Vedlegg Notat om organisering av kunnskapssektoren fra organiseringsprosjektet, pr. 14. november 2016

Vedlegg Notat om organisering av kunnskapssektoren fra organiseringsprosjektet, pr. 14. november 2016 Dette notatet danner utgangspunkt for diskusjoner på seminar om organiseringsprosjektets arbeid 23. november. I brev av 26. september ba prosjektet virksomhetene kvalitetssikre beskrivelse av oppgaver og funksjoner. Prosjektet ba i tillegg om innspill om utfordringer og muligheter med hensyn til organiseringen av oppgaver i sektoren. I pkt. 2 oppsummerer prosjektet innspillene fra virksomhetene knyttet til utfordringer og muligheter. I samme brev ble oppgavene til de underliggende virksomhetene kategorisert i en rekke oppgavetyper. Prosjektet mener at enkelte av disse oppgavetyper legger sterkere føringer for organiseringen av sektoren enn andre. I pkt. 3 redegjør prosjektet for disse oppgavetypene og for ulike problemstillinger vedrørende organisering av sektoren, både tverrgående og innenfor de to delprosjektene. Det presiseres at dette er prosjektets foreløpige vurderinger som vi ønsker å diskutere med virksomhetene. Under pkt. 4 skisseres ulike modeller. 1 Innledende betraktninger I mandatet for organiseringsprosjektet er det fastlagt at sektorprinsippet skal legges til grunn som hovedprinsipp for arbeidet, og at det etableres to delprosjekter, ett for barnehage, grunnopplæring og kompetansepolitikk og ett for universitets- og høgskolesektoren og fagskolesektoren. At prosjektet organiseres i delprosjekter skal ikke være til hinder for at det vurderes tverrgående organisering der det er grunnlag for det. Kriteriene under skal legges til grunn for vurdering av hvordan kunnskapssektoren bør organiseres, og vil bli brukt til å vurdere ulike modeller for organisering. De ulike modellene vil tilfredsstille kriteriene på ulikt vis, og fordeler og ulemper må veies opp mot hverandre før anbefalinger kan gis. Bedre måloppnåelse i sektorene o Tilrettelegge for bedre måloppnåelse o Tilrettelegge for økt brukerorientering Effektiv forvaltning/oppgaveløsning o Effektivisering bedret ressursutnyttelse o Samordning og standardisering, unngå dublering av oppgaver o Økt omstillingsevne o Bedre og mer effektiv styring av virksomhetene Lokalisering av flere oppgaver og tjenester utenfor Oslo enn i dag Prosjektet skal utrede flere alternativer for organisering: En modell for hvert delprosjekt for full sammenslåing av de sentrale virksomheter som delprosjektene omfatter En modell som tar utgangspunkt i samordning av forvaltningsoppgavene og tjenesteoppgavene i færre virksomheter enn i dag 1

Eventuelt andre alternative modeller Dagens organisering, ev. med mindre justeringer Prosjektet skal se på både den vertikale strukturen, det vil si arbeidsdeling og relasjon mellom overordnede og underordnede nivåer, fra departement til operativt nivå, og den horisontale organiseringen, det vil si hvordan oppgaver og ansvar er fordelt mellom enheter på samme nivå. Prinsipper som må tas hensyn til når en skal vurdere organiseringen av den vertikale beslutningsstrukturen er ikke eksplisitt omtalt i kriteriene som ligger til grunn for vårt arbeid. Samtidig er dette en så viktig del av vårt arbeid at prosjektet ønsker noen overordnede retningslinjer som de ulike alternativene vurderes i forhold til. To hensyn har stått sentralt i reformer av statsforvaltningen de seneste tiårene: At departementene i større grad bør rendyrkes som faglig sekretariat for statsråden og at enkeltsaker og operativ forvaltningsvirksomhet bør løses på laveste effektive nivå. Når det gjelder den horisontale organiseringen trengs det også synliggjøring av et par hensyn som har stått sentralt i omlegginger av den statlige forvaltning, men som bare implisitt kan sies å være behandlet i de overordnede kriteriene. Mange av endringene de senere årene har vært basert på ønsket om en klar arbeidsdeling, der en har skilt oppgaver som har vært knyttet til tilsyn/kontroll ut fra øvrige oppgaver for å sikre uavhengighet og rettssikkerhet. Selv om en også kan ønske rendyrking av områder for å få oppmerksomhet om disse og dermed øke både brukervennligheten og kanskje måloppnåelsen på enkelte områder, er det hensyn knyttet til legitimiteten i tilsynsvirksomheten som har vært det sentrale. Dette hensynet trekker i retning av oppsplitting og mindre enheter. Derfor blir dette hensynet gjerne vurdert opp mot et annet hensyn hensynet til robuste miljøer. Dette er et hensyn som relativt godt ivaretar punktet Effektiv forvaltning/oppgaveløsning, men som i tillegg ganske eksplisitt går på skalafordeler. Dette gir fire nye hensyn: Styrke departementet som faglig sekretariat for politisk ledelse Et overordnet prinsipp for moderniseringen av arbeidsdelingen mellom et departement og dets ytre apparat har vært at et departementets fremste oppgave er å bidra til policyutvikling, utredning og planlegging av den overordnede sektorstyringen. Behandling av enkeltsaker, faglige og administrative driftsoppgaver og andre saker som ikke har eller bør ha politikernes oppmerksomhet, bør som hovedregel flyttes ut. Å legge oppgaver ut av departementet, vil imidlertid kreve både at en ev. mottakervirksomhet har tilstrekkelig kompetanse og ressurser, og at departementet beholder tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å kunne styre og følge opp oppgaveløsningen ute. Det er forskjell mellom de to delprosjektene på dette punktet. Mens operative faglige oppgaver på områdene barnehage, grunnopplæring og kompetansepolitikk i stor grad er flyttet ut av departementet, er det fortsatt mange forvaltningsoppgaver i departementet innenfor delprosjekt 2. Å vurdere endring i departementets oppgaveportefølje vil følgelig være sentralt i delprosjekt 2, men stå mindre sentralt i delprosjekt 1. 2

