial: 17 % av kommunens driftsutgifter går til HA 3 helse og sosial. 50 % av driftsutgiftene til HA 3 helse og sosial går til lønn. Årsverk: Det er 14,5 årsverk i helse og sosial. Fysioterapi er løst med 1,8 driftstilskudd. Hovedoppgaver: Folkehelse utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer samt identifisere de viktigste folkehelseutfordringene i kommunen, tverrfaglig samarbeid Helsestasjon forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, gi helseopplysning og informasjon, vaksinering, tverrfaglig samarbeid Legekontor behandling og oppfølging av listepasienter, smittevern, gi råd og veiledning, tverrfaglig samarbeid, legevakt NAV kommunale oppgaver i nav er økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning, startlån og bostøtte Fysioterapi forebygging og klinisk behandling og oppfølging av pasienter, tverrfaglig samarbeid Rus forebygging, oppfølging, veiledning og rådgivning, tverrfaglig samarbeid Barnevern forebygging, tverrfaglig samarbeid, råd og veiledning, undersøkelser, fatte vedtak etter barnevernsloven, iverksette og følge opp tiltak, forberede saker til fylkesnemnda Flyktningetjeneste bosette og integrering av flyktninger, følge opp introduksjonsloven, tverrfaglig samarbeid Prioriterte satsningsområder planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha 2250 innbyggere i 2027 med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (2066). Bosette 10 nye flyktninger, familiegjenforeninger og overføringsflyktninger. Kvalifisere til jobb eller videregående skole slik at de blir selvforsørget og forblir bosatt i Gildeskål kommune. I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant unge. Forebygge livsstilsykdommer med særlig fokus på kosthold og aktivitet. Etablere sosiale møteplasser og arenaer for samhandling med andre. 44 59
Kommentar til driften Utgiftsrammen til Helse og sosial og nav viser en total økning på kr 246 568,. Noe som i hovedsak skyldes lønnsoppgjør og institusjonsopphold. Buf etat har økt egenandelen til kommunene til kr 75 000, pr måned i forbindelse med plassering i beredskapshjem og institusjon. Virksomhetens drift for 2017 vurderes som stram og marginal, men fortsatt forsvarlig. Dukker det opp uforutsette ting som må håndteres, må det forsøkes løst innenfor eksisterende ramme 45 60
5.2.3 HA 3 Pleie og omsorg PLO Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekt 12 253 185 7 657 200 6 181 240 6 181 240 6 181 240 6 181 240 Utgift 69 840 055 69 351 761 63 802 575 63 802 575 63 802 575 63 802 575 57 586 870 61 694 561 57 621 335 57 621 335 57 621 335 57 621 335 Andel av driftsbudsjettet som går til pleie og omsorg: 30 % av kommunens driftsutgifter går til HA 3 pleie og omsorg. 88 % av driftsutgiftene til HA 3 pleie og omsorg går til lønn. Årsverk: Antall årsverk er 83,26 årsverk. Hovedoppgaver: Åpen omsorg pleie og omsorgstjenester til hjemmeboende, med fokus på forebygging, trygghet og brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid. Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Omsorgsboliger på Gibos 16 leiligheter Eldresenter på Sandhornøy og Nygårdsjøen, tilsammen 20 boenheter i bofellesskap Trygghetsalarm og matombringing Hjelpemiddelformidling via Nav hjelpemiddelsentral Omsorgslønn, støttekontakt og avlastningstiltak utenfor institusjon Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende demente Miljøterapitjeneste tjenester til psykisk utviklingshemmede, barn og voksne. Fokus på selvstendighet, veiledning og sosiale aktiviteter. Døgntilbud til bruker med spesielle behov. Psykisk helsetjeneste lavterskel tilbud for personer med psykiske vansker og lidelser. Samtaler, forebygging og veiledning, kontaktledd mot spesialisthelse tjenesten og tverrfaglig samarbeid. Institusjonsdrift tjenester til brukere som har større pleie og omsorgsbehov enn det som faglig og forsvarlig kan ivaretas i eget hjem eller i omsorgsbolig /bofellesskap. Institusjonen har 28 langtidsplasser og 5 korttidsplasser inkludert 1 KAD plass (kommunal akutt døgnplass). Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha en verdig og moderne tilpasset eldreomsorg. Styrke hjemmebaserte tjenester og legge til rette for at brukerne skal kunne bo hjemme lengst mulig med tjenesteleveranse på rett nivå. Implementering av velferdsteknologi som muliggjør økt selvstendighet, trygghet, medbestemmelse, livskvalitet og samtidig effektiviserings gevinst. 46 61
I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper med særlig fokus på folkehelsearbeid, spesielt blant unge. Få på plass koordinerende enhet innen rehabilitering og habilitering for innbyggere med sammensatte behov og økt tverrfaglig samarbeid mellom tjenesteyterne. Folkehelse og aktivitet implementert i tjenestene innen pleie og omsorg. Fokus på forebygging, aktivitet og ernæring I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. Rekruttere sykepleiere og vernepleiere, samt styrke kompetansenivået i form av kurs og videreutdanning Fortsette nærværsarbeidet, fokus på arbeidsmiljø og redusert sykefravær Kommentar til driften Virksomhetens drift for 2017 vurderes som stram og marginal, men fortsatt forsvarlig. For å oppnå full effekt av dreining av tjenestene til økt bruk av hjemmetjenester og færre institusjonsplasser, må hjemmetjenesten styrkes. Samarbeid med frivillige organisasjoner vil være viktig for trygghet, trivsel og vil forhindre ensomhet. Rammen til pleie og omsorg har en reduksjon på kr 4.1 mnok. Reduksjonen er gjennomført ved at en institusjonsavdeling er lagt ned og oppsigelse av avtaler for brukere som bor i andre kommuner. Forventet innsparing på nedleggelsen av institusjonsavdeling er innfridd. Første innsparing ble gjort i 2016 med en reduksjon på 1,7 mnok og de resterende er tatt i rammen for 2017. Reduksjon for 2017 blir lite synlig pga lønnsøkning på 1,1 mnok, og Kst vedtak om opprettelse av hvilende nattevakt ved Sandhornøy eldresenter I budsjettforslaget ligger det også en økning av grunnbemanning i institusjon med 2 årsverk. Dette er tiltak for å redusere forbruk av overtid, «slitasje» på ansatte og som mål å reduser sykefraværet. Antall lærlinger er i planperioden økt fra 2 til 3 finansiert med tilskudd fra KS. Brukerbetaling er økt i hht. deflator på 2,5 % og ellers beste estimat, muligheter for økt brukerbetaling vurderes kontinuerlig. 47 62
5.2.4 HA 4 Teknisk eiendom og HA 6 Vann og avløp drift og vedlikehold Tekn/Eiend. Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekt 6 162 338 7 447 683 7 735 422 7 735 422 7 735 422 7 735 422 Utgift 10 685 578 21 270 306 18 377 226 18 377 226 18 377 226 18 377 226 4 523 240 13 822 623 10 641 804 10 641 804 10 641 804 10 641 804 D&V VAR Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekt 7 269 623 7 290 408 8 733 723 8 733 723 8 733 723 8 733 723 Utgift 8 110 820 8 245 157 8 321 838 8 321 838 8 321 838 8 321 838 841 197 954 749 411 885 411 885 411 885 411 885 Andel av driftsbudsjettet som går til teknisk: 9 % av kommunens driftsutgifter går til HA 4 teknisk/eiendom. 35 % av driftsutgiftene til HA 4 teknisk/eiendom går til lønn. 4 % av kommunens driftsutgifter går til HA 6 D&V/vann og avløp. 26 % av driftsutgiftene til HA 6 D&V/vann og avløp går til lønn. Årsverk: Det er 14,9 årsverk. Hovedoppgaver: Byggesak og byggetilsyn Oppmåling og matrikkelføring Forvaltning og vedlikehold av kommunale bygg og eiendommer Miljøforvaltning Kommunale havner og flytebrygger Graving i forbindelse med begravelser Landbruks og viltforvaltning Gjennomføring/oppfølging av investeringsprosjekt Vedlikehold av kommunale veier Vann og avløp Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune ha 2250 innbyggere i 2027 med en relativ større andel barnefamilier og yrkesaktive (2066). Prosjektere og bygge ut infrastruktur med vei, vann og avløp for boligbygging i Solvikhaugen på Inndyr. Etablere moderne infrastruktur tilpasset innbyggernes behov ved å bygge gang og sykkelveier i alle tettsteder for å øke trafikksikkerheten. I tillegg vil det bidra til økt fysisk aktivitet som er viktig i et folkehelseperspektiv for alle. Vårt mål i 2017 er å ha en ferdig reguleringsplan for bygging av gang/sykkelvei fra Mårnes til Våg. Arbeide systematisk for å ha en høy kvalitet på det kommunale vei og veilysnettet. Mål for 2017 er å ha rustet opp minst like stor andel av veilysene som i 2016, samt ha bedret belysningen ved Gibos. 48 63
I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. Alle som jobber i kommunens utestab, som vaktmestre og vedlikeholdsarbeidere vann og avløp skal ha de nødvendige kurs, sertifikat og godkjenninger som det er krav om i ulike forskrifter. Det er viktig å ha god kompetanse i alle ledd, og ha fokus på HMS. I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune understøtte innbyggere og næringslivets behov knyttet til positiv vekst og samfunnsutvikling på en profesjonell og effektiv måte. For å oppnå dette er det et mål å ferdigstille igangsatte/planlagte prosjekt: Utbygging VA i Sundsfjord ferdig prosjektert kai på Sørarnøy ombygging VVAbygg venterom i Vågsosen ferdig reguleringsplan for gang/sykkelvei Mårnes/Våg utbedring Sørarnøy skole vedlikeholdsplan kommunale bygg forprosjekt nytt vannverk Sørfjorden oppgradering av veilys vannledning Jelstad Kommentar til driften: En stor endring fra 2016 er at renholderne ble flyttet til HA2 og HA3 fra 1. august 2016. Det ble ansatt to nye medarbeidere fra 1. november 2016. Dette vil styrke saksbehandlerkapasiteten på oppmåling/kart og byggesak. Nyansettelsene vil blant annet gi oss mulighet til å være ajour med byggesaksbehandling, utføre flere tilsyn i byggesaker, følge opp flere ulovligheter og forurensningssaker, utføre flere oppdrag oppmåling og komme ajour med taksering av bygg for eiendomsskatt. Dette vil bedre servicen ovenfor publikum og næringsliv. Innenfor rammen vil vi søke å opprettholde et høyt aktivitetsnivå på saksbehandling, vedlikeholde bygg og gjennomføre prosjekter. Det er igangsatt relativt mange byggeprosjekter samtidig, og det er krevende å følge opp alle. Ikke alle prosjektene som ble vedtatt for 2016 er gjennomført grunnet begrenset kapasitet. Det er viktig å holde fokus på boligbygging, men pr i dag er det mange prosjekter på VARområdet som også krever oppfølging, og som er helt nødvendige å gjennomføre som grunnlag for økt bosetting og næringsutvikling. Mye gammel bygningsmasse er utfordrende. Vedlikeholdsbudsjettet gir ikke rom for større tiltak. Akutte hendelser må likevel håndteres. Ny vedlikeholdsplan vil bli utarbeidet i 2017 i tråd med planstrategien. 49 64
5.2.5 HA 5 Kultur Kultur Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekt 1 102 885 1 029 804 320 350 320 350 320 350 320 350 Utgift 3 748 000 4 041 245 3 875 286 3 875 286 3 875 286 3 875 286 2 645 115 3 011 441 3 554 936 3 554 936 3 554 936 3 554 936 Andel av driftsbudsjettet som går til kultur: 2 % av kommunens driftsutgifter går til HA 4 kultur.54 % av driftsutgiftene til HA 5 kultur går til lønn. Årsverk: Det er 3.69 årsverk i kultur fordelt på kulturskole, kulturkontor, bibliotek og fritidsklubb. Hovedoppgaver: Kulturskole gi opplæring innenfor musikk og dans til barn og voksne Kulturkontor planlegge, gjennomføre og koordinere kulturtilbud til barn og voksne. Samarbeide med lag og foreninger om aktiviteter og arrangementer, samt tildele kulturmidler. Bibliotek utlån av bøker og andre medier til barnehager, skoler og kommunens øvrige innbyggere. Arrangere ulike arrangementer med bibliotek som en sosial arena. Gildeskålboka Aktiv deltakelse i Salten kultursamarbeid. Kulturell skolesekk og kulturell spaserstokk Drive fritidsklubb og tilsyn hybelhuset Koordinere arbeidet i Ungdomsrådet Prioriterte satsingsområder i planperioden: I henhold til samfunnsplanen skal Gildeskål kommune videreutvikle frivillighetsarbeidet og legge til rette for møteplasser med fokus på kulturelle aktiviteter for alle aldersgrupper. Bidra til at ungdomsklubben er i drift, og at det også gis tilbud til ungdommer fra alle deler av kommunen på to tre felles arrangementer i løpet av året. Bidrar til fortsatt utgivelse av Gildeskålboka. Arrangere 3 4 arrangementer for eldre bl. a.»den kulturelle spaserstokken». Støtte opp økonomisk og praktisk slik at lag og foreninger kan opprettholde tilbud til alle. Arbeide for å opprettholde et «levende bibliotek». I henhold til samfunnsplanen skal vi ta i bruk det rike kulturlandskapet i kommunen, og stimulere til god folkehelse gjennom aktiv bruk av vår storslåtte natur. Opprettholde Fjelltrimmen og Telltur. Gjennomføre turskiltprosjekt Delta i prosjekter i regi av Salten Friluftsråd eks. «Sykkel i Salten» Aktivt samarbeid med folkehelsekoordinator for å skape nye tiltak og møteplasser. 50 65
Kommentar til driften Omdisponering av lønnsmidler administrasjon fra oppvekst til kultur kr. 174.000 Ny stilling 50 % miljøarbeider knyttet til ungdomsklubb og hybelhus kr. 240.000 Sentrale og lokale lønnsoppgjør utgjør økning på kr. 62.000 Dagens drift videreføres. 51 66
5.2.6 HA 7 Fellestjenester Felles Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Inntekt 2 272 267 607 084 2 148 400 2 148 400 2 148 400 2 148 400 Utgift 17 548 236 16 512 613 18 674 554 18 674 554 18 674 554 18 674 554 15 275 969 15 905 529 16 526 154 16 526 154 16 526 154 16 526 154 Andel av driftsbudsjettet som går til fellestjenester: 9 % av kommunens driftsutgifter går til HA 7 Fellestjenester. 50 % av driftsutgiftene til HA 7 fellestjenester går til lønn. Årsverk: 14,9 årsverk inkludert hovedtillitsvalgt med 0,4. Hovedoppgaver: Samfunns og arealplanlegging Overordnet planverk Prosjektstøtte Personalpolitikk og organisasjonsutvikling IKT Beredskapsplanlegging Folkehelsearbeid Politisk sekretariat Servicetorg Lønn og personal Budsjett og regnskap Skatt og eiendomsskatt Innkjøp Koordinerende enhet og støttefunksjon HA 7 fellestjenester er koordinerende enhet og støttefunksjon for hele kommunen og er således involvert i alle de kommunale tjenesteområdene. Alle mål i samfunnsplanen vil på en eller annen måte og i ulik grad påvirke oppgavene som skal løses innenfor dette hovedansvarsområde. I hovedsak prioriteres oppfølging av: Politiske saker Økonomistyring Prosjektgjennomføring Ledelse Sykefravær Effektivisering i arbeidsoppgaver og organisasjon Tjenesteytingen under hovedansvarsområdene HA 1 HA 6 52 67
5.3 Øvrige sektorplaner i økonomiplan 20172020 Sektorplanene skal behandles og rulleres i forbindelse med økonomi og handlingsdel. Nedenfor beskrives hva som gjennomføres i økonomi og handlingsdel 20172020. Iktplan Gildeskål kommunes IKTplan ble vedtatt i kst 20.9.2016. Tiltakene står beskrevet i dokumentet. Alle er lagt inn i økonomiplanen innenfor eksisterende ramme. Rullering av PCer hvert fjerde år (utskifting av ¼ årlig) er innarbeidet med i hovedsak 0,2 mnok til HA 2 Oppvekst og 0,05 mnok til HA 3 Helse og sosial og HA 3 pleie og omsorg. Boligpolitisk plan Gildeskål kommunes boligpolitisk plan ble vedtatt i kst 22.6.2016. Ny sak om boligprogram vil komme på nyåret. Utfallet av saken kan endre økonomiplanen. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Gildeskål kommunes plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser ble vedtatt 10.12.2015. Ingen av tiltakene er prioritert i budsjett og økonomiplan 20172020. 5.4 Oppsummering/konklusjon Det er viktig å se økonomiplanen inn i kommuneplan sammenheng. Økonomiplanen må ha en forankring i det som ligger vedtatt i kommuneplan. Planen må også ta hensyn til de føringer staten gir gjennom lover og forskrifter. I tillegg må det tas hensyn til planer på andre områder. Utviklingen i samfunnet generelt og i Gildeskål tilsier at kommunen må tilpasse seg endrede rammebetingelser. Mye av utviklingen ligger i forhold/faktorer som kommunen selv ikke kan påvirke. Sysselsetting og arbeidsplasser er en viktig faktor i forhold til hvor folk bor. Kommunens evne til å tilrettelegge for eksisterende og nye helårsarbeidsplasser og attraktive tomter/boliger vil være viktig. Ressursmangel vil være en utfordring kommunen vil måtte håndtere også i framtiden. Utfordringen blir å erkjenne den faktiske utviklingen og prioritere kommunens ressurser slik at disse blir forvaltet på en best mulig måte. Kravet til omstillingsevne og kompetanseutvikling blir viktig. Dette vil kreve stor innsats både fra den politiske og administrative ledelse, og ikke minst fra medarbeidere i de ulike virksomhetene i kommunen. Innbyggernes forventningsnivå til kommunalt tjenestetilbud må realitetsorienteres og avstemmes i forhold til kommunens økonomi. Kommunens evne til å gjennomføre fremtidige investeringer er sterkt begrenset sett i forhold til kommunens generelle driftsøkonomi og økonomiske nøkkeltall. Kommunen er utsatt for rentesvingninger på grunn av den høye gjeldssituasjonen. Det må settes fokus på å opprettholde kommunens netto driftsresultat i årene som kommer, slik at investeringer i større grad finansieres med egenkapital og ikke nye låneopptak. De omprioriteringer/vedtak som vi ser må gjøres om noen år bør gjøres i dag slik at det kan avsette midler til fremtidige behov. Tunge beslutninger må tas og beslutningsvegring vil bidra til å redusere kommunens handlefrihet i fremtiden. Beslutninger må tas med et perspektiv som tar innover seg helheten og en fremtidsrettet utvikling for Gildeskål kommune i tråd med målene i samfunnsplanen. 53 68
Vedlegg Hovedoversikt drift Budsjettskjema 1 A Budsjettskjema 1 B Hovedoversikt investering Budsjettskjema 2 A Budsjettskjema 2 B 54 69
Hovedoversikt drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Gildeskål Brukerbetalinger 9 394 713 8 974 355 8 895 862 8 895 862 8 895 862 8 895 862 Andre salgs og leieinntekter 19 529 795 21 644 872 24 170 821 24 170 821 24 170 821 24 170 821 Overføringer med krav til motytelse 24 104 557 19 632 489 15 524 280 15 249 280 15 249 280 15 249 280 Rammetilskudd 94 693 133 94 994 000 96 970 556 94 748 556 94 878 556 94 945 556 Andre statlige overføringer 12 767 012 11 134 000 11 964 000 11 964 000 11 964 000 11 964 000 Andre overføringer 502 915 0 0 0 0 0 Skatt på inntekt og formue 38 616 361 43 943 000 45 190 000 45 359 000 45 527 000 45 720 000 Eiendomsskatt 19 303 798 19 824 296 18 164 290 18 164 290 18 164 290 18 164 290 Andre direkte og indirekte skatter 6 097 846 6 100 000 6 100 000 6 100 000 6 100 000 6 100 000 SUM DRIFTSINNTEKTER (B) 225 010 130 226 247 012 226 979 809 224 651 809 224 949 809 225 209 809 Lønnsutgifter 124 104 943 125 165 928 125 163 824 124 323 824 124 323 824 124 323 824 Sosiale utgifter 22 989 301 24 878 617 24 196 777 24 196 777 24 196 777 24 196 777 Kjøp av varer og tjenester som inngår i 30 729 347 35 178 120 35 549 712 35 549 712 35 549 712 35 549 712 komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenest som erstatter kom 24 150 989 16 586 514 12 213 720 12 213 720 12 213 720 12 213 720 Overføringer 24 842 269 24 685 039 19 699 883 19 699 883 19 699 883 19 699 883 Avskrivninger 10 821 845 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 36 000 1 706 684 0 500 000 1 000 000 1 000 000 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) 237 602 694 224 787 534 216 823 916 215 483 916 214 983 916 214 983 916 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) 12 592 564 1 459 478 10 155 893 9 167 893 9 965 893 10 225 893 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 1 296 192 1 070 000 883 928 883 928 883 928 883 928 Gevinst på finansielle instrumenter 5 840 457 12 500 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 55 70
