Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur

Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 32 Møtested: avd. Toppen, Vevelstadåsen skole Møtedato: 14.01.2015 Møtetid: 18:30 Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: OK-1/15 REFUSJON FOR BARN I PRIVATE BARNEHAGER I ANDRE KOMMUNER OK-2/15 RETNINGSLINJER OG VEILEDER FOR FRAVÆRSFØRING OG OPPFØLGING AV BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR OK-3/15 FELLES SAK I EIERKOMMUNENE OM BYGNINGSMESSIGE FORHOLD VED FBU OK-4/15 FRA VOKSENOPPLÆRING TIL DAGTILBUD OK-5/15 VIDEREFØRING AV PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK OK-6/15 BRUKERUNDERSØKELSE VED HELSESTASJONENE I SKI KOMMUNE 2014 OK-7/15 BRUKERUNDERSØKELSE VED BARNEVERNET 2014 Ski, 07.01.2015 J. Kristian Bjerke leder

Saksbehandler: Nina Sanne Adeler Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 14/3676-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 1/15 14.01.2015 REFUSJON FOR BARN I PRIVATE BARNEHAGER I ANDRE KOMMUNER Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Kommunen refunderer årlig en sum for barn bosatt i Ski kommune, som benytter seg av private barnehager i andre kommuner. Ski kommune ville kunne spare ca. 650.000 kr pr. år, dersom nevnte barn heller gikk i Ski kommunes barnehager. Saksopplysninger: Skole- og barnehageavdelingen har gjort en kartlegging ved å kontakte alle foresatte til barn som benytter seg av privat barnehagetilbud i andre kommuner. Det fremgår av resultatene at ¾ av familiene benytter plass i private barnehager i andre kommuner fordi de primært ønsker dette. Tilbakemeldingene man har fått, er at det ikke er noe alternativ for dem å søke plass i Ski kommunes barnehager. Ski kommune plikter å gi refusjon - fratrukket foreldrebetalingen - til private barnehager i andre kommuner for kostnader som de har ved å ha barn bosatt i Ski. Jf. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke- kommunale barnehager, hvorfra siteres: «kommuner som har ikke- kommunale barnehager med barn som er bosatt i en annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitalkostnader fastsatt av departementet». Bostedskommunens plikt til å gi tilbud om barnehageplass er kun oppfylt dersom foresatte takker ja, og beholder barnehageplassen. Dersom kommunen har gitt et tilbud om barnehageplass, og familien takker nei, er likevel ikke kommunens plikt oppfylt. Denne tolkningen er avklart med Fylkesmannen i Oslo og Akershus i oktober 2014. Kommunen har også plikt til å dekke kostnader for barn, som ikke har fylt ett år; jf. Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse ang refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner, publisert 14.03.12: I nevnte e-post av 07.02.12 viser Fylkesmannen i Rogaland blant annet til et brev fra Fylkesmannen i Sogn og Fjordane til Årdal kommune, datert 07.09.11. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane skriver i fjerde avsnitt i brevet at refusjonsplikten i forskrift om tilskudd til barnehager 11 er avhengig av barnets alder, slik at barnet må ha rett på barnehageplass etter barnehageloven 12a for at bostedskommunen skal ha plikt til å refundere. Utdanningsdirektoratet mener at en slik innskrenkende tolkning av refusjonsbestemmelsen ikke er riktig. Refusjonsordningen omfatter «barn som er bosatt i en annen kommune», jf. ordlyden i 11. I praksis har de fleste barna som omfattes av refusjonsordningen rett til barnehageplass. Side 2

3 Ordlyden «barn» viser imidlertid at ordningen i utgangspunktet gjelder alle barn som går i en ikke-kommunal barnehage i en annen kommune enn der barnet er bosatt. Dette medfører at kommunen plikter å refundere utgifter også for barn uten rett til barnehageplass etter barnehageloven 12a, herunder 0-åringer. Refusjonsplikten forutsetter imidlertid at det aktuelle barnet er omfattet av barnehagens fastsatte opptakskrets og opptakskriterier etter barnehageloven 7 og forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Iht. Utdanningsdirektoratets lovfortolkning, plikter altså kommunen å dekke kostnader for barnehageplass til barn i private barnehager i andre kommuner, også for barn bosatt i Ski som etter loven ikke har rett til barnehageplass i Ski kommune. Dette gjelder både barn som er født etter 31.08 året før det ønskes barnehageplass, og for barn der det - etter søknadsfristens utløp 1. mars for hovedopptak - er søkt om plass. Plikten til å gi refusjon forutsetter som nevnt i Utdanningsdirektoratets høringsuttalelse at barnet er omfattet av barnehagens opptakskrets og opptakskriterier. Vurdering: Rådmannen påpeker at Ski kommune ikke kan nekte å betale refusjon til de kommunene, som har barn fra Ski kommune i sine private barnehager. Administrasjonen vil kunne ta stikkprøver for å sjekke om aktuelle barnehager - herunder bedriftsbarnehager - har relevante vedtekter. Vedtektene må ha fastsatt opptakskrets og opptakskriterier etter barnehageloven 7 og forskrift om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage. Nevnte betingelser må være på plass for at at kommunen skal ha refusjonsplikt. Rådmannen finner det urimelig at gjeldende, statlige bestemmelser pålegger kommunen å betale refusjon både for barn, som ikke har rett på barnehageplass i egen kommune og for barn, som kommunen faktisk selv kan gi tilbud til. Dette forholdet kan man vurdere å ta opp med KS. Samtidig må kommunen som barnehageeier arbeide for at kommunens eget barnehagetilbud har en slik kvalitet og lokalisering at foreldrene foretrekker dette tilbudet for sine barn. Økonomiske konsekvenser: De to siste årene har vi brukt hhv. 6.4 millioner kr, og 6.2 millioner kr. på refusjoner for barnehageplasser i andre kommuner. Det må forventes å måtte sette av et liknende beløp i årene som kommer. Denne kostnaden er lagt inn i budsjettet til Pedagogisk virksomhet. Utviklingen av antall barn i private barnehager i andre kommuner vil følges nøye via månedsrapporteringen. Kostnadene ved refusjonene til de private barnehagene er til en viss grad dekket av kommunens årlige rammetildeling fra staten. Pt. er de nasjonale satsene 11-13 % høyere enn Ski kommunes enhetskostnader for barnehagedrift. Dermed koster det mer for Ski kommune å ha barn i private barnehager i andre kommuner. Differansen utgjør ca. 650 000 kr pr. år. Dersom flest mulig barn går i kommunens egne barhenahager, har vi et godt utgangspunkt for en optimal drift samt forutsigbarhet i planlegging og ressursbruk. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen

4 Konklusjon: Saken tas til orientering. Ski, 07.01.2015 Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Ingen

Saksbehandler: Arnfinn Almås Arkiv: A00 &00 Arkivsaksnr.: 14/2602-4 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 2/15 14.01.2015 Kommunestyret / RETNINGSLINJER OG VEILEDER FOR FRAVÆRSFØRING OG OPPFØLGING AV BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Forslag til vedtak: Retningslinje for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær og Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: I et folkehelseperspektiv er det å lykkes i barnehage og grunnskole en viktig forutsetning for videre utdanning, jobb og fysisk og psykisk helse og tilhørighet. Mye av grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene. Et godt læringsmiljø bidrar til gode skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse. Noen elever har et bekymringsfullt skolefravær. Erfaringsmessig er det viktig å koordinere tiltak tidlig for å få eleven raskest mulig tilbake i en stabil skolesituasjon. Tverrfaglig samhandling og tett og konstruktivt samarbeid med elev og foresatte er viktig. Målet for grunnskolen er å bidra til at eleven kommer tilbake på skolen raskest mulig for å nyttiggjøre seg skoletilbudet ved hjemskolen på en god måte. Saksopplysninger: Utvalg for oppvekst og kultur tok i sitt møte 10. september Retningslinje for fraværsføring og arbeid med bekymringsfullt fravær til orientering (OK-sak 20/14). I utvalgets innstilling til kommunestyret framkommer likeledes at retningslinjen skal legges fram for kommunestyret sammen med veilederen. Mindretallet anket saken til kommunestyret og ønsket, som flertallet, å få retningslinjen behandlet sammen med veilederen. For sammenhengens skyld legger rådmannen nå fram for utvalg for oppvekst og kultur og kommunestyret revidert Retningslinje for fraværsføring og arbeid med bekymringsfullt fravær sammen med Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær. I Norge er barn og unges alminnelige opplæringsplikt nedfelt i Opplæringsloven1 2-1 sammen med deres rett til 10 års offentlig grunnskoleopplæring. Normalt skoleoppmøte er fundamentet for at elevene skal oppnå gode læringsresultater, sosial utvikling og å kunne lykkes i framtidig familie-, arbeids- og samfunnsliv. Høyt skolefravær utgjør en betydelig helsemessig risiko for de elevene det gjelder. Omfattende fraværsproblematikk er en stor belastning for den unge og familien. Høyt skolefravær er den viktigste pekepinnen på frafall fra skolen. Nyere forskning slår fast at de som dropper ut av skolen, har en betydelig overhyppighet av økonomiske, sosiale, helsemessige, yrkesmessige og samlivsrelaterte vansker i voksen alder (Kearney 2008). Arbeid rettet mot å forebygge og begrense skolefravær er derfor viktig - både av individuelle og samfunnsmessige, etiske og økonomiske årsaker. Side 5

6 Ski kommunes Retningslinje for arbeid med elevfravær og bekymringsfullt skolefravær inneholder føringer for generelle fraværsrutiner på skolene. Den inneholder også en modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær. Retningslinjen er ment å bidra til at skolen fanger opp og griper inn ved tidlige tegn på mulig illegitimt fravær. Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær vil bidra til økt kunnskap om og bevissthet rundt skolevegringsproblematikk blant skolenes ansatte. Veilederen utdyper selve modellen i retningslinjen. Veilederen bygger på sentral teori og forskning om fravær og skolevegring. I arbeidet med retningslinjen og veilederen har man også tatt hensyn til kommunens pedagogisk psykologisk tjenestes (PPT) erfaringer. Veilederen inneholder sjekklister for kartleggingssamtaler med elev og foreldre samt maler for tilmelding til internt ressursteam og samarbeidsavtale. Skolene delte i høst ut den nye Follomodellen for fravær. Den beskriver grunnskolene og de videregående skolenes felles holdning til betydningen av skolenærvær. Her understrekes at alle elever trenger å være på skolen mest mulig for å få utnyttet sitt læringspotensial. Det understrekes betydningen av nærvær og felles holdning til fravær og regler i grunnskole og i videregående opplæring. Myten avlives om at fravær ikke er så viktig. Forskning viser at det er feil at fraværet løser seg av seg selv, jo eldre man blir. Noen elever har et bekymringsfullt skolefravær. Erfaringsmessig er det viktig - tidlig - å koordinere tiltak for å få eleven raskest mulig tilbake i en stabil skolesituasjon. Skolens ledelse og skolens ressursteam, der også PPT og representanter for Familiens hus er med, vil være sentrale i dette arbeidet. Man skal tilstrebe et godt og konstruktivt samarbeid med elev og foresatte. Målet er å komme tilbake på skolen og å fullføre grunnskoletilbudet ved hjemskolen. Vurdering: Rådmannen mener vedlagt Retningslinjen for arbeid med elevfravær og bekymringsfullt skolefravær og Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær vil være nyttige verktøy i det videre arbeidet med å redusere skolefraværet. Av årets 365 dager er det kun 190, som er satt av til skole. Så langt det er mulig må derfor alle skoledagene benyttes på en best mulig måte får å bidra til godt læringsmiljø og best mulig læringsutbytte. Rådmannen er tilfreds med at grunnskolene og den videregående opplæring i Follo har gått sammen om å understreke betydningen av nærvær og felles holdning til fravær. Rådmannen vil poengtere at det er viktig at både skole og hjem må få tydelig fram ovenfor elevene at når de etter hvert kommer ut i arbeidslivet, vil det stilles krav til at man stiller på jobb - hver dag og til avtalt tid. Økonomiske konsekvenser: Forsterket innsats vil skje innenfor budsjettet. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Det er viktig at alle elever kan utvikle seg til gode samfunnsborgere ved at man forebygger at elever dropper ut av skolen og av den grunn senere kan få vansker økonomisk, sosialt, helsemessig, yrkesmessig og samlivsrelatert i voksen alder. Risiko- og sårbarhets- (ROS-) analyse: Ingen relevante momenter å anføre.

7 Konklusjon: Retningslinje for arbeid med elevfravær og bekymringsfullt skolefravær og Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær trer i kraft fra 1. januar 2015. Ski, 09.12.2014 Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Retningslinje for arbeid med elevfravær og bekymringsfullt skolefravær. b) Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær. c) Follomodellen for fravær. Vedlegg som ligger i saksmappen: OK-sak 20/14 fra 10. september 2014: Retningslinje for fraværsføring og arbeid med bekymringsfullt fravær.

Saksbehandler: Kjell-Arne Ekeberg Arkiv: 026 &46 Arkivsaksnr.: 15/49-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 3/15 14.01.2015 Formannskapet / Kommunestyret / FELLES SAK I EIERKOMMUNENE OM BYGNINGSMESSIGE FORHOLD VED FBU Forslag til vedtak: 1. Det gjennomføres et helhetlig forprosjekt i 2015 med ramme 1,0 mill. kr. Ski kommunes andel av forprosjektet, kr 243 852, finansieres ved bruk av 2530801601 «Generelt fond investeringer». 2. Det skal forprosjekteres rehabilitering av gymbygget, rehabilitering og ombygging av både administrasjonsbygget og undervisnings- og møteroms arealer i nytt påbygg til gymbygget. Kostnader og tempoplan for gjennomføring skal kvalitetssikres. 3. Ny sak fremmes for eierkommunene når forprosjektet er gjennomført. 4. Det skal planlegges for at rehabilitering, ombygging og nybygging kan gjennomføres i 2016. 5. Eierkommunene skal godtgjøres for deres andel av mva.-refusjonen. 6. Ski kommune er ansvarshavende og byggherre. 7. Kostnadene med det samlede prosjektet, inklusive forprosjekt, anslås til ca. 31,0 mill. kr. Kostnaden fordeles på eierkommunene i henhold til eierandelene i Eierskapsavtalen. Ingress/hovedbudskap: Follo barne- og ungdomsskole (FBU) har behov for økte bevilgninger til rehabilitering og ombygging av eksisterende bygg og for økt kapasitet ved nybygg. FBU har i flere år hatt utilfredsstillende arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Deler av bygningsmassen er nedslitt og bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og av manglende oppgradering over lengre tid. Gymbygget har et kritisk rehabiliteringsbehov. Saksopplysninger: Det vises til FBUs eierskapsavtale 7.1 og 7.2. 7. Bygningsmassen 7.1 Eierforholdene Kommunene eier bygningene med slik fordeling av eierandeler som angitt i 3.3. 7.2 Vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen Vedlikeholdsutgifter dekkes over driftsbudsjettet og av eventuelt disposisjonsfond, Jfr.8.1.3. og 8.1.5. Ved behov for standardheving av investeringsmessig karakter og andre investeringer i bygningsmassen, fremmer vertskommunen egen sak for eierkommunene. Forslag til slike investeringer må kommunestyrene i eierkommune ta stilling til. FBU har i flere år slitt med utilstrekkelige arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Dette har vært forsøkt løst midlertidig med noe ombygging. Deler av bygningsmassen er nedslitt. Den bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og oppgradering over lengre tid. Dette gjelder i særlig grad gymbygget med garderobe- og dusjanlegg. I 2014 ble utvendig hovedtak på dette bygget byttet, som en akutt vedlikeholds sak på grunn av lekkasjer. Andre deler av taket har vært reparert tidligere av samme årsak. Side 1

2 Utvendig panel bærer preg av råte. Inngangsdører er ikke mulig å tilpasse dagens krav til framkommelighet for rullestolbrukere og kravet til universell utforming. Personer som benytter rullestol, er helt avhengige av andres hjelp for å komme seg inn og ut av bygget. Garderobe og dusjanlegget er svært nedslitt, uhygienisk og lite tidsmessig. Om vinteren er garderobene kalde, fordi vindfanget ikke er stort nok til å kunne fungere som sluse inn mot dette arealet. Ventilasjonsanlegget er såpass slitt at det slås av så snart det ikke er elever. Dette for å spare både vifter og motor fra å gå helt i stykker. Ventilasjonsanlegget var anbefalt utskiftet ved siste kontroll, våren 2014. Skolen har imidlertid ikke økonomi til å rehabilitere anlegget innenfor ordinært driftsbudsjett. Det ansees som kritisk å få gjort noe med dette bygget snarest mulig. Dermed unngår man å måtte stenge bygget og for deretter å måtte rehabilitere utover det som foreslås her. FBU har i de seinere årene fått stadig flere elever innenfor autismespekteret. Spesielt disse elevene trenger å være i små grupper og i rolige omgivelser. Dette fordrer lydisolering av rom, fordi flere av elevene utagerer med høyt lydnivå. Undervisningsrommene i administrasjonsbygget har dårlig lydisolering mellom seg. Det er for stor lydgjennomgang fra spesialrom for musikk og rom for og fra kunst- og håndverksrom, som ligger inntil vanlig klasserom. Skolen har etter søknad fra hjemkommunene også tatt inn elever med cerebral parese og annen fysisk funksjonsnedsettelse i tillegg til redusert kognitiv kapasitet. Disse elevene benytter rullestol av forskjellig type, avhengig av aktivitet og sted. I tillegg benyttes ulikt utstyr både for strekking, uteaktiviteter og læring. Skolen har svært begrenset lagerplass til slikt utstyr. Utstyret bør, i følge leverandør, ikke lagres på kaldtlager med variabel temperatur, da tekstiler lett vil få jordslag med fare for mugg- og soppangrep. Skolen har kun ett møterom. I skoletiden er dette den eneste muligheten for møter med foreldre/foresatte og øvrige samarbeidspartnere. Alle elevene ved skolen har individuell opplæringsplan (IOP). Mange har også individuell plan (IP), der IOP en inngår. I forbindelse med dette arbeidet, arrangeres det ca. to møter pr. elev pr. semester, altså ca 160 møter pr. skoleår. I tillegg kommer andre møter som avholdes, så som ordinære utviklingssamtaler, samarbeidsmøter med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere. Ved å få et påbygg til gymsalbygget, vil noen av rommene i administrasjonsbygget frigjøres til både lager og andre rombehov som skolen har. Skolen har nå ca 50 ansatte. Det er tatt i bruk alt av rom for å dekke behov for arbeidsplasser for personalet. Likevel er dette ikke tilfredsstillende lokaliteter slik som arealene framstår nå. Skolen har ikke andre egnede rom enn gymsalen for å kunne samle alle ansatte, som f.eks. på fellesmøter og planleggingsdager. Både Arbeidstilsynet og hovedverneombudet var for et par år tilbake inne i forbindelse med arbeidsmiljøtiltak. Arbeidslivssenteret har også vært brukt. Nevnte instanser har påpekt mangler ved bygningsmassen. Gjennom medarbeiderundersøkelser de siste fire årene, har det kommet fram stigende misnøye med de fysiske arbeidsforholdene. Kostandene ved forprosjektet er anslått av UnionConsult til ca. 1, 062 mill. kroner. Byggeprosjektet er foreløpig anslått til totalt ca. 30 mill. kr. på basis av antall kvadratmeter og gjengs markedspris. Det tas forbehold om utfallet av detaljprosjektering og tilbud fra entreprenører. Prosjektering i 2015 vil gi sikrere økonomiske anslag for egen sak våren 2015 om rehabilitering og om- og påbygging i 2016-17. Vurdering: Rådmannen vurderer at FBU trenger mere tidsmessige og bedre vedlikeholdte lokaler, både for elever og ansatte. Rådmannen mener det derfor er nødvendig med investeringsmidler til om- og påbygging.

3 For å få til et nøkternt byggeprosjekt, vurderer rådmannen det som hensiktsmessig at det først blir gjort et grundig forarbeid. Et slikt forprosjekt vil benyttes ved utforming av en egen sak til eierkommunene våren 2015, og dernest som anbudsgrunnlag. Økonomiske konsekvenser: 1. Follo barne- og ungdomsskole får tildelt 1 millioner kroner i 2015 til forprosjektering, fordelt andelsmessig på eierkommunene. Kostnader i forbindelse med prosjektering fram til rammesøknad er hentet fra UnionConsults estimat datert 31.10.2013. (710 t). Det legges til grunn til sammen 1 000 timer inkludert tid til administrasjon av prosjektet. Ski kommunes andel av forprosjektet, kr 243 852, finansieres ved bruk av 2530801601 «Generelt fond investeringer». 2. På bakgrunn av forprosjektet, vil det fremmes ny sak for eierkommunene våren 2015. Dette som grunnlag for forslag til avsetning i investeringsbudsjettene for 2016 i eierkommunene. 3. Kostnadene er inkludert merverdiavgift, som vil avregnes ved regnskapsavslutningen og refunderes eierkommunene - i samsvar med den enkelte kommunes investeringsbidrag. Kommune Eierandel/ skoleplasser Forprosjektmidler 2015 Anslag, investeringsmidler 2016 Ski kommune 14 243 852 6 870 906 Oppegård 12 209 016 5 889 348 kommune Nesodden 8 139 344 3 926 232 kommune Ås kommune 8 139 344 3 926 232 Frogn kommune 7 121 926 3 435 450 Vestby kommune 7 121 926 3 435 450 Enebakk 5 87 090 2 453 895 kommune Sum 61 1 062 498 29 937 513 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konklusjon: Rådmannen foreslår at Follo barne- og ungdomsskole for budsjettåret 2015 tildeles 1,0 millioner kroner, fordelt andelsmessig på eierkommunene. Midlene benyttes i 2015 til å forprosjektere en kritisk nødvendig rehabilitering av - og påbygging - til gymbygget i 2016 og ombygging av administrasjonsbygget i 2017. Forprosjektet gir grunnlag for en egen sak i eierkommunene med forslag til avsetning i investeringsbudsjettene for 2016. Kostnadene dekkes andelsmessig av eierkommunene, som vist i tabellen Alle summer er inklusive moms, som refunderes eierkommunene. Ski kommune står som byggherre. Ski, 06.01.2015 Vedlegg som følger saken: a) Prisestimat b) Underlag for prisestimat c) Utkast til romprogram d) Milepælsplan 2015-2016 Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef

Saksbehandler: Torill Brandser Arkiv: A02 Arkivsaksnr.: 14/3714-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 4/15 14.01.2015 FRA VOKSENOPPLÆRING TIL DAGTILBUD Forslag til vedtak: 1. Rådet for likestilling av funksjonshemmede, utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for omsorg og helse tar saken til orientering. 2. Rådmannen anbefaler at frigjorte ressurser i Pedagogisk virksomhet og voksenopplæringen overføres til virksomhet Dagsentre og/eller virksomhet Botjenester fra 01.08.2015. 3. Rådmannen anbefaler at Samhandlingsenheten og virksomhet Dagsentre utreder framtidig dagsentertilbud for brukergruppen. 4. Rådmannen legger fram oppfølgende sak når framtidig dagsentertilbud er ferdig utredet. Ingress - hovedbudskap Det spesialpedagogiske voksenopplæringstilbudet i Ski har tradisjonelt vært gitt til elever med store, sammensatte lærevansker, psykisk utviklingshemning og autisme. Mange av elevene har hatt tilbud i en årrekke. For noen av elevene vurderer skolen og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) at tilbudet ikke lenger faller inn under opplæringsloven. Tilbudet har i det vesentlige preg av å være et aktivitetstilbud. Det vurderes at for noen elever vil det være bedre med et godt dimensjonert og tilrettelagt tilbud på dagsenter eller i hjemmet. Grunnlaget for å gi det nåværende spesialpedagogiske opplæringstilbudet vil dermed ikke lenger være til stede. Saksopplysninger Voksenopplæringens mandat er å gi opplæring. Opplæringsloven 4A- 2 regulerer voksenes rett til spesialundervisning på grunnskolens område. I rundskriv Udir. 3-2012 punkt 10.2.2 Opplæring heter det: Vilkår nummer to er at den det gjelder må ha behov for opplæring i de grunnleggende ferdighetene. Dette innebærer at dersom den voksne skal ha rett til spesialundervisning etter 4A-2 annet ledd skal hensikten være opplæring, ikke behandling, aktivisering, rehabilitering, opptrening, tilsyn eller annet. Elevene har fått opplæring i grunnleggende ferdighet som dekker ADL - trening (ADL; Avtivities of Daily Living, er trening i daglige gjøremål som f.eks. å vaske klær, handle og lage mat), grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, motorisk trening og liknende. De har også fått opplæring i alternativ supplerende kommunikasjon (ASK). Det har vært dialog mellom bl.a. ledere i Pedagogisk virksomhet, virksomhet Dagsenter og virksomhet Botjenester når det gjelder en smidig overgang fra opplæring til gode tilbud. Tilbud vil kunne bestå av tilrettelagt aktiviteter ved eksempelvis Dagsenteret og/eller botilbud. Det vil være dialog mellom brukere, pårørende, botjenester, dagsenter og Voksenopplæring omkring å utrede og vurdere hvilke dagtilbud brukere har behov for - både når det gjelder innhold, omfang og organisering. Dette for at aktuelle brukere skal få et meningsfullt tilbud. Side 11

12 Videre samarbeid omkring endringsarbeidet: Våren 2015 vil virksomhet Dagsentre, virksomhet Botjenester og Ski voksenopplæring samhandle om overføring av informasjon. Samarbeid med brukere og pårørende. PPT utarbeider nye sakkyndige vurderinger. Ski voksenopplæring fatter nye enkeltvedtak. Aktuelle elever avslutter tilbudet ved Ski voksenopplæring juni 2015 og får fra august 2015 tilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven. Lønnsmidler overføres fra Ski voksenopplæring til Virksomhet Dagsentre og/eller Virksomhet Botjenester fra 1.8.2015. 1.07.2015 frigjøres lokalene i underetasjen på avlastningen som Ski voksenopplæring bruker i dag. Vurdering Rådmannen legger til grunn at voksenopplæringen i følge opplæringsloven 4 A-2 skal gi opplæring, ikke behandle, aktivisere, rehabilitere, opptrene, ha tilsyn eller annet. Rådmannen vil påpeke at PPT, som kommunens sakkyndige organ på dette feltet, mener at flere elever har nådd realistiske opplæringsmål iht. opplæringsloven. Imidlertid har de på grunn av sin funksjonshemning behov for kommunale hjelpetiltak, eksempelvis innenfor kommunehelsetjenesteloven. Rådmannen mener at utredningsarbeidet skal videreføres, herunder å utrede overføring av frigjorte ressurser fra opplæringstilbudet til aktuelle elever til kommunale tilbud på andre aktuelle arenaer. Økonomiske konsekvenser Ved frigjøring av ca. 600 000 kr / år, som følge av bortfall av tilbudet iht. opplæringsloven, gis muligheter for å styrke virksomhet Dagsentres og/eller virksomhet Botjenesters dagtilbud til denne brukergruppen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling Å gi gode, varierte tilbud til voksne med funksjonsnedsettelser gir positive konsekvenser for brukergruppen og de pårørende. Varierte aktiviteter på ulike arenaer gir grobunn for et godt voksenliv med økt selvhjulpenhet og mestring av dagliglivets gjøremål. Konklusjon Rådmannen anbefaler at endringsarbeidet videreføres. Rådmannen vil komme tilbake med en oppfølgende sak, når framtidig dagsentertilbud er ferdig utredet. Ski, 05.01.2015 Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: Ingen

Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 14/266-22 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 1/15 14.01.2015 Utvalg for oppvekst og kultur 5/15 14.01.2015 Formannskapet / Kommunestyret / VIDEREFØRING AV PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK Forslag til vedtak: Videre planlegging av prosjekt «Møteplass» med kunstisflate utsettes og sees i sammenheng med en senere hovedplan for Ski idrettspark. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyret har i sak 87/14 fra 08.10.2014 bestemt at kunstisflate og «Møteplassen» kan realiseres. Ski kommune gir et bidrag til kunstisflaten på kr 5 350 000 og «Møteplassen» på kr 2 045 000. I brev fra Ski IL Alliansen mottatt 18.11.2014 (datert 18.10.14) opplyser Ski IL - Alliansen at de ikke kan støtte den foreliggende skissen til «Møteplass» og kunstisflate og det tilhørende vedtak i kommunestyret av 08.10.2014. I brev fra Ski IL ishockey mottatt 25.11.2014 bekrefter Ski IL ishockey at de stiller seg positive til det politiske vedtaket knyttet til kunstis og møteplass. Kommunestyret har i sak 118/14 fra kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008 2018 revidering av handlingsprogram for 2015 strøket de 3 prosjektene tilknyttet «Møteplassen» fra nærmiljøanlegg. Saken tas opp på nytt for å finne fram til en videre fremdrift av tidligere vedtak. Saksopplysninger: Kommunestyrets vedtak i sak 87/14 av 08.10.2014 er: 1. Ski kommune skal etablere en kunstisflate på minimum 800 m2 i umiddelbar nærhet til Ski Ishall, på deler av og i tilknytning til Møteplassen. 2. Kommunestyret merker seg at Ski Idrettsråd har stilt seg positive til både kunstisflate og Møteplassen. 3. I tråd med anmodningen fra Ski Idrettsråd ses det videre arbeidet med kunstisflate og Møteplassen i det videre arbeidet med «Masterplan» for Ski idrettspark. 4. Kommunestyret åpner for at kunstisflaten og Møteplassen kan realiseres med en gang. 5. Ski kommune skal samarbeide med Idrettsrådet, Ski IL Alliansen og Ski IL Hockey for å avklare driftsansvar, økonomi, retningslinjer for bruk m.v. av kunstisflaten og Møteplassen. Side 13

6. Rådmannen orienterer jevnlig utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for teknikk og miljø om status for arbeidet. 14 7. Ski kommune gir et totalt bidrag på 5,85 mill. til kunstisflaten og et totalt bidrag til prosjekt Møteplassen med 2,045 mill. i tråd med tidligere vedtak. Dette innarbeides i økonomiplan 2015-2019. I brev fra Ski IL Alliansen mottatt 18.11.2014 opplyser de at de ikke kan støtte den foreliggende skissen til «Møteplass» og kunstisflate og det tilhørende vedtak i kommunestyret av 08.10.2014. Ski IL Alliansen understreker at de ikke er imot en kunstisflate i seg selv, men at den kombinerte løsningen som foreligger ikke er god nok. Dette innebærer at det økonomiske bidraget fra Ski IL Alliansen og de innsamlede midler på til sammen kr 1 427 500 bortfaller. I brev fra Ski IL ishockey mottatt 25.11.2014 bekrefter Ski IL ishockey at de stiller seg positive til det politiske vedtaket knyttet til kunstis og møteplass. Ski IL ishockey vil bidra til å utarbeide og legge frem forslag til egnet bruk av kunstisflaten i det tidsrom denne ikke er belagt med is. Kommunestyret har i sak 118/14 om kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2008 2018, revidering av handlingsprogrammet for 2015 ble «Møteplassen» strøket fra handlingsprogrammet for nærmiljøanlegg for 2015. Dette innebærer at det ikke kan søkes spillemidler på prosjektet i 2015. Alle prosjekter som det skal søkes spillemidler på, må være omtalt i handlingsprogrammet. Kunstisflaten har stått i handlingsprogrammet for kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i flere år. Det har imidlertid aldri vært utarbeidet konkrete planer for kunstisflaten når det gjelder plassering, størrelse, driftsform, kommunalt/privat, finansiering osv. I forkant av spillemiddelsøknaden må det foreligge en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning fra KUD med følgende vedlegg: - Opplysning om anleggets plass i kommunal plan som omhandler idrett og fysisk aktivitet. - Redegjørelse for universell utforming. - Situasjonsplan i målestokk 1.1000 eller 1:500. På planen vises hvilket område som disponeres for anlegget og hvilke utvidelsesreserver som eventuelt er sikret. Oppdeling i eventuelle byggetrinn angis. - Behovsoppgave med redegjørelse for den kartleggingen av behov som har vært foretatt og resultatet av den. Det skal særlig redegjøres for barn og ungdoms behov. Dette behovet skal holdes opp mot eksisterende tilbud og vil danne grunnlag for innhold og dimensjonering av anlegget. - Enkelt kostnadsoverslag. - Foreløpig plan for finansiering og drift av anlegget. - Dokumentasjon av anleggets tilpasning til nabobebyggelsen og landskapets karakter. Det kan benyttes oppriss, aksonometri, perspektiv og modellfoto.