Oppgaver bør løses på det laveste effektive forvaltningsnivået Det foregår store endringer i sektorene våre underliggende virksomheter skal betjene. Fra 1. januar 2017 vil antallet statlige høyere utdanningsinstitusjoner være redusert fra 33 i 2015 til 21. Dette vil bety at det blir færre og mer robuste institusjoner. Noe som kan ha betydning for hvilke oppgaver institusjonene har kompetanse og kapasitet til å løse. Tilsvarende skjer det en utvikling på grunnopplæringens område. Kunnskapsdepartementet (KD) vil tidlig i 2017 legge fram en melding til Stortinget om kvalitet i skolen og skoleeierskap. Regjeringen vil innføre en ny modell for styring og finansiering av kompetanseutvikling i skolen. Målet er at kompetanseutviklingstiltak skal være bedre tilpasset de ulike behovene kommunene har og kapasiteten de har til å drive utvikling i skolen, styrke lokalt kvalitetsutviklingsarbeid og å støtte kommuner med svake resultater på sentrale områder. Departementet starter omleggingen mot den nye modellen i 2017. Denne desentraliseringen av kompetansetiltakene kan medføre at enkelte oppgaver som for eksempel Utdanningsdirektoratet (Udir) gjør i dag vil bortfalle eller flyttes ut til annen virksomhet. Begge delprosjektene må følgelig legge til grunn at det skjer endringer på det tjenesteproduserende nivået, som sannsynligvis vil ha konsekvenser for arbeidsdelingen mellom dette leddet og den statlige forvaltningen. Klar rolle- og arbeidsdeling Det er ikke uvanlig at omorganisering skjer for å rendyrke roller der dette er vesentlig. Særlig har det vært vanlig å skille tilsynsaktivitet fra oppgaver som tjenesteproduksjon, ressursfordeling, regelverksforvaltning og faglige pådriver- og utviklingsaktiviteter. Å skille ut tilsynsrollen gir økt uavhengighet for tilsynsorganet og dets faglige vurderinger og vedtak. Man unngår også at tilsynsorganet fører tilsyn med seg selv eller med resultatene av eget arbeid. Arbeidsfordeling mellom ulike virksomheter bør være tydelig og logisk. Det bør være lettfattelig for både virksomhetene selv og andre aktører hvem som har ansvaret for en oppgave. Derfor bør det være tydelige kriterier for ansvarsfordelingen, altså at grensene mellom virksomhetene bestemmes av oppgavetype eller roller, som omtalt i avsnittet over som for eksempel lover, sektorer eller brukere. På den annen side: Mange myndighetsorgan stiller større krav til departementets evne til å styre, kostnadene øker som følge av at en ikke kommer unna at visse funksjoner må dubleres og det kan føre til ulike oppfatninger av hvordan for eksempel regelverket er å forstå mellom tilsynsetat og utviklingsetat. Dette fører oss over til det neste hensynet. Tilstrekkelig robuste miljøer Virksomheter og fagmiljøer bør ha tilstrekkelig mange ansatte, ressurser og oppgaver. Samling av ulike oppgaver gir mulighet til å se ulike virkemidler i sammenheng. Større virksomheter gir stordriftsfordeler på områder som administrasjon og ledelse, noe som frigjør ressurser til tjenesteoppgaver. Robuste miljøer er mindre sårbare og kan gi større fleksibilitet og omstillingsevne. Ved endringer i politikk, prioriteringer, omgivelser og rammebetingelser er det lettere å prioritere og flytte ressurser, ansatte og oppmerksomhet mellom ulike områder internt i en virksomhet enn mellom virksomheter. 3

Ønsket om robuste miljøer trekker i retning av færre underliggende virksomheter. Hva som trengs for å etablere et robust miljø vil avhenge av graden av kompleksitet ved oppgavene, gjensidig avhengighet mellom oppgaveområdene, teknologi og grad av faglig spesialisering. Samling av flere og likeartede oppgaver kan gi gode faglige og administrative synergieffekter. For å ivareta hensynet til en klar arbeids- og rollefordeling, må en imidlertid veie disse synergieffektene opp mot aktivitet i samme organ som potensielt medfører rollekonflikter. For begge delprosjektene må en ved endringer av organiseringen også ta hensyn til hva en vinner og taper ved å endre den lederoppmerksomheten og synligheten av saksfelt som dagens organisering gir. 2 Innspill fra virksomhetene Nedenfor summerer prosjektet opp hovedtrekkene i innspillene fra virksomhetene. Innspillene er tilgjengelige på: www.regjeringen.no/organiseringsprosjektet. 2.1 Delprosjekt 1 1 Vox Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk (fra 1. januar 2017 endrer det navn til Kompetanse Norge, i dette notatet brukes kortformen Vox) mener at KD er så sterkt fokusert på utdanningspolitikken at den bredere kompetansepolitikken blir for lite vektlagt. Vox mener det vil sikre kvalitet og sammenheng i kompetansepolitikken at oppgaver og virkemidler som per i dag er lagt til andre etater samles i Vox. Senter for IKT i utdanningen viser til det at de er bredt og tverrfaglig sammensatt som en forutsetning for å kunne ivareta nasjonale ambisjoner innen IKT og læring. Senterets tjenester, som i hovedsak er rettet mot kommunene, mener de er helt nødvendige for å bygge kompetanse lokalt og for å realisere stordriftsfordeler på tvers av kommuner og på tvers av sektorene. Senteret mener de har en hensiktsmessig organisering og at Gjedrem/Fagernæsrapporten i liten grad er relevant for dem. Udir mener direktoratsfunksjoner, det vil si myndighetsoppgaver, det nasjonale kunnskapsgrunnlaget og utviklingsoppgaver, på barnehage- og grunnopplæringsfeltet bør samles i ett direktorat. Alt arbeid knyttet til forskning, statistikk og analyse innenfor barnehage og grunnopplæringen bør samles i dette direktoratet. Direktoratet mener grunnopplæring bør inkludere alle oppgaver innenfor formell voksenopplæring etter kap. 4A i opplæringsloven. 2.1.1 Er det områder hvor det er behov for bedre samordning eller koordinering? Senter for IKT i utdanningen, Udir og Vox peker alle på svakheter i koordineringen og samordningen. Dette gjelder til dels intern koordinering i KD, mellom departementer og mellom departementer og underliggende virksomheter. 1 I mandat for delprosjekt er Udir, Senter for IKT i utdanningen, Vox, Nasjonalt senter for realfagsrekruttering og Kunnskapssenter for utdanning listet opp. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering fanges opp i delprosjekt 2. Kunnskapssenter for utdanning blir ikke fanget opp videre i dette brevet, men plassering av virksomheten vil omtales senere, da en evaluering av senteret som nettopp er avsluttet, er til vurdering i departementet. 4

