Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember

Like dokumenter
Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember

Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh)

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter.

Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005.

Tariff for Skagerak Netts regionalnett 2006

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Tariffer for transmisjonsnettet 2018

Sentralnettstariffen Modellbeskrivelse og satser

Tariffer for transmisjonsnettet 2019

Sentralnettariffen 2014 gjelder fra 1. januar 2014 til og med 31. desember Grunnprinsipper for fastsettelsen av årets tariff

Sentralnettstariffen 2011

TARIFFHEFTE 2007 EIDSIVA REGIONALNETT. Tariffområde: Eidsiva R-nett inkl. tidligere Fellesnett Oppland

TARIFFHEFTE 2009 EIDSIVA REGIONALNETT

Sentralnettariffen 2013

TARIFFHEFTE 2010 EIDSIVA REGIONALNETT

Tariffering av produksjon

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

TARIFFHEFTE 2008 EIDSIVA REGIONALNETT. Tariffområde: Eidsiva R-nett inkl. tidligere Fellesnett Oppland f.o.m. 2007

TARIFFHEFTE 2015 EIDSIVA NETT AS REGIONALNETT

Deres ref.: 16624/ Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak

Vår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd

Tariff Drøftingsmøter med kundeorganisasjonene Oslo, aug. 2018

Innholdsfortegnelse. 1 Bakgrunn Sammendrag Kostnadsgrunnlaget i strategiperioden øker det gir økt tariffnivå... 5

PRISER. for. Nettleie. Fra

Diverse tarifferingstema

Tariff Drøftingsgrunnlag Sted, dato

Veileder marginaltap - hovedpunkter

Tillegg til kontrakt om tilknytning og bruk av sentralnettet. Mellom. heretter kalt Nettselskapet. STATNETT SF heretter kalt Statnett

TARIFFHEFTE 2011 EIDSIVA REGIONALNETT

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

Prisstrategi for perioden

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

NVEs vurdering i klage på avslag om avregning som KII vedtak

Tariff Drøftinger med kundeorganisasjonene mai 2016 Sted, dato

PRISER. for. Nettleie. Fra

Norges vassdragsog energidirektorat

Høringssvar til NVEs" Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett"

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN

Regionalnettsordningen

Valutakursjustering av innmatingstariffen. Oslo, 12. september 2016

Nettleien 2011 Oppdatert

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Marginaltap i sentralnettet. Kjell Mæland, Statnett

Nettleien Oppdatert august 2016

Vedtak i sak om klage på Statnetts avregning og tariffering av reaktiv effekt i sentralnettet

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting, Midt- Telemark Energi AS tariffering og beregning av anleggsbidrag

Svar på klage på tariffering i Aura - enkeltvedtak

Analyse av fellestariff i regional- og sentralnettet

NVEs vurdering i klage på Helgelandskrafts tarifferingspraksis - vedtak

Nettleien Oppdatert EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Måling og avregning av småkraft. Arild-Magne Larsen Leder for Systemdrift ved HelgelandsKraft AS

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Notat Dato 2. oktober 2017

Klage på sentralnettstariffen for NVEs vurdering

v/ketil Grasto Røn Vår dato: 16.oktober 2017

Tariffer D O K U M E N T

Retningslinjer for krav til måling og innrapportering for godkjenning av anlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier

Tariffering av reaktiv effekt

NVEs vurdering i klage på Tafjord Kraftnett AS sin tarifferingspraksis vedtak

Klagesak vedrørende tariffering Flesberg Elektrisitetsverk vs. Buskerud Nett

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS

Effektivitetsgevinsten av det marginale energiledd og andre bomskudd

Tariffstrategi

TARIFFHEFTE 2013 EIDSIVA NETT REGIONALNETT

Forslag til endring i kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordningen

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedrørende plusskundeordning HØRINGSDOKUMENT

Nettleien 2010 Oppdatert

Rapporterte data om utkoblbare overføringer 2005

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene

Vedtak om at Mo Industripark har beregnet tariffer på riktig måte

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

KUNDEINFORMASJON: Endringer i nettleien fra 1. mai 2014

Ny fornybar produksjon

Energiledd målsetting og videre utvikling

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering september Svein Sandbakken

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund

NVEs vurdering av tariff for mikrokraftverk

Ny prisstrategi for sentralnettet. 5. mars 2010

Abonnert effekt Vanskelig å forstå for kunden?

