Kort trykksterk vokal Veiledning med begrepsoversikt

Kort trykksterk vokal Veiledning med begrepsoversikt Verktøy for å lære å skrive riktig, og å forstå begrepene: vokal konsonant trykk - trykksterk vokal lang - kort vokallyd genitivs-s prefiks suffiks homonym m.f c o n c e p t u a l l e a r n i n g

RETTSKRIVINGSREGEL OM KORT TRYKKSTERK VOKAL Denne veiledningen er ment som en utfyllende forklaring til skjemaet, Rettskrivningsregel om kort trykksterk vokal. Veiledningen henvender seg til lærere og foreldre. I tillegg til skjemaet, har i:see utviklet ordkort (varenr. n003) til rettskrivingsskjemaet. Kortstokken inneholder 362 ordkort, som hører til under de forskjellige reglene, samt en fasit som viser i hvilken kolonne ordene skal skrives inn i. Kortene kan også brukes til å finne ordpar og til ulike spill som f.eks. Memory. Læringsmål Målet ved bruk av skjemaet og ordkortene, er at elevene skal lære å skrive ord med kort trykksterk vokal riktig, samt å få en oversikt over de forskjellige reglene. Vi håper at Rettskrivningsregel om kort trykksterk vokal vil stimulere og fremme læringsprosessen. Lykke til! For mer informasjon om i:see s produkter se: http://www.i-see.no Skjemaet rettskrivningsregler om Kort trykksterk vokal er et designbeskyttet produkt fra i:see Conceptual learning. Det gis ikke tillatelse til å kopiere produktet eller veiledning uten spesiell avtale med i:see Conceptual learning DA. Copyright i:see Conceptual learning 2006 2

OM SKJEMAET Produktet Kort trykksterk vokal framstiller rettskrivingsregelen om ofte blir kalt dobbel konsonant og forenkling av dobbel konsonant. Fordi det er vokalene, når disse uttales kort (i tid), og med trykk, som avgjør hvordan et ord skrives, har vi kalt produktet Kort trykksterk vokal. På s.7 i veiledningen finnes en firetrinns begrepsundervisningsmodell for begrepsanalyse. Ved å bruke konkreter som eksempler for begrepet som skal læres, vil det være mulig å foreta en begrepsanalyse. Alfabetet og rekkefølge For lærere og foreldre med elever i barneskolen, anbefales det å sjekke ut om elevene kan alfabetet, og i riktig rekkefølge. Det grunnleggende begrepet rekkefølge må i enkelte tilfeller læres. Hva kommer f.eks. etter bokstaven t, hva kommer foran bokstaven o? I hvilken rekkefølge kommer bokstavene mellom o og t? Se s. 8 i veiledningsheftet under listen over begrepene som danner grunnlag for å forstå regelen om kort trykksterk vokal. Se hva begrepene alfabet og rekkefølge betyr. Vokaler og konsonanter For å lære rettskriving om kort trykksterk vokal, forutsettes det at elevene vet forskjell på vokaler og konsonanter. På baksiden av skjemaet over rettskrivingsreglene, er begrepene vokal og konsonant definert. Der finnes det også oppgaver som vil gi innsikt og forståelse av begrepene. Kort eller lang vokallyd Det henvises til kort og lang vokallyd i rettskrivingsregelen. Her er det snakk om tiden det tar å uttale en lang og en kort vokallyd. Er det f eks kort eller lang vokallyd i ordet pus? Vi kan bruke lang tid på å uttale vokalen u i ordet pus, uten at meningen med ordet forandres. Da er vi sikre på at vokallyden er lang. I ordet puss derimot, er vokallyden u kort. Holder vi lenge på vokalen u i ordet puss, forandrer ordet mening. På forsiden av skjemaet er det to kolonner for å sette inn ord med kort og lang vokallyd. Den første kolonnen er for ord som uttales med lang vokallyd. Kolonne nummer to er for ord som uttales med kort vokallyd. Dette gir fin øvelse i å høre forskjell på ord med kort og lang vokallyd. Elevene skal erfare hva som skjer med skrivemåten av ord, der vokalen uttales med kort eller lang vokallyd. Evnen til å oppfatte og forstå beskjeden som kort eller lang vokallyd gir, danner grunnlag for å forstå regelen om kort trykksterk vokal. Dette må være lært før man går videre i læreprosessen. 3