Hovedoversikt drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Mottatte avdrag på utlån 59 235 130 000 130 000 130 000 130 000 130 000 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) 7 195 884 13 700 000 13 013 928 13 013 928 13 013 928 13 013 928 Renteutgifter, provisjoner, finansutgifter 6 382 547 5 858 490 5 570 903 5 570 903 5 570 903 5 570 903 Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 6 530 960 7 410 500 7 964 500 7 964 500 7 964 500 7 964 500 Utlån 316 728 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) 13 230 235 13 368 990 13 635 403 13 635 403 13 635 403 13 635 403 RESULTAT EKSTERNE 6 034 351 331 010 621 475 621 475 621 475 621 475 FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger 10 821 845 0 0 0 0 0 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) 7 805 070 1 790 488 9 534 418 8 546 418 9 344 418 9 604 418 Bruk av tidligere års regnskapsm mindref 9 016 299 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 14 238 813 12 416 667 1 750 000 2 738 000 1 940 000 1 680 000 Bruk av bundne fond 5 275 449 1 222 845 2 910 582 2 910 582 2 910 582 2 910 582 Bruk av likviditesreserve 0 0 0 0 0 0 SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) 28 530 561 13 639 512 4 660 582 5 648 582 4 850 582 4 590 582 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 0 Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 16 867 783 13 235 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 Avsetninger til bundne fond 3 857 721 2 195 000 2 195 000 2 195 000 2 195 000 2 195 000 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 0 SUM AVSETNINGER (K) 20 725 504 15 430 000 14 195 000 14 195 000 14 195 000 14 195 000 REGNSKAPSMESSIG MER 0 0 0 0 0 0 MINDREFORBRUK (L = I+JK) 56 71
Budsjettskjema 1 A Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Gildeskål Skatt på inntekt og formue 38 616 361 43 943 000 45 190 000 45 359 000 45 527 000 45 720 000 Ordinært rammetilskudd 94 693 133 94 994 000 96 970 556 94 748 556 94 878 556 94 945 556 Skatt på eiendom 19 303 798 19 824 296 18 164 290 18 164 290 18 164 290 18 164 290 Andre direkte eller indirekte skatter 6 097 846 6 100 000 6 100 000 6 100 000 6 100 000 6 100 000 Andre generelle statstilskudd 12 767 012 11 134 000 11 964 000 11 964 000 11 964 000 11 964 000 frie disponible inntekter 171 478 150 175 995 296 178 388 846 176 335 846 176 633 846 176 893 846 Renteinntekter og utbytte 1 296 192 1 070 000 883 928 883 928 883 928 883 928 Gevinst på finansielle instrumenter 5 840 457 12 500 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter 6 382 547 5 858 490 5 570 903 5 570 903 5 570 903 5 570 903 Avdrag på lån 6 530 960 7 410 500 7 964 500 7 964 500 7 964 500 7 964 500 finansinntekter/utgifter 5 776 858 301 010 651 475 651 475 651 475 651 475 Dekning av tidl års regnskm merforbruk 0 0 0 0 0 0 Til bundne avsetninger 3 857 721 2 195 000 2 195 000 2 195 000 2 195 000 2 195 000 Til ubundne avsetninger 16 867 783 13 235 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk 9 016 299 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 14 238 813 12 416 667 1 750 000 2 738 000 1 940 000 1 680 000 Bruk av bundne avsetninger 5 275 449 1 222 845 2 910 582 2 910 582 2 910 582 2 910 582 avsetninger 7 805 057 1 790 488 9 534 418 8 546 418 9 344 418 9 604 418 Overført til investeringsbudsjettet 0 0 0 0 0 0 Til fordeling drift 173 506 349 174 505 818 168 202 953 167 137 953 166 637 953 166 637 953 fordelt til drift fra skjema 1B 173 506 362 174 505 818 168 202 953 167 137 953 166 637 953 166 637 953 Merforbruk/mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 57 72
Budsjettskjema 1 B Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Politisk virksomhet Utgifter 4 356 182 4 350 859 4 447 106 4 447 106 4 447 106 4 447 106 Inntekter 1 104 060 1 222 000 1 250 000 1 250 000 1 250 000 1 250 000 fordelt 3 252 122 3 128 859 3 197 106 3 197 106 3 197 106 3 197 106 Skole og barnehage Utgifter 55 554 825 55 750 572 57 931 208 57 931 208 57 931 208 57 931 208 Inntekter 10 405 820 7 402 811 8 018 063 8 518 063 9 018 063 9 018 063 fordelt 45 149 005 48 347 761 49 913 145 49 413 145 48 913 145 48 913 145 Helse og sosial Utgifter 38 348 862 35 082 655 36 935 623 36 095 623 36 095 623 36 095 623 Inntekter 4 695 622 5 261 000 5 333 400 5 058 400 5 058 400 5 058 400 fordelt 33 653 240 29 821 655 31 602 223 31 037 223 31 037 223 31 037 223 Pleie og omsorg Utgifter 68 777 735 69 351 761 63 802 575 63 802 575 63 802 575 63 802 575 Inntekter 11 594 005 7 657 200 6 171 240 6 171 240 6 171 240 6 171 240 fordelt 57 183 730 61 694 561 57 631 335 57 631 335 57 631 335 57 631 335 Teknisk Utgifter 10 567 374 21 270 306 18 377 226 18 377 226 18 377 226 18 377 226 Inntekter 2 553 885 6 673 604 7 583 403 7 583 403 7 583 403 7 583 403 fordelt 8 013 489 14 596 702 10 793 823 10 793 823 10 793 823 10 793 823 Kultur Utgifter 3 748 000 4 041 245 3 875 286 3 875 286 3 875 286 3 875 286 Inntekter 1 102 885 989 804 268 124 268 124 268 124 268 124 58 73
Budsjettskjema 1 B Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 fordelt 2 645 115 3 051 441 3 607 162 3 607 162 3 607 162 3 607 162 Drift og vedlikehold Utgifter 7 797 018 8 150 157 8 226 838 8 226 838 8 226 838 8 226 838 Inntekter 6 833 712 7 290 408 8 733 723 8 733 723 8 733 723 8 733 723 fordelt 963 306 859 749 506 885 506 885 506 885 506 885 Fellestjenester Utgifter 17 548 236 16 512 613 18 674 554 18 674 554 18 674 554 18 674 554 Inntekter 2 188 848 607 084 496 400 496 400 496 400 496 400 fordelt 15 359 388 15 905 529 18 178 154 18 178 154 18 178 154 18 178 154 Finansielle transaksjoner Utgifter 31 644 640 12 759 050 5 653 500 5 653 500 5 653 500 5 653 500 Inntekter 10 947 845 3 435 000 0 0 0 0 fordelt 20 696 795 9 324 050 5 653 500 5 653 500 5 653 500 5 653 500 Kommunal finansiering Utgifter 150 450 000 0 0 0 0 Inntekter 13 409 978 11 774 489 11 866 610 11 866 610 11 866 610 11 866 610 fordelt 13 409 828 12 224 489 11 866 610 11 866 610 11 866 610 11 866 610 59 74
Hovedoversikt investering Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Gildeskål Salg av driftsmidler og fast eiendom 1 169 069 0 5 300 000 5 000 000 5 000 000 5 000 000 Andre salgsinntekter 56 248 0 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 0 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift 7 590 037 4 015 775 2 860 000 2 500 000 1 000 000 1 000 000 Statlige overføringer 0 0 0 0 0 0 Andre overføringer 147 000 0 0 0 0 0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 0 0 0 0 SUM INNTEKTER (L) 8 962 354 4 015 775 8 160 000 7 500 000 6 000 000 6 000 000 Lønnsutgifter 200 000 705 000 0 0 0 0 Sosiale utgifter 42 000 147 300 0 0 0 0 Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod. 44 497 812 27 231 765 17 960 000 11 000 000 5 000 000 5 000 000 Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod 25 991 0 0 0 0 0 Overføringer 7 744 035 4 415 775 3 360 000 2 500 000 1 000 000 1 000 000 Renteutg, provisjoner og andre finansutg 0 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 SUM UTGIFTER (M) 52 509 838 32 499 840 21 320 000 13 500 000 6 000 000 6 000 000 Avdragsutgifter 0 0 0 0 0 0 Utlån 1 400 000 0 0 0 0 0 Kjøp av aksjer og andeler 5 850 864 6 000 000 0 0 0 0 Dekning tidligere års udekket 0 967 494 0 0 0 0 Avsetning til ubundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 Avsetninger til bundne fond 28 000 0 0 0 0 0 60 75
Hovedoversikt investering Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Avsetninger til likviditetsreserve 0 0 0 0 0 0 SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) 7 278 864 6 967 494 0 0 0 0 FINANSIERINGSBEHOV (O = M+NL) 50 826 348 35 451 559 13 160 000 6 000 000 0 0 Bruk av lån 15 620 160 7 700 000 9 100 000 6 000 000 0 0 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0 0 0 Overføringer fra driftsregnskapet 0 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års overskudd 0 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 239 909 0 0 0 0 0 Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 34 966 278 27 751 559 4 060 000 0 0 0 Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 SUM FINANSIERING (R) 50 826 347 35 451 559 13 160 000 6 000 000 0 0 UDEKKET/UDISPONERT (S = OR) 0 0 0 0 0 0 61 76
Budsjettskjema 2 A Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Gildeskål Investeringer i anleggsmidler 52 509 838 32 499 840 21 320 000 13 500 000 6 000 000 6 000 000 Utlån og forskutteringer 1 400 000 0 0 0 0 0 Kjøp av aksjer og andeler 5 850 864 6 000 000 0 0 0 0 Avdrag på lån 0 0 0 0 0 0 Dekning av tidligere års udekket 0 967 494 0 0 0 0 Avsetninger 28 000 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 59 788 702 39 467 334 21 320 000 13 500 000 6 000 000 6 000 000 Bruk av lånemidler 15 620 160 7 700 000 9 100 000 6 000 000 0 0 Inntekter fra salg av anleggsmidler 1 169 069 0 5 300 000 5 000 000 5 000 000 5 000 000 Tilskudd til investeringer 147 000 0 0 0 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift 7 590 037 4 015 775 2 860 000 2 500 000 1 000 000 1 000 000 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 0 0 0 0 0 Andre inntekter 56 248 0 0 0 0 0 ekstern finansiering 24 526 266 11 715 775 17 260 000 13 500 000 6 000 000 6 000 000 Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger 35 206 187 27 751 559 4 060 000 0 0 0 finansiering 59 788 701 39 467 334 21 320 000 13 500 000 6 000 000 6 000 000 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 62 77
Budsjettskjema 2 B Nr P.nr Prosjektnavn 2017 2018 2019 2020 1 3008 Digitalt mobilt pleiesystem 1,5 2 Ny Avløpsledning Vågsosen 0,4 3 Ny Kapasitetsutvidelse Inndyr vannverk 2 4 6036 Opprusting veilys 1 5 Ny Belysning Gibos 0,35 6 Ny Ny lastebil 0,7 7 Ny Flytebrygge Mevær 0,21 8 Ny Dekke kulturhus 0,15 9 8000 Investeringer kirkelige fellesråd 0,5 10 Ny Basseng Inndyr 0,35 11 4020 Næringsarealer Sundsfjord 6,3 6 12 4001 Boligsatsing 5 5 5 5 18,46 11 5 5 *Tall i mnok 63 78
BETALINGSREGULATIV 2017 Rådmannens forslag 3.11.2016 79
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Barnehager... 3 Skolefritidsordningen...4 Voksenopplæringen...4 Kulturskolen... 5 Overnatting i skole og barnehage...5 Pleie og Omsorg...6 Helse og Sosial...7 Kommunale Eiendomsgebyrer....8 Byggsaker F radelingssaker Plansaker Oppmåling...9 Andre Kommunale Gebyrer...19 Havneavgifter...21 Gildeskål kulturhus...23 2 80
Barnehager Foreldrebetaling pr måned i 11 måneder, betalingsfri i juli måned. Antall dager 2016 2017 5 2 655 2 730 4 2 125 2 180 3 1 595 1 635 2 1 060 1 090 1 530 545 *Søskenmoderasjon på 50 % pr barn fra 1. søsken, både i barnehage og SFO. Gildeskål kommune følger satsene for makspris i fastsatt i Stortingets budsjettvedtak for 2017. Tjeneste Enhet 2016 2017 Hospiteringssats Pr dag 230 235 Overtidssats Pr påbegynt ½time 131 135 Matpenger 5 dager 210 215 Matpenger 1 dag 41 42 *Har barnehagene et tilbud om mat som overstiger denne satsen, må den enkelte barnehage i samarbeid med foresatte justere satsene utover dette. For informasjon om redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid vises det til Gildeskål kommunes hjemmeside: http://www.gildeskal.kommune.no/informasjonomredusertforeldrebetalingibarnehage.5844005264307.html 3 81
Skolefritidsordningen Foreldrebetaling pr måned i inntil 11 måneder (stengt juli) Tjeneste Enhet 2016 2017 Inntil 14 timer Pr måned 1 120 1 150 14 timer og mer Pr måned 1 750 1 795 Hospiteringssats Pr dag 270 275 Overtidssats Pr påbegynte ½time 139 145 Matpenger Inntil 14 timer 155* 160* Matpenger 14 timer eller mer 210* 215* *Gis det tilbud utover denne satsen, må dette vedtas ved den enkelte enhet. Når det gis leksehjelp i oppholdstiden på SFO, skal foreldrebetalingen reduseres med kr. 130 for to timer. Leksehjelp skal være et gratis tilbud. Vedtekter skolefritidsordningen 6, 2. avsnitt: «Foreldrene betaler enten for plass som følger skolerute eller 11 måneders plass. De som betaler for 10 måneder har betalingsfri juni og juli. De som betaler for 11 måneder har betalingsfri juli». Søskenmoderasjon på 50 % for barn nr. 2, 3 osv. Voksenopplæringen Tjeneste Enhet 2016 2017 Norskopplæring Pr dag 55 75 4 82
Kulturskolen Elevkontingent musikk Tjeneste Enhet Nr. 2016 2017 Kontigent kulturskole Pr år 77 2 220 2 275 For tilbud av kortere varighet betales en forholdsmessig mindre sats. Søskenmoderasjon 30 % for barn nr. 2, 3 osv. Betaling for materiellutgifter kommer i tillegg. Overnatting i skole og barnehage Tjeneste Enhet 2016 2017 Personer og lag/foreninger utenfor Gildeskål kommune 80 82 13 timer 465 475 Leie av voksenopplæringen 49 timer 720 740 5 83
Pleie og omsorg Hjemmehjelp pr mnd. 2016 2017 *Husstandens netto inntekt, 12 G 190 190 Husstandens netto inntekt 23 G 925 948 Husstandens netto inntekt 34 G 1 235 1 266 Husstandens netto inntekt 45 G 1 685 1 727 Husstandens netto inntekt, over 5 G 2 260 2 316 *Denne sats reguleres etter de til enhver tids gjeldende satser for maksimal egenandel pr mnd. for hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2G, jfr forskrift fra Helse og Omsorgsdepartementet. Selvkost hjemmehjelp pr time 2016 2017 Timebetaling hjemmehjelp 293 297 Kost omsorgsboliger Eldresenter 2016 2017 1/1 Kost 3 666 3 758 1/2 Kost 1 833 1 879 Salg av middag m/dessert 82 83 Trygghetsalarmer pr mnd. 2016 2017 *Leie av trygghetsalarmer 190 *Denne sats reguleres etter de til enhver tids gjeldende satser for maksimal egenandel pr mnd. for hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2G, jfr forskrift fra Helse og Omsorgsdepartementet. Korttidsopphold ved institusjon 2016 2017 *Korttidsopphold pr døgn 150 *korttidsopphold pr dag/natt 80 *Denne sats reguleres etter de til enhver tids gjeldende satser gitt i forskrift fra Helse og Omsorgsdepartementet. Kurdøgnpris ved Gibos institusjon. 2016 2017 Kurdøgnpris 2 398 2 909 6 84
Helse og Sosial Egenandeler ved konsultasjon hos lege 2015/2016 2016/2017 Egenandel for konsultasjon hos lege 141 152 Egenandel for konsultasjon hos lege inkludert blodprøvetaking 191 206 *Prisene fastsettes av den norske legeforening og justeres pr 1.7. 7 85
Kommunale Eiendomsgebyrer Husholdningsrenovasjon Gebyr fastsettes av Kommunestyret etter forslag fra Salten Forvaltning IKS. Gebyrer husholdningsrenovasjon: 2016 2017 Kommunalt tilleggsgebyr pr år 79 81 * Merverdiavgift er inkludert i prisen. Feiegebyr Gebyr fastsettes av Kommunestyret etter forslag fra Salten Brann IKS. Kommunalt tilleggsgebyr beregnes for å få 100 % selvkostdekning for feiertjenesten. Priser pr år Nr. 2016 2017 Feiegebyr 60 409 494 Kommunalt tilleggsgebyr 61 74 75 *Merverdiavgift er inkludert i prisen. Vann og avløpsgebyrer Priser pr år Nr. 2016 2017 Vanngebyr 10 4 409 5 423 Avløpsgebyr 14,20,40 3 932 3 999 Septikgebyr 13 1 448 1 856 Påkoblingsgebyr vann 448 8 986 9 210 Påkoblingsgebyr kloakk 449 8 986 9 210 Leie av vannmåler 15 450 461 Fastbeløp 19 2 545 2 608 Målt vannmengde 18 15 16 *Merverdiavgift er inkludert i prisen. 8 86
Byggesaker, fradelingsaker, plansaker og oppma ling A. Generelt Regulativet fastsetter gebyrer til Gildeskål kommune for saksbehandling i henhold til plan og bygningslovens 331. Kommunen kan, jf. 214, sette vilkår for å gi tillatelse at gebyr etter 331 er innbetalt. Regulativet fastsetter også gebyrer etter matrikkellovens 32, eierseksjonslovens 7, forskrift etter forvaltningslovens 27 a og forskrift om begrensning av forurensning 114, jf. 124. 1. Betalingsplikt Alle som får utført tjenester som omfattes av dette regulativ skal betale gebyr. Gebyrene er beregnet å skulle dekke kostnader for den enkelte tjeneste. Kostnadene omfatter bl.a. lønn til personell, reisekostnader, instrumenter og materiell, utstyr og programvare, kontorhold og administrasjonsutgifter. Gebyrfrie tjenester er rene forespørsler, alminnelig publikumsveiledning og vanlige skjemaer, samt forespørsler om tiltak som krever søknad etter plan og bygningslovens 20. 2. Gyldighet Gebyr beregnes etter det regulativ som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. 3. Betalingsbestemmelser Gebyr betales til Gildeskål kommune etter faktura og innen angitt frist. Betaling skjer som hovedregel etterskuddsvis, men ved bestilling av tjenester der samlet gebyr overstiger kr. 25.000, skal hele gebyret betales på forskudd. For byggesaker som blir avslått, og som ikke medfører revidert søknad, reduseres gebyre t med 20 %. Ved ny søknad etter bortfall av tillatelse etter pbl 219 betales fullt gebyr. Merverdiavgift beregnes ikke ved innkreving av rene gebyr. Ved salg av kart, kopier og grensemerker beregnes merverdiavgift i tillegg til oppgitt pris. 4. Justering av gebyr For innsendte søknader som er mangelfulle og medfører merarbeid, kan gebyret forhøyes med grunnlag i medgått tid til merarbeid, jfr. pkt. G1. Hvis gebyret anses å bli urimelig høyt kan nærmeste leder redusere gebyret etter skjønn. For at gebyret skal anses urimelig må det være meget stort avvik fra gjennomsnittlige kostnader for den enkelte tjeneste. For overskridelse av lovbestemt saksbehandlingsfrist reduseres gebyret i henhold til Forskrift om byggsak 7 4. 9 87
5. Klagebehandling Gebyrfastsetting i den enkelte sak er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Klageinstans for skjønnsmessig fastsatte gebyrer er formannskapet. 6. Udekket krav Dersom kommunen har en forfalt fordring for tidligere utførte tjenester, skal ny søknad ikke behandles før udekket krav er oppgjort eller det er stilt sikkerhet for kravet. B. Deling Tjeneste Nr. 2016 2017 Deling i samsvar med vedtatt reguleringsplan, bebyggelsesplan, 201 2 095 2 147 grensejustering og tilleggsparsell (alle). Deling kun etter jordlov, sentral forskrift 202 2 000 2 000 Deling med behandling etter plan og bygningslov og særlover 203 4 185 4 289 C. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Matrikkelloven 32 og matrikkelforskriften 16) Omfatter utførelse av kart og delingsforretning, rene kartforretninger, grensepåvisning, midlertidig forretning, ajourføring av målebrev, registreringsbrev, påvisning av tiltak mv. For oppmåling mv av flere enheter samtidig kan det avtales rabatt i hvert enkelt tilfelle, i hovedsak knyttet til reisekostnader. Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 1. Oppretting av grunneiendom, festegrunn og matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn. Tomt til helårsbolig, garasje og uthus. Tomt til fritidseiendommer og næringsarealer 02000 m2 205 11 225 11 505 20013000 m2 301 12 838 13 158 Pr påbegynt daa 206 770 789 01000 m2 207 13 618 13 958 Pr påbegynt daa 208 1 089 1 116 Tomt til naust 302 5 582 5 721 Ved samtidig oppmåling av flere tilgrensende tomter som er rekvirert av samme rekvirent, gis følgende reduksjoner i gebyret pr sak: 25 saker 10 % reduksjon 610 saker 15 % reduksjon 10 88
Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 2. Oppretting av uteareal til eierseksjon. Areal fra 050 m2 356 2 290 2 347 Areal fra 51250 m2 357 4 010 4 110 Areal fra 2512000 m2 358 6 830 7 000 Pr påbegynt daa 359 585 600 Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 3. Seksjonering (Eierseksjonsloven 7 femte ledd) Uten befaring Med befaring 3 ganger gjeldende rettsgebyr 5 ganger gjeldende rettsgebyr 228 2 580 2 580 229 4 300 4 300 Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 4. Oppretting av anleggseiendom (gebyrer for oppretting av grunneiendom 1.a) Volum fra 02000 m3 360 17 428 17 864 Pr påbegynt 1000 m3 361 1 150 1 179 Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 5. Registrering av jordsameie. Gebyr for registrering av jordsameie faktureres etter medgått tid. 291 770 790 Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 6. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (tilsvarende tidligere midlertidig forretning). Viser til C1, C4 og C5 I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning 218 3 081 3 158 Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2015 2016 7. Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering. Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises eller ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold 362 1/3 av C1 til C5 11 89
Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 8. Grensejustering. Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maks grense er satt til 500 m2). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justering. For anleggseiendom er justeringsgrensen den samme, men den maksimale grensen er satt til 1000 m3 Areal fra 0250 m2 209 2 054 2 105 251500 m2 363 3 081 3 158 Anleggseiendom 0250 m3 364 2 568 2 632 2511000 m3 365 4 108 4 211 Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 9. Arealoverføring. Ved arealoverføring skal oppmåling og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Areal fra grunneiendom 0250 m2 366 3 081 3 158 251500 m2 367 5 135 5 263 Pr nytt påbegynt 500 m2 368 1 027 1 053 Volum fra anleggseiendom 0250 m3 369 7 903 8 101 2511000 m3 370 10 157 10 411 Pr påbegynt 500 m3 371 1 119 1 147 Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 10. Klarlegging av eksisterende grenser der: Grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning (målebrev). Grensen ikke tidligere er koordinatbestemt (etter skylddelingsforretning), eller klarlegging av rettigheter. For inntil 2 punkter 211 2 054 2 105 Deretter pr punkt 212 822 843 Grunnbeløp 371 3 060 3 137 Pr punkt 375 350 359 Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 11. Innmåling av tiltak/utsetting av koordinater (bygg, veier osv.). Dette arbeidet forutsetter en entydig situasjonsplan og at tomtegrenser på forhånd er avmerket og uomtvistet. Utsetting av vei Inntil 10 punkt 374 2 700 2 768 Deretter pr punkt 375 350 359 Byggeutsett Bygg tom 100 m2 222 2 568 2 632 Bygg (BYA bebygd areal) Bygg fra 100200 m2, pr punkt (NY) Bygg over 200 m2, pr punkt (NY) 223 350 359 224 350 359 12 90
Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 12. Koordinatfesting av nye bygg. Pr punkt (NY) 303 450 461 Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 13. Tinglysningsgebyr (ved alle meldinger om tinglysing). 441 525 538 Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 14. Utstedelse av matrikkelbrev (Matrikkelforskriften 16 fjerde ledd). Matrikkelbrev inntil 10 sider 376 500 513 Matrikkelbrev over 10 sider 377 600 615 *Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen *Rettsgebyret for 2017 er kr 1025, D. Byggsak Behandling av søknad om tillatelse til tiltak, lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett og ansvarsrett, samt tilsyn. Arealene nedenfor referer seg til bruksareal definert i NS 3940. Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 Saksbehandling, nybygg og rammetillatelse Enebolig 230 6 315 6 473 Vertikal eller horisontaldelte boliger 231 7 215 7 395 Hytte/fritidsbolig 233 11 174 11 453 Inntil 70 m2 234 2 793 2 863 Garasje, uthus og naust Over 70 m2 235 4 057 4 158 1 Garasjen/Rom til boligformål Haller som brukes til utleie av utstyr (bil, båt campingvogn etc.) Driftsbygninger mm i landbruket Forretnings, industri, undervisningsbygg o.a. 380 5 063 5 190 Inntil 200 m2 378 4 067 4 169 Over 200 m2 379 7 554 7 743 236 4 077 4 179 237 8 719 8 937 Anneks med boligrom 384 3 954 4 053 13 91
2 Tilbygg, påbygg, underbygg og hovedombygging 050 m2 238 2 793 2 863 Over 50 m2 239 4 185 4 290 3a Rammetill. Tilbygg, påbygg 240 4 904 5027 3b Rammetill. Grunnarbeid større prosjekt NY 6 500 4 Arealgebyr for alle bygninger pr. m2 381 17 18 5 Fasadeendring, balkong, levegg, forstøtningsmur o.a. 241 832 853 6 Bruksendring 242 50 % av D1, D2 Bruksendring fra garasjedel til bolig 382 1 448 1 484 Fra uthus til boligformål 383 1 448 1 484 7 Igangsettingstillatelse 8 Godkjenning av foretak og selvbygger For ny byggesaksbehandling, utover gitt rammetill. D1 243 2 198 2 253 Lokal godkjenning av foretak 244 1 520 1 558 Gjentatt godkjenning av ovenstående 245 411 421 Personlig godkjenning 246 1 520 1 558 Ansvarsrett, pr. foretak 247 411 421 9 Midlertidig brukstillatelse 249 1 407 1 442 10 Endringstillatelser 352 1 746 1 788 11 Fornyelse av byggetillatelser/rivning 385 2 033 2 084 12 PLB 294 Samtykke til plassering av mindre tiltak som eller er unntatt søknad, jf. Forskrift om byggesak. 353 1 150 1 179 13 Skilt 354 1 746 1 789 Større skiltplaner 355 3 482 3 569 14 Avbrutt byggsak 250 Halv sats av okt. D1 og D2 Tiltaksklasse 1 251 2 783 2 853 15 Terrenginngrep Tiltaksklasse 2 252 4 878 5 000 Tiltaksklasse 3 253 6 999 7 174 16 Andre tiltak 17 Bygging av kai 18 Tekniske inst. (ny, endring, rep av basseng og brønn, renovering ab bad, badestamp, boblebad etc) Ferdigattest, tiltak eldre enn 5 år Flytebrygger 254 5 135 5 263 Forlengelse av eksisterende flytebrygge 255 25 % av ovenstående pris I tilknytning til naust NY 2 500 Næring NY 2 500 + kr 20/m² BYA 256 2 095 2 147 257 1 397 1 432 Annet som krever tillatelse 258 1 397 1 432 14 92
Tjeneste Enhet/objekt Nr. 2016 2017 Disp fra Pbl med forskrifter, Enkel sak, administrativ 296 1 366 1 400 bestemmelser til arealplan, avgjørelse delplan eller Enkel sak som medfører 260 4 185 4 290 19 reguleringsplan politisk behandling eller høring Sammensatt sak som medfører politisk 261 11 163 11 442 behandling og høring. 20 Ulovlig byggearbeid og Minimumspris. For 259 7 019 7 194 andre brudd på PBL eller merarbeid beregnes gebyr gitte tillatelser etter timespris, jfr. G1 21 Byggsak som er igangsatt Tre ganger ordinært gebyr uten formell tillatelse 22 Stedsbefaring bygge eller Timespris delingssak 213 822 843 * Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen E. Private planforslag Tjeneste Enhet/Objekt Nr. 2016 2017 1 Mindre vesentlig reguleringsendring 262 7 168 7 347 2 3 4 5 Oppstartmøte. Gebyret for dette kommer i tillegg til pkt 5 nedenfor. Oppstartsmøte med bla avklaring av behov for planprogram og evt konsekvensutredninger (KU), pbl s 4.1,.2 og 129. Fastsettelse av planprogram med evt. KU. Gebyr der kommunen er myndighet. Private reguleringsplaner samt vesentlig reguleringsendring Hvis det er mangler i reguleringsplanen og den må returneres, eller flere opplysninger må framskaffes før politisk behandling, beregnes et gebyr etter medgått tid. Dette blir det opplyst om i oppstartsmøtet. I tillegg kommer utgifter kommunen måtte ha hatt til fagkyndig bistand og eksterne avgifter Pbl s 128 263 3 379 3 463 Pbl s 129 265 4 770 4 889 Enkel plan 266 25 793 26 438 Sammensatt plan Komplisert plan Gebyr etter timespris 276 31 266 32 048 268 48 300 49 508 1 356 1 390 15 93
For private planforslag som omfatter områder av stor offentlig interesse, herunder bolig og næringsformål, kan gebyret reduseres etter arealstørrelse i forhold til totalt areal med inntil 90 % for boligformål og inntil 50 % for nærings og andre formål. Virksomhetsleder avgjør etter skjønn sakens omfang. Kriteriene som brukes er grad av avvik fra gjeldende bestemmelse/plan og hvor omfattende saksbehandlingen er. Ut fra dette vil de fleste planer havne i kategorien Sammensatt plan. For nr. 4 gjelder følgende definisjoner: Enkel plan Få eller små manglende rammeavklaringer i forhold til gjeldende plan(er) Sammensatt plan I samsvar med overordnet plan, men manglende detaljavklaringer. Komplisert plan Forslag i strid med overordnet plan, regelverk eller offentlig vedtak. Gebyret dekker kommunens saksbehandling, annonsering, utsending mm. Tillegg Hvis kommunen også besørger oppstartannonsen kreves denne betalt i sin helhet. Eventuelle kostnader til behandling i organ utenom kommunen kommer i tillegg. Når kommunen er ansvarlig for godkjenning av søkers konsekvensutredning etter pbl kap 14, skal det betales gebyr for kommunens behandling etter medgått tid pluss evt. dekning av direkte kostnader som kommunen har hatt. For ekstraarbeid som følger av at planforslaget ikke tilfredsstiller krav til utforming og innhold ihht veileder T1226, eller planforslag som ikke leveres ihht kommunens krav til digitalt format, kan det beregnes tilleggsgebyr etter medgått tid. Betalingsbestemmelser Gebyret for planbehandling skal i sin helhet være betalt før planen legges ut til offentlig ettersyn, eller før vedtak ved mindre vesentlige endringer. Gebyrsatsen beregnes på det tidspunkt komplett planforslag ihht kommunens Planstandard foreligger. Reduksjon av gebyr Hvis planen trekkes før sluttbehandling reduseres gebyret ut fra hvor langt prosessen og kommunal saksbehandling er kommet. Virksomhetsleder kan etter skjønn redusere gebyret dersom særlige forhold taler for det, for eksempel hvis reguleringen omfatter svært lite utbygging. 16 94
F. Kart og bruk av kartdata Bruk av kart som kommunen helt eller delvis har bekostet eller ajourført, jfr. byggeforskriftenes kap. 21. Materialet kan fritt kopieres til eget bruk når avgift er betalt, men ikke til ervervsformål. For utskrift av kart som er nødvendige i kommunal saksbehandling betales ikke gebyr for inntil 3 eks i A3 og A4 format. Særlig krevende oppgaver kan beregnes etter medgått tid, jfr. G, eller annen fast pris kan avtales ut fra oppgavens omfang. Tjeneste Målestokk/format Enhet Nr. 2016 2017 1 Kopi av målebrev Bekreftet kopi Pr stykk 270 130 133 2 3 Kart. FKBdata, arealplandata etc. Papirutgave eller elektronisk oversendelse Ortofoto 4 Fastmerker 5 Utskrift av matrikkeldata Til og med A4 Pr side 298 43 44 A3 Pr side 271 76 78 A2 Pr side 272 216 221 A1 Pr side 273 288 295 A0 Pr side 274 401 411 For flere eks A3, A4 av samme kart. Pr utskrift 299 10 10 For ortofoto tom A3format er det lik pris som for kart. For større format betales 2 x kartpris Bruk av eksisterende Etablering av nye *Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen. Første punkt Deretter pr punkt Gratis Gratis 277 2 701 2 769 278 1 366 1 400 Pr eiendom 483 495 17 95
G Diverse gebyrer innenfor Plan og utvikling Tjeneste Enhet Nr. 2016 2017 1 2 Timepris ved beregning av medgått tid til oppdrag som ikke beregnes på annen måte. Konsesjon for erverv av fast eiendom For saksbehandling (fastsatt v. sentral forskrift). Pr. time pr. person 292 822 843 For to personer til samme oppdrag betales 1,7 timesats Enkel konsesjonssak 281 1 060 1 060 Ordinær konsesjonssak 282 5 000 5 000 Enkeltutslipp 322 3 800 3 895 3 Utslippstillatelser 4 Arealdata eiendom pr. enhet, inkl. utskrift av kart Senere utslipp samme ledn Utslipp privat fellesanlegg 323 3 800 3 895 324 6 676 6 843 Enkel 283 139 142 Utvidet/differensier 284 4 110 4 213 5 Behandling ifbm kommunal eiendom. 6 Tinglysingsgebyr (forskuttering Statens kartverk) Festekontrakt, ny eller endring. Pr stk. Salg av eiendom eller tildeling av opsjon (ref ved evt salg) Pr eiendom. 7 Dokumentavgift til staten 2,5 % av kjøpesum. Minimumspris *Merverdiavgift kommer i tillegg til alle beløp i tabellen 328 390 400 329 678 695 Pr stk. 441 555 569 410 268 275 8 Gravetillatelse 411 1 356 1 390 18 96
Andre Kommunale Gebyrer Skjenke/serveringsgebyr Prisene fastsettes i slutten av desember Nr. 2016 2017 Fast slagsbevilling* 113 1 540 Fast skjenkebevilling* 114 4 800 Ambulerende skjenkebevilling 340 Skjenkebevilling enkeltanledning** 1 000 Etablererprøven 112 400 Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk utenom Vinmonopolet og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet mengde alkoholholdig drikk. Minimumprisene fastsettes av bevilgningsmyndighetene i begynnelsen av desember. Prisen e legges fram så fort de er kjent. *Dersom det foreligger avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, foretar kommunen etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 61. ** Der det er innvilget skjenkebevilling for enkeltanledning kan det ved større arrangementer kreves at det leveres omsetningsoppgave, senest 1 mnd etter arrangementet. På grunnlag av faktisk omsetning foretar Gildeskål kommune etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 61. Salg av juletrær og elgkjøtt Nr. 2016 2017 Salg av juletrær på rot til videresalg. Pr stk. 468 57 58 Salg av elgkjøtt (fallvilt). Pr kg. 75 77 *Merverdiavgift er inkludert i prisen. For elgkjøtt (fallvilt) som er godkjent av Mattilsynet skal det beregnes matmoms (mellomsats) ved videresalg. For ikke godkjent kjøtt skal det beregnes høy sats. Fellingsavgift for elg Fellingsavgift for elg er tidligere vedtatt i Gildeskål skal være den til enhver tid gjeldende maksimalsats som fastsettes i statsbudsjettet. Avgiftsfritt. Satsen for 2017 legges inn når beløpet er kjent. Festeavgift Enhet Nr. 2016 2017 Tomter til naust osv. inntil 300 m2 stk / år 52 514 527 19 97
Tomter over 300 m2 M2 / år 50 3 3 Hyttetomter stk / år 52 514 527 I festekontrakten tas med at prisen skal indeksreguleres hvert 2. år ihht konsumprisindeksen. Festeavgiftene vil gjelde for nye og reforhandlede avtaler. Leie av torgplass, Klippfisktorget Inndyr Tjeneste Enhet 2016 2017 Torgplass uten strøm pr døgn 103 106 Torgplass med strøm pr døgn 154 158 Lag og foreninger bet. kun ved strømbruk pr døgn 51 52 Jordleie til landbruksformål Tjeneste Enhet 2016 2017 Fulldyrka jord dekar 21 22 Minstepris 103 106 Tilsyn med besitter av næringsavfall Tjeneste 2016 2017 Pr. tilsyn der det ikke konstateres avvik 1 058 1 084 Pr. tilsyn der det konstateres avvik 2 116 2 169 Kopiering Tjeneste Enhet 2016 2017 Svart/hvit, 5 stk eller mer Pr. side A4 (A3=2 2 2 Fargekopi/ utskrift 3 3 Utskrift av kart se F A4) 20 98
Havneavgifter Anløpsavgift Fartøy f.o.m.t.o.m BT 2016 2017 0100 55 56 101300 144 148 301600 236 242 6011200 380 390 12012000 462 474 20013000 616 631 Over 3000 760 779 Pris pr. anløp eller pr. døgn. Anløpsavgift er avgiftsfri Kaier og flytebrygger Tjeneste Enhet 2016 2017 Tomt/landfeste for flytebrygge pr. tomt 513 526 Kaiavgift Fartøy BT 2016 2017 Av de første 300 BT 0,68 0,70 Av de neste 300 BT 0,70 0,72 Av de neste 600 BT 0,45 0,46 Av de neste 800 BT 0,38 0,39 Av de neste 1000 BT 0,35 0,36 Av de neste 2000 BT 0,34 0,35 Minsteavgift 108,86 111,58 Pris pr. BT. Kaiavgift er avgiftsfri 21 99
Vareavgift Enhet 2016 2017 Sement, betong og annet tunggods Pr tonn 23,00 24 Biler, campingvogner, traktorer, båter o.l. Pr stykk 109,00 111 Sand, singel, grus, asfalt, fòr, bygningsartikler Pr tonn 7 7 Sjøsand (1m3 = 1,5 tonn) Pr m3 5,50 6 Renovasjonsgebyr Fartøy f.o.m. t.o.m. 2016 2017 6 m 20 m eller 49 BT 35 36 50 100 BT 59 60 101 500 BT 58 60 501 1000 BT 93 95 1001 3000 BT 175 179 Over 3000 BT 293 300 *Oppgitte priser for vareavgift og renovasjonsgebyr er eksklusive merverdiavgift. Havneavgiftene faktureres kvartalsvis. Fakturagrunnlag må være kommunen i hende innen den 10. i måneden etter kvartalets utløp. 22 100
Gildeska l kulturhus Idrettslag, trening 2016 2017 Leie av hallen, hel hall 164 168 Pr. time Leie av hallen, delt hall 134 137 Pr. time Annet Møterom 278 285 Pr. gang Klubblokaler 1 109 1 137 Pr. kveld Garderober 544 558 Pr. gang Arrangement Heldagsleie idrettshall, lag og foreninger, kantine inkludert Uten sko 3 276 3 357 Pr. dag Med sko 6 563 6 727 Pr. dag Halvdagsleie idrettshall, lag og foreninger, kantine inkludert Uten sko 1 643 1 684 Pr. dag Med sko 3 276 3 358 Pr. dag Leie av kantina 1 325 1 358 Pr. dag Andre leietakere, hall og kantine 8 730 8 948 Pr. dag Klargjøring med møbler er ikke inkludert Scene I eget bygg 3 173 3 252 Pr. gang/dag Utkjørt 21 156 21 684 For første dagen 10 578 10 842 For de neste dagene Innen kommunen 12 324* 12 632* For første dag 4 108* 4 210* For de neste dagene Partytelt 15 405* 15 790* Pr. gang/dag 6 162* 6 316* For de neste dagene Innen kommunen 8 216* 8 421* Pr. gang/dag 3 173* 3 252* For de neste dagene Scene og partytelt 30 810* 31 580* For første dag 15 867 16 263* For de neste dagene Innen kommunen 15 405* 15 790* For første dag 6 347 6 505* For de neste dagene *Hjelp til oppsetting kommer i tillegg til prisen Leietakere må rydde og klargjøre leide lokaler etter bruk. Renhold er inkludert i leieprisen. 23 101
Kommunale gebyrer Budsjett 2017 Gildeskål kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H3/14, Kommunal og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2012 i sin helhet være disponert innen 2017. Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Gildeskål kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5årig SWAPrente + 1/2 %poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 2017 anslått å være 1,50 %. Lønnsvekst fra 2016 til 2017 er satt til 4,00 % mens generell prisvekst er satt til 2,50 %. Budsjettet er utarbeidet den 12. oktober 2016. Tallene for 2015 er etterkalkyle, tallene for 2016 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2017 til 2020 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Gebyrutvikling vann, avløp og feiing Fra 2016 til 2017 foreslås en samlet gebyrøkning på rundt 13,3 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for vann øker i gjennomsnitt med 24,5 %, mens gebyret for avløp øker i gjennomsnitt med 1,7 %. I perioden 2015 til 2020 øker samlet gebyr med kr 4 372,, fra kr 9 382, i 2015 til kr 13 754, i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 8,0 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på gebyret for husholdninger uten vannmåler. 16 000 Normalgebyr inkl. mva. 14 000 535 12 000 10 000 8 000 6 000 409 2 820 409 3 933 494 3 999 508 4 113 520 4 218 4 318 4 000 2 000 6 153 4 409 5 423 6 359 7 333 8 901 0 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Vann Avløp Feiing Årlig gebyrendring fra året før Vann Avløp Feiing Total endring 2017 2018 2019 2020 2021 2022 23,0 % 17,3 % 15,3 % 21,4 % 5,4 % 44,1 % 1,7 % 2,8 % 2,6 % 2,4 % 4,1 % 2,3 % 20,8 % 2,8 % 2,5 % 2,9 % 2,6 % 2,7 % 13,3 % 10,7 % 9,9 % 13,9 % 2,3 % 28,6 % Dette forslaget til gebyrsatser for 2017 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Gildeskål kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for og etterkalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 250 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 10 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. 102