2.1.2 Er det oppgaver, tjenester eller ressurser som det ikke lenger er behov for? Virksomhetene under delprosjekt 1 mener i hovedsak at oppgavene de løser i dag passer til deres mandat. Samtidig er de åpne på at det framover kan være behov for endringer, det kan gjøres innenfor dagens organisering eller at oppgaveporteføljer og grenseflater gjennomgås. 2.1.3 Er det oppgaver som kan løses på et annet nivå enn i dag? Både Udir og Vox mener at oppgavefordelingen dem imellom bør justeres, og det samme gjelder mellom Udir og Senter for IKT i utdanningen. Vox ønsker oppgaver fra Senter for IKT i utdanningen. Både Vox og Udir viser til grenseflater mot virksomheter i delprosjekt 2 som bør gås opp. 2.1.4 Hvilke organisatoriske eller andre grep mener dere bør gjøres? Virksomhetene under delprosjekt 1 foreslår å utvide sin egen oppgaveportefølje gjennom overføring av oppgaver fra andre virksomheter under både delprosjekt 1 og delprosjekt 2. De viser til uheldige grensedragninger i dag. Vox mener at for å styrke kompetansepolitikken bør det foretas fem organisatoriske hovedgrep innenfor KDs sektor: Overføre utdanning.no fra Senter for IKT i utdanningen til Vox Overføre godkjenning av utenlandsk utdanning fra NOKUT til Vox Overføre ansvaret for opplæringslovens 4a i sin helhet fra Udir til Vox Alt ansvaret for realkompetansevurdering til Vox Vurdere å overføre oppgaver fra SIU til Vox Senter for IKT i utdanningen viser til tverrsektorielle løsninger både for pedagogisk bruk av digitale løsninger og for samordning av digitale tjenester. Gitt svak digital kompetanse blant ansatte i høyere utdanning, mener senteret at det bør vurderes om senteret bør få et utvidet mandat. Et tiltak for å få ned antall virksomheter kan være en fusjon med Norgesuniversitetet. Senteret viser til at digitalisering fører til at stadig flere oppgaver bør forvaltes ett sted. Senteret mener det er behov for å opprette en felles leverandør av basis IKT-tjenester som identitetshåndtering og tilgang, skylagring, kontorstøtte, eksamensløsninger m.m. til kommuner, fylkeskommuner, fagskoler, høyskoler og universiteter. Dette for å utnytte stordriftsfordeler og redusere risiko. Udir mener at alt arbeid knyttet til forskning, statistikk og analyse innenfor barnehage og grunnopplæringen bør samles i direktoratet. IKT får en stadig viktigere rolle på alle samfunnsområder, også opplæringen, og bør derfor være en integrert del av direktoratets øvrige portefølje. Flere av oppgavene til IKT-senteret bør derfor legges til Udir. Direktoratet mener det er viktig at alle oppgaver knyttet til kapittel 4A i opplæringsloven ligger i én virksomhet, og at dette bør være direktoratet. Udir viser til at å organisere funksjoner på tvers av sektorer kan være hensiktsmessig. 5

2.1.5 På hvilke områder vil standardisering og digitalisering kunne gi økt måloppnåelse? Virksomhetene ser digitalisering gir nye muligheter og at det kan legge til rette for mer effektive løsninger på enkelte felter. 2.2 Delprosjekt 2 2.2.1 Er det områder hvor det er behov for bedre samordning eller koordinering? Alle virksomhetene mener det er behov for bedre samordning og koordinering både når det gjelder forvaltningsoppgaver og tjenester og ressurser til sektoren. NOKUT og NSD er i tillegg til samordning og koordinering i sektoren også opptatt av samordningen i forhold til andre sektorer og myndigheter. Når det gjelder samordning og koordinering av forvaltningsoppgavene pekes det på at det er viktig å samle de tjenestene som på forskjellig vis arbeider med å stimulere kvalitet i høyere utdanning inkludert nye virkemidler. Det pekes også på at det er viktig å samordne oppgaver knyttet til dokumentasjon, statistikk og analyse/kunnskapsgenerering. NOKUT mener at samarbeidsflatene mellom NOKUT og NFR burde vært inkludert i prosjektet. Når det gjelder IKT-baserte tjenester til sektoren er det enighet om at det er behov for å samordne og samle det overordnede ansvar for IKTforvaltningen (Strategi, arkitektur, standardisering osv.). Det pekes også på at det fortsatt er store muligheter i å samordne standardisering og digitalisering av ulike prosesser og oppgaver. 2.2.2 Er det oppgaver, tjenester eller ressurser som det ikke lenger er behov for? Bortsett fra to innspill som påpeker at overgangen til skybaserte løsninger vil føre til at lokale løsninger forsvinner, er det ingen konkrete innspill på oppgaver som bør avvikles. 2.2.3 Er det oppgaver som kan løses på et annet nivå enn i dag? NOKUT og SIU er interessert i å påta seg nye forvaltningsoppgaver hvis KD ønsker å legge flere forvaltningsoppgaver ned på et underliggende forvaltningsnivå. Dette omfatter tilsyn, kontroll og oppfølging, legalitetskontroll og økonomioppfølging; tilskuddsforvaltning; regelverksforvaltning; representasjonsoppgaver og policyutvikling. UNINETT påpeker at den teknologiske utviklingen åpner opp for å standardisere og sentralisere flere oppgaver og prosesser som i dag løses på institusjonsnivå. 2.2.4 Gir nåværende organisatoriske løsning noen hindringer for å møte behovene? UNINETT mener at manglende organisering av styring og beslutninger for felles IKT i sektoren fører til ressurskrevende, langvarige og suboptimale løsninger. Det er også tilfeller av manglende brukerinvolvering slik at tjenester ikke blir utnyttet på en effektiv måte. Videre påpekes det at det forholdsvis store antallet organisasjoner som leverer fellestjenester utgjør 6

en utfordring for sektoren gjennom at det er overlapp og konkurranse om oppgaver, manglende felles datadefinisjoner og krevende integrasjonsløsninger mellom løsningene. 2.2.5 Hvilke organisatoriske eller andre grep mener dere bør gjøres? NSD, PKU og NSR ønsker ikke noen endring i nåværende organisering. FSAT og CRIStin er midt inne i en sammenslåingsprosess og har ikke spilt inn noen nye modeller bortsett fra at CRIStin foreslår at store deler av BIBSYS slås sammen med FSAT/CRIStin. NOKUT foreslår å samordne alle forvaltningsoppgaver knyttet opp mot akkreditering, tilsyn, kontroll og økonomioppfølging, samt de ulike virkemidler for kvalitetsutvikling i høyere utdanning og statistikk, analyse og kunnskapsutvikling i et større forvaltningsorgan. Videre ønsker NOKUT å løse ulike forvaltningsoppgaver som departementet vurderer å flytte ut. SIU ønsker primært å fortsette som før, men er åpne for å påta seg flere tilskuddsforvaltningsoppgaver, oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling, godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner, samt et tyngre policy- og representasjonsansvar på det internasjonale området. BIBSYS peker på ulike modeller men prioriterer å samle IKT-baserte tjenester i en virksomhet. UNINETT spiller inn en analyse som munner ut i fire ulike modeller der de IKT-baserte tjenestene settes sammen på forskjellig vis. UNINETT prioriterer også en løsning der de IKTbaserte tjenestene samles i en virksomhet, subsidiært at samordningen av de administrative tjenestene løses i en konsortiemodell forvaltet på institusjonsnivå. 2.2.6 På hvilke områder vil standardisering og digitalisering kunne gi økt måloppnåelse? De virksomhetene som har innspill på dette spørsmålet er alle enige om at standardisering og digitalisering av oppgaver og prosesser vil gi gevinster. Gevinstrealiseringen er imidlertid avhengig av at det gjøres organisatoriske grep og at det er oppmerksomhet mot arbeidsmåter og arbeidsflyt. NUV påpeker at på noen områder er mangfold og ikke standardisering viktig for realisering av gevinster. 2.2.7 Er det andre forhold som dere vil gi innspill om? NOKUT er opptatt av at kompetansepolitikken tas med som et element i prosjektutredningen, inkludert organisering av ulike godkjenningsordninger. UNINETT og NUV er opptatt av valg av organisasjonsform i forhold til strategisk styring og brukermedvirkning. UNINETT mener det bør prioriteres løsninger som ikke bryter opp nåværende arbeidsmiljøer. 3 Drøfting I prosjektets bestilling av 26.september ble oppgavene til de underliggende virksomhetene kategorisert i en rekke oppgavetyper. Prosjektet mener at enkelte av disse oppgavetypene legger sterkere føringer for organiseringen av sektoren enn andre. De øvrige er ikke mindre viktige oppgavetyper, men den organisatoriske plasseringen av dem vil i stor grad følge naturlig av hvordan øvrige oppgaver er organisert. 7