15 I tillegg til generelle bilag må søknader for kunstisanlegg inneholde beskrivelse med dimensjonering av kjøleanlegg som ivaretar aktuelle klimatiske forhold. Valg av kjølemedier skal angis. Det skal foreligge tegninger som viser: - Plassering av kjøleanlegg - Baneplan som viser komplette rørføringer - Prinsipp for oppbygging av banen. Frist for innsending av spillemidler er 15. januar hvert år. Ut i fra disse kriteriene som er nevnt over er det ikke muligheter til å innhente de opplysninger som er nødvendig for en søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning før det er kommet lenger i planleggingen av en kunstisflate. Både kunstisflaten og møteplassen (som nærmiljøanlegg) kan dersom det er ønskelig søkes som nye tiltak for spillemidler i 2016. Det forutsetter i så fall at oppstart av anlegg ikke starter før 2016. Vurdering: De mest aktuelle alternativer for videreføring av prosjektet vil være: 1. Ski kommune bygger selv en kunstisflate og «Møteplass» i Ski idrettspark. Den samlede investeringskostnaden blir kr 8 822 500 og ca kr 500 000 i årlige kommunale driftsutgifter. 2. Ski kommune bygger kunstisflate til kr 5 350 000. I tillegg kommer en investeringskostnad til å legge et fast dekke på banen når den ikke er islagt (- og som i prosjekt møteplassen kunne brukes til andre formål). I tillegg kommer driftsutgifter på ca kr 400 000 årlige kommunale driftsutgifter. 3. Prosjekt «Møteplass» og kunstisflate utsettes i påvente av utvikling av Ski idrettspark. Arbeidet med en hovedplan for Ski idrettspark skal skje i samarbeid med idretten. Hvis Ski kommune bygger kunstisflate og «Møteplassen, må det tilleggsbevilges kr 1 427 500 som tilsvarer Ski IL Alliansens andel i prosjektet. Tilleggsbevilgningen kan finansieres ved låneopptak. Den samlede kostnaden blir kr 8 822 500. Ski IL Alliansen hadde i sitt opprinnelige forslag til «Møteplassen» påtatt seg drifts- og vedlikeholdsansvaret. Bygger Ski kommune både «Møteplassen» og kunstisflaten, må Ski kommune påta seg driftsansvaret for også «Møteplassen». Dette vil påløpe seg til ca 100 000 årlig i tillegg til kr 400 000 i vinterdrift totalt kr 500 000 årlig. Bygger Ski kommune kun kunstisflaten, må det i tillegg legges et fast dekke på stedet hvor det skal være kunstis. Hvilket dekke som legges, avklares med idrettslagene med tilknytning til Ski idrettspark. I tilknytning til kommunens økonomi- og handlingsplan ble det vedtatt følgende verbalforslag: Rådmannen bes fremme en sak vedrørende et prosjekt for utvikling av Ski idrettspark. Saken skal belyse formål, tidshorisont, kostnader, herunder prosjektkostnader, samt forslag til finansiering av forprosjekt. Det forutsettes at arbeidet skjer i samarbeid med idretten, når endelig arealer foreligger. Rådmannen vil i egen sak legge fram fremdrift i forhold til vedtatte verbalforslag. Økonomiske konsekvenser: Hvis prosjekt «Møteplassen» og kunstisflate blir utsatt, får det ingen økonomiske konsekvenser. Dersom prosjektet realiseres helt eller delvis må det gis bevilgning både på investering og drift utover det som kommunestyret vedtok i økonomi- og handlingsplan for 2015-18. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: «Møteplassen» og en kunstisflate vil kunne være et godt tilbud til barn og ungdom i Ski idrettspark.

16 Konklusjon: Rådmannen foreslår at videre planlegging av prosjekt «Møteplass» med kunstisflate utsettes og sees i sammenheng med en senere hovedplan for Ski idrettspark. Ski, 06.01.2015 Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Prosjekt «Møteplassen» i Ski idrettspark, Samlet saksfremstilling KS-87/14 den 08.10.14 b) Brev fra Ski IL Alliansen, datert 18.10.14 c) Brev vedr. kunstis og møteplassen, fra Ski IL Hockey, datert 25.11.14 Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen

Saksbehandler: Heidi Pedersen Grøtvedt Arkiv: 030 &34 Arkivsaksnr.: 14/3666-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 6/15 14.01.2015 Kommunestyret / 04.02.2015 BRUKERUNDERSØKELSE VED HELSESTASJONENE I SKI KOMMUNE 2014 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Det ble gjennomført en brukerundersøkelse ved helsestasjonene i Ski kommune i perioden oktober/november 2014. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av Kommuneforlagets verktøy Bedrekommune.no, og Sentio Research Norge var ansvarlige for datainnsamlingen. Saksfremlegget redegjør for brukerundersøkelsen, hvilke resultater som foreligger, samt virksomheten Familiens hus sin vurdering av undersøkelsen. Saksopplysninger: Det ble sendt ut et brev per barn til alle foresatte med barn født i perioden 01.01.2012 til 29.06.2014. Foresatte kunne svare på undersøkelsen enten via postalt skjema eller på web via Bedrekommune.no. Det ble foretatt både postal påminnelse og telefonpurring. Det ble sendt ut totalt 892 spørreskjemaer, men 37 skjemaer kom i retur pga. feil adresse/flytting mm. Av et netto utvalg på 855 respondenter, kom det inn totalt 397 svar. Dette utgjør en svarprosent på 46,4 %. Brukerundersøkelsen tar utgangspunkt i følgende kvalitetsindikatorer/dimensjoner: Resultat for bruker, Brukermedvirkning, Respektfull behandling, Pålitelighet og kompetanse, Tilgjengelighet, Informasjon, Samordning og Helhetsvurdering. Vurdering: Hovedfunnene viser at de fleste foresatte er meget tilfredse med helsestasjonene i Ski kommune. Ca. 75 % av de foresatte er i stor grad fornøyd med kontakten med helsestasjonene, mens 25 % svarer at de er middels fornøyd. Kun 2 % av de foresatte er direkte misfornøyde med helsestasjonene. Det er gode resultater for Ski kommune på alle hovedområdene i undersøkelsen. På en skala fra 1-6, oppnår kommunen best resultat på hovedområdet respektfull behandling (5,3). Lavest score oppnår kommunen på hovedområdene brukermedvirkning (4,7) og informasjon (4,7). Sammenlignet med Norge, oppnår Ski kommune lavere score på alle hovedområder, unntatt på området samordning. Dette indikerer at det er potensial for forbedring, selv om scorene i seg selv ikke er dårlige. Resultatet for hovedområdet informasjon skiller seg mest ut, med 0,4 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Resultater på enkeltspørsmål viser at kommunen oppnår best score når det gjelder å møte foresatte og barn med vennlighet og respekt (5,5), og om kommunen tar foresattes spørsmål på alvor (5,3). Side 17

18 Lavest score oppnår kommunen på spørsmålene om informasjon om helsestasjonens tjenestetilbud er lett å finne (4,5), om veiledning i foreldrerollen (4,5), mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging på helsestasjonen (4,5), og innen delområdene kosthold og søvn, begge på 4,5. Det er imidlertid merkbare forskjeller mellom Ski og Langhus helsestasjon på enkelte spørsmål. Størst forskjell er det på spørsmålet om foresatte i hovedsak møter samme person hver gang, der Ski helsestasjon oppnår 5,0, mens Langhus oppnår kun 4,3. Videre oppnår Ski helsestasjon bedre resultater enn Langhus på følgende spørsmål: Fornøyd med gruppetilbudet ved helsestasjonen Ski (4,8) og Langhus (4,5) Fornøyd med hjemmebesøk Ski (5,2) og Langhus (4,9) Fornøyd med helsestasjonens samarbeid med aktuelle tjenester Ski (5,1) og Langhus (4,7) Langhus helsestasjon oppnår imidlertid bedre resultater enn Ski på følgende spørsmål: Føler du at du kan ta opp vanskelige tema på helsestasjonen Ski (4,8) og Langhus (5,0) Mulighet for å få kontakt med helsestasjonen Ski (4,8) og Langhus (5,2) Fysisk tilgjengelighet Ski (4,8) og Langhus (5,2) På bakgrunn av virksomheten Familiens hus sin vurdering av brukerundersøkelsen (vedlegg j), mener rådmannen det er viktig å bedre informasjonen ut til foresatte/brukere av helsestasjonene. I samarbeid med andre tjenester i Familiens hus og med Pedagogisk virksomhet, må informasjonen på kommunens/virksomheten nettside bli oppdatert og målrettet, slik at det er mulig for barn og foreldre å finne fram på nettsiden. Tidsfrist for oppdatering av nettsiden er satt til 30.03.15. Rådmannen vil prioritere å øke kompetansen i veiledning i foreldrerollen. Det er behov for å avklare hvilket virkemiddel / metode det skal satses på, samt sørge for kompetansestyrking på valgt område. Det er satt frist til 01.03.15 for valg av virkemiddel / metode, og frist 31.12.15 for kompetanseoppbygging. Videre vil rådmannen satse på å øke kvaliteten på veiledningen innenfor områdene søvn og kosthold, spesielt i forbindelse med ordinære kontroller. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig. Økonomiske konsekvenser: Konsekvenser for bærekraftig utvikling:

Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. 19 Ski, 05.01.2015 Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Hovedfunn helsestasjonsundersøkelsen Ski 2014 Rapport fra Sentio Research Norge b) Rapport Ski totalt (Fordeling) Rapport fra Bedrekommune.no c) Rapport Ski totalt (Gjennomsnitt) Rapport fra Bedrekommune.no d) Rapport Ski helsestasjon (Fordeling) Rapport fra Bedrekommune.no e) Rapport Ski helsestasjon (Gjennomsnitt) Rapport fra Bedrekommune.no f) Rapport Langhus helsestasjon (Fordeling) Rapport fra Bedrekommune.no g) Rapport Langhus helsestasjon (Gjennomsnitt) Rapport fra Bedrekommune.no h) Kommentarer Ski helsestasjon Rapport fra Bedrekommune.no i) Kommentarer Langhus helsestasjon Rapport fra Bedrekommune.no j) Virksomhet Familiens hus sin vurdering av brukerundersøkelsen

Saksbehandler: Heidi Pedersen Grøtvedt Arkiv: 030 &34 Arkivsaksnr.: 14/3667-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 7/15 14.01.2015 Kommunestyret / 04.02.2015 BRUKERUNDERSØKELSE VED BARNEVERNET 2014 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ingress/hovedbudskap: Det ble i perioden oktober/november 2014 gjennomført en brukerundersøkelse blant foresatte med frivillige tiltak i barnevernet. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av Kommuneforlagets verktøy bedrekommune.no. Sentio Research Norge var ansvarlige for datainnsamlingen. Saksfremlegget redegjør for brukerundersøkelsen, hvilke resultater som foreligger, samt virksomheten Familiens hus sin vurdering av undersøkelsen. Saksopplysninger: Det ble sendt ut et brev per barn til alle foresatte med frivillige tiltak i barnevernet. Foresatte kunne svare på undersøkelsen enten via postalt skjema eller på web via bedrekommune.no. Det ble foretatt både postal påminnelse og telefonpurring. Det ble sendt ut totalt 308 spørreskjemaer, men 41 skjemaer kom i retur pga. feil adresse/flytting mm. Av et netto utvalg på 267 respondenter, kom det inn totalt 64 svar. Dette utgjør en svarprosent på 24 %. Brukerundersøkelsen tar utgangspunkt i følgende kvalitetsindikatorer/dimensjoner: Tilgjengelighet, informasjon, respektfull behandling, pålitelighet, brukermedvirkning, samarbeid, resultat for brukerne og helhetsvurdering. Vurdering: Hovedfunnene viser at ut fra en helhetlig vurdering er halvparten av respondentene fornøyde med barnevernet, ca. 25 % svarer at de er både/og fornøyd, og ca 20 % er misfornøyd med barnevernet. Dette resultatet skiller seg ikke nevneverdig fra det som er vanlig i Norge når det gjelder helhetlig vurdering av barnevernet. På en skala fra 1-6, oppnår Barnevernet best score på hovedområdet som omhandler pålitelighet (5,1). Videre er det ganske gode score når det gjelder tilgjengelighet (4,6) tett etterfulgt av informasjon (4,5), respektfull behandling (4,5) og samarbeid (4,5). Lavest score oppnår barnevernet på hovedområdet resultat for brukerne (4,1) og brukermedvirkning (4,2). Sammenlignet med landsgjennomsnittet, er scorene i barnevernet i Ski 0,2 lavere på områdene respektfull behandling (4,5), brukermedvirkning (4,2) og resultat for brukerne (4,1). Når det gjelder resultater på enkeltspørsmål, scorer barnevernet høyt på overholdelse av taushetsplikten (5,5) og på den fysiske tilgjengeligheten (5,1). Side 20

21 Barnevernet scorer lavest på enkeltspørsmålene som måler resultat for brukerne; om hjelpen fra barnevernet gjør det lettere å gi omsorg (4,0), samt om barnevernet følger opp foresatte på en god måte (4,0). Disse scorene er lavere enn landsgjennomsnittet, som er 4,2 på begge spørsmålene. Dette signaliserer rom for forbedring. Videre scorer barnevernet nest lavest på områdene om de samarbeider godt med andre (4,1) i motsetning til landet (4,3), mulighet til å påvirke hvilke tiltak man skal få (4,1) i motsetning til landet (4,4), og om hjelpen fra barnevernet gjør at barnet utvikler seg på en god måte (4,1) i motsetning til landet (4,2). Igjen antyder dette rom for forbedring. På bakgrunn av virksomheten Familiens hus sin vurdering av brukerundersøkelsen (vedlegg e), mener rådmannen det er viktig at barn blir hørt, og at barn blir en del av evalueringene. Det vil være særskilt viktig å involvere også mindre barn i evalueringene. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig og evalueres i løpet av 1. halvår 2015. Rådmannen vil påpeke at kvaliteten på tiltaksplanene må bedres, herunder mål som kan etterprøves gjennom evalueringer, samt tiltak som framstår som reelle i forhold til brukers utfordringer og mål. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig og evalueres i løpet av 1. halvår 2015. Rådmannen er tilfreds med at det utarbeides og tas i bruk evalueringsskjema for barn og foresatte. Skjemaene skal benyttes ved avslutning av alle saker i barnevernet. Tidsfrist er satt til 30.03.15. Økonomiske konsekvenser: Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, 06.01.2015. Audun Fiskvik rådmann Kjell- Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Hovedfunn Barnevernundersøkelsen Ski 2014 Rapport fra Sentio Research Norge b) Foresatteundersøkelsen Barnevern (Gjennomsnitt) Rapport fra Bedrekommune.no c) Foresatteundersøkelsen Barnevern (Svarfordeling) Rapport fra Bedrekommune.no d) Kommentarer fra brukerne Rapport fra Bedrekommune.no e) Åpen kommentar brev om barnevernet Rapport fra Bedrekommune.no f) Virksomhet Familiens hus sin vurdering av brukerundersøkelsen

Gjelder fra 01.01.2015 Innledning I et folkehelseperspektiv er det å lykkes i barnehage, grunnskole og videre skolegang en suksessfaktor for seinere utdanning, jobb, fysisk og psykisk helse og tilhørighet. Mye av grunnlaget for god helse legges i barne- og ungdomsårene. Det vil være i kommunens interesse å arbeide for at skoler og barnehager bidrar til at barn og unge får en sunn fysisk og psykisk utvikling. Det skal tilstrebes at elevene gjennomfører grunnskoleutdanningen med god trivsel og godt læringsutbytte. Et godt læringsmiljø bidrar til gode. skolefaglige prestasjoner og sosial kompetanse, som igjen påvirker den enkelte elevs helse og muligheter seinere i videre utdanning og voksenliv. Levevaner som etableres tidlig i livet, er med å prege barns helse for resten av livet. Barnehage og skole når de aller fleste barn på tvers av sosiale skillelinjer, og er derfor sentrale arenaer i arbeidet med å utvikle holdninger og utjevne sosiale forskjeller i levevaner og helse. Ansatte og ledere i barnehager og skoler er i en unik posisjon til å oppdage sårbare barn og unge tidlig. Etter opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring. I læreplanverket er det sentralt at elevene skal utvikle en helsefremmende livsstil og lære å ta vare på egen psykisk og fysisk helse. Dersom fraværet er stort og bekymringsfullt, er det erfaringsmessig viktig å koordinere innsatsen tidligst mulig. I mange tilfeller kan det være avgjørende at tiltak settes inn raskt. Dette øker sjansen for å lykkes med å få eleven tilbake til en vanlig skolehverdag. Skolens ledelse og skolens ressursteam vil være sentrale i dette arbeidet. Det forutsettes et godt og konstruktivt samarbeid med elev og foresatte. Målet er ved felles innsats å sørge for at eleven kommer tilbake på nærskolen for å fullføre grunnskolen på en god måte. Det vises til Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær som går grundigere inn på temaet bekymringsfullt skolefravær. 2

Ressursteam Alle skoler i kommunen skal ha ressursteam. Ressursteamet ledes av rektor og koordineres av ressursteamkoordinator. Skolene har internt ressursteam, som møtes hyppig (ukentlig) og utvidet ressursteam. Utvidet ressursteam møtes regelmessig (minimum hver måned). Internt ressursteam består av rektor, ressursteamkoordinator og utvalgte ressurspersoner på aktuell skole (dette kan eks. være leseveiledere, spesialpedag, rådgiver eller lignende). Utvidet ressursteam består i tillegg av skolens kontaktperson i hhv. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Pedagogisk virksomhet og Forebyggende avdeling og / eller Barnevernstjenesten i Familiens hus. Andre samarbeidspartnere inviteres ved behov. Ressursteamet er et koordinerende team for bistand til elever man er bekymret for, eller elever som vurderes ikke å ha tilfredsstillende utbytte av opplæringstilbudet. Sentrale arbeidsoppgaver er drøfting, koordinering, veiledning, kartlegging, oppfølging og evaluering av tilbud til elever, som av ulike grunner har behov for ekstra oppfølging og tilrettelegging. Ressursteamet arbeider etter fastlagte årshjul Definisjoner Udokumentert fravær: 1. Alt fravær, som foresatte ikke har meldt fra om. 2. Alt fravær, unntatt meldt sykefravær, som skolen ikke har gitt eleven permisjon for, altså ugyldig fravær. Bekymringsfullt fravær: 1. Udokumentert fravær fra enkelttime eller dag. 2. Kommet for seint 3 ganger på en måned - uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. 3. Fravær uten permisjon 3 enkeltdager eller mer i løpet av en måned uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. 4. Fravær uten permisjon over 10 dager innenfor samme semester uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. Det er også viktig at skolen er observant på foresattes bruk av permisjonssøknader. Skolen skal nøye vurdere om antall omsøkte permisjoner bør tilsi at fraværet defineres som bekymringsfullt. 3

Registrering og oppfølging av alt elevfravær Rektors ansvar - informasjon om retningslinjer og håndtering av bekymringsfullt elevfravær 1. Sørge for at skolens retningslinjer omkring fravær er nedfelt i skolens ordensreglement og gjort kjent hos elever, foresatte og ansatte. Dette gjelder spesielt foresattes plikt til å melde fra om fravær og ordensreglement og vurdering med karakter - jf. Forskrift til opplæringsloven 3-5 og 4-3. 2. Sørge for at fraværsregistreringen følges opp på skolen. 3. Avklare og organisere fraværsregistrering dersom kontaktlærer er fraværende en uke eller mer. 4. Delta i ressursteam og følge opp arbeidet med bekymringsfullt fravær. Kontaktlærers ansvar - føring og oppfølging av elevfravær 1. Registrere alt fravær hver dag, både dokumentert og udokumentert fravær. 2. Dokumentere årsak til fravær i It s learning (ITL) 3. Etterspørre faglærer /timelærers fraværsføring. 4. Etterspørre og legge inn i ITL fraværsdata, som vikaren har ført. 5. Følge opp ukentlig elevenes fravær. 6. Kontakte foresatte snarest mulig ved udokumentert fravær (senest samme dag). 7. Informere skolens ledelse om bekymringsfullt fravær (senest påfølgende uke). NB: For elever på ungdomstrinnet skal det orienteres om at det kan bli aktuelt å sette ned elevens ordenskarakter, jf. Forskrift til opplæringsloven 3-5 og 4-3. Foresattes ansvar - melding om fravær og samarbeid omkring elevenes fravær Kontakte skolen første fraværsdag ved alle typer fravær, også timefravær. Samarbeide med skolen omkring oppfølging av fravær / bekymringsfullt fravær. Oppfølging når fraværet er definert som bekymringsfullt Det er avgjørende at tiltak settes i gang etter kort tid. Skolen skal følge modellen nedenfor, når man har identifisert bekymringsfullt fravær og hvor man er redd for at dette kan manifestere seg som skolevegring dersom ikke rask og koordinert hjelp settes inn. Skolen koordinerer bistand i ressursteam sammen med skolens samarbeidspartnere slik at skolens ledelse ved rektor til enhvert tid er orientert om disse sakene. Modellen på neste side forutsetter gode rutiner for fraværsføring, oppdaterte fraværslister og kontaktlærers ukentlige oppsummering av fravær. Retningslinjen trer i kraft så snart kontaktlærer identifserer fravær, som omfattes av et av de fire punktene i definisjonen. Modellens første punkter; dvs. kartleggingssamtaler, drøfting med skolens ledelse, iverksetting av tiltak og første evaluering av tiltak på ressursteam, skal kunne gjennomføres i løpet av 1-4 uker. Så snart bekymringsfullt fravær er identifisert, skal kontaktlærer umiddelbart iverksette kartleggingstiltak i form av: kartleggingssamtale med foresatte (kan gjøres pr. telefon) og 4

kartleggingssamtale med elev Drøfting i internt ressursteam og i utvidet ressursteam skal sikre profesjonelt og koordinert samarbeid til beste for elev, foresatte, lærer og skole. Arbeidet må dokumenteres godt. Alle tiltak som iverksettes, må fortløpende evalueres og justeres ved behov. Aktuelle fora for evaluering er: Fortløpende samtaler mellom elev og kontaktlærer/rådgiver (elevsamtaler). Samarbeidsmøter med foresatte, skole og involverte instanser. Internt og utvidet ressursteam. Dersom man i denne prosessen vurderer at elevens skoleplikt ikke er oppfylt, eller dersom annet skoletilbud vurderes, må skoleeier og Skole- og barnehageavdelingen kontaktes med tanke på saksbehandling og eventuell utarbeidelse av enkeltvedtak knyttet til dette. 5

Modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær Identifisering Bekymringsfullt fravær identifiseres se definisjon Kartleggingssamtale Kontaktlærer kontakter foresatte og gjennomfører elevsamtale umiddelbart Internt ressursteam Evaluering av situasjonen og aktuelle tiltak Tiltak iverksettes Tiltak fungerte Evt. samarbeidsmøte Skole og foresatte med evt. etablering av samarbeidsavtale Tiltak ikke tilstrekkelig Utvidet ressursteam Skolens kontaktpersoner fra Pedagogisk virksomhet / PPT og Familiens hus; evaluering av situasjonen, utprøving av andre tiltak og/eller tilmelding til aktuelle samarbeidspartnere Tiltak iverksettes Tiltak ikke tilstrekkelig, Vurderes på nytt i utvidet ressursteam Evaluering Jevnlige samarbeidsmøter med aktuelle samarbeidspartnere Oppfølging via internt- og utvidet ressursteam Tiltak fungerte Tiltak ikke tilstrekkelig Informasjon til skoleeier Skole- og barnehageavdeling involveres dersom det vurderes at elevens skoleplikt ikke oppfylles, eller dersom annet skoletilbud vurderes 6

Oppfølging av udokumentert eller bekymringsfullt fravær der man ikke oppnår kontakt med foresatte Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte etter udokumentert elevfravær på mer enn tre dager, skal skolen iverksette følgende prosedyre. Det samme gjelder når fravær er meldt, men når det ikke oppnås kontakt med foresatte når skolen forsøker å følge opp. Tiltakene skal gjennomføres innen èn uke. Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte/ hjemmet Barnet er funnet/ mottar opplæring Barnet er ikke funnet Skolen iverksetter følgende tiltak: 1. Oppsøker hjemmet 2. Kontakter foresattes nettverk i nevnte rekkefølge for å få kontaktinformasjon, eller for å få gitt beskjed om at foresatte må kontakte skolen: o søskens barnehage eller skole o øvrig familie o foresattes arbeidsgiver NB: Kontakten skal skje uten å nevne personsensitiv informasjon 3. Kontakter skolens samarbeidspersoner innen pedagogiskpsykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten. 4. Tilskriver hjemmet med informasjon om straffeansvar. 5. Informere skolens kontaktperson i politiet. Saken avsluttes. Dersom barnet mottar opplæring i utlandet, skal dette bekreftes skriftlig av foresatte. Skolen melder til NAV snarest etter 14 dagers fravær. (Jf. egen rutine og skjema, se vedlegg 5). Med referanse til tidligere kontakt, sender rektor barnevernstjenesten en bekymringsmelding med oppdatert beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennomført og resultatet av disse. Rektor kontakter rådmannen, som vurderer grunnlaget for anmeldelse etter opplæringsloven 2-1, 5.ledd. Rådmannen anmelder saken til politiet, dersom det vurderes som hensiktsmessig. 7

Implementering av retningslinje for elevfravær og bekymringsfullt skolefravær Retningslinje for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær er besluttet iverksatt av kommunalsjef med delegert kommunalt administrativt ansvar for barnehager, skoler, Pedagogisk virksomhet og Familiens hus. Retningslinjen er lagt fram til orientering i Utvalg for oppvekst og kultur. Retningslinjen beskriver hvordan skolene i kommunen og skolens samarbeidspartnere skal jobbe med elevfravær for å forhindre stort skolefravær. Rektor og skolens ressursteam er ansvarlig for implementering av arbeidet. Skolens interne ressursteam samarbeider her med skolens utvidete ressursteam. Rutine ved semesterstart: 1. Rektor sørger for grundig gjennomgang av skolens retningslinjer for registrering og rapportering av fravær 2. Rektor sørger for at personalet får opplæring i føring av fravær. 3. Rektor sørger for at foresatte via brev og på foreldremøte får informasjon om skolens holdning til, og rutiner for skolefravær. Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær I Veileder for arbeid med bekymringsfullt skolefravær som nå er utarbeidet finnes følgende hjelpemidler for skolene og skolenes hjelpeapparat: - Sjekkliste for kartleggingssamtaler - Tilmelding til internt ressursteam bekymringsfullt fravær - Samarbeidsavtale 8

VEDLEGG 1 Skolens retningslinjer for registrering og rapportering av fravær KVALITETSMÅL Elevfravær i grunnskolen registreres og følges opp på en likeverdig og forsvarlig måte. Gode systemer for registrering og oppfølging av fravær er avgjørende for tidlig oppdagelse og intervensjon ved skolevegring. Gode fraværsrutiner kan forhindre at fravær utvikler seg til alvorlig skolefravær. Det er nødvendig med gode rutiner både for den enkelte rektor og lærer og for skolesystemet. OMFANG Skolens ledelse har ansvar for at retningslinjen etterleves. Alle ansatte på skolen har ansvar for å notere fravær. Kontaktlærer har ansvar for å registrere, følge opp fravær og rapportere bekymringsfullt fravær. Alle skolens samarbeidspartnere har ansvar for å følge retningslinjen når bekymringsfullt fravær er identifisert. ANSVAR Rektor har ansvar for at retningslinjen etterleves av skolens ansatte. Virksomhetsleder for aktuell virksomhet har ansvar for at retningslinjen etterleves i dens samarbeid med skolen, eleven og dennes foresatte. AKTIVITET / BESKRIVELSE Føring av fravær 1. Alt fravær blir registrert hver dag, både dokumentert og udokumentert. Fraværet registreres fortrinnsvis på It s learning (ITL). 2. Årsak til fravær skal føres i ITL. 3. Kontaktlærer er ansvarlig for at elevenes fravær er registrert i ITL. 4. Faglærer /timelærer skal melde fra til kontaktlærere om fravær. 5. Vikarer fører fravær inn i en vikarrapport, som skal leveres kontaktlærer. 6. Kontaktlærer følger ukentlig med på elevenes fravær. 7. Dersom kontaktlærer er fraværende en uke eller mer, har rektor ansvar for å følge opp fraværsregistreringen. Melding om fravær 1. Foresatte skal ta kontakt med skolen ved alle typer fravær (også timefravær). Meldeplikten skal nedfelles i skolens ordensreglement. 2. Foresatte skal ta kontakte med skolen snarest mulig og senest ved utløpet av første fraværsdag, via telefon, SMS, eller e-post. 3. Kontaktlærer skal informere hjemmet snarets mulig ved ugyldig fravær. 4. Dersom foresatte ikke tar kontakt, skal kontaktlærer kontakte foresatte for å få avklart fraværet. Ved bekymring vedrørende fraværet informeres ledelsen. NB: For elever på ungdomstrinnet skal det orienteres om at det kan bli aktuelt å sette ned elevens ordenskarakter, jf. Forskrift til opplæringsloven 3-5 og 4-3. 9

Retningslinjer for oppfølging av fravær Generell oppfølging: Kontaktlærer har en grundig gjennomgang av fraværsregistrering for klassen hver uke og informerer skolens ledelse seinest uka etter, dersom bekymringsfullt fravær er identifisert. Oppfølging av bekymringsfullt fravær: Ved identifikasjon av bekymringsfullt fravær/skolevegring, følger skolen skissert modell og koordinerer bistand i ressursteamet sammen med skolens samarbeidspartnere. Tiltak skal settes i gang etter kort tid. Oppfølging av ugyldig eller bekymringsfullt fravær - der man ikke får kontakt med foresatte: Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte etter ubegrunnet elevfravær på mer enn tre dager, følger skolen følgende prosedyre. Tiltakene skal gjennomføres snarest mulig og seinest innen en uke. Dersom det ikke oppnås kontakt med foresatte/ hjemmet Barnet er funnet/ mottar opplæring Barnet er ikke funnet Skolen iverksetter følgende tiltak: 1. Oppsøker hjemmet 2. Kontakter foresattes nettverk i nevnte rekkefølge for å få kontaktinformasjon, eller for å få gitt beskjed om at foresatte må kontakte skolen: a. søskens barnehage eller skole b. øvrig familie c. foresattes arbeidsgiver NB: Kontakten skal skje uten å nevne personsensitiv informasjon 3. Kontakter skolens samarbeidspersoner innen pedagogiskpsykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten. 4. Tilskriver hjemmet med informasjon om straffeansvar. 5. Informere skolens kontaktperson i politiet. Saken avsluttes. Dersom barnet mottar opplæring i utlandet, skal dette bekreftes skriftlig av foresatte. Skolen melder til NAV snarest etter 14 dagers fravær. (Jf. egen rutine og skjema, se vedlegg 5). Med referanse til tidligere kontakt, sender rektor en bekymringsmelding til barnevernstjenesten. I meldingen skal det gis en oppdatert beskrivelse av hvilke tiltak skolen har gjennomført og resultatet av disse. Rektor kontakter rådmannen, som vurderer grunnlaget for anmeldelse etter opplæringsloven 2-1, 5. ledd. Rådmannen anmelder saken til politiet, dersom det vurderes som hensiktsmessig. Kompetanse Pedagogisk ansatte på skolene i Ski og ansatte hos skolens samarbeidspartnere forventes å ha relevant og tilstrekkelig kompetanse. Hjemmel Opplæringsloven og Forskrift til opplæringsloven om rett og plikt til opplæring. Barnevernloven ved bekymring for foresattes muligheter for å følge opp barnet. 10

VEDLEGG 2 Krav til dokumentasjon ved politianmeldelse Skolene må om å være påpasselige med følgende dersom det skulle bli aktuelt med politianmeldelse: Gi informasjon om lovhjemmel og mulig straffeansvar når foresatte tilskrives. All oppfølging dokumenteres skriftlig og oppbevares fortløpende i elevmappen Vedtatt retninglinje følges punkt for punkt. Eventuelle avvik fra dette skal begrunnes skriftlig Ved hjemmebesøk, telefonsamtaler og andre kontakter, eller forsøk på kontakt, skal det i loggen blant annet gjøres rede for: o hvem som har tatt kontakt (rektor, sosiallærer, kontaktlærer ) o hvem som ble kontaktet (mor, far, ) o når (dato, helst klokkeslett) o resultatet av hvert kontaktforsøk i form av opplysninger som er framkommet Når prosedyren er gjennomført og rektor eventuelt sender saken til rådmannen for vurdering av anmeldelse, må alle ovennevnte opplysninger beskrives i saksframstillingen. Kopier av brev og dokumenter kan vedlegges. 11

Høst 2014 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR SKI PPT

1 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR FORORD På bakgrunn av en erfart økning i antallet henvisninger av elever med omfattende skolefravær, begynte Ski PPT våren 2013 et arbeid med å utforme en modell for håndtering av bekymringsfullt fravær på skolene. Det ble holdt innlegg på flere av ungdomsskolene i Ski med målsetning om å øke bevissthet og kunnskap omkring skolevegringsproblematikk og å implementere interne prosedyrer for arbeid med bekymringsfullt fravær. Høsten 2014 foreligger det en kommunalt forankret retningslinje for «Håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær» utarbeidet i et samarbeid mellom skolene, Familiens hus og Pedagogisk virksomhet ved PPT. Denne veilederen er et utdypende teoretisk og praktisk supplement til retningslinjen. Veilederen er utarbeidet og skrevet av Ski PPT ved PP-rådgiver Renate C. J. Vesteraas. PP-rådgivere Liv Tone A. Barbøl og Kjersti Steen-Bergwitz har bidratt med innspill. Fremover vil det være vesentlig å arbeide for at rutinene som er beskrevet i retningslinjen og veilederen implementeres og forankres på den enkelte skole, både på barne- og ungdomstrinn. For de elevene hvis fraværsproblematikk manifesterer seg med full styrke på ungdomstrinnet, gjelder svært ofte at det har vært tidlige tegn gjennom mange år forut for dette. Skal vi lykkes i å hindre utvikling av omfattende skolefravær, må identifisering av bekymringsfullt fravær og rask intervensjon knyttet til dette være i fokus gjennom hele skoleløpet. Tverrfaglig samhandling og koordinering av tiltak gjennom skolens ressursteam vil være vesentlig for at elevene skal få god og målrettet hjelp. 1

2 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Innhold Forord... 1 Innledning... 4 1.0 Hva er skolevegring? Teoretisk plattform... 6 1.1 Begrepet «skolevegring»... 6 1.1.1 Definisjon og presisering... 6 1.1.2 Forekomst, debut og prognose... 7 1.2 Tidlige tegn på skolevegring... 8 1.3 Utviklingsforløp... 9 1.4 Årsaksforhold ved skolevegring...10 1.4.1 Skolevegringens funksjoner...11 1.4.2 Vegringsatferden som opprettholdende faktor...14 1.4.3 Risikofaktorer og beskyttende faktorer...15 Risiko- og beskyttelsesfaktorer hos eleven...15 Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved hjemmet...15 Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved skolen...16 1.5 Skolevegring i et helhetlig perspektiv: Felles problem felles løsning...16 2.0 Hvordan forebygge og avhjelpe bekymringsfullt fravær og skolevegring?...18 2.1 Presentasjon av modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær...18 2.1.1 Bakgrunn for og målsetninger med modellen...18 2.1.2 Forutsetning for arbeidet etter modellen...18 2.1.3 Tidsperspektiv...18 2.1.4 Modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær...20 2.2 En punktvis gjennomgang av modellen...21 2.2.1 Identifisering av bekymringsfullt fravær...21 2.2.2. Kartleggingssamtaler...21 2.2.3 Internt ressursteam...22 2.2.4 Samarbeidsmøte...22 2.2.5 Utvidet ressursteam...23 2.2.6 Evaluering...23 2.2.7 Melding til skoleeier...24 2.3 Kontaktlærers viktige rolle; Lærer-elev-relasjonen...24 2.4 Tips til/eksempler på tiltak...25 2.4.1 Eksempler på «lavterskel-tiltak» som kan iverksettes etter drøfting i internt ressursteam...25 2.4.2 Andre tiltak...26 2.4.3 Hjemmeundervisning...27 2