Vann 2015 til 2020 Vanngebyrsatser Gildeskål kommune har ikke en todelt gebyrordning. Årsgebyret på vann betales enten i form av et fast abonnementsgebyr eller et variabelt forbruksgebyr basert på stipulert eller målt forbruk. Det er foreslått en endring i fastgebyret på 23,0 % fra 2016 til 2017. Endringen i perioden 2015 til 2020 er på 44,7 %. Fastgebyret utgjør 64,7 % av de totale gebyrinntektene. Endringen i forbruksgebyret fra 2016 til 2017 er foreslått å være 27,4 %, mens endringen i perioden 2015 til 2020 er foreslått å være 113,9 %. Forbruksgebyret utgjør 35,3 % av de totale gebyrinntektene. EnviDan Momentum anbefaler Gildeskål kommune å endre gebyrregulativet slik at det blir en todelt gebyrordning for abonnementene, hvor årsgebyret består et fastledd og et variabelt ledd etter forbruk. Vanngebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring 2015 2016 2017 2018 2019 2020 kr 6 153 kr 4 409 kr 5 423 kr 6 359 kr 7 333 kr 8 901 28,3 % 23,0 % 17,3 % 15,3 % 21,4 % kr 14,70 kr 15,00 kr 19,11 kr 22,44 kr 25,89 kr 31,44 2,0 % 27,4 % 17,4 % 15,4 % 21,4 % Driftsutgifter Vann Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,4 % fra 3,1 millioner kr til 3,2 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 1,3 millioner kr, fra 2,3 millioner kr i 2015 til 3,5 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 9,5 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 61,1 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Vann 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 10*** Lønn 1 465 866 1 854 505 1 928 686 2 005 833 2 086 066 2 169 509 61,1 % 11*** Varer og tjenester 496 786 560 000 574 000 588 350 603 059 618 135 18,3 % 12*** Varer og tjenester 289 788 663 000 679 575 696 564 713 978 731 828 20,0 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest 0 23 258 23 839 24 435 25 046 25 672 0,6 % 14*** Overføringsutgifter 298 0 0 0 0 0 0,0 % driftsutgifter 2 252 738 3 100 763 3 206 100 3 315 183 3 428 150 3 545 144 100,0 % Årlig endring 37,6 % 3,4 % 3,4 % 3,4 % 3,4 % Kapitalkostnader Vann Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 14,5 % fra 2,3 millioner kr til 2,6 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker kapitalkostnadene med 1,1 millioner kr, fra 1,9 millioner kr i 2015 til 3,1 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 9,6 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 74,6 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Vann 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 Avskrivningskostnad 1 386 469 1 378 368 1 378 368 1 367 020 1 364 142 1 360 642 54,7 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer 0 291 269 566 269 566 269 566 269 1 016 269 20,0 % Kalkulatorisk rente 555 609 518 803 484 054 463 464 442 980 422 544 19,2 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer 0 70 956 158 940 198 071 234 577 267 707 6,2 % kapitalkostnader 1 942 078 2 259 397 2 587 632 2 594 823 2 607 968 3 067 163 100,0 % Årlig endring 16,3 % 14,5 % 0,3 % 0,5 % 17,6 % Indirekte kostnader Vann Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 0,51 millioner kr til 0,53 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,11 millioner kr, fra 0,49 millioner kr i 2015 til 0,60 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,9 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Vann 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 Indirekte driftsutgifter (netto) 490 575 510 198 530 606 551 830 573 904 596 860 99,9 % Indirekte avskrivningskostnad 434 560 560 560 560 126 0,1 % Indirekte kalkulatorisk rente 17 34 29 21 13 7 0,0 % indirekte kostnader 491 026 510 792 531 195 552 411 574 476 596 993 100,0 % Årlig endring 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 3,9 % Gebyrinntekter Vann Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 23,0 % fra 3,9 millioner kr til 4,8 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 3,7 millioner kr, fra 4,1 millioner kr i 2015 til 7,8 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 13,7 %. Konto 16400 AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør 86,5 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Vann 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 16400 AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER 4 111 726 3 070 887 3 866 333 4 691 221 5 549 148 6 930 590 86,5 % 16500 ANNET AVG.PL.SALG AV VARER OG T 10 555 803 819 900 000 900 000 900 000 900 000 13,5 % gebyrinntekter 4 122 282 3 874 706 4 766 333 5 591 221 6 449 148 7 830 590 100,0 % Årlig endring 6,0 % 23,0 % 17,3 % 15,3 % 21,4 % 103
Øvrige inntekter Vann Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å reduseres med rundt 100,0 % fra 122,5 tusen kr til 0,0 tusen kr. Refusjon utgjør sykelønnsrefusjon, og det antas at vedkommende er tilbake i arbeid i løpet av 2016. Øvrige inntekter Vann 17*** Refusjoner øvrige inntekter Årlig endring Selvkostoppstilling Vann Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/ Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 66 924 122 537 0 0 0 0 100,0 % 66 924 122 537 0 0 0 0 100,0 % 83,1 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2 252 738 3 100 763 3 206 100 3 315 183 3 428 150 3 545 144 3 666 316 555 609 589 759 642 994 661 534 677 557 690 252 677 098 1 386 469 1 669 638 1 944 638 1 933 289 1 930 411 2 376 911 2 376 911 491 026 510 792 531 195 552 411 574 476 596 993 620 741 66 924 122 537 0 0 0 0 0 4 618 917 5 748 415 6 324 926 6 462 417 6 610 593 7 209 301 7 341 065 4 122 282 3 874 706 4 766 333 5 591 221 6 449 148 7 830 590 8 259 225 496 636 1 873 709 1 558 593 871 196 161 445 621 289 918 160 89,2 % 67,4 % 75,4 % 86,5 % 97,6 % 108,6 % 112,5 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 3 378 468 2 942 557 1 099 772 454 015 1 338 555 1 521 290 918 161 496 636 1 873 709 1 558 594 871 196 161 446 621 289 918 160 60 725 30 924 4 807 13 344 21 289 18 160 6 886 2 942 557 1 099 772 454 015 1 338 555 1 521 290 918 161 6 887 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 104
Avløp 2015 til 2020 Avløpgebyrsatser Gildeskål kommune har ikke en todelt gebyrordning. Årsgebyret på avløp betales enten i form av et fast abonnementsgebyr eller et variabelt forbruksgebyr basert på stipulert eller målt forbruk. Det er foreslått en endring i fastgebyret på 1,7 % i fra 2016 til 2017. Endringen i perioden 2015 til 2020 er på 53,1 %. Fastgebyret utgjør 82,3 % av de totale gebyrinntektene. Endringen i forbruksgebyret fra 2016 til 2017 er foreslått å være 21,6 %, mens endringen i perioden 2015 til 2020 er foreslått å være 31,2 %. Forbruksgebyret utgjør 35,3 % av de totale gebyrinntektene. EnviDan Momentum anbefaler Gildeskål kommune å endre gebyrregulativet slik at det blir en todelt gebyrordning for abonnementene, hvor årsgebyret består et fastledd og et variabelt ledd etter forbruk. Avløpgebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring 2015 2016 2017 2018 2019 2020 kr 2 820 kr 3 933 kr 3 999 kr 4 113 kr 4 218 kr 4 318 39,5 % 1,7 % 2,8 % 2,6 % 2,4 % kr 19,93 kr 19,93 kr 24,23 kr 24,90 kr 25,55 kr 26,15 0,0 % 21,6 % 2,8 % 2,6 % 2,3 % Driftsutgifter Avløp Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,3 % fra 1,3 millioner kr til 1,3 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,1 millioner kr, fra 1,4 millioner kr i 2015 til 1,5 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,9 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 52,5 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Avløp 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 10*** Lønn 766 429 660 069 686 471 713 930 742 487 772 187 52,5 % 11*** Varer og tjenester 256 465 340 000 348 500 357 213 366 143 375 296 24,7 % 12*** Varer og tjenester 374 111 287 136 294 314 301 672 309 214 316 944 22,8 % driftsutgifter 1 397 005 1 287 205 1 329 286 1 372 815 1 417 844 1 464 428 100,0 % Årlig endring 7,9 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % Kapitalkostnader Avløp Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 1,8 % fra 0,47 millioner kr til 0,46 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres kapitalkostnadene med 0,06 millioner kr, fra 0,51 millioner kr i 2015 til 0,45 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 2,6 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 73,3 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Avløp 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 Avskrivningskostnad 342 030 342 030 342 030 338 340 338 340 334 840 72,8 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer 0 0 0 5 000 5 000 5 000 0,5 % Kalkulatorisk rente 166 959 127 418 118 831 113 728 108 653 103 605 26,4 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer 0 0 0 1 463 2 888 2 813 0,3 % kapitalkostnader 508 989 469 448 460 861 458 531 454 881 446 257 100,0 % Årlig endring 7,8 % 1,8 % 0,5 % 0,8 % 1,9 % Indirekte kostnader Avløp Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 0,45 millioner kr til 0,47 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,09 millioner kr, fra 0,43 millioner kr i 2015 til 0,52 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,9 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Avløp 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 Indirekte driftsutgifter (netto) 431 363 448 618 466 562 485 225 504 634 524 819 99,9 % Indirekte avskrivningskostnad 269 347 347 347 347 78 0,1 % Indirekte kalkulatorisk rente 10 21 18 13 8 5 0,0 % indirekte kostnader 431 642 448 986 466 928 485 585 504 989 524 902 100,0 % Årlig endring 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 3,9 % Gebyrinntekter Avløp Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 0,3 % fra 2,3 millioner kr til 2,3 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,7 millioner kr, fra 1,8 millioner kr i 2015 til 2,5 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 6,3 %. Konto 16400 AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør 99,5 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Avløp 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 16400 AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER 1 802 014 2 281 442 2 319 379 2 385 144 2 446 406 2 504 566 99,5 % 16201 GEBYRINNTEKTER 42 545 0 0 0 0 0 0,3 % 0 30 000 0 0 0 0 1,2 % gebyrinntekter 1 844 559 2 311 442 2 319 379 2 385 144 2 446 406 2 504 566 100,0 % Årlig endring 25,3 % 0,3 % 2,8 % 2,6 % 2,4 % 105
Øvrige inntekter Avløp Refusjon i 2015 utgjør sykelønnsrefusjon. Det er ikke budsjettert med sykelønnsrefusjon fremover. Øvrige inntekter Avløp 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 16*** Øvrige salgsinntekter 19 360 0 20 340 20 849 21 370 21 904 65,5 % 17*** Refusjoner 54 642 0 0 0 0 0 34,5 % øvrige inntekter 74 002 0 20 340 20 849 21 370 21 904 100,0 % Årlig endring 100,0 % 0,0 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Selvkostoppstilling Avløp Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/ Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 1 397 005 1 287 205 1 329 286 1 372 815 1 417 844 1 464 428 1 512 621 166 959 127 418 118 831 115 191 111 541 106 417 101 742 342 030 342 030 342 030 343 340 343 340 339 840 283 551 431 642 448 986 466 928 485 585 504 989 524 902 545 816 74 002 0 20 340 20 849 21 370 21 904 22 452 2 263 635 2 205 639 2 236 735 2 296 082 2 356 344 2 413 683 2 421 278 1 844 559 2 311 442 2 319 379 2 385 144 2 446 406 2 504 566 2 400 975 419 076 105 803 82 644 89 062 90 062 90 883 20 303 81,5 % 104,8 % 103,7 % 103,9 % 103,8 % 103,8 % 99,2 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 0 423 141 323 046 244 628 158 567 70 208 20 304 419 076 105 803 82 644 89 062 90 062 90 883 20 304 4 065 5 708 4 226 3 001 1 703 371 152 423 141 323 046 244 628 158 567 70 208 20 304 152 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 106
Slamtømming 2015 til 2020 Slamtømming gebyrsatser Fra 2016 til 2017 foreslås det at gebyret for slamtømming øker med 28,2 % fra kr 1 448, til kr 1 856,. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt øke med kr 1 603,, hvorav kr 409, er endringen fra 2016 til 2017. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 16,1 % i årene 2015 til 2020. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 1 448, i 2015 til kr 3 050, i 2020. Årsaken til den store økningen i gebyrer er at det i 2016 ble fordelt lønnskostnader til gebyrområdet på ca. kr. 340 000,. Gebyrsatsene er inkl. mva. Slamtømming gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring 2015 2016 2017 2018 2019 2020 kr 1 448 kr 1 448 kr 1 856 kr 2 419 kr 2 669 kr 3 050 0,0 % 28,2 % 30,3 % 10,3 % 14,3 % Driftsutgifter Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,1 % fra 0,84 millioner kr til 0,86 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,74 millioner kr, fra 0,21 millioner kr i 2015 til 0,95 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 35,6 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 39,5 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Slamtømming 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 10*** Lønn 0 339 947 353 545 367 686 382 394 397 690 39,5 % 11*** Varer og tjenester 0 24 000 24 600 25 215 25 845 26 492 2,7 % 12*** Varer og tjenester 54 104 73 100 74 928 76 801 78 721 80 689 9,4 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest 152 176 400 000 410 000 420 250 430 756 441 525 48,4 % driftsutgifter 206 280 837 047 863 072 889 952 917 716 946 395 100,0 % Årlig endring 305,8 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % 3,1 % Kapitalkostnader Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 2,0 % fra 10,9 tusen kr til 10,7 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 øker kapitalkostnadene med 1,0 tusen kr, fra 9,3 tusen kr i 2015 til 10,4 tusen kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,1 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 65,2 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Slamtømming 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 Avskrivningskostnad 6 754 6 754 6 754 6 754 6 754 6 754 65,2 % Kalkulatorisk rente 2 555 4 114 3 901 3 799 3 698 3 597 34,8 % kapitalkostnader 9 309 10 868 10 655 10 554 10 452 10 351 100,0 % Årlig endring 16,7 % 2,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % Indirekte kostnader Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 0,11 millioner kr til 0,12 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,02 millioner kr, fra 0,11 millioner kr i 2015 til 0,13 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Slamtømming 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 Indirekte driftsutgifter (netto) 108 482 112 822 117 334 122 028 126 909 131 985 100,0 % Indirekte avskrivningskostnad 40 51 51 51 51 12 0,0 % Indirekte kalkulatorisk rente 2 3 3 2 1 1 0,0 % indirekte kostnader 108 524 112 876 117 388 122 081 126 961 131 998 100,0 % Årlig endring 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Gebyrinntekter Slamtømming Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 27,0 % fra 0,5 millioner kr til 0,7 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,6 millioner kr, fra 0,5 millioner kr i 2015 til 1,1 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 16,5 %. Konto 16400 AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Slamtømming 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 16400 AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER 528 277 543 711 690 566 899 834 992 720 1 134 761 100,0 % gebyrinntekter 528 277 543 711 690 566 899 834 992 720 1 134 761 100,0 % Årlig endring 2,9 % 27,0 % 30,3 % 10,3 % 14,3 % 107
Selvkostoppstilling Slamtømming Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/ Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 206 280 837 047 863 072 889 952 917 716 946 395 976 020 2 555 4 114 3 901 3 799 3 698 3 597 3 495 6 754 6 754 6 754 6 754 6 754 6 754 6 754 108 524 112 876 117 388 122 081 126 961 131 998 137 265 324 113 960 791 991 115 1 022 587 1 055 130 1 088 744 1 123 535 528 277 543 711 690 566 899 834 992 720 1 134 761 1 126 909 204 164 417 080 300 549 122 753 62 410 46 017 3 374 163,0 % 56,6 % 69,7 % 88,0 % 94,1 % 104,2 % 100,3 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 620 815 839 003 431 644 135 316 13 672 49 000 3 373 204 164 417 080 300 549 122 753 62 409 46 017 3 374 14 024 9 721 4 221 1 109 263 390 25 839 003 431 644 135 316 13 672 49 000 3 373 24 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 108
Feiing 2015 til 2020 Feiing gebyrsatser Fra 2016 til 2017 foreslås det at gebyret for feiing øker med 20,8 % fra kr 409, til kr 494,. I perioden 2015 til 2020 vil årsgebyret totalt øke med kr 126,, hvorav kr 85, er endringen fra 2016 til 2017. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 5,5 % i årene 2015 til 2020. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 409, i 2015 til kr 535, i 2020. Gebyrsatsene er inkl. mva. Feiing gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring 2015 2016 2017 2018 2019 2020 kr 409 kr 409 kr 494 kr 508 kr 520 kr 535 0,0 % 20,8 % 2,8 % 2,5 % 2,9 % Driftsutgifter Feiing Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,5 % fra 0,29 millioner kr til 0,30 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,01 millioner kr, fra 0,31 millioner kr i 2015 til 0,32 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 0,8 %. Lønnsutgiftene utgjør ingenting av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Feiing 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 11*** Varer og tjenester 609 4 000 4 100 4 203 4 308 4 415 1,2 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest 311 517 290 000 297 250 304 681 312 298 320 106 98,8 % driftsutgifter 312 126 294 000 301 350 308 884 316 606 324 521 100,0 % Årlig endring 5,8 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Indirekte kostnader Feiing Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 35,9 tusen kr til 37,3 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 7,4 tusen kr, fra 34,5 tusen kr i 2015 til 41,9 tusen kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,8 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Feiing 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 Indirekte driftsutgifter (netto) 34 404 35 780 37 211 38 700 40 248 41 858 99,8 % Indirekte avskrivningskostnad 60 78 78 78 78 17 0,2 % Indirekte kalkulatorisk rente 2 5 4 3 2 1 0,0 % indirekte kostnader 34 466 35 862 37 293 38 780 40 327 41 876 100,0 % Årlig endring 4,1 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 3,8 % Gebyrinntekter Feiing Fra 2016 til 2017 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 19,8 % fra 0,28 millioner kr til 0,34 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker gebyrinntektene med 0,03 millioner kr, fra 0,33 millioner kr i 2015 til 0,37 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,8 %. Konto 16400 AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER utgjør de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Feiing 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 16400 AVGIFTSPLIKTIGE GEBYRER 334 938 282 686 338 643 347 664 356 933 366 397 100,0 % gebyrinntekter 334 938 282 686 338 643 347 664 356 933 366 397 100,0 % Årlig endring 15,6 % 19,8 % 2,7 % 2,7 % 2,7 % Selvkostoppstilling Feiing Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Subsidiering Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/ Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 312 126 294 000 301 350 308 884 316 606 324 521 332 634 34 466 35 862 37 293 38 780 40 327 41 876 43 533 346 592 329 862 338 643 347 664 356 933 366 397 376 167 334 938 282 686 338 643 347 664 356 933 366 397 376 167 8 024 47 141 0 0 0 0 0 11 654 47 176 0 0 0 0 0 96,6 % 85,7 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 3 630 35 0 0 0 0 0 3 630 35 0 0 0 0 0 35 0 0 0 0 0 0 35 0 0 0 0 0 0 97,7 % 85,7 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 109
Reguleringsplaner 2015 til 2020 Driftsutgifter Reguleringsplaner Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 4,9 % fra 0,35 millioner kr til 0,37 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,07 millioner kr, fra 0,34 millioner kr i 2015 til 0,41 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,6 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 82,4 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Reguleringsplaner 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 10*** Lønn 292 846 288 502 300 042 312 043 324 525 337 506 82,4 % 11*** Varer og tjenester 47 692 62 200 63 755 65 349 66 983 68 657 16,6 % 12*** Varer og tjenester 4 030 0 4 234 4 340 4 448 4 560 1,0 % driftsutgifter 344 568 350 702 368 031 381 732 395 956 410 723 100,0 % Årlig endring 1,8 % 4,9 % 3,7 % 3,7 % 3,7 % Indirekte kostnader Reguleringsplaner Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 0,24 millioner kr til 0,24 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,05 millioner kr, fra 0,23 millioner kr i 2015 til 0,28 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Reguleringsplaner 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 Indirekte driftsutgifter (netto) 226 118 235 163 244 570 254 352 264 527 275 108 100,0 % Indirekte avskrivningskostnad 66 86 86 86 86 19 0,0 % Indirekte kalkulatorisk rente 3 5 4 3 2 1 0,0 % indirekte kostnader 226 187 235 254 244 660 254 441 264 614 275 128 100,0 % Årlig endring 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Selvkostoppstilling Reguleringsplaner Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/ Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 344 568 350 702 368 031 381 732 395 956 410 723 426 053 226 187 235 254 244 660 254 441 264 614 275 128 286 113 570 755 585 956 612 690 636 173 660 570 685 851 712 166 161 365 50 000 1 174 896 1 247 291 1 285 684 927 674 837 212 409 390 535 956 562 206 611 118 625 114 241 823 125 046 28,3 % 8,5 % 191,8 % 196,1 % 194,6 % 135,3 % 117,6 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 1 106 660 1 541 490 2 105 345 1 570 503 978 359 363 232 125 044 409 390 535 956 562 206 611 118 625 114 241 823 125 045 25 440 27 899 27 364 18 974 9 987 3 635 938 1 541 490 2 105 345 1 570 503 978 359 363 232 125 044 937 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 110