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Tariffering. Kurs: Budsjettering og tariffering oktober Svein Sandbakken

Tariffering. Svein Sandbakken. Kurs: Budsjettering og tariffering. 3. og 4. oktober Trondheim Beddingen Trondheim

Data for stasjon Panelboks/avsnitt Datafelt/Parameter Engelsk oversettelse Typisk betegnelse

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Transkript:

Sentralnettstariffen 2011

Tariffheftet 2011 Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember 2011. 1 Grunnlaget for utforming av prisene i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhet og tariffer» (FOR 1999-03-11 nr. 302). Prisene for tilknytning til sentralnettet i 2011 er i henhold til gjeldende tilknytningsavtaler drøftet med sentralnettskundenes brukerorganisasjoner Energi Norge, Norsk Industri og Distriktenes Energiforening. Hovedtrekk bak fastsettelsen av årets tariff Statnetts prisstrategi vedtas for en periode på tre år av gangen. Dagens prisstrategi gjelder for perioden 2010-2012. Basert på hovedprinsippene i prisstrategien fastsetter Statnett en årlig sentralnettstariff. De årlige tariffsatsene blir beregnet slik at sum inntekter tilsvarer sum budsjetterte kostnader det aktuelle året. Tariffgrunnlaget (hvor mye som skal tas inn gjennom tariffens faste ledd) består av budsjettert inntektsramme for sentralnettet fratrukket budsjetterte variable inntekter (energiledd, flaskehalsinntekter og handelsinntekter fra NorNed). Frem til nå har Statnett også justert for opparbeidet mer-/ mindreinntekt ved inngangen til året. Merinntekt foregående år medførte reduksjon i tariffgrunnlaget og dermed lavere tariff. Mindreinntekt medførte økt tariffgrunnlag og dermed økt tariff. Mer/mindreinntekt fra år til år har økt betraktelig de senere årene. Praksis med å innarbeide hele mer-/mindreinntekten i neste års tariff har forsterket de store variasjonene. Den viktigste årsaken til dette har vært store svingninger i flaskehalsinntekter fra år til år. Disse inntektene er vanskelige å forutsi i forkant. Det vil derfor oppstå til dels store avvik mellom anslått inntekt da tariffen ble satt og faktisk inntekt. Etablering av flere prisområder samt økt utlandshandel medfører at usikkerheten rundt forventede flaskehalsinntekter øker og mer/mindreinntekt fra år til år vil svinge enda mer. For å bidra til økt stabilitet i tariffen innføres det derfor tariffutjevning fra og med 2011. Dette innebærer at mer-/mindreinntektssaldoen skal tilbakebetales eller innkreves over flere år, som hovedregel inntil 4 år. Dette gjøres slik at forventet mer-/ mindreinntektssaldo rullerende styres mot null i løpet av fire år. Den samlede inntektsrammen for sentralnettsordningen (eksklusiv overføringstap) er i 2011 anslått til 3,7 mrd kroner. Inntektsrammene fastsettes årlig av NVE og skal dekke netteiernes kostnader knyttet til investeringer, drift og vedlikehold av nettet samt systemdriftskostnader. 1 Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter. 2

