Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Like dokumenter
Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Skog som biomasseressurs

Skog som biomasseressurs

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Skogbruk og klimapolitikk

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Deres ref Vår ref Dato 12/

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

Betydningen av albedo på optimal skogbehandling foreløpige resultater

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Verdens miljødag 2012

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv

Tiltak og virkemidler for økt opptak av klimagasser fra skogbruk

Landbrukets klimautfordringer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Klima og skog de store linjene

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi?

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Grønn bioteknologi Fra sorte 2l grønne karboner Norsk Biotekforum 2. desember Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Forvaltning av skogens ressursar

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Utarbeidelse av praktisk veiledning for gjennomføring av tiltak som kan øke klimanytten av skogbruk.

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Myter og fakta om biodrivstoff

Klima- og energiplan Akershus

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Slam karbonbalanse og klimagasser

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Bioenergi fra skogråstoff -utfordringer og muligheter i Norge

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Biomasse til flytende drivstoff

Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Hvordan kan skogen redde verdens klima og menneskesamfunn?

Hvor mye biomasse og til hvilken pris? Per Kr. Rørstad, MINA/NMBU. Skogbasert biodrivstoff og biokull i Agder

Konsekvenser av noen utvalgte utfordringer i dagens primærskogbruk. Geir Myklestad, Skogkurs

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

KLIMAREGNSKAP CO2 AVERØY KOMMUNE 2007

Skogtiltak i klimameldingen

Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

INNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LUFTFARTSKONFERANSE BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

S K O G O G K L I M A. -En del av løsningen på klimaproblemet. S K O G o g K L I M A 1

Resurser, behandling og muligheter for økt veduttak. av Simen Gjølsjø Skogforsk

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Skog og klima. Petter Nilsen

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Transkript:

Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif

Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Utrede tiltak og virkemidler for å få økt opptak av klimagasser Bidra til økt kunnskap IPCC/forskning/overvåkning Bistå i klimaforhandlinger og bistandsprosjekter

Kilde: Global Carbon Project 2010

Økende volum i norske skoger: økt tilvekst stabil avvirkning

Millioner tonn CO2-ekv. 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Alle utslipp og opptak fra skog og andre arealer regnskapsføres og rapporteres til FNs klimakonvensjon 10 5 0-5 -10-15 Skog Jordbruksareal Beitemark Våtmark Men bare en liten andel av opptaket blir kreditert i henhold til Kyotoprotokollen. -20-25 Bebyggelse Annet Tak på skogskjøtsel på 1,5 mill tonn -30-35 -40 Kilde: Norsk institutt for skog og landskap

Anvendelse av trevirke i dag og kanskje imorgen Skog Fraksjon Produksjon Produkt Anvendelse Massevirke Sagtømmer Restprodukter fra produksjon av sagtømmer Papirproduksjon Kapping, klyving Flising pressing Papir Trelast/Byggvarer Sponplater Ved Flis Pellets Trykksaker, emballasje Varmeproduksjon Byggematerialer, Elektrisitet Hogstavfall/GROT Tynningsvirke Rydningsvirke Skadet virke Fermentering Gassifisering eller Pyrolyse Bioetanol Bioediesel Biokull Bioolje Lagring av karbon Reduksjonsmiddel Syntesegasser Drivstoff

Klimakur utredet tiltak for å redusere klimagassutslipp i Norge -Bruk av bioenergi i mange sektorer -Bruk av biomasse som reduksjonsmidler i metallindustri - Økt opptak av karbon i skogen: - Gjødsling - Økt plantetetthet - Planting på nye arealer - Foredlet plantemateriale

Klimakur 2020: effekt av skogskjøtselstiltak

Etter Klimakur - tilleggsspørsmål Hva er best anvendelse av (boreale) skogsressurser i et klimaperspektiv Hvor lang tid det tar å vinne tilbake karbon som frigjøres ved avvirkning og uttak av skogsavfall (tilbakebetalingstid) TA2762/2011

Hvilken anvendelse av biomasse fra skog gir størst klimagevinst? Bioenergi med lav foredlingsgrad som erstatter fossil energi, gir størst reduksjon i utslipp av klimagasser per kubikkmeter trevirke. Eks: flis, pellets Dette er oftest et mer kostnadseffektivt klimatiltak enn bruk av biomasse som er mer foredlet.

- men for noen utslippskilder vil det ikke være andre alternativer For tungtransport, fly, reduksjonsmidler i metallindustrien få alternative tekniske tiltak enn biomasseressurser for å redusere fossile klimagassutslipp.

Bedre utnyttelse av hogstavfall gir god klimanytte Pellets, flis Biodrivstoff

Modell for å beregne tilbakebetalingstid Utslipp ved avvirkning Granbestand på middels bonitet med omløpstid på 90 100 år Kilde: Norsk institutt for skog og landskap

Tilbakebetalingstid ved beste anvendelse (bygningsmaterialer og bioenergi med lav foredlingsgrad) Trevirket erstatter fossilt

Skogskjøtselstiltak gir: økt tilvekstrate, raskere karbonlagring, og dermed kortere tilbakebetalingstid.

Forlenget omløpstid reduserer tilbakebetalingstiden, er positivt for biologisk mangfold, men reduserer kvaliteten og verdien til trevirket.

I et klimaperspektiv er det viktig at: ressursen anvendes der den gir størst klimanytte, eller der det er få eller ingen andre alternativer til å fase ut fossilt større deler av det som avvirkes utnyttes (GROT og annet skogsavfall) det ved avvirkning sørges for foryngelse raskt etter avvirkning (i henhold til forskrift) skjøtselstiltak i skogen som kan øke opptaksrate av CO2 at ikke for ung skog avvirkes

Avvirke eller høste? Ja - avvirkning gir utslipp som det tar tid å hente inn men; hva skjer med gammel skog stabilt eller ustabilt lager? risiko for karbonlekkasje pga import av trevirke? behov for å høste av skogens ressurser nå og i fremtiden