Bygge og eierseksj.saker 2015 til 2020 Driftsutgifter Bygge og eierseksj.saker Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 177,5 % fra 0,3 millioner kr til 1,0 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker driftsutgiftene med 0,8 millioner kr, fra 0,3 millioner kr i 2015 til 1,1 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 28,5 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 90,6 % av de totale driftsutgiftene. Fra og med 2017 er det budsjettert med ett ekstra årsverk på området. Lønnskostnadene øker derfor betraktelig i 2017. Driftsutgifter Bygge og eierseksj.saker 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 10*** Lønn 285 921 265 107 875 711 910 740 947 169 985 056 90,6 % 11*** Varer og tjenester 20 363 38 700 39 668 40 659 41 676 42 718 4,8 % 12*** Varer og tjenester 0 20 650 21 166 21 695 22 238 22 794 2,3 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenest 0 20 650 21 166 21 695 22 238 22 794 2,3 % driftsutgifter 306 284 345 107 957 711 994 790 1 033 321 1 073 361 100,0 % Årlig endring 12,7 % 177,5 % 3,9 % 3,9 % 3,9 % Indirekte kostnader Bygge og eierseksj.saker Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 0,13 millioner kr til 0,14 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,03 millioner kr, fra 0,13 millioner kr i 2015 til 0,15 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Bygge og eierseksj. saker 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 Indirekte driftsutgifter (netto) 126 080 131 123 136 368 141 823 147 496 153 396 100,0 % Indirekte avskrivningskostnad 59 76 76 76 76 17 0,0 % Indirekte kalkulatorisk rente 2 5 4 3 2 1 0,0 % indirekte kostnader 126 141 131 204 136 448 141 902 147 574 153 414 100,0 % Årlig endring 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Øvrige inntekter Bygge og eierseksj.saker Fra 2016 til 2017 forventes øvrige inntekter å reduseres med rundt 100,0 % fra 50,0 tusen kr til 0,0 tusen kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres øvrige inntekter med 0,2 tusen kr, fra 0,2 tusen kr i 2015 til 0,0 tusen kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 100,0 %. Øvrige inntekter Bygge og eierseksj.saker 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 17*** Refusjoner 203 50 000 0 0 0 0 100,0 % øvrige inntekter 203 50 000 0 0 0 0 100,0 % Årlig endring 24530,5 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Selvkostoppstilling Bygge og eierseksj.saker Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/ Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 306 284 345 107 957 711 994 790 1 033 321 1 073 361 1 114 971 126 141 131 204 136 448 141 902 147 574 153 414 159 532 203 50 000 0 0 0 0 0 432 223 426 311 1 094 160 1 136 692 1 180 894 1 226 775 1 274 504 546 259 450 000 1 010 454 1 045 797 1 087 869 1 188 332 1 268 062 114 036 23 689 83 706 90 895 93 025 38 443 6 442 126,4 % 105,6 % 92,3 % 92,0 % 92,1 % 96,9 % 99,5 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 157 835 276 039 304 167 224 396 136 185 44 505 6 441 114 036 23 689 83 706 90 895 93 025 38 443 6 442 4 168 4 439 3 935 2 684 1 345 379 48 276 039 304 167 224 396 136 185 44 505 6 441 47 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 111
Kart og oppmåling 2015 til 2020 Driftsutgifter Kart og oppmåling Fra 2016 til 2017 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 51,7 % fra 0,12 millioner kr til 0,19 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 reduseres driftsutgiftene med 0,88 millioner kr, fra 1,09 millioner kr i 2015 til 0,21 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 28,1 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 65,6 % av de totale driftsutgiftene. Fra 2017 er det budsjettert med en ekstra stilling på kart og oppmåling, hvor 10 % av stillingen er forutsatt å være selvkostrelevant. Driftsutgifter Kart og oppmåling 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 10*** Lønn 639 249 78 996 142 155 147 842 153 755 159 906 65,6 % 11*** Varer og tjenester 362 430 33 474 34 311 35 169 36 048 36 949 26,7 % 12*** Varer og tjenester 91 133 12 000 12 300 12 608 12 923 13 246 7,7 % driftsutgifter 1 092 812 124 470 188 767 195 618 202 726 210 101 100,0 % Årlig endring 88,6 % 51,7 % 3,6 % 3,6 % 3,6 % Indirekte kostnader Kart og oppmåling Fra 2016 til 2017 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 0,17 millioner kr til 0,18 millioner kr. I perioden 2015 til 2020 øker indirekte kostnader med 0,04 millioner kr, fra 0,17 millioner kr i 2015 til 0,20 millioner kr i 2020. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,9 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Kart og oppmåling 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 Indirekte driftsutgifter (netto) 165 088 171 692 178 560 185 702 193 130 200 855 99,9 % Indirekte avskrivningskostnad 210 272 272 272 272 61 0,1 % Indirekte kalkulatorisk rente 8 16 14 10 6 4 0,0 % indirekte kostnader 165 307 171 980 178 845 185 984 193 408 200 920 100,0 % Årlig endring 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 3,9 % Øvrige inntekter Kart og oppmåling Refusjon i 2015 utgjør sykelønnsrefusjon. Det er ikke budsjettert med refusjoner fremover. Øvrige inntekter Kart og oppmåling 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Fordeling 2015 2020 17*** Refusjoner 56 946 0 0 0 0 0 100,0 % øvrige inntekter 56 946 0 0 0 0 0 100,0 % Årlig endring 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Selvkostoppstilling Kart og oppmåling Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Indirekte kostnader (drift og kapital) Øvrige inntekter Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/ Selvkostresultat +/ Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 1 092 812 124 470 188 767 195 618 202 726 210 101 217 752 165 307 171 980 178 845 185 984 193 408 200 920 208 893 56 946 0 0 0 0 0 0 1 201 173 296 450 367 612 381 602 396 134 411 021 426 644 781 446 550 000 654 889 692 699 714 293 526 981 423 236 419 726 253 550 287 277 311 097 318 159 115 960 3 408 65,1 % 185,5 % 178,1 % 181,5 % 180,3 % 128,2 % 99,2 % 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 799 881 1 239 196 1 002 798 728 407 425 903 111 745 3 409 419 726 253 550 287 278 311 097 318 160 115 960 3 409 19 589 17 152 12 887 8 593 4 002 806 26 1 239 196 1 002 798 728 407 425 903 111 745 3 409 26 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 112
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 1000 Ordfører og varaordfører inntekter 4 969 0 0 0 0 0 utgift 1 417 527 1 202 693 1 246 390 1 246 390 1 246 390 1 246 390 utgift 1 412 558 1 202 693 1 246 390 1 246 390 1 246 390 1 246 390 1010 Kommunestyre og formannskap inntekter 1 229 7 000 0 0 0 0 utgift 444 185 308 887 308 887 308 887 308 887 308 887 utgift 442 956 301 887 308 887 308 887 308 887 308 887 1015 Fortettet omsorg og service inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 21 561 0 0 0 0 0 utgift 21 561 0 0 0 0 0 1016 Kommunereformen inntekter 0 0 0 0 0 0 113 1020 Hovedutvalgene utgift 0 100 000 0 0 0 0 utgift 0 100 000 0 0 0 0 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 200 710 267 694 267 694 267 694 267 694 267 694 utgift 200 710 267 694 267 694 267 694 267 694 267 694 1030 Støtte til politiske partier inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 38 826 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 utgift 38 826 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 1040 Interkommunalt politisk samarbeid inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 135 593 220 565 220 565 220 565 220 565 220 565 utgift 135 593 220 565 220 565 220 565 220 565 220 565 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 1
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 1050 Kontrollutvalget inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 11 756 41 338 41 338 41 338 41 338 41 338 utgift 11 756 41 338 41 338 41 338 41 338 41 338 1055 Salten kontrollutvalgservice inntekter 1 095 072 1 215 000 1 250 000 1 250 000 1 250 000 1 250 000 utgift 1 226 603 1 356 500 1 394 500 1 394 500 1 394 500 1 394 500 utgift 131 531 141 500 144 500 144 500 144 500 144 500 1060 Revisjon inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 500 750 552 080 566 500 566 500 566 500 566 500 utgift 500 750 552 080 566 500 566 500 566 500 566 500 1070 Valg inntekter 102 790 0 0 0 0 0 114 1071 Lokalutvalg utgift 156 687 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 utgift 53 897 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 inntekter 100 000 100 000 0 0 0 0 utgift 201 392 205 030 205 030 205 030 205 030 205 030 utgift 101 392 105 030 205 030 205 030 205 030 205 030 1080 Eldrerådet inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 199 19 375 19 375 19 375 19 375 19 375 utgift 199 19 375 19 375 19 375 19 375 19 375 1082 Arbeidsmiljøutvalget inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 192 3 250 3 380 3 380 3 380 3 380 utgift 192 3 250 3 380 3 380 3 380 3 380 1083 Viltforvaltningsnemnda Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 2
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 utgift 0 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 1084 Råd for likestilling av funksjonshemmede inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 28 447 28 447 28 447 28 447 28 447 utgift 0 28 447 28 447 28 447 28 447 28 447 1100 UTGÅR fra 2014 Strategisk ledelse inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 201 0 0 0 0 0 utgift 201 0 0 0 0 0 1105 UTGÅR fra 2014 Elias Blix senter prosjektering inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 115 2110 Administrasjon utgift 0 0 0 0 0 0 inntekter 207 024 395 766 438 766 438 766 438 766 438 766 utgift 1 588 028 2 320 908 2 481 693 2 481 693 2 481 693 2 481 693 utgift 1 381 004 1 925 142 2 042 927 2 042 927 2 042 927 2 042 927 2200 Skoler felleskostnader inntekter 916 294 420 000 1 338 527 1 338 527 1 338 527 1 338 527 utgift 2 247 476 2 121 350 2 568 880 2 568 880 2 568 880 2 568 880 utgift 1 331 182 1 701 350 1 230 353 1 230 353 1 230 353 1 230 353 2202 Skoler og barnehager lokaler og uteområder F 22 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 2 597 0 0 0 0 0 utgift 2 597 0 0 0 0 0 2206 PPtjeneste inntekter 70 000 0 0 0 0 0 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 3
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift 997 474 1 025 772 1 040 772 1 040 772 1 040 772 1 040 772 utgift 927 474 1 025 772 1 040 772 1 040 772 1 040 772 1 040 772 2207 Newton inntekter 0 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 utgift 426 794 463 010 434 541 434 541 434 541 434 541 utgift 426 794 413 010 384 541 384 541 384 541 384 541 2300 Barnehagene felleskostnader inntekter 43 000 0 90 000 90 000 90 000 90 000 utgift 76 568 89 100 242 100 242 100 242 100 242 100 utgift 33 568 89 100 152 100 152 100 152 100 152 100 2520 Voksenopplæring inntekter 1 917 855 2 022 982 3 091 897 3 091 897 3 091 897 3 091 897 utgift 4 547 620 4 672 633 5 973 477 5 973 477 5 973 477 5 973 477 utgift 2 629 765 2 649 651 2 881 580 2 881 580 2 881 580 2 881 580 116 2210 Inndyr skole undervisning inntekter 1 603 535 427 909 490 000 490 000 490 000 490 000 utgift 12 743 543 12 852 388 12 979 450 12 979 450 12 979 450 12 979 450 utgift 11 140 008 12 424 479 12 489 450 12 489 450 12 489 450 12 489 450 2211 Inndyr skole SFO inntekter 449 006 384 846 395 321 395 321 395 321 395 321 utgift 687 620 984 447 888 263 888 263 888 263 888 263 utgift 238 614 599 601 492 942 492 942 492 942 492 942 2310 Inndyr barnehage drift inntekter 1 556 366 1 167 413 1 167 413 1 167 413 1 167 413 1 167 413 utgift 5 679 213 6 496 183 6 906 339 6 906 339 6 906 339 6 906 339 utgift 4 122 847 5 328 770 5 738 926 5 738 926 5 738 926 5 738 926 2410 Nygårdssjøen undervisning inntekter 634 794 314 615 0 0 0 0 utgift 4 739 186 4 439 281 4 802 513 4 802 513 4 802 513 4 802 513 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 4
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift 4 104 392 4 124 666 4 802 513 4 802 513 4 802 513 4 802 513 2411 Nygårdssjøen SFO inntekter 113 255 143 205 125 966 125 966 125 966 125 966 utgift 273 877 301 716 380 555 380 555 380 555 380 555 utgift 160 622 158 511 254 589 254 589 254 589 254 589 2413 Nygårdssjøen barnehagedrift inntekter 697 412 495 472 457 960 457 960 457 960 457 960 utgift 3 015 356 2 849 652 2 710 407 2 710 407 2 710 407 2 710 407 utgift 2 317 944 2 354 180 2 252 447 2 252 447 2 252 447 2 252 447 2430 Storvik undervisning inntekter 442 304 160 000 160 000 660 000 1 160 000 1 160 000 utgift 2 764 770 2 483 280 2 596 682 2 596 682 2 596 682 2 596 682 utgift 2 322 466 2 323 280 2 436 682 1 936 682 1 436 682 1 436 682 2431 Storvik SFO 117 inntekter 114 310 67 576 22 576 22 576 22 576 22 576 utgift 296 379 233 218 303 476 303 476 303 476 303 476 utgift 182 069 165 642 280 900 280 900 280 900 280 900 2432 STORVIK OPPVSENTER LOKALER OG SKYSS inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 2433 Storvik barnehagedrift inntekter 179 449 136 168 106 142 106 142 106 142 106 142 utgift 1 217 836 1 274 940 1 065 525 1 065 525 1 065 525 1 065 525 utgift 1 038 387 1 138 772 959 383 959 383 959 383 959 383 2220 Sandhørnøy undervisning inntekter 559 703 263 882 0 0 0 0 utgift 5 159 142 4 274 794 4 269 052 4 269 052 4 269 052 4 269 052 utgift 4 599 439 4 010 912 4 269 052 4 269 052 4 269 052 4 269 052 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 5
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 2221 Sandhornøy SFO inntekter 175 475 213 810 167 400 167 400 167 400 167 400 utgift 426 188 422 856 428 304 428 304 428 304 428 304 utgift 250 713 209 046 260 904 260 904 260 904 260 904 2222 Sandhornøy lokaler og skyss inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 646 0 0 0 0 0 utgift 646 0 0 0 0 0 2320 Sandhornøy barnehagedrift inntekter 356 191 240 820 178 820 178 820 178 820 178 820 utgift 1 487 776 1 288 557 1 435 715 1 435 715 1 435 715 1 435 715 utgift 1 131 585 1 047 737 1 256 895 1 256 895 1 256 895 1 256 895 2420 Sørarnøy undervisning inntekter 1 276 113 374 560 50 000 50 000 50 000 50 000 118 2421 Sørarnøy SFO utgift 6 216 307 5 249 492 4 902 882 4 902 882 4 902 882 4 902 882 utgift 4 940 194 4 874 932 4 852 882 4 852 882 4 852 882 4 852 882 inntekter 124 430 173 448 42 075 42 075 42 075 42 075 utgift 114 575 347 367 212 950 212 950 212 950 212 950 utgift 9 855 173 919 170 875 170 875 170 875 170 875 2422 Sørarnøy skolelokaler og skyss inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 20 875 20 875 20 875 20 875 utgift 0 0 20 875 20 875 20 875 20 875 2423 Sørarnøy barnehagedrift inntekter 243 014 199 105 270 325 270 325 270 325 270 325 utgift 1 109 024 1 559 628 1 286 757 1 286 757 1 286 757 1 286 757 utgift 866 010 1 360 523 1 016 432 1 016 432 1 016 432 1 016 432 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 6
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 3051 Miljørettet helsevern inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 81 619 80 000 86 000 86 000 86 000 86 000 utgift 81 619 80 000 86 000 86 000 86 000 86 000 3053 Krisesenter og overgrepsmottak inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 255 457 260 000 260 000 260 000 260 000 260 000 utgift 255 457 260 000 260 000 260 000 260 000 260 000 3301 Administrasjon inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 876 198 1 211 490 950 332 950 332 950 332 950 332 utgift 876 198 1 211 490 950 332 950 332 950 332 950 332 3310 Helsestasjon inntekter 129 061 0 0 0 0 0 119 3320 Legekontor utgift 992 246 854 195 846 813 846 813 846 813 846 813 utgift 863 185 854 195 846 813 846 813 846 813 846 813 inntekter 2 247 112 2 165 000 2 265 000 1 990 000 1 990 000 1 990 000 utgift 6 376 561 5 792 053 6 297 114 5 457 114 5 457 114 5 457 114 utgift 4 129 449 3 627 053 4 032 114 3 467 114 3 467 114 3 467 114 3321 Legevakt inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 2 101 931 3 350 938 3 089 681 3 089 681 3 089 681 3 089 681 utgift 2 101 931 3 350 938 3 089 681 3 089 681 3 089 681 3 089 681 3322 Legeboliger inntekter 142 500 216 000 188 400 188 400 188 400 188 400 utgift 172 766 375 800 302 750 302 750 302 750 302 750 utgift 30 266 159 800 114 350 114 350 114 350 114 350 3330 Fysioterapi Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 7
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 718 167 740 000 794 000 794 000 794 000 794 000 utgift 718 167 740 000 794 000 794 000 794 000 794 000 3341 Tiltak rusmisbrukere inntekter 53 178 0 0 0 0 0 utgift 643 430 705 849 650 895 650 895 650 895 650 895 utgift 696 608 705 849 650 895 650 895 650 895 650 895 3342 Barnevernstjenester inntekter 24 000 0 14 000 14 000 14 000 14 000 utgift 1 487 610 1 495 000 1 468 983 1 468 983 1 468 983 1 468 983 utgift 1 463 610 1 495 000 1 454 983 1 454 983 1 454 983 1 454 983 3343 Barneverntiltak i familien inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 483 115 528 120 527 140 527 140 527 140 527 140 120 utgift 483 115 528 120 527 140 527 140 527 140 527 140 3344 Fosterhjem / beredskapshjem inntekter 44 518 0 0 0 0 0 utgift 2 708 375 3 020 398 3 395 255 3 395 255 3 395 255 3 395 255 utgift 2 663 857 3 020 398 3 395 255 3 395 255 3 395 255 3 395 255 3361 Arbeidsvirksomhet inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 utgift 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 1 600 000 3380 Flyktninger inntekter 11 737 902 10 850 000 12 280 000 12 280 000 12 280 000 12 280 000 utgift 12 053 426 10 849 957 12 280 000 12 280 000 12 280 000 12 280 000 utgift 315 524 43 0 0 0 0 3015 Effektivisering Helse og sosial inntekter 0 0 0 0 0 0 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 8
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 3390 Familiens hus inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 3302 Folkehelsekoordinator friskliv inntekter 0 200 000 290 000 290 000 290 000 290 000 utgift 0 620 515 549 204 549 204 549 204 549 204 utgift 0 420 515 259 204 259 204 259 204 259 204 3060 Nøkkelbo inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 3 095 564 0 0 0 0 0 utgift 3 095 564 0 0 0 0 0 121 3351 Avlastning Nygård inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 283 845 0 0 0 0 0 utgift 283 845 0 0 0 0 0 3340 Sosialavd. kuratortjenester inntekter 119 802 0 0 0 0 0 utgift 1 805 334 1 598 195 1 601 036 1 601 036 1 601 036 1 601 036 utgift 1 685 532 1 598 195 1 601 036 1 601 036 1 601 036 1 601 036 3345 Støttekontakt inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 18 313 0 36 275 36 275 36 275 36 275 utgift 18 313 0 36 275 36 275 36 275 36 275 3346 Sysselsetting og attføringstiltak inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 399 024 415 145 415 145 415 145 415 145 415 145 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 9