3 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.5 Fraværsproblematikk i et Respons-til-Intervensjon-perspektiv...27 2.6 Mulige samarbeidspartnere...29 2.6.1 Pedagogisk virksomhet...29 PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste)...29 Skole- og barnehageavdelingen...29 2.6.2 Familiens hus...29 Avdeling Forebyggende...29 Hjelper n:...29 TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko):...29 PMTO (Parent Management Training-Oregon):...29 Utekontakten:...29 Skolehelsetjenesten/helsesøster:...30 Avdeling Barnevernstjenesten:...30 2.6.3 BUP (Barne- og Ungdomsspsykiatrisk Poliklinikk)...30 2.6.4. Fastlege...30 2.6.5 Politiets forebyggende avdeling...30 Avslutning...31 Referanser...32 Appendiks: Verktøy for skolene...33 Appendiks 1: Sjekkliste for kartleggingssamtaler...33 Appendiks 2:...36 Tilmelding til internt ressursteam bekymringsfullt fravær...36 Appendiks 3: Samarbeidsavtale...38 Samarbeidsavtale mellom elev, foresatte, skole og eventuelle andre involverte...39 3

4 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR INNLEDNING I Norge er barn og unges alminnelige opplæringsplikt nedfelt i Opplæringsloven 1 2-1 sammen med deres rett til 10 års offentlig grunnskoleopplæring. Loven understreker at formålet med denne opplæringen bl.a. er at elevene skal «utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet» ( 1). Deltakelse på skolen gir barn og unge en kontekst for akademisk utvikling, muligheter for å utvikle sosial kompetanse og sosiale relasjoner, og erfaringer som fremmer arbeidslivsrelaterte ferdigheter som utholdenhet, evne til problemløsning og samarbeid om felles mål (Kearney & Graczyk, 2014). Normalt skoleoppmøte er slik sett fundamentalt for at elevene skal kunne lykkes med tanke på akademiske prestasjoner, sosial utvikling og fremtidig arbeidsliv. Motsatt utgjør høyt skolefravær en betydelig helsemessig risiko for de elevene det gjelder. På kort sikt er omfattende fraværsproblematikk et av de mest belastende fenomenene den unge og familien kan gjennomleve i utviklingsperioden. På lang sikt er høyt skolefravær den viktigste predikator på frafall/drop-out, hvilket igjen predikerer økonomiske, sosiale, helsemessige, yrkesmessige og samlivsrelaterte vansker i voksen alder (Kearney, 2008). Arbeid rettet mot å forebygge og begrense skolefravær er slik et vesentlig anliggende både av individuelle og samfunnsmessige, etiske og økonomiske årsaker. Den kommunale retningslinjen for arbeid med elevfravær i Ski kommune inneholder føringer for generelle fraværsrutiner på skolene. Den inneholder også mer spesifikt en modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær, som har som hensikt å bidra til at skolen fanger opp og intervenerer ved tidlige tegn på mulig illegitimt fravær. Forskning viser at også legitimt fravær knyttet til sykdom/skade kan opptre sammen med eller utløse vegringsatferd hos unge (Kearney, 2008). Av avgrensningshensyn vil denne veilederen ha i fokus det illegitime fraværet knyttet til skolevegring, men prinsippene er anvendbare også i de tilfellene der elevens fravær kan skyldes en kombinasjon av rent fysiske og andre årsaker. Temaet for dette veiledningsheftet er håndtering av bekymringsfullt fravær generelt og skolevegring spesifikt. Hensikten med veilederen er for det første å bidra til økt kunnskap om og bevissthet rundt skolevegringsproblematikk blant skolenes ansatte. For det andre skal veilederen utdype selve modellen for arbeid med bekymringsfullt fravær slik denne fremstår i kommunal retningslinje for «Håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær». Veilederen skal også gi skolene KORTTIDSEFFEKTER Vanlige korttidseffekter av omfattende fraværsproblematikk inkluderer alvorlig stress hos barnet, alvorlig forstyrrelse av familiens dagligliv, familiært stress og konflikter, faglige problemer, sosial fremmedgjøring og økt risiko for å komme i konflikt med loven (Kearney, 2001). Det er stor grad av samvariasjon mellom ulike former for psykiske vansker (især angst og depresjon) samt atferdsvansker og høyt skolefravær over tid (Kearney, 2008). SKOLEFRAVÆR Betegnelsen skolefravær (school absenteeism) refererer vanligvis til alle typer fravær, uavhengig av årsak (Kearney, 2001). Skolefravær kan kategoriseres på ulike måter, bl.a. som legitimt eller illegitimt (Kearney, 2008, oversatt «excusable»-«nonexcusable»). Forskning på feltet referer gjerne til barn og unge i alderen 5-17 år med 1) omfattende legitimt fravær relatert til påviselig fysisk sykdom eller skade og 2) omfattende illegitimt fravær knyttet til miljømessige, sosiale, psykiske eller andre faktorer. Illegitimt fravær kan igjen være forårsaket a) av at foreldre av ulike årsaker holder barna hjemme fra skolen uten å etablere en alternativ opplæringsarena eller b) av skolevegringsatferd hos barnet. Forskningen fokuserer mest på sistnevnte punkt (Kearney, 2008). 1 Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 4

5 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR noen konkrete redskaper til bruk i arbeidet med å kartlegge, drøfte og følge opp tiltak i forhold til elever med bekymringsfullt fravær. Målsetningen med veilederen er at skolene skal få økt kompetanse i å forebygge utviklingen av omfattende skolefravær. Veilederen bygger på sentral teori og forskning knyttet til fraværsproblematikk og skolevegring, i tillegg til erfaringer PP-tjenesten har med arbeidet i slike saker. Veilederen er utformet slik at kapitlene bør leses i sammenheng for at man skal få en best mulig sammenheng og helhetlig forståelse for temaet. Del 1 av veilederen gjør rede for sentral teori om skolevegringsproblematikk og inneholder begrepsdrøfting samt beskrivelse av forekomst, debut og prognose, tidlige tegn, utviklingsforløp og årsaksforhold. Del 2 tar for seg spørsmålet om hvordan forebygge og hjelpe ved bekymringsfullt fravær og skolevegring. Denne delen inneholder en redegjørelse for sentrale aspekter ved modellen for oppfølging av bekymringsfullt fravær og en detaljert gjennomgang av de ulike trinnene i modellen. Videre omfatter den temaene kontaktlærers rolle, fraværsproblematikk ut ifra en RtI (Respons til Intervensjon)-modell, mulige samarbeidspartnere for skolene og tips til tiltak. I veilederens appendiks finnes verktøy til bruk for skolene i arbeidet med bekymringsfullt skolefravær og skolevegring; sjekklister for kartleggingssamtaler med elev- og foreldre samt maler for tilmelding til internt ressursteam og samarbeidsavtale. 5

6 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 1.0 HVA ER SKOLEVEGRING? TEORETISK PLATTFORM 1.1 BEGREPET «SKOLEVEGRING» 1.1.1 Definisjon og presisering Det finnes flere ulike definisjoner av skolevegring. Her benyttes følgende definisjon: Skolevegring er vegring initiert av barnet mot å gå på skolen, å oppholde seg der hele skoledagen, eller en kombinasjon av begge. (Kearney & Silverman, 1996, s.345). Definisjonen er valgt fordi den inkluderer alle former for elevinitiert illegitimt fravær uavhengig av årsaksforhold, varighet, diagnoser og atferdsuttrykk. En presisering er på sin plass i denne sammenheng. Noen vil argumentere for at man bør finne et annet begrep, fordi «skolevegring» kan gi inntrykk av at atferden er skolens problem, altså at begrepet i seg selv plasserer skylden for problemet på skolen. En slik fortolkning er imidlertid ikke i tråd med kunnskapen man har om skolevegring som et svært sammensatt fenomen (feks Kearney, 2001, Thambirajah, M. S., Grandison, K. J. & De-Hayes, L., 2008). I enkelte tilfeller kan vegringsatferden kobles direkte til forhold knyttet til skolen, især ved tilfeller av mobbing. Forhold ved for eksempel klasseledelse og tilrettelegging av undervisning kan også være relevante faktorer i forhold til å forstå fraværet. Men som regel gjelder at årsakssammenhengene og faktorene som opprettholder skolefraværet er å finne på flere arenaer, som i hjemmet, i miljøet rundt og i eleven selv. Faktorer som relasjonsmønstre og handlingsmønstre i familien, så vel som engstelse og andre sårbarheter hos eleven selv, er ofte relevante når man skal «se bak» vegringsatferden. Her forstås «skolevegring» derfor som vegringsatferd som manifisterer seg på/i forhold til skolen. Det er skolen som er barn og unges hverdagsarena. Her møter de daglig utfordringer og krav, både med hensyn til sosiale og faglige prestasjoner. Det synes slik sett ikke unaturlig at det er her det «syns» når det er noe som ikke fungerer for dem, enten det som er vanskelig utspiller seg i eleven selv, i hjemmet eller i skoletiden eller på alle arenaer samtidig. BEGREPETS INNHOLD Det begrepet som først ble brukt for å beskrive oppmøtevansker hos barn og unge var «truancy» - skulk (Kearney, 2001). «Truancy» refererte til elever som var borte fra skolen uten gyldig grunn og uten foreldrenes viten og tillatelse, og begrepet ble assosiert med opposisjonell/ lovbrytende atferd. På 1930-40 tallet begynte forskningen på angstrelatert fraværsproblematikk; emosjonelle årsaker til fravær ble vektlagt og begreper som «psychoneurotic truancy», «school phobia» og «school refusal» ble lansert. I litteraturen benyttes pr nå flere begreper og definisjoner om hverandre. Betydningen av å finne frem til felles begreper og definisjoner har vært påpekt, både med tanke på forskning og utarbeidelse av tiltak (Kearney, 2001). I denne sammenheng benyttes begrepet «school refusal», som oversatt direkte blir «skolenekting». Vi velger imidlertid å benytte den tillempede oversettelsen «skolevegring» da dette begrepet er vanligst i bruk i norsk sammenheng, og da «skolenekting» vurderes å gi assosiasjoner til at årsaken til problemet er barnets egenvilje; noe som vil være en feilslått forenkling av et komplekst problem. 6

7 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 1.1.2 Forekomst, debut og prognose Forskning på forekomsten av skolevegring tar utgangspunkt i ulike definisjoner, og gir derfor ingen entydige tall. I tillegg er det med sannsynlighet mørketall forbundet med studiene (Kearney, 2001). Britiske undersøkelser indikerer at 2-3 % har skulk hvorav mer enn 50 % over lengre perioder; 5 % viser emosjonelt basert vegringsatferd hvorav mer enn 2 % i lengre perioder; 1 % har fulltidsvegring over lengre perioder. Det som har vært gjennomført av norske studier gir lignende tall (Ingul, 2013). Avhengig av hvilke definisjonskriterer man benytter hevder Kearney (2001, s.29) at mellom 5-28 % av alle barn og unge viser et eller flere tegn på skolevegringsatferd. Skolevegringsatferd kan hevdes å være et «vanlig» problem i den betydning at forekomsten statistisk sett er på linje med andre vansker i barne/ungdomsalder slik som depresjon, atferdsvansker og ADHD (Kearney, 2008). Forskningen har ikke funnet signifikante forskjeller i forekomst mellom kjønnene. Skolevegring ser også ut til å oppstå uavhengig av generelle læreforutsetninger, selv om lærevansker er en risikofaktor blant flere. Skolevegring kan oppstå gjennom hele den opplæringspliktige alderen, men studier indikerer at det er mest vanlig med oppstart tidlig i tenårene (Kearney 2001, Thambirajah et. al., 2008). Det er økt risiko ved alle overganger, slik som ved skolestart, ved oppstart på ungdomsskole eller ved skolebytte, ved oppstart etter ferier eller etter perioder med sykdom. Vegringen oppstår ofte gradvis over tid, men den kan også oppstå brått. Prognosen med tanke på fremtidig fungering er bedre jo yngre eleven er når skolevegringen oppstår. Generelt er den også bedre jo raskere vanskene blir håndtert og jo mindre fravær eleven har fra skolen (Kearney, 2001). Vegring for skoleoppmøte går i noen tilfeller over av seg selv. Kearney (2001, s.17) benytter betegnelsen «selvkorrigerende skolevegringsatferd» når en elev har fravær fra skolen, men viser spontan bedring innen to uker. Tidlig intervensjon ved skolevegring vil kunne føre til at det noen ganger igangsettes tiltak rundt elever som ville vist en spontan bedring uten denne hjelpen. Da slik spontan bedring er umulig å predikere, må man likevel ha lav terskel for tidlig intervensjon for å forebygge utviklingen av alvorlig skolevegring. [Prognosen med tanke på fremtidig fungering er bedre jo raskere vanskene blir håndtert og jo mindre fravær eleven har fra skolen] 7

8 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 1.2 TIDLIGE TEGN PÅ SKOLEVEGRING Under beskrives typiske tidlige, observerbare forhold som kan indikere starten på utvikling av skolevegring (UDE 2, 2009). Det er ikke slik at alle elever som utviser atferd som beskrevet under utvikler skolevegring. Det er heller ikke slik at en elev som har utviklet skolevegring, nødvendigvis har vist alle tegnene beskrevet under. [Kunnskap om hva man skal se Kunnskap om «hva man skal se etter» etter som lærer er hjelpsomt med som lærer er likevel hjelpsomt med tanke på å kunne stoppe et negativt tanke på å kunne stoppe et utviklingsforløp i en tidlig fase. Dersom flere forhold observeres samtidig, er negativt utviklingsforløp i en tidlig eleven i risiko for å utvikle skolevegring, fase] hvilket tilsier at skolen må vie eleven ekstra oppmerksomhet. Begynnende fravær hos eleven: Forsentkomminger Sporadisk fravær fra enkelttimer eller dager (med eller uten gyldige meldinger) Mer systematisk fravær fra enkeltfag/timer, mest typisk er «ustrukturerte» timer som gym, svømming, musikk Fravær etter helg (mandager) og ferier Fravær fra «annerledesdager» som aktivitetsdager, turer, leirskole o.l Atferdsmessige tegn på mistrivsel hos eleven: Sosial tilbaketrukkenhet/usikkerhet; motstand mot friminutt, avhengig av bestemt voksen/medelev Engstelig atferd eller utagerende atferd ved krav i skolehverdagen; vegring mot eksponering (eks. fremføringer eller snakke høyt i klassen), viser motstand ved eller søker å unngå enkelte fag, situasjoner eller aktiviteter Gir verbalt/nonverbalt uttrykk for redsel eller nedstemthet Fysiske plager/«vondter»: vondt i hodet, magen, svimmel, kvalm, fort sliten Ringer ofte hjem eller vil gå hjem i løpet av skoletiden 2 Utdanningsetaten, Oslo kommune 8

9 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Bekymring fra foresatte: Barnetrinn: Blir værende uvanlig lenge i leveringssituasjonen eller vil være med inn i klasserommet utover vanlige rutiner Ringer eleven gjentatte ganger i skoletiden for å sjekke at eleven har det bra Tar kontakt med skolen fordi eleven gir uttrykk for ikke å ville gå på skolen Utrykker bekymring for elevens fravær samtidig med at fraværet forklares med at eleven klager over å være sliten og trøtt eller har diffuse plager i hode, mage etc. 1.3 UTVIKLINGSFORLØP Kearney (2001) beskriver et kontinuum av skolevegringsatferd for å illustrere at fenomenet både omfatter de elevene som lykkes i å være borte fra skolen, så vel som de som utviser atferd med den hensikt å slippe oppmøte, men som foreløpig møter. Figuren under illustrerer dette kontinuumet. Oppmøte på skolen er stressende. Vegring om morgenen Gjentatte episoder med forsentkomming Periodevis fravær/ fravær i enkelte timer Gjentagende fraværsdager eller fravær i enkelttimer kombinert med oppmøte Fullstendig fravær i en periode av skoleåret Totalt fravær fra skolen over en lengre periode Fig 1. Etter Kearney (2001, s.7) Noen barn/unge kommer på skolen mesteparten av tiden, men viser parallelt massive unngåelsesstrategier om morgenen. Slike strategier kan eksempelvis vise seg som klaging over tretthet eller diffuse «vondter» i kombinasjon med bønn til foreldre om å få slippe skolen, eller som utagerende sinne og protest mot foreldres forventning om skoleoppmøte. Situasjonen er vanskelig å stå i for familien, og eleven er i risiko for å utvikle omfattende skolefravær over tid dersom situasjonen ikke endres. 9

10 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR I mange tilfeller kan man se en utvikling over tid i tråd med dette kontinuumet, der det som begynner med unngåelsesatferd om morgenen, blir etterfulgt av gjentatte forsentkomminger, mer eller mindre systematisk fravær enkelte dager eller timer, og deretter mer omfattende, periodevis og langvarig fravær. Med dette in mente blir tidlig intervensjon avgjørende for å hindre en negativ utvikling. 1.4 ÅRSAKSFORHOLD VED SKOLEVEGRING Forskning på feltet viser at det er vanskelig å identifisere entydig hva som leder til skolevegring; skolevegringsproblematikk er et heterogent og mulitidimensjonalt fenomen med svært sammensatte og komplekse årsaker (feks Kearney, 2001, Thambirajah et.al., 2008). Som regel virker faktorer i individet sammen med faktorer i miljøet rundt, på en slik måte at det er vanskelig å peke ut en enkelt faktor som avgjørende for utviklingen av vegringsatferden. Forskningslitteraturen bekrefter at skolevegring forekommer når stress overstiger støtte, når risikofaktorer er sterkere enn beskyttende faktorer og når faktorer som fremmer vegringsatferd overvinner faktorer som fremmer oppmøte (Thambirajah et.al., 2008). Å lete etter «den ene faktoren» som forklarer skolevegringen hos en elev er altså sjelden hensiktsmessig. Et nyttig rammeverk når man skal analysere årsaker til vegring hos en elev kan i stedet være følgende spørsmål: Hvilke forhold i eleven selv kan bidra til å skape vegringen? Hvilke forhold i familien kan være bidragsytende? Hvilke forhold på skolen kan være bidragsytende? På hvilken måte samvirker forholdene på de ulike arenaene til å skape og opprettholde vegringsatferden? Elev Skolevegring Skole Hjem Fig. 2: Årsaksforhold på ulike arenaer 10

11 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR I tillegg kan man analysere de ulike elementene i lys av spørsmålet om hvilke faktorer som virker disponerende, hvilke som er utløsende og hvilke som virker opprettholdende 3 (Thambirajah et.al., 2008). Det er primært de opprettholdende faktorene som er interessante når tiltak skal settes inn. Kunnskap om disponerende og utløsende faktorer er imidlertid vesentlig med tanke på å identifisere elever i risiko og forebygge utviklingen av omfattende vegringsatferd. I det følgende beskrives først en modell for overordnet analyse av opprettholdende faktorer. Dernest beskrives risikofaktorer og beskyttende faktorer knyttet til skolevegring. Risikofaktorene kan være både disponerende og utløsende. 1.4.1 Skolevegringens funksjoner En anerkjent modell for å klassifisere årsaksforhold bak skolevegringsatferd ble introdusert av Kearney og Silverman på 1990-tallet (Kearney, 2001). Modellen bygger på læringsteori, som beskriver hvordan atferd opprettholdes og forsterkes på bakgrunn av de konsekvensene handlingene våre får. Denne modellen tar utgangspunkt i spørsmålet: Hva er vegringens funksjon; hva får eleven ut av å ikke gå på skolen? Eller sagt med andre ord: Hva er det som motiverer eller opprettholder vegringen? Svaret på dette spørsmålet gir retning for hvilke tiltak som bør iverksettes. Modellen beskriver fire overordnede funksjoner vegringsatferden kan ha. Disse kan igjen kategoriseres i to grupper: Negative forsterkere og positive forsterkere. En forsterker er en hendelse som etterfølger en handling, og som gjør det mer sannsynlig at denne handlingen vil forkomme igjen. Skolevegring kan motiveres både av det å unngå negative opplevelser (negative forsterkere) og det å oppnå positive opplevelser (positive forsterkere). Unngå negative opplevelser 1. Unngå stimuli som vekker generelt emosjonelt ubehag/negative følelser eller somatiske plager 2. Unngå ubehagelige sosiale situasjoner eller evalueringssituasjoner Oppnå positive opplevelser 3. Oppnå oppmerksomhet, sympati, bekreftelse fra foreldre eller andre signifikante personer 4. Oppnå materielle/håndgripelige goder utenfor skolen Fig. 3 Skolevegringens funksjoner (Kearney, 2001) 3 Med «disponerende» menes sårbarhetsfaktorer, feks få/ingen venner; med «utløsende» menes situasjoner/ hendelser som utløser vegringen, feks skolebytte. Opprettholdende faktorer forklares nærmere i avsnitt 1.4.1. 11

12 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 1. Unngå stimuli som vekker generelt emosjonelt ubehag/negative følelser/ somatiske plager Her kan det handle om helt konkrete ting som vekker ubehag eller angst på skolen; for eksempel brannalarmen, skolebussen, en bestemt person etc men oftere bare en generell, udifferensiert opplevelse av ubehag, nedstemthet, uro eller somatiske plager (feks «vondter» i mage/hode) når man er på skolen. Studier indikerer at mange av disse barna/ungdommene unngår skolen med bakgrunn i angstsymptomer, depressive symptomer og et generelt høyt stressnivå knyttet til det å være på skolen. 2. Unngå ubehagelige sosiale situasjoner eller evalueringssituasjoner Her handler det om spesifikke eksponerings- eller prestasjonssituasjoner som oppleves ubehagelige eller angstvekkende; det å holde presentasjoner eller snakke foran klassen, det å interagere med medelever, gå igjennom i gangen eller inn i klasserommet, det å skrive på tavlen eller ha prøver, ha gym- eller musikktimer etc. Ubehaget kan også være knyttet til spesifikke personer på skolen. Også disse barna/ungdommene vil ofte skåre høyt på diagnostiske kriterier knyttet til angst (både generell angst og sosial angst) og depresjon, tilbaketrukkenhet og somatiske plager. 3. Oppnå oppmerksomhet fra signifikante personer Her handler det om å oppnå «immaterielle goder» som oppmerksomhet (positiv eller negativ) og sympati eller kontroll i forhold til personer (foreldre, søsken, naboer etc.) utenfor skolen. Disse barna/ungdommene kan vise utfordrende atferd i morgensituasjonen; raseriutbrudd, skriking, ulydighet, innelåsing, overdreven klaging over fysiske plager etc og ulike former for manipulativ kommunikasjon som skaper skyldfølelse og fremtvinger beroligende atferd hos foreldre. I noen tilfeller finner man tegn på angst, især separasjonsangst, også hos denne gruppen, men denne er gjerne «skjult» under atferd som har som hensikt å frembringe oppmerksomhet. 4. Oppnå materielle/håndgripelige goder utenfor skolen Her handler det om at det å bli hjemme fra skolen medfører tilgang på håndgripelige goder som feks tid til dataspill eller TV, muligheten til å kunne sove utover dagen, shopping, være med venner, rus etc. Denne faktoren utgjør det beste eksempelet på vegring som i utgangspunktet har liten sammenheng med angst/ depresjon. Elevgruppen tenderer i utgangspunktet mot å Kategori 4 beskriver den elevgruppen som tradisjonelt har vært forbundet med «skulk», hvilket i en del av litteraturen på feltet defineres som noe kvalitativt annet enn «skolevegring». Kearney argumenterer imidlertid for at en helhetlig modell som også omfatter denne gruppen er hensiktsmessig, fordi årsaksforholdene som opprettholder fraværet hos en enkelt elev kan være sammensatte og ikke minst endre seg over tid, og en modell som skal være hjelpsom i forhold til å utforme tiltak må omfavne denne kompleksiteten. For eksempel kan en elev som begynte med «skulk» i mer tradisjonell forstand, dvs fravær knyttet til det å oppnå goder uten primære negative emosjoner knyttet til skole, etter hvert utvikle angstbasert vegring for skolerelaterte aktiviteter på bakgrunn av det store fraværet. Kearneys modell er således først og fremst basert på en kategorisering av fraværets funksjon «her og nå», ikke nødvendigvis dets opprinnelige årsak. Tatt i betraktning det kompliserte og skiftende årsaksbildet bak det uønskede skolefraværet, vurderes dette å være en god tilnærming med tanke på utarbeidelsen av tiltak. 12

13 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR ha mer vansker med oppmerksomhet, aggresjon og regelbrytende atferd. Men også her kan symptomer på angst/depresjon opptre etter hvert som eleven har vært fraværende over tid. Kearney (2001) sier at 1 og 3 sees hyppigst hos yngre barn, mens 2 og 4 sees hyppigst hos eldre barn/ungdommer. Vegringsatferd hos en elev kan motiveres både av en eller av en eller flere av de beskrevne funksjonene. Årsakene kan også endre seg over tid. Dette medfører behov for en kontinuerlig analyse og justering av tiltak i situasjoner med omfattende fravær. Under følger et fiktivt, forenklet eksempel. ET EKSEMPEL En sjenert og innadvendt elev (disponerende faktor) blir i utgangspunktet hjemme fra skolen fordi han opplever fysisk og psykisk ubehag knyttet til fremføringer, prøver og andre eksponeringssituasjoner på skolen (utløsende faktor). Samtidig erfarer han å få mye positiv oppmerksomhet fra en hjemmeværende forelder og goder i form av å sove lenge og spille data når han først er hjemme (opprettholdende faktor). Over tid utvikler han en diagnostiserbar sosial angst og depresjon knyttet til manglende sosial omgang med andre og manglende mestringsopplevelser i forhold til skole og fritid (opprettholdende faktorer). Dette forsterker motivasjonen for å unngå ubehaget ved å være på skolen. Et viktig tiltak vil i dette tilfellet være veiledning til foreldre og gjennomføring av endringer på hjemmebane for å gjøre det mindre behagelig å være hjemme i skoletiden. Andre vesentlige tiltak vil være tilrettelegging av prøvesituasjoner på skolen og terapeutisk behandling for depresjon og angst. 13

14 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 1.4.2 Vegringsatferden som opprettholdende faktor Skolevegring er en selvforsterkende prosess; det å være borte fra skolen er i seg selv en opprettholdende faktor mht vegringsatferd. Dette er grunnen til at prognosene for å vende tilbake til normal skolehverdag er bedre jo mindre eleven har vært borte fra skolen. Skolevegring Trivelige aktiviteter hjemme i skoletiden Blir hengende etter med fag og skolearbeid Økt angst, depresjon Mister kontakten med venner Fig. 4 Skolevegringens «onde sirkel». Etter Thambirajah et.al.(2008, s.32) Det å være borte fra skolen over tid medfører gjerne at eleven blir hengende etter mht skolearbeid og faglig progresjon, i tillegg til at han/hun ikke får avkreftet negative tanker om skolen. Vennene er kanskje gode på å ta kontakt i begynnelsen, men om fraværet fra vennegjengens viktigste sosialiseringsarena blir langvarig, er det en fare for at eleven blir «glemt» etter hvert. Eleven blir sosialt isolert og mister tilhørigheten til jevnaldringsgruppen. Opplevelsen av å ikke mestre, ikke få til det «alle andre får til» mht fag, sosialt liv og det å gå på skole i seg selv, skaper over tid et psykisk stress hos eleven som kan resultere i nedstemthet/depresjon og angst. Konsekvensen er økt tendens til unngåelse eleven vegrer seg mot å komme tilbake og konfronteres med det han/hun har gått glipp av. Dette forsterkes igjen ofte av at eleven har goder tilgjengelig hjemme (jf sove lenge, spille data, se på TV etc) i den tiden han/hun skulle være på skolen. Konsekvensene av vegringen er altså av en slik art at de forsterker vegringstendensen; vegring avler mer vegring. Den beskrevne utfordringen over er årsaken til at man svært sjelden anbefaler hjemmeundervisning som tiltak i fraværssaker, annet enn evt som et kortvarig tiltak for å få en elev med langvarig vegring «koblet på skolen». 14

15 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 1.4.3 Risikofaktorer og beskyttende faktorer Et vanlig perspektiv på menneskelig utvikling er at denne skjer gjennom gjensidig påvirkning - i et samspill mellom arv og miljø; mellom egenskaper i barnet og egenskaper ved omgivelsene. Under følger en sammenstilling av faktorer både ved barnet og omgivelsene som kan bidra til eller beskytte mot utvikling av skolevegringsatferd (UDE, 2009). Dersom mange risikofaktorer er til stede, er sannsynligheten for negativ utvikling større. Beskyttende faktorer kan bidra til å moderere risiko og redusere sjansen for at vansker oppstår. Som tidligere nevnt er overgangssituasjoner; skolebytte, overgang til ungdomstrinn, tilbakevending etter ferier eller perioder med sykdom, situasjoner med økt risiko for utvikling av skolevegring (vanlige triggere/utløsere). Risiko- og beskyttelsesfaktorer hos eleven Risikofaktorer Beskyttende faktorer Psykiske vansker, angst, sårbarhet for stress Skolefaglig mestring Få eller ingen venner Svak sosial kompetanse Lav selvtillit, frykt for å feile Minst en nær venn God sosial kompetanse og prososiale ferdigheter Godt selvbilde Sterk innadvendthet, sterkt behov for trygghet og bekreftelse Bekymring for ting utenfor skolen Uoppdagede lærevansker Sykdom eller diffuse fysiske plager Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved hjemmet Risikofaktorer Beskyttende faktorer Psykiske vansker/lidelser hos foresatte God psykisk helse hos foresatte Samspillsvansker; vansker med grensesetting, manglende avgrensning mellom foreldre/barn Familien har lite støtte i sosialt nettverk Store endringer eller kriser i familien; sykdom, dødsfall, skilsmisse, arbeidsledighet, flytting Foresatte har negative erfaringer med/holdninger til skolen Tydelig grensesetting, godt samarbeid mellom foresatte Familien har støtte i sosialt nettverk Foresatte er begge aktivt involvert i elevens skolegang Foresatte har godt samarbeid med lærer/skole 15

16 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved skolen Risikofaktorer Mangelfulle rutiner for fraværsregistrering; lite konsekvent registrering, håndtering av og holdninger til fravær Beskyttende faktorer Gode rutiner for fraværsføring og oppfølging av fravær Mangelfulle rutiner for skole hjem samarbeid Mangelfull kompetanse på psykiske vansker og angst hos barn Dårlig klasse- og læringsmiljø; mobbing, bruk av straff, liten grad av forutsigbarhet og struktur Lite kontinuitet i opplæringen, dårlige rutiner for overføring av informasjon, mye lærerbytter Interne støttesystemer på skolen, klar ansvarsdeling mellom kontaktlærer, ledelse, ressurskoordinator o.l. Handlingskompetanse på intervensjon ved skolevegring God klasseledelse, tilpasset opplæring, realistiske forventninger til elevene, klare faglige mål, god informasjonsflyt ved overganger Trygg og god relasjon mellom lærer og elev Etablerte samarbeidsrutiner med eksterne instanser Listen over beskyttende faktorer ved skolen indikerer hva som blir vesentlig dersom man skal tenke universelle forebyggende tiltak i skolen. Mye tyder på at den viktigste forebyggende faktoren i forhold til skolevegring er gode rutiner for kontinuerlig føring og oppfølging av fravær. I arbeidet med å etablere og implementere gode systemer sitter skoleledelsen i en nøkkelposisjon. Forankring av rutinen i ledelsen og tydelig kommunikasjon av at dette er en prioritert oppgave til personalet er sentralt. Skolens rutiner for fraværsføring og oppfølging av bekymringsfullt fravær må gjennomgås jevnlig med hele personalet og fremheves overfor nyansatte. Informasjon på foreldremøter om skolens rutiner i forhold til bekymringsfullt fravær og betydningen av at barnet sendes på skolen dersom det har vegringstendenser, vanlige somatiske symptomer på engstelse osv. kan sees på som et annet universalforebyggende tiltak. Skolens ledelse bør sørge for at denne informasjonen kommer ut til foreldregruppa jevnlig, med spesiell vekt på enkelte trinn for eksempel ved skolestart, ved overgang til mellomtrinn, 7. trinn og ungdomsskole. 1.5 Skolevegring i et helhetlig perspektiv: Felles problem felles løsning Forskning og litteratur på feltet understreker betydningen av å analysere skolevegring i en bred kontekst. Skolevegringsatferd er ikke et resultat av en enkeltstående, lett identifiserbar årsak, men et komplekst fenomen der faktorer både i eleven, i familien og på skolen spiller sammen i forhold til å virke disponerende, utløsende og 16