GRUNNLEGGENDE BEGREPER Det henvises til ca. 20 grunnleggende begreper som må læres, uavhengig av hvilke skolefag det er snakk om. Dette er sanserelaterte begreper, det vil si de ordene/begrepene vi bruker for å beskrive det vi ser, hører, lukter, smaker og føler ved å berøre, ta på. Grunnleggende begreper: FARGE FORM linjeform: rettlinjet - bueformet - vinkelformet flateform: trekantede - firkantede - runde romform: trekantede - firkantede - runde STILLING vannrett - loddrett - skrå STØRRELSE lengde - høyde - bredde - dybde PLASS i rekke av hendelser - rekkefølge - først - sist ANTALL antall deler - et hele - deler av et hele MØNSTER RETNING omfatter bevegelse FUNKSJON brukes til STOFF art - egenskaper LEVENDE/IKKE LEVENDE LYD språklyd OVERFLATE TEMPERATUR SMAK sur - søtt - salt - bitter LUKT TID FORANDRING FART VEKT KRAFT tyngdekraft - elektromagnetisk kraft - trykk VERDI pengeverdi - affeksjonsverdi - rett/galt-vurderinger KJØNN hannkjønn - hunnkjønn - intetkjønn I listen over begreper som må være lært som forutsetning for å forstå rettskrivingsregelen om kort trykksterk vokal, finnes også begrepet trykk i betydningen av trykk på stavelser og språklyder. På baksiden av skjemaet over rettskrivingsregelen er dette forklart, og det er oppgaver som vil underbygge betydningen av begrepet. Rettskrivingsregelen om kort trykksterk vokal Når elevene har lært begrepene vokal, konsonant, kort og lang vokallyd og trykksterk vokal, blir det enklere å følge de 9 alternativene med unntak innenfor regelen. Det skjematiske oppsettet av rettskrivingsregelen vil lette innlæringen. NB! I skjemaet er det plass til å skrive inn ord som hører hjemme under de ulike alternativene. Unntak fra disse er tatt med. 4

Skjemaet viser at ord med kort trykksterk vokal, kan skrives både med to like og to ulike konsonanter etter hverandre. Et eksempel kan være ordet sykkel. Her er vokalen y kort og trykksterk, og vi skriver derfor to like konsonanter etter hverandre. I ordet, sykle, er vokalen y fortsatt kort og trykksterk, men her skriver vi to ulike konsonanter etter hverandre. Grunnen til det er regelen som sier at vi ikke kan ha to like konsonanter etter hverandre, og så føye til en ny konsonant. Vi tar derfor bort en av de to like konsonantene og føyer til den nye konsonanten. l Ordet, sykle, skrives derfor med to ulike konsonanter etter hverandre. I noen ord skrives det både tre og fire ulike konsonanter etter hverandre. I f.eks. ordene hanske eller venstre, hvor vokalen a er kort og trykksterk, skrives ordene med tre og fire ulike konsonanter etter hverandre. Det er viktig at eleven blir gjort oppmerksom på dette slik at de ikke tror at de aldri kan skrive tre eller fire ulike konsonanter etter hverandre. Homonymer På s. 8 i veiledningen er det satt opp en liste over homonyme ordpar. Homonymer er ord som enten skrives eller uttales likt, men med ulik betydning. Ordene skal skall, danner et slikt ordpar, skal i betydningen: jeg skal reise, og skall i betydningen: eggeskall. Ved å lære om homonymer, blir det lettere å å skrive ordene riktig, alt etter hvilken kontekst ordet står i. BEGREPSANALYSE Begrepsanalysen foregår i fire trinn. Par assosiasjon (PA) (par forbindelse). Læreren (eller forelder) velger to vokaler, f.eks. en a og en y. Det er viktig at læreren først viser vokalene hver for seg, og navngir disse. Deretter vises bokstavene sammen, og det presiseres at begge bokstavene er vokaler. Samtidig må de artikuleres tydelig, både med stemme og tale-organet når de sier a og y. Det må komme tydelig fram at vokalene uttales med åpen munn, at luften strømmer fritt ut av munnen, at tungen er i ro nede og at vokalene sies med én språklyd, uten at dette forklares med ord. Demonstrer dette. Selektiv assosiasjon (SA) (en utvalgt likhet). Elevene skal finne bokstaver de mener er vokaler. De skal velge bokstaver som de mener har fellestrekk med de to vokalene som ble demonstrert. Assosiasjonslæring av begrepet, knyttet til taleferdighet, gir begrepsrelevante erfaringer. 5