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift 399 024 415 145 415 145 415 145 415 145 415 145 3347 Økonomisk sosialhjelp inntekter 111 305 130 000 130 000 130 000 130 000 130 000 utgift 1 927 977 1 535 000 1 735 000 1 735 000 1 735 000 1 735 000 utgift 1 816 672 1 405 000 1 605 000 1 605 000 1 605 000 1 605 000 3348 Boligtilskudd Husbanken inntekter 281 904 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 utgift 281 904 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 utgift 0 0 0 0 0 0 3010 Fellesutgifter HA 3 inntekter 58 192 0 0 0 0 0 utgift 2 078 490 2 499 773 2 536 555 2 536 555 2 536 555 2 536 555 utgift 2 020 298 2 499 773 2 536 555 2 536 555 2 536 555 2 536 555 3016 Effektivisering Pleie og omsorg 122 inntekter 0 1 700 000 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 1 700 000 0 0 0 0 3020 Kjøkken inntekter 852 569 810 000 845 000 845 000 845 000 845 000 utgift 3 194 210 3 252 086 3 120 906 3 120 906 3 120 906 3 120 906 utgift 2 341 641 2 442 086 2 275 906 2 275 906 2 275 906 2 275 906 3030 Renhold inntekter 234 014 0 0 0 0 0 utgift 1 811 709 1 614 224 1 592 430 1 592 430 1 592 430 1 592 430 utgift 1 577 695 1 614 224 1 592 430 1 592 430 1 592 430 1 592 430 3031 Vaskeri inntekter 136 661 67 000 90 000 90 000 90 000 90 000 utgift 667 583 616 624 625 780 625 780 625 780 625 780 utgift 530 922 549 624 535 780 535 780 535 780 535 780 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 10
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 3035 Aktivitør inntekter 346 800 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 utgift 636 858 356 686 310 997 310 997 310 997 310 997 utgift 290 058 351 686 305 997 305 997 305 997 305 997 3036 Aktivitet demente inntekter 553 063 0 0 0 0 0 utgift 835 756 308 278 313 839 313 839 313 839 313 839 utgift 282 693 308 278 313 839 313 839 313 839 313 839 3070 Haug boliger inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 1 051 624 1 091 126 0 0 0 0 utgift 1 051 624 1 091 126 0 0 0 0 3071 Nøkkelbo Signo Vivo inntekter 0 0 0 0 0 0 123 3101 Virksomhetsleder utgift 0 3 157 000 270 000 270 000 270 000 270 000 utgift 0 3 157 000 270 000 270 000 270 000 270 000 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 800 941 858 889 879 436 879 436 879 436 879 436 utgift 800 941 858 889 879 436 879 436 879 436 879 436 3110 Gibos institusjon inntekter 7 436 346 4 250 000 4 260 000 4 260 000 4 260 000 4 260 000 utgift 32 564 691 29 902 597 26 806 855 26 806 855 26 806 855 26 806 855 utgift 25 128 345 25 652 597 22 546 855 22 546 855 22 546 855 22 546 855 3115 Velferd Gave institusjon inntekter 81 901 0 0 0 0 0 utgift 81 901 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 11
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 3120 Åpen omsorg fastlandet inntekter 1 034 394 281 200 261 200 261 200 261 200 261 200 utgift 8 416 374 7 819 582 8 953 156 8 953 156 8 953 156 8 953 156 utgift 7 381 980 7 538 382 8 691 956 8 691 956 8 691 956 8 691 956 3121 Omsorgslønn/ Støttekontakter inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 207 266 325 646 327 776 327 776 327 776 327 776 utgift 207 266 325 646 327 776 327 776 327 776 327 776 3130 Trygghetsalarmer inntekter 74 946 78 000 78 000 78 000 78 000 78 000 utgift 20 023 68 500 68 500 68 500 68 500 68 500 utgift 54 923 9 500 9 500 9 500 9 500 9 500 3150 Team Nygårdsjøen inntekter 544 558 383 000 413 000 413 000 413 000 413 000 124 utgift 3 388 942 2 896 479 2 973 713 2 973 713 2 973 713 2 973 713 utgift 2 844 384 2 513 479 2 560 713 2 560 713 2 560 713 2 560 713 3250 Åpen omsorg øyene og Sandhornøy eldresenter inntekter 458 293 53 000 135 040 135 040 135 040 135 040 utgift 4 869 428 4 688 721 5 230 528 5 230 528 5 230 528 5 230 528 utgift 4 411 135 4 635 721 5 095 488 5 095 488 5 095 488 5 095 488 3350 Psykisk helse inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 1 748 444 1 922 052 1 945 840 1 945 840 1 945 840 1 945 840 utgift 1 748 444 1 922 052 1 945 840 1 945 840 1 945 840 1 945 840 3360 Miljøarbeid PUH inntekter 194 905 0 0 0 0 0 utgift 2 974 107 2 919 334 2 890 834 2 890 834 2 890 834 2 890 834 utgift 2 779 202 2 919 334 2 890 834 2 890 834 2 890 834 2 890 834 3366 Avlastning over 18 år Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 12
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 inntekter 252 158 0 0 0 0 0 utgift 4 116 711 4 257 828 4 135 026 4 135 026 4 135 026 4 135 026 utgift 3 864 553 4 257 828 4 135 026 4 135 026 4 135 026 4 135 026 3367 Tiltak barn PUH inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 229 180 177 681 177 681 177 681 177 681 utgift 0 229 180 177 681 177 681 177 681 177 681 3415 Lærlinger inntekter 5 615 30 000 94 000 94 000 94 000 94 000 utgift 362 253 517 156 592 723 592 723 592 723 592 723 utgift 367 868 487 156 498 723 498 723 498 723 498 723 3420 Opphold sykehus inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 9 101 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 125 3600 Gibos bygg utgift 9 101 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 3 643 0 0 0 0 0 utgift 3 643 0 0 0 0 0 3410 Fellesutg. avd. 1, 2 og 3 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 3240 Team omsorgsbolig u.etg. E inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 4120 Administrasjonskostnader inntekter 0 0 0 0 0 0 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 13
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift 719 605 680 962 518 293 518 293 518 293 518 293 utgift 719 605 680 962 518 293 518 293 518 293 518 293 4211 Byggsak inntekter 547 782 450 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 utgift 429 680 342 804 878 025 878 025 878 025 878 025 utgift 118 102 107 196 121 975 121 975 121 975 121 975 4220 Oppmåling inntekter 844 719 580 000 860 000 860 000 860 000 860 000 utgift 1 263 735 1 292 215 1 829 024 1 829 024 1 829 024 1 829 024 utgift 419 016 712 215 969 024 969 024 969 024 969 024 4230 Landbruksforvaltning inntekter 363 900 280 000 280 000 280 000 280 000 280 000 utgift 699 436 766 792 636 081 636 081 636 081 636 081 utgift 335 536 486 792 356 081 356 081 356 081 356 081 126 4232 Viltforvaltning inntekter 0 500 0 0 0 0 utgift 0 29 500 15 500 15 500 15 500 15 500 utgift 0 29 000 15 500 15 500 15 500 15 500 4233 Miljøvernarbeid inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 97 284 62 500 56 250 56 250 56 250 56 250 utgift 97 284 62 500 56 250 56 250 56 250 56 250 4234 Skogbruk inntekter 187 515 84 000 100 000 100 000 100 000 100 000 utgift 146 393 111 410 111 079 111 079 111 079 111 079 utgift 41 122 27 410 11 079 11 079 11 079 11 079 4236 Jordbrukstiltak inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 14
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 35 000 4240 Planlegging inntekter 161 365 118 000 0 0 0 0 utgift 722 682 919 387 0 0 0 0 utgift 561 317 801 387 0 0 0 0 4237 Viltfond inntekter 42 374 37 854 114 000 114 000 114 000 114 000 utgift 34 099 38 990 120 737 120 737 120 737 120 737 utgift 8 275 1 136 6 737 6 737 6 737 6 737 4510 Forebygging av branner og ulykker inntekter 338 533 343 000 343 000 343 000 343 000 343 000 utgift 312 126 295 000 294 000 294 000 294 000 294 000 utgift 26 407 48 000 49 000 49 000 49 000 49 000 4521 Beredskap / brannøvelser 127 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 2 379 794 2 478 500 2 547 250 2 547 250 2 547 250 2 547 250 utgift 2 379 794 2 478 500 2 547 250 2 547 250 2 547 250 2 547 250 4610 Tilrettelegging og utvikling inntekter 1 253 719 702 225 0 0 0 0 utgift 1 256 524 1 502 225 0 0 0 0 utgift 2 805 800 000 0 0 0 0 4612 Tettstedsutvikling inntekter 21 205 21 205 21 205 21 205 21 205 21 205 utgift 108 145 92 500 92 500 92 500 92 500 92 500 utgift 86 940 71 295 71 295 71 295 71 295 71 295 4130 Boligetablering i distriktene inntekter 2 247 500 0 0 0 0 0 utgift 2 247 500 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 15
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 4620 Reiseliv inntekter 147 923 68 000 0 0 0 0 utgift 173 444 91 000 0 0 0 0 utgift 25 521 23 000 0 0 0 0 4700 Administrasjon inntekter 0 144 000 200 000 200 000 200 000 200 000 utgift 1 046 225 976 1 076 069 1 076 069 1 076 069 1 076 069 utgift 1 046 81 976 876 069 876 069 876 069 876 069 4701 Nygårdsjøen oppvekstsenter inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 1 223 483 623 346 623 346 623 346 623 346 utgift 0 1 223 483 623 346 623 346 623 346 623 346 4702 Sandhornøy oppvekstsenter inntekter 0 0 0 0 0 0 128 4703 Inndyr skole utgift 0 898 814 490 244 490 244 490 244 490 244 utgift 0 898 814 490 244 490 244 490 244 490 244 inntekter 1 800 0 0 0 0 0 utgift 2 250 1 575 710 838 954 838 954 838 954 838 954 utgift 450 1 575 710 838 954 838 954 838 954 838 954 4704 Sørarnøy oppvekstsenter inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 774 920 491 902 491 902 491 902 491 902 utgift 0 774 920 491 902 491 902 491 902 491 902 4705 Storvik skole og oppvekstsenter inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 359 254 163 731 163 731 163 731 163 731 utgift 0 359 254 163 731 163 731 163 731 163 731 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 16
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 4707 Inndyr barnehage inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 451 043 201 766 201 766 201 766 201 766 utgift 0 451 043 201 766 201 766 201 766 201 766 4708 Fleinvær skole inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 45 592 43 192 43 192 43 192 43 192 utgift 0 45 592 43 192 43 192 43 192 43 192 4710 Kulturhuset inntekter 900 115 000 115 000 115 000 115 000 115 000 utgift 1 125 1 097 069 698 309 698 309 698 309 698 309 utgift 225 982 069 583 309 583 309 583 309 583 309 4723 Myrvang hybelhus inntekter 0 546 000 546 000 546 000 546 000 546 000 129 4726 OPSboliger utgift 0 315 403 322 969 322 969 322 969 322 969 utgift 0 230 597 223 031 223 031 223 031 223 031 inntekter 0 0 494 000 494 000 494 000 494 000 utgift 0 0 593 000 593 000 593 000 593 000 utgift 0 0 99 000 99 000 99 000 99 000 4727 Kommunale utleieboliger inntekter 0 1 493 472 1 183 198 1 183 198 1 183 198 1 183 198 utgift 0 886 082 264 000 264 000 264 000 264 000 utgift 0 607 390 919 198 919 198 919 198 919 198 4740 Branngarasje Sørarnøy inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 38 257 41 592 41 592 41 592 41 592 utgift 0 38 257 41 592 41 592 41 592 41 592 4741 Brannstasjon på Inndyr Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 17
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 140 222 92 435 92 435 92 435 92 435 utgift 0 140 222 92 435 92 435 92 435 92 435 4742 Nygårdsjøen brannstasjon inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 33 950 33 950 33 950 33 950 utgift 0 0 33 950 33 950 33 950 33 950 4750 Varmepumpehus inntekter 0 66 000 0 0 0 0 utgift 36 358 488 327 281 896 281 896 281 896 281 896 utgift 36 358 422 327 281 896 281 896 281 896 281 896 4751 Varmepumpestasjon Solvika inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 175 000 175 000 175 000 175 000 130 4752 VAbygget utgift 0 0 175 000 175 000 175 000 175 000 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 70 300 70 300 70 300 70 300 utgift 0 0 70 300 70 300 70 300 70 300 4760 Pepper inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 103 148 98 451 98 451 98 451 98 451 utgift 0 103 148 98 451 98 451 98 451 98 451 4761 Elias Blix inntekter 0 0 72 019 72 019 72 019 72 019 utgift 0 0 75 649 75 649 75 649 75 649 utgift 0 0 3 630 3 630 3 630 3 630 4770 Gibos inntekter 2 203 1 052 136 1 079 000 1 079 000 1 079 000 1 079 000 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 18
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift 17 988 2 114 019 2 612 696 2 612 696 2 612 696 2 612 696 utgift 15 785 1 061 883 1 533 696 1 533 696 1 533 696 1 533 696 4771 Sandhornøy eldresenter inntekter 0 466 668 479 000 479 000 479 000 479 000 utgift 239 270 066 283 290 283 290 283 290 283 290 utgift 239 196 602 195 710 195 710 195 710 195 710 4772 Nygårdsøen eldresenter inntekter 900 473 112 485 000 485 000 485 000 485 000 utgift 1 125 256 466 304 915 304 915 304 915 304 915 utgift 225 216 646 180 085 180 085 180 085 180 085 4780 Kommunehuset inntekter 0 406 511 364 000 364 000 364 000 364 000 utgift 0 1 267 670 1 283 581 1 283 581 1 283 581 1 283 581 utgift 0 861 159 919 581 919 581 919 581 919 581 131 4781 Psykisk helse kontorer inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 82 250 82 250 82 250 82 250 utgift 0 0 82 250 82 250 82 250 82 250 5020 Kulturmidler inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 117 451 120 000 130 000 130 000 130 000 130 000 utgift 117 451 120 000 130 000 130 000 130 000 130 000 5100 Kulturkontoret inntekter 174 365 0 3 887 3 887 3 887 3 887 utgift 608 196 532 638 747 023 747 023 747 023 747 023 utgift 433 831 532 638 743 136 743 136 743 136 743 136 5110 Kulturskolen inntekter 112 227 82 160 84 624 84 624 84 624 84 624 utgift 585 127 694 704 676 975 676 975 676 975 676 975 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 19
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift 472 900 612 544 592 351 592 351 592 351 592 351 5220 Fritidsklubber inntekter 0 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 utgift 11 900 108 150 322 886 322 886 322 886 322 886 utgift 11 900 106 150 320 886 320 886 320 886 320 886 5230 Ungdomsråd inntekter 0 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 utgift 26 802 55 657 51 370 51 370 51 370 51 370 utgift 26 802 53 657 49 370 49 370 49 370 49 370 5420 Arrangement, teater, etc. inntekter 32 660 0 0 0 0 0 utgift 133 987 260 375 266 075 266 075 266 075 266 075 utgift 101 327 260 375 266 075 266 075 266 075 266 075 5430 Kino 132 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 18 000 43 750 43 750 43 750 43 750 43 750 utgift 18 000 43 750 43 750 43 750 43 750 43 750 5480 Gildeskålboka inntekter 156 506 207 565 170 000 170 000 170 000 170 000 utgift 174 048 237 815 228 131 228 131 228 131 228 131 utgift 17 542 30 250 58 131 58 131 58 131 58 131 5482 KIRKEBOK GILDESKÅL GAMLE KIRKE inntekter 31 375 7 500 7 500 7 500 7 500 7 500 utgift 50 788 0 0 0 0 0 utgift 19 413 7 500 7 500 7 500 7 500 7 500 5490 Baneanlegg Inndyr inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 24 690 56 250 56 813 56 813 56 813 56 813 utgift 24 690 56 250 56 813 56 813 56 813 56 813 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 20
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 5510 Inndyr bibliotek inntekter 18 492 2 000 10 339 10 339 10 339 10 339 utgift 599 887 617 546 819 290 819 290 819 290 819 290 utgift 581 395 615 546 808 951 808 951 808 951 808 951 5610 Gildeskål museum inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 357 705 340 110 378 110 378 110 378 110 378 110 utgift 357 705 340 110 378 110 378 110 378 110 378 110 5612 Elias Blix jubileet inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 12 016 0 0 0 0 0 utgift 12 016 0 0 0 0 0 5620 Kulturminnevern etc. inntekter 0 0 0 0 0 0 133 5810 Kjøp av tjenester utgift 1 494 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 utgift 1 494 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 40 728 46 250 45 000 45 000 45 000 45 000 utgift 40 728 46 250 45 000 45 000 45 000 45 000 5812 Kulturhus inntekter 2 527 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 2 527 0 0 0 0 0 5820 Vennskapskommuner inntekter 0 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 utgift 51 286 40 320 82 925 82 925 82 925 82 925 utgift 51 286 320 42 925 42 925 42 925 42 925 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 21
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 5830 Prosjekter inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 77 151 21 500 21 938 21 938 21 938 21 938 utgift 77 151 21 500 21 938 21 938 21 938 21 938 5910 Olsok inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 12 282 0 0 0 0 0 utgift 12 282 0 0 0 0 0 5520 Bokbuss inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 302 0 0 0 0 0 utgift 302 0 0 0 0 0 5615 Bolystprosjektet inntekter 0 0 0 0 0 0 134 5120 Folkehelse utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 5613 Elias Blix inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 5 000 0 0 0 0 0 utgift 5 000 0 0 0 0 0 5511 Utgår i 2017 Regional bokbuss inntekter 579 787 686 579 0 0 0 0 utgift 839 160 861 180 0 0 0 0 utgift 259 373 174 601 0 0 0 0 6411 Vintervedlikehold Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 22
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 2 365 348 1 723 750 1 707 500 1 707 500 1 707 500 1 707 500 utgift 2 365 348 1 723 750 1 707 500 1 707 500 1 707 500 1 707 500 6421 Veivedlikehold inntekter 0 6 600 6 600 6 600 6 600 6 600 utgift 438 869 258 125 245 000 245 000 245 000 245 000 utgift 438 869 251 525 238 400 238 400 238 400 238 400 6431 Miljø og trafikksikkerhetstiltak inntekter 0 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 utgift 978 192 1 184 750 1 203 500 1 203 500 1 203 500 1 203 500 utgift 978 192 1 183 750 1 202 500 1 202 500 1 202 500 1 202 500 6630 Myrland hybelhus inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 135 6700 Kommunale havner utgift 0 0 0 0 0 0 inntekter 145 493 570 000 570 000 570 000 570 000 570 000 utgift 187 728 275 500 275 500 275 500 275 500 275 500 utgift 42 235 294 500 294 500 294 500 294 500 294 500 6512 Sommervedlikehold plener inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 6000 Felles besparelser ansvar 6 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 6811 Fordelte kostnader vedlikehold inntekter 0 0 0 0 0 0 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 23
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 6900 Gildeskål Eiendom kf Investering inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 614 0 0 0 0 0 utgift 614 0 0 0 0 0 6011 Produksjon av vann inntekter 60 724 15 000 15 000 15 000 15 000 15 000 utgift 1 236 235 1 397 503 2 086 198 2 086 198 2 086 198 2 086 198 utgift 1 175 511 1 382 503 2 071 198 2 071 198 2 071 198 2 071 198 6019 Forebyggende arbeid inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 127 633 188 000 165 500 165 500 165 500 165 500 utgift 127 633 188 000 165 500 165 500 165 500 165 500 136 6120 Distribusjon av vann inntekter 4 564 392 3 682 444 3 916 293 3 916 293 3 916 293 3 916 293 utgift 926 901 1 138 101 845 493 845 493 845 493 845 493 utgift 3 637 491 2 544 343 3 970 800 3 970 800 3 970 800 3 970 800 6211 Avløpsrensing inntekter 0 25 000 25 000 25 000 25 000 25 000 utgift 4 049 27 500 27 500 27 500 27 500 27 500 utgift 4 049 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 6212 Avløpsnett inntekter 1 918 561 2 462 364 2 462 364 2 462 364 2 462 364 2 462 364 utgift 1 415 266 1 333 766 1 208 147 1 208 147 1 208 147 1 208 147 utgift 503 295 1 128 598 1 254 217 1 254 217 1 254 217 1 254 217 6213 Septiktanker inntekter 528 277 463 000 783 466 783 466 783 466 783 466 utgift 424 468 645 662 500 000 500 000 500 000 500 000 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 24