17 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR opprettholdende på atferden. En slik forståelse av problemet innebærer at intervensjoner og tiltak med nødvendighet må settes inn på flere arenaer samtidig, ikke minst når vegringsatferden er omfattende og langvarig. Dette fordrer igjen et tett samarbeid mellom skole, hjem og aktuelle hjelpeinstanser. [Intervensjoner og tiltak må med nødvendighet settes inn på flere arenaer samtidig, især når vegringsatferden er omfattende og langvarig] Erfaringsmessig skaper fraværsproblematikk høy grad av frustrasjon, både for eleven og familien, men også hos skolen og hjelpeapparatet som kan kjenne seg utfordret og maktesløse med hensyn til å hjelpe i en vanskelig situasjon. Elevens vegring «smitter» lett over på partene som skal jobbe med situasjonen. Et vesentlig perspektiv å ha med seg i denne sammenheng er at arbeidet med å få til endring i forhold til omfattende vegringsproblematikk tar tid. Endring trigger generelt motstand, og motstand er i tillegg en kjernefaktor i vegringsatferd. Suksesskriteriet er ikke alltid å lykkes 100 %, i alle fall ikke på kort sikt. For å opprettholde energien til å jobbe videre er det ofte hensiktsmessig å anse alle små skritt i riktig retning som «suksesser», og vektlegge relativ positiv fremgang fremfor å sammenligne situasjonen med det optimale fullt fremmøte. [Arbeidet med omfattende vegringsproblematikk tar tid] Vanlige «feller» å gå i når man skal samarbeide om skolevegringssaker er ansvarspulverisering og plassering av «skyld». Ansvarspulverisering handler om det at alle går ut ifra at alle andre tar ansvar, hvilket resulterer i at ingen tar ansvar. Plassering av skyld er en allmennmenneskelig respons når vi opplever oss maktesløse; vi legger ansvaret over på andre for å slippe å kjenne på egen usikkerhet; «det er skolen/foreldrene/de profesjonelle hjelperne som ikke gjør jobben sin, jeg kan ikke gjøre noe fra eller til her». Heri ligger en viktig utfordring både til skolen og hjelpeapparatet for øvrig, som i sitt mandat er pålagt å arbeide konstruktivt og målrettet med å hjelpe eleven og familien. Skal man lykkes i arbeidet med å hjelpe en elev ut av omfattende skolevegringsproblematikk, kreves som regel tålmodig innsats over tid fra alle involverte parter samtidig. Det betyr at alle parter kontinuerlig må ha i fokus hva de kan bidra med på sitt felt, og på hvordan de kan samarbeide aktivt til beste for eleven. En felles forståelse av at problemet eies av alle både eleven, foreldrene, skolen og hjelpeapparatet er avgjørende. Det er når alle involverte parter drar i samme retning som et «arbeidslag» at sannsynligheten for positiv endring er størst (Ingul, 2013). [En felles forståelse av at problemet eies av alle både eleven, foreldrene, skolen og hjelpeapparatet er avgjørende] 17

18 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.0 HVORDAN FOREBYGGE OG AVHJELPE BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR OG SKOLEVEGRING? 2.1 PRESENTASJON AV MODELL FOR OPPFØLGING AV BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR 2.1.1 Bakgrunn for og målsetninger med modellen Tidsaspektet er avgjørende i arbeidet med fraværsproblematikk. Jo lengre fraværet pågår, jo mer sementert blir elevens atferd og jo dårligere er prognosene for å komme tilbake til en normal skolehverdag (jf fraværets «onde sirkel»). Fravær som strekker seg ut i tid øker risiko for utvikling av ulik problematikk, feks angst, depresjon og avvikende søvnmønster. Samtidig skaper problematikken svært stor slitasje i familiesystemet. Familien opplever frustrasjon og fortvilelse, og tilliten til at noen kan hjelpe minsker gjerne etter hvert som tiden går uten at man opplever positiv endring. Langtidsfravær i seg selv skaper med andre ord mange kompliserende faktorer i forhold til å kunne gi effektiv hjelp. Modellen for arbeid med bekymringsfullt fravær i Ski kommune har av denne grunn et forebyggende aspekt, samtidig som den gir generelle føringer for hvordan arbeidet med omfattende skolefravær skal gjennomføres der dette er etablert. Modellen bygger på forskningsbasert kunnskap om utvikling av skolevegringsproblematikk og forebygging av dette. Modellens utgangspunkt er prinsippet om tidlig intervensjon; tidlig kartlegging og iverksetting av målrettede tiltak for å forhindre uønsket utvikling. For å kunne lykkes med å snu en negativ utvikling er det ofte hensiktsmessig å «sette inn støtet» på flere arenaer samtidig. At alle tiltak evalueres og justeres fortløpende er også vesentlig for å øke sannsynligheten for at eleven øker sitt oppmøte. Dette fordrer godt samarbeid mellom involverte parter i form av tidlig koordinering av tiltak og kontinuerlig god flyt av informasjon. En annen målsetning med modellen er derfor kontinuerlig samordning av informasjon og tiltak; å unngå privatpraksis ineffektive tiltakskjeder av enkeltstående, ikke-samordnede tiltak. 2.1.2 Forutsetning for arbeidet etter modellen Modellen forutsetter gode rutiner for fraværsføring; oppdaterte fraværslister og ukentlig oppsummering av fravær v/kontaktlærer; jf kommunale retningslinjer for føring av fravær. 2.1.3 Tidsperspektiv Modellens første punkter; dvs kartleggingssamtaler, drøfting med internt ressursteam, iverksetting av tiltak og første evaluering av tiltak på utvidet ressursteam tenkes gjennomført i løpet av et tidsrom på 1-4 uker etter at bekymringsfullt fravær er identifisert. 18

19 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Et eksempel En lærer har hatt en følelse av at en elev er mer borte enn gjennomsnittet. Det går en stund før læreren gjør en systematisk opptelling av hvor mange dager og timer eleven faktisk har vært borte de siste månedene. Opptellingen avdekker at eleven har høyt fravær, særlig på mandager. Læreren tar en telefon hjem og får forklaringer på fraværet som handler om hodepine, kvalme og trøtthet. Etter denne samtalen tar lærer en prat med eleven, som lover å prøve å komme på skolen også på dager med hodepine og slitenhet. De avtaler at eleven gjør litt mindre lekser en periode for ikke å bli så sliten. Det går noen uker, elevens fravær fortsetter og lærer foreslår samtale med lege eller helsesøster. Helsesøster er ikke til stede hver dag og bruker noen uker på å få tak i eleven. De tar en prat som avdekker at eleven gruer seg for muntlige fremføringer og snakker litt om hva eleven kan tenke på for å hjelpe seg selv i sånne situasjoner. Da lærer og helsesøster ikke har naturlige treffpunkter, går ikke informasjonen videre til lærer i denne omgang. Skolens ledelse er ikke informert om fraværet og ingen systematiske tiltak er iverksatt fra skolens side. Etter ytterligere noen uker med økende fravær tar lærer en ny samtale med hjemmet, og foreslår denne gang at de kontakter psykisk helsevern for at eleven skal få noen å snakke med. Fraværet øker ytterligere påfølgende periode, og lærer kontakter etter hvert skolens ledelse for å få råd om hva som bør gjøres. Det er først nå man kommer i gang med en helhetlig kartlegging av situasjonen, iverksetter målrettede tiltak på skolen og initierer tverrfaglig samarbeid og informasjonsflyt mellom ulike eksterne instanser. På dette tidspunktet har elevens fravær imidlertid blitt omfattende, etter flere måneder med gjentatte erfaringer med det å vegre seg og bli hjemme fra skolen. Eleven har erfart at igjen og igjen at det å ikke gå på skolen er det eneste som minsker ubehaget vedkommende føler på, og at det å bli hjemme har lite umiddelbare negative konsekvenser. Tvert imot er det ganske fristende pga den frie tilgangen til TV og sosiale medier på dagtid. Fordi eleven har blitt vant til å sove lenge på morgenen har det å våkne og stå opp etter hvert blitt et stort problem. Dessuten har eleven mistet mye faglig, og opplever det å delta i undervisningen som enda vanskeligere enn før. Eleven opplever seg i stadig større grad som sosialt isolert, og er i perioder ganske nedstemt. På dette tidspunkt har eleven utviklet flere tilleggsvansker i tillegg til at vegringsatferden er godt sementert; den er blitt en vane som det er langt vanskeligere å endre enn dersom systematisk kartlegging og tiltak basert på kartlegging hadde blitt igangsatt på et tidlig tidspunkt. Eksempelet over er fiktivt, men illustrerer hvordan mangel på tidlig målrettet intervensjon, evaluering og samordning kan bidra til at fraværsproblematikk øker, sementeres og kompliseres. 19

20 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.1.4 Modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær Identifisering Bekymringsfullt fravær identifiseres se definisjon Kartleggingssamtale Kontaktlærer kontakter foresatte og gjennomfører elevsamtale umiddelbart Internt ressursteam Evaluering av situasjonen og aktuelle tiltak Tiltak iverksettes Tiltak fungerte Evt. samarbeidsmøte Skole og foresatte med evt. etablering av samarbeidsavtale Tiltak ikke tilstrekkelig Utvidet ressursteam Tiltak ikke tilstrekkelig, Vurderes på nytt i Utvidet ressursteam Skolens kontaktpersoner fra Pedagogisk virksomhet / PPT og Familiens hus; evaluering av situasjonen, utprøving av andre tiltak og/eller tilmelding til aktuelle samarbeidspartnere Tiltak iverksettes Evaluering Jevnlige samarbeidsmøter med aktuelle samarbeidspartnere Tiltak fungerte Tiltak ikke tilstrekkelig Informasjon til skoleeier Skole- og barnehageavdeling involveres dersom det vurderes at elevens skoleplikt ikke oppfylles, eller dersom annet skoletilbud vurderes 20

21 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.2 EN PUNKTVIS GJENNOMGANG AV MODELLEN 2.2.1 Identifisering av bekymringsfullt fravær Modellens innslagspunkt er identifisert bekymringsfullt fravær, slik dette er definert i Ski kommune. Dvs at retningslinjen trer i kraft så snart kontaktlærer oppdager fravær som omfattes av et av de fire punktene i definisjonen. Det understrekes i denne sammenheng betydningen av at alt fravær føres daglig og gjennomgås ukentlig, slik at tiltak i forhold til bekymringsfullt fravær iverksettes på et så tidlig tidspunkt som mulig. Bekymringsfullt fravær defineres slik: 1. Udokumentert fravær fra enkelttime eller dag. 2. Kommet for seint 3 ganger på en måned - uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. 3. Fravær uten permisjon 3 enkeltdager eller mer i løpet av en måned uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. 4. Fravær uten permisjon over 10 dager innenfor samme semester uavhengig av om fraværet er dokumentert eller ikke. 2.2.2. Kartleggingssamtaler Så snart et bekymringsfullt fravær er identifisert, skal kontaktlærer umiddelbart iverksette kartleggingstiltak i form av kartleggingssamtale med foresatte (kan gjøres pr telefon) 4 og kartleggingssamtale med elev Kartleggingssamtalene skal inneholde de punktene som er omtalt i sjekkliste for bruk i kartleggingssamtale med foreldre og sjekkliste for kartleggingssamtale med elev. Opplysningene fra foresatte og elev nedtegnes skriftlig og legges på elevens mappe uavhengig av hvordan fraværet vurderes. Rektor skal uavhengig av utfall være informert om at kartleggingssamtaler er gjennomført. Hensikten med kartleggingssamtalene er flere: I. Avklare om det er plausible årsaker til fraværet, eller om fraværet kan være symptom på vegringsproblematikk. Det er i denne sammenheng viktig å være oppmerksom på at magevondt, hodepine, slitenhet etc er vanlige fysiologiske symptomer på vansker av emosjonell karakter (angst, depresjon). Dersom fravær forklares med slike symptomer, bør saken vies ytterligere oppmerksomhet selv om fraværet er dokumentert av foresatte og slik sett formelt «gyldig». II. Innhente informasjon for å kunne iverksette målrettede tiltak med reduksjon av fravær som mål III. Bygge relasjon mellom kontaktlærer og elev; vise at man legger merke til at eleven er borte og at man ønsker å hjelpe IV. Signalisere og tydeliggjøre at skolen tar fravær på alvor, både i møte med elev og foresatte 4 Dersom eleven er fraværende og skolen etter gjentatte forsøk ikke lykkes i å få tak i foresatte skal prosedyre i «Retningslinje for håndtering av elevfravær og bekymringsfullt skolefravær» følges. 21

22 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.2.3 Internt ressursteam Kartleggingssamtalen kan ha ulike utfall: 1. Ved fortsatt bekymring: Kontaktlærer drøfter resultatene av kartlegging samt analyse av fraværet med skolens ledelse på første mulige ukentlige interne ressursteam, og tiltak iverksettes umiddelbart. Tiltakene velges ut ifra problemområdene som er avdekket gjennom den første kartleggingen. 2. Ved ingen bekymring: Kontaktlærer informerer skolens ledelse v/rektor om at kartleggingssamtale har vært gjennomført med elev og foresatte. Kartleggingsskjemaene legges på elevens mappe. Dersom kontaktlærer på et senere tidspunkt igjen identifiserer bekymringsfullt fravær, slik dette er definert over, skal saken snarest drøftes med skolens ledelse på ukentlig internt ressursteam. Hovedregelen er at det bør være høy terskel for å vurdere at saken ikke skal drøftes i internt ressursteam. Dersom kontaktlærer er usikker på hvorvidt det er grunn til bekymring, bør saken drøftes. Eksempler på tilfeller der det kan være aktuelt å ikke drøfte saken i første omgang: Ved 3 forsentkomminger (jf bekymringsfullt fravær pkt 1) der foresatt og elev beskriver 3 ulike og konkrete årsaker til fraværet som ikke er basert på forklaringer av typen «trøtt, sliten, vondt i mage/hode, kvalm» og der forsentkomminger ikke har vært et gjentagende problem over tid Ved fravær fra 3 enkeltdager(jf bekymringsfullt fravær pkt 2) der foresatt og elev beskriver 3 ulike og konkrete årsaker (som for eksempel et beinbrudd, en begravelse og en dag med feber) til fraværet som ikke inneholder forklaringer av typen «trøtt, sliten, vondt i mage/hode, kvalm» og der fravær fra enkeltdager ikke har vært et gjentagende mønster over tid 2.2.4 Samarbeidsmøte Etter kartleggingssamtalene og første drøfting i internt ressursteam, kan det i noen tilfeller være ønskelig på et tidlig tidspunkt å gjennomføre et samarbeidsmøte med foresatte, evt elev, kontaktlærer og evt rådgiver/ressurskoordinator, evt rektor. Dette er aktuelt i de tilfellene der man: har behov for å innhente ytterligere informasjon fra foresatte ønsker å tydeliggjøre ytterligere betydningen av at eleven kommer på skolen ut ifra kunnskap om utvikling av skolevegringsatferd ønsker å iverksette tiltak umiddelbart som innebærer at foresatte er involvert, for eksempel tilmelding til eksterne instanser ønsker å utarbeide en skriftlig samarbeidsavtale umiddelbart Det er ikke nødvendig å gjennomføre samarbeidsmøte på dette tidspunkt dersom skolen vurderer å ha tilstrekkelig informasjon og dialog til å iverksette strakstiltak. Ved vedvarende fraværsproblematikk vil jevnlige samarbeidsmøter med foresatte og evt elev, skole og alle andre involverte instanser, være vesentlig for kontinuerlig evaluering, drøfting, justering og samordning av tiltak. 22

23 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.2.5 Utvidet ressursteam De iverksatte tiltakene evalueres på første mulige utvidede ressursteam med andre instanser. Hensikten med dette er at skolens ressursteam får en koordinerende funksjon når det gjelder informasjonsinnhenting og vurdering av mulige tiltak. Ressursteamet kan slik på et tidlig tidspunkt treffe informerte beslutninger om tiltak eller anbefale tiltak basert på en helhetlig vurdering av all tilgjengelig informasjon. Mulige konklusjoner er videre utprøving av tiltak på skolen med evaluering i løpet av 2-3 uker tilmelding til PPT for ytterligere utredning av mulige årsaksforhold rundt fraværet, herunder utredning av læringsforutsetninger, screening for emosjonelle vansker etc, samarbeid rundt tiltak og evt sakkyndig vurdering anbefale bistand fra andre instanser der kartlegging og evaluering tilsier at dette er hensiktsmessig, som en del av en tiltakspakke opp mot hjemmet og eleven. Aktuelle instanser kan feks være: Hjelper n, BUP, helsesøster, fastlege, Barneverntjenesten, Politiets forebyggende avdeling, Utekontakten. Hvilke instanser som skal bidra med hva på ethvert tidspunkt i saksgangen må vurderes ut ifra sakens karakter og alvorlighetsgrad. Her har ressursteamet en sentral rolle. Det anbefales at kontaktlærer både på dette og senere tidspunkt inntar en aktiv rolle i det å tilrettelegge og følge opp på skolen, ut ifra prinsippet om nærhet til eleven. Generelt er det hensiktsmessig å tilstrebe at færrest mulig ukjente voksne intervenerer direkte overfor eleven, da det å forholde seg til og «investere i» ukjente voksne er en belastning for en elev i en sårbar situasjon. Veiledning til foresatte rundt temaer som samspill og rutiner i hjemmet kan være et aktuelt tiltak på et tidlig tidspunkt, der tiltak på skolen alene ikke har tilstrekkelig effekt. Videre saksgang vil være avhengig av sakens utvikling. I alle saker må det gjøres en kontinuerlig vurdering av behovet for tiltak opp imot de tre arenaene hjem skole elev, hvilket medfører et behov for kontinuerlig kartlegging/utredning for å identifisere opprettholdende faktorer for fraværet. Utarbeidelse og fortløpende justering av en skriftlig samarbeidsavtale (se vedlegg) vurderes som et hensiktsmessig verktøy for å klargjøre de involverte partenes ansvarsområder og oppgaver frem til neste samarbeidsmøte, og for å dokumentere arbeidet som gjøres i saken. Samarbeidsavtalen vil ikke minst være et viktig verktøy i utformingen av en trappetrinnsplan med målsetning om økt/full tilstedeværelse på skolen, og som et konkret utgangspunkt for evalueringsarbeidet. 2.2.6 Evaluering Alle tiltak som iverksettes må fortløpende evalueres og justeres ved behov. Aktuelle fora for evaluering er fortløpende samtaler mellom elev og kontaktlærer/rådgiver samarbeidsmøter (se pkt 4) med foresatte, skole og involverte instanser, evt eleven selv for eksempel hver 2.-3. uke utvidet ressursteam (minimum månedlig) internt ressursteam (ukentlig) 23

24 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.2.7 Melding til skoleeier Skoleeier involveres ved at skole- og barnehageavdelingen informeres og gjøres kjent med fravær og igangsatte tiltak dersom det vurderes at elevens opplæringsplikt ikke oppfylles eller at annen skole og/eller behandlingstilbud vurderes aktuelt. 2.3 KONTAKTLÆRERS VIKTIGE ROLLE; LÆRER-ELEV-RELASJONEN Som nevnt over er det vesentlig at kontaktlærer inntar en aktiv rolle i oppfølgingen av elever i risiko eller med omfattende fravær. Forskning peker på relasjonen mellom lærer og elev som en av de viktigste enkeltfaktorene for elevenes generelle læringsutbytte (Hattie, 2009). Forskning bekrefter at lærer-elev-relasjonen har stor betydning for elevens motivasjon, innsats og generelt velbefinnende i skolen. Dette er igjen knyttet til elevenes opplevelse av sosial støtte og tilhørighet, noe som fremmes gjennom erfart anerkjennelse, respekt, omsorg og trygghet i tillegg til individuell veiledning og instruksjon (Federici & Skaalvik, 2013). For elever med fraværsproblematikk er den gode relasjonen til lærer spesielt viktig fordi svak lærer-elev-relasjon og manglende opplevelse av tilhørighet og støtte fremmer fravær og drop-out (Kearney & Graczyk, 2014). Som kontaktlærer har man et særlig ansvar for sine elever, og er derfor en nøkkelperson med tanke på det å observere tidlige tegn registrere fravær, hurtig identifisere evt bekymringsfullt fravær og følge opp dette med kartleggingssamtaler og melding til internt ressursteam bygge relasjon til eleven; herunder å vise interesse og omsorg for eleven i kombinasjon med tydelige forventninger om tilstedeværelse på skolen gjennom elevsamtaler og vanlig daglig kontakt vurdere fortløpende behov for faglige tilpasninger/sosiale tiltak I situasjoner der eleven har utviklet et omfattende skolefravær er det vesentlig at kontaktlærer opprettholder kontakten med eleven fordi kontaktlærer er elevens viktigste bindeledd til skolen, og den enkeltpersonen som i kraft av sin rolle er nærmest eleven når eleven skal tilbakeføres til skolen. Det anbefales derfor at kontaktlærer opprettholder ukentlig kontakt med eleven videreformidler at eleven er savnet i og av klassen/basen formidler tro på at eleven vil få det bedre og klare å komme tilbake til skolen deltar aktivt på samarbeidsmøter rundt eleven deltar aktivt i formidlingen av forventninger om skolearbeid i skoletiden, innleveringer/hjemmearbeid etc ut ifra hva man blir enige om i samarbeidsmøter 24

25 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR 2.4 TIPS TIL/EKSEMPLER PÅ TILTAK Tiltak og intervensjoner må alltid skreddersys ut ifra den informasjonen man til enhver tid har tilgjengelig om hvilke faktorer som bidrar til elevens vegring. Det finnes derfor ingen «fasit» på hvilke tiltak man bør igangsette i et gitt tilfelle. Under nevnes eksempler på tiltak som kan være aktuelle å iverksette på et tidlig tidspunkt, dvs når et bekymringsfullt fravær er identifisert og kartleggingssamtaler avholdt. Det er skolens interne ressursteam som gjør den første vurderingen av hvilke tiltak som er aktuelle for eleven. Dersom kartlegging avdekker at eleven utsettes for mobbing/krenkende atferd, må dette tas tak i umiddelbart og før/samtidig med evt andre tiltak. Skolens beredskapsplan mot mobbing og Opplæringslovens 9a-3 kommer til anvendelse. 2.4.1 Eksempler på «lavterskel-tiltak» som kan iverksettes etter drøfting i internt ressursteam Tiltak rettet inn mot eleven Hyppige elevsamtaler med kontaktlærer/andre viktige voksne - skape trygghet og oversikt, fokus på mestring Styrke relasjoner til medelever gjennom planlagt gruppeaktivitet, lekegrupper etc Avtale om bruk av «hvilerom» ved behov Bruk av verktøyspakken «Psykologisk førstehjelp» Hjelp til aktivitet i friminutt slik som å stå i kantina, hjelpe til med praktiske oppgaver, delta i valgfrie styrte aktiviteter etc Tiltak rettet inn mot skolehverdagen Alternativ aktivitet i enkeltfag som feks gym eller musikk Avtale om å slippe muntlige fremføringer/ eksponering foran klassen for en periode Faglige tilpasninger, tilpasse arbeidsplan Fritak fra enkeltfag for en periode Deltakelse på systemtiltak rettet inn mot fag eller sosiale ferdigheter (feks SNAP (Stop Now and Plan) eller ART (Aggression Replacement Training) Prioritere arbeid med fag eller områder der eleven har spesiell styrke/interesse Gjøre skolehverdagen mest mulig forutsigbar; gjennomgå og visualisere planer, skriftliggjøre når eleven skal være hvor, sammen med hvem, gjøre hva etc Tiltak i samarbeid med hjemmet Avtale med medelev om å ta følge om morgenen Foresatte kjører eleven til skolen for en periode Eleven bli møtt av skolepersonale om morgenen Legeundersøkelse Avtale om å trappe ned støtte fra foresatte (for eksempel færre telefonsamtaler i løpet av dagen, forlate klasserommet raskt etc) Styrke relasjoner til medelever gjennom deltakelse på fritidstilbud Utarbeide samarbeidsavtale Informasjon og veiledning til foresatte; se under* 25

26 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR * Informasjon og veiledning til foresatte kan feks inneholde følgende punkter (tilpasses situasjonen): Ved «vondter» i mage/hode: Informere om skolevegring og betydningen av at eleven ikke uteblir fra skolen. Informere om at slike «vondter» er vanlige tegn på emosjonelt stress/angst, og at det å være på skolen i seg selv er hjelpsomt. Avtale at eleven sendes på skolen og at vurderingen av hvorvidt eleven er for syk til å være der tas der i stedet for hjemme. Understreke betydningen av at mor og far står sammen i grensetting og det å signalisere tydelige forventninger om skolefremmøte. Avtale at foresatte får informasjon om hvordan skoledagen har vært for eleven, for eksempel gjennom kort mail hver ettermiddag. Hensikt: Å trygge foresatte, noe som igjen vil «smitte over» på eleven. Foreslå evt nye strategier i fastlåste situasjoner: o etablere faste morgen- og kveldsrutiner o bytte av roller om morgenen den som vanligvis tar morgenen med eleven bytter med den andre forelderen o etablere belønningssystem i forhold til oppmøte Informere om at hyggelige aktiviteter (kvalitetstid med foresatte, TV, dataspill etc) hjemme i den tiden eleven skulle vært på skolen virker opprettholdende på fraværet og må unngås. Støtte foresatte på at det å fjerne slike forsterkere er å vise omsorg for barnets/ungdommens fremtid. 2.4.2 Andre tiltak Generelt gjelder at kartlegging er avgjørende for iverksetting av målrettede tiltak. I de tilfellene der tiltak basert på skolens innledende kartlegging ikke har tilstrekkelig effekt, kan det være hensiktsmessig å henvise eleven til en ekstern instans for å gjøre ytterligere utredning av elev og kontekst med tanke på å avdekke opprettholdende faktorer. Kartlegging av læringsforutsetninger og screening med tanke på emosjonell problematikk (for eksempel angst, depresjon), atferdsproblematikk etc, kan være hensiktsmessig for å spisse tiltakene ytterligere. Der tiltak som beskrevet over ikke har tilstrekkelig effekt, kan det feks være aktuelt med mer omfattende foreldreveiledning eller familiebaserte terapier eller intervensjoner fra eksterne instanser. Eleven kan ha behov for samtaler eller behandling ved eksterne instanser i forhold til feks angst, depresjon, stressmestring eller andre vansker. Ved mistanke om rus eller kriminelle forhold skal politiets forebyggende avdeling kontaktes. I omfattende fraværssaker vil det ofte være aktuelt for skolen å utarbeide en trappetrinnsplan med tilpasset/redusert timeplan og gradvis tilbakeføring til normal undervisning som målsetning. I denne sammenheng anbefales bruk av en skriftlig samarbeidsavtale for å tydeliggjøre planer, ansvarsområder og progresjon. Ved vurdering av behov for spesialundervisning eller unntaksvis delvis fritak fra opplæringsplikten er PPT sakkyndig instans. Generelt er det et vesentlig moment at eleven så langt som mulig får delta og uttale seg i forhold til de tilretteleggingstiltak som gjennomføres på skolen. Dette fordi eleven har rett til å bli hørt, samtidig som det å delta i egen tilretteleggingsprosess er viktig for motivasjon og opplevelse av å være «aktør» i eget liv. De voksne bør samtidig 26

27 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR signalisere en tydelig forventning om at eleven på sikt skal tilbake til en mest mulig normal skolehverdag. Ved tilbakeføring etter omfattende/langvarig fravær anbefales at eleven får hjelp til å lage et standard svar på hvorfor han eller hun har vært borte så mye/lenge. Klassen/basen bør få informasjon som elev og foreldre selv har godkjent for å forhindre at eleven «bombarderes» med spørsmål når han eller hun er tilstede. Et positivt tiltak for elever som er helt fraværende kan være at klassen/basen sender kort, brev eller mail for å vise at eleven er savnet. 2.4.3 Hjemmeundervisning Hjemmeundervisning er i de aller fleste tilfeller ikke anbefalt da det kan fungere som en opprettholdende faktor for skolefravær (Thambirajah et.al., 2008). Slik undervisning kan vurderes unntaksvis dersom eleven har en tilleggsvanske av medisinsk art som hindrer eleven i å komme på skolen, eller som et ledd i en opptrappingsplan for en elev som har vært fraværende fra skolen sammenhengende over lengre tid. I begge tilfeller gjelder at hjemmeundervisningen skal være et tidsavgrenset tiltak og et ledd i en planlagt tilbakeføring til skolen. 2.5 FRAVÆRSPROBLEMATIKK I ET RESPONS-TIL-INTERVENSJON- PERSPEKTIV Sentrale teoretikere på feltet har lenge tatt til orde for at det er nødvendig å finne felles begreper og et felles rammeverk for hvordan man arbeider med skolevegring og omfattende fraværsproblematikk. Kearney og Graczyk (2014) argumenterer for at en Respons-til-intervensjon (Response to Intervention, heretter kalt RtI)- modell kan fungere som et slikt rammeverk. Rtl er en modell som er mye benyttet i arbeid med akademiske og atferdsmessige utfordringer i skolen. Det finnes ulike varianter av RtI, men nøkkelprinsipper er systemisk tilnærming, proaktive og forebyggende tiltak, det å skreddersy intervensjoner til enkeltelevers behov, samt vekt på databasert beslutningstaking og problemløsing, og evidensbasert, effektiv praksis. Kearney og Graczyk argumenterer for at en Rtl-modell kan være et hensiktsmessig utgangspunkt for arbeid med fraværsproblematikk da modellen har utviklet seg parallelt med forskningen på fraværsproblematikk de siste 25 år og har mange fellestrekk med denne forskningen; bl.a. fokus på 1) behovet for tidlig identifisering og intervensjon samt evaluering av utvikling, 2) funksjonell atferdsanalyse, 3) empirisk støttede prosedyrer for å redusere hemmende faktorer (i forhold til læringsutbytte/fravær) og 4) en team-basert tilnærming til implementering. RtI er en helhetlig tiltaksmodell som kombinerer en dynamisk og systematisk tilnærming for tidlig kartlegging, intervensjon og løpende vurdering av utbytte på tre tiltaksnivåer: Universelt, selektert og indikert. De tre tiltaksnivåene gir muligheten til å rette innsatsen universelt forebyggende overfor alle elever, selektert overfor noen elever som viser moderat risikoutvikling og indikert overfor de få som viser større grad av risikoutvikling 27

28 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR (Arnesen & Meek-Hansen, 2008). RtI konseptualiseres gjerne som en tredelt pyramide. Figuren under bygger på Kearney og Graczyk (2014), med enkelte tillempinger av eksemplene i forhold til norsk kontekst. Som figuren viser er det glidende overganger mellom tiltak på nivå 2 og 3. Nivå 3: Indikerte tiltak Tiltak fra trinn 2 - utvidet. Utvidet samarbeid mellom eksterne instanser.utvidede systemiske tilnærminger (feks familieterapi, MST (Multi systemisk terapi), samarbeid med politi, barnevern etc) Alternative utdanningsløp/skoler Nivå 2: Selekterte tiltak Individuelle tiltak som feks samtaler/behandling av angst/depresjon og innlæring av stressmestringsstrategier, foreldreveiledning, bruk av belønningssystemer, inngåelse av familiekontrakter, "peer mentoring", tilrettelegging av aktiviteter/ timeplan/faglig støtte, etablere samarbeidsavtaler Nivå 1: Universelle tiltak Skoleomfattende tiltak som fremmer positivt læringsmiljø (feks PALS), forebygger mobbing, fremmer fysisk og mental helse, sosialemosjonell kompetanse og foreldreengasjement, sprer kunnskap om skolevegring og håndtering av fraværsproblematikk Fig 5: RtI-modell for arbeid med fraværsproblematikk. Etter Kearney & Graczyk (2014) I lys av RtI-modellen er denne veilederens modell for oppfølging av bekymringsfullt fravær et forsøk på å etablere en prosedyre for databasert beslutningstaking og evidensbasert praksis på nivå 2 og 3. Veilederen i seg selv kan forstås som et universelt tiltak (nivå 1). I Ski kommune er RtI-prinsipper anvendt både gjennom prosjektet «Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring» og gjennom implementeringen av PALS på en rekke av skolene. Alle skolene i Ski har i tråd med RtI-modellen et ressursteam som skal fungere som kjernen i skolens støttesystem, med det å vurdere, beslutte, planlegge, iverksette og evaluere tiltak på skole-, klasse- og individnivå som hovedoppgave. Vektlegging av systematisk kartlegging og evaluering av tiltak og utbytte samt bruk av evidensbasert metodikk er i tråd med sentrale prinsipper i RtI. Skillet mellom systemtiltak utvidet tilpasset opplæring og spesialundervisning kan forstås i lys av skillet mellom selekterte og indikerte tiltak (nivå 2 og 3). Kearney og Graczyk (2014) fremhever at PALS-modellen kan inkorporere arbeid med å forebygge fravær gjennom å skape en skolekultur som positivt bekrefter normalt oppmøte og motvirker fravær. Høy grad av tilstedeværelse kan sees på som en ønsket atferd som aktivt forsterkes og belønnes. Kearney og Graczyk fremhever også betydningen av å 28

29 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR etablere rutiner for regelmessig gjennomgang av fraværsdata sett i sammenheng med data vedrørende faglig utvikling og atferdsobservasjoner for øvrig. Dette beskrives som et universelt tiltak på nivå 1. og som en oppgave som tilfaller «RtIteamet» - som i Ski kommune er ressursteamet eller skolens PALS-team. En videre utvikling av universell forebygging av skolevegring og fraværsproblematikk gjennom arbeidet i ressursteam eller PALS-team, vil være en spennende utfordring for skolene og samarbeidspartnere i årene som kommer. 2.6 MULIGE SAMARBEIDSPARTNERE Under følger en kortfattet oversikt over de hjelpeinstansene som det vanligvis er aktuelt for skolene å samarbeide med i fraværssaker. Hvilke konkrete tiltak de ulike instansene kan bidra med i den enkelte sak må drøftes med de aktuelle instansene. 2.6.1 Pedagogisk virksomhet PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste) Samarbeid med skole rundt tiltak og tilrettelegging i skolen, kartlegging/screening i forhold til årsaksfaktorer mht skolevegringsatferd, utredning av læringsmessige forutsetninger, sakkyndig vurdering av behov for spesialundervisning og (unntaksvis) delvis fritak fra opplæringsplikten, veiledning og samtaler med foresatte/elev. Skole- og barnehageavdelingen Oppgaver knyttet til kommunens ansvar som skole- og barnehagemyndighet og bidrar med utviklings-, koordinerings- og forvaltningsoppgaver. Avdelingen skal som representant for skoleeier være kjent med elever som ikke får oppfylt skoleplikten som følge av stort skolefravær. Avdelingen fatter på delegert myndighet enkeltvedtak om evt. fritak fra opplæringsplikten. 2.6.2 Familiens hus Avdeling Forebyggende Hjelper n: Psykisk helsehjelp via veiledning og kortvarig samtalebehandling til barn, unge og deres familier vedrørende følelsesmessige eller sosiale vansker, tverrfaglig samarbeid med andre hjelpeinstanser. TIBIR (Tidlig innsats for barn i risiko): Forebyggende foreldrerådgiving rettet mot foreldre med barn i alderen 3-12 år, der barna står i fare for eller har utviklet atferdsvansker. PMTO (Parent Management Training-Oregon): Behandlingstilbud med ukentlige konsultasjoner over 6-9 mnd for foreldre til barn i alderen 3-12 år som har utviklet atferdsvansker. Utekontakten: Oppsøkende virksomhet og kontakt med ungdomsmiljøer, kontakt med skoler/ foredrag, samarbeid med andre instanser, samtaler med ungdommer individiuelt/i gruppe, foreldreveiledning, aktiviteter, nettverksbygging. 29