I denne delen starter prosjektet med drøfting av hvilke oppgavetyper som kan være aktuelle for tverrgående organisering og hvilke som oppgavetyper som følger organisering for øvrig. Deretter diskuteres problemstillinger som er sentrale per delprosjekt. Dette er foreløpige vurderinger fra prosjektet. 3.1 Tverrgående organisering Med tverrgående organisering menes i denne sammenhengen at en virksomhet løser oppgaver på tvers av delprosjektene. Dette kan skje i en egen tverrgående virksomhet, eller ved at en virksomhet som har hovedtilhørighet i én sektor også løser enkelte oppgaver for andre sektorer. Prosjektet mener at fire oppgavetyper kan være aktuelle for tverrgående organisering. 3.1.1 Internasjonalisering Som tidligere signalisert har organiseringsprosjektet ønsket en tidlig avklaring av internasjonaliseringsporteføljen som ligger i SIU. På dette grunnlag har KD besluttet at SIUs oppgaveportefølje i hovedtrekk skal løses tverrgående. Det er ikke tatt stilling til om SIU skal videreføres som et ren tverrgående virksomhet for internasjonalisering, ev. med justert oppgaveportefølje, eller skal inngå som del av en virksomhet som også har andre oppgaver (enn internasjonalisering). Virksomheter som har behov for å arbeide internasjonalt for å løse sine kjerneoppgaver, vil også i framtiden ha internasjonale oppgaver. 3.1.2 Tilsyn og kontroll Lovlighetstilsyn er kontroll av om tilsynsobjektene oppfyller pliktene de er pålagt i lov og forskrifter eller andre rettslig bindende dokumenter, og oppfølgingen av kontrollen med eventuell reaksjon. Dette inkluderer tilsyn med om tilskuddsmottakere oppfyller relevante krav. Det finnes også andre typer kontrolloppgaver. Prosjektet mener slik myndighetsutøvelse bør organiseres utenfor departementet, enten i et ordinært forvaltningsorgan uten styre eller på regionalt statlig nivå. Det bør videre vurderes om tilsynsfører bør ha ansvar for forholdene de fører tilsyn med, og om tilsynsfører bør ha oppgaver som har innvirkning på tilsynsobjektets forutsetninger for å oppfylle kravene. Tilsyn og kontroll har en del likhetstrekk på tvers av sektorene. Særlig for lovlighetstilsyn kan metodikken og kompetansen som kreves for å løse oppgaven være lik, uavhengig av hvilket regelverk man vurderer aktiviteten opp mot. Dette kan gi muligheter for faglige og administrative synergier. Prosjektets foreløpige vurdering er at det ikke er hensiktsmessig å endre hvordan tilsynet for barnehageområdet og offentlig grunnopplæring er organisert. Internt i Udir er det tydelige organisatoriske skiller mellom de ulike aktivitetene. Kommunen har ansvar for barnehager. Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for grunnopplæringen. Kommuner har som barnehagemyndighet hovedansvar for å føre tilsyn med barnehager i egen kommune, men Fylkesmannen kan gjennomføre tilsyn med enkeltbarnehager i særlige tilfeller. Fylkesmannen gjennomfører også tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet og med offentlig grunnopplæring på oppdrag fra Udir. I sum gir dette god avstand mellom de ulike aktivitetene. Prosjektet mener det er verdt å vurdere fordeler og ulemper med å samle tilsyn med frittstående skoler sammen med tilsyn innenfor privat høyere utdanning. Når det gjelder 8

høyere utdanning og fagskoler er det behov for å vurdere om oppgaver bør flyttes ut av departementet. Dette omfatter også oppfølging og kontroll med ulike tilskuddsordninger. 3.1.3 IKT Denne kategorien dekker flere ulike oppgaver. De viktigste i denne sammenhengen mener prosjektet er: Digital infrastruktur som inkluderer ansvaret for forskningsnettet, lagrings- og prosessorkraft/cpu, nettnære tjenester, autentiserings-/autorisasjonstjenester, integrasjon, infrastrukturplattformer for skytjenester, skymegler og forvaltning av felles masterdata og fellesdata. Dette er tjenester som unntatt autentiserings- /autorisasjonstjenester er tilgjengelige for høyere utdanning og forskning. Forvaltning og utvikling av fagsystemer som inkluderer ansvar for fagsystemer og tilhørende støttetjenester som skoler og institusjoner utnytter til å gjennomføre kjerneoppgaver, forskning, utdanning og kunnskapsformidling samt ressurser og systemer for å gjennomføre de administrative gjøremålene. Pedagogisk bruk av IKT, digitale ferdigheter. Fellestjenestene listet opp over bør organiseres med sterk brukermedvirkning og ev. - finansiering. Prosjektet mener dette kan tale for bruk av styre, hvor relevante brukere foreslår enkelte styremedlemmer. Prosjektet mener at det kan være gevinster å hente i å utnytte de samlede infrastrukturressursene på tvers av alle de ulike sektorene. I dag gjøres dette når det gjelder identitetsforvaltning (FEIDE), men det ligger til rette for å utvide dette til for eksempel også å omfatte oppgaver innenfor IKT-sikkerhet, skyforvaltning og andre områder der behovet for løsninger er generisk. Videre er det etter prosjektets mening også interessant å vurdere tverrsektoriell organisering av systemløsninger og støttetjenester på undervisningsområdet, så som prøve- og læringsadministrative løsninger, digitale læringsressurser, "learning analytics" og lignende. Prosjektets foreløpige vurdering er at tverrgående organisering av IKT-infrastruktur og IKTbaserte tjenester, samt tekniske og administrative oppgaver innen IKT bør vurderes nærmere. 3.1.4 Tilskudds- og programforvaltning Tilskudds- og programforvaltning er oppgaver knyttet til utforming, utbetaling og oppfølging av tilskudd. Flere av departementets tilskudd og tilskudd fra EU, er organisert i programmer. I henhold til økonomireglementet skal departementet beskrive mål, kriterier for måloppnåelse og tildelingskriterier samt fastsette bestemmelser om oppfølging og kontroll for den enkelte tilskuddsordning. Prosjektet mener at det bør vurderes om underliggende virksomheter bør saksbehandle tilskuddene, fatte vedtak og følge opp og kontrollere tilskuddene. Dette omfatter også oppfølging og kontroll av tilskuddsordningene og det er derfor naturlig å vurdere organiseringen av tilskudds- og programforvaltningen i sammenheng med organiseringen av tilsyn og kontroll. I særskilte saker kan det allikevel være riktig at departementet selv forvalter tilskudd. 9