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift 103 809 182 662 283 466 283 466 283 466 283 466 6311 Innsamling av avfall inntekter 52 176 65 000 54 000 54 000 54 000 54 000 utgift 5 517 72 500 57 500 57 500 57 500 57 500 utgift 46 659 7 500 3 500 3 500 3 500 3 500 7150 Strategisk ledelse inntekter 1 750 0 200 000 200 000 200 000 200 000 utgift 3 592 257 2 975 822 3 831 745 3 831 745 3 831 745 3 831 745 utgift 3 590 507 2 975 822 3 631 745 3 631 745 3 631 745 3 631 745 7400 IT drift/støtte inntekter 34 959 0 0 0 0 0 utgift 3 899 095 4 223 662 4 332 221 4 332 221 4 332 221 4 332 221 utgift 3 864 136 4 223 662 4 332 221 4 332 221 4 332 221 4 332 221 7110 UTGÅR fra 2014 RKK Salten 137 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 7113 UTGÅR fra 2014 Salten innkjøpssamarbeid inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 7610 UTGÅR fra 2014,Interkommunalt samarbeid sak arkiv inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 7101 Kontingent KS inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 303 544 327 964 336 475 336 475 336 475 336 475 utgift 303 544 327 964 336 475 336 475 336 475 336 475 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 25
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 7102 Kontingent LVK inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 64 636 70 000 70 000 70 000 70 000 70 000 utgift 64 636 70 000 70 000 70 000 70 000 70 000 7103 Dekning erstatning/ran inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 54 697 55 000 56 500 56 500 56 500 56 500 utgift 54 697 55 000 56 500 56 500 56 500 56 500 7104 Juridisk bistand inntekter 1 197 206 0 0 0 0 0 utgift 680 966 312 500 312 500 312 500 312 500 312 500 utgift 516 240 312 500 312 500 312 500 312 500 312 500 7107 Norsk pasientskadeerstatning inntekter 0 0 0 0 0 0 138 7108 Personalforsikringer utgift 66 473 70 000 70 000 70 000 70 000 70 000 utgift 66 473 70 000 70 000 70 000 70 000 70 000 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 461 677 575 000 539 866 539 866 539 866 539 866 utgift 461 677 575 000 539 866 539 866 539 866 539 866 7111 Tilrettelegging og utvikling inntekter 83 340 0 1 652 000 1 652 000 1 652 000 1 652 000 utgift 83 340 0 1 376 250 1 376 250 1 376 250 1 376 250 utgift 0 0 275 750 275 750 275 750 275 750 7200 Økonomiavdelingen inntekter 491 700 442 684 132 000 132 000 132 000 132 000 utgift 3 582 362 3 058 822 2 883 354 2 883 354 2 883 354 2 883 354 utgift 3 090 662 2 616 138 2 751 354 2 751 354 2 751 354 2 751 354 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 26
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 7210 Eiendomsskattekontor inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 84 250 18 836 17 306 17 306 17 306 17 306 utgift 84 250 18 836 17 306 17 306 17 306 17 306 7600 Interkommunal regnskapskontroll inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 112 040 132 000 135 960 135 960 135 960 135 960 utgift 112 040 132 000 135 960 135 960 135 960 135 960 7100 Hovedtillitsvalgte inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 284 912 288 509 290 662 290 662 290 662 290 662 utgift 284 912 288 509 290 662 290 662 290 662 290 662 7109 Felleskostn. til merkantile funksjoner inntekter 365 831 104 400 104 400 104 400 104 400 104 400 139 7300 Lønns, personal og HMS utgift 802 410 887 123 887 123 887 123 887 123 887 123 utgift 436 579 782 723 782 723 782 723 782 723 782 723 inntekter 2 500 0 0 0 0 0 utgift 1 594 960 1 624 708 1 648 260 1 648 260 1 648 260 1 648 260 utgift 1 592 460 1 624 708 1 648 260 1 648 260 1 648 260 1 648 260 7500 Servicekontor og arkiv inntekter 37 822 0 0 0 0 0 utgift 1 869 311 1 832 667 1 826 332 1 826 332 1 826 332 1 826 332 utgift 1 831 489 1 832 667 1 826 332 1 826 332 1 826 332 1 826 332 7700 Sjenkekontroll inntekter 57 159 60 000 60 000 60 000 60 000 60 000 utgift 11 306 60 000 60 000 60 000 60 000 60 000 utgift 45 853 0 0 0 0 0 7310 UTGÅR i 2014 HMS og internkontroll Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 27
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 7510 UTGÅR i 2014 Overformynderiet inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 8100 KLP inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 11 003 446 11 430 000 11 734 000 11 734 000 11 734 000 11 734 000 utgift 11 003 446 11 430 000 11 734 000 11 734 000 11 734 000 11 734 000 8110 Gildeskål sparebank inntekter 587 222 720 000 533 928 533 928 533 928 533 928 utgift 380 674 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 140 8130 Kommunalbanken utgift 206 548 420 000 233 928 233 928 233 928 233 928 inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 1 037 256 1 085 500 1 110 500 1 110 500 1 110 500 1 110 500 utgift 1 037 256 1 085 500 1 110 500 1 110 500 1 110 500 1 110 500 8199 Budsjetterte låneopptak inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 17 500 0 300 000 300 000 300 000 300 000 utgift 17 500 0 300 000 300 000 300 000 300 000 8200 Kommunale næringslån/tilskudd inntekter 2 260 091 200 000 244 862 244 862 244 862 244 862 utgift 2 260 091 500 000 200 000 200 000 200 000 200 000 utgift 0 300 000 44 862 44 862 44 862 44 862 8230 Startlån Husbanken inntekter 580 846 350 000 350 000 350 000 350 000 350 000 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 28
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift 437 477 453 490 390 903 390 903 390 903 390 903 utgift 143 369 103 490 40 903 40 903 40 903 40 903 8240 Kommunale utlån inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 8410 Reserverte bevilgninger/avsetninger inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 69 464 2 500 000 2 500 000 2 500 000 2 500 000 2 500 000 utgift 69 464 2 500 000 2 500 000 2 500 000 2 500 000 2 500 000 8420 Interne finansieringstransaksjoner inntekter 16 373 355 8 572 617 1 860 350 2 848 350 2 050 350 1 790 350 utgift 9 016 299 635 000 0 0 0 0 utgift 7 357 056 7 937 617 1 860 350 2 848 350 2 050 350 1 790 350 141 8430 Pensjon og premieavvik inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 2 532 612 0 0 0 0 0 utgift 2 532 612 0 0 0 0 0 8440 Avskrivninger inntekter 10 821 845 0 0 0 0 0 utgift 10 821 845 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 8431 Pensjon inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 2 233 883 0 0 0 0 0 utgift 2 233 883 0 0 0 0 0 8445 Avskrivninger tap på krav inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 76 338 0 0 0 0 0 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 29
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 utgift 76 338 0 0 0 0 0 8500 Overføringer til Kirkelig fellesråd inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 2 424 041 2 450 000 2 523 500 2 523 500 2 523 500 2 523 500 utgift 2 424 041 2 450 000 2 523 500 2 523 500 2 523 500 2 523 500 8510 Overføringer til livssynsorganisasjoner inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 111 888 130 000 130 000 130 000 130 000 130 000 utgift 111 888 130 000 130 000 130 000 130 000 130 000 8520 Gildeskål Eiendom KF driftstilskudd inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 11 766 028 0 0 0 0 0 utgift 11 766 028 0 0 0 0 0 8800 Digital Infrastruktur 142 inntekter 3 571 666 7 179 050 0 0 0 0 utgift 3 571 666 7 179 050 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 8990 Regnskapsmessig resultat inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 8120 Ikke i bruk Kommunekreditt inntekter 456 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 456 0 0 0 0 0 8600 Samhandlingsreformen medfinansiering inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 30
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 8140 SpareBank1 NordNorge inntekter 1 054 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 1 054 0 0 0 0 0 8150 Nordea inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 8160 Forsinkelsesrenter inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 54 692 0 0 0 0 0 utgift 54 692 0 0 0 0 0 8700 Skeineshaugen HO 101 og 102 utleiebolig inntekter 126 000 0 0 0 0 0 143 9100 Rammeoverføringer utgift 226 398 0 0 0 0 0 utgift 100 398 0 0 0 0 0 inntekter 94 693 133 94 994 000 96 970 556 94 748 556 94 878 556 94 945 556 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 94 693 133 94 994 000 96 970 556 94 748 556 94 878 556 94 945 556 9101 Komp.inv. grunnskolereform inntekter 91 902 90 000 90 000 90 000 90 000 90 000 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 91 902 90 000 90 000 90 000 90 000 90 000 9102 Momskompensasjon inntekter 4 585 225 6 174 489 6 266 610 6 266 610 6 266 610 6 266 610 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 4 585 225 6 174 489 6 266 610 6 266 610 6 266 610 6 266 610 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 31
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 9103 Rentekomptilsk psykiatromsorgsbolig sykehjem inntekter 1 683 052 1 800 000 1 800 000 1 800 000 1 800 000 1 800 000 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 1 683 052 1 800 000 1 800 000 1 800 000 1 800 000 1 800 000 9104 Ressurskrevende brukere inntekter 2 694 000 2 654 000 2 054 000 2 054 000 2 054 000 2 054 000 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 2 694 000 2 654 000 2 054 000 2 054 000 2 054 000 2 054 000 9120 Skatt på inntekt og formue inntekter 42 627 368 47 943 000 49 190 000 49 359 000 49 527 000 49 720 000 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 42 627 368 47 943 000 49 190 000 49 359 000 49 527 000 49 720 000 9121 Eiendomsskatt inntekter 19 303 798 19 824 296 18 164 290 18 164 290 18 164 290 18 164 290 144 9130 Konsesjonsavgift utgift 150 100 000 0 0 0 0 utgift 19 303 648 19 724 296 18 164 290 18 164 290 18 164 290 18 164 290 inntekter 2 086 839 2 100 000 2 100 000 2 100 000 2 100 000 2 100 000 utgift 2 086 839 2 100 000 2 100 000 2 100 000 2 100 000 2 100 000 utgift 0 0 0 0 0 0 9220 Konsesjonskraftinntekter inntekter 7 141 701 3 800 000 3 800 000 3 800 000 3 800 000 3 800 000 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 7 141 701 3 800 000 3 800 000 3 800 000 3 800 000 3 800 000 9350 Aksjeutbytte inntekter 83 196 0 0 0 0 0 utgift 0 0 0 0 0 0 utgift 83 196 0 0 0 0 0 9360 Finansielle instrumenter Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 32
Gildeskål Budsjettrapport: Gildeskål: Rådmannens forslag Beskrivelse Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 inntekter 5 840 457 12 500 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 utgift 7 851 484 12 500 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 12 000 000 utgift 2 011 027 0 0 0 0 0 9400 Effektivisering felles inntekter 0 0 0 0 0 0 utgift 0 550 000 0 0 0 0 utgift 0 550 000 0 0 0 0 145 Rapportmal: utgift (Prisjusterte verdier) 3. november 2016 kl 12.08 Side 33
146
147
148
149
150
151
152
Arkivsaknr: 2016/910 Arkivkode: Saksbehandler: Kari Meland Saksgang Møtedato Ungdomsrådet 10.11.2016 Levekårsutvalget 15.11.2016 Råd for likestilling av funksjonshemmede 16.11.2016 Eldrerådet 18.11.2016 Kommunestyret 15.12.2016 Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommune vedtar at det inngås samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland Fylkeskommune for 2017. Vedlegg 1 Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid kontrakt Bakgrunn for saken: Folkehelselovens 4 sier blant annet at «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.» Gildeskål kommune har satt seg som mål at folkehelsearbeidet skal inngå som en viktig del av kommunens virksomhet innen alle områder («Kommuneplan Samfunnsdel», sist vedtatt i KST 1.mars 2016, sak 11/16). 153
Nordland Fylkeskommune, videre omtalt som NFK, har hatt samarbeidsavtaler med kommunene i Nordland for å bistå og sikre dette arbeidet. Gildeskål er den eneste av kommune i Nordland som ikke har en slik avtale i dag. Avtaleperioden 20132016, som er tredje generasjons avtaleperiode fra NFK sin side, er på hell, og skal forlenges med ett år til. NFK er nå inne i en større evalueringsprosess angående avtalene, det er usikkert hvordan dette vil bli etter 2017, og om det eventuelt vil bli ny avtaleperiode. Gildeskål kommune har imidlertid fått mulighet til å inngå avtale for 2017. Et av kriteriene er å ha ansatt folkehelsekoordinator. Stillingen er nå på plass, og kommunen er klar til å inngå avtale fra årsskifte, 2017. Samarbeidsavtalen går ut på at kommunen forplikter seg til å drive folkehelsearbeid med utgangspunkt i folkehelseloven. Kommunen får mulighet til å være en del av et forpliktende fagnettverk i Nordland, samt få økonomisk og faglig støtte fra NFK. Støtten andre kommuner har fått har vært mellom 100 000 kr og 375 000 kr, alt etter hvilke områder og tiltak kommunen har ønsket å jobbe med. Avtalen består av en obligatorisk del som er lik for alle kommuner, der NFK har gitt noen føringer for hvilke områder det skal satses på, og en spesifikk del, der kommunen definerer egne arbeidsområder. Vurdering: Kommunen er pålagt å drive folkehelsearbeid gjennom «Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)», og det gjøres mye godt arbeid allerede. Kommunen oppfyller mange av kriteriene, og ønsker hele tiden å utvikle dette arbeidet. En avtale med NFK innebærer at kommunen forplikter seg til å drive folkehelsearbeid i tråd med lovverket, noe kommunen uansett er pålagt og likevel gjør, NFK stiller med økonomisk og faglig støtte. Dette er en gunstig avtale, og vil også være positiv i forhold til å sikre framdrift og utvikling i folkehelsearbeidet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Gildeskål kommune inngår samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med fylket for 2017. 154
SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1.1. Avtaleparter 1 Bakgrunn og formål Gildeskål kommune, org.nr. 845901422 (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr. 964982953 (heretter benevnt fylkeskommunen) 1.2. Definisjoner Følgende definisjoner benyttes i lov om folkehelsearbeid (LOV 20110624 nr. 29) og ligger til grunn for avtalen. Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 1.3. Bakgrunn for samarbeidet Samarbeidsavtalen bygger på St.meld. nr. 47 (20082009) «Samhandlingsreformen» og Lov om folkehelsearbeid (LOV 20110624 nr 29). Loven gir tydelige føringer på ansvar og oppgaver for kommuner, fylkeskommuner og statlige etater. Kommunene tillegges et økt ansvar for det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet. Avtalen bygger i tillegg på lover og forskrifter som er relevant for folkehelsearbeid i kommunen og fylkeskommunen, eksempelvis tannhelsetjenesteloven, lovverk knyttet til 155
medvirkningsorganer og plan og bygningsloven. I folkehelsemeldingen (Meld. St. 34 (20122013) God helse felles ansvar) gis nasjonale mål og en beskrivelse av nasjonale virkemidler og tiltak i folkehelsearbeidet. Fylkestinget i Nordland har vedtatt «Handlingsplan for folkehelsearbeid 2013 2016» som gir retning og prioritering for det fylkeskommunale arbeidet de neste årene. 1.4. Formål Formålet med avtalen er å etablere et gjensidig forpliktende samarbeid om gjennomføring og videreutvikling av planer, strategier og tiltak for folkehelsearbeidet med grunnlag i folkehelselovens 1. Formål: «å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.» 1.5 Avtalepartenes roller Partenes roller i folkehelsearbeidet er beskrevet i lov om folkehelsearbeid (LOV 20110624 nr. 29) og denne ligger til grunn for avtalen; jfr. lovens kapittel 24. Kommunens ansvar er beskrevet i kapittel 2, og fylkeskommunens ansvar er beskrevet i kapittel 4. 2 Avtalens overordnede perspektiver Avtalens innhold relateres til partenes lovpålagte ansvar og gjensidige ønskede samarbeidstiltak i henhold til egne planer og prioriteringer. Konkretisering av kommunens utfordringer og kommunens og fylkeskommunens prioriterte samarbeidsområder beskrives i avtalens «Vedlegg I». Partene skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot følgende hovedområder i folkehelsearbeidet: Integrering av folkehelse og folkehelsearbeid i alt planarbeid Innhente nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne Ivaretaking av befolkningen i alle livsfaser 156
Utjevning av sosiale helseforskjeller Medvirkning i beslutningsprosesser fra alle befolkningsgrupper Universell utforming Tilgjengelighet og inkludering 3 Organisering 3.1 Forankring Avtalen skal forankres politisk i kommunen og fylkeskommunen. Administrativt skal avtalen følges opp av rådmann i kommunen og folkehelsesjef i fylkeskommunen. 3.2 Kontaktpersoner Kommunen og fylkeskommunen skal utnevne hver sin kontaktperson for oppfølging av avtalen mellom partene. Disse skal også ha ansvar for å holde rådmann og folkehelsesjef oppdatert om samarbeidet (jfr. 3.1.) Oversikt over kontaktpersoner beskrives i «Vedlegg I». Endringer meldes umiddelbart til samarbeidsparten. 3.3 Møtevirksomhet For å ivareta intensjonene i avtalen avholdes det samarbeidsmøter mellom kommunen og fylkeskommunen etter behov, dog minst ett møte i året. Dersom begge parter er enige om det kan møter holdes i form av telefonmøte / videokonferanse. 3.4 Organisering Folkehelsearbeidet tar utgangspunkt i de ressurser som er tilgjengelig i virksomhetene og skal organiseres og drives fram i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Relevante aktører og organisasjoner må sikres medvirkning i arbeidet med planer, strategier og tiltak. 157
4 Partenes forpliktelser 4.1 Partenes forpliktelser Partene skal hver for seg og i fellesskap bruke de ressurser som er nødvendig for å oppnå formål og målsetninger for samarbeidet jfr. pkt. 1. Partene plikter i sin kommunikasjon overfor omverdenen lojalt å følge opp og støtte opp om avtalen for å sikre at målsetningene blir oppnådd. Begge parter forplikter seg til å: Øke forståelsen for og sikre forankring av folkehelsearbeidet i politisk og administrativ ledelse i kommunen / fylkeskommunen Drive frem det brede folkehelsearbeidet i et helhetlig samfunnsperspektiv mellom offentlig, frivillige og private aktører Ha strategier for folkehelsearbeidet med konkrete mål og tiltak, på bakgrunn av de viktigste folkehelseutfordringer Etablere tverretatlige samarbeidsorgan for folkehelsearbeid i kommunen og i fylkeskommunen. Sikre at oppfølging av prioriterte folkehelsetiltak er ivaretatt i kommunens og i fylkeskommunens budsjett Involvere medvirkningsorganer i alt folkehelsearbeid, og i særlig grad ha oppmerksomhet mot barn og ungdoms mulighet til deltakelse og medvirkning Utvikle egen organisasjon som helsefremmende arbeidsplass Fremme attraktive bo og nærmiljø som bidrar til god stedsutvikling og økt fysisk og sosial aktivitet Inngå separate kontrakter / avtaler i konkrete samarbeidsprosjekt som ikke dekkes av denne avtale Kommunen forplikter seg til å: Ha ansatt folkehelserådgiver / folkehelsekoordinator Sikre hensiktsmessig organisering slik at folkehelsekoordinator har tilstrekkelig mulighet og myndighet til å være pådriver i kommunens tverretatlige folkehelsearbeid Delta i møter og nettverkssamlinger med kommuner og fylkeskommune knyttet til folkehelsearbeidet Bidra aktivt til etablering av spesifikke samarbeidsavtaler med fylkeskommunen, eksempelvis innen områdene tannhelse, kultur og ungdomssatsning Utvikle helsefremmende barnehager, skoler, eldreinstitusjoner og evnt. andre virksomheter Gjøre oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelig for fylkeskommunen Rapportere om kommunens folkehelsearbeid i henhold til avtalte tidsfrister: o Innsending av tiltaksplan for inneværende år: 30/1 inneværende år o Rapportering på oppfølging av tiltaksplan: 30/1 påfølgende år o Regnskap knyttet til denne avtalen: 31/3 påfølgende år 158