30 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Skolehelsetjenesten/helsesøster: Råd og veiledning til elever og foresatte, helseundersøkelser, samarbeid med andre instanser. Avdeling Barnevernstjenesten: Råd, veiledning og konsultasjon (også anonymt) til foreldre, barn, hjelpeinstanser og andre, undersøkelse av meldte saker, iverksetting og oppfølging av hjelpetiltak, for eksempel besøkshjem, avlastning, barnehage etc, forebyggende arbeid for utsatte barn og unge, fatte vedtak eller foreta utredning av saker til fylkesnemnda. 2.6.3 BUP (Barne- og Ungdomsspsykiatrisk Poliklinikk) Utredning, rådgivning og behandling knyttet til psykiske vansker og lidelser hos barn og unge. 2.6.4. Fastlege Utredning og behandling av generelle helsemessige/medisinske forhold, viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten (feks BUP). 2.6.5 Politiets forebyggende avdeling Kontaktes der det er mistanke om eller observerte forhold knyttet til rus eller kriminelle forhold. Avdelingen vurderer tiltak ut ifra beskrevet situasjon. 30

31 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR AVSLUTNING Innledningsvis poengterte vi at høyt skolefravær hos barn og unge er den viktigste predikatoren for drop-out, som igjen predikerer en rekke vansker i voksen alder. Begrepet «tidlig innsats» - som de senere år har funnet veien inn i både politiske uttalelser, medier, skoleforskning og sentrale styringsdokumenter er med andre ord relevant også hva gjelder fraværsproblematikk. Stortingsmelding nr 16 (2006-2007, s.10) beskriver at «Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv og tidlig inngripen når et problem oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnskoleopplæringen eller i voksen alder». Veilederen for spesialundervisning (Udir 2009, s.6) fremhever at «Fokuset på tidlig innsats markerer prioritering av forebyggende handling og styrking av kjerneaktiviteten i barnehagen og skolen læring og utvikling for et godt liv som deltaker i samfunnet». Til syvende og sist handler hensiktsmessig håndtering av fraværsproblematikk nettopp om å hjelpe barn og unge til å oppnå dette målet. I mange tilfeller vil den viktigste «behandlingen» for elever hvis sammensatte vansker leder til skolefravær være nettopp å hjelpe elevene til å være på skolen. I dette arbeidet kan skolen bidra med gode rutiner for identifisering, evaluering og samarbeid, tilrettelegging, relasjonsbygging og fremtidstro. [I mange tilfeller vil den viktigste behandlingen for elever hvis sammensatte vansker leder til skolefravær være nettopp å hjelpe elevene til å være på skolen] Vi håper at du som ansatt i skolen i Ski kommune opplever deg bedre rustet til hanskes med skolevegring og bekymringsfullt fravær etter å ha lest veilederen. Vi håper også at veilederen blir brukt og kommer til nytte. Med kunnskap, god vilje og felles løsningsfokus kan mye forebygges, mye løses og mange hjelpes. 31

32 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR REFERANSER Arnesen, A. & Meek-Hansen, W. (2008). En integrert skoleomfattende tiltaksmodell for å fremme god leseutvikling og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogikk 08/11, 4-14. Hentet fra http://www.atferdssenteret.no. Federici R.A. & Skaalvik, E.M. (2013). Lærer-elev-relasjonen - betydning for elevenes motivasjon og læring. Bedre skole nr 1 2013, 58-63. Hentet fra https://www.utdanningsforbundet.no. Hattie, J.(2009) Visible learning: A synthesis of Over 800 Meta-Analyses Relating to Achievement. Oxford: Taylor & Francis. Ingul, Jo Magne (2013). «Angst og skolevegring» (PED 6020). Forelesningsrekke ved NTNU. Kearney, C.A. (2008). School absenteeism and school refusal behavior in youth: A contemporary review. Clinical psychology review 28 (2008), 451-471. Hentet fra https://www.deepdyve.com. Kearney, C. A. (2001). School refusal behavior in youth. A functional approach to assessment and treatment. Washington, DC: American Psychological Association. Kearney C. & Graczyk, P. (2014). A response to intervention model to promote school attendance and decrease school absenteeism. Child Youth Care Forum, Volume 43, 1-25. Hentet fra https://www.deepdyve.com. Kearney, C. A. & Silverman, W. K. (1996). The evolution and reconciliation of taxonomic strategies for school refusal behavior. Clinical psychology: Science and Practice, 3, 339 354. Stortingsmelding nr 16 (2006-2007). «og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring». Hentet fra http://www.regjeringen.no. Thambirajah, M. S., Grandison, K. J. & De-Hayes, L. (2008). Understanding school refusal. A handbook for professionals in education, health and social care. London: Jessica Kingsley Publishers. UDE (2009). Skolevegring. En praktisk og faglig veileder. Oslo kommune. Udir (2009): Spesialundervisning. Veileder til opplæringsloven om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Utdanningsdirektoratet. Oslo. Forsidebilde: «Piktogram for innlæring av positiv atferd. Ny utgave.» Sellanrå skole. Sellanra.skole@molde.kommune.no 32

33 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR APPENDIKS: VERKTØY FOR SKOLENE Appendiks 1: Sjekkliste for kartleggingssamtaler Tips til hvordan lage rammer for en god og nyttig kartleggingssamtale: Sørg for gode fysiske rammer for samtalen. Velg et rom der dere ikke blir forstyrret og avtal på forhånd hvor lang samtalen skal være Vær godt forberedt på hva du skal si og spørre om Ta høyde for evt følelsesmessige reaksjoner. Bekreft og anerkjenn i så fall følelsene uten å gå i forsvar Begynn samtalen med å informere om at formålet med samtalen er å dele skolens bekymring for elevens fravær Informer om hvor stort fraværet er og at skolene i Ski følger en kommunal retningslinje for oppfølging av bekymringsfullt fravær. Informer om at hensikten med kartleggingssamtalene er å kartlegge årsaker til fravær på et tidlig tidspunkt, for evt å iverksette tiltak for å hindre en negativ utvikling. Etterspør årsakene til det identifiserte fraværet Benytt sjekklisten for kartleggingssamtaler, gjør notater underveis (bruk evt eget ark om det blir liten plass) og vis/oppsummer hva du har notert til elev/foresatte Avslutt samtalen med å si noe om hva som skjer videre drøfting i internt ressursteam, informasjon legges på elevens mappe, tiltak iverksettes og evalueres etc 33

34 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Sjekkliste for kartleggingssamtale med eleven Notater Elevens egen forklaring på det bekymringsfulle fraværet Hvilke fag, situasjoner eller aktiviteter på skolen liker eleven best? Er det aktiviteter, fag eller situasjoner som eleven opplever som vanskelige, ubehagelige, stressende? (Feks: Lese høyt eller svare på spørsmål foran klassen, ha prøver, ha gym, snakke med voksne på skolen, be læreren om hjelp, jobbe sammen med eller leke med medelever, bruke skolens toalett, spise i klassen eller kantina, dra hjemmefra om morgenen, forlate foreldrene, skoleveien) Har eleven vonde følelser knyttet til noen av situasjonene ovenfor eller mer generelt i forhold til skolesituasjonen? Hva slags følelser dreier det seg om? (Feks: Trist, redd, stresset, flau, nervøs, engstelig, sint) Har eleven negative tanker knyttet til noen av situasjonene ovenfor eller mer generelt i forhold til skolesituasjonen? Hva er det eleven tenker? (For eks: Bekymringer, negative forventninger, tanker om ting som er skummelt eller vanskelig) Har eleven andre bekymringer eller har eleven opplevd noe utenom skolesituasjonen som han/hun er opptatt av? (Feks: Bekymringer i forhold til familien eller hjemmet, fritidsaktiviteter, opplevelser på sosiale medier etc) Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller i fritiden? Hva gjør eleven når han/hun er hjemme fra skolen? Evt: Er det situasjoner/aktiviteter utenfor skolen i skoletiden som gjør det fristende for eleven å ikke møte opp? (Feks: Dataspill, møte venner, shopping, god mat, andre hyggelige ting som skjer hjemme/ute) Opplever eleven at skoledagen og skoleuka er oversiktlig for ham/henne? (Feks: Har han/hun oversikt over hvilke lærere/assistenter som er inne i de ulike timene, hvor han/hun skal være til enhver tid, hvem han/hun kan gå til for samtale om det er noe etc.) Opplever eleven å få den hjelpen han/hun trenger faglig? Når opplever eleven at han/hun lærer best? Hvilke lærere eller andre voksne på skolen har eleven et godt forhold til, evt. et vanskelig forhold til? Situasjoner der eleven klarer å møte på skolen eller delta i aktiviteter som han/hun vanligvis har vansker med å delta i. Hva var det som gjorde at det gikk bra? Har eleven gode venner? Hvem er de nærmeste? Hvis lærer kunne «trylle» og eleven ønske seg hva som helst; hvordan ville eleven ønske at skolesituasjonen skulle være? Hva skulle vært annerledes? Forslag til tiltak 34

35 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Sjekkliste for kartleggingssamtale med foresatte Notater Foresattes konkrete forklaring på det bekymringsfulle fraværet Foresattes opplevelse av elevens generelle trivsel, på skolen og i fritiden Beskrivelse av eventuell vegringsatferd i hjemmet (Feks: Er det vanskelig å få eleven til å gjøre seg klar til å gå på skolen om morgenen, har eleven fysiske plager (mage, hode, «sliten») i forbindelse med krav om skoleoppmøte, sinneutbrudd, nekter å stå opp etc. ) Hvis fravær; hva skjer i tiden eleven er borte fra skolen? (Feks: Dataspill/TV/sosiale medier, ekstra oppmerksomhet fra foresatte, treffer venner utenfor skolen, skolearbeid) Elevens søvnrytme (Feks: Når legger han/hun seg/står opp, sover han/hun godt eller ikke) Andre helsemessige forhold av betydning for elevens fungering og fravær (Feks: Eventuell sykdomshistorikk, matlyst etc) Blir eleven plaget eller mobbet på skolen, skoleveien eller fritiden? Har det skjedd plutselige endringer eller belastninger i familien som kan settes i forbindelse med elevens vansker? (Feks: Skilsmisse, flytting, nytt søsken, sykdom etc) Foresattes ansvarsfordeling når det gjelder å følge opp skole og skoleoppmøte Eventuelle andre instanser som er involvert i familien Eventuelle andre støttespillere i familiens nettverk Enkeltsituasjoner der eleven klarer å møte på skolen eller delta i aktiviteter som han/hun vanligvis har vansker med å delta i. Hvilke tanker har foresatte om hva det var som gjorde at det gikk bra i situasjonen? Hvilke tiltak er forsøkt hjemme og hvordan har disse fungert? (Feks: Morgenrutiner, bytte av roller mellom foresatte, samtale med eleven) Foresattes ønsker og mål for elevens fremtidige fungering Forslag til tiltak 35

36 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Appendiks 2: Tilmelding til internt ressursteam bekymringsfullt fravær Kartleggingssamtaler med elev og foresatte med utgangspunkt i «Sjekkliste for kartleggingssamtaler» skal være gjennomført i forkant av tilmelding. Navn: Klasse/base: Dato: Dato for fravær: Dag/time/fag eleven har vært borte: Er fraværet dokumentert, i så fall hvordan: Oppgitt årsak til fravær: Øvrig informasjon om eleven: Evt mønster i elevens fravær (hele dager, enkelttimer, knyttet til bestemte fag, personer, aktiviteter): Evt mønster av vegringsatferd uten fravær (forsøker eleven å unngå enkelte fag, situasjoner, personer, aktiviteter): Vurdering av skolefaglig fungering (faglig nivå/utbytte, hvor viser eleven vansker/mestring): Vurdering av sosial kompetanse (har eleven venner, viser adekvate sosiale ferdigheter): Hvilke viktige (gode og evt vanskelige) relasjoner har eleven til jevnaldrende og voksne på skolen: 36

37 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Oppsummering av informasjon fra elev jf sjekkliste for kartleggingssamtale: Oppsummering av informasjon fra foresatte jf sjekkliste for kartleggingssamtale: Hvilke tiltak er evt prøvd ut i forhold til eleven og hvordan har det fungert: Forslag til tiltak: Internt ressursteams konklusjon: 37

38 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Appendiks 3: Samarbeidsavtale Tiltak iverksettes på bakgrunn av kartlegging. I fraværssaker er det avgjørende at tiltakene samordnes og at partene er enige om målsetninger underveis. Samarbeidsavtalen fungerer både som en konkretisering av ansvarsområder og ansvarliggjøring av de ulike partene (hvem gjør hva når?) et utgangspunkt for underveis-evaluering og justering av tiltak (hvem har gjort hva når og hvordan har det fungert?) en plan for progresjon ved at den formulerer delmål på vei mot et langsiktig mål, som i de fleste tilfeller vil være at eleven vender tilbake til en normal skolehverdag; feks «Eleven er tilstede på skolen hver dag og trives». dokumentasjon for skolen i forhold til arbeidet som blir gjort rundt eleven Det er vesentlig at eleven deltar mest mulig i utformingen av egen tiltaksplan. I samarbeidsavtalen skisseres delmål for å nå langsiktig mål. Dersom fraværet er omfattende, skisseres delmålene som trinn i en opptrappingsplan mot full deltagelse. Det kan gjerne skisseres flere trinn ved avtalens oppstart, men det anbefales å fokusere på et trinn av gangen: Ved avtalens oppstart utformes trinn 1 og alle parter signerer på denne. Dersom evalueringen tilsier at trinn 1 er fullført tilfredsstillende gjennomgås og signeres trinn 2 osv. Slik kan man gjøre nødvendige tilpasninger i avtalen underveis, samtidig som man sikrer at alle parter er informert om og forplikter seg på det som skal skje i nærmeste fremtid. Hvert delmål/trinn må utformes på et nivå som eleven med stor sannsynlighet vil kunne mestre. 38

39 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Samarbeidsavtale mellom elev, foresatte, skole og eventuelle andre involverte Dato: Avtalen er inngått mellom Telefon Elev: Foresatt 1: Foresatt 2: Skolens ledelse: Rådgiver/ressursteam-koordinator: Kontaktlærer: Ski PPT: Andre (spesifiser): Langsiktig mål med avtalen I det følgende skisseres delmål for å nå langsiktig mål. Dersom fraværet er omfattende, skisseres delmålene som trinn i en opptrappingsplan mot full deltagelse. Det kan gjerne skisseres flere trinn ved avtalens oppstart, men det anbefales å fokusere på et trinn av gangen: Ved avtalens oppstart utformes trinn 1 og alle parter signerer på denne. Dersom evalueringen tilsier at trinn 1 er fullført tilfredsstillende gjennomgås og signeres trinn 2 osv. Slik kan man gjøre nødvendige tilpasninger i avtalen underveis, samtidig som man sikrer at alle parter er informert om og forplikter seg på det som skal skje i nærmeste fremtid. Hvert delmål/trinn må utformes på et nivå som eleven med stor sannsynlighet vil kunne mestre. 39

40 VEILEDER FOR ARBEID MED BEKYMRINGSFULLT SKOLEFRAVÆR Delmål/opptrappingsplan for elev: Dato: Delmål/trinn Varighet: (fag/situasjoner/dager der eleven deltar, elevens behov for tilrettelegging/støtte i utfordrende situasjoner) Hvis eleven ikke møter som avtalt skjer dette ( plan B ) (hvem gir informasjon/ringer hvem og hvem gjør hva for å tilrettelegge for elevens deltakelse) Ansvarsfordeling (alle involverte parter skal ha sine ansvarsområder) Kontaktlærer Evt signatur Rådgiver/ressursteamk. Skoleledelsen Foresatte Elev Ski PPT/andre Evaluering (plan for fortløpende evaluering samt dato for neste samarbeidsmøte) 40

FOLLO BARNE- OG UNGDOMSSKOLE (FBU) PRISESTIMAT - VEDLEGG A BYGG: Timer Kostnader Totall Forprosjekt Kostnader i forbindelse med prosjektering frem til rammesøknad er hentet fra estmatet som ble levert av UnionConsult, datert 31.10.2013. ( 710 timer ). Det forutsettes til sammen 1000 timer inkludert administrative kostnader. Sum 1000 850 850 000 Mva 212 500 Sum forprosjekt 1 062 500 Entreprise Ombygging av administrasjonsbygget Rehabiliteringen av administrasjonsbygget omfatter hele bygget. For ytterligere informasjon, henvises til romprogrammet. SUM 8 394 000 mva 2 098 500 SUM administrasjonsbygget 10 492 500 Rehabilitering av gymsalen Gymsalen skal totalrehabiliteres i henhold til romprogramet. Drenering er ikke tatt med beregningen. Tak er byttet i 2012-2014 SUM 3 966 000,00 Mva 991 500,00 Sum gymsalen 4 957 500,00 Påbygg Nybygget skal tilrettelegges for spesial undervisning. Henvises også til romprogramet. SUM 11 550 000 Mva 2 887 500 Sum påbygg 14 437 500 Total sum 30 950 000 07.01.2015 utarbeidet av eiendom /Lasse bakke og Sandra Reimundo

Vedlegg B UNDERLAG FOR PRISESTIMAT STED: Follo Barne- og ungdomsskole (FBU) Bygg: Beskrivelse arbeid: Kostnad: Administrasjonsbygget Riving og avfallshåndtering 300.000 Ny ventilasjon Nye vinduer (59 stk. a kr 8000,00 kr ) Nye utvendige dører, 3 stk. Tak utvendig er bra iflg. rapport Ombygging maling gulvbelegg - himling dører innvendig El - arbeider og brann VVS - arbeider 20 % Uforutsette arbeider 900.000 475.000 45.000 0,00 3625.000 1450.000 200.000 1399.000 Sum: 8394000 Mva: 2098500 Total: 1.0492500 Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 1

Vedlegg B Gymsalen Utvendig dører og vinduer Utvendig kledning Maling utvendig Beise gymsal innvendig Innvendige dører Ganger /lager etc. maling gulvbelegg HC - WC oppgradering. 2 stk. Garderober og dusjrom. 2 stk. Full rehabilitering Nytt belegg i gymsal (Ca. 200 m2 a kr. 750,00 + merking.) Ventilasjon. Div oppgradering og styring El - arbeider og brann VVS - arbeider 20 % Uforutsette arbeider 175.000 300.000 150.000 100.000 150.000 100.000 100.000 1000.000 180.000 200.000 450.000 400.000 661.000 Sum: 3966.000 Mva: 991.500 Total: 4.957.500 Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 2

Vedlegg B Nytt bygg. Her er det lagt til grunn estimat for tilsvarende bygg. Ca. 300 350 m2 bygges i tilknytning til gymsalen. Undervisningsrom fra adm. bygget flyttes hit for og gi plass til og samle hele personalet med nødvendig plass i adm. bygget. 10 % reservepost 10500.000 1050.000 Sum: 11550.000 Mva: 2887.500 Total: 14.437.500 Div. merknader: Kostnader med forprosjekt er en egen post som ikke er med her. Totalt inkl. moms 29.887.500 Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 3

Vedlegg B Grunn og primære bygningsdeler Drenering Beskrivelse Bærende veggkonstruksjon Generelt Vedlikeholdstilstand Administrasjonsbygget Det er ikke vurdert i og med bygget går over et plan Utvendig overflate er i relativ god tilstand. Utvendig maling bør gjennomføres. Gymsalen Det er ikke vurdert i og med bygget går over et plan Utvendig panel er råtten og må byttes. Ekstra isolering bør vurderes ved rehabilitering Takkonstruksjon. Beskrivelse Tak er tilfredsstillende i henhold til vurdering av Roald Larsen AS Tak i gymsalen er rehabilitert i 2014 Vurdering av sekundære bygningsdeler. Dører og vinduer. Beskrivelse Takrenner og nedløp. Beskrivelse Vinduene er fra opprinnelig byggeperiode, og de må byttes Tilfredsstillende Vinduene er fra opprinnelig byggeperiode og må byttes Det må byttes Vurdering av innvendige overflater Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 4

Vedlegg B Gulv Beskrivelse Vegg. Beskrivelse Himling/Tak Beskrivelse Dusjanlegg, toaletter og garderober. Beskrivelse Vurdering av tekniske anlegg. Ventilasjon Beskrivelse Elektrisk anlegg. Beskrivelse Generelt er det belegg på gulv og det må byttes Alle overflater rehabiliteres for å tilfredsstille dagens lysbehov. Veggene må også flyttes på grunn av arealdisponeringer Himling er i dårlig stand og takhøyde må noen steder heves. Himling må byttes. Toaletter har stor slitasje og må rehabiliteres. Dusj og garderober må legges til rette for ansatte. Ventilasjonsanlegg har for lite kapasitet og for å holde dagens krav må anlegget skiftes ut. For å tilfredsstille dagens krav må el- anlegg oppgraderes Gulv i garderobene og dusjer er i dårlig stand og må byttes Gulvbelegg i gymsalen er av linoleum og bør byttes til sportsbelegg. Vegg i garderober, dusj, lager og toaletter må rehabiliteres pga. stor slitasje. Vegg i gymsalen bør beises for å bedre lysforhold Tak i garderober, dusj, lager, toaletter må rehabiliteres pga. stor slitasje. Tilstanden i garderober, dusj, toaletter er i kritisk dårlig stand og må ha full rehabilitering. Aggregat og styring er såpass slitt at det kreves full oppgradering For å tilfredsstille dagens krav må el- anlegg oppgraderes Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 5

Vedlegg B Brannvern Beskrivelse Eventuell endring av bruk eller seksjonering kan/vil medføre endringer i krav til brannanlegg Brannalarmanlegget må oppgraderes til dagens krav Utarbeidet av eiendom/ Lasse Bakke og Sandra Reimundo 6

Vedlegg C Follo barne- og ungdomsskole Romprogram Romprogrammet tar for seg overordnede behov for administrasjonsbygget, påbygg til spesialundervisning, og gymsalen 07.01.2015

2 Innhold 1. Bakgrunn 2. Situasjonskart 3. Bygg nr 1-administrasjonsbygget 4. Bygg nr 2-påbygg 5. Gymsal

3 1. Bakgrunn Bygg nr 1- administrasjonsbygg, er svært slitt og lite tidsmessig. Det er mangel på arbeidsplasser for lærere. Skolen har ikke møterom der alle ansatte kan samles. Ventilasjonsanlegget er utdatert og i dårlig stand. 3 medarbeiderundersøkelser de siste 4 årene avdekker stor misnøye blant ansatte, vedrørende fysiske arbeidsforhold. 2. Situasjonskart Gymsalen Bygg nr 1 Admin bygg Gymsalen Bygg nr 2 nybygg Bygg nr. 1- Admin bygg Dagens situasjon Del 1 Del 2

4 3. Bygg nr. 1 - administrasjons bygg Skolen ønsker at hele personalet samles i et felles bygg/areal. Spesialundervisning som pågår i administrasjonsbygget, ønskes å flyttes. Skolen har i dag ca. 50 ansatte, hvorav 29 er lærere. Det er behov for arbeidsplasser til lærerne, altså 30, samt 4-5 arbeidsplasser som assistentene kan disponere når de trenger å sitte med kontorarbeid/bruke It s learning etc. Total antall elever 60 stk. Det er behov til flere møterom for både interne i administrasjon og møter med eksterne. Brannvegg 120 beholdes, resten vurderes ut i fra utforming og hva som er mulig å få til. Bygg nr 1 totalrenoveres, blant annet: Ny ventilasjon Nye vinduer Nye utvendige dører Tilstand til tak er tilfredsstillende i henhold til vurdering av vår rammeavtaleleverandør Utvendig panel byttes Ombygging maling gulvbelegg - himling dører, osv. El - arbeider og brann VVS arbeider Møblering: vurderes sammen med skolen Det skal ikke prosjekteres «åpen baseløsning«gjelder bygg nr. 1 admin. og bygg nr.2 påbygg Skolen ønsker at gangarealet blir lysere og avbryter «lang korridor» Bygg nr. 1- Admin. bygg - Del 1 Antal Rom/funksjon Areal m2 Kommentarer l 3 Arbeidsrom for 30 lærer skolen har 3 type baser 3 Møterom 20 m2 plass til ca. 6-10 personer 3 Kontorer 15 m2 Til rektor, SFO leder og forværelse 1 Felles arbeidsrom Til 5 arbeidsplasser 1 Kopi/fagbibliotek kopirom eller i fellesarealer 1 HCWC 1 WC 1 Grupperom 20 m2 godt isolert og egen utgangsdør 1 Rom for renholds utstyr

5 Bygg nr. 1- Administrasjonsbygg - Del 2 Antall 1 Rom/funksjon Møterom Areal m2 20 m2 Kommentarer plass til ca 6-10 personer 2 2 Personalrom/møterom Toaletter plass til ca 30 personer på hvert av rommene som må kunne slås sammen. 1 toalett i hver garderobe del Dusj med garderober Dusj til ca. 4 personer? Og garderobe til ca 50 1 Kjøkken 15 m2 2 Kontorer 15 m2 vurderes ved behov 4. Bygg nr. 2 - Påbygg. Bygget skal tilknyttes til gymsalen. Påbygget skal være et enetasjes bygg. Klasserommene og spesialrommene skal være funksjonelle og praktiske. Skolen har ca. 60 elever. Påbygget skal benyttes av alle elever. Det skal ikke prosjekteres åpen baseløsning, dette gjelder bygg nr. 1 admin. og bygg nr. 2 påbygg. Møblering: Vurderes sammen med skolen Bygg nr. 2 Påbygg for klasserom og spesialrom Antall Rom/funksjon Areal m2 Kommentarer 1 Sløyd/forming. En utvendig dør for inntak av materialer. Størrelsen beregnes til ca. 8 elever 1 Tekstil/tegning. En dør imellom sløyd og tekstil Størrelsen beregnes til ca. 10 1 Sanserom elever Størrelsen beregnes til ca. 5-6 1 Klasserom elever Størrelsen beregnes til ca. 10 1 Grupperom. en dør mellom klasserom og grupperom elever Beregnes til ca. 3-4 elever 1 Musikkrom med plass til en liten scene/podium, og plass til instrumenter i form av skap eller rom Beregnes plass til ca. 10 elever 1 HCWC 1 WC

6 5. Bygg nr. 3 Gymsalen Det skal bygges takoverbygg mellom skolebygg og påbygg Utvendig tak skal ikke byttes, men det skal tas høyde for arbeid som måtte komme i forbindelse med tilknytningen til påbygget Gymsalen skal totalrenoveres både utvendig og innvendig. Følgende trenger rehabilitering: Utvendig dører og vinduer Utvendig kledning Maling utvendig Beise gymsal innvendig Innvendige dører Ganger /lager etc. maling, gulvbelegg HC - VC oppgradering Garderober og dusjrom. Full rehabilitering Nytt belegg i gymsal Aggregat og styring er såpass slitt at det kreves full oppgradering El - arbeider og brann Drenering vurderes Gymsalen Antall Rom/funksjon Areal m2 Kommentarer Dusj og garderober Dusj og garderober til 10 personer pr kjønn Felles gang 1 WC i felles gang 2 WC i hver garderobe 1 Rom for scene, rekvisitter og andre utstyr 1 Rom til renholdsutstyr gymsalen Salen brukes til alle typer arrangementer 1 Rom til lagring av utstyr 1 Tekjøkken 6-10 m2 1 Fysioterapi 15 m2 Merknad: Det gjøres oppmerksom på at antall rom og størrelsene som er angitt er kun veiledende. Det skal prosjekteres ut i fra eksisterende normer.

Milepælsplan for rehabilitering av Follo barne- og ungdomsskole (FBU) Aktivitetsnr ÅR Aktivitetsnavn Kostnader inkl mva Start Slutt Kommetarer 1 2015 Helhetlig prosjektering for alle byggetrinn 1 062 500 16.02.2015 30.04.2015 I denne fasen prosjekteres for alle byggetrinn. I og med dette prosjekt går over flere år, legges det opp til at det utlyses for hvert byggetrinn. 2 2015 Ny sak fremmes eierkommunene etter gjennomført forprosjekt 30.04.2015 30.06.2015 I denne fasen utarbeider rådmannen i Ski saken som skal fremmes i alle 7 eierkommunene 3 2015 Anbudsprosess 01.07.2015 31.12.2015 Anbudsprosess på utbygging av gymbygg og rehab av administrasjonbygg 4 2016 Byggetrinn 1 - rehab gymsalen 4 957 500 15.01.2016 30.06.2016 Utførelse av rehabilitering 5 2016 Byggetrinn 2 - påbygg 14 437 500 01.07.2016 30.11.2016 Utførelse av påbygg 6 2017 Byggetrinn 3- Rehab/ombygg. Adm.bygget 10 492 500 01.01.2017 30.05.2017 Utførelse av rahab./ombygging SUM kostnader 30 950 000 1.- Detaljert fremdriftsplan vil bli utarbeidet før utlysning av hvert byggetrinn. 2.- Kostnadene må justeres i henhold til prisstigning 3.- Prosjektet vil bli utarbeidet etter dagens krav, TEK 10. I og med prosjektet går over flere år, må det tas forbehold om endringer av nye krav som kan komme. Dato: 2014.04.12

Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/266-17 Arknr.: D11 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 63/14 24.09.2014 Kommunestyret 87/14 08.10.2014 PROSJEKT "MØTEPLASSEN" I SKI IDRETTSPARK Forslag til vedtak: 1. Viser til sak 29/14 og tidligere vedtak 1-11. 2. Ny samlet totalkostnad blir kr 9 350 000,-, herav kr 1 950 000 i spillemidler. Saksopplysninger: Kommunestyrets vedtak i sak 29/14 fra 2. april 2014: Møteplassen: 1. Ski kommune bygger Møteplassen i Ski idrettspark i samarbeid med Ski IL Alliansen innenfor en ramme på kr 3 500 000. 2. Ski kommune gir et totalt bidrag til prosjektet på kr 2 045 500. Dette fordeler seg med et tilskudd på kr 450 000, merverdiavgiften (mva) på kr 695 500 samt forskuttering av spillemidler på kr 900 000. 3. Ski kommune inngår driftsavtale med Ski IL Alliansen som påtar seg driftsansvaret. 4. Møteplassen i Ski idrettspark kan ikke pålegges brukerbetaling. Kunstisflate: 5. Det etableres en kunstisflate på minimum 800 m 2 på deler av og i tilknytning til «Møteplassen» til en kostnad på 5 350 000. 6. Ski kommune gir et totalt bidrag til kunstisflaten på kr 5 350 000. Dette fordeler seg med en utgift til prosjektet på kr 3 050 000, samt mva kr 1 100 000 og spillemidler på inntil kr 1 200 000. 7. Møteplassen utvides til helårs uorganisert aktivitet ved at det legges til rette for kunstis. 8. Rådmannen bes å avklare drifts- og vedlikeholdsansvaret for vinterdrift av kunstisflaten og kommer tilbake med sak om årlige driftsmåter og driftsutgifter. 9. Etablering av Møteplassen og kunstisflate gjøres samtidig og i sammenheng, slik at synergier kan hentes ut på kostnader til prosjektering, grunnarbeider, graving med mer. 10. Det bes om at det raskest mulig sørges for idrettsfunksjonell forhåndsgodkjennelse for kunstis, så prosjektet realiseres raskest mulig, uten ytterligere unødvendige forsinkelser. 11. Ski kommune ønsker fokus på at kommunen fortsetter sitt tiltak med å legge is på flater ved skoler, idrettsanlegg rundt om i de enkelte nærmiljøer som de har utført hver vinter til nå.