Noen tilskuddsordninger og programmer er nært knyttet til politiske eller faglige prioriteringer. I slike tilfeller kan tilskuddsforvaltningen regnes som et faglig eller politisk virkemiddel som bør organiseres sammen med andre aktiviteter på samme område. I andre tilfeller er kriteriene klare på forhånd, uten politisk, faglig eller annet skjønn involvert i saksbehandlingen. I slike tilfeller har tilskuddsforvaltningen en ren teknisk karakter, og kan vurderes organisert som en spesialoppgave på tvers av fagområder og sektorer. Tilskudds- og programforvaltning skjer i alle sektorer, og metodikk og arbeidsmåter vil i stor grad være lik på tvers av tilskuddsordningene. Dette gir muligheter for faglige og økonomiske synergier ved tverrgående organisering. Prosjektets foreløpige vurdering er at en egen tverrgående virksomhet for tilskudds- og programforvaltning, ut over internasjonalisering, ikke virker hensiktsmessig. Prosjektet mener at fordelene ved å organisere tilskudd og programmer sammen med øvrige oppgaver i samme sektor i de fleste tilfeller er større enn å samle all tilskudds- og programforvaltning. Dersom tverrgående organisering er ønskelig, mener prosjektet at det vil være mer hensiktsmessig at et sektororgan påtar seg tilskudds- og programforvaltning for andre sektorer. 3.2 Øvrige oppgavetyper Dette er oppgavetyper, som etter prosjektets mening i mindre grad vil legge føringer for organisering av oppgaver. Disse oppgavetypene vil typisk ligge til en virksomhet som allerede har ansvar på det aktuelle området. 3.2.1 Regelverksforvaltning Oppgavetypen regelverksforvaltning inkluderer å utforme, fastsette og tolke lover, forskrifter, rundskriv og annet regelverk på sektornivå, samt å veilede i bruk og forståelse av regelverket. Prosjektet mener at virksomheter som forvalter regelverk bør ha en størrelse og en faglig bredde i oppgaveporteføljen som passer til det regelverket de forvalter og hva den konkrete regelverksforvaltningen går ut på. 3.2.2 Akkreditering og godkjenning Godkjenning av institusjoner og utdanninger dreier seg om å vurdere om offentlige og private utdanningsinstitusjoner, -tilbud og lignende oppfyller fastsatte vilkår for å kunne tilby utdanning i frittstående skoler, fagskoleutdanning eller høyere utdanning. Innen høyere utdanning kalles aktiviteten for akkreditering. Godkjenning av enkeltpersoners utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet er vurdering av hva utdanning fra utlandet tilsvarer av norske utdanninger eller kvalifikasjoner, på utdannings- eller individnivå. I tillegg finnes det en rekke ulike godkjenningsordninger for lovregulerte yrker som er omfattet av EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Disse godkjenningsordningene er lagt til ulike myndigheter som for eksempel Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Arbeidstilsynet. Hvert land er pålagt å ha et nasjonalt kontaktpunkt/assistansesenter for yrkeskvalifikasjonsdirektivet. 10

3.2.3 Andre oppgavetyper Resterende oppgavetyper er: Informasjon/kunnskapsspredning Rådgi og bistå departementet Koordinering og samordning Dokumentasjon, statistikk og analyse Støtte og veiledning Sekretariatsfunksjon Etatsstyring Internasjonalisering Vurdering 3.3 Problemstillinger innenfor barnehage, grunnopplæring og kompetansepolitikk Det er ingen klar avgrensning mellom kompetansefeltet og utdanningsfeltet. Ansvarsområdene går over i hverandre. Innspillene fra virksomhetene viser et ønske om at noe blir gjort for å klargjøre ansvar og oppgaver. Det er også påpekt at det er grenseflater mot andre departementer. Grenseflatene mot andre departementer vil ikke bli berørt av forslagene her, da forslagene til modeller holder seg innenfor KDs virkeområdet. Det betyr ikke at det ikke er viktig å avklare grenseflater mellom departementer, men at det ligger utenfor dette prosjektets mandat. Det er også kommet innspill som går på at KD selv ikke alltid er godt nok koordinert i sin styring på kompetansepolitikk/voksenopplæringsområdet. Det tas med videre i internt arbeid i departementet. En annen problemstilling er hvor viktig det er å samle oppgavetilfanget innenfor ulike deler av kompetansepolitikkfeltet, og hvilke konsekvenser dette vil ha for resten av sektoren. NOKUT er opptatt av at kompetansepolitikken tas med som et element i prosjektutredningen, inkludert en samordning av ulike godkjenningsordninger som i dag ligger under andre departementer. Vox på sin side foreslår å tilføre oppgaver fra flere virksomheter, som Udir, Senter for IKT i utdanningen og NOKUT, til en større virksomhet som skal ha et helhetlig ansvar for kompetansepolitikkfeltet. Prosjektet vil diskutere dette nærmere nedenfor. Udir har gitt innspill om at de mener IKT bør ses i sammenheng med øvrig arbeid innenfor barnehager og grunnopplæringen. De foreslår å overføre en god del av Senter for IKT i utdanningens portefølje til direktoratet. På den annen side viser Senter for IKT i utdanningen til at deres oppgaveportefølje og organisering er hensiktsmessig for de oppgavene de er satt til å løse. Spørsmålet om IKT-feltet fortsatt bør organiseres særskilt innenfor barnehage og grunnopplæringen, eller om det bør ses i sammenheng med øvrig porteføljer på dette feltet drøftes nedenfor. Karriereveiledning er en oppgave som flere har tatt opp. Plassering og organisering diskuteres nærmere nedenfor. 11