Tariffmodellen er å betrakte som en fordelingsnøkkel som fordeler kostnadene per kundegruppe i sentralnettet. Reduseres tariffen til en kundegruppe medfører dette en tilsvarende økning hos andre kundegrupper. I gjeldende tariffmodell betaler produsentene et fast beløp per kwh for det volumet de mater inn i sentralnettet (innmatingstariff). Innmatingstariffen for 2011 er fastsatt til 0,80 øre/kwh og er uendret fra 2010. Tariffen for uttak (forbruk) reduseres fra 341 kr/kw i 2010 til 230 kr/kw i 2011. Tariffstruktur Sentralnettstariffen skal: Tilrettelegge for et effektivt kraftmarked Bidra til samfunnsøkonomisk effektiv bruk og utvikling av sentralnettet Kostnadsdekning innenfor inntektsrammen For å oppnå dette er sentralnettstariffen sammensatt av et variabelt ledd (energileddet) og et fast ledd. Energileddet Energileddet er et bruksavhengig ledd, som skal reflektere systembelastningen den enkelte kunde påfører nettet når de tar ut eller leverer inn kraft. Energileddet skal gi kortsiktige signaler til kundene om effektiv utnyttelse av nettet. I tillegg gir marginaltapssatsene langsiktige lokaliseringssignaler som kan redusere behovet for investeringer i nettet. Marginaltapssatsen er symmetrisk om null for innlevering og uttak i hvert enkelt punkt. Marginaltapssatsene i 2011 er administrativt begrenset til 15 %. Det beregnes separate marginaltapssatser for dag og natt/helg. Dag er definert som virkedag mellom kl. 06.00 og kl. 22.00. Beregningene er basert på prognostisert lastflyt i det nordiske nettet. Marginaltapssatsene legges ut på Statnetts hjemmeside i tillegg til at de distribueres til våre kunder fredagen før ny uke starter. Satsene finnes på http://www.statnett.no Systemprisen finnes på Nord Pool Spots hjemmeside: http://www.nordpoolspot.com Faste ledd Sentralnettstariffens faste ledd skal bidra til kostnadsdekning innenfor inntektsrammen og kan ikke direkte knyttes opp mot de kostnadene som hver enkelt aktør påfører nettet. Målet er å utforme det faste leddet slik at det samfunnsøkonomiske tapet blir minst mulig innenfor gjeldende ramme. Kundene i sentralnettet er delt inn i kundegruppene produksjon, kraftintensiv industri (KII) og øvrig forbruk. Tariffering av produksjon Avregningsgrunnlaget Avregningsgrunnlaget for produksjon i 2011 er midlere årsproduksjon i perioden 2000 2009. Dette datasettet er etablert på bakgrunn av revisorbekreftede opplysninger fra den enkelte produsent. 3

For nye produksjonsenheter uten tilstrekkelig historisk datagrunnlag, anvendes forventet årsproduksjon i henhold til konsesjonssøknad som avregningsgrunnlag for oppstartsåret, samt påfølgende kalenderår. Fra og med 3. kalenderår legges historiske data til grunn for avregningen. Produksjonen er referert kraftstasjonens vegg. Der måling foregår ved generatorklemme, tillates et fratrekk på inntil 1,5 % for opptransformering og stasjonsforbruk. I fall et bedre måltall for opptransformering og stasjonsforbruk finnes, er det dette som skal legges til grunn. Nettbegrunnet innfasingstariff for produksjon Statnett tilbyr redusert innmatingstariff i områder hvor det nettmessig er gunstig med ny produksjon. Områdeinndeling gjeldende for 2011 vil bli offentliggjort ved årsskiftet. Tariffen i 2011 er 0,10 øre/kwh og vil gjelde i 15 år for avtaler som inngås i 2011. Tariffering av forbruk Avregningsgrunnlaget for det faste leddet for forbruk tar utgangspunkt i kundens gjennomsnittlige totalforbruk i topplasttimen i hvert enkelt tilknytningspunkt de fem foregående år. Dette benevnes F s. Ved vesentlige endringer i forbruket innenfor femårsperioden, kan Statnett i samråd med kunden finne et mer representativt avregningsgrunnlag for forbruk. Tilsvarende fremkommer utkoblbart forbruk i hvert enkelt punkt ved å beregne kundens gjennomsnittlige utkoblbare forbruk i topplasttimen for de fem foregående år, alle kategorier sett under ett. Dette benevnes F u. Avregningsgrunnlaget for kundens ordinære forbruk fremkommer ved å trekke gjennomsnittlig utkoblbart forbruk for de fem foregående år fra gjennomsnittlig totalforbruk, jfr. ovennevnte. Dette skal så korrigeres med en korreksjonsfaktor (k-faktoren), hvor: 0 k 1, avhengig av fordelingen mellom innmating og uttak i punktet. Avregningsgrunnlaget for den enkelte kunde fremkommer av følgende formel: A k ( F s Fu ) A: Kundens avregningsgrunnlag for ordinært forbruk i et utvekslingspunkt k: Korreksjonsfaktor for avregning i et punkt F s: Kundens gj.snittlige forbruk i MWh/h i topplasttimen foregående 5 år. F u : Kundens gj.snittlige utkoblbare forbruk i MWh/h i topplasttimen foregående 5 år 4