2 Vurdering: Ved å flytte enkelte av elementene i Møteplassen, ser vi at det er mulig å plassere denne sammen med en kunstisflate på 800m2 på plassen foran Alliansehallen (se vedlagte kart). Den delen av Møteplassen som er satt av til håndball/fotball på 17x 20 meter må erstattes av ballbane på 20x40 meter som islegges i vinterhalvåret. Denne plasseringen medfører imidlertid noen fordyrende anleggsomkostninger. Bl.a. omlegging av anleggsvei inn til kunstgressbanen, omlegging av spillerinngang til kunstgressbanen, isolering av grunnen pga fjernvarmerør som går i dette området samt flytting av kiosken. Økonomiske konsekvenser: Etter nye beregninger vil det påløpe utgifter til flytting av veier, kiosk, isolering av rør til fjernvarme på ca kr 500 000. Dette vil medføre at kostnaden for kunstisflaten blir på ca kr 5 850 000. Beløpet finansieres ved låneopptak. Driftsutgiftene forblir de samme som i tidligere sak. Spillemidler: Etter avklaring med kulturdepartementet kan det søkes om tilskudd til «Møteplassen» innenfor 50 % av kostnadene, maksimalt kr 300 000 pr anleggsenhet. Etter tidligere samtaler med Akerhus fylkeskommune har «Møteplassen» 3 anleggsenheter som det kan søkes midler til, totalt kr 900 000. Til kunstisflate på 800 m2 kan det søkes om tilskudd inntil 50 % av kostnadene, maksimalt kr 1 050 000. Totalt kan det søkes om kr 1 950 000 i spillemidler. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: «Møteplassen» vil være et flott tilbud til barn og ungdom i Ski idrettspark. Det samme vil en kunstisflate bli. Ski, 15.09.2014 Audun Fiskvik rådmann Vedlegg som følger saken: a) SAM 29/14 b) E-post fra KUD c) Nytt kart over «Møteplassen» med kunstisflate Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som ligger i saksmappen:

3 Formannskapets behandling 24.09.2014: Følgende dokumenter ble delt ut i møtet og vil følge saken videre til kommunestyret: - Møtereferat fra møte med Ski IL Alliansen vedr. «Møteplassen» datert 23.09.14. - Brev fra Ski Alliansehall AS datert 23.09.14 vedr. prosjekt Møteplassen i Ski idrettspark. - Brev fra Ski IL Alliansen v/styreleder Svein Thompson datert 22.09.14 vedr. Møteplassen. Andre Kvakkestad (FRP) fremmet følgende forslag til vedtak: «1. Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 29/14. Det bevilges ytterligere kr 500.000 til ekstra utgifter i forbindelse med etablering av prosjektet slik at de samlede utgiftene blir kr 9 350 000. Kommunens investeringsutgifter finansieres ved låneopptak og innarbeides i økonomiplan. 2. Rådmannen kommer tilbake med egen sak om drift- og vedlikeholdsansvaret for drift av anlegget og som utarbeides i samarbeid med idretten. Innstilling: Kvakkestads forslag til vedtak ble satt opp mot forslag til vedtak og Kvakkestads forslag innstilles enstemmig. Høyre og KRF tar partimessig forbehold. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det vises til kommunestyrets vedtak i sak 29/14. Det bevilges ytterligere kr 500.000 til ekstra utgifter i forbindelse med etablering av prosjektet slik at de samlede utgiftene blir kr 9 350 000. Kommunens investeringsutgifter finansieres ved låneopptak og innarbeides i økonomiplan. 2. Rådmannen kommer tilbake med egen sak om drift- og vedlikeholdsansvaret for drift av anlegget og som utarbeides i samarbeid med idretten. Kommunestyrets behandling 08.10.2014: Bård Hogstad (SV) fremmet på vegne av SV, AP, FRP, V og PP følgende forslag til vedtak: 1. Ski kommune skal etablere en kunstisflate på minimum 800 m 2 i umiddelbar nærhet til Ski Ishall, på deler av og i tilknytning til Møteplassen. 2. Kommunestyret merker seg at Ski Idrettsråd har stilt seg positive til både kunstisflate og Møteplassen. 3. I tråd med anmodningen fra Ski Idrettsråd ses det videre arbeidet med kunstisflate og Møteplassen i det videre arbeidet med «Masterplan» for Ski idrettspark. 4. Kommunestyret åpner for at kunstisflaten og Møteplassen kan realiseres med en gang. 5. Ski kommune skal samarbeide med Idrettsrådet, Ski IL Alliansen og Ski IL Hockey for å avklare driftsansvar, økonomi, retningslinjer for bruk m.v. av kunstisflaten og Møteplassen. 6. Rådmannen orienterer jevnlig utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for teknikk og miljø om status for arbeidet. 7. Ski kommune gir et totalt bidrag på 5,85 mill. til kunstisflaten og et totalt bidrag til prosjekt Møteplassen med 2,045 mill. i tråd med tidligere vedtak. Dette innarbeides i økonomiplan 2015-2019. Vedtak: Fellesforslaget fra SV, AP, FRP, V og PP ble vedtatt med 23 mot 18 stemmer. Kommunestyrets vedtak er: 1. Ski kommune skal etablere en kunstisflate på minimum 800 m 2 i umiddelbar nærhet til Ski Ishall, på deler av og i tilknytning til Møteplassen. 2. Kommunestyret merker seg at Ski Idrettsråd har stilt seg positive til både kunstisflate og Møteplassen. 3. I tråd med anmodningen fra Ski Idrettsråd ses det videre arbeidet med kunstisflate og Møteplassen i det videre arbeidet med «Masterplan» for Ski idrettspark. 4. Kommunestyret åpner for at kunstisflaten og Møteplassen kan realiseres med en gang.

5. Ski kommune skal samarbeide med Idrettsrådet, Ski IL Alliansen og Ski IL Hockey for å avklare driftsansvar, økonomi, retningslinjer for bruk m.v. av kunstisflaten og Møteplassen. 6. Rådmannen orienterer jevnlig utvalg for oppvekst og kultur og utvalg for teknikk og miljø om status for arbeidet. 7. Ski kommune gir et totalt bidrag på 5,85 mill. til kunstisflaten og et totalt bidrag til prosjekt Møteplassen med 2,045 mill. i tråd med tidligere vedtak. Dette innarbeides i økonomiplan 2015-2019. 4 Utskrift sendt 09.10.2014 til: Anne Berit Hogstad

Rapportering av hovedfunn etter brukerundersøkelse ved helsestasjonene i Ski kommune 2014

Undersøkelse på helsestasjonene i Ski kommune 2014 Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført postalt i oktober/november 2014. Det ble sendt ut ett brev per barn til alle foresatte med barn født i perioden 1.1.2012 til 29.06.2014. De kunne svare på undersøkelsen enten via postalt skjema som ble returnert i ferdig frankert svarkonvolutt eller på webskjema (bedrekommune.no). Sentio Research Norge var ansvarlig for datainnsamlingen. Det ble sendt ut en postal påminnelse i datainnsamlingsperioden. I tillegg ble det gjennomført telefonpurring med mulighet for å avgi svar over telefon. Svarprosent Sentio mottok en liste med 892 personer som det skulle sendes ut skjema for. Av disse kom 37 skjema i retur (feil adresse/flytting mm), noe som gir et netto utvalg på 855. Totalt fikk vi 397 svar noe som utgjør en svarprosent på 46,4. Det var noe høyere svarprosent blant brukerne av Ski enn Langhus helsestasjon. Tabell 1: Svarprosent: Netto utvalg Antall svar Svarprosent Langhus helsestasjon 383 169 44 Ski helsestasjon 472 228 48 Totalt 855 397 46 Hovedfunn Helhetlig vurdering De fleste foresatte er meget tilfreds med helsestasjonene i Ski kommune. Omtrent tre av fire er alt i alt fornøyd med kontakten med helsestasjonen, mens en av fire svarer midt på skalaen. Kun to prosent er direkte misfornøyd. Figur 1: Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd med kontakten med helsestasjonen? Prosenter

Resultater på hovedområder Jevnt over er det gode resultater for Ski kommune på alle hovedområdene i undersøkelsen. Best resultat oppnår kommunen når det gjelder «respektfull behandling» med et snitt på 5,3 der 6 er best mulig resultat. Lavest skåre (4,7) finner vi på hovedområdene som måler brukermedvirkning og informasjon. Ved nærmere ettersyn er det enkeltspørsmålene som omhandler mulighet til å påvirke hvilken oppfølging man skal ha (4,5), samt om man finner den informasjonen man trenger om helsestasjonens tjenestetilbud (4,5), som i størst grad drar ned snittet på disse hovedområdene. En skåre på 4,5 sier oss imidlertid at de fleste er gjennomgående fornøyd også på disse områdene. Sammenlignet med Norge oppnår Ski kommune litt lavere skårer på alle hovedområder unntatt samordning. Dette indikerer at det er et potensial for å bedre resultatene i Ski kommune, selv om skårene i seg selv ikke er dårlige. Informasjon er hovedområdet hvor resultatet i Ski skiller seg mest fra norgessnittet. Figur 2: Resultater for Ski kommune sammenlignet med Norge. Utvalget som norgestallene er basert på er noe annerledes sammensatt enn utvalget i Ski kommune. Norgesutvalget inneholder en større andel foresatte med barn mellom 0-12 måneder, samt 4-5 år. Utvalget i Ski inneholder en høyere andel foresatte med barn i alderen 1-3 år sammenlignet med norgesutvalget (Se vedlegg 1). Resultater på enkeltspørsmål Ski kommune oppnår lavest skåre (4,5) på spørsmålene som handler om ansattes informasjon er tilpasset deres og barnas behov innenfor søvn, kosthold og veiledning i foreldrerollen. Samme resultat (4,5) finner vi også på spørsmålene om man finner den

informasjonen man trenger om helsestasjonens tjenestetilbud, og i hvilken grad man kan påvirke type oppfølging. Best skåre oppnår Ski kommune når gjelder å møte foresatte og barna med vennlighet og respekt, og om de tar foresattes spørsmål på alvor. Skåren er også svært god (over 5) på områdene som omhandler tiden som er satt av når man er på helsestasjonen og om man opplever at ansatte følger opp det som er avtalt. Det samme gjelder spørsmålene som tilfredshet med hjemmebesøket, samt om man opplever å få støtte for valgene man tar på vegne av barnets ve og vel. Forskjeller mellom Ski og Langhus Helsestasjon På seks spørsmål er det ganske merkbare forskjeller mellom helsestasjonene. Størst forskjell er det på spørsmålet om man i hovedsak møter det samme personalet hver gang. Mens dette i stor grad er tilfelle ved Ski helsestasjon (snitt på 5,0) gjelder det noe sjeldnere på Langhus helsestasjon (snitt på 4,3). Videre viser resultatene at de foresatte ved Ski helsestasjon er noe mer tilfreds med gruppetilbudet og hjemmebesøket sammenlignet med foresatte ved Langhus helsestasjon. De foresatte ved Ski helsestasjon er også mer fornøyd med helsestasjonens samarbeid med andre tjenester 1. Langhus helsestasjon oppnår imidlertid bedre resultat på mulighet for å få kontakt og den fysiske tilgjengeligheten enn Ski helsestasjon. På de øvrige spørsmålene er det relativt små forskjeller mellom Ski og Langhus helsestasjon. Forslag til videre analyser Undersøke om det er forskjeller mellom personer med ett eller flere barn i husholdningen (ferske vs. erfarne foreldre) Undersøke forskjeller mellom de som har norsk som morsmål og ikke Gjøre en regresjonsanalyse for å kartlegge hvilke faktorer som har størst innvirkning på den helhetlige tilfredsheten (illustreres grafisk og oversiktlig i et plott) Utarbeide mer oversiktlige grafiske rapporter (for ski totalt, og hver enkelt helsestasjon) som grunnlag for videre oppfølgingsarbeid (Eksempel på layout kan oversendes dersom dette er interessant). 1 Spørsmålet gjelder kun de som har spesiell oppfølging av andre offentlige tjenester som for eksempel PPT, barnevern, fysioterapaut, BUP, fastlege mm). 33 personer ved Ski helsestasjon og 23 personer ved Langhus helsestasjon har vurdert samarbeidet.

Vedlegg 1: Beskrivelse av utvalg sammenlignet med Norge Barnets alder Norge Ski 1. 0-12 mnd 49 % 31 % 2. 13-23 mnd 22 % 37 % 3. 2-3 år 18 % 32 % 4. 4-5 år 12 % 0 % Morsmål Norge Ski 1. Norsk 89 % 84 % 2. Annet 11 % 16 % Hvor mange barn i familien? Norge Ski Ett barn 34 % 33 % To barn 43 % 46 % Tre eller flere 24 % 21 %

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... of 10 13.11.2014 17:52 Bakgrunnsspørsmål Barnets alder Svar Prosent 1. 0-12 mnd 122 31.1 2. 13-23 mnd 143 3. 2-3 år 126 4. 4-5 år 1 36.5 32.1 0.3 Morsmål Svar Prosent 1. Norsk 295 83.6 2. Annet 58 16.4 Hvor mange barn i familien? Svar Prosent 1. 1 121 33.1 2. 2 167 3. 3 eller fler 78 45.6 21.3 Resultat for bruker amming? Svar Prosent 1. Svært liten grad 10 2.5 2. Ganske liten grad 14 3. Litt liten grad 31 4. Litt stor grad 73 5. Ganske stor grad 104 6. Svært stor grad 94 0. Vet ikke 70 3.5 7.8 18.4 26.3 23.7 17.7 kosthold? Svar Prosent 1. Svært liten grad 10 2.5 2. Ganske liten grad 13 3. Litt liten grad 39 4. Litt stor grad 94 5. Ganske stor grad 125 6. Svært stor grad 79 0. Vet ikke 34 3.3 9.9 23.9 31.7 20.1 8.6 1.5 1.3

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 2 of 10 13.11.2014 17:52 vaksinasjon? Svar Prosent 1. Svært liten grad 6 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad 20 4. Litt stor grad 54 5. Ganske stor grad 151 6. Svært stor grad 148 0. Vet ikke 10 søvn? Svar Prosent 1. Svært liten grad 11 2. Ganske liten grad 9 3. Litt liten grad 42 4. Litt stor grad 82 5. Ganske stor grad 127 6. Svært stor grad 77 0. Vet ikke 46 barnets generelle utvikling? Svar Prosent 1. Svært liten grad 5 2. Ganske liten grad 3 3. Litt liten grad 25 4. Litt stor grad 74 5. Ganske stor grad 162 6. Svært stor grad 116 0. Vet ikke 9 veiledning i foreldrerollen? Svar Prosent 1. Svært liten grad 9 2. Ganske liten grad 16 3. Litt liten grad 34 4. Litt stor grad 87 5. Ganske stor grad 103 6. Svært stor grad 85 0. Vet ikke 56

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 3 of 10 13.11.2014 17:52 I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på Svar helsestasjonen? 1. Svært liten grad 6 Prosent 2. Ganske liten grad 10 3. Litt liten grad 22 4. Litt stor grad 67 5. Ganske stor grad 115 6. Svært stor grad 131 0. Vet ikke 44 Deltar du i gruppetilbud ved helsestasjonen (barselgruppe, konsultasjonsgrupper, Svar temagrupper o.l)? 1. Ja 280 Prosent 2. Nei 97 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med dette tilbudet? Svar 1. Svært liten grad 9 Prosent 2. Ganske liten grad 12 3. Litt liten grad 32 4. Litt stor grad 61 5. Ganske stor grad 83 6. Svært stor grad 98 0. Vet ikke 7 I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens oppfølging av deg som foresatt i tiden etter Svar fødselen? 1. Svært liten grad 5 Prosent 2. Ganske liten grad 13 3. Litt liten grad 45 4. Litt stor grad 68 5. Ganske stor grad 120 6. Svært stor grad 113 0. Vet ikke 24

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 4 of 10 13.11.2014 17:52 Fikk du tilbud om hjemmebesøk av helsesøster etter fødselen? Svar 1. Ja 295 Prosent 2. Nei 79 Hvis ja, tok du imot tilbudet? Svar Prosent 1. Ja 269 2. Nei 39 Om du hadde hjemmebesøk, i hvilken grad var du fornøyd med dette? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 7 3. Litt liten grad 10 4. Litt stor grad 39 5. Ganske stor grad 96 6. Svært stor grad 112 0. Vet ikke 13 Brukermedvirkning er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? Svar Prosent 1. Svært liten grad 2 2. Ganske liten grad 6 3. Litt liten grad 17 4. Litt stor grad 82 5. Ganske stor grad 139 6. Svært stor grad 125 0. Vet ikke 24 har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging du skal ha på helsestasjonen? Svar 1. Svært liten grad 16 Prosent 2. Ganske liten grad 19 3. Litt liten grad 29 4. Litt stor grad 69 5. Ganske stor grad 84 6. Svært stor grad 88 0. Vet ikke 83

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 5 of 10 13.11.2014 17:52 Respektfull behandling møter deg og barnet ditt med vennlighet og respekt? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 8 4. Litt stor grad 24 5. Ganske stor grad 118 6. Svært stor grad 241 0. Vet ikke 2 tar dine spørsmål på alvor? Svar Prosent 1. Svært liten grad 3 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad 8 4. Litt stor grad 44 5. Ganske stor grad 120 6. Svært stor grad 202 0. Vet ikke 10 gir deg støtte for de valg du tar på vegne av ditt barns ve og vel? Svar 1. Svært liten grad 1 Prosent 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad 11 4. Litt stor grad 52 5. Ganske stor grad 152 6. Svært stor grad 142 0. Vet ikke 31 Pålitelighet og kompetanse

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 6 of 10 13.11.2014 17:52 opplever du at de ansatte følger opp det som blir avtalt? Svar 1. Svært liten grad 1 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 15 4. Litt stor grad 35 5. Ganske stor grad 147 6. Svært stor grad 161 0. Vet ikke 33 har du tillit til de råd og den veiledning de ansatte gir når du er usikker i forhold til barnets helse og Svar utvikling? 1. Svært liten grad 6 Prosent 2. Ganske liten grad 9 3. Litt liten grad 27 4. Litt stor grad 88 5. Ganske stor grad 150 6. Svært stor grad 104 0. Vet ikke 11 stoler du på at de ansatte vil oppdage det hvis barnet ditt ikke utvikler seg normalt? Svar 1. Svært liten grad 5 Prosent 2. Ganske liten grad 12 3. Litt liten grad 35 4. Litt stor grad 93 5. Ganske stor grad 127 6. Svært stor grad 116 0. Vet ikke 6

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 7 of 10 13.11.2014 17:52 møter du i hovedsak det samme personalet på helsestasjonen hver gang? Svar 1. Svært liten grad 12 Prosent 2. Ganske liten grad 25 3. Litt liten grad 29 4. Litt stor grad 70 5. Ganske stor grad 111 6. Svært stor grad 139 0. Vet ikke 9 Tilgjengelighet muligheten for å få kontakt med helsestasjonen (telefon, fysisk oppmøte, e-post o.l.)? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 13 3. Litt liten grad 21 4. Litt stor grad 67 5. Ganske stor grad 136 6. Svært stor grad 152 0. Vet ikke 5 muligheten til å få avtaler utenom de faste konsultasjonene? Svar 1. Svært liten grad 4 Prosent 2. Ganske liten grad 7 3. Litt liten grad 15 4. Litt stor grad 48 5. Ganske stor grad 98 6. Svært stor grad 125 0. Vet ikke 93

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 8 of 10 13.11.2014 17:52 den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonen (eks: trapp, heis, bilparkering, Svar barnevognparkering, beliggenhet m.m.)? 1. Svært liten grad 4 Prosent 2. Ganske liten grad 15 3. Litt liten grad 21 4. Litt stor grad 70 5. Ganske stor grad 115 6. Svært stor grad 165 0. Vet ikke 4 den tiden som er satt av til deg når du er på helsestasjonen? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 6 3. Litt liten grad 10 4. Litt stor grad 43 5. Ganske stor grad 156 6. Svært stor grad 175 0. Vet ikke 3 åpningstidene til helsestasjonen? Svar Prosent 1. Svært liten grad 3 2. Ganske liten grad 11 3. Litt liten grad 24 4. Litt stor grad 77 5. Ganske stor grad 152 6. Svært stor grad 113 0. Vet ikke 16 Informasjon

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 9 of 10 13.11.2014 17:52 synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 8 3. Litt liten grad 16 4. Litt stor grad 78 5. Ganske stor grad 163 6. Svært stor grad 121 0. Vet ikke 4 finner du den informasjonen du trenger om helsestasjonens tjeneste-tilbud (gjennom f.eks. internett, telefonkatalog, informasjonsbrosjyrer o.l.)? 1. Svært liten grad 5 Svar Prosent 2. Ganske liten grad 17 3. Litt liten grad 36 4. Litt stor grad 69 5. Ganske stor grad 92 6. Svært stor grad 74 0. Vet ikke 101 Samordning Har ditt barn spesiell oppfølging av andre offentlige tjenester (f.eks. PPT, barnevern, Svar fysioterapeut, BUP, fastlege m.m)? 1. Ja 63 Prosent 2. Nei 329 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med de aktuelle Svar tjenestene?? 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 4 4. Litt stor grad 7 5. Ganske stor grad 17 6. Svært stor grad 24 0. Vet ikke 14

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 10 of 10 13.11.2014 17:52 Helhetsvurdering Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd Svar med kontakten med helsestasjonen? 1. Svært liten grad 3 Prosent 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad 12 4. Litt stor grad 81 5. Ganske stor grad 156 6. Svært stor grad 131 0. Vet ikke 2 Har du noen andre kommentarer til kvaliteten på helsestasjonen? Ikke skriv kommentarer her som gjør det mulig for andre å forstå at det er du som har svart. Skriv heller ikke noe som andre kan Svar oppleve som sårende. Jeg samtykker til at min kommentar kan benyttes i offentlig rapport og/eller internt utviklingsarbeid 1. Ja 255 Prosent 2. Nei 51

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesat... 1 of 2 13.11.2014 17:48 Resultat for bruker 38 enheter(kommune) er med i snittet for Norge Spørsmål Snitt Helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune amming? 4,6 5,0 5,4 4,1 kosthold? 4,5 4,8 5,2 4,3 vaksinasjon? 5,0 5,2 6,0 4,6 søvn? 4,5 4,8 5,2 4,1 barnets generelle utvikling? 4,9 5,1 5,4 4,4 veiledning i foreldrerollen? 4,5 4,8 5,3 3,9 I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? 4,9 5,0 5,7 4,3 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med dette tilbudet? 4,7 4,9 6,0 2,7 I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens oppfølging av deg som foresatt i tiden etter 4,7 5,0 5,4 4,4 fødselen? Om du hadde hjemmebesøk, i hvilken grad var du fornøyd med dette? 5,1 5,4 5,9 4,7 Snitt 4,8 5,0 5,6 4,1 Brukermedvirkning Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Helsestasjon Norge kommune kommune er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? 5,0 5,2 5,6 4,5 har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging du skal ha på helsestasjonen? 4,5 4,7 5,2 3,5 Snitt 4,7 4,9 5,4 4,0 Respektfull behandling Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Helsestasjon Norge kommune kommune møter deg og barnet ditt med vennlighet og respekt? 5,5 5,7 6,0 5,2 tar dine spørsmål på alvor? 5,3 5,5 6,0 4,9 gir deg støtte for de valg du tar på vegne av ditt barns ve og vel? 5,1 5,3 6,0 4,5 Snitt 5,3 5,5 6,0 4,9 Pålitelighet og kompetanse Snitt Spørsmål Helsestasjon opplever du at de ansatte følger opp det som blir avtalt? har du tillit til de råd og den veiledning de ansatte gir når du er usikker i forhold til barnets helse og utvikling? stoler du på at de ansatte vil oppdage det hvis barnet ditt ikke utvikler seg normalt? møter du i hovedsak det samme personalet på helsestasjonen hver gang? Snitt Norge Høyest kommune 5,2 5,4 6,0 4,9 4,8 5,1 5,8 4,4 4,7 5,1 5,6 4,4 4,7 5,2 6,0 4,4 Snitt 4,9 5,2 5,8 4,5 Lavest kommune

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesat... 2 of 2 13.11.2014 17:48 Tilgjengelighet Spørsmål Snitt Helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune muligheten for å få kontakt med helsestasjonen (telefon, fysisk oppmøte, e-post o.l.)? 5,0 5,1 6,0 4,1 muligheten til å få avtaler utenom de faste konsultasjonene? 5,0 5,1 6,0 4,6 den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonen (eks: trapp, heis, bilparkering, barnevognparkering, 5,0 5,1 5,9 4,0 beliggenhet m.m.)? den tiden som er satt av til deg når du er på helsestasjonen? 5,2 5,4 6,0 5,0 åpningstidene til helsestasjonen? 4,9 5,1 5,7 4,0 Snitt 5,0 5,2 5,9 4,3 Lavest kommune Informasjon Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Helsestasjon Norge kommune kommune synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig 4,9 og tilstrekkelig? 5,3 6,0 4,6 finner du den informasjonen du trenger om helsestasjonens tjeneste-tilbud (gjennom f.eks. 4,5 4,8 5,6 4,2 internett, telefonkatalog, informasjonsbrosjyrer o.l.)? Snitt 4,7 5,1 5,8 4,4 Samordning Spørsmål Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med de aktuelle tjenestene?? Snitt Helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune 4,9 4,9 6,0 4,0 Snitt 4,9 4,9 6,0 4,0 Helhetsvurdering Spørsmål Snitt Helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd med kontakten med helsestasjonen? 5,0 5,3 5,8 4,7 Snitt 5,0 5,3 5,8 4,7 Totalt Snitt Helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Snitt totalt 4,9 5,1 5,8 4,4 Lavest kommune Lavest kommune Lavest kommune

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... of 10 13.11.2014 17:56 Bakgrunnsspørsmål Barnets alder Svar Prosent 1. 0-12 mnd 67 29.8 2. 13-23 mnd 79 3. 2-3 år 79 4. 4-5 år 0 35.1 35.1 0.0 Morsmål Svar Prosent 1. Norsk 176 85.0 2. Annet 31 15.0 Hvor mange barn i familien? Svar Prosent 1. 1 65 30.8 2. 2 103 3. 3 eller fler 43 48.8 20.4 Resultat for bruker amming? Svar Prosent 1. Svært liten grad 7 3.1 2. Ganske liten grad 8 3. Litt liten grad 18 4. Litt stor grad 44 5. Ganske stor grad 67 6. Svært stor grad 54 0. Vet ikke 29 3.5 7.9 19.4 29.5 23.8 12.8 kosthold? Svar Prosent 1. Svært liten grad 4 1.8 2. Ganske liten grad 9 3. Litt liten grad 23 4. Litt stor grad 57 5. Ganske stor grad 73 6. Svært stor grad 39 0. Vet ikke 21 4.0 10.2 25.2 32.3 17.3 9.3 1.3 1.8

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 2 of 10 13.11.2014 17:56 vaksinasjon? Svar Prosent 1. Svært liten grad 3 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 11 4. Litt stor grad 29 5. Ganske stor grad 86 6. Svært stor grad 87 0. Vet ikke 6 søvn? Svar Prosent 1. Svært liten grad 7 2. Ganske liten grad 7 3. Litt liten grad 16 4. Litt stor grad 55 5. Ganske stor grad 82 6. Svært stor grad 39 0. Vet ikke 20 barnets generelle utvikling? Svar Prosent 1. Svært liten grad 3 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 12 4. Litt stor grad 46 5. Ganske stor grad 95 6. Svært stor grad 65 0. Vet ikke 3 veiledning i foreldrerollen? Svar Prosent 1. Svært liten grad 3 2. Ganske liten grad 9 3. Litt liten grad 19 4. Litt stor grad 58 5. Ganske stor grad 62 6. Svært stor grad 50 0. Vet ikke 24

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 3 of 10 13.11.2014 17:56 I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på Svar helsestasjonen? 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 8 3. Litt liten grad 16 4. Litt stor grad 41 5. Ganske stor grad 67 6. Svært stor grad 72 0. Vet ikke 21 Deltar du i gruppetilbud ved helsestasjonen (barselgruppe, konsultasjonsgrupper, Svar temagrupper o.l)? 1. Ja 168 Prosent 2. Nei 53 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med dette tilbudet? Svar 1. Svært liten grad 5 Prosent 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad 14 4. Litt stor grad 38 5. Ganske stor grad 47 6. Svært stor grad 63 0. Vet ikke 1 I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens oppfølging av deg som foresatt i tiden etter Svar fødselen? 1. Svært liten grad 1 Prosent 2. Ganske liten grad 8 3. Litt liten grad 26 4. Litt stor grad 39 5. Ganske stor grad 69 6. Svært stor grad 68 0. Vet ikke 11

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 4 of 10 13.11.2014 17:56 Fikk du tilbud om hjemmebesøk av helsesøster etter fødselen? Svar 1. Ja 185 Prosent 2. Nei 36 Hvis ja, tok du imot tilbudet? Svar Prosent 1. Ja 173 2. Nei 16 Om du hadde hjemmebesøk, i hvilken grad var du fornøyd med dette? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 3 3. Litt liten grad 4 4. Litt stor grad 21 5. Ganske stor grad 65 6. Svært stor grad 79 0. Vet ikke 5 Brukermedvirkning er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? Svar Prosent 1. Svært liten grad 1 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 10 4. Litt stor grad 50 5. Ganske stor grad 86 6. Svært stor grad 66 0. Vet ikke 11 har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging du skal ha på helsestasjonen? Svar 1. Svært liten grad 9 Prosent 2. Ganske liten grad 10 3. Litt liten grad 15 4. Litt stor grad 47 5. Ganske stor grad 53 6. Svært stor grad 45 0. Vet ikke 45

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 5 of 10 13.11.2014 17:56 Respektfull behandling møter deg og barnet ditt med vennlighet og respekt? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 0 3. Litt liten grad 5 4. Litt stor grad 14 5. Ganske stor grad 71 6. Svært stor grad 137 0. Vet ikke 1 tar dine spørsmål på alvor? Svar Prosent 1. Svært liten grad 2 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 2 4. Litt stor grad 24 5. Ganske stor grad 75 6. Svært stor grad 114 0. Vet ikke 6 gir deg støtte for de valg du tar på vegne av ditt barns ve og vel? Svar 1. Svært liten grad 1 Prosent 2. Ganske liten grad 1 3. Litt liten grad 7 4. Litt stor grad 33 5. Ganske stor grad 96 6. Svært stor grad 76 0. Vet ikke 13 Pålitelighet og kompetanse

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 6 of 10 13.11.2014 17:56 opplever du at de ansatte følger opp det som blir avtalt? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 5 4. Litt stor grad 19 5. Ganske stor grad 88 6. Svært stor grad 95 0. Vet ikke 17 har du tillit til de råd og den veiledning de ansatte gir når du er usikker i forhold til barnets helse og Svar utvikling? 1. Svært liten grad 3 Prosent 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad 16 4. Litt stor grad 52 5. Ganske stor grad 94 6. Svært stor grad 49 0. Vet ikke 8 stoler du på at de ansatte vil oppdage det hvis barnet ditt ikke utvikler seg normalt? Svar 1. Svært liten grad 3 Prosent 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 21 4. Litt stor grad 60 5. Ganske stor grad 74 6. Svært stor grad 61 0. Vet ikke 3

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 7 of 10 13.11.2014 17:56 møter du i hovedsak det samme personalet på helsestasjonen hver gang? Svar 1. Svært liten grad 3 Prosent 2. Ganske liten grad 6 3. Litt liten grad 11 4. Litt stor grad 34 5. Ganske stor grad 81 6. Svært stor grad 88 0. Vet ikke 5 Tilgjengelighet muligheten for å få kontakt med helsestasjonen (telefon, fysisk oppmøte, e-post o.l.)? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 9 3. Litt liten grad 13 4. Litt stor grad 46 5. Ganske stor grad 84 6. Svært stor grad 71 0. Vet ikke 3 muligheten til å få avtaler utenom de faste konsultasjonene? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 10 4. Litt stor grad 26 5. Ganske stor grad 62 6. Svært stor grad 66 0. Vet ikke 56

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 8 of 10 13.11.2014 17:56 den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonen (eks: trapp, heis, bilparkering, Svar barnevognparkering, beliggenhet m.m.)? 1. Svært liten grad 3 Prosent 2. Ganske liten grad 12 3. Litt liten grad 16 4. Litt stor grad 43 5. Ganske stor grad 65 6. Svært stor grad 85 0. Vet ikke 2 den tiden som er satt av til deg når du er på helsestasjonen? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 6 4. Litt stor grad 23 5. Ganske stor grad 103 6. Svært stor grad 90 0. Vet ikke 1 åpningstidene til helsestasjonen? Svar Prosent 1. Svært liten grad 2 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 12 4. Litt stor grad 51 5. Ganske stor grad 92 6. Svært stor grad 57 0. Vet ikke 10 Informasjon

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 9 of 10 13.11.2014 17:56 synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad 11 4. Litt stor grad 45 5. Ganske stor grad 103 6. Svært stor grad 61 0. Vet ikke 1 finner du den informasjonen du trenger om helsestasjonens tjeneste-tilbud (gjennom f.eks. internett, telefonkatalog, informasjonsbrosjyrer o.l.)? 1. Svært liten grad 3 Svar Prosent 2. Ganske liten grad 8 3. Litt liten grad 20 4. Litt stor grad 44 5. Ganske stor grad 59 6. Svært stor grad 41 0. Vet ikke 52 Samordning Har ditt barn spesiell oppfølging av andre offentlige tjenester (f.eks. PPT, barnevern, Svar fysioterapeut, BUP, fastlege m.m)? 1. Ja 38 Prosent 2. Nei 187 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med de aktuelle Svar tjenestene?? 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 0 3. Litt liten grad 4 4. Litt stor grad 4 5. Ganske stor grad 11 6. Svært stor grad 14 0. Vet ikke 11

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 10 of 10 13.11.2014 17:56 Helhetsvurdering Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd Svar med kontakten med helsestasjonen? 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 7 4. Litt stor grad 51 5. Ganske stor grad 100 6. Svært stor grad 64 0. Vet ikke 1 Har du noen andre kommentarer til kvaliteten på helsestasjonen? Ikke skriv kommentarer her som gjør det mulig for andre å forstå at det er du som har svart. Skriv heller ikke noe som andre kan Svar oppleve som sårende. Jeg samtykker til at min kommentar kan benyttes i offentlig rapport og/eller internt utviklingsarbeid 1. Ja 151 Prosent 2. Nei 27