3.3.1 Kompetansepolitikk og utdanningspolitikk Både grunnopplæring og voksenopplæring handler i stor grad om læring. I grunnopplæring er læringen i stor grad organisert i strukturerte løp som følger alderstrinn. Kompetansepolitikken er politikken for å utvikle, mobilisere og anvende kompetansen i hele det norske arbeids- og samfunnslivet, og er dermed mer enn politikk om voksenopplæring. Noen spørsmål til diskusjon: Er voksenopplæringen så ulik annen læring at oppgavene bør organiseres i en egen virksomhet, adskilt fra grunnopplæring for barn og unge? Er (den brede) kompetansepolitikken så ulik (den øvrige) utdanningspolitikken at den bør holdes adskilt? Innspillene så langt tyder på at avgrensningene og arbeidsdelingen mellom kompetansepolitikkområdet og grunnopplæringsområdet ikke er god nok i dag. Dersom dette skal inndeles i to virksomheter, hvor bør grensen settes? Noen spørsmål til diskusjon: Bør all opplæring etter opplæringsloven være samlet i en virksomhet, uavhengig av alder og livssituasjon? Bør inndelingen skje etter alder og livssituasjon på de som til sist får tjenester, altså at ansvar for voksenopplæring er organisert i en annen virksomhet enn opplæring for barn og unge? Bør ansvaret for uformell læring ligge i en annen virksomhet enn formell læring? 3.3.2 IKT i utdanningen IKT-oppgaver og -tjenester i barnehage, grunnopplæring og kompetansepolitikken er i dag delt mellom flere virksomheter. Noen spørsmål til diskusjon: Er det egenskaper ved IKT-oppgaver og -tjenester som gjør at de bør organiseres adskilt fra øvrige oppgaver og tjenester i sektorene? Hvis IKT skal skilles ut, etter hvilke prinsipper? 3.4 Problemstillinger innenfor høyere utdanning og fagskoler Som tidligere nevnt, er den vertikale ansvarsfordelingen inkludert i prosjektets vurderinger. Prosjektet mener at oppgaver som er tett knyttet til rollen som faglig sekretariat for politisk ledelse fortsatt skal ligge i departementet. Det innebærer først og fremst oppgaver av strategisk art og som knytter seg til utformingen av politikken for universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren. Prosjektet mener at etatsstyringen, det vil si styringsdialogen med universiteter og høyskoler, fortsatt skal ligge i departementet. Dette omfatter blant annet etatsstyringsmøtene med de statlige institusjonene, fastsettelse av mål for sektorene og utviklingsavtaler med institusjonene, samt den strategiske dialogen med den 12

private høyskolesektoren. Andre eksempler på denne typen oppgaver, både knyttet til den statlige og den private delen av sektoren, er de overordnede føringene for og innretningen av finansieringssystemene for hhv. universiteter og høyskoler og fagskoler, det overordnede ansvaret for statsbudsjettarbeidet og budsjettprioriteringer, samt lovgivningen som gjelder for sektorene. Oppgaver knyttet til tilsyn, oppfølging og kontroll bør gjøres av andre enn departementet. Det gjelder tilsyn, oppfølging og kontroll av både statlige og private virksomheter. Det er i 2016 etablert en ny tilsynsenhet i departementet som i første omgang vil arbeide med tilsyn, oppfølging og kontroll av private høyskoler og fagskoler. Ved etableringen av den nye tilsynsenheten er det lagt til grunn at det skal vurderes om disse funksjonene skal flyttes ut av departementet. Departementet vil gå gjennom de øvrige oppgavene knyttet til tilsyn, oppfølging og kontroll i universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren, og vurdere hvilke oppgaver som skal flyttes ut. Dette vil ses i sammenheng med vurderingen av ny organisatorisk plassering av tilsynsenheten. Departementet mener videre det er grunnlag for å vurdere om også andre typer oppgaver bør flyttes ut av departementet. Oppgaver som er knyttet til grunnlagsarbeid for og som understøtter departementets strategiske oppgaver og oppgaver knyttet til politikkutforming, vil vurderes flyttet ut. Eksempler på denne typen oppgaver er deler av regelverksarbeidet, grunnlagsmateriale for statsbudsjettet og finansieringssystemene, deler av tilskuddsforvaltningen, analysearbeid og statistikk til bruk for eksempel i styringsdialogen med institusjonene og andre strategiske vurderinger, deler av internasjonaliseringsarbeidet og arbeid knyttet til kvalitetsutvikling og innhold i utdanningene (rammeplaner m.m.). 3.4.1 Overordnet inndeling av oppgaver Ut fra oppgavenes innhold, hvem oppgavene primært retter seg mot og hvem som finansierer oppgavene, er det etter prosjektets vurdering naturlig å dele inn oppgavene i to hovedbolker: Forvaltningsoppgaver Omfatter regelverksforvaltning, tilsyn og kontroll, akkreditering og godkjenning, tilskuddsforvaltning, internasjonalisering, programforvaltning, sekretariatsfunksjon og dokumentasjon, statistikk og analyse. Disse oppgavene kan igjen deles i to hoveddeler: oppgaver som er rettet inn mot det forvaltningsmessige ansvaret som departementet har knyttet til universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren, samt oppgaver som er knyttet til virkemidler for å nå politiske målsettinger (kvalitetsutviklende tiltak m.m.). I dag har både departementet og underliggende virksomheter slike oppgaver. Tjenester og infrastruktur (brukernære oppgaver) Omfatter digital infrastruktur, forvaltning og utvikling av fagsystemer og andre tjenester og ressurser som primært retter seg mot brukerne i universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren (universiteter, høyskoler, fagskoler, studenter m.m.). Dette er oppgaver som det er faglig og økonomisk interessant å organisere i fellestjenester, fremfor at den enkelte bruker skal være ansvarlig for disse selv. Brukerstyring, brukerfinansiering og brukernærhet er derfor viktig i organiseringen av disse tjenestene og ressursene. 13