Nordland fylkeskommune forplikter seg til å: Gi veiledning og rådgivning i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens oversikt over helsetilstanden i fylket skal gjøres relevant for kommunenes folkehelsearbeid Arrangere og delta i møter og nettverkssamlinger i fylket med kommuner knyttet til folkehelsearbeidet Ta initiativ til etablering av spesifikke samarbeidsavtaler med kommunen, eksempelvis innen områdene tannhelse, kultur og ungdomssatsning Utvikle helsefremmende videregående skoler basert på anbefalt kriteriesett Rapportere om fylkeskommunens folkehelsearbeid Bidra med årlig rammetilskudd Ha vedtatt fylkeskommunal handlingsplan for folkehelsearbeid 4.2 Konsekvenser ved manglende oppfyllelse Partene skal informere hverandre snarest mulig hvis forpliktelsene i avtalen ikke kan innfris. Det vil stilles krav fra fylkeskommunen i forhold til økonomiske tilskudd som gis. Hvis kommunen ikke innfrir kravene som er satt, kan det bli aktuelt å kreve tilbakebetalt hele eller deler av utbetalt tilskudd. 5 Finansiering Hver av partene skal dekke sine egne kostnader ved gjennomføringen av avtalen herunder reisekostnader, diett, personellressurser m.m. 6 Varighet, opphør Avtalen trer i kraft fra 1. januar 2017. Avtalen gjelder løpende, men kan sies opp skriftlig med 6 måneders varsel. Dersom partene er enige, kan avtalen endres i avtaleperioden. Behov for endringer skal drøftes dersom en av avtalepartnerne ber om det. Skal avtalen eller deler av avtalen revideres skal dette forankres på politisk nivå. Alminnelige misligholdsbeføyelser kan gjøres gjeldende. 159
Tvister skal forsøkes løst i minnelighet. 7 Prosessuelt Eventuell uenighet om forståelsen av denne avtalen skal behandles og avklares av administrativ ledelse i fylkeskommunen og kommunen. Eventuelle rettslige tvister med utspring i denne avtale, skal løses ved de alminnelige domstoler med Salten tingrett som verneting. 8 Andre bestemmelser Avtalen og tiltak som gjennomføres i regi av avtalen, skal profileres som et konkret samarbeid mellom avtalepartene. Avtalen utstedes i to eksemplarer, ett til hver av partene. 160
DEL II Spesifikk avtaledel for Gildeskål kommune Status og utfordringer i Gildeskål kommune Dokumentet «Folkehelse i Gildeskål. Oversiktsdokument pr. 31.01.16», peker på flere utfordringer som viktige for kommunen. Andel av befolkningen i alderen 017 år er nedadgående, det er en utfordring for kommunen å tiltrekke seg, og å beholde ungdom og befolkning i ung, arbeidsfør alder. Bosetting av innvandrere har vært med på å øke befolkningen i Gildeskål. Dokumentet peker imidlertid på at integrering av innvandrere er en utfordring i kommunen. Dårlig kollektiv kommunikasjon og mangel på boliger er i seg selv en utfordring, og kan også ses i sammenheng med befolkningssammensetningen. Skoleveiene i kommunen er flere plasser dårlig sikret med tanke på gangveier og veilys. Kommunen har økende behov for hjemmetjenester for å kunne legge til rette for at syke og eldre skal kunne bo lengst mulig hjemme, andel eldre øker også i Gildeskål, og utfordrer strukturen i omsorgssektoren slik den er i dag. Det mangler en samlet oversikt over fysiske tilbud og aktiviteter i kommunen, og det er generelt for få sosiale møteplasser og for lite informasjon om det som skjer. Det mangler også tilrettelegging av aktiviteter for funksjonshemmede. Fysisk aktivitet i kommunale virksomheter ønskes forankret i ledelse og planer. Barnehagene har jobbet helsefremmende i flere år, men det er usikkert hvor langt skolene er kommet i denne prosessen. Det er ikke frisklivssentral i kommunen. Andel av 5.klassinger som ligger på laveste mestringsnivå i regning ligger på 44 %, mot 26 % i resten av landet, 37 % av 5. klassingene ligger på laveste mestringsnivå i lesing (Norge 25 %), og andel 10. klassinger som sier de trives på skolen, er 78 %, mot 85 % i resten av landet. (Folkehelseprofil 2016) Frafall i videregående skole er noe høyere i Gildeskål (33,3 %), enn i resten av landet (24,6 %). Folkehelseprofil 2016 viser at andelen i befolkningen som har fullført videregående skole eller høyere utdanning, er lavere i Gildeskål (77 %) enn landsgjennomsnittet (83 %). Tall fra Ung Dataundersøkelsen viser at 29 % av ungdommen trener (svett og andpusten) mindre enn en gang i uka, og at ungdom i Gildeskål generelt ikke er fornøyd når det gjelder kulturtilbud og lokaler for å treffes. Dokumentet peker på at støy i barnehager bør overvåkes spesielt, samt mobbing i skolen, og psykisk helse blant barn og unge. Sykefravær og antall uføretrygdede er en utfordring i kommunen. Befolkningsandel som er uføretrygdet ligger på 4,4 %, og er relativt høyt i forhold til resten av landet, som ligger på 2,6 % (Folkehelseprofil 2016). 161
Overvekt er, som i resten av landet, også en utfordring i Gildeskål. Prioriterte resultatområder og resultatmål Helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler Gildeskål kommune skal fortsette å utvikle helsefremmende barnehager og utvikle helsefremmende skoler gjennom implementering av anbefalte kriterier for disse helsefremmende institusjonene, inkludert voksenopplæringa i kommunen. Sosiale møteplasser, inkludering og integrering Det skal etableres og drives ungdomsklubb i kommunesenteret, som favner ungdom i hele kommunen, inkludert elever i videregående. Dette skal også kunne fungere som en arena for kurs og aktiviteter der ungdom er målgruppen. Oppstart og stimulering av eksisterende aktiviteter som fremmer gode levevaner, ivaretar behovet for fysisk og sosial deltakelse. Dette i tilknytning til eldresenter og dagtilbud, i forhold til innvandrere, også grupper som har lett for å falle utenfor. Frisklivssentral Gildeskål kommune skal ved utgangen av 2017 ha etablert frisklivssentral med innhold og tilbud som anbefalt i Helsedirektoratets nasjonale veileder for etablering og drift av frisklivssentraler. Forankring Gildeskål kommune skal ha ei aktiv, tverrsektoriell gruppe som medvirker til at folkehelseperspektivet følges opp i kommunens planer og praksis, tar stilling til folkehelsespørsmål, og er ansvarlig for det fortløpende oversiktsarbeidet. Fylkeskommunal oppfølging og støtte Fylkeskommunens generelle forpliktelser ovenfor kommunen er nedfelt i avtalens pkt. 4.1 Som økonomisk støtte for kommunens arbeid i henhold til krav og forpliktelser nedfelt i avtalens generelle del (del I) gis kr.... for 2017. Som økonomisk støtte for kommunens arbeid med resultatområder og tilhørende resultatmål (del II) for samme år gis i tillegg kr.... Det tas forbehold om mulige endringer / justeringer av tilskuddene for 2017 som resultat av de politiske budsjettvedtak. 162
Sted / dato Nordland fylkeskommune Sted / dato Gildeskål kommune fylkesråd kultur, miljø og folkehelse ordfører VEDLEGG I KONTAKTPERSONER Fra kommunen Navn Kari Meland Stilling Folkehelse/friskivskoordinator Adresse Mailadresse melkar@gildeskal.kommune.no Telefon 90210060 Fra fylkeskommunen Navn Kjell Hjelle Stilling Folkehelserådgiver Adresse Fylkeshuset, 8048 Bodø Mailadresse kjell.hjelle@nfk.no Telefon 75650458 / 41682377 163
Arkivsaknr: 2016/86 Arkivkode: U60 Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Ungdomsrådet 10.11.2016 Eldrerådet 18.11.2016 Levekårsutvalget 15.11.2016 Formannskapet 29.11.2016 Kommunestyret 15.12.2016 Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan 20162020. Endring av forskrift om åpningstider for serveringssteder Rådmannens forslag til vedtak: 1. Forskrift om åpnings og skjenketider for serveringssteder, samt salgstid for øl, Gildeskål kommune fra 1998 opphører. Forskrift for åpningstider for serveringssteder, Gildeskål kommune iverksettes. Forskriften kunngjøres i Norsk Lovtiend. 2. Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan for perioden 20162020 vedtas slik den foreligger i denne sak. 3. Bevillingsgebyrer: Faste salgsbevillinger: Minimumssatsen i alkoholforskriften 62. Faste skjenkebevillinger: Minimumssatsen i alkoholforskriften 62. Dersom det foreligger avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, foretar kommunen etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 62. Ambulerende bevilling: Maksimumssatsen i alkoholforskriften 62. Skjenkebevilling enkeltanledning: Minimum kr. 1000 pr gang. Beløpet kan endres i betalingsregulativet. Der det er innvilget skjenkebevilling for enkeltanledning kan det ved større arrangementer kreves at det leveres omsetningsoppgave, senest 1 mnd etter arrangementet. På grunnlag av faktisk omsetning foretar Gildeskål kommune etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 62. Dette fastsettes i bevillingsvedtaket. 164
Gebyrene innarbeides i betalingsregulativet. 4. Kommunestyret trekker tilbake/endrer delegert myndighet i politisk delegasjonsreglement, slik at det som blir stående igjen vedr. alkoholloven er: Levekårutvalget delegeres: Delegasjonsreglementet 10.7. Saker hvor utvalget har avgjørelsesmyndighet (LKU) Utøve myndighet som kommunens kontrollorgan for alkoholomsetning i medhold av alkoholloven 18 og 19. Utøve delegert myndighet i medhold av Ruspolitisk plan og Alkoholpolitiskhandlingsplan. Delegasjonsreglementets 11.2 Delegasjon til Rådmann etter særlov Med hjemmel i kommuneloven 23 nr. 4 delegeres Rådmann myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer saker som ikke er av prinsipiell betydning. Alkoholloven 2. juni 1989 nr. 27 med forskrifter, og i samsvar med kommunens alkoholpolitiske retningslinjer som er fastsatt av kommunestyret: Myndighet til å innvilge fast salgsbevilling og tidsbegrensede bevillinger Myndighet til å innvilge fast skjenkebevilling Godkjenne skifte av skjenkestyrer og stedfortreder Utvidelse av skjenketid og skjenkelokale for en enkeltanledning Myndighet til å innvilge ordinær skjenkebevilling for en enkeltanledning Myndighet til å innvilge ambulerende skjenkebevilling Inngå kontrakt med aktuelle inspektører/kontrollselskaper Gjøre vedtak om tildeling av prikker i henhold til alkoholforskriften kapittel 10. Administrative vedtak etter delegert myndighet i tilknytning til alkoholbevillinger refereres i Levekårsutvalget. Vedlegg: 1 Forslag til ny Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Gildeskål kommune 2 Forskrift om åpnings og skjenketider for serveringssteder, samt salgstid for øl, Gildeskål kommune, 1998 3 Forslag til ruspolitisk plan 20162020 med alkoholpolitisk handlingsplan 4 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 20122016 6 Høringsuttalelse fra Arnøyene lokalutvalg 7 Høringsuttalelse fra Gildeskål Krf 8 Alkoholloven 9 Alkoholforskriften Bakgrunn for saken: Denne saken er ett samarbeid mellom Helse og sosial, Pleie og omsorg samt Politisk sekretariat og arkiv. Ruspolitisk plan er ny for Gildeskål kommune. Planen inneholder beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen, rusforebygging i befolkningen og brukerbehandling. Ruspolitisk plan inneholder også mål og tiltak som skal justeres årlig i forbindelse med budsjett. 165
Alkoholpolitisk handlingsplan gir føringer for Gildeskål kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2016 2020. De enkelte søknader om salgs og skjenkebevillinger for alkoholvarer behandles i overensstemmelse med dette. Alkoholpolitisk handlingsplan har tatt utgangspunkt i Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) og Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholforskriften). I 1989 vedtok kommunestyret «Forskrift om åpnings og skjenketider for serveringssteder, samt salgstid for øl, Gildeskål kommune, Nordland.» I forbindelse med Alkoholpolitisk handlingsplan/alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune hvert 4. år har Kommunestyret vedtatt at denne skal justeres i samsvar med endringene i alkoholpolitiske retningslinjer, sist gang i 2012. Forskriften har dessverre ikke blitt oppdatert, og vi har nå behov for å rydde. I henhold til serveringslovens 15 kan kommunen i forskrift fastsette åpningstider for de serveringsstedene som ligger i kommunen. Fremgangsmåten for å endre en forskrift er hjemlet i Forvaltningsloven Kapittel VII Om forskrifter. Vurdering: Vedlagt er forslag til ny Forskrift om salgstider i Gildeskål kommune. Rådmannen anbefaler at den nye gjøres enklest mulig, slik at vi ikke får behov for endring hvert 4. år. Rådmannens forslag til ny forskrift er sendt til høring hos alle faste salgs og skjenkestedene i kommunen, lokalutvalgene og de politiske partiene. Mottatte uttalelser er vedlagt saken. Når kommunestyret har fattet vedtak skal forskriften kunngjøres i Norsk Lovtiend. Ruspolitisk plan inneholder beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen, rusforebygging i befolkningen og brukerbehandling. Ruspolitisk plan inneholder også mål og tiltak som skal justeres årlig i forbindelse med budsjett. I alkoholpolitisk handlingsplan har vi denne gangen laget ny struktur og ny oppbygging. Vi har videreført det meste av innholdet, men gjort små endringer slik at dokumentet blir mer forståelig. Det er også innarbeidet endringer i alkoholloven og forskrifter siden forrige periode. Det vi har endringer for er i hovedsak: Benevnelsene øl, vin og brennevin er erstattet med alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3, da det er disse benevnelsene alkoholloven og alkoholforskriften bruker. Det er gjort endringer i Alkoholloven 16 slik at kommunen kan utvide salgs og skjenkeperioden med inntil 4 år, eller beslutte at ingen bevillinger skal opphøre, eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Rådmannen anbefaler i alkoholpolitisk handlingsplan at bevillingsperioden for salgssteder ikke opphører, skjenkebevilling for ungdomslag m/pub og lignende utvides fra 1 til 4 år og at skjenkebevilling for skjenkesteder restauranter/kafeer skal fortsatt ha 4 år. Vi har tatt med tidsfrister for behandling av søknader og hvem som skal ha søknadene til uttalelse før sakene avgjøres. For alle skjenkebevillinger er skjenketiden utvidet til kl. 0300, som er alkohollovens maksimumsgrense. 166
I henhold til alkoholforskriften kapittel 6 skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dersom det foreligger avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan kommunen foreta etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 62. Rådmannen anbefaler at dette blir gjort, og det er innarbeidet i alkoholpolitisk handlingsplan for faste salgsbevillinger og for faste skjenkebevillinger. Dette innarbeides også i betalingsregulativet for 2017. For skjenkebevilling for enkeltanledning er gebyret fastsatt til kr. 340 pr gang i 2016. Med hjemmel alkoholforskriften kapittel 6 økes denne til kr. 1000, pr gang fra 2017, dette for å dekke de faktiske utgiftene kommunen har ved slike søknader. Dette innarbeides også i betalingsregulativet for 2017, og kan endres senere. Der det er innvilget skjenkebevilling for enkeltanledning kan det ved større arrangementer kreves at det leveres omsetningsoppgave, senest 1 mnd etter arrangementet. På grunnlag av faktisk omsetning foretar Gildeskål kommune etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 62. (Alkoholforskriften 62, annet avsnitt). Dette fastsettes i bevillingsvedtaket. For skjenkebevillinger til enkeltanledning og ambulerende bevilling gis det kun bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2. Fra 1. januar 2016 ble det innført mulighet for prikkbelastning, jfr. Alkoholforskriften kapittel 10. Rådmannen anbefaler at denne ordningen også tas i bruk i Gildeskål kommune. I forbindelse med denne revideringen av alkoholpolitisk handlingsplan, har vi også behov for noen endringer i Politisk delegasjonsreglement. I politisk delegasjonsreglement er det delegert myndighet vedr. alkoholloven flere plasser; Formannskapet delegeres: Delegasjonsreglementet pkt 7.3; Saksområder der formannskapet har avgjørelsesmyndighet: 4. Utøve delegert myndighet i medhold rusforebyggende handlingsplan og bevillingsreglement for alkoholsaker. Delegasjonsreglementet 7.7. Formannskapets behandling etter særlover Alkoholloven 2. juni 1989 nr. 27 Formannskapet delegeres myndighet til å avgjøre om bevillingsinnehaver har overtrådt bestemmelser for omsetning av alkoholholdig drikke og til å fastsette høvelig reaksjon, eventuelt inndragning av bevilling for kortere tid eller på permanent basis. ( 18, 19) Levekårutvalget delegeres: Delegasjonsreglementet 10.7. Saker hvor utvalget har avgjørelsesmyndighet (LKU) Utøve myndighet som kommunens kontrollorgan for alkoholomsetning i medhold av alkoholloven 19. Utøve delegert myndighet i medhold av rusforebyggende handlingsplan og bevillingsreglement for alkoholsaker. Delegasjonsreglementet 10.9. Saker hvor utvalget har uttalerett: Levekårsutvalget har videre innstillingsrett til kommunestyret for søknader om ordinær bevilling for salg og skjenking av alkohol. Delegasjonsreglementets 11.2 Delegasjon til Rådmann etter særlov Med hjemmel i kommuneloven 23 nr. 4 delegeres Rådmann myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer saker som ikke er av prinsipiell betydning. Alkoholloven 2. juni 1989 nr. 27 med forskrifter Rådmann delegeres myndighet til å tildele ambulerende bevilling, godkjenne skifte av skjenkestyrer og stedfortreder, utvidelse av skjenketid og skjenkelokale for en enkel 167
anledning, tildele bevilling, også tidsbegrensede bevillinger og gi ordinær skjenkebevilling for en enkel anledning. Det delegeres til Rådmann å inngå kontrakt med aktuelle inspektører/kontrollselskaper, jfr. Alkoholpolitisk retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016. Vi ser behov for å gjøre noen endringer, slik at det som blir stående er: Levekårutvalget delegeres: Delegasjonsreglementet 10.7. Saker hvor utvalget har avgjørelsesmyndighet (LKU) Utøve myndighet som kommunens kontrollorgan for alkoholomsetning i medhold av alkoholloven 18 og 19. Utøve delegert myndighet i medhold av Ruspolitisk plan og Alkoholpolitiskhandlingsplan. Delegasjonsreglementets 11.2 Delegasjon til Rådmann etter særlov Med hjemmel i kommuneloven 23 nr. 4 delegeres Rådmann myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer saker som ikke er av prinsipiell betydning. Alkoholloven 2. juni 1989 nr. 27 med forskrifter, og i samsvar med kommunens alkoholpolitiske retningslinjer som er fastsatt av kommunestyret: Myndighet til å innvilge fast salgsbevilling og tidsbegrensede bevillinger Myndighet til å innvilge fast skjenkebevilling Godkjenne skifte av skjenkestyrer og stedfortreder Utvidelse av skjenketid og skjenkelokale for en enkelt anledning Myndighet til å innvilge ordinær skjenkebevilling for en enkelt anledning Myndighet til å innvilge ambulerende skjenkebevilling Inngå kontrakt med aktuelle inspektører/kontrollselskaper Gjøre vedtak om tildeling av prikker i henhold til alkoholforskriften kapittel 10. Administrative vedtak etter delegert myndighet i tilknytning til alkoholbevillinger refereres i Levekårsutvalget. Konklusjon: Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta ny Forskrift for åpningstider for serveringssteder i Gildeskål kommune. Rådmannen anbefaler at Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan vedtas slik den foreligger i denne sak. Bevillingsgebyrer innarbeides slik det er beskrevet i saksframlegget og i alkoholpolitisk handlingsplan. Politisk delegasjonsreglement endres som beskrevet i saksframlegget. 168
Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Gildeskål kommune, Nordland Med hjemmel i Lov om serveringsvirksomhet, LOV1997061355 15 1. Serveringssteder uten skjenkebevilling i Gildeskål kommune kan holde åpent hele døgnet. 2. Serveringssteder som har bevilling til uteservering skal holde uteserveringen lukket i tiden fra kl. 03.00 til kl. 08.00. 3. For serveringssteder med skjenkebevilling gjelder åpningstider fastsatt av kommunestyret. 4. Forskriften trer i kraft 1. januar 2017. Fra samme tid oppheves forskrift 19980312344 Forskrift om åpnings og skjenketider for serveringssteder, samt salgstid for øl, Gildeskål kommune, Nordland. 169
170
171
172
173
2016 2020 Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan Sist revidert 28.10.16 174