Ved å spørre seg selv om de bokstavene de har funnet fram til, er vokaler, må de sammenligne disse med de bokstavene som ble demonstrert. Hver for seg skal elevene vurdere om bokstaven sies slik som læreren demonstrerte. Er bokstaven en vokal eller en konsonant? Hvorfor er den eventuelt en vokal, eventuelt ikke en vokal? Selektiv diskriminering (SD) (forskjellsoppdagelse). Her er dialogen viktig. Om nødvendig demonstreres vokalene a og y på nytt. Gjennom diskusjon skal elevene komme fram til om deres vurdering er riktig. De bokstavene som gjennom diskusjonen viser seg ikke å være vokaler, diskrimineres ut og skal bli igjen i denne boksen. Resten skal legges i generaliseringsboksen. Selektiv generalisering (SG) (oppdagelse av delvise likheter). Gå gjennom alle enkelteksemplene som er samlet her. Hva er alle bokstavene i generaliseringsboksen like i? Hva har de til felles som gjør at de tilhører kategorien vokal? Det kan være lurt at det svares at de er like i at de sies med åpen munn, at luften strømmer fritt ut av munnen, at tungen er i ro nede og at bokstaven sies med én språklyd. Til slutt fastslås, generaliseres det at alle vokaler er like i at de sies med åpen munn, at tungen er i ro nede i munnen når man sier en vokal, at luften strømmer fritt ut av munnen og at vokalene sies med én språklyd. Ved å bytte ut begrepet vokal med et annet begrep, kan de aller fleste begrep analyseres på denne måten. En slik analyse kan være viktig i forhold til begrepsavklaring, jf Selektiv assosiasjon i begrepsanalysen. Begrepsforståelse danner grunnlag for videre læring. 6

1 PAR ASSOSIASJON (PA) Par forbindelse. Lærer/forelder velg ut to bokstaver som er vokaler, f.eks. a og y. 2 SELEKTIV ASSOSIASJON (SA) En utvalgt likhet. Elevene finner bokstaver de mener er vokaler. 3 SELEKTIV DISTRIMINERING (SD) Forskjellsoppdagelse. Forslagene vurderes, eventuelle konsonanter blir igjen her. Vokalene flyttes til SG. 4 SELEKTIV GENERALISERING (SG) Oppdagelse av likheter og forskjeller. Alle bokstaver i denne boksen har det til felles at de er vokaler. De fire kriteriene for vokaler sies høyt. 7

Liste over homonyme ordpar han hann hun hunn hund skal skall vil vill vel vell et ett men menn men (få varig men etter en ulykke) man mann - man (hesten har man) vått vott godt gått OVERSIKT OVER BEGREPENE SOM DANNER GRUNNLAG FOR Å FORSTÅ REGELEN OM KORT TRYKKSTERK VOKAL. Alfabet ( av gresk alpha, beta, de to første bokstavene i det greske alfabetet) fast ordnet rekke av bokstaver eller skrifttegn i et språk - lære alfabetet - ordne etter alfabetet - vårt latinske alfabet - det kyrilliske alfabetet Artikulasjon (av artikulere) måte å uttale en lyd eller et ord på - ha uklar eller tydelig artikulasjon Artikulere (fra latin, DELE OPP I LEDD, beslektet med artikkel) forme, uttale en språklyd - d og t blir artikulert med tungespissen mot fortennene - hallomannen artikulerer tydelig - overført betydning: artikulere seg, formulere seg Konsonant språklyd som dannes ved at luftstrømmen i munnen stanses eller hindres, medlyd, kontoid - stemte og ustemte konsonanter Kontoid i fonetikk: språklyd med konsonantisk artikulasjon. Littera ( BOKSTAV ) Rekkefølge (av rekke) 1. det å følge på hverandre - komme i tett rekkefølge 2. orden som de enkelte ledd i en rekke har - nevne noe i riktig rekkefølge Rekke 1. rad, linje - en rad med bokstaver - rad med biler - rader med soldater - stå oppstilt på rad - i første rekke, først og fremst - komme med en rekke innvevdinger, en hel del 8