Øvrige oppgaver Omfatter støtte og veiledning, koordinering og samordning, informasjon og kunnskapsspredning. Disse oppgavene kan være knyttet både til forvaltning/kvalitetsutvikling eller tjenester og infrastruktur. Dette vil variere for den enkelte oppgave. Disse oppgavene kan derfor ses i sammenheng med hhv. forvaltningsoppgavene eller tjeneste- og infrastrukturoppgavene avhengig av hvilket formål disse oppgavene skal tjene. 3.4.2 Problemstillinger forvaltningsoppgaver Akkreditering og godkjenning Dagens oppgaver omfatter både 1) akkreditering og godkjenning av institusjoner og studietilbud og 2) godkjenning av enkeltpersoners utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet. Hvorvidt 1) og 2) bør organiseres sammen eller hver for seg, må særlig vurderes. Det vises i den sammenheng til Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren, hvor departementet sa at det på sikt bør vurderes om det vil være hensiktsmessig å flytte oppgavene knyttet til godkjenning av utenlandsk utdanning. Det må også særlig vurderes hvor nært knyttet 1) er til tilsyns- og kontrolloppgaver knyttet til økonomi og administrative forhold, og om slike oppgaver bør organiseres sammen. Videre må det vurderes om oppgaver knyttet til akkreditering og godkjenning av institusjoner og studietilbud bør organiseres fraskilt fra forvaltningsoppgaver som har som formål å stimulere og utvikle kvalitet, eller om det er hensiktsmessig at disse organiseres sammen. Bør godkjenning av enkeltpersoners utenlandske utdanning og yrkeskvalifikasjoner skilles fra akkreditering og godkjenning av institusjoner og studietilbud eller bør disse oppgavene organiseres i samme virksomhet? Bør akkreditering og godkjenning av institusjoner og studietilbud organiseres sammen med andre tilsyns- og kontrolloppgaver? Bør oppgaver knyttet til akkreditering og godkjenning organiseres sammen med forvaltningsoppgaver som har som formål å stimulere og utvikle kvalitet, eller bør de organiseres hver for seg? Tilsyn og kontroll Tilsyn og kontroll omfatter både tilsyn og kontroll knyttet opp mot akkreditering og godkjenning og tilsyn og kontroll av økonomiske og administrative forhold. I dag er disse oppgavene organisert både i departementet og i underliggende virksomheter. Bør de ulike tilsyns- og kontrolloppgavene i universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren samles, og muliggjøre en helhetlig forvaltning av både statlige og private institusjoner i sektoren? Er det noen oppgaver på dette området som det er særlig viktig å samle? Bør de ulike tilsyns- og kontrolloppgavene organiseres sammen med forvaltningsoppgaver som har som formål å stimulere og utvikle kvalitet, eller bør de organiseres hver for seg? 14

Tilskuddsforvaltning Det er de samme utfordringene knyttet til organiseringen av tilskudds- og programforvaltningen som for tilsyn, kontroll og oppfølging. Noe tilskudds- og programforvaltning ligger i departementet, mens annen ligger i underliggende virksomheter. Noe av forvaltningen gjøres på vegne av KD og andre departementer, mens annen forvaltning er midler på vegne av EU og andre internasjonale organisasjoner. Det bør vurderes om tilskuddsforvaltning av midler som er knyttet til internasjonalisering kan og bør samles med annen tilskuddsforvaltning innenfor universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren. Dette vil kunne være avhengig av organiseringen av internasjonaliseringsoppgavene. Noen tilskuddsordninger og programmer er nært knyttet til politiske eller faglige prioriteringer. I slike tilfeller kan tilskuddsforvaltningen regnes som et faglig eller politisk virkemiddel. Bør forvaltningen av de ulike tilskuddsordningene, inkludert oppfølging og kontroll i universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren, samles? Er det noen ordninger som særlig bør samles? Bør tilskuddsordninger som er nært knyttet til politiske eller faglige prioriteringer organiseres sammen med andre tilhørende aktiviteter på samme område og ikke inngå i en samlet tilskuddsforvaltning? Kan og bør tilskuddsforvaltning av midler fra internasjonale organisasjoner organiseres sammen med øvrig tilskuddsforvaltning? Internasjonalisering KD har besluttet at internasjonaliseringsporteføljen til SIU skal beholdes tverrgående organisert. Bør flere av internasjonaliseringsoppgavene innenfor høyere utdanning og fagskoler samles? Er det andre oppgaver som særlig bør vurderes organisert sammen med internasjonalisering? Er det oppgaver som i dag er lagt sammen med internasjonalisering som egentlig hører hjemme andre steder? Dokumentasjon, statistikk og analyse I dag har flere virksomheter i delprosjekt 2 oppgaver knyttet til dokumentasjon, statistikk og analyse. Det er behov for gjennomgå hvordan disse oppgavene bedre kan samordnes og knyttes sammen med de ulike formålene de skal understøtte. Bør disse oppgavene i større grad samordnes og legges til et av de underliggende forvaltningsorganene? Hvilke begrensninger ligger det i å samle disse oppgavene uten at tilhørende oppgaver er samlet i samme virksomhet? Eksempler på dette kan være at dokumentasjon, statistikk og analyse brukes inn i andre oppgaver, som akkreditering og godkjenning, tilsyn og kontroll, tilskuddsforvaltning og internasjonalisering. Er det noen av oppgavene knyttet til dokumentasjon, statistikk og analyse som er nært knyttet til andre oppgaver, og som følgelig må eller bør organiseres sammen med disse, og ikke inngå i en samlet organisering? 15

3.4.3 Problemstillinger IKT-baserte tjenester og infrastruktur Digital infrastruktur inkluderer ansvaret for forskningsnettet, lagrings- og prosessorkraft/cpu, nettnære tjenester, autentiserings-/autorisasjonstjenester, integrasjon, infrastrukturplattformer for skytjenester, skymegler (et forvaltningsapparat for skytjenester), og forvaltning av felles masterdata og fellesdata. IKT-baserte tjenester og ressurser inkluderer fagsystemer og støttetjenester som institusjonene utnytter til å gjennomføre administrative gjøremål og som ressurser til å gjennomføre kjerneoppgavene, forskning, utdanning og kunnskapsformidling. Departementet har det overordnede ansvaret for å følge opp IKT-politikken men det bør vurderes om det strategiske og taktiske forvaltningsansvaret for implementering og gjennomføring av IKT-politikken og strategien bør plasseres i et underliggende forvaltningsorgan. Det er også behov for å analysere hva som er laveste effektive tjenestenivå for å sortere hvilke oppgaver som bør løses i tjenesteapparatet og hvilke tjenester som bør løses på institusjonsnivå for å kunne ta ut synergier gjennom standardisering og deling. Bør digital infrastruktur samles i en egen virksomhet som også har et overordnet forvaltningsansvar?, Bør øvrige IKT-tjenester til forskning flyttes til denne infrastrukturvirksomheten? Bør alle IKT-baserte tjenester og ressurser samles i en virksomhet som også har et overordnet forvaltningsansvar på IKT-området? Bør IKT-baserte tjenester til administrasjon i stedet for å organiseres innenfor de øvrige IKT-tjenestene, organiseres brukernært som et konsortiesamarbeid mellom institusjonene? En eventuell tverrgående organisering av IKT-området vil kunne påvirke løsningene, og dette vil bli fulgt opp i den videre bearbeidingen av modellen. 4 Skisse til modeller På grunnlag av de foreliggende kriterier og prinsipper, og vurdering av de valg som kan gjøres i de ulike problemstillingene, har prosjektet utarbeidet noen mulige skisser til organisasjonsmodeller. Prosjektet presiserer at disse skissene er utarbeidet som et innspill i prosessen. I arbeidet med å lage ulike skisser har vi tatt utgangspunkt i oppgavene som skal løses, og ikke i de eksisterende virksomhetene. Mange vil derfor ikke finne igjen sin egen virksomhet i disse modellene. I en tidlig fase mener prosjektet det er naturlig å ta utgangspunkt i oppgavene som skal løses. 4.1 Tverrgående 4.1.1 Modell 1: En virksomhet Internasjonalisering Ett forvaltningsorgan for deler av internasjonaliseringsoppgavene. Enten beholde SIU som tverrgående virksomhet, ev. med justert oppgaveportefølje, eller inkludere SIUs oppgaveportefølje i en virksomhet som også har andre oppgavetyper. 16