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesat... 1 of 2 13.11.2014 17:55 Resultat for bruker 38 enheter(kommune) er med i snittet for Norge Spørsmål Snitt Ski helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune amming? 4,6 5,0 5,4 4,1 kosthold? 4,5 4,8 5,2 4,3 vaksinasjon? 5,1 5,2 6,0 4,6 søvn? 4,5 4,8 5,2 4,1 barnets generelle utvikling? 4,9 5,1 5,4 4,4 veiledning i foreldrerollen? 4,6 4,8 5,3 3,9 I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? 4,8 5,0 5,7 4,3 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med dette tilbudet? 4,8 4,9 6,0 2,7 I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens oppfølging av deg som foresatt i tiden etter 4,8 5,0 5,4 4,4 fødselen? Om du hadde hjemmebesøk, i hvilken grad var du fornøyd med dette? 5,2 5,4 5,9 4,7 Snitt 4,8 5,0 5,6 4,1 Brukermedvirkning Spørsmål Snitt Ski Snitt Høyest Lavest helsestasjon Norge kommune kommune er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? 4,9 5,2 5,6 4,5 har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging du skal ha på helsestasjonen? 4,5 4,7 5,2 3,5 Snitt 4,7 4,9 5,4 4,0 Respektfull behandling Spørsmål Snitt Ski Snitt Høyest Lavest helsestasjon Norge kommune kommune møter deg og barnet ditt med vennlighet og respekt? 5,5 5,7 6,0 5,2 tar dine spørsmål på alvor? 5,3 5,5 6,0 4,9 gir deg støtte for de valg du tar på vegne av ditt barns ve og vel? 5,1 5,3 6,0 4,5 Snitt 5,3 5,5 6,0 4,9 Pålitelighet og kompetanse Snitt Ski Spørsmål helsestasjon opplever du at de ansatte følger opp det som blir avtalt? har du tillit til de råd og den veiledning de ansatte gir når du er usikker i forhold til barnets helse og utvikling? stoler du på at de ansatte vil oppdage det hvis barnet ditt ikke utvikler seg normalt? møter du i hovedsak det samme personalet på helsestasjonen hver gang? Snitt Norge Høyest kommune 5,3 5,4 6,0 4,9 4,7 5,1 5,8 4,4 4,7 5,1 5,6 4,4 5,0 5,2 6,0 4,4 Snitt 4,9 5,2 5,8 4,5 Lavest kommune

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesat... 2 of 2 13.11.2014 17:55 Tilgjengelighet Spørsmål Snitt Ski helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune muligheten for å få kontakt med helsestasjonen (telefon, fysisk oppmøte, e-post o.l.)? 4,8 5,1 6,0 4,1 muligheten til å få avtaler utenom de faste konsultasjonene? 5,0 5,1 6,0 4,6 den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonen (eks: trapp, heis, bilparkering, barnevognparkering, 4,8 5,1 5,9 4,0 beliggenhet m.m.)? den tiden som er satt av til deg når du er på helsestasjonen? 5,2 5,4 6,0 5,0 åpningstidene til helsestasjonen? 4,8 5,1 5,7 4,0 Snitt 4,9 5,2 5,9 4,3 Lavest kommune Informasjon Spørsmål Snitt Ski Snitt Høyest Lavest helsestasjon Norge kommune kommune synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig 4,9 og tilstrekkelig? 5,3 6,0 4,6 finner du den informasjonen du trenger om helsestasjonens tjeneste-tilbud (gjennom f.eks. 4,5 4,8 5,6 4,2 internett, telefonkatalog, informasjonsbrosjyrer o.l.)? Snitt 4,7 5,1 5,8 4,4 Samordning Spørsmål Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med de aktuelle tjenestene?? Snitt Ski helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune 5,1 4,9 6,0 4,0 Snitt 5,1 4,9 6,0 4,0 Helhetsvurdering Spørsmål Snitt Ski helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd med kontakten med helsestasjonen? 5,0 5,3 5,8 4,7 Snitt 5,0 5,3 5,8 4,7 Totalt Snitt Ski helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Snitt totalt 4,9 5,1 5,8 4,4 Lavest kommune Lavest kommune Lavest kommune

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... of 10 13.11.2014 17:54 Bakgrunnsspørsmål Barnets alder Svar Prosent 1. 0-12 mnd 55 32.9 2. 13-23 mnd 64 3. 2-3 år 47 4. 4-5 år 1 38.3 28.1 0.6 Morsmål Svar Prosent 1. Norsk 119 81.5 2. Annet 27 18.5 Hvor mange barn i familien? Svar Prosent 1. 1 56 36.1 2. 2 64 3. 3 eller fler 35 41.3 22.6 Resultat for bruker amming? Svar Prosent 1. Svært liten grad 3 1.8 2. Ganske liten grad 6 3. Litt liten grad 13 4. Litt stor grad 29 5. Ganske stor grad 37 6. Svært stor grad 40 0. Vet ikke 41 3.6 7.7 17.2 21.9 23.7 24.3 kosthold? Svar Prosent 1. Svært liten grad 6 3.6 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 16 4. Litt stor grad 37 5. Ganske stor grad 52 6. Svært stor grad 40 0. Vet ikke 13 2.4 9.5 22.0 31.0 23.8 7.7 1.8 0.6

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 2 of 10 13.11.2014 17:54 vaksinasjon? Svar Prosent 1. Svært liten grad 3 2. Ganske liten grad 1 3. Litt liten grad 9 4. Litt stor grad 25 5. Ganske stor grad 65 6. Svært stor grad 61 0. Vet ikke 4 søvn? Svar Prosent 1. Svært liten grad 4 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 26 4. Litt stor grad 27 5. Ganske stor grad 45 6. Svært stor grad 38 0. Vet ikke 26 barnets generelle utvikling? Svar Prosent 1. Svært liten grad 2 2. Ganske liten grad 1 3. Litt liten grad 13 4. Litt stor grad 28 5. Ganske stor grad 67 6. Svært stor grad 51 0. Vet ikke 6 veiledning i foreldrerollen? Svar Prosent 1. Svært liten grad 6 2. Ganske liten grad 7 3. Litt liten grad 15 4. Litt stor grad 29 5. Ganske stor grad 41 6. Svært stor grad 35 0. Vet ikke 32

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 3 of 10 13.11.2014 17:54 I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på Svar helsestasjonen? 1. Svært liten grad 4 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 6 4. Litt stor grad 26 5. Ganske stor grad 48 6. Svært stor grad 59 0. Vet ikke 23 Deltar du i gruppetilbud ved helsestasjonen (barselgruppe, konsultasjonsgrupper, Svar temagrupper o.l)? 1. Ja 112 Prosent 2. Nei 44 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med dette tilbudet? Svar 1. Svært liten grad 4 Prosent 2. Ganske liten grad 7 3. Litt liten grad 18 4. Litt stor grad 23 5. Ganske stor grad 36 6. Svært stor grad 35 0. Vet ikke 6 I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens oppfølging av deg som foresatt i tiden etter Svar fødselen? 1. Svært liten grad 4 Prosent 2. Ganske liten grad 5 3. Litt liten grad 19 4. Litt stor grad 29 5. Ganske stor grad 51 6. Svært stor grad 45 0. Vet ikke 13

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 4 of 10 13.11.2014 17:54 Fikk du tilbud om hjemmebesøk av helsesøster etter fødselen? Svar 1. Ja 110 Prosent 2. Nei 43 Hvis ja, tok du imot tilbudet? Svar Prosent 1. Ja 96 2. Nei 23 Om du hadde hjemmebesøk, i hvilken grad var du fornøyd med dette? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 6 4. Litt stor grad 18 5. Ganske stor grad 31 6. Svært stor grad 33 0. Vet ikke 8 Brukermedvirkning er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? Svar Prosent 1. Svært liten grad 1 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 7 4. Litt stor grad 32 5. Ganske stor grad 53 6. Svært stor grad 59 0. Vet ikke 13 har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging du skal ha på helsestasjonen? Svar 1. Svært liten grad 7 Prosent 2. Ganske liten grad 9 3. Litt liten grad 14 4. Litt stor grad 22 5. Ganske stor grad 31 6. Svært stor grad 43 0. Vet ikke 38

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 5 of 10 13.11.2014 17:54 Respektfull behandling møter deg og barnet ditt med vennlighet og respekt? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 3 4. Litt stor grad 10 5. Ganske stor grad 47 6. Svært stor grad 104 0. Vet ikke 1 tar dine spørsmål på alvor? Svar Prosent 1. Svært liten grad 1 2. Ganske liten grad 3 3. Litt liten grad 6 4. Litt stor grad 20 5. Ganske stor grad 45 6. Svært stor grad 88 0. Vet ikke 4 gir deg støtte for de valg du tar på vegne av ditt barns ve og vel? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 4 4. Litt stor grad 19 5. Ganske stor grad 56 6. Svært stor grad 66 0. Vet ikke 18 Pålitelighet og kompetanse

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 6 of 10 13.11.2014 17:54 opplever du at de ansatte følger opp det som blir avtalt? Svar 1. Svært liten grad 1 Prosent 2. Ganske liten grad 0 3. Litt liten grad 10 4. Litt stor grad 16 5. Ganske stor grad 59 6. Svært stor grad 66 0. Vet ikke 16 har du tillit til de råd og den veiledning de ansatte gir når du er usikker i forhold til barnets helse og Svar utvikling? 1. Svært liten grad 3 Prosent 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 11 4. Litt stor grad 36 5. Ganske stor grad 56 6. Svært stor grad 55 0. Vet ikke 3 stoler du på at de ansatte vil oppdage det hvis barnet ditt ikke utvikler seg normalt? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 8 3. Litt liten grad 14 4. Litt stor grad 33 5. Ganske stor grad 53 6. Svært stor grad 55 0. Vet ikke 3

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 7 of 10 13.11.2014 17:54 møter du i hovedsak det samme personalet på helsestasjonen hver gang? Svar 1. Svært liten grad 9 Prosent 2. Ganske liten grad 19 3. Litt liten grad 18 4. Litt stor grad 36 5. Ganske stor grad 30 6. Svært stor grad 51 0. Vet ikke 4 Tilgjengelighet muligheten for å få kontakt med helsestasjonen (telefon, fysisk oppmøte, e-post o.l.)? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 8 4. Litt stor grad 21 5. Ganske stor grad 52 6. Svært stor grad 81 0. Vet ikke 2 muligheten til å få avtaler utenom de faste konsultasjonene? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 3 3. Litt liten grad 5 4. Litt stor grad 22 5. Ganske stor grad 36 6. Svært stor grad 59 0. Vet ikke 37

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 8 of 10 13.11.2014 17:54 den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonen (eks: trapp, heis, bilparkering, Svar barnevognparkering, beliggenhet m.m.)? 1. Svært liten grad 1 Prosent 2. Ganske liten grad 3 3. Litt liten grad 5 4. Litt stor grad 27 5. Ganske stor grad 50 6. Svært stor grad 80 0. Vet ikke 2 den tiden som er satt av til deg når du er på helsestasjonen? Svar 1. Svært liten grad 0 Prosent 2. Ganske liten grad 4 3. Litt liten grad 4 4. Litt stor grad 20 5. Ganske stor grad 53 6. Svært stor grad 85 0. Vet ikke 2 åpningstidene til helsestasjonen? Svar Prosent 1. Svært liten grad 1 2. Ganske liten grad 7 3. Litt liten grad 12 4. Litt stor grad 26 5. Ganske stor grad 60 6. Svært stor grad 56 0. Vet ikke 6 Informasjon

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 9 of 10 13.11.2014 17:54 synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig og tilstrekkelig? Svar 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 3 3. Litt liten grad 5 4. Litt stor grad 33 5. Ganske stor grad 60 6. Svært stor grad 60 0. Vet ikke 3 finner du den informasjonen du trenger om helsestasjonens tjeneste-tilbud (gjennom f.eks. internett, telefonkatalog, informasjonsbrosjyrer o.l.)? 1. Svært liten grad 2 Svar Prosent 2. Ganske liten grad 9 3. Litt liten grad 16 4. Litt stor grad 25 5. Ganske stor grad 33 6. Svært stor grad 33 0. Vet ikke 49 Samordning Har ditt barn spesiell oppfølging av andre offentlige tjenester (f.eks. PPT, barnevern, Svar fysioterapeut, BUP, fastlege m.m)? 1. Ja 25 Prosent 2. Nei 142 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med de aktuelle Svar tjenestene?? 1. Svært liten grad 2 Prosent 2. Ganske liten grad 2 3. Litt liten grad 0 4. Litt stor grad 3 5. Ganske stor grad 6 6. Svært stor grad 10 0. Vet ikke 3

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdist... 10 of 10 13.11.2014 17:54 Helhetsvurdering Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd Svar med kontakten med helsestasjonen? 1. Svært liten grad 3 Prosent 2. Ganske liten grad 3 3. Litt liten grad 5 4. Litt stor grad 30 5. Ganske stor grad 56 6. Svært stor grad 67 0. Vet ikke 1 Har du noen andre kommentarer til kvaliteten på helsestasjonen? Ikke skriv kommentarer her som gjør det mulig for andre å forstå at det er du som har svart. Skriv heller ikke noe som andre kan Svar oppleve som sårende. Jeg samtykker til at min kommentar kan benyttes i offentlig rapport og/eller internt utviklingsarbeid 1. Ja 104 Prosent 2. Nei 24

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesat... 1 of 2 13.11.2014 17:53 Resultat for bruker 38 enheter(kommune) er med i snittet for Norge Spørsmål Snitt Langhus helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Lavest kommune amming? 4,6 5,0 5,4 4,1 kosthold? 4,6 4,8 5,2 4,3 vaksinasjon? 5,0 5,2 6,0 4,6 søvn? 4,6 4,8 5,2 4,1 barnets generelle utvikling? 4,9 5,1 5,4 4,4 veiledning i foreldrerollen? 4,5 4,8 5,3 3,9 I hvilken grad føler du at du kan ta opp vanskelige tema med de ansatte på helsestasjonen? 5,0 5,0 5,7 4,3 Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med dette tilbudet? 4,5 4,9 6,0 2,7 I hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens oppfølging av deg som foresatt i tiden etter 4,7 5,0 5,4 4,4 fødselen? Om du hadde hjemmebesøk, i hvilken grad var du fornøyd med dette? 4,9 5,4 5,9 4,7 Snitt 4,7 5,0 5,6 4,1 Brukermedvirkning Spørsmål Snitt Langhus Snitt Høyest Lavest helsestasjon Norge kommune kommune er de ansatte lydhøre for dine behov/ønsker? 5,0 5,2 5,6 4,5 har du hatt mulighet til å påvirke hvilken type oppfølging du skal ha på helsestasjonen? 4,5 4,7 5,2 3,5 Snitt 4,8 4,9 5,4 4,0 Respektfull behandling Spørsmål Snitt Langhus Snitt Høyest Lavest helsestasjon Norge kommune kommune møter deg og barnet ditt med vennlighet og respekt? 5,5 5,7 6,0 5,2 tar dine spørsmål på alvor? 5,3 5,5 6,0 4,9 gir deg støtte for de valg du tar på vegne av ditt barns ve og vel? 5,2 5,3 6,0 4,5 Snitt 5,3 5,5 6,0 4,9 Pålitelighet og kompetanse Snitt Langhus Spørsmål helsestasjon opplever du at de ansatte følger opp det som blir avtalt? har du tillit til de råd og den veiledning de ansatte gir når du er usikker i forhold til barnets helse og utvikling? stoler du på at de ansatte vil oppdage det hvis barnet ditt ikke utvikler seg normalt? møter du i hovedsak det samme personalet på helsestasjonen hver gang? Snitt Norge Høyest kommune 5,2 5,4 6,0 4,9 4,8 5,1 5,8 4,4 4,8 5,1 5,6 4,4 4,3 5,2 6,0 4,4 Snitt 4,8 5,2 5,8 4,5 Lavest kommune

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesat... 2 of 2 13.11.2014 17:53 Tilgjengelighet Spørsmål Snitt Langhus helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune muligheten for å få kontakt med helsestasjonen (telefon, fysisk oppmøte, e-post o.l.)? 5,2 5,1 6,0 4,1 muligheten til å få avtaler utenom de faste konsultasjonene? 5,1 5,1 6,0 4,6 den fysiske tilgjengeligheten til helsestasjonen (eks: trapp, heis, bilparkering, barnevognparkering, 5,2 5,1 5,9 4,0 beliggenhet m.m.)? den tiden som er satt av til deg når du er på helsestasjonen? 5,3 5,4 6,0 5,0 åpningstidene til helsestasjonen? 4,9 5,1 5,7 4,0 Snitt 5,1 5,2 5,9 4,3 Lavest kommune Informasjon Spørsmål Snitt Langhus Snitt Høyest Lavest helsestasjon Norge kommune kommune synes du de ansatte gir informasjon som er forståelig 5,0 og tilstrekkelig? 5,3 6,0 4,6 finner du den informasjonen du trenger om helsestasjonens tjeneste-tilbud (gjennom f.eks. 4,5 4,8 5,6 4,2 internett, telefonkatalog, informasjonsbrosjyrer o.l.)? Snitt 4,8 5,1 5,8 4,4 Samordning Spørsmål Hvis ja, i hvilken grad er du fornøyd med helsestasjonens samarbeid med de aktuelle tjenestene?? Snitt Langhus helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune 4,7 4,9 6,0 4,0 Snitt 4,7 4,9 6,0 4,0 Helhetsvurdering Spørsmål Snitt Langhus helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Alt i alt, i hvilken grad er du som foresatt fornøyd med kontakten med helsestasjonen? 5,0 5,3 5,8 4,7 Snitt 5,0 5,3 5,8 4,7 Totalt Snitt Langhus helsestasjon Snitt Norge Høyest kommune Snitt totalt 4,9 5,1 5,8 4,4 Lavest kommune Lavest kommune Lavest kommune

BRUKERUNDERSØKELSE HELSESTASJON 2014 Kommentarer vedr. Ski helsestasjon: Dere må skaffe døråpner på Ski helsestasjon! Døren er tung, og med bekkenløsning og barn er det nesten umulig å åpne den. Håpløst ulike typer råd om blant annet amming, noe som i barselgruppa ble oppdaget, skapte stor usikkerhet. Hørt om Cos-p veiledning. Alle burde får tilbud! Barselgruppene bør settes opp mot region før alder på barna. Dette er med på å gi gode relasjoner mellom voksne som skal samarbeide sammen i mange år fremover. Litt dårlig med bilparkering utenfor Helsestasjonen. Også liten plass for barnevognparkering. Helsestasjonen bør ha en egen ammehjelper som kun jobber med nybakte, ammende mødre. Det holder ikke med ammekursing av helsesøstrene. Jeg er stort sett veldig fornøyd med tilbudet til Ski helsestasjon. Helsesøstrene er blide, imøtekommende og hjelpsomme. Vi opplevde at helsestasjon ikke sendte oss videre til annen lege med en gang. Med dette mener jeg; er dere usikre henvis heller videre, fremfor å se det an til neste gang. Alt gikk heldigvis bra med vårt barn, men kunne blitt store konsekvenser. Lytt til førstegangsforeldrene! Magefølelsen vår stemmer den også, selv m/første barnet. Vaksinasjon må være noe man sier på en måte som om det er noe man skal ta, ikke noe som er frivillig. Varme, rause og kompetente ansatte. Er svært fornøyd med både jordmor Elisabeth og helsesøster Julie. Meget god oppfølging både under svangerskapet og i barseltiden. Takk! Hyggelige, flinke, omtenksomme mennesker. Inngangsdøra er litt stor og tung. Svært fornøyd med all hjelp jeg har fått både før og etter fødsel. Jordmor og helsesøster har vært fantastiske hele perioden. Flyttet til Ski når barnet var 13 mnd. Kun en konsultasjon fornøyd med den. Mer tilgjengelig med parkeringsplasser som er gratis. Kunne også ønsket at man hadde litt mer fokus på mor etter fødselen. Mange havner i fødselsdepresjon, og de burde fokusere på dette. Dårlig service i resepsjonen oppleves som sure og lite løsningsorienterte. Manglende oppfølging av far. Har ikke bodd i Ski da barnet var nyfødt, flyttet hit da hun var 6 mnd. Jeg er strålende fornøyd, og får den hjelpen og tiden jeg trenger. Helsesøster er fantastisk Det virker som at vi ikke har en fast helsesøster. All info om barnet/barna må gjentas på hvert besøk. De endrer avtalt time hver gang og vi har blitt glemt. 1

Oppdaget ikke feil på mitt første barn, som burde blitt oppdaget ift søvn. Tidlig oppfølging var ikke helt sånn jeg hadde håpet på. Hadde mye magevondt og gråt veldig mye, og måtte vente til uke 12 før jeg fikk hjelp. Hadde etter min mening vært lurt med barselgruppe etter hvor man bor. Ser det som en fordel om barnets alder ikke er helt lik, mindre sammenligning på vekt, motorisk utvikling osv da, lettere å godta forskjeller. Kunne vært mer fokus på å ikke sammenligne så mye, gjør spesielt førstegangsmødre usikre på seg selv... Gå bort i fra felles veiing på felleskontrollene. Ønsker også kommentere at strålende fornøyd med helsestasjonen etter fødsel, men ikke fullt så fornøyd med den før fødselen. Burde hatt tilbud om ekstra oppfølging under graviditeten. Generelt for lite oppfølging mellom første kontroll og ordinær ultralyd. Har generelt hatt lite behov for oppfølging og veiledning og har ikke brukt helsestasjonen mer enn når vi har blitt kalt inn. Derfor så mange svar på ikke aktuelt. Alt i alt godt fornøyd. Helsestasjonen ligger langt bak når det gjelder innkalling til kontroller. Får f.eks, innkalling til 1 årskontroll når barnet er 1,5 år osv. Eneste problem er at vi får ikke innkalling til kontroll. Vi må ta kontakt og minne helsestasjonen på det. Det samme skjedde med vårt forrige barn også. Litt vanskelig med barnevognparkering ute (plass til få vogner). Ellers god og sentral beliggenhet. Trygge, flinke ansatte. Profesjonelle og hyggelige. Svært fornøyd med dette fantastiske tilbudet! Veldig nyttig informasjon kommer ikke alltid frem til de som har annet morsmål enn norsk. Så oversettelse av alt mulig ville vært meget bra. Savnet mer kompetanse i forhold til ammeproblem, men viljen til å hjelpe med ammeproblem var det ikke noe galt med. Helsepersonell har samme rutiner med alle barn og jeg er litt i tvil om de ville oppdage at utvikling ikke er normal. Same barnelegeundersøkelse opplever jeg som minimalistisk og syns at den også klarer ikke å finne ut alvorlige sykdommer hos babyer. Det klarer mammaer bedre. Fornøyd med oppfølging av helsesøster, og det har betydd mye. Savner mulighet for spørsmål/svar på e-post. Det burde vært bedre plass til flere vogner i barnevognskuret. Det hender ofte at det er fullt/vanskelig å få plass. Liten forståelse for mødre som sliter med amming og dårlig veiledning ift alternativer flaske/amming. Helsestasjon i Ski är i behov av en uppfräschning!! Sen innkaliing til 2-års kontroll Dårlig med bil- og barnevogn parkering. 2

Bodde i en annen kommune da barnet ble født. Spørsmålet om hjemmebesøk etter fødsel var derfor ikke aktuelt. Lege/helsesøster bør være med bevisste på oppdage fysisk misbruk av barna. Var ingen avkledning ved 4 årskontroll. Syns de i skranken kan være mer imøtekommende. Det er en dame som sitter i resepsjonen som virker nesten brydd hver gang vi kommer og f.eks trenger hjelp med veiing. Håper ikke det blir tatt sårende, det er bare litt leit å føle at man er til bryderi. Ellers en fantastisk gjeng. Lite info angående vaksinasjon, selv om vi følger vaksinasjonsprogrammet. Store barselgrupper med for få arrangerte treff. Ikke samme alder på barna en gang. Meget fornøyd med noen ansatte som er fantastiske og behjelpelige. Andre mindre bra. Da jeg hadde født det første barnet hørte de ikke på det jeg hadde å si, men nå som jeg har fått et barn til tenker de at jeg har erfaring tror de mer på det jeg har å si. Er også veldig fint med en fast kontaktperson for hvert barn, første barnet fikk ny person for hver gang jeg møtte opp, men den yngste nå har hatt den samme hver gang. Døren inn til selve helsestasjonen (døra til venstre) er tung og vanskelig å komme inn med barnevogn eller mye å bære på (f.eks stelleveske og bilsete). Savner mer info om tilbud helsestasjonen har, spesielt på nett. Savner oppfølging ved vanskelig livssituasjon. Opplevde veldig stor variasjon ift hvem jeg har møtt på helsestasjonen ift imøtekommenhet og måten de har tatt seriøst mine spørsmål. Vi er veldig fornøyd med ski helsestasjon. Det var våres første barn og har fått mye hjelp. Vi har alltid kontaktet med dem hvis vi hadde noe problem eller noen spørsmål om barna. De var veldig snille mennesker. Jeg takker så mye til dem. Vi er strålende fornøyd Veldig fornøyd. Med slike begrensninger i kommentarfeltet gir det ikke rom for å kommentere! Noen av spørsmålene var vanskelig å svare på da minstemann var ca 4-5 mnd da vi flyttet til Ski. Har bare vært på helsestasjonen en gang da vi flyttet til Ski i des. 2013, har derfor ikke noe spesielt inntrykk av helsestasjonen. Det er vanskelig for utenlandske å forstå norske som forteller om medisiner når medisinene ikke finnes i utlandet. Flott personale! Trygge og varme mennesker. De må ha større kompetanse på vaksinering, som går utover det normale programmet. Bedre informasjon om vaksiner. 3

Jeg har opplevd at de ansatte har så mye å gjøre at kontroller (2 årskontroll f.eks) ikke blir gjennomført før barnet er nærmere 2,5 år. Jeg synes at helsestasjonens ansatte i større grad kunne ta til seg de offentlige anbefalingene om amming. Slik jeg ser det er introduksjon av flaske/mme på kvelden det som gjør at norske kvinner får problemer med ammingen. Jeg er klar over at dette er et delikat problem, en krevende baby alene på kveldstid kan være utmattende. Jeg opplevde at hs ga min barselgruppe råd som undergraver ammingen, nettopp gjennom å underslå hva vi vet om flaskebruk for tidlig i ammeforløpet. Veldig fornøyd med Ski helsestasjon. Vår helsesøster var strålende Bare positive opplevelser, men ventetid var litt lang. Opplever kontakten med jordmor som god og personlig. Ut over det lite oppfølging/personlig oppfølging. Bare lurer på hvorfor f.eks 4 års-kontrollen blir gjennomført så sent? Har fått beskjed om at den ikke blir gjennomført før ved 4 år og 8-9 mnd. Syns det er litt svakt, dersom det er meninga at den skal tas ved 4 år. Har liten barnevognparkering på gruppetreff. Tung dør inn til helsestasjon. De er veldig flinke til å høre på meg og tilpasser seg etter mitt behov. Syns det er for lite ressurser med kun en jordmor. Vanskelig å få tett oppfølging hvis man trenger det. Flinke folk! Vi har hatt problemer med to barn som ikke sover. Føler at helsestasjon har god kompetanse på alt annet enn dette punktet. Her har vi ikke fått tilfredstillende hjelp, men har vært overlatt til oss selv. Det gjelder også fastlege etc. Problemet blir flyttet over på foreldre/mor og at det er hennes "problem" i forbindelse med manglende søvn det fokuseres på. Jeg har møtt to ulike helsesøstre siden fødselen, og den ene møtte meg og mine behov på en fantastisk måte, mens den andre kun ramset opp info på ren rutine. Det er veldig fint at de er flinke med etterfølging etter fødsel. Fikk flere spørsmål med de siste angående helse. Jeg skulle ønske barselgruppene var geografisk inndelt (som med mitt første barn 10.08) og ikke inndelt etter barnas alder (som det var nå). Følte at jeg mistet muligheten til å bli kjent med foreldre med barn på mitt barns ca alder i nabolaget. Jeg synes konseptet «helsestasjon» er veldig bra. Bare websidene kunne ha vært litt moderne ift innhold og presentasjon. Savner bedre informasjon om overgang til fast føde og ammeslutt. Fellesgjennomgang ved 4 måneder var under pari, og ga ingen verdi. Bør være automatisk døråpner til helsestasjonen, vanskelig å balansere barn i bag med en tung dør. 4

For dårlig veiledning ift bruk av flaske, selv om det var eneste alternativ for barnet. Kun ammefokus. Helt utrolig at de ikke har mail. Ingen. De er litt på etterskudd på Barnekontroll. Kunne trengt flere på kontoret og helsesøstre. 1: Vanskelig å komme gjennom på telefon. Veldig fornøyd med helsesøster. Mener tema om seksualliv og tydelig kommentar fra helsesøster på at man må «hoppe ut i det, for man vet jo at menn som ikke får sex hjemme går andre steder», og at det visstnok var viktig å tenke på «i disse julebordstider», var drøye utsagn fra helsesøster på første barselstreff. 2: Legene kan/bør bli flinkere til å informere om undersøkelsene. Helsesøstrene er imøtekommende, resepsjonen er ikke alltid like vennlig. Helsesøster kan bli bedre til å lytte på problemstillingen i stedet for å finne løsning før problemstilling er lagt frem. Timeavtalen blir ikke holdt, noe som gjør det vanskelig å tilpasse med jobb. Savner individuell vurdering. 5

BRUKERUNDERSØKELSE HELSESTASJON 2014 Kommentarer vedr. Langhus helsestasjon: Jeg vil bare skryte Langhus helsestasjon opp i skyene. Det er en gjeng med engler som jobber der, og som møter deg med et smil og en omsorg som mange skulle ha lært av i omsorgsbransjen. De tar deg rett og slett seriøs og prøver alt de kan for å svare på dine spørsmål og møte deg med den hjelpen du trenger. Barselsgruppemøtene kunne vært bedre. Mer info, veiledning, råd. Føler kunnskapen kunne vært bedre enn bare generell basic. Så disse møtene har jeg dessverre ikke fått noe særlig utnytte av. Men ellers veldig fornøyd med HS. Angående hembesøk svarade jag nej eftersom det ej blev aktuellt før oss då vi var i Sverige i samband med att jag fick båda mina barn och den närmaste tiden efter. Om helsestasjonen har tilbudet med hembesøk vet jag inte. Vissa spørsmål blev vanskliga då jag inte helt visste om jag skulle vara konsekvent och svara utifrån det barn som var angivet på brevet eller ej. Jag valde att gøra det. Jag har även ett barn på 4,5 och med det barnet har f. eks fått uppfølgning med fysioterapeut på helsestasjonen. Det jag skulle ønska är en utvidgad øversikt på nätet om hjälpen man kan få. Før exempel hade jag antagligen tagit kontakt med helsestasjonen angående fysioterapeut tidigare om jag vetat att det var en mulighet (det är tydligen långa køer via fastlege). Nu fick jag heldigvis veta att det fanns på 4,5 års kontrollen, och fick en time väldigt snabbt :-). På det hela taget är jag otroligt nøjd med helsestasjonen, med personalens bemøtande, deras kunskap och utbudet. Känns alltid trevligt att komma dit! Sikkerhetsdagen var et kjempebra tilbud, men det burde også arrangeres slik at pappaer i permisjon får dratt på det. Kanskje da 2 ganger i året. Det er ikke alle pappaer som får fri fra jobb til å delta. Tolken vi fikk kunne ikke vårt språk, så mye av ordene ble oversatt helt feil og kunne fått fæle konsekvenser. Helsetjenesten holdt heller ikke taushetsplikten sin. Sa i fra til helsesøster men fikk bare beskjed om å ta det videre. Alle jeg har møtt eller snakket med på tlf av de ansatte er veldig hyggelige og imøtekommende. God hjelp. Vi har gjennom svangerskapet vært svært fornøyd med kontrollene hos jordmor, som har vært både lyttende, empatisk, imøtekommende og kunnskapsrik. Etter fødselen har vi følt oss ok ivaretatt gjennom de faste kontrollene på helsestasjonen, men det har vært frustrerende at vi flere ganger har fått skiftet helsesøster og ikke fått en god kontinuitet med en. Flere av disse har vært usikre og noe fomlende i sin væremåte - noe som har gjort oss førstegangsforeldre frustrerte. Flyttet helsestasjon når barnet var 6 mnd. Synes oppfølging hos Langhus helsestasjon var Ubrukelig i forhold til Nordby helsestasjon. Fikk 1 års kontroll 1 mnd etter 1 års dagen. Dårlig! Har med begge mine barn vært fornøyd med helsestasjonen. Veldig dårlig info om kumelk prot. allergi. Gitt villedende info ifm reseptbelagt melkefri morsmelkerstatning. Veldig fornøyd med Langhus helsestasjon. 1

Jeg opplever kontakt med helsesøster som meget god, etter at vi ba om bytte. Jeg syntes også min forespørsel om bytte av helsesøster, ble håndtert på en profesjonell måte. Har følt en del ammepress og litt «firkantet» veiledning ift f.eks. kosthold og utvikling hos spedbarn. Litt dårlig tilgang inn på sykehuset, bare trapp. Bodde ikke i Ski kommune i de første 8 mnd etter fødsel. Altså en del spørsmål som ikke er aktuelle for oss. De få kontrollene vi har hatt har vært helt ok. Vi har hatt veldig god erfaring med manuell terapeut og dette blir ikke ansett som en god idè på helsestasjonen. Veldig fornøyd med tilbudet jeg og mine familie har fått. Synes det er trist om jeg det jeg hører at hjemmebesøk etter fødsel er vanskelig å få til nå, er riktig. Det er et godt tilbud som bør fortsette. Synes ellers de fremstår profesjonelle og kunnskapsrike. De opptrer med respekt og har en inkluderende holdning overfor ulike valg man tar i familien. Videre er jeg fornøyd med jordmor tilbudet på helsestasjonen og det at de tar bekymringene dine på alvor og tilbyr hjelp i forhold til hva man har behov for. Alt i alt-veldig fornøyd med tilbudet ved helsestasjonen i Ski kommune! Veldig fornøyd med helsesøsteren, har hatt den samme for alle barna. Jeg er veldig fornøyd med hjelpen jeg har fått etter barnet mitt ble født, men da jeg gikk gravid var jeg ikke fornøyd med Ski. Stor turnover på ansatte. Mange virker veldig uinteressert. Èn ser ikke ut som ønsker å være der. Lite tålmodighet. Det hadde vært fint med kurs, som f.eks. fødselsforberedende kurs og foreldrekurs. Samt samlivskurs. Barnelege på helsestasjonen var veldig ung og tydelig uerfaren med barn. Måtte ta kontakt med fastlege i etterkant fordi barnelegen gav feilaktige og utydelige råd. Veldig fornøyd med blide og flinke ansatte. Skulle ønske man kunne få en helsesøster å forholde seg til hele veien i stedet for en ny hver gang man kommer. Jordmor og helsesøster har vært fantastiske hele veien. Gruppehelsesøster er derimot uengasjert og sur. Stort sett fornøyd, men noen turnusleger som er vikar har gjort oss usikre i et par tilfelle. De bør være flinkere til å konsultere med andre leger. Helsesøstrene er flinke til å henvise videre ved usikkerhet. Mangel på hensyn til geografisk bosted under sammensetting av barselgruppe. Bør sette sammen barselgrupper ut i fra bosted. Sykdom blant personalet gjør at man har hatt 3-4 forskjellige helsesøstre over kort tid. Kontakten og kvaliteten på kontakten har vært veldig varierende. Viktige beskjeder har ikke blitt videreformidlet eller blitt tatt tak i. Det har ofte vært vanskelig å få konkrete svar på spørsmål. Vi har også hatt gode samtaler, så det har ikke bare vært. 2