K-faktoren beregnes for hvert enkelt sentralnettspunkt. Dette innebærer at det for alle uttakskunder i et punkt vil bli benyttet samme k-faktor i beregningen av kundens avregningsgrunnlag. K-faktorjustert forbruk fremkommer av følgende formel: tot Fs k tot P F c KII t s F tot s : Summen av F s i punktet. Alle uttakskunder P t : Sum tilgjengelig vintereffekt i punktet KII: Sum forbruk i kraftintensiv industri, basert på 5 års midlere topplasttimeforbruk c: Korreksjonsfaktor for KII som regulerer nivå for KII; for 2011 lik 1,5 Tilgjengelig vintereffekt (P t ) for vannkraftverk er definert som den høyeste effekt som kan produseres i en sammenhengende 6-timers periode under høyeste vinterforbruk. En regner her med normal vannføring for elvekraftverk og magasinnivå for magasinverk, begge referert uke 3. For 2011 gjelder følgende definisjoner av tilgjengelig vintereffekt for vind- og termiske kraftverk: For vindkraftverk: 50 % av installert ytelse For termiske kraftverk: 100 % av installert ytelse Erfaringsgrunnlaget er lite og Statnett vil evaluere om valgte definisjoner av tilgjengelig effekt gir et riktig bilde, når omfanget av vindkraft og termisk produksjon er noe større. Tariffering av kraftintensiv industri KII er definert som forbruk over 15 MW i topplast og brukstid over 7000 timer. I definisjonen av KII fremkommer brukstid ved å dividere samlet energiuttak (MWh) gjennom året for kunden i punktet, med forbruk i topplasttimen i MWh/h. Bedrifter som ligger tett opp til de definerte grenseverdier kan etter søknad til Statnett defineres innenfor KII. Kundens faste kostnad for tilknytning til sentralnettet blir: Kostnad forbruk = avregningsgrunnlag i MW (A). tariffsats faste ledd for forbruk i kr/mw 5

Utkoblbart forbruk Statnett vil tilby tariff for utkoblbart forbruk til alle eksisterende kunder frem til 1. juli 2012 2. Som følge av risikoen for utkobling, er dette produktet primært egnet for kunder med redusert krav til leveringssikkerhet eller som har alternativ energikilde. Det er tre kategorier utkoblbart forbruk med varslingstid på: 15 minutter uten begrensning på varighet av utkoblingen 2 timer uten begrensning på varighet av utkoblingen 15 minutter med begrensning på varighet av utkoblingen til maksimalt 2 timer For alle kategorier gjelder at det skal tillates gjeninnkobling så snart grunnlaget for utkoblingen ikke lenger er tilstede. Utkoblbart forbruk tilgjengelig i topplasttimen avregnes separat. Dette innebærer at det må innrapporteres data for utkoblbart forbruk som er innkoblet og således tilgjengelig for utkobling i topplasttimen. Gjennomsnittlig utkoblbart forbruk i topplasttimen de foregående 5 årene for hver kategori danner utgangspunkt for beregning av avregningsgrunnlaget for tariffering av utkoblbart forbruk. Gjennomsnittlig utkoblbart forbruk korrigeres med k-faktoren. Avregningsgrunnlaget for utkoblbart forbruk beregnes for hver enkelt kategori. Avregningsgrunnlaget per kategori og kunde fremkommer da som: A k un F un A un : F un : Kundens avregningsgrunnlag for utkoblbart forbruk for kategori n Kundens gjennomsnittlige utkoblbart forbruk for kategori n Kundens kostnad for utkoblbart forbruk for hver kategori blir: Kostnad pr. kategori = A un (MW). tariffsats for utkoblbart forbruk kategori n i kr/mw Summen av kostnad per kategori gir kundens totale kostnad for utkoblbart forbruk. Kunder med utkoblbart forbruk må tegne egen avtale i form av et tillegg til tilknytningskontrakten. Det minnes om tarifforskriftens bestemmelser om at utkoblbart forbruk skal måles med timesoppløsning og rapporteres overliggende nett. Rapportering av utkoblbart forbruk til Statnett skjer ukentlig, time for time via MSCONS. Det er Statnetts Landssentral som foretar den løpende vurdering av om utkoblingen skal effektueres og beordrer utkobling. Det er utarbeidet egne retningslinjer for utkobling. 2 Ordningen med utkoblbart forbruk ble opphevet 1. juli 2009, jf. endringer i forskrift 11. mars 1999 nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomhet og tariffer. Statnett ønsker å videreføre en ordning med tariffrabatt for utkoblbart forbruk også etter 1. juli 2012. Den nye ordningen vil bli utarbeidet sammen med kundene. 6