4.1.2 Modell 2: To virksomheter Internasjonalisering og digital infrastruktur, ressurser og tjenester Ett forvaltningsorgan for deler av internasjonaliseringsoppgavene, enten beholde SIU som tverrgående virksomhet, ev. med justert oppgaveportefølje eller inkludere SIUs oppgaveportefølje i en virksomhet som også har andre oppgavetyper for UH-sektoren. Et forvaltningsorgan har oppgaver innen digital infrastruktur, ressurser og tjenester for begge delprosjekter. 4.2 Delprosjekt 1 I gjennomgangen av problemstillinger over ble fordeler og ulemper med ulik inndeling av kompetanse- og utdanningspolitikkområdende diskutert, det samme gjaldt hvorvidt IKT bør være en egen virksomhet. Basert på gjennomgangen mener vi følgende at de fire modellene under kan være aktuelle for videre vurdering. 4.2.1 Modell 1: En virksomhet Ett forvaltningsorgan for kompetansepolitikk, formell og uformell voksenopplæring, barnehage og grunnopplæring, inkludert IKT og ev. godkjenning utenlandsk utdanning. 4.2.2 Modell 2: To virksomheter Ett forvaltningsorgan for kompetansepolitikk og formell og uformell voksenopplæring, ev. utdanning.no og godkjenning av utenlandsk utdanning med mer og ett forvaltningsorgan for barnehage og grunnopplæring barn/unge, inkludert IKT. 4.2.3 Modell 3: To virksomheter Ett forvaltningsorgan for kompetansepolitikk og uformell voksenopplæring og ett forvaltningsorgan for barnehage og grunnopplæring, inkludert IKT. 4.2.4 Modell 4: Tre virksomheter Dagens modell med mindre justeringer. 4.3 Delprosjekt 2 I tillegg til modellene presentert nedenfor er full sammenslåing av virksomheter og dagens organisering alternative modeller. Utarbeidelsen av skissemodellene under følger det samme mønster som problemstillingen og er delt i to: for forvaltningsoppgaver og for tjenester og infrastruktur. 4.3.1 Modeller forvaltningsoppgaver 4.3.1.1 Ett samlet forvaltningsorgan som løser forvaltningsoppgaver i uh-sektoren og fagskolesektoren innenfor oppgaveområdene: Akkreditering, kvalitetssikring og kontroll 17

Økonomisk/administrativt tilsyn og kontroll Regelverksforvaltning Godkjenning av utenlandsk utdanning Internasjonalisering Kvalitetsfremmende tiltak og virkemidler Dokumentasjon, statistikk, analyse og kunnskapsspredning 4.3.1.2 To forvaltningsorganer med samling av regulatoriske virkemidlene for seg og de økonomiske og "pedagogiske" virkemidlene for seg Akkreditering, faglig tilsyn og kontroll Økonomisk/administrativt tilsyn og kontroll Tilskuddsforvaltning (unntatt kvalitetsfremmende virkemidler) Regelverksforvaltning Dokumentasjon og statistikk Internasjonalisering Godkjenning av utenlandsk utdanning Kvalitetsfremmende tiltak og virkemidler inkludert tilskuddsforvaltning av disse Analyse og kunnskapsspredning 4.3.1.3 To forvaltningsorganer gjennom å beholde organiseringen av internasjonalisering som i dag og samle øvrige forvaltningsoppgaver i et forvaltningsorgan Internasjonalisering Akkreditering, faglig tilsyn og kontroll Juridisk/økonomisk tilsyn og kontroll Tilskuddsforvaltning) Regelverksforvaltning Dokumentasjon, statistikk, analyse og kunnskapsspredning Godkjenning av utenlandsk utdanning Kvalitetsfremmende tiltak og virkemidler inkludert tilskuddsforvaltning av disse 4.3.1.4 Tre forvaltningsorganer med å rendyrke tilsyns og kontrollorgan inkludert akkreditering og godkjenning, beholde organiseringen av internasjonalisering som i dag og samle øvrige forvaltningsoppgaver i et nytt forvaltningsorgan. Akkreditering, faglig tilsyn og kontroll Økonomisk/administrativt tilsyn og kontroll Internasjonalisering Tilskuddsforvaltning Regelverksforvaltning 18

Dokumentasjon, statistikk, analyse og kunnskapsspredning Godkjenning av utenlandsk utdanning Kvalitetsfremmende tiltak og virkemidler inkludert tilskuddsforvaltning av disse 4.3.2 Modeller - tjenester og infrastruktur 4.3.2.1 Et samlet tjenesteorgan for IKT-løsninger i høyere utdanningssektoren (inkludert tjenester til forskningssektoren) alternativt også i sektorene under delprosjekt 1 IKT, infrastruktur Tjenester til forskningen Tjenester til utdanningen Administrative tjenester Overordnet IKT-forvaltning 4.3.2.2 Et samlet tjenesteorgan for IKT-løsninger i høyere utdanningssektoren (inkludert tjenester til forskningssektoren) alternativt også i sektorene under delprosjekt 1.sektoren. Administrative tjenester legges til en institusjonsbasert konsortiemodell IKT, infrastruktur Tjenester til forskningen Tjenester til utdanningen Overordnet IKT-forvaltning Administrative tjenester legges på institusjonsnivå i en konsortiemodell 4.3.2.3 To tjenesteorganer. Ett som samler infrastrukturoppgaver og tjenester og ressurser til forskningen, samt overordnet ansvar for IKT-forvaltningen, og ett med ansvar for tjenester til utdanning og administrasjon IKT, infrastruktur Tjenester til forskningen Overordnet IKT-forvaltning Tjenester til utdanningen Administrative tjenester 4.3.2.4 To tjenesteorganer. Ett infrastrukturorgan som får et overordnet forvaltningsansvar for IKT-løsninger i høyere utdanningssektoren (inkludert tjenester til forskningssektoren) alternativt også i sektorene under delprosjekt 1. og ett samlet tjenesteorgan for forskning, utdanning og administrasjon IKT, infrastruktur Overordnet IKT-forvaltning Tjenester til forskningen Tjenester til utdanningen Administrative tjenester 19