2. dyregruppe som omfatter flere klasser - virveldyras rekke 3. tallkjede med bestemt forhold mellom leddene - aritmetisk rekke - geometrisk rekke Stavelse (del av) ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran og /eller bak seg - ordet kaste består av stavelsene kas og te - i overført betydning: ikke forstå en stavelse, ikke forstå noen ting Tid 1. varighet, (målt) tidsrom, stund - ha god tid - ha dårlig tid - ta tiden - få tid på seg til å bli ferdig - til evig tid 2. tidspunkt, øyeblikk - tiden er inne - alt til sin tid - i tide og utide 3. tidsalder, epoke - tidenes morgen - i atten hundre og den tid - når tiden er moden 4. om å følge tiden, rekker av hendelser (endringer, tilstander e l) - tiden faller lang - tiden går - fordrive tiden 5. tidsregning - norsk tid - sommertid 6. tempus - verbets tider Vokal (latin substantivering av vokalis (littera) KLANGFULL (BOKSTAV), av vox STEMME ) 1. stemt språklyd som en lager med artikulasjonsorganene når en lar luft strømme mer eller mindre fritt ut gjennom munnen. - vokalene våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø, å - kort vokallyd - lang vokallyd 2. Vokal som gjelder stemmeklangen, bruken av (sang)stemmen. - vokal og instrumental musikk Vokalisere (fransk av vokalisere SYNGE PÅ VOKALER ) 9

Oversikt over de nye begrepene som inngår i regelen om kort trykksterk vokal: Regel: LINJAL, RETTESNOR 1. Forskrift, rettesnor 2. Forhold som stadig gjentar seg. Er alle regler like? Nei, regler er ofte forskjellige. Hva er alle regler like i? Alle regler er like i at de gir rettesnor for hvordan vi skal forholde oss der visse forhold stadig gjentar seg. Rettskrivingsregel; Når vi skal skrive riktig, må vi etter kort trykksterk vokal bestandig skrive enten to like eller to, tre eller fire ulike konsonanter etter hverandre. Kort trykksterk vokal i ord er et forhold som stadig gjentar seg, og som vi har laget regler for hvordan vi skal forholde oss til. Norske småord: ord på tre eller fire bokstaver som vi ofte bruker. F.eks. til, kan, vil osv. Unntak: noe en unntar, tar bort. Unntak fra regelen; regelen gjelder ikke. Sammensatte ord: To ord som er satt sammen til ett. F.eks. vann og mugge blir vannmugge. Det er ikke snakk om vann, men en mugge til å ha vann i. Bindestrek: i språkvitenskap: som tjener til å binde sammen to orddeler. Tegn (-) som bl.a. brukes ved orddeling og i visse sammensetninger, f eks Nord- Norge. Genitiv: (latin (casus) genitivus, av genus) eieform, kasus som markerer eiendomsforhold eller samhørighet. Eks.: guttens far, båtens lengde. Genitivs-s som markerer genitiv. Forveksle: blande sammen, ta feil. Forveksling feiltakelse. Fremmedord: fremmed BORTE, FJERNT FRA. Fremmedord, ord fra et fremmed språk som ikke er blitt tilpasset låntakerspråket, f eks initiativ, injeksjon, som begge disse kommer fra latin. Prefiks: (fra latin, av praefigere FESTE FORAN ) Forstavelse, en stavelse som er festet foran et ord. F.eks. ankomme (an- og komme) Suffiks: (fra latin, av suffigere FESTE NOE NEDEN- FOR ELLER BAK ) ledd, språkelement som henges etter en ordstamme, f.eks. vennlig (venn- og lig) Homonym: (av gresk onyma NAVN ) hvert av to eller flere ord som uttales eller skrives likt, men har ulik betydning eller opphav. 10

Under utarbeidelse av rettskrivingsregelen om kort trykksterk vokal, har vi brukt egne erfaringer fra mange års undervisning i norsk rettskriving. I tillegg til; Ragnhild H. Nyborg: Dysleksi er ingen statisk lidelse. Om hvordan dyslektikere kan forandre seg ved å lære bl.a. rettskrivingsregler. Asker 1992. Bokmålsordboka. Definisjons- og rettskrivingsbok, Universitetsforlaget, 2.utgave, 2. opplag. Oslo 1994 Websters new twentieth century Dictonary. Second edition 1975 11

3 w w w. i - s e e. n o