Reaktiv effekt Både uttak og innlevering av reaktiv effekt kan være et problem i sentralnettet. Bakgrunnen for å tariffere reaktiv effekt er at man gjennom tariffen ønsker å bidra til at det installeres kompenseringsanlegg der hvor det er behov for dette. På denne bakgrunn tarifferes uttak og innlevering av reaktiv effekt der det er til ulempe for systemet. Nytt av året er at det blir målinger i alle utvekslingspunkt mot sentralnettet og at det kontrolleres både i tunglast- og lettlastperioden. Reaktiv effekt avregnes som følger: Etter tunglast- og lettlastperioden vil det bli tatt ut fem kontrolltimer. Avregningsgrunnlaget settes til det høyeste av uttakene i disse timene. Øvrige retningslinjer for tariffering av reaktiv utveksling er: Det blir målinger i alle utvekslingspunkter mot sentralnettet og i de tilfeller som kundene drifter nettet i et sammenhengende nett vil vi se på kundens netto utveksling samlet. Det blir både tariffering i lettlast og tunglast Rene produksjonspunkt vil ikke bli tariffert Minstegrense for tariffering settes til +/- 20 MVAr per utvekslingspunkt og uavhengig av periode Øvrige forhold Avregning Energileddet faktureres per uke De faste ledd faktureres månedlig Utkoblbart forbruk faktureres månedlig Reaktiv effekt tarifferes årlig Representativ utveksling i topplasttimen Ved å velge fem års midlere topplast vil variasjoner fra år til år dempes. Unormalt forbruk i topplasttimen vil like fullt få konsekvenser, i og med at dette forbruket inngår i beregningen av midlere topplast de påfølgende år. Fastleddet i tariffen er utformet med sikte på å være mest mulig nøytralt i forhold til bruk av nettet og skal derfor være uavhengig av variasjonene i energiuttaket. Det er også et ønske å unngå for sterke utslag av tilfeldigheter ved bruk av èn topplasttime. Hele eller deler av ordinært forbruk kan være frakoblet i topplasttimen. Dette kan for eksempel skyldes feil i lokale nett eller tilknyttet industriforbruk. Forbruket, eller aktuell del av det, vil da kunne fastsettes ut i fra tilsvarende time nærmeste arbeidsdag med normale driftsforhold. 7

Tariffsatser for 2011 Energiledd Energileddet er produktet av systemprisen og gjeldende marginaltapssats og netto uttak/innlevering i aktuelt utvekslingspunkt time for time. Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh) Marginaltapssatsene beregnes ukentlig. Disse distribueres og legges ut på Statnetts hjemmeside innen fredag kl. 12.00 i uken før de nye satsene er gjeldende. Faste ledd Satsene for faste ledd for 2011 er som følger: Innmatingstariff (produksjon) Produksjon med avtale om innfasingstariff Forbruk Tariff 2011 0,80 øre/kwh 0,10 øre/kwh 230 kr/kw Korreksjonsfaktor for KII c 1,5 Utkoblbart forbruk med 15 min. varsel 5 % av sats fastledd 11 kr/kw Utkoblbart forbruk med 2 timers varsel 25 % sats fast ledd 58 kr/kw Utkoblbart forbruk med 15 min. varsel, 2 timer begrenset varighet 75 % sats fast ledd 173 kr/kw Reaktiv effekt - avrundes ned til nærmeste 20 MVar 25 kr/kvar 8