Litt synd at de har problemer med å ha ett og samme personal. Har ikke fått noe nær relasjon som jeg trolig ville fått om det hadde vært samme person jeg møtte ved besøkene. Men tror ikke helsestasjonen har mulighet til å løse det annerledes. Synd med langtidsfravær på helsesøster. En fantastisk herlig person! Har kommet til fra en annen kommune. Syns vi har vært litt «utenpå» med barselsgruppe. Barselsgruppe kunne vært bedre sammensatt ift mors alder og bosted. Er meget fornøyd med helsestasjonstilbudet på Langhus, både i tiden før og etter fødsel. Kjempebra helsestasjon her på Langhus. Super helsesøster, jordmor og sekretær. Vi flyttet til Ski kommune i februar 2014, jeg ga beskjed om at vi gjerne vil komme på 2 års kontroll (barnet ble 2 år i juli 2014), men jeg venter fortsatt på å få en time. Fikk beskjed om at det var mye forsinkelse Kvaliteten på tilbudet varierer avhengig av hvilken helsesøster man møter. Savnet flere konkrete råd i forbindelse med at barnet mitt hadde søvnproblemer. Helsestasjonen er et godt tilbud som bør få økte ressurser. Veldig flinke ansatte på Langhus. Veldig varierende hvor faglig dyktige de ulike helsesøstrene er. Vennlige og lyttende, men enkelte gjør meg mer forvirret enn sikker. Varierer veldig hvor stor tillit jeg har til at de gir gode råd. Men det finnes kanskje ikke fasitsvar på barn, mat osv? Vi flytta til kommunen etter at barnet var 1 år, og har derfor hatt få timer på denne helsestasjonen. Jeg er veldig fornøyd m tilbudet til helsestasjonen, har blitt tatt på alvor og hørt da det har vært noen spørsmål. Har ingenting å utsette på tilbudet eller de ansatte. 3

VIRKSOMHETENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED HELSESTASJONENE 2014 Virksomhetens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: Forskjellene mellom Ski og gjennomsnittet i andre kommuner er små og overstiger sjeldent 0,1 poeng. Forskjell i den størrelsesorden er innenfor feilmarginen og sier egentlig ikke så mye om tilbudets kvalitet sammenlignet med andre kommuner. Det er likevel bekymringsfullt at Ski skårer under gjennomsnittet i alle kategoriene. De to helsestasjonene Ski og Langhus oppnår sammenlignbare resultater med små marginer, med unntak av noen punkter vi skal se nærmere på lenger ned. En svakhet ved undersøkelsen er en relativ lav svarrate på 44 %, og reliabiliteten er derfor svekket slik at man ikke vet om de personene som svarer er de som mener at ting burde blitt bedre. Disse tallene er likevel de som foreligger og som vi skal forholde oss til. De laveste skår oppnår vi på: informasjon, kosthold, søvn, vanskelige temaer og veiledning i foreldrerolle. Virksomhetens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Resultat for bruker: Resultatet for brukerne skårer lavere enn ønsket. De to laveste skårene gjelder søvn og kosthold, med veiledning i foreldrerollen som nr. 3. Søvn og kosthold vil vi få på dagsorden og skaffe oss mer kunnskap om. Veiledning i foreldrerollen er en del av helsestasjonstilbudet gjennom ICDP. Det pågår en intern analyse av om vi skal satse videre på ICDP eller COS. Uansett må de ansatte bli systematisk skolert i en av de retningene og bruke den. En ny ansatt psykolog kan virke som veileder av helsesøstrene i disse metodene, alternativt kan de bli fulgt opp av en ekstern veileder. Brukermedvirkning: Resultatene er sammenlignbare med gjennomsnittet av kommunene i Norge og kan sies å være tilfredsstillende. Brukermedvirkning er et tema som er oppe på helsestasjonene, men brukernes opplevelse kan bli påvirket av økende teknifisering og manualisering av tilbudet som er styrt av statens retningslinjer. Respektfull behandling: Svaret til punktet over gjelder også her. Den er likevel noe skuffende, og helsesøstrene blir gjort oppmerksom på at kvaliteten av relasjonen er avgjørende i denne type oppdrag. 1

Pålitelighet og kompetanse: Her skiller Langhus seg ut av hensyn til å bli møtt av samme person. Vi er klar over at kontinuiteten er ikke tilfredsstillende i så måte. Situasjonen henger sammen med kronisk sykdom bl. personalet, påfølgende bruk av vikarer og krav om å sette opp en personellkabal som dekker alle krav og behov fra både brukerne, de instansene som betjenes og statens retningslinjer. Tilgjengelighet: Tilgjengelighet til Ski skårer under det nasjonale gjennomsnittet og også under Langhusets. Dette henspiller til at lokalene til Ski helsestasjon oppleves av noen brukere som gammeldagse og lite tilpassede til formålet: å ta imot små barn i et optimalt miljø. De ansatte støtter dette synet. Informasjon: Her også skårer vi opp mot 0,4 poeng under gjennomsnittet. Det er nesten overraskende at vi skårer så mye som 4,5 på å finne informasjon relatert til helsestasjonen på nett o.a. Hjemmesiden til kommunen er vanskelig å navigere i, og informasjonen som ligger der pr. d.d. er utdatert og stemmer ikke lenger. Vi arbeider med å få endret innholdet på siden og regner med at endringene er ført i løpet av januar måned. Strukturen til hjemmesiden kan bare kommunen endre og forbedre. Samordning: Brukernes opplevelse av samordning med andre instanser er merkbart lavere på Langhus. Opplevelsen henger sannsynligvis sammen med beskrivelsen av bemanningssituasjonen beskrevet lenger opp. Helhetsvurdering: Et gjennomsnitt på 4,9 er ingen dårlig skår for helsestasjonene. Helsesøstrene som gruppe har opplevd en turbulent tid de to siste årene, med to omorganiseringer i perioden. Den siste reorganiseringen har funnet sted i mai i år og resultert i en sammenslåing med Forebyggende avdeling og en felles leder. To fagledere har kommet på plass. Denne endringen har ført til større arbeidsro, bedre muligheter for videre utvikling av tilbudet og et større fokus på det faglige. Helsestasjonen gjennomgår sine oppgaver med tanke på å fokusere på sine primære faglige oppgaver. Avdelingen har både forbedringspotensial og -behov, og kommer til å arbeide med å øke kompetanse om søvn, kosthold og veiledning i foreldrerolle. Virksomheten ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Informasjon Tiltak: I samarbeid med andre tjenester i FH og Pedagogisk virksomhet få bedret kommunens hjemmesider slik at det er mulig for barn og foreldre å «finne fram». Tidsfrist: 30.03.2015 2

2. Område: Veiledning i foreldrerolle Tiltak: Avklare hvilket «verktøy» det skal satses på (ICDP/COS etc) Sørge for kompetansestyrkning på valgt område. Tidsfrist: 01.03.2015 valg «verktøy», 31.12.2015 Kompetanseoppbygging 3. Område: Søvn Tiltak: Fokus på dette i forbindelse med kontroller / oppfølging Tidsfrist: Kontinuerlig 4. Område: Kosthold Tiltak: Fokus på dette i forbindelse med kontroller / oppfølging Tidsfrist: Kontinuerlig Dato: 15.12.2014 Knut E. Johnsen Virksomhetsleder Familiens hus 3

Rapportering av hovedfunn etter brukerundersøkelse blant foresatte med frivillige tiltak i barnevernet i Ski kommune 2014

Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført postalt i oktober/november 2014. Det ble sendt ut ett brev per barn til alle foresatte med frivillige tiltak i barnevernet. De kunne svare på undersøkelsen enten via postalt skjema som ble returnert i ferdig frankert svarkonvolutt eller på webskjema (bedrekommune.no). Sentio Research Norge var ansvarlig for datainnsamlingen. Det ble sendt ut en postal påminnelse i datainnsamlingsperioden. I tillegg ble det gjennomført 5 timer telefonpurring med mulighet for å avgi svar over telefon. Svarprosent Sentio mottok en liste med utsending av totalt 308 skjema. Av disse kom 41 skjema i retur (feil adresse/flytting mm). Dette gir et netto utvalg på 267. Totalt fikk vi 64 svar noe som utgjør en svarprosent på 24. Hovedfunn Helhetlig vurdering Halvparten er enig i utsagnet om at de helhetlig sett er fornøyd med barnevernet. Omtrent en fjerdedel svarer midt på skalaen, mens en femtedel er misfornøyd. Den relativt høye andelen som er misfornøyd indikerer at det er rom for forbedring. Samtidig er snittskåren for spørsmålet 4,2 i Ski, mens den er 4,3 på landsbasis. Ski kommune skiller seg altså ikke nevneverdig fra det som er vanlig i Norge når det gjelder helhetlig vurdering av barnevernet. Figur 1: Helhetlig sett er jeg fornøyd med barnevernet? Prosenter Resultater på hovedområder Barnevernet i Ski kommune oppnår best skåre på hovedområdet som omhandler pålitelighet (5,1). Videre er skårene også ganske gode når det gjelder tilgjengelighet (4,6), tett etterfulgt av informasjon, respektfull behandling og samarbeid (alle med skåre på 4,5). Lavest skåre oppnår Ski når det gjelder resultat for brukerne (4,1) og brukermedvirkning (4,2).

På hovedområdene er det små forskjeller mellom resultatene i Ski kommune og norgessnittet. Størst forskjell finner vi når det gjelder respektfull behandling, brukermedvirkning og resultat for brukerne, der skårene er litt lavere i Ski. Figur 2: Resultater for Ski kommune sammenlignet med Norge. Resultater på enkeltspørsmål Det er stor enighet om at barnevernet overholder taushetsplikten, som er det enkeltspørsmålet hvor Ski kommune oppnår høyest skåre (5,5). Skåren er også litt bedre enn norgessnittet (5,3). Det er også stor enighet om at den fysiske tilgjengeligheten til barnevernet er god (5,1). Videre er skårene gode når det gjelder spørsmålene om man blir møtt med vennlighet (4,8), om den skriftlige informasjonen er lett å forstå (4,7), samt om de ansatte følger opp det som er avtalt (4,7). Lavest skåre (4,0) finner vi på to av enkeltspørsmålene som måler resultat for brukerne; Om hjelpen fra barnevernet gjør det lettere å gi god omsorg, samt om barnevernet følger opp foresatte på en god måte. Skårene er litt lavere enn norgessnittet (4,2 på begge), og signaliserer at det er rom for forbedring. Nest lavest skåre (4,1) får barnevernet når det gjelder om de samarbeider godt med andre, mulighet til å påvirke hvilke tiltak man skal få, og om hjelpen fra barnevernet gjør at barnet utvikler seg på en god måte. Igjen er skårene litt lavere enn norgessnittet og man kan med fordel arbeide for å bedre vurderingene på disse områdene. Forslag til videre analyser

Med et utvalg på kun 64 er materialet lite egnet for videre analyser som innebærer nedbryting på undergrupper

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesatisf... of 2 20.11.2014 16:56 Slik svarer du på spørsmålene 15 enheter(kommune) er med i snittet for Norge Snitt Snitt Høyest Lavest Spørsmål Ski Norge kommune kommune Snitt - - - - Tilgjengelighet Spørsmål Snitt Ski Snitt Norge Høyest kommune Det er lett å komme i kontakt med barnevernet (telefon, e-post o.l) 4,5 4,5 6,0 3,0 Det er lett å få en timeavtale med saksbehandler 4,4 4,4 6,0 3,0 Det fysiske tilgjengeligheten til barnevernet er god (f.eks. trapp, heis, bilparkering, barnevognparkering, beliggenhet m.m.) 5,1 5,1 6,0 1,7 Snitt 4,6 4,6 6,0 2,6 Lavest kommune Informasjon Snitt Snitt Høyest Lavest Spørsmål Ski Norge kommune kommune De ansatte gir meg tilstrekkelig informasjon 4,3 4,3 6,0 1,3 Den skriftlige informasjonen fra barnevernet er lett å 4,7 4,5 6,0 1,3 forstå Snitt 4,5 4,4 6,0 1,3 Respektfull behandling Spørsmål Snitt Ski Snitt Norge Høyest kommune De ansatte i barnevernet behandler meg med respekt 4,5 4,6 6,0 1,0 De ansatte i barnevernet møter meg med vennlighet 4,8 4,9 6,0 2,0 De ansatte i barnevernet tar meg på alvor 4,3 4,5 6,0 1,3 Snitt 4,5 4,7 6,0 1,4 Lavest kommune Pålitelighet Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Ski Norge kommune kommune De ansatte overholder taushetsplikten 5,5 5,3 6,0 1,3 De ansatte følger opp det vi har avtalt 4,7 4,6 6,0 1,7 Snitt 5,1 5,0 6,0 1,5 Brukermedvirkning Spørsmål Snitt Snitt Høyest Lavest Ski Norge kommune kommune Barnevernet tar hensyn til mine ønsker og behov 4,2 4,3 6,0 1,0 Barnevernet lar meg få være med å bestemme 4,3 4,5 6,0 1,5 Jeg får mulighet til å påvirke hvilke tiltak jeg/vi skal ha fra barnevernet 4,1 4,4 6,0 1,5 Jeg får være med å bestemme innholdet i planen 4,2 4,3 6,0 1,0 Snitt 4,2 4,4 6,0 1,3

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getaveragesatisf... of 2 20.11.2014 16:56 Samarbeid Spørsmål Snitt Ski Snitt Norge Høyest kommune Jeg er avhengig av at barnevernet samarbeider med 4,8 4,5 6,0 1,0 andre Barnevernet samarbeider godt med andre i forhold til 4,1 4,3 6,0 2,0 meg og barnet mitt Snitt 4,5 4,4 6,0 1,5 Resultat for brukerne Spørsmål Snitt Ski Snitt Norge Høyest kommune Barnevernet forstår min situasjon 4,2 4,4 6,0 1,0 Jeg er fornøyd med de tiltakene jeg får 4,3 4,4 6,0 1,0 Hjelpen fra barnevernet gjør det lettere for meg å gi god omsorg 4,0 4,2 6,0 1,0 Hjelpen fra barnevernet bidrar til at mitt barn utvikler seg på en god måte 4,1 4,2 6,0 1,0 Barnevernet følger opp meg som foreldre/foresatt på 4,0 en god måte 4,2 6,0 1,0 Snitt 4,1 4,3 6,0 1,0 Helhetsvurdering Spørsmål Snitt Ski Snitt Norge Høyest kommune Helhetlig sett er jeg fornøyd med barnevernet 4,2 4,3 6,0 1,0 Snitt 4,2 4,3 6,0 1,0 Lavest kommune Lavest kommune Lavest kommune Snitt Snitt Høyest Lavest Totalt Ski Norge kommune kommune Snitt totalt 4,5 4,5 6,0 1,5

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 1 of 9 20.11.2014 16:58 Slik svarer du på spørsmålene Barnets alder Svar Prosent 1. 0-6 år 11 17.7 2. 7-12 år 16 3. 13-18 år 25 4. Over 18 år 10 25.8 40.3 16.1 Foresattes kjønn (den som fyller ut skjemaet) Svar Prosent 1. Mann 21 33.3 2. Kvinne 42 66.7 Sivil status Svar Prosent 1. Enslig 11 17.5 2. Gift 19 3. Samboer 13 4. Skilt 18 5. Enke/ enkemann 2 30.2 20.6 28.6 3.2 Morsmål Svar Prosent 1. Norsk 47 77.0 2. Annet 14 23.0 Hvor mange barn er det i husstanden? Svar Prosent 1. 1 13 22.0 2. 2 22 3. 3 eller flere 24 37.3 40.7 Hvilke andre tjenester har du eller barnet ditt kontakt med nå? Flere svar mulig Svar 1. PPT 19 2. BUP 18 3. Helsetjenester 15 4. Psykisk helsetjenester 6 5. Sosialtjeneste 0 6. NAV 16 7. Habiliteringstjeneste 0 8. Andre 4 24.4 23.1 19.2 7.7 0.0 20.5 0.0 5.1 Prosent Tilgjengelighet

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 2 of 9 20.11.2014 16:58 Det er lett å komme i kontakt med barnevernet (telefon, e-post o.l) Svar 1. Helt uenig 4 Prosent 2. Uenig 4 3. Litt uenig 7 4. Litt enig 10 5. Enig 15 6. Helt enig 21 0. Ikke aktuelt / vet ikke 3 Det er lett å få en timeavtale med saksbehandler Svar Prosent 1. Helt uenig 3 2. Uenig 5 3. Litt uenig 8 4. Litt enig 9 5. Enig 10 6. Helt enig 18 0. Ikke aktuelt / vet ikke 10 Det fysiske tilgjengeligheten til barnevernet er god (f.eks. trapp, heis, bilparkering, Svar barnevognparkering, beliggenhet m.m.) 1. Helt uenig 0 Prosent 2. Uenig 3 3. Litt uenig 4 4. Litt enig 7 5. Enig 17 6. Helt enig 30 0. Ikke aktuelt / vet ikke 3 Informasjon

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 3 of 9 20.11.2014 16:58 De ansatte gir meg tilstrekkelig informasjon Svar Prosent 1. Helt uenig 4 2. Uenig 9 3. Litt uenig 5 4. Litt enig 8 5. Enig 14 6. Helt enig 21 0. Ikke aktuelt / vet ikke 2 Den skriftlige informasjonen fra barnevernet er lett å forstå Svar 1. Helt uenig 4 Prosent 2. Uenig 2 3. Litt uenig 7 4. Litt enig 9 5. Enig 17 6. Helt enig 24 0. Ikke aktuelt / vet ikke 0 Respektfull behandling De ansatte i barnevernet behandler meg med respekt Svar 1. Helt uenig 6 Prosent 2. Uenig 7 3. Litt uenig 4 4. Litt enig 8 5. Enig 10 6. Helt enig 29 0. Ikke aktuelt / vet ikke 0

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 4 of 9 20.11.2014 16:58 De ansatte i barnevernet møter meg med vennlighet Svar 1. Helt uenig 3 Prosent 2. Uenig 4 3. Litt uenig 5 4. Litt enig 9 5. Enig 14 6. Helt enig 29 0. Ikke aktuelt / vet ikke 0 De ansatte i barnevernet tar meg på alvor Svar Prosent 1. Helt uenig 7 2. Uenig 2 3. Litt uenig 13 4. Litt enig 6 5. Enig 13 6. Helt enig 21 0. Ikke aktuelt / vet ikke 0 Pålitelighet De ansatte overholder taushetsplikten Svar Prosent 1. Helt uenig 1 2. Uenig 1 3. Litt uenig 1 4. Litt enig 2 5. Enig 8 6. Helt enig 32 0. Ikke aktuelt / vet ikke 18 De ansatte følger opp det vi har avtalt Svar Prosent 1. Helt uenig 3 2. Uenig 5 3. Litt uenig 5 4. Litt enig 6 5. Enig 17 6. Helt enig 27 0. Ikke aktuelt / vet ikke 0

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 5 of 9 20.11.2014 16:58 Brukermedvirkning Barnevernet tar hensyn til mine ønsker og behov Svar 1. Helt uenig 8 Prosent 2. Uenig 3 3. Litt uenig 7 4. Litt enig 11 5. Enig 16 6. Helt enig 16 0. Ikke aktuelt / vet ikke 1 Barnevernet lar meg få være med å bestemme Svar Prosent 1. Helt uenig 7 2. Uenig 1 3. Litt uenig 9 4. Litt enig 10 5. Enig 17 6. Helt enig 17 0. Ikke aktuelt / vet ikke 3 Jeg får mulighet til å påvirke hvilke tiltak jeg/vi skal ha fra barnevernet Svar 1. Helt uenig 9 Prosent 2. Uenig 5 3. Litt uenig 9 4. Litt enig 8 5. Enig 14 6. Helt enig 18 0. Ikke aktuelt / vet ikke 1 Det er utarbeidet en tiltaksplan for barnet mitt Svar Prosent 1. Ja 42 2. Nei 10 3. Vet ikke 8

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 6 of 9 20.11.2014 16:58 Jeg får være med å bestemme innholdet i planen Svar Prosent 1. Helt uenig 7 2. Uenig 2 3. Litt uenig 5 4. Litt enig 7 5. Enig 17 6. Helt enig 11 0. Ikke aktuelt / vet ikke 9 Samarbeid Jeg er avhengig av at barnevernet samarbeider med andre Svar 1. Helt uenig 5 Prosent 2. Uenig 4 3. Litt uenig 1 4. Litt enig 7 5. Enig 10 6. Helt enig 28 0. Ikke aktuelt / vet ikke 9 Barnevernet samarbeider godt med andre i forhold til meg og barnet mitt Svar 1. Helt uenig 7 Prosent 2. Uenig 4 3. Litt uenig 6 4. Litt enig 6 5. Enig 14 6. Helt enig 14 0. Ikke aktuelt / vet ikke 11 Resultat for brukerne

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 7 of 9 20.11.2014 16:58 Barnevernet forstår min situasjon Svar Prosent 1. Helt uenig 6 2. Uenig 3 3. Litt uenig 11 4. Litt enig 7 5. Enig 13 6. Helt enig 17 0. Ikke aktuelt / vet ikke 1 Jeg har følgende tiltak fra barnevernet: Kryss av, Svar flere svar er mulig 1. Barnehage 2 Prosent 2. Støttekontakt 8 3. Besøkshjem/avlastningstiltak 13 4. Hjemmekonsulent/avlastning i hjemmet 5 5. Skolefritidsordning (SFO) 4 6. Fritidsaktiviteter 6 8. Økonomisk hjelp 4 9. Senter for foreldre og barn (inkl. mødrehjem) 1 10. Egen bolig/hybel 1 11. Fosterhjem 1 12. Barnevernsinstitusjon 4 13. MST multisystemisk terapi 6 14. PMTO foreldreopplæring 8 15. Deltakelse i ansvarsgruppe 13 16. Råd og veiledning 26 17. Andre tiltak 9 0. Tilsyn 3

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 8 of 9 20.11.2014 16:58 Jeg er fornøyd med de tiltakene jeg får Svar Prosent 1. Helt uenig 7 2. Uenig 3 3. Litt uenig 9 4. Litt enig 6 5. Enig 13 6. Helt enig 21 0. Ikke aktuelt / vet ikke 5 Hjelpen fra barnevernet gjør det lettere for meg å Svar gi god omsorg 1. Helt uenig 10 Prosent 2. Uenig 3 3. Litt uenig 10 4. Litt enig 5 5. Enig 13 6. Helt enig 16 0. Ikke aktuelt / vet ikke 6 Hjelpen fra barnevernet bidrar til at mitt barn utvikler seg på en god måte Svar 1. Helt uenig 9 Prosent 2. Uenig 3 3. Litt uenig 8 4. Litt enig 6 5. Enig 15 6. Helt enig 15 0. Ikke aktuelt / vet ikke 8

https://admin.bedrekommune.no/bedrekommune/admin/getanswerdistri... 9 of 9 20.11.2014 16:58 Barnevernet følger opp meg som foreldre/foresatt Svar på en god måte 1. Helt uenig 9 Prosent 2. Uenig 4 3. Litt uenig 5 4. Litt enig 14 5. Enig 10 6. Helt enig 16 0. Ikke aktuelt / vet ikke 6 Helhetsvurdering Helhetlig sett er jeg fornøyd med barnevernet Svar Prosent 1. Helt uenig 7 2. Uenig 5 3. Litt uenig 6 4. Litt enig 11 5. Enig 16 6. Helt enig 16 0. Ikke aktuelt/vet ikke 2 Har du kommentarer til barnevernet? Ikke skriv kommentarer her som gjør det mulig for andre å forstå at det er du som har svart. Skriv heller ikke Svar noe som andre kan oppleve som sårende. Jeg samtykker til at min kommentar kan benyttes i offentlig rapport og/eller internt utviklingsarbeid. 1. Ja 44 Prosent 2. Nei 5

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERNET 2014 Kommentarer vedr. brukerundersøkelse blant foresatte med frivillige tiltak i barnevernet: Jeg er kjempefornøyd med samarbeidet med barnevernet. Jeg synes at de reddet livet til sønnen min. Tusen takk. Samarbeid med pårørende/mor eksisterer ikke. Blir utskrevet fra institusjon uten å informere om plassering i familiehjem. Kun negativ erfaring! Elendig behandling. For det meste bare prat og ingen ting konkret. Det er vanskelig å forholde seg til stadig skifte av saksbeh. Jeg må til stadighet argumentere for å få beholde besøkshjemmet pga dette. Stadig utskifting av barnepedagogen, samme nye spørsmål og «utlevering» av oss. Det ble bare prat og lite handling. Etter en stund ble ungdommen lei og lite samarbeidsvillig. Barnet mitt ble plassert på Eidsvoll MK i isolasjon i over 7 døgn. Til slutt grep Fylkesnemnda inn og sendte ham hjem. For streng til taushetsplikt, når vi som foreldre er enige! Barnevernet Ski - forhåndsdømmer i altfor mange av sakene sine. Sløser bort ressurser. Det skremmer meg at det helt klart finnes folk som ikke tør stå imot, pga trusler om at barna blir tatt fra dem!? Jeg stod imot, kjempet min sak og gikk seirende ut av det. Viste seg at det var ikke hold i noe av det jeg ble beskyldt for. Men måten ting blir gjort på og holdningen til enkelte av de ansatte ved deres kontor, er rett og slett forkastelig. Jeg har mistet all tillit jeg en gang hadde til barnevernstjenesten... Og at det skal være sånn, er jo fryktelig trist. Bør nok gå igjennom deres rutiner, holdninger og i det hele tatt. Veldig fornøyd med en bestemt person. Ikke ta barn ut av hjemmet sitt før det har blitt forsøkt å gi hjelp i hjemmet. Fornøyd med å få hjelp, men når man først ikke "matcher" med saksbehandler, er det veldig vanskelig å bytte. BV møter ikke på avtalte møter. BV har ikke gjennomført vedtatte tiltak. Veldig fornøyd med oppfølging og opplæring. God støttespiller og samarbeidspartner. Stort smil. Hadde 2 forskjellige veiledere, varierer veldig på behandler. For mye bundet av lover og regler. Burde være en objektiv person som kan sitte å høre på som I tillegg kan komme med råd. Jeg og mannen min har lært mye gjennom prosessen. Jeg er villig til å hjelpe andre. Bør ta hensyn til begge foreldre, selv om jeg sender bekymringsmld, blir ikke det tatt hensyn til. 1

Føler at jeg blir noe stemoderlig behandlet til tider. Kan være fordi jeg er oppegående og strukturert. Mine gode egenskaper blir da på en måte brukt mot meg. Altså får andre mer oppfølging enn oss/meg. Var litt skremt av barnevernet, men ikke nå lenger. Anbefales. Bukken passer på havresekken. Har hatt tilsyn i 2 år. Har hatt 2 g i Fylkesnemnda og 1 g i tingretten hvor BV har løyet og gjort alt de kan for å ta fra meg barnet. Er utslitt når det gjelder BV. De ser ikke. De forteller ikke hva de kan bidra med. Bodde i Ski for 2-3 år siden. Hadde ikke så mye med barnevernet i Ski å gjøre. Har derimot med barnevernet i Vestby å gjøre og følelsene for dette er så som så. Barnevernet har styrket meg på at jeg gjør en bra jobb. De har hjulpet til på møter med skolen som tidligere var konfliktfylt. Dere gjør en flott jobb. At de bør prøve å være en støttespiller framfor en veileder. 2

VIRKSOMHETENS VURDERING VEDR. BRUKERUNDERSØKELSE VED BARNEVERN (foreldre-/foresatteundersøkelse) 2014 Virksomhetens totalvurdering av undersøkelsen, herunder svarprosent: En svarprosent på 24 gir begrensede muligheter til å trekke slutninger eller foreta analyser. Vi velger imidlertid å forholde oss til de svar som er gitt uten å problematisere svarprosenten ytterligere. Det er i større grunn til å beklage at vi fant grunn til å avbryte den delen av undersøkelsen som er rettet direkte mot barn. Det var så få svar etter gjentatte purringer at det var uhensiktsmessig å foreta ytterligere purringer. Det er grunn til å evaluere gjennomføringen av denne delen av undersøkelsen, herunder vurdere hvordan dette er løst i andre kommuner. Barneverntjenesten i Ski skal i 2015/16 delta i Effektiviseringsnettverket i regi av KS. Brukerundersøkelser er der et sentralt tema. Det vil da være nærliggende å gå inn i denne problematikken på nytt. Virksomhetens vurdering av de ulike kvalitetsindikatorene/dimensjonene i undersøkelsen: Tilgjengelighet: Det er sammenfall mellom «vårt» svar og landsgjennomsnittet. Vår beliggenhet sentralt i Ski tilsier at det må vurderes at tilgjengelig er god. Den bygningsmessige tilgangen er også bra, men venteareal er etter vår vurdering ikke tilfredsstillende. Det er vurdert ulike løsninger på dette uten at det ligger til rette for gode løsninger. Informasjon: Det er en marginalt høyere skåre enn landsgjennomsnitt. Ut fra egen vurdering er ikke våre (kommunens) «hjemmesider» tilfredsstillende. Dette gjelder flere områder og det er tatt initiativ for om mulig å få dette bedre. Respektfull behandling: Det er en skåre som ligger marginalt under landsgjennomsnittet. Det er utfordrende å arbeide i et felt hvor skjæringspunktet mellom frivillighet og hva som oppleves som tvang og/eller framstår som reell tvang. Samtidig er dette et område som vil være i fokus framover. 1

Pålitelighet: Som for landet for øvrig skårer barneverntjenesten høyt når det gjelder pålitelighet, Ski marginalt høyere enn landsgjennomsnittet. Det er grunn til å anta at dette preges av at våre medarbeidere framtrer på en måte som medfører at de vurderes som pålitelige. Samtidig er barneverntjenestens saksbehandling, lovverk etc. slik at det på den ene side er mye skjønnsutøvelse, mens det på den annen side er klare reguleringer for arbeidet. Brukermedvirkning: Ski har her lavere skåre enn landsgjennomsnittet. (4,4 4,2) Dette berører et område som på mange måter er regulert, men hvordan dette hvordan dette framstår i praksis kan være ulikt. Som det framkommer nedenfor er involvering / brukermedvirkning av barn et satsningsområde framover. Samarbeid: Ski har et en høyere skåre enn gjennomsnittet, dog her også marginalt. Det vil uansett være fokus på dette framover. Det er grunn til å anta at hva som omfattes av begrepet «samarbeid» vil påvirke en rekke av de andre områder det spørres etter Resultat for brukerne: Igjen et område med noe lavere skåre enn landsgjennomsnittet (0,2 mindre) Uavhengig av dette vil det være fokus på mer målrettet arbeide framover. Dette gjenspeiles i de fokusområder som er skissert nedenfor. Helhetsvurdering: Vi har en skåre som ligger 0,1 under landsgjennomsnittet. Dette indikerer at barneverntjenesten i Ski på mange måter er sammenlignbar med hva man ellers finner i landet. Dette er jo også den gjennomgående forståelse etter gjennomgang av de ulike hovedområder hvor det er begrensede «avvik» i positiv og negativ forståelse i forhold hva som kan forventes med bakgrunn i gjennomsnittet. På mange måter er det noe overraskende at en tjeneste med det arbeidsområde som barneverntjenesten har, med oppgaver preget av på den ene side samarbeide og på den 2

annen side utøver av «tunge» tiltak til dels på tvang kommer ut med en skåre på over 4 når det gjelder resultat for brukerne og som helhetsvurdering. Selv om det gjøres en avgrensning i gjennomføringen til saker med hjelpetiltak vil de aspekter som er nevnt ovenfor måtte være tilstede. Det er imidlertid grunn til å understreke at det uansett er fokus på å kunne gi et best mulig tilbud til brukerne og de områder som er skissert nedenfor er områder hvor det etter vår vurdering er mye å «hente». For enkelte av tiltakene nedenfor er det satt datoer som «målepunkt», men det understrekes at dette er områder som til enhver tid vil måtte være i fokus i barneverntjenesten. Som nevnt skal vi i kommende år delta i Effektiviseringsnettverket for barnevern i regi av KS. Det må antas at dette vil kunne påvirke fokusområder framover. Virksomheten ønsker å forbedre følgende prioritere områder (dimensjoner): 1. Område: Barns medvirkning Tiltak: Klarer fokus på at barn er hørt, at barn blir en del av evalueringer. Det vil være særskilt fokus på å involvere også mindre barn i dette. Tidsfrist: Dette vil pågå kontinuerlig, men evalueres i løpet av 1. halvår 2015 2. Område: Resultatoppnåelse Tiltak: Arbeide med fokus på bedre kvalitet på tiltaksplaner, herunder mål som kan etterprøves gjennom evalueringer samt tiltak som som framstår som reelle i fht. problematikk/mål. Tidsfrist: Dette vil pågå kontinuerlig, men evalueres i løpet av 1. halvår 2015 3. Område: «Bedre brukerevalueringer i det daglige» Tiltak: Utarbeide / ta i bruk evalueringsskjema for barn / foresatte som benyttes ved avslutning av alle saker. Lage/anskaffe dataverktøy som gjør det mulig å systematiser dette. Tidsfrist: 30.03.2015 Dato: 15.12.2014 3

Knut E. Johnsen Virksomhetsleder Familiens hus 4